kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I dag ble jeg ringt opp av en bekjent. Damen som vel er i slutten av 60-årene var skikkelig opprørt. Hun hadde lest i lokalavisa at fylkespolitikerne hadde besluttet at elever fra nabokommunen Jevnaker skulle ha den samme retten til å gå på videregående skole på Ringerike som elever fra Ringerike og andre kommuner i Buskerud, selv om Jevnaker ligger i Akershus fylke.

Ikke det at damen hadde noe i mot folk fra Jevnaker, men for skoleårene 26/27 og 27/28 vil det være flere elever som sokner til de to videregående skolene her på Ringerike enn det er skoleplasser. Da vil vi rissikere at de elevene med de dårliste karakterene ikke kommer inn på videregående skole her i byen men må gå på en av de andre videregående skolene i Buskerud. For eksempel i Modum eller Drammen.  Hvis vi ikke hadde latt elevene fra Jevnaker fremdeles ha rett på skoleplass her så hadde vi hatt plasser nok til våre egne elever. Hun var engstelig for at barnebarnet ikke ville få gå på videregående på Ringerike, og kanskje måtte flytte på hybel i Drammen som 16 åring.

Jeg forklarte henne at dette var opp til fylkespolitikerne å bestemme, og at jeg ikke satt i fylkestinget.

Alt det visste hun, men hun hadde klokketro på at jeg likevel kunne fikse saken. Det er godt folk har tro på meg, sier jeg. Men jeg lovet å undersøke saken å se hva jeg kunne bidra med. Det hender jeg har litt tro på egne evner selv og.

Jeg sjekket hvem jeg kjente i Hovedutvalget for utdanning i fylket. Det var to politikere her fra kommunen. En fra Høyre, som både hadde fremmet og stemt for forslaget om å la Jevnakerelevene fremdeles ha rett på skoleplass her da saken hadde vært til behandling i Hovedutvalget i fylket i forrige uke. Det var og en fra Arbeiderpartiet som hadde stemt for forslaget om å ta fra Jevnakerelevene den retten. Rødt har ingen medlemmer i Hovedutvalget.

Jeg fant ikke ut av protokollen fra møtet i Hovedutvalget om saken var ferdig behandlet der eller om den også skulle opp i fylkestinget. Jeg fant ut at jeg fikk sende en mail til han fra AP å forhøre meg om det. Men jeg hadde ikke tid til det der og da. Jeg måtte snart begynne med middagen, og før jeg kunne begynne med den måtte jeg en tur på en matbutikk. Så jeg lot politikk være politikk og kjørte ned til Mega

På Mega traff jeg tilfeldigvis på han Høyre-politikeren fra hovedutvalget i fylket. Jeg fortalte han at jeg akkurat hadde hatt en samtale med ei bekymret bestemor, og spurte om saken var ferdig behandlet i hovedutvalget eller om den også skulle opp i fylkestinget. Den skulle ikke opp i fylkestinget. Vedtaket fra hovedutvalget var endelig.

Vi politikere er ikke vanskelige å få i tale når det er saker som engasjerer oss. Høyremannen kom med sine betraktninger om saken. Hvorfor han hadde stemt som han gjorde. Han kom og med noen tilkeggsopplysninger. Som at det opprettes privat videregående skole her i høst som nok og ville ta noen lokale elever, slik at det ble flere plasser i den offentlige skolen. Nå er det sjelden vi fra Rødt blir blidgjort av at Høyre-folk snakker om private skoler, men jeg forsto mattematikken.

Litt mer interessant var det at han fortalte at elevene har en garanti på at de ikke skal ha lengre reisevei enn to timer. Slik jeg tolker det gjør det at barnebarnet ikke kan bli “tvangssendt” til Drammen.

Jeg skal sjekke opp den garantien. Se om den to timers regelen gjelder en vei ellet total reisetid pr. dag. Det glemte jeg å spørre om. Så skal jeg ringe opp igjen til denne bestemoren i morgen og forhåpentligvis berolige henne litt.

Neste oppgave for å forsøke å skaffe nok skoleplasser her på Ringerike til alle som ønsker å gå på skole her, enten de er fra Buskerud eller Jevnaker er å sloss for at det opprettes nok skoleplasser her. Den kampen foregår nok i budsjettbehandlingen på slutten av året. Da har jeg en god del måneder på å forsøke å påvirke fylkespolitikere slik at det blir flere og ikke færre skoleplasser her.

Min bekjentes tiltro på at jeg kan fikse det meste blir mulugens ikkr mindre etter dette. Det tror jeg jeg kan leve godt med.

