kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Forrige torsdag var det kommunestyremøte.  Da var det en sak oppe til behandling som virkelig har vekket mitt engasjement. Det var saken om vi på Ringerike skulle inngå samarbeid med Generasjon M. Mulig jeg tenderte til møteplager. Mulig det virket som om jeg red en kjepphest. Men saken var viktig for meg – og for Rødt, når de så saken fra min side.

Generasjon M er et selskap innen sosialt entreprenørskap som tilbyr ungdommer fra 14 til 20 år deltidsjobb på sykehjem og omsorgsboliger rundt om i flere og flere kommuner.
Jeg har vært skeptisk til ordningen siden vi fikk informasjon om ordningen på et møte i Hovedutvalget en gang i vinter. Og jo mer jeg leser og lærer om konseptet, jo mer kritisk blir jeg. Derfor ønsket jeg ikke at de skulle inngå samarbeid med Ringerike kommune.

Det var bare meg som var kritisk.
Saken gikk glatt gjennom så vel eldreråd, som rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse.  I det siste rådet var det og et medlem fra Rødt som ikke hadde de helt store innvendingene. Det ble i det minste enstemmig vedtatt.
På samme måte på møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur.  Enstemmig vedtatt, og her tror jeg det var to fra Rødt på møtet. Samme i Formannskapet. Enstemmig vedtatt, selv om hun andre fra Rødt visste at jeg hadde stemt i mot i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd.
Så når saken kom til behandling følte jeg at det i grunn var meg mot røkla.

Noen dager før kommunestyremøte har vi møte i Rødt hvor vi går gjennom kommunestyresakene. Før jeg gikk til det møtet tok jeg nok en gjennomgang av saken. Kunne det hende at jeg tok feil, og at alle de andre hadde rett? At jeg ikke hadde noen grunn til min motstand og bekymring? Men nei, jeg trodde i grunn at tankene mine var riktige.

Jeg la frem saken for de andre fra Rødt, og mine betenkeligheter. Endelig fikk jeg full støtte. De forsto hvorfor jeg var bekymret. De var enige. Og vi fikk forslag om å lage et motforslag for å vise at vi er positive til at ungdom får arbeid på våre institusjoner, men at det var organiseringen vi reagerte på. Det var et godt råd som jeg tok med meg inn i de siste forberedelsene til kommunestyremøte. Under bildet kommer deler av innlegget jeg holdt fra talerstolen for å gjøre et forsøk på å få flere til å støtte Rødt sitt syn.

Rødt er positive til å få mer aktivitet på omsorgssentrene. Rødt er positive til å tilby ungdom deltidsjobb. Rødt er positive til utrolig mye ved dette prosjektet. Det vi er negative til, og når jeg sier vi har jeg bred støtte for synspunktet i Rødt Ringerike, er organiseringen av disse arbeidsplassene.

Rødt synes det er viktig at ungdoms første møte med arbeidslivet er i så ordnede forhold som mulig.
Rent ut over arbeidstid og at de skal få en viss opplæring i blant annet smittevern sier ikke saksfremlegget så mye om hva slags opplæring de unge skal få før de plasseres ute på omsorgssentrene.

Saksfremlegget sier noe om hva det vil koste kommunen på kort og lag sikt (det er et godt tilbud til kommunen. Prosjektet tar mesteparten av utgiftene første året, og så overtar kommunen mer andre året og betaler mesteparten tredje året.), men det sier ikke noe om lønna til de unge arbeidstakerne. Som for eksempel om det er tenkt å betale lønn i forhold til tariff. Jeg spurte om lønn da de var her og informerte i sted sted, og fikk svar på en timelønn som ligger under minstelønn i flere bransjer, selv for denne aldersgrup-pen.
Arbeidstilsynet har ikke minstelønnsatser innenn helse og omsorg.

Generasjon M har ansvar for organisering, vaktplanlegging og lønnsutbetaling.
Jeg stiller meg undrende til at vi synes det er ok at vi skal ha unge arbeidstakere i våre institusjoner som vi overhode ikke skal ha noe arbeidsgiveransvar for. Spesielt ille synes jeg det er når de er så unge. Fra 14 til 20 år og ferske i arbeidslivet.

Ungdommene og deres foresatte vil se på det som om de arbeider på det omsorgssenteret de møter opp på annenhver lørdag, Hvis deres møte med arbeidslivet ikke blir en positiv opplevelse er det kommunen og omsorgssentret som i de unge og deres foresatte øyne har ansvaret. Ikke et firma ved navn Generasjon M nede i Østfold.

Det høres så idyllisk ut. De unge skal komme på omsorgssentret noen timer annenhver lørdag og spille kort med beboere og kanskje gå en tur eller finne på andre aktiviteter med enkelte eller grupper av beboere.

Jeg er usikker på om hvor mange her som har vært inne på våre institusjoner en «helt vanlig dag», eller kanskje helst en dag som ikke var helt vanlig. Men derimot litt mer aktiv. For slike dager finnes på våre omsorgssenter.
Det er syke mennesker som har sine hjem der, og syke mennesker kan av og til oppføre seg ganske utfordrende. De kan ikke noe for det. Det er en del av sykdommen, men de unge som har kommet for å spille kort kan fort komme opp i situasjoner som kan virke skremmende og som kan føles utfordrende.

Er vi sikre på at Generasjon M er i stand til å ruste ungdommen til den hverdagen de skal møte, og i stand til å ivareta de hvis de skulle oppleve uheldige situasjoner?
For selv om Ringerike kommune ikke vil ha noe arbeidsgiver ansvar for disse unge arbeidstakerne rent formelt vil det oppleves slik både for ungdommene og de som jobber rundt dem.
Jeg forstår ikke at kommunen ønsker å ha unge arbeidstakere inne på sine institusjoner som de fraskriver seg ansvaret for når det gjelder såvel opplæring som oppfølging.

De arbeidslederne som Generasjon M stiller med har heller ikke den kunnskap og opplæring jeg mener skal til for å følge opp ungdommene våre på en god måte. For å bli en slik teamleder må man i følge Generasjon M sin hjemmeside være over 18 år og ha arbeidserfaring. Hva slags arbeidserfaring er, og dette ble bekreftet av representanten fra firmaet som orienterte i forkant av møtet.
Det kreves ingen helsefaglig bakgrunn. Ikke at de skal være til stede på arbeidsplassene i arbeidstiden slik representantene litt nølende forsikret om da de besøkte Hovedutvalget. Det er ungdommene som skal være teamledere å følge opp hverandre.
Ungdom på 14 år som blir fulgt opp av en uerfaren 15 åring og som kan ringe etter en nesten like uerfaren 18 åring hvis det skjer noe uforutsett.

