kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg må virkelig skjerpe meg. I går satt jeg nede på en fruktgård i Svelvik og drakk Prosecco uten tanke for at jeg er en hardtarbeidende toppblogger. Det straffet seg. Over 200 færre sidevisninger og en plass ned på lista. Krise!! Ja, altså antall sidevisninger. De har sunket til under 1.000!
Så i dag blir det hard jobbing for å få litt økende popularitet om denne bloggen. Var det ikke en legende noen kalt meg i går? Da burde jo denne bloggen være legendarisk.
Vel, jeg skal komme tilbake til gårsdagen i et eget innlegg. Først får jeg ta for meg dagens toppblogger og leggene mine.

Jeg er jo som dere sikkert vet mest opptatt av det indre hos oss mennesker. Det er det indre som teller. Så også med leggene mine. Jeg har i grunn vært mer opptatt av å få knokler og titan til å gro sammen og gi meg relativt god funksjon enn det rent estetiske.  Når Ida Wulff poster oppskriften på freshe sommerlegger forstår jeg jo at det er det ytre hun har fokus på. Kaster et blikk på leggene mine og tenker at her er det et stort forbedringspotensiala!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når sommeren kommer pleier jeg å bruke tiden på hagestell eller å kose meg i solen.  Jeg er mest mulig utendørs, gjerne i ført en lett sommerkjole. Det er ikke da jeg stenger meg inne på badet og setter i gang med full oppussing av hele kroppen.  Jeg er liksom ikke typen som skrubber hud, filer føttene, barberer legger/armhuler/bikinilinja, fikser negler, får lagt nye striper i håret,  skjerper meg ekstra på hudpleien, tar selvbruning, fikser bryn… Føttene overlater jeg til Datteren som er fotterapeut. De er ganske bra, men ellers er det som sagt ikke inne på badet jeg bruker mest tid.

Når Ida Wulff deler en punktvis oppskrift på hvordan få freshe sommerlegger tenker jeg at jeg har mye å lære. Her skal kjerringa om ikke oppgraderes så i det minste få en sårt tiltrengt oppussing.
Så da bar det inn på badet. Nå skulle kjerringa bli så god som ny

Skrubb leggene. Gjerne med en grovkornet skrubb og skrubbehanske. Da får du fjernet døde hudceller og gamle selvbruningsrester, og får et godt grunnlag for ny pleie. skriver Ida.
Jeg har ikke noen skrubb eller skrubbehanske. Ikke tror jeg det finnes i badeskapet til Gamle Gubben Grå heller. Skal jeg gå for smergelskive eller gryteskrubb?
Jeg velger et litt stivt håndkle..

Skyll leggene i kaldt vann og la dem hvile litt. 
Hva er litt hvil? Et par minutter får holde.

Så barberer du med Intuition fra EFI. Pass på at du har et ferskt eller ganske ferskt barberblad, slik at du unngår inngrodde hår. 
Jeg er genetisk heldig.  Jeg har knapt hår på leggene, og har aldri i mitt 55 år lange liv hatt behov for å barbere dem.  Så jeg hopper over det punktet.

Så er det tid for selvbruning. Selv foretrekker jeg å vente til dagen etter at jeg har skrubbet og barbert, men det er ikke et must. Påfør selvbruning, gi deg selv en god halvtime til å tørke, og hopp i seng. 
Tipper mange av dere blir overrasket over å høre at jeg faktisk har selvbruningskrem, men jeg kjøpte fra Sophie Elise i fjor sommer. Det kan dere lese om i innlegget   Jeg og Sophie Elise.
Litt usikker på om jeg virkelig skal hoppe til sengs midt på formiddagen….

Sov i en komfortabel pysjamasbukse, så slipper du å skifte sengetøy dagen etter. Et tips er også å ha det kjølig på soverommet, slik at du ikke svetter deg til striper i selvbruningen. 
Tror heller jeg dropper de sovinga og går for en lett sommerkjole. Litt er praktisk når jeg om litt skal ut å promenere med Charlie Chihuahua.

Bruk solkrem også på legger og føtter! Det gir faktisk en ganske fin glød, så det er ikke noe å frykte. 
Det er ikke det at jeg frykter solkrem, det er mer det at jeg glemmer det.

Etter en ukes tid: REPEAT  
Hæ???? Må jeg gjenta dette mer enn en gang i året?
Vel vi får se på det.

Sånn. Nå skulle kjerringa og leggene hennes være klare til å nyte sommeren!!!

Nancy Crampton-Brophy skrev et blogginnlegg hun kalte «How to Murder Your Husband». I blogginnlegget.  “Det jeg vet om drap er at hver og en av oss har det i seg når de presses langt nok,” skrev hun i det nå slettede innlegget.
Hun listet så opp en rekke måter å begå drap på, fra våpen og kniver til gift og leiemordere før hun skrev “det er lettere å ønske folk døde enn å faktisk drepe dem”.
Hun la til: “Hvis drapet er ment å sette meg fri, vil jeg absolutt ikke tilbringe noen tid i fengsel.”