Rekk opp hånda den som aldri har utvist dårlig dømmekraft!   Nei, Jonas, du trenger ikke sitte der og vinke så stolt med hånda. Jeg snakket om dårlig dømmekraft, ikke ddårlig selvinnsikt. 

I 2010 var det Støre, Stoltenberg og en del andre som ble krittisert for dårlig dømmekraft etter å ha tatt i mot flere dyre tepper fra styresmaktene i Afganistan. Et land som på den tiden var ett av de mest koeupte land i verden.  Var det ikke 5 afganske tepper som havnet i boligen på Ris?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om Srøre selv nektet for at han selv hadde utvist dårlig dømmekraft i 2012 da han, eller departementet han styrte, hastebevilget en ikke uberydelig sum til barndomsvennen Felix Tschudi sitt peosjekt.  Til kontrollkomiteen hvor han måtte inn på teppet den gang forklarte han at han ikke hadde erklært seg innhabil i saken siden han og redervennen ikke var så nære. Rikrignok bor de ikke så langt fra hverandre og Støre med familie pleier å delta i middagene Felix og familien arrangerer hver 17. mai. Men siden de to, i følge Støre, har forskjellig politisk syn, er det mer snakk om et gratis måltid for den sisialdemokratiske Størefamilien enn vennskap. Trodde Støre visste at det sjelden er noe som heter en gratis lunsj, eller gratis 17. mai-middag.

Den saken fra 2012 er forresten litt interressant nå. Ja, siden Støre i går var ute og krittiserte Jagland og kronprinsessens dømmekraft.  Når Støre måtte forklare seg i saken med skipsrederen Felix Tschudi og egen habilitet ble han spurt om han hadde erklært seg inhabil i andre saker. Støre sa da at han hadde erklært seg inhabil når man skulle bestemme kronprinsparwts appanasje.  På spørsmål om han så på vennskapet til kronprinsparet som tettere enn vennskapet til Tschudi ble han litr uklar og mer tåkefyrste.

Det nære vennskapet med kronprinsparet har mulugens kjølnet nå som Støre offentlig krittiserer kronprinsessen for å ha utvist dårlig dømmekraft. Det er forskjell på at Mette Marit selv innrømmer dårlig dømmekraft og at landets  statsminister påpeker det offentlig.

At Støre velger å sende noen spark også til parti-kammerat Jagland er som forventet.  Man trenger ikke ha fulgt mye med på Arbeiderpartiets indre liv for å vite at det å sparke litt på Jagland har vært en yndet hobby for Jens Stoltenberg og gjengen rundt han i alle år.  Jeg håper NRK lager en opofølger til Makta.  Serien som gikk vinteren 2023/2024 viste  maktkampen i Arbeiderpartiet i 1970- og 1980-årene, og ble introdusert som en fortelling «basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse». Jeg skulle likt å følge maktkampen på 90-tallet og opp mor i dag og. Jeg har lest boken Partiet. Rikrignok var det 2. utgaven, men den er interessant nok.

Man skal som kjent være forsiktig med å kaste rundt seg med stein  når man sitter i glasshus, eller i Galerie des Glaces, (for de med bakgrunn fra Institut d’études politiques de Paris). Det gjelder statsministre så vel som halvgamle kjerringer.

Jeg innrømmer glatt at det nok har forekommet at denne kjerringa har utvist dårlug dømmekraft. Jeg har riktignok ikke feriert i boliger eid av ekstremt rike nettverksbyggere. Jeg håper heller ikke at det finnes noen dømte seksualbrytere i venneegjengen, selv om jeg nok ikke har googlet eller tatt annen bakgrunnssjekk på alle jeg omgås. Men dumme ting, det har jeg gjort. Ting som helt klart kunne gått langt bedre hvis jeg hadde tenkt meg litt bedre om. Utvist litt bedre dømmekraft.

Jeg tror mange tenker på mat som tar litt tid å lage når man snakker om søndagsmiddag. Skinkesteik, kjøttkaker, eller kanskje koteletter. Gjerne med dessert. Sånn er det sjelden her i Drømmehuset.

Søndag er jo den dagen jeg bare gjør det jeg har lyst til, og da er det sjelden jeg har lyst til å stå på kjøkkenet i timesvis. Så søndagsmiddag i Drømmehuser er ofte mat det går kjapt å lage – eller enda verre. Det hender vi drar å kjøper ferdige pizza eller burgere på et gatekjøkken.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, i går ble det i det minste “hjemmelaget” mat. Toro Betasuppe med brød ved siden av.