Er vi sikker på at dette ikke fort blir en merbelastning mer enn hjelp for omsorgssenter som i grunn ikke har for mye bemanning fra før.

Rødt sitt forslag til vedtak gikk altså ut på at vi skulle ansette ungdommen i kommunen og selv stå for opplæring og oppfølging – og ha ansvaret hvis det skulle oppstå utfordrende situasjoner.
Vi mener det er spesielt viktig fordi disse arbeidstakerne er unge og dette er deres første møte med arbeidslivet.

La kommunen ta ansvar for onboarding så vi er sikre på at ungdommen er motivert og rustet til de utfordringene de vil møte i arbeidshverdagen.
La kommunen ta ansvaret for de arbeidstakerne de ønsker å ha i sin tjeneste, enten de er 14, 41 eller 65.
Hvis vi gjør dette på en god måte vil vi kunne vise ungdom at stillinger innen helse og omsorg kan være et godt yrkesvalg,
For er ikke den onboardingen bra, er ikke opplæring og oppfølging på plass så kan en slik lørdagsjobb virke stikk i strid med hensikten. Unge mennesker som drømmer om en jobb i helsesektoren kan bli skremt vekk fra yrket for alltid

Jeg møtte en del forståelse, selv om jeg selvsagt ikke klarte å “snu salen”.
Det var bare ei fra MDG som lot seg overbevise av mine argumenter i tillegg med Rødt sin andre representant. Forslaget vårt fikk tre stemmer og falt.

I kveld så jeg at lokalavisa dekket saken.
Litt spent klikket jeg meg inn. Hvordan ville journalisten skildre mine betenkeligheter og Rødts alternative forslag?

Brit Bøhler (Rødt) er noe skeptisk til opplegget, men understreker at hun er positiv til både at unge får en jobbmulighet og at eldre får mulighet til å være med på flere aktiviteter.

– Dette vil være det første møtet med arbeidslivet for mange ungdommer. Det er viktig at de blir godt ivaretatt og får en god opplæring. Kan vi stole på at Generasjon M gir god nok opplæring, når det ikke er et krav at teamlederne deres skal ha helsefaglig bakgrunn, sier Bøhler.

Hun har selv lang erfaring fra helsevesenet og tok vakter på sykehjem som ung voksen.

– Ungdommen kan komme opp i krevende situasjoner når de er sammen med eldre, og det er veldig viktig at de både får god opplæring og oppfølging av dette, sier hun.

Jeg puster lettet ut. Lokalavisas journalist har fattet poenget mitt. Rødt sin skepsis er beskrevet på en god måte.

I dag er jeg litt høy på meg selv. Jeg innrømmer det glatt.
I går var jeg på 8. plass på bloggtopplista. Det gjorde meg utrolig glad! Men jeg beholdt bakkekontakten og klarte å la være å nevne det med et ord i innleggene jeg skrev. (Stolt av meg selv).
Når jeg klikket meg inn i dag og oppdaget at jeg hadde avansert til en 7. plass ble jeg boblende glad. Når jeg så klikker meg inn hos Vibbedille og ser hun slår fast at det er en ny vinner, ja da klarer jeg ikke leke falsk beskjeden lenger.
Jeg bukker og takker, og sier litt brydd “Jeg er nå langt fra toppen ennå…” mens jeg kjapt regner ut i hodet at fortsetter jeg å avansere med denne farten så når jeg bloggtoppen på neste søndag.

I går da vi satt på terrassen etter middag begynte Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn å fabulere om å kutte ned prydepletreet. Eller i det minste minske det en del. De påsto at det skygget for sola midt på dagen. At det var i veien for parasollen når den skulle opp og at det snødde kronblader og annet bøss når blomstringen er over i løpet av en drøy ukes tid.
Jeg syntes de brukte varierende argumentasjon. De trenger jo ikke slå opp parasollen hvis treet skygger for sola. Det med bøss ser jeg, men jeg vet hvordan man bruker en kost. Kronbladene er forresten ikke så ille som når treet slipper løvet på høsten. Men siden det stort sett er jeg som feier denne terrassen holdt jeg munn om det. Ville ikke gi de flere gode argument for å starte motorsaga.
Jeg klipper alle prydtrærne etter avblomstring. Prydepletreet og. Men jeg klipper med ei lita grensaks, eventuelt den store saksa hvis det er tykkere greiner jeg må ta vekk. Disse to mannfolka mine ville fort funnet frem motorsaga og kutte ned hele treet.
Det ble litt debatt på terrassen, og siden de var to mot en vurderte jeg å lenke meg fast til treet for å være sikker på at de ikke snek seg ut med ei motorsag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi hadde pølser til middag i går og. Gode pølser av mange slag og en ananas-salsa som topping. Greit å ha litt enkel mat på en søndag.  Grillen står der liksom og middagslagingen blir bare en del av terrasselivet. Mer kos enn jobb.

Jeg er ikke dum. Jeg forstår at noe av grunnen til de høye lesertallene jeg har hatt i helga skyldes bloggtreffet jeg var på på lørdag. At Bunny og kjerringa skulle møtes. Jeg tror noen trodde, og håpet, at det skulle bli et verbalt bikkjeslagsmål uten like.

Bunny arrangerte et flott bloggtreff. Det fortjener han honnør for, ikke ekle kommentarer.
Kommentarene i mitt kommentarfelt i går om Nelson Mandela, og kommentarene Bunny har mottatt om at han er frekkhetens nådegave og lignende legger en demper på gleden vi føler over et vellykket bloggtreff.
Det kan og hende det også ødelegger litt av gleden for de andre som deltok på bloggtreffet i Drammen. Det ville i så fall være synd. Aud Marit for eksempel skriver i sitt blogginnlegg om bloggtreffet

Hadde en dag i går som jeg kan minnes og huske ikke minst leve lenge på, er ikke mange slike dager i mitt liv om dagen. Noe så varme og gode mennesker er det ikke ofte jeg har rundt meg i hverdagen, 

Det er det et bloggtreff burde handle om. Skape gode minner man kan leve lenge på når livet ikke består av alt for mange fine dager. Det klarte Bunny  å skape på lørdag. Jeg håper alle kan glede seg over det.

