De siste dagene har jeg hatt gode plasseringer på bloggtopplista. Har ligget mellom plass 7 og 9, og det er bra for denne kjerringbloggen. Selvsagt gleder det meg. Jeg liker at folk leser det jeg skriver. Samtidig klarer jeg å ha et avslappet forhold til bloggen. Studerer ikke statistikk ofte slik jeg har gjort i perioder. Går ikke og tenker på hva neste blogginnlegg skal handle om. Har som mål å leve livet, ikke bare blogge om det. Blogg skal for meg være kos, det skal være kreativitet. Det skal ikke være noe som jeg føler som et press, noe som bidrar til stress. Jeg er fult ut klar over at verden vil bestå selv om ikke alle vet hva denne kjerringa gjør, føler, spiser eller mener til en hver tid. Jeg tror også at de blogginnleggene som kommer blir bedre på den måten. Jeg skriver når jeg har noe å meddele, og sitter ikke ved tastaturet og vrir hjernen for å finne noe å skrive om. Har jeg ikke en plan om hva innlegget skal handle om, ja da lar jeg være å blogge. Verden går videre om det blir stille fra denne kjerringa i noen timer eller dager. Doc& Dask for eksempel. De har ikke kommet med noe nytt innlegg i går, men er likevel på 7. plass.
Jeg tror vi mennesker trenger bobler. Bobler vi kan være i og glemme alt rundt oss for en stakket stund. Det kan være mens man leser en god bok, mens man sitter med perler eller korsstingbroderier, strikketøy eller pensel og lerret. Det kan være med et musikkinstrument, og det kan være med blogg og tastatur. Men det må oppleves som å stenge verden ute, ikke som om man er utestengt fra livet. Det må gi energi og ro, ikke føre til stress og suge energi.
I går hadde vi pizza med bacon og brokkoli. Tok selvsagt ingen bilder. Dere vet meg og mat…
Apropos det å føle at man må levere opptil flere blogginnlegg om dagen. Stina er nok et eksempel på at det ikke er nødvendig. De 43 bildene fra jenteturen til Kristiansand holder fremdeles til en 4. plass selv om innlegget er fire dager gammelt. Kommer nok ikke noe nytt derfra på en ukes tid til kjenner jeg Stina rett.
Vivian har et innlegg som river litt i hjertet. Hun har vært på skoleavslutning, som så mange andre i disse dager. Sett stolte elever opptre, glede seg til foreldrene kommer. Plutselig slår det henne at kanskje dette er den siste skoleavslutningen hun får oppleve. Hun vet at hun lever på lånt tid. Hjerteskjærende innlegg.
Nå må jeg gjøre meg klar for jobb. Jeg får la Bunny og Tom få fri fra mine tanker i dag. Den ene har trasket elvelangs, den andre har ikke kommet med noe nytt siden jeg kommenterte i går. Innbakte pølser er ikke verdt mange ord selv om de er i reprise.
Ikke en lang tur. Ikke en slik hvor du går i timesvis. Ikke en slik du svett og varm setter deg ned med en matbit etter å ha gått flere kilometer, og hvor du kommer hjem og ramler overende på sofaen mens du rødsprengt og andpusten deler på sosiale medier hvor flink du har vært og hvor langt du har gått.”Tok en kjapp tur til toppen av Glitretind” skriver man. “Herlig å få rørt seg litt.” Mens sannheten er at man ligger rett ut på sofaen som et slakt og har overhode ikke planer om å bevege så mye som en ørliten muskel resten av dagen.
Det var heller ikke en topptur. Ingen utsiktsbilder å dele fra så mye som en ørliten topp. Ikke noe vakkert skogstjern. Ikke en vakker blomstereng. Ikke noe annet enn en rusletur på gode stier blandt blåbærlyng og furustammer.
Jeg liker slike turer. Turer som ikke imponerer noen, ikke en gang meg selv. Som ikke byr på spektakulær utsikt eller andre spektakulære opplevelser. Skauturer som bare er til for å lufte hodet og lade batteriene.
På lørdag var jeg på bloggtreff på Gulskogen gård I Drammen. Stedet imponerte meg. Ikke minst at man har klart å bevare 30 mål park i et område av byen som er preget av industri og handel. Jeg synes det er overraskende, gledelig overraskende, at ingen utbygger har fått kloa I eiendommen og bedrevet “byutvikling”.
Som den historieinterreserte person jeg er måtte jeg selvsagt lese meg opp på stedets historie.
Gulskogen gård på Gulskogen i Drammen er et av de best bevarte eksemplene på det sene 1700- og tidlige 1800-tallets norske lystgårdsanlegg.
Lystgårder var bondegårder i byenes omland som ble tatt i bruk til sommeropphold for byenes velstående borgerskap. Lystgårdenes storhetstid var på 1700- og 1800-tallet, da mange gårder fikk herskapelig bebyggelse og store hageanlegg laget etter forbilder fra europeiske lystslott.
Anlegget på Gulskogen består av en hage, driftsbygninger og et våningshus. Våningshuset er en patrisierbolig med malerier av P.N. Arbo og interiører slik de i hovedsak ble utformet tidlig på 1800-tallet. Huset var ikke åpent for publikum da vi var der, men det er det i sommersesongen.
Gulskogen var opprinnelig en bondegård ved navn Søndre Skogen. Om den har fått navnet Gulskogen fordi en tidligere eier har hett Gul til fornavn eller fordi bygningene på gården er gule strides de lærde om. Jeg skal ikke blande meg i den striden, bare slå fast at I dag har hele bydelen navnet Gulskogen.
Hannibal Sehested kjøpte eiendommen ca. 1650 av Hans Lange, som var lensherre i Eiker. Hanniball Sehested var en mektig person. Han var svigersønn til Christian IV av Danmark-Norge. Og stattholder i Norge. Han eide ikke bare Gulskogen gård, men hele 319 gårder rundt om kring på der sentrale Østlandet.
Helt hvor lenge han satt med eiendommen vet jeg ikke. Han mistet mye eiendom da han i 1651 ble beskyldt for økonomisk mislighold,. Han gjenvant tilliten hos sin svoger, Kong Fredrik III, og var tilbake i makteliten få år senere. Hvilke eiendommer han da eide vet jeg heller ikke.
Hannibal Sehested er en interessant person, men dette skulle handle om gården. Det var verken han som bygde det staselige huset eller anla den flotte hagen. Hovedbygningen ble sannsynligvis oppført i 1806 etter tegninger av Christian Staalberg, antakelig på grunnmuren til den tidligere bygningen.