Det litt dumme for Nancy var at mannen hennes, kokken Daniel Brophy, noen år senere ble funnet  død på arbeidsplassen sin med ett skuddsår i ryggen og et annet i brystet 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå ble ikke Nancy dømt utelukkende på grunn av blogginnlegget. Det gjorde liksom ikke saken hennes bedre at hun kort tid før drapet hadde kjøpt en pistol av samme merke og modell som drapsvåpenet, og at hun ble sett kjørende i området rundt arbeidsplassen til ektemannen i tidsrommet rundt dødsfallet. Og at hun fikk løst sine økonomiske problemer når mannen døde, i og med at hun fikk utbetalt 1,5 millioner fra mannens livsforsikring.

Forsvareren prøvde å argumentere med at paret var stormende forelsket. Ekte kjærlighet gjennom 28 år, og at den nå 71 år gamle kvinnen umulig kunne ønsket å drepe sin høyt elskede ektemann. Mulig to av romanene Nancy har gitt ut kan tyde på noe annet. De heter “The Wrong Husband” og “The Wrong Lover”.

I forrige måned ble hu dømt til livstid i fengsel med første mulighet for prøveløslatelse om 25 år. Da er hun 96.

Mitt beste råd til alle medbloggere er først og fremst, ikke ta livet av noen!!
Hvis du til tross for mitt råd sysler med slike tanker, ikke skriv om det på blogg.

Doc og Dask avslører i det innlegget her at selv de som er svorne bil-entusiaster, og da snakker vi om Bil med stor B, altså med gromlyd fra motoren og diesellukt i nesa., har vurdert el-bil.
Ikke hvilken som helst el-bil, selvfølgelig. Det er verken Tesla eller Nissan Leaf som får de til å vurdere å rulle ut skjøteledningen. Nei, skal det være el-bil må det være den nye Mustangen.

Jeg sjekker opp bilen på nett.  Ja, den er nydelig. Men det er prisen og. Minstepris på rundt en halv million.
For min del blir det litt i dyreste laget. Man blir ikke rik av å være nummer 9 på toppbloggerlista i disse dager, og lesertallene mine har vært synkende i to dager nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når bensinprisene har steget med rundt ti kroner literen det siste halve året er det ikke rart at folk vurderer el-bil. Hadde dette vært på den tiden vi bodde i huset i skogen hadde drivstoffutgiftene mine økt med rundt 1.000 kr i måneden.

Nå er vel ikke strømprisene så veldig lave heller. Hva som blir billigst av strøm og bensin er jeg usikker på.

Nei, jeg tror det sikreste er å gå over til sykkel. God, gammel tråsykkel helt uten elektrisk hjelpemotor.
Da hadde nok MDG blitt glade og.
Da er jeg om mulig enda mer glad for at jeg ikke bor i huset i skogen og har småbarn som jeg hadde da.  Jeg synes jeg ser meg selv ta fatt på den 50km lange turen over Soknedalsskauen i 20 grader minus med to barnehagebarn i henger bak. I følge google er den turen estimert til å ta to og en halv time. For å få levert i barnehagen før jobb måtte jeg ha dratt hjemmefra senest klokka 05.00, og kunne regne med å være hjemme igjen klokka 18.30.
Det hadde ikke blitt mye tid til annet enn sykling og jobbing. Sikkert ikke energi til stort mer heller.

Vel, jeg har en travel dag foran meg. Kan ikke sitte her og knotte.
Vi blogges.

Ryggen verker,  hver minste bevegelse får det til å gå smerteilninger fra et par tre steder der bak i korsryggen. Jeg er sliten men fornøyd. I dag har jeg vært flink.

Husker dere at jeg sa at valmuene blomstret i en litt bortgjemt del av hagen?  Det er den del av hagen jeg har døpt “Hagens rotete hjørne”. Det er der Gubben Grå samler alt rotet sitt som veden som forhåpentligvis skal kappes en gang, bark og flis som han har samlet sammen etter veden han en gang har kappet og som kan være kjekk å ha. Til hva er jeg usikker på. Kampesteiner fra plassen hvor det forhåpentligvis en gang skal bli et drivhus og forskjellige ødelagte og mindre ødelagte ting Gubben selvsagt mener helt sikkert kan brukes til ett eller annet fornuftig en eller annen gang.  Ja, og så gror det brennesle og melstokk godt blant alt rotet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel, i dag hadde jeg bestemt meg for å ta en skikkelig opprensl der mens Gamle Gubben Grå var på jobb. Får litt mer arbeidsro med slike sysler når ikke Gubbrn våker over meg med haukeblikk for å se at jeg ikke kaster en hodeløs hagegnom eller røsker opp ei verneverdig brennesle.