Så nå har Bunny og Kjerringa blitt bestevenner og er kvalmende enig om ett og alt,? tenker du kanskje nå og  sukker litt oppgitt.   Nei. enige i ett og alt kommer vi nok aldri til å bli. Når Bunny i sitt siste innlegg skriver om Erdogans venner blir min kommentar at mange av de tyrkerne som er her ikke akkurat er Erdogans venner. Mange av de er her nettopp fordi de er uenige med Erdogan og den politikken han fører. Og at kjipe buss- og taxisjåfører kommer vel av at noen mennesker liker å være kjipe og er lite serviceminded. At det er uavhengig av opprinnelsesland og hudfarge. Jeg har møtt mange kjipe etnisk norske nordmenn og.

Samtidig som jeg påpeker disse punktene kan jeg føle medfølelse med en fyr som har vært gjennom en tøff tid.
Det går an å se mennesket Roger, selv om man er uenig i noen av uttalelsene hans og noen av holdningene hans.

Stina har kommet med en ny spørsmålsrunde.
Dere vet hva det betyr. Jeg kommer tilbake med mine svar på de spørsmålene en eller annen gang. Da får dere blant annet greie på om jeg har tenkt å amme, ja hvis noen har lurt på det.

Tom har et viktig innlegg. Han skriver om sanksjoner/ straff mot barn.  Det er et tema jeg har en del tanker om.

Fysisk avstraffelse av barn er jeg selvsagt i mot. Selv om jeg vokste opp i en tid hvor det ikke var uvanlig brukte ikke mine foreldre ris eller lignende i oppdragelsen, og jeg har selvsagt ikke brukt det på egne barn.

Men sanksjoner som står i forhold til den uønskede adferden ser jeg ikke noe galt med. Bruker du balltreet til bevisst å slå småsøsken i hodet med, ja så fjernes balltreet.  Kanskje ikke for godt, men i det minste til situasjonen har roet seg.  Utfordres innetider er det lite trolig det fører til utvidelse av innetider, heller tvert I mot.

Å lære barn at valg de tar, og spesielt når de velger å bryte regler, får konsekvenser mener jeg er en viktig del av barneoppdragelsen. Jeg håper inderlig ikke barneoppdragelse helt har gått av moten.

De aller fleste barn og unge oppfører seg bra.  Jeg liker å se at barn og unge er slik barn og unge bør være. At tiden med kadaverdisiplin er forbi. Samtidig møter jeg også oftere og oftere på barn og unge som ikke ser ut til å ha fått den mest elementære barneoppdragelse. Jeg fikk kjeft på en kaffe’ en gang fordi jeg ikke syntes det var ok at et fremmed barn undersøkte nettet mitt. Det var jo bare nysgjerrig på hva som var i nettet, sa en oppgitt mor.  Eller barn som bruker spisesteder eller andre fellesareal som sin private lekekasse uten at det virker som om foreldrene bryr seg om at deres barn ødelegger måltidene til de rundt.

Jeg håper inderlig ikke at oppdragelse har gått av moten. Jeg håper at barn lærer hvordan man oppfører seg i samfunnet. Det tror jeg vi alle er tjent med. Ikke minst barna.

Den beste oppdragelsen tror jeg er tuftet på dialog. At barn og unge vet hva rammene for gid oppførsel er. Jeg har alltid tenkt at jeg ønsker at ungene mine skal oppføre seg bra fordi de forstår at reglene er der av en grunn – ikke at deres oppførsel er tuftet på frykten for straff.

Nå ble det sannelig lunsj før jeg rakk å ferdigstille morgenens blogginnlegg. Slik går det når jeg har mye på hjertet, selv om jeg er nesten øverst på bloggtopplista.

Vi kunne vel ikke fått en vakrere ramme for bloggtreffet i Drammen enn Gulskogen gård. Jeg har, til tross for så mange ganger jeg har vært i Drammen, aldri vært der før og ble mektig imponert. For et sted!!!

Da Aud Marit og jeg gikk inn porten satt Roger, altså Bunny, klar. På ett av parkens hvite sittegrupper hadde han dekket på med hvit duk, hjemmelaget fingermat og litt søtt i form av både vafler og kake. Som den perfekte vert han tydeligvis er satt vi snart med hvert vårt pappkrus med drikke.
Dette var det klasse over.

Skravla gikk lett fra første stund. Skikkelig trivelig hadde vi det rundt bordet.
Kanskje snakket vi til tider litt høyt.
Et brudefølge som drev med fotografering like ved oss fikk seg i det minste en latter da de hørte en av oss proklamere at Gift var noe vedkommende tok og ikke noe hen ble!
Mulig ikke helt korrekt budskap å overbringe et brudepar på den store dagen. Det førte i det minste til latter både hos brudefølge og rundt bordet vårt.
Kanskje litt pinlig latter hos oss.

Bloggkonseptet har nok endret seg en del fra rosa-bloggernes tidsalder. I det minste her i Buskerud. For det var lite med posering og selfier.
Bortsett fra denne fyren her da. Han poserte villig. Tror han prøvde å innynde seg til å få noen matrester eller kanskje en vaffel. Det fikk han ikke hos oss, selv om han er virkelig fin.

Det var helt tydelig at vi som hadde bloggtreff i Drammen ikke var rosa-bloggere. Jeg så ikke en eneste selfiestang  Jeg vet noen tok noen gruppeselfier av oss. De dukker sikkert opp på blogg etter hvert. Jeg tok ingen. Jeg er blogger, ikke instagram-influenser. Jeg klarer å skildre en opplevelse med ord.

Jeg sier ikke at vi ikke fotograferte. Selvfølgelig gjorde vi det! Vi er da bloggere! Mobilkameraene gikk nesten varme da den før nevnte påfuglen dukket opp.  Og nede i rododendron-jungelen ble det tilløp til kødannelse etter at Aud Marit viste oss et bilde hun hadde tatt av den knoppen. Det bildet må du dele på bloggen, Aud Marit. Det var litt av et blinkskudd! Når jeg blar gjennom mine bilder er jeg ikke fornøyd med noen av mine forsøk på bilde av rododendron-knopper.