Christian Staalberg var en danskfødt norsk arkitekt. Han var en av få utdannede arkitekter som virket i Norge rundt 1800. Han er særlig husket for Fegthgården på Tangen (bygget for trelasthandler Jacob Fegth) og for lystgården på Gulskogen gård, bygget for trelasthandler Peter Nicolai Arbo.
Peter Nicolai Arbo (født 16. november 1768 i Strømsø ved Drammen, død 16. september 1827 på Aldershvile gods i Bagsværd i Danmark) var en norsk-dansk trelasthandler og godseier. Han eide godsene Lundbygård og Aldershvile i Danmark, og fikk også bygget lystgården Gulskogen gård i Drammen. Han hadde også to boliger i København (Holmens Kanal 259 (nå 12) og Villa Sans Souci på Frederiksberg).
Det finnes to Peter Nicolai Arbø som er født i Drammen. Dette var han som fikk bygget lystgårdsanlegget på Gulskogen. Han andre er født i 1831. Han er kunstmaler, og har malt noen av maleriene man finner i hovedhuset. De var i slekt, men kunstmaleren var ikke direkte etterkommer etter han som fikk bygget lystgårdsanlegget.
Peter Nicolai Arbo (den eldste av de) var gift med Anne Cathrine Collett (1768–1846). Hun var datter av Peter Collett til Buskerud og Maren Kirstine Holmboe.
Anne Cathrine og Peter Nicolai tilhørte jetsettet i Drammen. De kjøpte gården på auksjon i 1793 for 2990 riksdaler etter at den tidligere eieren storbonden Hans Hansen Gulskogen hadde kommet i fengsel. Han ble dømt for drap og blodskam (incest).
Arbo anla også en stor park på ca. 30 mål, og en kan regne med at anlegget var fullført i år 1800. Hagen ble anlagt slik den franske barokkhagetradisjonen foreskrev med lindealleer, lysthus og løvsaler, akser, labyrint, kanaler og hvitmalte broer. Parkanlegget regnes som noe av det best bevarte av gamle hager i Norge.
Peter Nicolai Arbo og frue flyttet til Danmark rundt 1809. De hadde jo nok av eiendommer der og. Gulskogen ble forpaktet bort og ble lite brukt som lystgård.
I 1828 ble gården fast bolig. Byggherrens slektning, overlærer ved latinskolen i Drammen, Christian Fredrik Arbo og hustru Marie Christiane Rosen, flyttet inn. Christian Fredrik Arbo er faren til den Peter Nicolai Arbo som var kunstmaler. Han er født i 1831, og vokste altså opp på gården.
Gården forble i slekta. Gårdens siste eier var tekstilkunstneren Ingeborg Arbo (1872-1958).
1959 ble Gulskogen stiftelse og åpnet huset for publikum første gang i 1972. Fra 1996 ble Gulskogen del av Stiftelsen Drammens Museum. Anlegget ble «restaurert» av arkitekt Christian Fredrik Arbo, som tegnet stakittgjerde foran tunet. Og ja, arkitekten er etterkommer av de Arbo som anla lystgårdsanlegget rundt år 1800.
Gården er et sjelden komplett anlegg. Huset er møblert som i Arbofamiliens tid, og uthusanlegget står intakt. Parken er også bevart. Her er nøttelund, dammer, og prydparterrer. Lindealleen er 265 m. Parken kan også by på Norges eneste bevarte labyrint av lindetrær.
Jeg så mye da jeg var her på bloggtreff. Men det er mange detaljer jeg gjerne vil studere nærmere, og også se huset innvendig. Det blir nok en ny tur til Gulskogen I løpet av sommeren. Dette er et eldorado for de som er interessert i historie, planter eller fotografering.
I dag har jeg fri. Helt fri! Det føles utrolig godt. Det har vært litt mye program en stund. Kjenner det virkelig på kroppen. Hva jeg skal bruke dagen på er helt opp til meg. Først skal jeg ta meg god tid med tekopp og tastatur, så får vi se. Føler ikke helt for noen topptur, men en labbetur med hundene på et litt annet sted enn den vante runden rundt nabolaget skal det bli. Hvor har jeg ikke bestemt ennå. Ellers blir det å pusle litt her i Drømmehuset.
Jeg har lært meg til å lytte mer til de signaler kroppen gir. Det er ikke alltid smart å bare bite tennene sammen og gå på. Så i dag blir det en litt rolig dag. En dag hvor jeg ikke behøver å tenke på hva klokka er. Bare la dagen suse av gårde i sitt eget tempo. Det er vel slik jeg lader batteriene best. Ikke ved å ligge totalt utlada under pleddet på sofaen, men å glemme klokka. Ikke føle at det er noe jeg må rekke. Ikke føle at det er noe jeg må. Glemme klokka og ha telefonen på lydløs, kanskje ikke sjekke den på flere timer. Samtidig gi kroppen litt hvile. Det knaker litt mer enn godt er i noen slitte kroppsdeler innimellom.
Kroppen min har helt klart godt av at jeg sluttet som radiograf. Hadde jeg arbeidet på røntgen fremdeles hadde bein og rygg verket hver arbeidsdag og jeg hadde virkelig hatt vondt. Såpass mye vondt at det hadde gått utover arbeidsevnen og humøret. Det ble jeg vel motvillig klar over i 2021. Ankelbruddet var liksom den siste spikeren i kista. Treningsleiren viste meg det med all mulig tydelighet.
Litt mer motvillig har jeg og måttet innrømme at det aktive, hektiske livet jeg elsket kanskje ikke var så sunt. Jeg var liksom på hele tiden. Hadde alltid ett eller annet hengende over meg som jeg burde ha gjort. Enten som radiograf, tillitsvalgt, politiker eller husmor, partner, mor og datter. Døgnet hadde ikke nok timer, jeg følte meg alltid på etterskudd. Det setter seg i kroppen det og. Jeg merker at jeg ikke skal ha mange avtaler på en dag før jeg føler på stress nå. Jeg som før hadde kalenderen full av avtaler hver eneste dag. Nå klarer jeg å sette av dagen i dag til å bare lade batteriet. Bare være i min egen boble. Det er ingen ting jeg føler at jeg må eller bør. Jeg kjenner med hele meg at jeg trenger slike dager med jevne mellomrom.
Det eneste jeg vet at jeg skal fikse i dag, er middagen. Men det å lage mat er i grunn bare koselig. Ikke må maten serveres til et bestemt tidspunkt heller. Ingen som skal ut på noe i ettermiddag slik at middagen bør være før et visst klokkeslett. Slik har vi vel sjelden hatt det. Som regel har vi hatt middag når folk kommer hjem til kvelds. Med oppvarmede rester hvis det er noen som kommer veldig sent hjem.
