I dag dro vi til fjells. Har man ferie, så har man ferie! Og det er vel få steder jeg slapper bedre av enn her på hytta.
Gamle Gubben Grå hadde med seg no fyllmasse, og litt annet av slike gubbe-ting han liker å holde på med. Så etter at vi hadde pakket inn i hytta og tatt en kaffekopp satte Gubben i gang med sitt. Jeg satt i solveggen og strikket litt, men strikke kan jeg jo i grunn gjøre når det blir mørkt. Nå var det en nydelig høstdag, så jeg tok med meg Charlie Chihuahua og gikk på tur.
Jeg skal ikke skryte på meg å ha gått hverken til Bjødalsfjell, Øy-tjern eller Nordre Fjellstølen, men et stykke på vei mot Nordre ble det. Dette skiltet står forresten to kilometer fra hytta vår, så bare å gå tur/retur skiltet blir noen kilometer. Og vi gikk lenger enn til skiltet. Litt over fem kilometer sier skrittelleren.
Det var som sagt en nydelig høstdag, og aftensola ga et flott fotolys. Jeg virkelig koste meg på tur. Hytta ligger i et flott område, selv om det tetter seg til med både flere og større hytter.
Hotellet, som for lengst er nedlagt lenger seg nesten som et Soria-Moria slott mot skyene.
Kafeen så ut som den var blitt privat hytte. Godt gjerdet inn med diger port. Selv tjernet hvor hyttevellet arrangerte påskeskirenn de første årene jeg var med opp hit var gjerdet inn. Privat brygge med liten båt i tilknytning til hytta som en gang var kaffe’.
Butikken som var oppe i påsken og i skoleferier er også historie. Men hyttebygging er det, så det er fremdeles masse liv og røre her på Søndre Fjellstølen.
Setrene er her fremdeles. Hvor mye de er i bruk som setre er jeg mer usikker på. Men det er ikke mange år siden det var bølinger med melkekyr på minst en av setrene.
Vi fikk oss en halvannen times tur, Charlie Chihuahua og jeg. Nå venter snart middag. Jeg tror Gamle Gubben Grå hår begynt å svinge seg inne på hyttekjøkkenet. Jeg nyter Solas siste stråler ute på plattingen.
Vi var på vei til hytta og hadde stoppet på Coop Extra på Nes i Ådal. Det er rundt fem mil hjemmefra, men fremdeles Ringerike kommune. Gamle Gubben Grå og jeg hadde plukket med oss det vi trengte for et par dager på fjellet. Vi sto i kassa og fikk slått inn varene.
Neste kunde kommer og begynner å legge sine varer på båndet, og hilser blidt “Hei.” Jeg snur meg, hilser blidt tilbake.
Ofte hilser man på “fremmede” her ute på landet. Det hender også ganske ofte at folk hilser på meg fordi det er noe “kjent”. Som lokalpolitiker figurerer jeg en del i lokalavisa. Og det hender også at pasienter jeg har tatt bilde av på røntgen hilser. Det synes vel Det er noe kjent, og hilser litt på refleks.
Men det var liksom noe kjent med dama. Jeg visste at jeg liksom på en eller annen måte kjente henne. Og hun kjente tydeligvis meg. For hun spurte raskt “Kjenner du meg ikke igjen?”
Heldigvis slo hjernecellene inn riktig akkurat da, og jeg kunne svare at “Selvsagt kjenner jeg deg. Du heter Turid og var læreren min for 30 år siden.”
“Ja, hvis det ikke er 40” svarte Turid. Men nei, jeg holdt på at det var 30. “Det var 30 år i juni siden jeg gikk ut av radiografhøgskolen” sa jeg.
Vi fikk oss en liten prat. Dama i kassa lo av 30 år gamle lærere og elever som fant hverandre i kassa hennes. Nå er det ikke 30 år siden jeg så denne læreren sist. Vi har truffet på hverandre ved en del anledninger de siste 30 åra. Jeg tipper det er et par år siden sist. Men det hørtes litt mer gøy ut å tiltale henne som en lærer fra 30 år tilbake i tid.