Sånn rent bortsett fra rododendronknopper som jeg slet litt med var Gulskogen gård et eldorado for folk som liker å fotografere. Bunny hadde valgt det helt rette sted. Spesielt fordi ingen av oss andre hadde vært der tidligere  Dette til tross for at alle hadde vært mye i Drammen, og noen til og med bodd her.

Jeg ble så fasinert av stedet at jeg garantert kommer tilbake.  Jeg kunne gått her i timesvis å fotografert.

Dette var et bloggtreff. Jeg burde kanskje fylt innlegget med selfier, bildet av de andre bloggerne og i det minste den gode maten Bunny hadde laget til oss. Men  dere vet meg og mat. Det er noe jeg spiser og ikke fotograferer. Riktig godt smakte der. Og jo bedre det smaker, jo fjernere er det fra hjernebarken min å begynne å fotografere. Man har da næringsvett!

Jeg hadde flere avtaler denne kvelden og forlot de andre da de satte kursen mot sentrum og et ventende restaurantbord. Jeg regner med at kvelden fortsatte like trivelig som det ettermiddagen hadde vært. Tusen takk til dere alle for en hyggelig ettermiddag og spesielt til Bunny som hadde tatt initiativet, planlagt hele arrangementet og sto for mat og drikke. Du har gjort en fantastisk jobb.

La oss starte dagen med å snakke om syltetøy.
Ja, jeg vet. Hele bloggerden lever i åndeløs spenning. Hvordan gikk det i går når kjerringa møtte Bunny for første gang? Så da starter kjerringa dagen med å skrive om syltetøy.

Det var faktisk syltetøy på bordet under Bunny og kjerringas første treff. Syltetøy fra Nora fabrikker om jeg ikke husker helt feil. Ikke Lavkarbo chia-syltetøy  slik som Spis og spar skriver om.
Det er dette chia-syltetøyet jeg vil starte med i dag.
Jordbærsyltetøy er laget av jordbær. Bringebærsyltetøy er laget av bringebær. Tyttebærsyltetøy er laget av tyttebær. Kirsebærsyltetøy er laget av kirsebær. Solbærsyltetøy er .. jeg tror du skjønner hva jeg mener. Men chiasyltetøy inneholder kun 3ss chiafrø og 400 gram bær.
Så hvorfor kalle syltetøyet for chiasyltetøy? Det er jo fortsatt jordbærsyltetøy, bringebærsyltetøy eller hva slags bær du velger å legge i gryta når du sylter? Og en ting til? Hvorfor putte de frøene i syltetøyet i det hele tatt? Ok at du vil unngå sukker og karbohydrater, men kan du ikke bare koke opp bær og sukrin og lage syltetøy på den måten? Hvorfor ha i disse frøene fra Mexico?
Det er ikke alt ei enkel kjerring skal forstå.

Men tilbake til gårsdagen. I planene til Bunny som sto for gårsdagens bloggtreff i Drammen skulle bloggerne møtes på Strømsø, ved jernbanestasjonen, og gå til Gulskogen gård. Altså en gåtur på et par, tre kilometer litt avhengig av rute.
Jeg hater å gå tur med mennesker jeg ikke kjenner, eller som ikke kjenner meg. Jeg går ikke så fort. Labber mer enn går. Så jeg hadde gitt beskjed om at jeg møtte opp ved Gulskogen gård.
Da slapp jeg liksom å ankomme stedet for selve bloggtreffet som ei knallrød kjerring som gisper etter luft som en hvalross på land.

Vi trasket jo litt rundt på Gulskogen gård og så oss rundt på bloggtreffet, så jeg fikk beveget meg litt i løpet av dagen.  Ikke så langt at det er noe å skryte om, eller vits å sjekke skrittelleren, men hvert skritt teller har jeg hørt. Ingen av oss som kom på bloggtreffet i Drammen var vel kommet dit for å trene.
Nei grunnen til at vi i det hele tatt gadd å bevege oss vekk fra all den lekre maten Bunny hadde dekket opp med var at Gulskogen gård er et fantastisk flott sted for fotografering.

I tillegg til oss bloggerne var det to brudefølger som drev med fotografering på forskjellige områder av parkområdet.  Nå hadde de fotografene mest fokus på menneskene mens de vakre omgivelsene mer ble brukt som bakgrunn.
Siden vi bloggere ikke var av det rosa slaget fotograferte vi mer omgivelsene, og ikke minst rododendronknopper enn vi fotograferte hverandre eller tok selfier.

Den eneste som var opptatt av å bli fotografert og som poserte villig var påfuglen. Han trippet rundt og viste seg frem og lot seg villig fotografere. Noe vi og gjorde. Jeg våger å påstå at vi tok flere bilder av påfuglen enn vi gjorde av hverandre.

Stina sitt siste innlegg er fremdeles det om 10 ting hun skal gjøre i juni. Jeg har og tenkt å lage et innlegg om å skrive et blogginnlegg om ting jeg har tenkt å gjøre i juni. Det står på lista over innlegg jeg har planer om å skrive. Det samme gjør selvsagt det å skrive et ordentlig innlegg om gårsdagens bloggtreff. Det dere får nå er bare smakebiter fra gårsdagens mens jeg som vanlig arbeider meg oppover toppbloggerlista. Det har sikkert den observante leser alt forstått.

Vivian sitt innlegg har jeg kommentert i innlegget Snart klar for bloggtreff….. Har du ikke allerede lest Vivian sitt innlegg så gå inn og les det! Hun tar opp et viktig tema.

Så er turen kommet til Bunny Vil kjerringa stilltiende hoppe over han slik hun pleier, eller vil hun komme med en kommentar også til hans innlegg? Jeg føler spenningen er til å ta og føle på.

Bunny skriver i sitt innlegg at koser seg videre. Det håper jeg han gjør. Avslutter dagen på balkongen med senkede skuldre, vel vitende at han lagde en flott dag for oss som deltok på bloggtreffet i Drammen. Godt jobba Roger, både med valg av sted, maten og stemningen. Jeg koste meg virkelig, og det tror jeg de andre gjorde og.
Nå var jeg bare med på den delen av bloggtreffet som var på Gulskogen gård men regner med at dere koste dere like mye når dere dro videre for å spise middag.