Hva jeg skal servere til middag? Blogglesere er jo veldig opptatt av mat. Jo det blir pizza med bacon, chili og brokkolini. Oppskrift fra magasinet for 10, mai 2023. Jeg tror det blir godt.
Bunny skriver om Dolly Parton. Hun er en artist jeg føler at alltid har vært der, og jeg tenker i mitt stille sinn at hun må da begynne å bli en veldig voksen dame. Eller for å være ærlig var min første tanke da jeg begynte å lese innlegget til Bunny at lever den dama fremdeles? Men siden hun nettopp har sluppet ny musikk gjør hun jo tydeligvis det. Jeg føler jeg må lese meg litt opp på dama. Jeg kan liksom ikke discografien og biografien i hodet. Dolly Parton er kanskje ikke den artisten jeg har lyttet mest til, men man har jo hørt musikken hennes på radioen osv. Siden jeg aldri har vært sånn helfrelst musikk-nerd er det ikke alltid jeg vet hvem som synger hvilke låter. Så kanskje har hun sunget noen av mine yndlingssanger. Dolly Parton er født 19. januar 1946. Det betyr at hun er 78 år. Litt stilig å da slippe rockeplate. Ikke minst imponerende å tenke på at det er 65 år etter at hun ga ut debutplate. Jeg blar meg gjennom lista over singler for å se om det er noen jeg drar kjensel på. Det er det selvsagt i fleng. “I willalvays love you”, “Heartbreaker”, “9 to 5” og “Save the last Dance for me.” for å nevne noen. En stor artist med en imponerende karriere.
Jeg klikker meg inn på Stina, men orker ikke nok en gang å bla meg gjennom de 43 bildene fra jenteturen i Kristiansand. Noen kan ikke helt kunsten å begrense seg. Jeg har alltid likt å høre folk fortelle fra ferier og gjerne se bilder, men når de kommer med det tredje eller fjerde bilde av omtrent det samme motivet ja så daler mine interesse. Enten det er lysbilder, papirbilder eller bilder på blogg.
Helt øverst på toppen av bloggtopplista ligger som vanlig Tom. Dere vet, det finnes ikke noe mer interessant å skrive om enn innbakte pølser…..
10 ting jeg vil gjøre i juni som jeg har lovet dere lenge. I dag er turen kommet til spørsmålsrunde. Stina hadde det på bbloggen sin for noen dager siden, og jeg har jo lovet at dere skal få kjerringas svar på Stina sine spørsmål. Det dere lurer på om en toppblogger er vel omtrent det samme som dere lurer på om en annen toppblogger.
Nei, jeg har ingen planer om å begynne å amme. Barna mine er 26, 28 og 32. Tror ikke det ville bli populært om jeg hentet frem hengepuppene og bød på lunsj.
Tips til en bra solkrem?
Har ikke peiling. Spør på apoteket.
Hvor mange barn vil dere ha?
Livet har lært meg at det er ikke noe man bare kan ta å bestemme. Jeg har født 5 barn. Kun 3 lever i dag. Så hvor mange barn jeg gjerne ville hatt og hvor mange jeg i realiteten fikk er forskjellig.
Er det noe du gruer deg til ved graviditet?
Jeg har som sagt en mengde ganger tidligere ingen ønsker, planer eller forhåpninger om å bli gravid. De svangerskapet jeg har hatt har vært enkle, så graviditeten hadde jeg vel ikke gruet meg så for. Men det å starte med småbarn igjen i en alder av 57, nei takk. Det frister overhode ikke.
Hvor er den grønne kjolen fra?
Jeg kjøpte en grønn kjole på Fretex I vinter. Kan ikke se at jeg har tatt bilde av den. …
Hvilken øyekrem bruker du?
Bruker ikke øyekrem. Når jeg leser meg opp for å finne ut om det er noe jeg burde begynne med finner jeg ut at i følge mange eksperter er faktisk svaret NEI! Noen mener det er et salgstriks, og at et godt serum er minst like bra. Stort sett er alle enige om at tunge og veldig aktive kremer kan være for mye for øynene. De mener gjerne også at kremer som ikke kan brukes rundt øynene heller ikke burde brukes på resten av ansiktet. Så jeg kommer ikke til å ile av sted for å kjøpe det produktet.
Hvor høy er du?
175 cm.
Hvordan visste du at Gamle Gubben Grå var den du ville være med for alltid? Og hvordan holder dere forholdet deres sunt?
I motsetning til Gamle Gubben Grå som raskt visste at vi skulle være sammen “til Dovre faller” så kan jeg vel ikke si hvorfor det ble oss to. Vi ble kjærester, jeg ble gravid, livet skjedde.
Når det er sagt har jeg alltid håpt at vi ville klare å bli gamle sammen. Så vi har vel begge hatt som mål å få forholdet til å vare. Kanskje det er hemmeligheten? Ha som mål at det skal vare, og være klar over at livet består av flest hverdager.
Om forholdet vårt til enhver tid har blitt betegnet som sunt er jeg usikker på, men direkte helseskadelig har der ikke vært.
Litt humor og noen friske diskusjoner, så går det seg som regel til. Det meste kan løses med litt godvilje og en kopp kaffe. Etter 30 år Sammen så regner jeg med at vi holder sammen noen år til.
Hvor er de raske solbrillene fra?
Hvilke solbriller?
Hvordan er formen nå? Er du fortsatt influensasyk?
Influensa? Nei det har jeg vel ikke hatt på årevis. Formen er grei, men jeg merker at jeg har hatt en del aktive dager. Skal bli godt med fri i morgen.
Hvor bor du?
Jeg bor på Vågård, rett utenfor Hønefoss.
Har du tulipaner i hagen? Kommer de år etter år? Og hvilke andre blomster anbefaler du i staudebedet?
Jeg har tulipaner i hagen,men i år har det kommet mange blader, men ingen blomster. Litt rart. Tulipaner kommer igjen, men jeg pleier å supplere med noen nye løk hver høst. Håper å få et bugnende tulipaner etter hvert.
Hvis du hadde sett det bedet jeg kaller staudebedet mitt hadde du kanskje ikke spurt meg om råd. Det jeg synes er mest vellykket i hagen vår er alle prydbuskene. Sats på det hvis du vil ha en imponerende hage uten for mye jobb.
Kan du vise oss at du strikker en genser fra start til slutt?