Jeg har som jeg skrev i innlegget Sliten kjerring… brukt dagen til det jeg føler for. Det er ikke kun å ligge på sofaen, selv om jeg har gjort det og.

Til tross for at det har snødd har jeg og vært ute. Kanskje ikke vandret på topptur. Det overlater jeg til folk som bor på steder med et litt mildere klima og mindre snø. Truger eller å spenne skiene og sette egne spor opp på en topp er liksom ikke meg. Men jeg gikk meg en tur. Forsøkte å få fine bilder av snøfillene uten hell.

Jeg har drukket kaffe ved spisebordet, snakket med Yngste Sønn og sukket over at mediene er mer opptatt av at Mette Marit hadde kontakt med Epstein enn at Børge Brende ville ta å bytte ut FN med det økonomiske foraet han selv er leder av. Jada, det var for å tekkes den samme Epstein.

Kan Mette Marit nå bli dronning? spør mediene. Så langt har jeg bare sett Mimir Kristianson stille spørsmål ved om Brende nå er uaktuell som statsråd i en eventuelt fremtidig Høyre-regjering. Å ønske å erstatte FN med World Economig Forum er noe mediene burde stille Brende spørsmål om, i stedet for å henge seg opp i ar kronprinsessen har kjedet seg i et bryllup.

Jeg har lest bok, og slumret under pleddet på sofaen. Snart er det middag. Jo denne første dagen i februar har vært ok den.

I likhet med Vivian på plassen over meg på topplista føler denne kjerringa seg sliten for tiden. Eller kanskje ikke sliten, mer lei. Lei vinter, lei vondter og lei av å ikke ha det overskuddet jeg gjerne skulle hatt.

Det manglende overskuddet, slitenheten om du vil, er vel noe jeg må lære meg å leve med. Bli flinkere til å fokusere på det jeg får gjort i stedet for alt jeg ikke har gjort.  For jeg gjør noe hver eneste dag. Jeg ligger ikke bare på sofaen og synes synd på meg selv og sutrer over at det er vinter, snø og kaldt, selv om det kanskje virker slik til tider. Jeg har fått med meg at folk har begynt å lure på om jeg har inngått samarbeid med meteorologisk institutt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vondtene mine forsvinner nok heller ikke. De må jeg lære meg å leve med. Det har jeg i grunn. Det er bare det at det er slitsomt å ha vondt. Det koster krefter og tapper overskuddet som er lite i utgangspunktet. Når smertene blir sterkere på grunn av kulde eller at jeg har vært litt aktiv så blir jeg lei.

Det handler vel og innerst inne om å endre tankemønster. Ikke telle vondter, men heller prøve å merke meg de gode øyeblikkene. Mye smerter som kan avledes ved å finne på noe koselig.

Vinteren gidder jeg ikke klage mer over. I dag er det februar. Januar 2026 er historie. Vi er en måned nærmere vår. Jeg har fremdeles trua på at 2026 skal bli et bedre år enn 2025, selv om januar 2026 kanskje ikke leverte der. Jeg føler at januar 2025 var bedre enn januar 2026. Samtidig vet jeg at 2025 inneholdt noen virkelig tøffe måneder, så jeg har fremdeles stor tro på at 2026 skal bli et bedre år.

I dag er det søndag. For meg er det en dag jeg kun gjør det jeg føler for. Ikke noe jeg må på søndager.

I grunn greit, for akkurat nå snør det tett ute. Mitt lille håp om snarlig vår har vel for lengst forsvunnet. Jeg har for lengst innsett ar februar også er en vintermåned.  Riktignok den siste vintermåneden denne vinteren. Om 4 uker kommer våren! Da er det 1. mars, og her i familien har vi bestemt at da er det vår.

Innevær akkurat nå, med andre oed. Jeg fyller opp tekoppen, og skal kose meg med å lese blogger og nettaviser. Så får vi se hva jeg finner på etter  det

I dag ble det kjent at kronprisesse Mette Marit både har overnattet i ett av husene til Epstein og sendt SMS og mail med han senere enn hun har innrømmet tidligere. Mediene gosser seg, og jeg sukker litt oppgitt. Kan ikke media gi den dama ei liten pause? Har hun ikke nok for tiden? Hun er syk, sønnen hennes skal gjennom en rettsak for en mengde alvorlige forhold nesre uke, og nå må hun altså sitte å forklare gamle sms og tannlegebesøk.