Her i Drømmehuset var det pølser til middag når alle endelig turna inn i heimen sånn rundt 20.30 i går kveld. Forskjellige typer stekte pølser med brød, lompe og forskjellig tilbehør. Enkelt, greit og godt.
Mulig det blir pølser i dag og. Ser det er igjen en god del pølser. Greit å gjøre det enkelt på en søndag.

Helt på toppen av bloggtoppen er Tom, som vanlig. Han er på bloggtreffet i Trondhjem. Jeg har lest flere innlegg fra det bloggtreffet, både fra han og fra flere andre. Det ser ut som de koser seg og har det utrolig gøy. Det unner jeg hele gjengen, og ja jeg skulle gjerne vært der.
Det er ikke alltid man kan ta en helgetur til en annen kant av landet. Det hadde jeg ikke mulighet til denne helga.

Jeg hørte da jeg var i Drammen at noen så negativt på at det ble arrangert et bloggtreff i Drammen akkurat denne helgen.  At det liksom var dårlig gjort mot de som arrangerer i Trondhjem. Den debatten har jeg helt gått glipp av. Som dere vet leser jeg ikke alltid Bunny sin blogg så møye, og enda sjeldnere konsentrerer jeg meg om kommentarfeltet hans.
Jeg synes det var kos at det ble arrangert bloggtreff i Drammen samtidig. Jeg tror svært få av oss som deltok på treffet i Drammen hadde hatt mulighet til å ta turen til Trondhjem akkurat denne helgen, selv om vi nok hadde hatt lyst. For oss var ikke arrangementet i Drammen et konkurrerende arrangement, men mer en mulighet for oss til også å delta på bloggtreff.
Jeg synes det var utrolig positivt at Roger tok initiativ til bloggtreff her akkurat samme helgen. I stedet for konkurrent burde arrangementet i Drammen blitt sett på som en avdeling av bloggtreffet i Trondhjem.

Håper dere i Trondhjem har hatt en fantastisk helg, det virker slik ut fra innlegg jeg har lest. Vi som var i Drammen hadde en flott dag der.
Hva om vi til høsten lager et landsomfattende bloggtreff? Fysiske treff på flere forskjellige steder og noen felles aktiviteter på teams. Det hadde vært gøy å se hvor mange vi da kunne klare å favne.

I dag skal disse kjerringtankene handle om fotball. Ikke bare om fotball håper jeg, men vi starter nå der.
Jeg antar dere ikke tror denne kjerringa har peiling på fotball. At hun ikke tar på seg trøya til et eller annet engelsk fotballag og skriker som om hun skulle være gal til mennesker på en TV skjerm som selvsagt verken bryr seg om- eller kan høre kjerringa.
Vel, dere har delvis rett.
Jeg kan litt om fotball. Det gjelder å sparke ballen inn i målet til det andre laget. Det er det viktigste å vite om fotball.
Så vet jeg at hvis et lag gjør det dårlig i 7. divisjon er det spillernes feil. De var kanskje på fylla i går eller glemte at det var trening også i vinterhalvåret.
Hvis laget ligger i eliteserien, eller en utenlandsk eliteserie, derimot er det trenerens feil. Da må han som regel slutte på dagen, eller dagen etter da. De må ha et styremøte først.

Jeg fulgte et 7. divisjonslag litt på 1980-tallet. Det var noen kjekke gutter der. De var ikke så veldig gode fotballspillere. De tapte ofte 7-0 eller mer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har og hatt en periode hvor jeg fulgte fotball-lag i eliteserien her i Norge.  Det var litt senere på80-tallet og skyldtes en annen kjekk gutt. Tror det het 1. divisjon på den tiden, men er ikke sikker. Han var aldri på gressbanen og spilte, men satt på tribunen sammen med meg.
Det ble slutt på at jeg fikk være med på kamp etter at jeg kom med mine betraktninger på tribunen på Ullevål en gang,
Hvorfor går egentlig denne kampen her på Ullevål når det er Moss og Brann som spiller? spurte jeg høyt og tydelig sånn mot slutten av andre omgang. Man må snakke høyt på slike tribuner skal man bli hørt. Det er så mange menn som står og brøler. Spesielt når Moss akkurat har skåret mål. (Eller var det Brann?)
Det ble veldig stille rundt meg etter det spørsmålet. Jeg tror det kom av at det var mange på den tribunen som hadde sittet og lurt på akkurat dette, og nå var de spent på hva han der kjekke fyren ved min side ville svare.
Jeg fikk ikke noe svar, og lurer i grunn fremdeles på det.
Nei, det var ikke en cupfinale. Det var i juni i 89. Det var Viking og Molde som var i cupfinalen det året, dessuten er cupfinaler på høsten.
Jeg har i alle år senere mer hatt en uggen følelse av at det ikke var Moss og Brann som spilte. Hvilke lag det var da har jeg derimot ikke snøring på.

I 2002 var jeg på Anfield og så Liverpool spille mot Everton. Kampen endte 1-1.
At Gamle Gubben Grå og jeg befant oss akkurat der da skyldtes i grunn også noen kjekke “gutter”. De “guttene”, eller mennene da, (jeg tør ikke kalle de gubber, tenk om de leser bloggen) var mennene til søstrene mine. Nei, de var ikke på banen og sparket fotball. De satt og brølte på tribunen.
Interessant opplevelse. Ser mest på det som et studie i sosiologi.  Liverpool er en fin by. Har Beatles-museum og The Cavern i tillegg til denne fotballbanen.

Så som dere forstår; Kjerringa har erfaring både med bredde-fotball, norsk elite-fotball og engelske topplag.

Det var Allan som fikk meg til å komme med alle disse tankene om fotball. Han lader opp til FA Cupen.
Jeg lader opp til bloggtreff i Drammen senere i dag. Gleder meg!
Det samme ser jeg Aud Marit gjør.
Dette tror jeg fort kan bli “årets begivenhet”. (Ikke til forkleinelse for bloggtreffet i Trondhjem, skulle gjerne ha vært der, men det var lettere å finne tid til en tur til Drammen enn å dra helt til Trondheim.) Hadde jeg vært på det sentrale Østlandet hadde jeg forsøkt å få med meg denne begivenheten. Drammen er et trafikknutepunkt så det er lett å komme seg dit både med bil og tog. Bunny som er arrangør og initiativtaker har lagt opp til et program hvor det er lett å dukke opp etter hvert. Gå inn her hos Bunny og les alle detaljene.
Alt ligger til rette for en både trivelig og interessant dag. Bunny og kjerringa møtes for første gang. Vil du egentlig gå glipp av det? I tillegg kommer det flere andre bloggere. Hvem og hvor mange har jeg ikke den fulle oversikten over, vi er mange som bor i området. Jeg vet at Aud Marit og Mona Iren kommer. Det er de to bloggerne jeg har truffet tidligere. Super-hyggelige damer begge to.