Å labbe rundt på Pilegrimsleden eller poste bilder av kjerring i kosedress gir ikke klikk, så nå raste jeg ned til 25.plass igjen. Isabell Raad er fremdeles på toppen. Men der har det ikke kommet noe nytt siden hun viste oss hva hun hadde kjøpt på Nelly.
Så da tar jeg for meg plass nummer 100. Der ligger bloggen Lisho med et innlegg fra juni hvor hun skriver om planter hun ønsker seg. En ukjent blogger for meg.
Hun skriver at hun har en laaaang ønskeliste på mobilen med planter hun ønsker seg. Men at blogginnlegget bare skal inneholde noen av de, og heller skrive om hvorfor hun ønsker seg disse plantene.
Jeg tror aldri jeg har hatt ønskeliste på planter, i så fall bare ute planter. Men jeg har jo skrevet før om mine manglende grønne fingre.
Den første planten hun skriver om er Mimosa Pudica. en liten grønn plante. På bildet hun poster ser jeg liksom ikke det helt spesielle med den. Men hun forteller at den reagerer på berøring, og vil folde bladet innover der du har tatt på planten. Sånt synes hun er kult. Jeg er enig. Sånt er kult.
Neste plant er Maranta “Lemon Lime”. Det er en grønn plante i forskjellige grønn nyanser. Den er nok litt vanskelig å finne, for hun har kun sett den i rosa, men hun ønsker seg en grønn en.
Jeg er i grunn ikke så veldig glad i grønne planter. Liker mer blomster. Men slikt går litt i perioder for meg. Denne Englevingen, for eksempel var en plante jeg bare måtte ha.
Så skriver hun om Begonia Pavonina. Hun starter med å understreke at hun ikke er noen Begonia-fan Men akkurat den varianten har blader som i en viss vinkel i et visst lys kan de elektrisk blå ut. Og slikt synes hun er kult… vel der kan jeg nok styre meg. For tenk om jeg ikke får til det lyset og den vinkelen inne hos meg. Hvor irriterende ville ikke det være?
Diffenbacia GreenMagic er neste plante ut. Like ukjent for meg som det hele denne bloggeren er. Så her lærer jeg en masse, Den har i følge Lisho en fantastisk dyp grønnfarge som forsterkes enda mer av de hvite forgreiningene i bladverket. OG den er buskete!
Jeg ser bare ei grønn plante med litt store blader. Grei nok, hvis en liker jungel.
Neste plante ut er Philodendron pastazanum. Hun mener bladene ser ut som om de er laget av silke, og sier tenk deg madrass og dyne laget av dette stoffet…
Jeg skjønner vi er forskjellige. For jeg føler ingen trang til å pakke meg inn i grønne blader.
Bloggverden er relativt mangfoldig, og jeg tviler på at dette innlegget vil få meg oppover på lista. Må nok være litt mer kreativ i dag. Det går greit, jeg har jo fremdeles FERIE!!!
I dag var det sol og et deilig høstvær. Så i dag var det klart vi måtte ut på tur. Etter litt rådslaging ble vi enige om å gå Pilegrimsleden fra Norderhov til Haug. Det er en fin tur på litt over 5 km.
Vi parkerte bilen til Gamle Gubben Grå ved Haugsbygd kirke, og så kjørte vi ned til Norderhov kirke med min bil og startet turen der.
På Norderhov, eller opprinnelig Njardarhov, guden Njords hov, møtes hedensk og kristen middelalder. Norderhov er ett av flere eksempel på at det ble bygd kirke i nærheten av det gamle kultstedet. En regner at Norderhov kirke ble bygd sist på 1100-tallet. Og Norderhov er den kirken hvor jeg er døpt og konfirmert. Tok ikke noen bilder av Norderhov kirke i dag. Det så ut som det var gudstjeneste der.
Vi parkerte ved den nedlagte Kirkeskolen, og tok gangveien forbi Eplehagen og opp til Hesselbergtoppen.