Hvis det er noe i de nyeste offentliggjorte Epsteinpapirene jeg fatter interesse for av det som har kommet frem så langt så er det hvorfor barna til Mona Juul og Terje Rød-Larsen blir tilgodesett med 5 millioner dollar hver i testamrntet til Epstein. Tvillingene var 19 år gamle da Epstein fant det fornuftig å skrive de inn i sitt testamente. Jeg aner selvsagt ikke hvordan mektige finansfolk og diplomater agerer, men er det vanlig å tilgodese barna til forretningspartnere i testamente?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Finner det og interessant at Torbjørn Jagland visstnok skal ha bedt Epstein om litt økonomosk bistand slik at han kan kjøpe en leilighet i Oslo til 10 millioner. Arbeiderpartifolk er ikke hva de en gang var. 10 millioner er liksom ikke summen på en arbeiderbolig.

Mona Juul og Terje Rød-Larsen hørte eller hører vel og til Arbriderpartiet. Arbeiderpartiet er helt klart ikke hva det en gang var. Kanskje ikke så rart at politikken også endrer seg fra det man tidligere forbandt med arbeiderparti-politikk.

Forresten litt rart at Jagland ikke hadde økonomi til å finansiere egen bolig, tatt i betraktning alle de godt betalte vervene han har hatt. Kanskje han bare valgte bolig i feil prisklasse?

Jeg er usikker på hvem jeg skulle sendt mail til hvis jeg fantaserte om å kjøpe en leilighet i 10 millioners klassen. Banken er utelukket. De ville nok, av forståelige grunner, ristet på hodet av et slikt beløp og bedt meg stikke fingrene i jorden og finne en bolig i en litt lavere prisklasse.

Jeg er ikke missunnelig. Tror ikke det er noe å missunne folk å bli koblet til Epstein.

Så i dag sender jeg noen medfølende tanker til Mette Marit og ungene til Rød-Larsen. De har nok helt uskyldig havnet i det testamente.

Nok en gang skal denne kjerringa skrive om noe hun har minimal kunnskap om. Geriatrix er på plassen over meg på topplista. Innlegget til Geriatrix handler om en sport jeg kan svært lite om, og det handler om en tackling som har foregått på en ishockeykamp på Gjøvik. En kamp som jeg selvsagt ikke har sett. Ikke det at det hadde hjulpet. Jeg kan lite om ishockey og kan ikke bedømme en tackling og hvorvidt den er innenfor regelverket eller ikke.

Jeg aner ikke om denne tacklingen mest var et uhell eller en stygg tackling. I lokalavisa vår her på Ringerike blir hendelsen skildret slik:

Gjøvik Hockeys Vincent Reimer kom i stor fart inn i Ringerikes sone. Der ble han taklet så hardt av Dennis Ryttar at han slo bakhodet i isen så hjelmen sprakk. Ryttar fikk to minutters utvisning, og Reimer ble hjulpet i garderoben. Ambulanse ble tilkalt og Reimer ble fraktet til sykehus.

En skikkelig tøff hendelse for ishockeyspilleren som måtte på sykehus, det kan vi være enige om. Samtidig antar jeg at Geriatrix har rett når han skriver

Det er ingen som vil at spillere skal bli skadet. Jeg påstår også at i mer eller mindre 100% av alle hendelser så er det ikke “å skade” som er meningen.

Det er vel slikt som kan skje i kampens hete. Ishockey er en tøff sport.

Jeg ønsker Gjøvikspilleren God bedring! og håper han snart er tilbake på isen.

I dag måtte jeg på sykehuset å ta noen blodprøver. Jeg skal til benterthetsmåling til uka, og da krever det noen blodprøver i forkant.

Kjapt gjort. Kom, trakk kølapp, og var ferdig i løpet av ett kvarter etter at jeg entra sykehuset. Og dette hadde jeg utsatt og gruet meg til.

Nei, jeg er ikke redd for ei bodprøve. Ikke er jeg redd for folk i hvitt heller. Dette har jo vært hverdagen min i 30 år.

Det er nettopp der utfordringen ligger. Dette var en del av hverdagen min. Det er det ikke lenger.

Jeg liker ikke å bli minnet på livet som var. Jeg liker ikke å treffe på tidligere kollegaer. I det minste ikke på sykehuset. Og jeg liker overhode ikke at de har endra på ting, som å flytte plassen for blodprøvetaking. Dette var jo stedet jeg i mange år kjente alt og alle.

Nå er det gjort, og jeg sitter her på senteret med en kaffe-latte. Har fortjent det, eller jeg unnet meg det. Det er fredag.