Flotte omgivelser, nydelig vær og hyggelig selskap. Dette blir en bra dag. God mat skal jeg nok og få i meg, og nei det blir garantert ikke lavkarbo-pizza slik Spis og spar lokker med.
Det er vel mer fare for at det blir litt høy-karbo her.

Adalsjenta har ikke kommet med noe nytt innlegg etter spørsmålsrunden sin her om dagen. De spørsmålene har jeg allerede svart på. De svarene kan du lese her hvis du har gått glipp av dem.
Morer meg litt at det debatteres i kommentarfeltet mitt over hvor vidt bloggeren er fra Adalen i Vestfold eller Ådalen på Ringerike. Selv hevder hun å være fra Ringerike og bor på Hønefoss, så jeg holder fremdeles en knapp på at vi her snakker om en ådøling.

Hvis du ikke har tenkt deg på bloggtreff verken i Trondheim eller Drammen men derimot befinner deg et sted med både regn, vind og snø sjekk disse sokkene! I de rette sommerfargene blir det sommer på pinnene om ikke noe annet (og på føttene, selv om det er kaldt)

Ser at flere og flere bloggere satser mer og mer på snapchat og andre sosiale medier, og at blogg blir nedprioritert fordi det krever både tid og kreativitet å holde liv i en blogg.
Nå tror jeg ikke livet til denne kjerringa, eller tankene hennes for den saks skyld, er så utrolig interessant at jeg ville fått et stort publikum på slike kanaler. Tror og jeg ville føle på press om å levere snapp langt oftere enn det forventes oppdateringer på blogg. Så kjerringa vil nok fortsatt ha blogg som sin hovedarena.

Var borte i går kveld. Fikk servert spekemat. Nydelig! Nei, det er ikke bilde av spekematen. Jeg pleier ikke å sitte å fotografere mat en jeg får servert borte i selskap. Mulig jeg gjør det i dag når jeg er blant bloggere, men ikke i rollen som “gamle-tante” i familieselskap.
Dette er et arkivbilde av for lengst spist mat. Ser ut som en fisk med poteter og gulerøtter.

Vivian deler noen betraktninger om sitt siste hvilested. Jeg synes det er flott at folk gjør seg opp tanker om det, og ikke minst deler tankene sine om temaet med sine nærmeste. Det er mange beslutninger de pårørende må ta rundt seremoni og gravplass mens de fremdeles er i kanskje litt sjokkartet sorg. Samme hvor ventet et dødsfall er så er man aldri helt forberedt. Det gjør valgene litt enklere hvis de pårørende har en klar oppfatning om hva avdøde selv ønsket.

Stina skriver om 10 ting hun vil gjøre i juni. Det kommenterte jeg i går. Mine betraktninger over hva jeg skal bruke juni til kommer etter hvert. For tiden føler jeg at jeg er mer opptatt av å leve livet enn å blogge om det, men det kommer, det kommer. Lista over innlegg jeg har planlagt å skrive er lang.

Når jeg leser hva Tom  helt der oppe på bloggtoppen  skriver om i dag senker skuldrene seg, og et smil brer seg i kjerring-ansiktet. Tom skriver om det samme som kjerringa, forberedelser og tanker rundt bloggtreffet han skal på i dag.
Blir spennende å se hvem som er på topp i morgen. Hvilket bloggtreff som drar flest lesere. Vi her nede ser det ut som har været på vår side. Kos dere i Trondheim, men sola er i Drammen.

Jeg har lovet dere et innlegg hvor jeg svarer på spørsmålene Adalsjenta har fått på sin blogg. Aadalsjente kommer så vidt jeg vet fra Ådalen, og Drømmehuset ligger på Vågård som praktisk talt er nederst i Ådalen. Det dere lurer på om en ådøling er vel omtrent det samme som dere lurer på om en annen ådøling, så da setter vi I gang.

Hvordan har du det?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har det i grunn ganske bra. Er litt sliten bare. En engasjerende og sen kveld i kommunestyret i går og jobben som ventet i dag morges… Kunne godt tenkt meg å krølle meg sammen under pleddet etter endt arbeidsdag. I stedet var det en rask dusk, på medfinstasen og avgårde på bursdagsfeiring. Vet hvem som kommer til å sove godt til natta.

Ble så inspirert av treningen din! Men har ikke sett det på noen måneder.. har du sluttet?

Jeg har vel aldri drevet med noe som kan defineres som direkte trening rent bortsett fra de ukene på treningsleiren senhøstes i 2021. Der sluttet jeg en av de siste dagene i november 21. Det er halvannet år siden. Men jeg går ofte tur.. Var på skautur forrige dagen.

Har du fått svar på blodprøvene enda?

Legen målte kolesterolnivået i blodet sist jeg var der. Det har jeg ikke fått svar på. Får det neste gang jeg skal dit. Før det skal jeg og gå med sånn blodtrykksmåling ett døgn. Tar de prøvene med knusende ro. Tror de kommer til å være relativt ok. Hvis ikke får jeg ta den utfordringen da. Orker ikke bruke for mye tid på å gruble på det i forkant.

Hvor mye veier du?

Er ikke det et utrolig frekt spørsmål? Det synes jeg.  Jeg kan si så mye som at det er et tresifret antall kilo, men samtidig langt mindre enn jeg veide på det meste.

Er det Cubus som var forrige praksisplassen din?

Nei. Jeg har aldri arbeidet eller hatt praksis på Cubus. Ikke handler jeg der spesielt ofte heller, så jeg forstår ikke helt hvor du har fått den ideen fra.

Kan du forklare litt mer hvordan du sliter med å være i jobb? Jeg sliter selv med arbeidslivet pga diverse, men aner ikke åssen jeg skal gå frem for eventuelt ufør osv? 