Jeg fortalte Gamle Gubben Grå om Norderhov At det har vært et religiøst samlingssted i lange tider og at det ser en også av de store gravfeltene fra jernalderen på Trygstad, Tandbergmoen og Stavhella.
Ringåsen ligger i øst, her finnes også gravhauger. På gården Veisten ble en svær gravhaug åpnet i 1713 iflg. fogden Iver Wiel. I gravkammeret lå levninger etter en stor person.
Veisten er gården farfaren min kom fra, noe Gamle Gubben Grå helt klart har fått med seg etter over 30 år sammen med slekta mi. Vi er gode på, og stolte av anetreet.
Gamle Gubben Grå sin litt tørre kommentar til det gravfunnet av en stor person på slektsgården var at det vel lå til slekta å være litt stor… Og så pekte han på magen min… Tosk! Det var sikkert snakk om stor på en helt annen måte..
God Wiel var fogd på Ringerike og i Hallingdal fra 1736 til sin død i 1756. Han er mest kjent fordi han skrev verket Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi. I denne bygdebeskrivelsen skriver han ned en del verdifulle historiske opplysninger for det meste om distriktets oldsaker. Han hadde sikkert peiling på det han skrev om, når han skrev om den store mannen i gravhauger på slektsgården.
Jeg måtte jo søke litt på nett da jeg kom hjem. For denne gravhauger og “den store mannen” på Veisten er liksom en del av slektshistoria jeg ikke kan helt på rams. Farfar forlot gården. Og det ble noe uvennskap innad i slekta som gjorde at kontakten liksom ikke alltid har vært der. Selv om det før lengst er rettet opp, har jeg noen hull i slektshistoria rundt Veisten.
Desverre hadde Gamle Gubben Grå rett denne gangen og. Utrolig irriterende, og jeg er usikker på om jeg gidder å fortelle han det.
For det var ikke nødvendigvis en høvding-grav de hadde gravd opp der på 1700 tallet. Det vogd Wiel skrev skildrer et funn i en gravhaug på gården Veisten, der man støtte på
”lange Been, som Arme-, Laar- og Læggebeen af et Menneske; men samme vare saa store, at de ikke havde seet deres Lige”.
I følge kilder jeg finner på internett var det vanlig på 1700-tallet å grave opp kjempe-mennesker. Det var en temmelig vanlig oppfatning, blant leg og lærd, at fortidens helter hadde vært av overmenneskelige dimensjoner. Det skyldes ikke minst at slik informasjon var direkte relevant for den lærde samtidens euhemeristiske oppfatninger, som blant annet hevdet at den norrøne mytologens jotner faktisk hadde vært Skandinavias urbefolkning.
Jeg tviler sterkt på om jeg vil fortelle disse opplysningene til Gamle Gubben Grå. Han har lenge trodd fullt og fast på at jeg er ei heks. Jeg behøver ikke fortelle han at jeg stammer fra et troll (jotne) i tillegg.
Litt ovenfor Hesselbergtoppen tar Pilegrimsleden av fra hovedveien og følger den gamle ferdselsvegen fra middelalderen. På toppen av bakken kommer vi til Stavhella. På Stavhella er det registret minst 25 rundhauger fra yngre jernalder, år 600-1000.
Et par hundre meter vest for Stavhella lå på1200 tallet en kirke som ble kalt Tanberg kirke. Det må Googles litt. Det var en såkalt “privat kirke” som tilhørte Tandbergslekta, en mektig slekt på Tandberg-gårdene. Kirken ble nedlagt i 1304. Da erklærer kongen at det gods som de hadde gitt sine hirdprester, og som sogneprestene senere hadde hatt inntektene av, nå skal legges til kongens Mariakirke i Oslo. Her skal det opprettes et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektige Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset, gjør det klart at det har vært en privatkirke en steinkirke med egen prest på gården Tanberg før 1304. Kirkegodset ligger i dag fremdeles i Mariakirken i Oslo. Om det fremdeles er et alternativt der for Tandbergmennene er jeg mer usikker på.