Å se en genser bli strikket minutt for minutt…. Da snakker vi om skikkelig saaaakte-TV. Å se meg strikke en genser… sett av ett år. Fremdeles lyst til at jeg skal filme prosjektet?
Hvordan klarer du å holde deg så positiv ved negativ graviditetstest?
Forstår ikke spørsmålet. Eller for å si det på en annen måte: Jeg tror du ikke helt begriper at du snakker til ei kjerring på 57 år.
Hvor lenge har dere prøvd å bli gravide? Tips til hva som kan hjelpe for å bli det?
Se uttalige svar over om meg og eventuelt graviditet. Når det er sagt har jeg jo gjennomgått 5 svangerskap, så noen tips for å bli gravid kan jeg jo komme med. Ikke stress så veldig med eggløsing, mensen og stress. Ha sex når dere føler for det og ikke etter et skjema. Jeg mener folk har klart å bli gravide i uminnelige tider, uten all verdens teknologi.
Hvordan lærte du å strikke? Hvordan begynte du? Har så lyst til å lære meg! Du ser så flink ut!
Vi lærte å strikke på skolen og hjemme.
Hva skjer hvis man glemmer en testdag med clearblue helt i starten av testperioden?
Da kommer du ikke til å bli gravid de neste femti åra.
Tulla!
Jeg tror det går helt fint. Mulig Clear Blue tjener litt mindre penger, men også det tror jeg de skulle overleve.
Omg, hvor er kjolen fra?
Denne skjortekjolen er kjøpt på Kap-ahl.
Hvordan går det med basseng planene dere hadde for mange år siden?
Har vel aldri hatt basseng-planer. Drømmer derimot….
Hvorfor var det du ville begynne å strikke? Du har blitt veldig flink!
Jeg er ikke flink! Men som sagt da jeg var ung lærte alle å strikke.
Skal du lage strikkeoppskrifter til barn?
H is jeg noen gang skal bli bestemor kommer jeg garantert til å strikke til babyen. Det ville nok og få fart på strikkepinner mine. Men å designe strikkeoppskrifter til barn kommer jeg aldri til å gjøre. Det er en utrolig stor jobb. Husk du må regne ut antall maser, øvinger osv for alle størrelser.
Starter dagen med et matbilde. Vaffel er mat. Vi spiste burgere til middag i går. Hjemmelaget burgere med stekte fersken. Ja, mye annet godt og. Greit med noe som går kjapt siden middagen ble laget etter klokka 20. Var litt fullt program i går igjen. Kjenner på kroppen at det har vært en del aktive dager nå., men i morgen har jeg helt fri. Det skal bli utrolig godt.
Den fridagen skal jeg ikke ha noen planer for. Bare stå opp og vite at jeg har en hel dag jeg kan bruke på akkurat hva jeg vil. Kanskje rusle litt rundt i Hønefoss.
Når jeg klikket meg inn på innlegget til Doc & Dask var jeg glad jeg var ferdig med frokosten. Blodig vannmelon?!!! Det er så ufyselig at jeg er redd det går lenge før jeg kjøper vannmelon igjen.
Klikker meg raskt videre. Den innlegget gjorde noe med fordøyelsen. Orker ikke bla meg gjennom de 43 bildene fra Kristiansand en gang til, og fortsetter derfor oppover bloggtopplista.
Mamma fikser skriver Vivian. Slik er det her i huset og. Noen ganger lurer jeg på om mannfolk er født med færre fungerende hjerneceller enn oss kvinner. De må jo ha alt inn med teskje. I går for eksempel. Jeg ba Gamle Gubben Grå ta inn gang-teppet som hang ute på trammen til litt lufting etter at jeg hadde ristet det. Det gjorde han. Han tok det inn og slang det opp i en “dragestol” som står i gangen. At han burde ha lagt det på plass på ganggulvet falt han nok ikke inn. Når jeg spurte hvorfor teppet lå i stolen så han rart på meg og svarte; “Du ba meg jo ta inn teppet!”
Flere arkivbilder av mat – eller kaker da. Kake er muligens ikke mat. Dette er noe mindre vellykket julebakst fra desember 2022. Fant frem bildet for å ha en illustrasjon til å komme med noen flere betraktninger rundt temaet mat. Vi skal ha Quinoa salat til middag. Regner med at alle leserne er utrolig opptatt av hva denne kjerringa spiser til en hver tid.
Så har vi kommet til Bunny da, Den kuleste karen på bloggtreffet i Drammen. Nå var ikke den konkurransen så hard. Han var og den eneste karen. Ja, han fikk litt konkurranse av en påfugl, men den vant han lett. Påfuglen var morsom den. Litt nebbete bare. Aud Marit var ikke så glad i flaksende, nærgående vesener. Så Bunny var helt klart den kuleste karen på bloggtreffet.
Tom troner som vanlig øverst på bloggtopplista. Han serverer fingermat på fat av palmebald. Skulle tro at han og hadde deltatt på det bloggtreffet. For der ble det og disket opp med fingermat på fat av palmeblad. Du burde tatt nærbilder av maten du laget Bunny, og laget et eget innlegg om det. Da hadde det vært du som tronet på toppen i dag.
Jeg er klar over at enkelte av dere har ventet i dagevis på dette innlegget. Hvilke planer har denne kjerringa for juni måned? Innlegget kommer jo med bakgrunn i et innlegg fra Stina med samme tittel
Bade og sole meg kommer jeg nok ikke til å gjøre så mye av i juni. Å ligge flatt ut og grille flesket har aldri vært min greie. Bade gjør jeg nok mer av. Helst i stille skogstjern. Tror kanskje det er litt kjølig enn så lenge. Isen gikk seint i år.
Trene kommer jeg nok heller ikke til å gjøre. Trening er liksom ikke meg. Har aldri vært det. Men turene blir lengre og flere etter at Kidd kom i hus
Strikke masse sommerplagg – Niks. Heller ikke det vil jeg benytte juni til. For det første fordi å strikke masse plagg i løpet av en måned er heller ikke helt meg. Jeg brukte vel ca tre måneder på ei stakkars lue.
Tror ikke jeg kommer til å strikke mange maskene, selv om det er kos å sitte på terrassen med et håndarbeid.
Oppleve masse – Her er Stina og jeg enige. Jeg vil og oppleve masse i Juni. Så langt har jeg vært på et kommunestyremøte, en bursdagsfeiring, et bloggtreff og et møte i Hovedutvalget. Ikke verst. Jeg mener vi skriver bare den 6. juni i dag. Håper og å få tatt noen spontane turer litt rundt om kring. Hvor og hva har jeg ikke bestemt ennå. Men tro meg, det er aldri godt å vite hva denne kjerringa kan finne på.