Punkt 1. Det er din evne til å stå i arbeidslivet som avgjør om man blir ufør. Får å bli erklært ufør skal det så vidt jeg vet vært dokumentert at du ikke har arbeidsevne til noen form for arbeid. Det holder ikke med ikke å ha arbeidsvilje. Å bli ufør er heller ikke noe å trakte etter. Det er ikke en ønsket situasjon for de aller fleste som er uføre. Jeg regner med at hvis de hadde hatt helse til det så ville de aller, aller fleste uføre vært i arbeid.

Punkt 2. Jeg er ikke ufør. Jeg tror nok at vi kommer til en grad av uførhet etterhvert. Ikke 100% ufør, men heller ikke 100% frisk. Det er nettopp for å finne ut hvor stor restarbeidsevne jeg har jeg nå er på arbeidstrening.

Den dagen jeg eventuelt får innvilget en grad av uførhet vil jeg føle det som et nederlag. Jeg klarte ikke å stå løpet ut. Være i fullt arbeid til jeg nådde pensjonsalderen. Men jeg vil nok og føle på lettelse. For selv om jeg ikke liker å innrømme det ser jeg at kroppen min har det mye bedre nå som jeg har giret litt ned fra det hektiske livet jeg førte.

Ferieplaner i sommer?

Jeg har vel ikke helt gitt opp planen om å komme oss nordover. Men vi får se. Orker ikke ha et for spikra eller tett program. Best å ta det litt slik en føler det.

Har du vært innlagt på psykiatrisk før? 

Jeg har aldri vært innlagt i psykiatrien, men har vært innlagt på diverse andre sykehusposter 10 ganger. Opererte øye, hjerte, ankel og kne pluss 5 fødsler……

Bilde over er hentet fra rommet mitt da jeg var på rehabilitering på treningsleiren.

Hvorfor har ikke Martin kontakt med faren din? 

Ser ingen grunn til at kjæresten til Adalsjenta skulle ha kontakt med faren min!

Vil du ha barn?

Har ingen planer om flere barn nå. Yngste Sønn fyller 26 om en drøy måned. Ser liksom ikke for meg å begynne på nytt med baby og småbarn nå. Tror vel og det toget har gått for å si det sånn.

Hva er dine tre største ønsker for fremtiden?

Hm. Det var jo et stort og vanskelig spørsmål. Her må jeg nok tenke litt.

Jeg håper jo ikke han legen min finner noe mer galt med meg med alle disse testene han har tatt. Jeg synes i grunn jeg har nok helseutfordringer.

Så ønsker jeg meg et bra valgresultat for Rødt. Spesielt på Ringerike.

Fred i Ukraina hadde og vært kjekt.

Har du anbefalinger på gode truser? Finner ingen som er gode verken å ha på seg eller kvalitet. 

Nei, beklager det har jeg ikke.

Ble det ikke bunad på 17. mai? Du er jo sååå fin i den!! 

Hvordan kan du vite hvor fin eller mindre fin jeg er i bunad? Jeg har ikke hatt den på meg siden en gang i forrige århundre. Bokstavelig talt.

Har du opplevd det vanskelig å bli kjent med folk/få venner?

Nei.

Hva er ditt drømmeyrke?

Jeg levde livet jeg elsket. Å være radiograf er en utrolig spennende jobb. Når jeg kombinerte det med å være delvis tillitsvalgt var jeg i mitt ess.

Nå kan jeg ikke leve det livet lenger, men jeg tror jeg kunne trives i mange yrker og med mange arbeidsoppgaver. Likwr den kontorstillingen jeg har arbeidstrening i nå og jeg, selv om det kanskje ikke er drømmestillingen.

Jeg var litt lite aktiv på blogg i går. Det beklager jeg. Dagen ble tilbragt på Rådhuset i et langt kommunestyremøte. Vi startet klokka 14 og avsluttet klokka 22. Da var vi langt fra ferdig med sakslista, men vi har en regel (heldigvis) om at saker som ikke er påbegynt til kokka 22 skal utsettes. Hadde vi ikke hatt det er jeg redd vi hadde sittet der til langt over midnatt.

Mitt manglende fokus på blogg i går håper jeg å få rettet opp i løpet av helga.
Ja, kanskje ikke i dag da. For i dag skal jeg først på jobb og så på en bursdagsfeiring. Men i morgen, i morgen er fokuset på blogg. Jeg skal til og med på bloggtreff i Drammen. Treffe mange andre prominente bloggere. Det gleder jeg meg til, og det må det da bli et innlegg eller to om.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har ikke noe mer lyst på lavkarbo-protein-brødlapper i dag enn jeg hadde i går.
Er det forresten noen som får vann i munnen og tanker om fredagskos av ord som lavkarbo og proteiner?

Har ikke glemt spørsmålsrunden inne på bloggen til Ann Helen Nygård. Kjerringas svar på de spørsmålene kommer. Jeg vet bare ikke helt når, så dere får smøre dere med tålmodighet litt til.

Blogg er for meg avslapping. Noe jeg koser meg med. Jeg føler ikke at jeg må levere flere blogginnlegg hver dag. Så når jeg satt på rådhuset i time etter time i går var det ikke bloggen jeg skjenket en tanke. Jeg regner med at folk ikke savner meg selv om det blir stille en ettermiddag eller to.
Jeg føler ikke at jeg er “på” hele tiden eller at jeg er en “offentlig person”. I så fall er det i rollen som politiker og ikke som blogger jeg føler meg “offentlig”, men da bare her på Ringerike hvor mange vet hvem jeg er fordi jeg figurerer i avisa fra tid til annen.
Ser at Monica startet en bloggpause klokka 20.49 i går. I mitt stille sinn lurer jeg på hvor lenge den varer. Monica pleier å komme med rundt 4 innlegg i døgnet. Jeg forstår at det kan føles stressede å føle at en må levere innlegg så ofte. Regner med at det nok ville gått helt bra om hun reduserte litt på intensiteten og minket stressnivået på å levere hele tiden. Være litt mindre på.

Hvis man er så sliten, ukonsentrert, distre eller trøtt at en ikke ser forskjell på et glass med cola og et glass man vasker pensler i, ja da er det nok en ide og logge av og finne senga.  Man kan være en bra blogger om man ikke er pålogget hele døgnet.

Da er det bedre å gjøre som Doc og Dask,  pakke bobilen og dra av sted.
Ja, det blogges og fra en parkeringsplass i Odda, men jeg føler at her har vi en blogger som ikke føler at hun må levere til en hver tid.