Tanberg-kirken hadde også kirkegård med graver. Både på 1700 og 1800 tallet ble det funnet bevis på at det hadde vært graver på Tandberg-gårdene. Både beinrester og runrsteiner som helt klart hadde vært gravsteiner. Den ene bevarte runestenen er en ca. 1,93 m lang, 0,46 m bred og 0,21 m tykk helle med innskriften «Her hviler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten. Hvor denne gravsteinen er i dag vet jeg ikke. Fant ikke ut på nettet.
Vel vi gikk over Tandbergmoen, men ikke i retning Tandberg-gårdene. Vi fortsatte langs østsiden av jordene i retning Sætrang-gårdene.
På Sætrang sto det tidligere en runrstein kalt “Sætrangsgråen” men den måtte flyttes fordi det ble så mye tråkk i hagen på gården. Tråkk av folk som ville se steinen, men og avskattejegere på leting etter en sagnomsust skatt som skulle være gravd ned ved steinen.
I følge sagnet måtte den som ville finne gullskatten som skulle ligge under steinen grave ved steinen tre torsdagsnetter på rad. Slik kan det jo fort bli litt folksomt av.
Når jeg forteller dette til Gamle Gubben Grå lurer han på Hvor det ble av steinen. Jeg blir svar skyldig, men lover å se om jeg kan finne det ut når vi kommer hjem.
Jeg er usikker. Men det kan se ut som om den står på ei døs på en åker ett eller annet sted på gården.
Når vi nærmer oss Sætrang må jeg jo fortelle om Sætrangfunnet. Arrangement er et rikt oldfunn fra en gravhaug. Funnet har blitt tidfestet til omkring år 375.
Graven var en dobbelgrav som ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1834 Tidligere sagfogd Hans A. Ridder (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang, for å bruke massen som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen målte cirka 20 meter i diameter og var omkring fire meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt, tømret gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt.
I søndre kammer fant man likene av en mann og en kvinne med deres personlige utstyr, blant annet sverd, spyd, pilspisser, et praktbelte av lær med bronsebeslag, et kjede bestående av cirka 900 glass og ravpærler, ei sølvpærle, sju fingerringer, hvorav to av sølv og fem av gull, bronsespenner og spillebrikker. I nordre kammer fant man to glassbegre, 5–6 spann av barlind, seks leirkar og et drikkehorn.
For noen år siden var ting fra Sætrangfunnet utlånt til museet på Veigin, og då var vi der og tok det i nærmere øyensyn. (Håper jeg ikke husket helt feil nå.)
Fra Sætrang tok vi veien bort til Haug kirke hvor bilen ventet.
Det var en fin tur. Ble sånn passe sliten. Godt å komme seg ut på tur.
Hei elsklinger. Antrekksinnlegget Antrekk gjorde susen, og jeg er oppe på en 21. plass i dag. Fornøyd med det. Om jeg er like fornøyd med at Isabell Raad fremdeles troner øverst på bloggtoppen er jeg litt mer usikker på. Hun har et nytt innlegg i dag hvor hun viser oss noe av det hun har kjøpt på Nelly. Noe av det hun har reklamert for tidligere. Da med Nelly sine bilder. Nå har vi bildebevis på at Isabell virkelig har klikket de hjem til seg.
Jeg var også ute å kjøpte klær i går.
Gikk i fysisk butikk. De fysiske butikkene trenger kunder. Det sikrer arbeidsplasser og sysselsetting. Så jeg var en tur på Spar Kjøp og kjøpte meg verdens søteste kosedress. Har man ferie, så har man ferie!!!
Ferie! Jeg har ferie! I går ettermiddag da jeg dro fra jobb lå et hav av blanke dager foran meg. Og det føltes utrolig godt.
I dag har jeg kjent skuldrene senke seg. Jeg har tid. Tid og overskudd til å være til stede i hverdagen. Trenger ikke haste fra avtale til avtale. Det føles godt.