Blogge mer – vil jeg ikke love. Livet er litt hektisk for tiden, og blogg har ikke første prioritet. Men jeg koser meg med blogg, så det kommer vel innlegg fra meg relativt jevnlig.
Hage – Ja, jeg vil nok drive på med hagen. Forhåpentligvis dukker Kirkens Bymisjon opp slik at vi kan fp realisert drivhuset. I tillegg har jeg alltid noen prosjekter i hagen jeg må følge litt med på. Det jeg er mest spent på i år er alle solsikkene jeg har plantet ut. De blomstrer nok ikke i juni, men det er gøy å følge med på veksten.
Være masse sosial Det har jeg vært så langt i juni, og det er detingen grunn til å slutte med. Men jeg drømmer vel heller om litt mer tid til å roe ned.
Kragerø, Stavern, osv – har jeg ingen umiddelbare planer om å besøke.
Dolle meg opp – har jeg heller ikke så mange planer om. Jeg vil helst slenge på meg en enkel sommerkjole og leve livet. Ikke bruke timesvis på badet med å studere mitt eget speilbilde. Det finnes da langt morsommere ting å bruke en solfylt juni måned på.
Spise sunnere – Jeg kan ikke love at jeg skal legge om kostholdet vesentlig. Men jeg spiser automatisk sunnere om sommeren. Spiser mer frukt og flere salater. Snauser bær og friske grønnsaker i stedet for ostepop og potetgull. Og drikker masse vann. Disse tingene hører liksom sommeren til for meg.
Av de ti tingene Stina nevner at hun skal gjøre, er det bare to jeg liksom kan love at jeg skal gjøre. Oppleve mer og drive på i hagen. Så da bør jeg vel komme opp med åtte ting til skal jeg levere i stil med overskriften.
Jeg skal jobbe, spise, sove, drive politikk, gå turer med hundene, sitte i kurvstolen på trammen, nyte livet og gå inn for å kose meg. Høres ikke det ut som en god plan?
vi hadde et langt kommunestyremøte forrige uke. Vi rakk ikke å behandle alle sakene som sto på dagsordenen så flere måtte utsettes til møtet i slutten av måneden. En av de sakene var politikerlønningene – eller “godtgjøringsdirektivet” som det heter på politikerspråket.
I vår kommune har vi en regel om at det avtroppende kommunestyret vedtar godtgjøringene til det kommunestyret som tiltrer etter høstens valg. På den måten vedtar en ikke sin egen godtgjøring, men godtgjøringen til de som overtar stafettpinnen. Nå er det vel rundt 70-80% som håper på gjenvalg, så på en måte vedtar en sin egen lønn. Men pytt, pytt.
I over 20 år har jeg hvert år drevet lønnsforhandlinger på denne tid av året. Jeg vil påstå at de forhandlingene er mye enklere når vi som politikere sitter på begge sider av forhandlingsbordet. Vi leverer kravet og behandler og innvilger, eller vedtar lønna vår selv. Mye morsommere og.
Det som virkelig provoserer meg er at det ser ut som noen av politikerne overhode ikke har magemål når det gjelder å bevilge økt lønn, jeg mener godtgjøring, til seg selv. For forslaget til nytt godtgjøringsreglement har vært ute på høring, og alle de politiske partiene har levert sine høringssvar som følger med sakspapirene. Så om saken ennå ikke er behandlet vet vi hvilke standpunkt de har – eller hadde da høringssvaret ble levert. Det nærmer seg valg. Politikere skifter raskere mening i tråd med folkeviljen på denne tiden. Er mer lydhøre kan du si.
Et av de nye grepene i dette godtgjøringsreglementet er at det foreslås å utbetales arbeidspenger til kommunestyrerepresentantene. Altså en fast månedlig godtgjøring i tillegg til de faste møtehonorarene. Disse arbeidspengene vil utgjøre ca 1.000 kroner i måneden, og kostnaden for kommunen blir i størrelsesorden 450.000. Altså nesten en halv million.
Rødt er selvsagt mot de arbeidspengene. Vi mener at det vi får o møtegodtgjørelse også dekker lønn, eller godtgjøring da, for det arbeidet vi gjør i forkant av møtet. Mange av de andre partiene ser annerledes på det. Hvorfor kommer ikke helt klart frem i høringssvarene. Antakelig er argumentet mye vil ha mer men det skriver man ikke i et dokument pressen kan få tak i kort tid før et valg. Som sagt, de fleste håper på gjenvalg.
Frp. var ett av partiene som prøvde å forklare hvorfor de mente politikerne trenger arbeidspenger. De skriver at bare man får mer penger ville flere politikere setter seg bedre inn i sakene og således involverer seg i diskusjonene… Tid er penger har jeg hørt, men jeg har aldri hørt at penger er tid. Så lenge det ikke er snakk om frikjøp fra annen aktivitet kan jeg ikke se at mer penger vil få flere politikere til å sette seg inn i sakene de skal være med å behandle.
Mulig bare det er i Rødt at vi faktisk forventer at de som stiller til valg har som intensjon å sette seg inn i sakene som er oppe til behandling. Jeg er ikke sikker, men jeg våger å anta at velgerne har de samme forventningene til oss politikere som det vi i Rødt har.
Når det gjelder frikjøp av politikere ser vi ikke noen grunn til at vi skal ha to ordførere på heltid. Altså både rollen som ordfører og varaordfører er fulltidsstillinger. Grunnen som ble gitt for denne ordningen i inneværende periode var at Varaordfører skulle arbeide med å få realisert Ringeriksbanen og nye E16. Vel, jeg kan ikke se at det har vært vellanvendte penger Ringeriksbanen har vel knapt vært mer usikker enn nå på mange tiår.
I vårt forslag vil vi beholde ordfører i full stilling, mens vi mener det holder med at varaordføreren har 20% stilling, altså er frikjøpt en dag i uka fra sin ordinære stilling.
En uavhengig politiker som ikke tar gjenvalg har et morsomt forslag jeg har vanskelig for å ta seriøst. I sitt høringsforslag foreslår han ikke å redusere frikjøpet, slik flere andre partier er inne på. Nei han flesker til og foreslår at vi ikke skal redusere antall heltidspolitikere, men tvert i mot øke det. Fra to fulle stillinger i dag mener han at vi trenger hele 4 heltidspolitikere i neste periode.