Selvsagt gikk det greit. Fort gjort, og jeg så bare ett menneske jeg kjente. Hun i skranken jeg måtte spørre hvor de hadde gjort av blodprøvetakinga. Tok meg ikke tid til noe tørrprat. Ønsker jo å fremstå som like travel og effektiv som jeg var den gang da. Litt usikker på hvem jeg prøver å lure. Mest sansynlig meg selv.

Så var det tid for mat igjen. Spis og spar er på plassen over meg på topplista, og jeg regner med at alle er spente på hva denne kjerringa hadde til middag i går.

Det var pølselapskaus. Lagde så stor porsjon på onsdag at vi har hatt middag i to dager. Vi er ikke så mange her hjemme.

Jeg hadde en  rest av kokte grønnsaker fra middagen dagen før. Da passer det godt med lapskaus for å få brukt de. Kjøpte en pose lapskausblanding, og en pakke wirnerpølser som jeg fant i billigkroken på coop. Så da var det bare å varme grønnsakene, putte oppi et par buljongterninger, kutte opp pølsene og ha de i gryta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

God, rimelig og mettende middag.

Har fått med meg at det er inn i år å mimre tilbake til 2016. Jeg har tenkt at 2016 var det året jeg virkelig var på topp. Jeg fyllte 50 det året, og jeg husker 50-års dagen min som en fin markering hvor jeg var trygg på og stolt av hvem jeg var. I kveld har jeg lest meg gjennom blogginnlegg fra den tiden, og mimret tilbake.

Jeg startet januar med en idé om at jeg skulle slanke meg. Vel, det holdt vel en fjorten dagers tid før jeg forkastet det prosjektet..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Interressant å lese innlegget Tenker på deg… hvor jeg viser stor omtanke for en bekjent jeg var engstelig for at skulle jobbe seg i hjel. Det virker ikke som om jeg innså at jeg var i ferd med det samme selv. 2 år senere var det min tur til å møte veggen.

I 2016 var fremdeles Den halvgale perseren en del av vennekretsen min. Ting skjedde så slik er det ikke lenger. Jeg tenker på henne og lurer på hvor hun er nå, hvordan hun har det – og hvilke tanker hun har om det som skjer i Iran nå. Hadde vært gøy å dele en flaske vin og skravle litt igjen. Lurer på om jeg skal forsøke å få kontakt – og om hun ønsker kontakt.

Når jeg tenker tilbake er jeg liksom på topp i 2016, men jeg ser i et innlegg at jeg reflekterer over at jeg nok ikke har en kropp som kommer til å holde ut i radiografyrket til jeg er 67. Litt interressant å lesr. Antakelig begynte jeg å bli sliten, selv om jeg nok ikke innrømmet det for meg selv en gang.

I innlegget Ikke rart jeg blir sliten…. skildrer jeg hverdagen min på den tiden ganske godt. Og nei, det er ikke rat jeg var sliten – men du så engasjerende det livet var.

Oppussing av hytta drev vi og med. Det var nok å drive med. Hvor hentet jeg all energien fra? Eller muligens jeg ikke hadde så mye energi. Leser at jeg øvde meg på å klare å si nei når jeg ble spurt om noe jeg egentlig ikke hadde overskudd til. Lyktes sjelden i å si nei.

Endelig var det somnerferie. Jeg tror jeg trengte det. Litt stress, selv om det er ferie. Alltid til tjeneste… forteller litt om hvor vanskelig det var å lande når jeg fikk ferie.

Men vi hadde noen flotte feriedager på Bud på vestlandet. Det var en fin uke.

Så fyllte jeg 50 år – jeg? Og ja, når jeg leser om hilsner jeg mottok blir jeg rørt også i dag snart 10 år senere. Jeg levde et flott liv den gang. Det gjør jeg nå og, selv om det er et helt annet liv.

Et operert hjerte er et operert hjerte…. Overskriften og teksten lyser mot meg. Når tok jeg EKG sist? Mulig da jeg ødela ankelen i 2021. Men hvor ble det av planen om å ta å kontrollere det hjertet med jevne memmomrom. Mulig noe jeg burde nevne for fastlegen?

Det begynner å demre for meg hvorfor jeg til slutt møtte veggen når jeg leser innlegget Jeg skulle ha vært i Drammen….

Turbo kom inn i livet vårt. En hund som virkelig levde opp til navnet sitt. Det har vært noen hunder gjennom årene…

Når jeg nå har bladd meg gjennom 2016 ser jeg helt klart hvorfor veggen kom brutalt og hardt i møte med meg i 2018. Litt overrasket at jeg faktisk klarte å henge med helt til 2021 før det ble helt slutt på livet jeg elsket.