Jeg er utrolig glad for at formen er tilbake. Glad for at jeg igjen har energi til å leve det livet jeg elsker. Men selv om jeg har en stor heiagjeng, er det ikke alle som heier. Ja det er til og med noen som motarbeider meg. Som ønsker at denne kjerringa går på en smell og blir borte igjen. Det er sikkert stygt å komme med slike beskyldninger, men desverre får jeg flere og flere bevis på at det er sant.
Nå har jeg to uker ferie. To uker hvor ingen leter med lys og lykte etter feil. Det føles så utrolig godt! Jeg reflekterte litt over det under pelspleddet på sofaen i går, og kjente plutselig på en så stor lettelse at demningen brast og tårene flommet. Det har vært litt stort press den siste tiden.
Første feriedag har blitt brukt til å føle på roen. Kjenne på følelsene av ikke å skulle noen ting. Det har vært godt. De siste to ukene har døgnet knapt hatt nok timer. Fortsatt ligger mange blanke feriedager foran meg. Jeg gleder meg!
Sorry hvis dere blir lei gnålte mitt om Regnbuen. Det lavterskeltilbudet innen psykisk helse som jeg var med på å flytte ut av huset sitt her om dagen. Men jeg sliter med en nagende følelse av at jeg har blitt lurt.
For er huset virkelig så elendig som kommunen skal ha det til? Er det virkelig stengt fordi det er farlig å være der inne, sånn brannteknisk, inneklima og bygningsteknisk? Eller er dette bare en unnskyldning for i praksis å legge ned et tilbud og på sikt spare penger?
Det står noe i saksfremlegget vi fikk i forkant av møtet. Så fikk vi et fyldigere og mer utfyllende saksfremlegg dagen etter møtet (referert muntlig i møtet). Og når sånt skjer blir jeg forvirret og klarer ikke å tenke helt klart. Jeg har jo lest saksfremlegget, tatt det som står der som fakta og forberedt meg til møtet ut fra det faktagrunnlaget.
I ettertid har jeg sendt henvendelse til kommunen og bedt om rapporten som sier at huset et stengt på grunn av brann og byggetekniske årsaker. Jeg har etter tre arbeidsdager ikke fått svar.
Eller, det er vel ikke helt riktig. Folka i sekretariatet, de jeg sender slike forespørsler til, og som så dukker ned i arkiv og leiter frem det jeg ber om har svart. Det har svart at de har mottatt henvendelsen og sendt den videre til saksbehandleren.
Jeg får en nagende uro i kroppen. Hvorfor har de brydd saksbehandleren, selveste seniorrådgiveren med en slik triviell sak? Hvorfor har de ikke bare hosta opp papirene og sendt de til meg? Det kan da ikke være fordi rapportene ikke finnes i arkivet? Nei, det kan ikke være grunnen. En kommunal saksbehandler, en seniorrådgiver med mange års erfaring ville vel aldri vise til papirer som ikke finnes? Det ville jo være å lure folk.
I går var det kommunestyremøte. Da kom selveste kommunalsjefen bort til meg og spurte om jeg hadde fått de papirene jeg har etterlyst. Kommunalsjefen, altså sjefen til spesialrådgiveren var altså informert om at lille meg etterlyste noen papirer. Jeg fortalte at, nei, de hadde jeg ikke fått. Hun betrygget meg med et smil om at de kom jeg til å få. Hun hadde selv bedt Spesialrådgiveren sende de til meg.
Vel, det har gått nok en arbeidsdag. Nå er det helg. Jeg har fremdeles ikke mottatt papirene. Et det flere enn meg som begynner å få en nagende tvil om at papirene finnes?
Etter hva jeg har forstått er det bare brukerne som ikke får bruke huset. De ansatte som har kontorene sine i bygningen har ikke fått beskjed om andre kontorløsninger, og de har kontorer i de rommene som ikke har sikker rømningsvei. Hvis det var så livsfarlig å være der, hvorfor har ikke kommunen som arbeidsgiver ivaretatt sikkerheten til sine ansatte?