Et annet moment som skal opp til debatt er etterlønn. Jeg forstår ikke forskjellen på frikjøpte politikere og andre lønnsmottakere. I arbeidslivet er det vanlig med tre måneders oppsigelsestid. Så jeg kan forstå at en ordfører som stiller til gjenvalg og ikke blir valgt kan få etterlønn i tilsvarende periode, så sant vedkommende ikke har noe arbeid å gå tilbake til. Stiller man ikke til gjenvalg som frikjøpt politiker har man hatt god tid til å planlegge egen fremtid. Da har man ikke krav på etterlønn. Det blir som om man sier opp sin stilling og arbeider oppsigelsestiden. Da bør man ha en plan for hvor inntektene skal komme fra i ettertid. Sånn for resten ser jeg ikke den store forskjellen på frikjøpte politikere og andre arbeidstakere. Har man ikke arbeid eller inntekt er NAV stedet man søker hjelp.
Som sagt saken ble utsatt. Debatten kommer til å gå friskt på neste møte. Jeg gleder meg faktisk til den.
Deler et arkivbilde av ei suppe. Synes det passer. Jeg hadde helt glemt hvordan det blåser på toppene, og hvordan det liksom blir de merkeligste debatter i kommentarfeltet mitt når jeg beveger meg litt opp på bloggtoppista. For ei suppe! Her rører man sammen det meste. Noen tolker fritt og kommenterer etter innfallsmetoden. Om det har noe med teksten de kommenterer å gjøre er mindre viktig. Langt mer viktig er det å ri egne kjepphester, og demonstrere at sine egne verdier om respekt og å møte mennesker uten forutinntatte holdninger mer er intensjoner og teorier enn realitet. Andre blir indignert over at jeg faktisk leser innleggene de har skrevet. For når jeg tar min daglige vandring oppover bloggtopplista så kommenterer jeg de tankene innleggene gir meg. Bilde av suppe over her kommer av at det første innlegget jeg skulle kommentere i dag var ukemenyen fra Mat fra bunnen av. Der er det blant annet oppskrift på en kantarelsuppe. Jeg kunne da kommentert at det kanskje var litt tidlig i sesongen å poste oppskrift på kantarellsuppe, det er vel minst en måned til soppsessongen starter. I stedet valgte jeg å bruke det innlegget som en innledning på hvordan jeg opplevde mitt eget kommentarfelt i går. Det var det som datt først ned i hodet mitt.
Kanskje burde jeg ikke tatt denne daglige vandringen oppover topplista. Holde mine tanker om hva andre skriver for meg selv. Heller skrive om ufarlige ting som mat eller planter. Vibbedille skriver om planter. Terrassen hennes er full av flotte planter som koser seg i sommersola. Men det er en setning i det innlegget jeg fester meg ved.
Det som gledet meg mest med denne helga var å se/høre at Kjerringtanker og Bunny hadde kost seg rundt samme bord – Det gjorde meg glad, ja for eg som sikkert andre tenke litt på hvordan det ville gå.
Selvsagt legger jeg mest merke til en setning som handler om meg selv. Noe annet ville vel være litt rart. Men ja, det var sikkert mange som lurte på hvordan det ville gå når Bunny og jeg møttes i virkeligheten. Det har jo gått en kule varmt mellom oss både en og to ganger her inne på bloggen. Hva forventet dere? At Bunny og jeg skulle stå å skrike mot hverandre i en park med brudefølger og barnefamilier i umiddelbar nærhet mens Aud Marit og Mona Iren listet seg stille vekk mens de forsikret alle om at de overhode ikke kjente oss?
Vi koste oss med god mat. Snakket hyggelig sammen og med de andre to på bloggtreffet. Det var gode og fine samtaler hvor vi lyttet minst like mye som vi pratet. Det var rett og slett noen fine timer i godt selskap. Roger er en fin fyr. Kanskje ikke helt A4, men jeg liker mennesker som ikke er helt A4. Han byr på seg selv og har sterke meninger. Jeg liker slike mennesker. Og nei, jeg følte meg absolutt ikke som Nelson Mandela da jeg tok turen til Drammen. Jeg lever ikke i et ekkokammer. Jeg omgås ofte mennesker jeg ikke er enig med ett og alt i.
Så klikker jeg meg videre oppover bloggtoppen, og skal prøve å kommentere noe om en lavkarbo-ukemeny. (Gjesp) Den forteller om pølse og potetmos på mandag, altså i går. På bildet som illustrerer retten ser jeg potetmosen men pølsene glimret med sitt fravær. VI hadde pølser til middag i Drømmehuset i går og, men her var det potetmosen som glimret med sitt fravær. I stedet hadde vi syltet løk med bacon. Illustrerer det med et arkivbilde av noen kjøttboller fra 2022.
Av hageprosjekt så er jeg spent på om det dukker opp noen fra Kirkens Bymisjon her i slutten av måneden. De skrev at de ikke hadde tid før en dag i slutten av juni. Jeg skrev at det gikk greit, men siden har jeg ikke hørt noe. Håper de dukker opp slik at vi får klargjort plassen til drivhuset.
Jeg har gjort meg ferdig med Mamma på hjul sitt innlegg og har nå kommet til Bunny. Jeg sukker og stopper opp litt. Skal jeg gjøre som jeg har gjort de siste månedene? Bare hoppe galant over hele bloggen og fortsette oppover bloggtoppen? Det hadde helt klart vært det enkleste. Jeg hadde slippet så mye surr i kommentarfeltet. Jeg vet at Bien sitter klar med fingrene på tastaturet. Klar til å vri samme hva jeg skriver om til en debatt om Islam, innvandringspolitikk og fordommer. Kanskje er det best bare å hoppe over denne bloggen. Det har vært litt roligere i kommentarfeltet mitt når jeg har gjort det.
Jeg sukker igjen. Hoppe over Bunny er kanskje smart. Holde meg til å komme med små spark om kantarellsuppe i juni og planteoppdateringer. Ufarlige temaer. Kjedelige temaer. Bunny er en av få blogger som har sterke meninger om ting. Han er en av få bloggere som tør å provosere, tør å utfordre leseren. Han er en av ytterst få bloggere som virkelig får tankene til å rase i hodet til kjerringa. Det er jo slike innlegg jeg liker å kommentere. Kantarellsuppe! Hvem er egentlig opptatt av hva kjerringa måtte mene om kantarellsuppe?