For bloggtopplista viser gang på gang at man må ikke levere innlegg hele tiden for å være en blogger som oppnår en hel haug klikk. Vivian blogget ikke i går, men har likevel over 3.400 sidevisninger og en hederlig 5. plass.
Her snakker vi kvalitet og ikke kvantitet.

Eller hvis en ikke vil satse på kverken kvalitet eller kvantitet så kan en jo poste en ukemeny sånn en gang i uka.
Gjør visst samme nytta. Da trenger en ikke føle seg på hele tiden, og man kan bruke igjen gamle innlegg gang på gang ved å linke til gamle oppskriftsinnlegg. Klikker du deg gjennom hele menyen har du gitt bloggeren 8 klikk. Genialt.

Har dere forresten fått med dere at Stina har latt seg inspirere av den o prominente toppbloggeren? Ja, jeg snakker selvsagt om Allan. I går litt over klokka 05 om morgenen (Snakk om å være pålogget tidlig) publiserte han et innlegg om 12 ting han skal gjøre i juni. Så 14 timer senere publiserer Stina 10 ting hun vil gjøre i juni.
Ikke noe galt i å hente inspirasjon fra andre.
Denne kjerringa lar seg og inspirere og lover å komme med et innlegg om ting jeg skal gjøre i juni. Om det blir 10 eller 12 ting har jeg ikke tatt stilling til. Ikke vet jeg helt når jeg kommer til å lage det innlegget heller. Livet er litt hektisk for tiden, men jeg håper å få postet det før juni blir juli.
Hvis ikke får det bli et innlegg over ting jeg har gjort i juni…

Nå har jeg bare igjen å kommentere Tom siste innlegg før jeg logger av og drar på jobb. Der har det ikke kommet noe nytt siden jeg kom med mine betraktninger i går, så den kommentaren kan du lese her.

Sånn, da er jeg gjennom bloggtopplista også i dag. Da flyttes fokus fra blogg til andre og viktigere ting.
Kommer nok et nytt innlegg herfra om ikke før så i morgen en gang.

Superenkle-lavkarbo-protei-brødlapper lokker Katrine Stenhjem. Smak litt på det ordet. “Lavkarbo-protein-brødlapper”.
Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men tennene mine løper ikke akkurat i vann. Nei jeg koser meg med kaviarbrødskiva mi og klikker meg raskt videre.

Det er mye mer fristende å lese om folk som sitter i sola og koser seg. Blir lite tid til det for megi dag. Det er kommunestyremøte, så dagen blir nok tilbragt på rådhuset.
Før det skal jeg legge siste hånd på fire fem innlegg jeg skal holde fra talerstolen, Jeg har egentlig ikke tid til å sitte her og knotte. Det er flere enn Monica som har en del ting på lista si.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når jeg leser Vibbedille   sitt innlegg tenker jeg folk er forskjellige. Vibbedille har vært hos legen og fått beskjed om at plagene hun søker hjelp på kan gå sin gang. Kirurgen finner ingen grunn til å finne frem skalpell og operasjonssal. Vibbedille føler at den beskjeden var som å vinne i lotto.
Jeg vet om folk som ville følt seg skikkelig dårlig behandlet i samme situasjon, som hadde gnålt om at kirurgen ikke hadde tatt dem på alvor og hadde hastet av sted til ny kirurg, og nok en kirurg eller spesialist helt til man fant en som var villig til å begynne å kutte.
Det finnes så mange pasienter der ute som vet langt mer enn legen, og enda flere i diverse kommentarfelt.

Adalsjenta har spørsmålsrunde på bloggen sin. svarer på spørsmål om alt fra trening til vennskap.
Dere vet hva det betyr. Kjerringa stjeler spørsmålene og kommer med sine svar. Når jeg får laget det innlegget tør jeg ikke anslå, men det kommer, det kommer.

Hva denne kjerringa spiser er også alltid av interesse har jeg forstått. I går hadde vi pai med gravet ørret. (Hjemmegravet av meg.) I dag blir det mat på rådhuset. Hva de serverer aner jeg ikke. De her hjemme skal ha roastbiffsalat.

Vivian har et tankevekkende innlegg om tanker hun fikk etter besøk ved en kirkegård.
Noen ganger er livet hardt, kaldt og brutalt. Vivian er flink til å sette ord på de vanskelige følelsene.

Vi skriver nå juni, men Stina er fremdeles ikke ferdig med 17. mai feiringen – og folk klikker seg inn som gale. Forstå det den som kan. Sikkert ikke snilt å si, men det begynner å irritere meg.

Jeg skjønner litt bedre at hjemmelaget ørret-smørepålegg kan trekke lesere. Kanskje bør jeg og komme med et innlegg om hvordan jeg graver ørret? Jeg mener det er ganske lett – og den jeg gravet i forrige uke og som vi spiste i går var fantastisk god, og nesten så gravet at den kunne smøres ut over brødskiva.
Men nå må jeg kaste meg over kommunestyresakene. Jeg skal uttale meg både om politikerhonorar og arbeidsforhold for unge med lørdagsjobb.

I går hadde Kidd en dag hvor han var litt vel aktiv, og kanskje ikke på den måten jeg liker best. Det kan  du lese om her.

Etter Tur til Vælsvannet  var hundene mye roligere og det var mulig å gjøre noe annet enn å passe på kjøtere. Dra på møte i Rødt for eksempel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter møtet gikk jeg en kveldstur med hundene mens Gamle Gubben Grå laget litt varm kveldsmat slash middag. Når middagen var spist sank vi sammen i hver vår stol på trammen. Hundene var for det meste inne. I grunn var det mistenkelig stille. Grunnen til det fant jeg ut da vi kom inn. Noen hadde plyndret søppeldunkene på kjøkkenet.  Jeg vet ikke helt hvorfor, men det var utrolig å finne senga igår kveld…..

Som jeg skrev I innlegget Aldri en kjedelig dag med Kidd i hus. ble det en skatter på oss langt unna postmenn, robottgressklippere og spisestuer. Både Kidd og jeg trengte litt mindre stressende omgivelser.

Det var virkelig fint på Vælsvannet, som “skogen” heter. Det er på åsen bak Drømmehuset noen kilometer inn i Ådalens store skoger. Blått skogstjern og grønne skoger. Kan det bli stort bedre?

Markblomster og gamle tømmerbygg. Ren idyll, spør du meg. Bildene taler i grunn for seg.