Som dere skjønner får jeg bare flere og flere spørsmål, og blir mer og mer engsteligvfor at jeg har blitt lurt.
Det er på tide å tenke på årets influensavaksine. Og i år vil jeg oppfordre deg som leser bloggen min til å gå å vaksinere deg. Et bitte lite stikk. Det klarer du.
Jeg vet. Du blir aldri syk. Så du trenger ikke vaksinere deg. Du er ikke den som blir hjemme ei uke bare fordi du snufser litt. Jeg kan heller snakke med de som er borte fra jobben flere ganger hver vinter og skylder på influensa.
Men vet du hva? Det argumentet har jeg og brukt i alle år selv, men det holder ikke. For selv om du ikke blir syk, så kan du bli smittet. Og da kan du smitte andre. Andre som blir syke, nettopp fordi de ikke har så godt immunforsvar som deg. Vi snakker ikke om skulkerne. De blir “syke” uansett, vaksine eller ikke.
Et av de andre gode argumentene mine er at hvis jeg mot formodning skulle bli syk, ja så skal jeg sannelig være hjemme med verdens beste samvittighet. Ligge på sofaen godt plassert under dyna og kose meg med serier og smågodt!
Det argumentet holder heller ikke. For selv om det kanskje er ok med tre litt sløve dager, er det ikke kult å være syk. Og man kan bli ordentlig syk, sykehus-syk av influensa. Det dør mellom700 og 1000 av influensa hvert år her i landet. Det er langt flere enn de som har dødd å Covid 19.
Og der er vi fremme ved nok et vektig argument for hvorfor du skal vaksinere deg mot influensa i år. Skulle vi få en ny oppblomstring av Covid 19, så er det dumt hvis alle sykehussengene og respiratorene er opptatt av influensa-pasienter. Eller omvendt, bare Covid 19 pasienter i alle sengene – og så kunne du trenge en respirator på grunn av influensa. Du eller en av de du er glad i.
Så i år, i år går vi og ordner oss vaksina alle sammen.
Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen, men nå har det kommet et nytt innlegg fra dama. Et antrekksinnlegg. Så da må dere få et antrekksinnlegg fra denne kjerringa og! (Tipper at Gamle Gubben Grå blir glad når han må begynne dagen som fotograf..) Men skal jeg komme meg opp fra min begredelige 25. plass.
Morialeieren brenner. De som ikke har noe mistet alt. Men hva kan vi gjøre med det? Nanna, vi fra Rødt, foreslo i kommunestyret i går at vi her på Ringerike kunne ta i mot 25. Vi fikk med oss MDG, SV, Venstre og Senterpartiet. Mulig de to uavhengige og. Men vi fikk ikke flertall.
Flertallet måtte tenke seg om. Tenke en måneds tid. Til neste kommunestyret. Kan ikke avgjøre slikt over bordet. Tenke til de 50 som regjeringen har strukket seg til å si at vi kan ta i mot for lengst har fått sine kommuner. Så slapp vi denne gangen – også…
Gamle Gubben Grå blir letta når jeg forteller det. Jeg blir sint fordi han blir letta. Sint, fordi han ikke ser på verden med mine øyne.
Han kommer med argumenter som “tenk om de har med seg covid 19”. Jeg tror det ville være en smal sak å sette de i karantene i 10 dager for å unngå det. “Det kan ha med seg andre sykdommer” Joa, men det kan da andre dra inn i landet og. Eller er det en annen kultur, religion, hudfarge eller språk han er redd for å bli smittet av?
Moria brenner. Mange tusen mennesker trenger hjelp. Er nå kunne strekke seg til å ta i mot 50. Moria brenner. Den kloke mannen min hevder at de tente på selv, og kastet steiner på brannvesenet. Moroa brenner. Vi ser TV bildene, leser avisartikler men velger å tro på “sannheter spredd av nettroll på trollesider. Sider som sprer fremmedhat. Moria brenner. Men vi bryr oss ikke. Vi har nok med fredagstacoen og Skal vi danse?