Så jeg tar sjansen. Jeg kommenterer Bunny sitt innlegg i dag og. Ikke for å henge ut noen. Men fordi …. ja, rett og slett fordi jeg har lyst til å kommentere en blogger som skriver bra og reflektert om noe annet enn matoppskrifter og planteoppdateringer. I stedet for å se på det som kritikk burde Bunny se positivt på det. For jeg mener det oppriktig når jeg sier at bloggen hans er en av de mest spennende på blogg.no. Av og til provoserende, av og til tannløs. Men alltid godt skrevet.
Bunny skriver om reaksjonene som hadde kommet da han lanserte at han ville arrangere bloggtreff i Drammen samme helga som det var bloggtreff i Trondheim. Den konflikten hadde jeg ikke fått med meg. Jeg har jo som sagt hoppet galant over Bunny sine blogginnlegg en god stund. Bare klikket meg inn når det har vært noe med overskriften som har lokket meg inn. Jeg fikk først høre om den konflikten da vi satt rundt bordet i Drammen, og det var ikke Bunny som bragte temaet på banen. Hadde jeg fått med meg konflikten tidligere så hadde jeg meldt meg på bloggtreffet i Drammen langt tidligere. For hvis versjonen Bunny og de andre rundt bordet stemmer er det noen som bør gå i seg selv. Vi som møttes i Drammen hadde av forskjellige grunner ikke mulighet til å dra til Trondhjem denne helga. Hvorfor kunne dere ikke unne oss et treff her nede? Plaget det dere at det satt fire voksne mennesker rundt et bord på Gulskogen og hadde gode samtaler?
Bunny skriver at jeg er en person det er vanskelig å forstå. Vel, han er ikke den første som mener jeg er litt vanskelig å bli klok på. Det har jeg lært meg å leve med. De fleste pleier å konkludere med at jeg er god på bunnen. Og du, Bunny, du er ikke helt lett å bli klok på du heller. Fra meg er ikke det ment som kritikk, mer som rosende omtale. Det finnes da ikke noe mer kjedelig enn mennesker som er helt forutsigbare. Jeg har en bekjent som har en liste med faste spørsmål han stiller hver gang vi møtes. Er det mye å gjøre på sykehuset for tiden? Hvordan er det med dine foreldre? Etter disse to innledende frasene fortsetter vi med å snakke om været. Greit det, men litt kjedelig i lengden.
Jeg likte den Bunny jeg møtte i helga. Jeg tar gjerne en kaffekopp neste gang jeg er i Drammen, og jeg tror vi kunne hatt interessante samtaler også om ting vi er uenige om. Enige kommer vi nok ikke til å bli, men det kunne ha blitt en interessant samtale. Jeg beklager at Bunny opplever det som at jeg forsøkte i mitt innlegg i går å henge han ut som rasist. Det var ikke hensikten. Jeg ønsket bare å utfordre noe jeg tolket som forutinntatthet. At han så på alle han møtte med tyrkisk opprinnelse som Erdogans venner. Forutinntatthet kan vi alle ha. I går hadde jeg en opplevelse med en taxi-sjåfør hvor jeg ble litt oppgitt. Da han vandret av gårde med nesa i været etter å ha overlevert sluttreplikken sin mumlet jeg Erdogans venner stilt for meg selv. Og jeg, jeg aner ikke om han hadde noen som helst tilknytting til Tyrkia.
Jeg fortsetter oppover bloggtoppen. Stina har vært i Kristiansand for å feire bursdagen til en venninne. Det innlegget inneholder nesten flere bilder enn ord. Det er rundt 45 bilder. Likevel finner jeg svært lite annet å kommentere enn at det er pent i Kristiansand….
Når jeg så til slutt klikker meg inn på Tom sitt innlegg og ser hva han skriver om er det så vidt jeg ikke begynner å le av oppgitthet. Innlegget handler om potetmos, og det er det andre innlegget jeg leser i dag om temaet. Altså om potetmos! Da rosabloggerne herjet forsto jeg ikke at mange av deres innlegg kunne gi så utrolig mange klikk. Jeg har like store problemer med å forstå at potetmos-bloggerne liksom er de som skal dominere topplista.
Forrige torsdag var det kommunestyremøte. Da var det en sak oppe til behandling som virkelig har vekket mitt engasjement. Det var saken om vi på Ringerike skulle inngå samarbeid med Generasjon M. Mulig jeg tenderte til møteplager. Mulig det virket som om jeg red en kjepphest. Men saken var viktig for meg – og for Rødt, når de så saken fra min side.
Generasjon M er et selskap innen sosialt entreprenørskap som tilbyr ungdommer fra 14 til 20 år deltidsjobb på sykehjem og omsorgsboliger rundt om i flere og flere kommuner. Jeg har vært skeptisk til ordningen siden vi fikk informasjon om ordningen på et møte i Hovedutvalget en gang i vinter. Og jo mer jeg leser og lærer om konseptet, jo mer kritisk blir jeg. Derfor ønsket jeg ikke at de skulle inngå samarbeid med Ringerike kommune.
Det var bare meg som var kritisk. Saken gikk glatt gjennom så vel eldreråd, som rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse. I det siste rådet var det og et medlem fra Rødt som ikke hadde de helt store innvendingene. Det ble i det minste enstemmig vedtatt. På samme måte på møte i Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Enstemmig vedtatt, og her tror jeg det var to fra Rødt på møtet. Samme i Formannskapet. Enstemmig vedtatt, selv om hun andre fra Rødt visste at jeg hadde stemt i mot i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd. Så når saken kom til behandling følte jeg at det i grunn var meg mot røkla.
Noen dager før kommunestyremøte har vi møte i Rødt hvor vi går gjennom kommunestyresakene. Før jeg gikk til det møtet tok jeg nok en gjennomgang av saken. Kunne det hende at jeg tok feil, og at alle de andre hadde rett? At jeg ikke hadde noen grunn til min motstand og bekymring? Men nei, jeg trodde i grunn at tankene mine var riktige.
Jeg la frem saken for de andre fra Rødt, og mine betenkeligheter. Endelig fikk jeg full støtte. De forsto hvorfor jeg var bekymret. De var enige. Og vi fikk forslag om å lage et motforslag for å vise at vi er positive til at ungdom får arbeid på våre institusjoner, men at det var organiseringen vi reagerte på. Det var et godt råd som jeg tok med meg inn i de siste forberedelsene til kommunestyremøte. Under bildet kommer deler av innlegget jeg holdt fra talerstolen for å gjøre et forsøk på å få flere til å støtte Rødt sitt syn.
Rødt er positive til å få mer aktivitet på omsorgssentrene. Rødt er positive til å tilby ungdom deltidsjobb. Rødt er positive til utrolig mye ved dette prosjektet. Det vi er negative til, og når jeg sier vi har jeg bred støtte for synspunktet i Rødt Ringerike, er organiseringen av disse arbeidsplassene.
Rødt synes det er viktig at ungdoms første møte med arbeidslivet er i så ordnede forhold som mulig. Rent ut over arbeidstid og at de skal få en viss opplæring i blant annet smittevern sier ikke saksfremlegget så mye om hva slags opplæring de unge skal få før de plasseres ute på omsorgssentrene.
Saksfremlegget sier noe om hva det vil koste kommunen på kort og lag sikt (det er et godt tilbud til kommunen. Prosjektet tar mesteparten av utgiftene første året, og så overtar kommunen mer andre året og betaler mesteparten tredje året.), men det sier ikke noe om lønna til de unge arbeidstakerne. Som for eksempel om det er tenkt å betale lønn i forhold til tariff. Jeg spurte om lønn da de var her og informerte i sted sted, og fikk svar på en timelønn som ligger under minstelønn i flere bransjer, selv for denne aldersgrup-pen. Arbeidstilsynet har ikke minstelønnsatser innenn helse og omsorg.
Generasjon M har ansvar for organisering, vaktplanlegging og lønnsutbetaling. Jeg stiller meg undrende til at vi synes det er ok at vi skal ha unge arbeidstakere i våre institusjoner som vi overhode ikke skal ha noe arbeidsgiveransvar for. Spesielt ille synes jeg det er når de er så unge. Fra 14 til 20 år og ferske i arbeidslivet.
Ungdommene og deres foresatte vil se på det som om de arbeider på det omsorgssenteret de møter opp på annenhver lørdag, Hvis deres møte med arbeidslivet ikke blir en positiv opplevelse er det kommunen og omsorgssentret som i de unge og deres foresatte øyne har ansvaret. Ikke et firma ved navn Generasjon M nede i Østfold.
Det høres så idyllisk ut. De unge skal komme på omsorgssentret noen timer annenhver lørdag og spille kort med beboere og kanskje gå en tur eller finne på andre aktiviteter med enkelte eller grupper av beboere.
Jeg er usikker på om hvor mange her som har vært inne på våre institusjoner en «helt vanlig dag», eller kanskje helst en dag som ikke var helt vanlig. Men derimot litt mer aktiv. For slike dager finnes på våre omsorgssenter. Det er syke mennesker som har sine hjem der, og syke mennesker kan av og til oppføre seg ganske utfordrende. De kan ikke noe for det. Det er en del av sykdommen, men de unge som har kommet for å spille kort kan fort komme opp i situasjoner som kan virke skremmende og som kan føles utfordrende.
Er vi sikre på at Generasjon M er i stand til å ruste ungdommen til den hverdagen de skal møte, og i stand til å ivareta de hvis de skulle oppleve uheldige situasjoner? For selv om Ringerike kommune ikke vil ha noe arbeidsgiver ansvar for disse unge arbeidstakerne rent formelt vil det oppleves slik både for ungdommene og de som jobber rundt dem. Jeg forstår ikke at kommunen ønsker å ha unge arbeidstakere inne på sine institusjoner som de fraskriver seg ansvaret for når det gjelder såvel opplæring som oppfølging.
De arbeidslederne som Generasjon M stiller med har heller ikke den kunnskap og opplæring jeg mener skal til for å følge opp ungdommene våre på en god måte. For å bli en slik teamleder må man i følge Generasjon M sin hjemmeside være over 18 år og ha arbeidserfaring. Hva slags arbeidserfaring er, og dette ble bekreftet av representanten fra firmaet som orienterte i forkant av møtet. Det kreves ingen helsefaglig bakgrunn. Ikke at de skal være til stede på arbeidsplassene i arbeidstiden slik representantene litt nølende forsikret om da de besøkte Hovedutvalget. Det er ungdommene som skal være teamledere å følge opp hverandre. Ungdom på 14 år som blir fulgt opp av en uerfaren 15 åring og som kan ringe etter en nesten like uerfaren 18 åring hvis det skjer noe uforutsett.
Er vi sikker på at dette ikke fort blir en merbelastning mer enn hjelp for omsorgssenter som i grunn ikke har for mye bemanning fra før.
Rødt sitt forslag til vedtak gikk altså ut på at vi skulle ansette ungdommen i kommunen og selv stå for opplæring og oppfølging – og ha ansvaret hvis det skulle oppstå utfordrende situasjoner. Vi mener det er spesielt viktig fordi disse arbeidstakerne er unge og dette er deres første møte med arbeidslivet.
La kommunen ta ansvar for onboarding så vi er sikre på at ungdommen er motivert og rustet til de utfordringene de vil møte i arbeidshverdagen. La kommunen ta ansvaret for de arbeidstakerne de ønsker å ha i sin tjeneste, enten de er 14, 41 eller 65. Hvis vi gjør dette på en god måte vil vi kunne vise ungdom at stillinger innen helse og omsorg kan være et godt yrkesvalg, For er ikke den onboardingen bra, er ikke opplæring og oppfølging på plass så kan en slik lørdagsjobb virke stikk i strid med hensikten. Unge mennesker som drømmer om en jobb i helsesektoren kan bli skremt vekk fra yrket for alltid
Jeg møtte en del forståelse, selv om jeg selvsagt ikke klarte å “snu salen”. Det var bare ei fra MDG som lot seg overbevise av mine argumenter i tillegg med Rødt sin andre representant. Forslaget vårt fikk tre stemmer og falt.
I kveld så jeg at lokalavisa dekket saken. Litt spent klikket jeg meg inn. Hvordan ville journalisten skildre mine betenkeligheter og Rødts alternative forslag?
Brit Bøhler (Rødt) er noe skeptisk til opplegget, men understreker at hun er positiv til både at unge får en jobbmulighet og at eldre får mulighet til å være med på flere aktiviteter.
– Dette vil være det første møtet med arbeidslivet for mange ungdommer. Det er viktig at de blir godt ivaretatt og får en god opplæring. Kan vi stole på at Generasjon M gir god nok opplæring, når det ikke er et krav at teamlederne deres skal ha helsefaglig bakgrunn, sier Bøhler.
Hun har selv lang erfaring fra helsevesenet og tok vakter på sykehjem som ung voksen.
– Ungdommen kan komme opp i krevende situasjoner når de er sammen med eldre, og det er veldig viktig at de både får god opplæring og oppfølging av dette, sier hun.
Jeg puster lettet ut. Lokalavisas journalist har fattet poenget mitt. Rødt sin skepsis er beskrevet på en god måte.