Bark og flis ble forflyttet til blomsterbedet med valmuene. Skjuler presenningen og sementhellene som var plassert der for forhåpentligvis å ta rotta på skvallerkålen en gang for alle. (Det er jo lov å håpe). Veden dom skal kappes ble stablet penere igjen, og de vedstranglene som lå halvveis gjemt blant brennesle og annet gras ble løftet opp på plass i haugen igjen. Presenninger ble brettet sammen ettersom de ble fri for ved og bark og forflyttet til boden. Hodeløse nisser og ødelagte klesklyper fant sin vei til søppeldunken. Det var bøy og tøy, hal og dra, og ikke minst en god del løft.  Skikkelig trening. Det eneste jeg lot ligge var en enorm kampestein og en del andre steiner dom var samlet i en balje. Den var for tung for meg, og jeg orket rett og slett ikke flytte en og en stein. Ikke var jeg sikker på hvor jeg skulle flytte de heller. Må tenke litt på det. Fornøyd over egen innsats fikk jeg mer energi og fortsatte arbeidet.

Nå sto terrassen for tur! De seks eurpallene som utgjør pallesofaen måtte stables opp igjen. Et  par bord og en putekasse full av blomsterpotte, jord og annet som er kjekt å ha måtte flyttes på. Det samme med stoler  plantehyller og store og små blomsterpotter med sommerblomster, tomatplanter og psprikaplanter. På ny var det haling og draing,  dytting og puffing. Løft, bøy, strekk, lemp. Enda mer trening. Da jeg tok siste runden bort til søppeldunken med blomsterpotter som har sett bedre dager og et par inntørkede malingspensler skrekk ryggen stygt.  Jeg plukket med meg noen pioner fra hagen til å ha på bordet på terrassen før jeg flata ut på sofaen. Da hadde jeg holdt på ute i tre timer.

Ryggen er vond, selv etter en hvil. Men smerter er ikke farlig har jeg lært. Det er bare vondt. Det går over. Fornøyd sitter jeg i gyngestolen på terrassen og beskuer dagens arbeid.

“La deg ikke presse hvis du ikke er en sitron” hørte jeg en gang. Nå er jeg litt usikker på om sitroner liker å bli presset. Men siden jeg ikke tror verken sitroner, gulerøtter eller andre planter føler smerte er det sjelden jeg har dårlig samvittighet når jeg kutter gulerøtter i småbiter eller presser sitroner. Derimot føler jeg oftere og oftere glede når jeg presser sitroner.

For de som tror at nå har det rabla helt for kjerringa skal jeg straks komme med en forklaring. Og nei, jeg snakker ikke i bilder. Det er ikke noe, eller noen annet jeg skviser og kallet sitroner. Selv om tanken om å skvise noen har streifet meg ved et par anledninger den siste uken er jeg et ikke-voldelig vesen. Jeg kan ikke se at jeg ville føle noen glede ved å påføre et annet menneske smerte, så primitiv er jeg ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går skulle jeg presse en sitron til en marinade. Vi skal ha marinerte koteletter til middag i dag, og kotelettene har ligget i marinade siden i går ettermiddag. Om ikke annet regner jeg med at jeg ved den opplysningen skaffet meg et par husmor poeng. Marinaden består av Dijon sennep, lønnesirup, solsikkeolje, salt, pepper og altså sitronsaft for de som lurte.

Jeg strakk meg etter sitronpressa på øverste hylle i kjøkkenskapet, en stor metallskilt med gul sitron presser inni som Gamle Gubben Grå som er utdannet kokk sverger til. Du presser den sammen omtrent som en nøtteknekker, utrolig kjekk. En av de tingene Gubben brakte med seg inn i hjemmet vårt da vi flyttet sammen. Men så kom jeg til å tenke på at vi har jo Siri!!

Eller sitronpressa i glasserien Siri fra Hadeland Glassverk som jeg forelsket meg helt i på et bilde i fjor sommer, og som ble kjøpt inn ved et besøk på Hadeland i fjor.

Etter litt leting i kjøkkenskapet fant jeg den, gjemt bak både sitronpressa til Gamle Gubben Grå og den jeg kjøpte på Tuppervare tidlig på 1990-tallet.  Og ja, det er sant. Det gir meg lykkefølelse å presse sitron på denne sitronpressa, jeg synes den er så nydelig!

Ok da, så har det muligens rabla litt for kjerringa. I ekstase over ei sitronpresse i glass.

God morgen kjære lesere!
Monica varsler at hun skal ha en ellevill sommer, og når jeg tenker meg om kommer jeg til at det vil jeg ha og.
Sommeren i fjor var ikke så bra. Det var noe med en brukket ankel, rullestol og rullator samt en pandemi som satte sine begrensninger for det. Men i år, i år skal sommeren nytes!

Å si at jeg har sommerfugler i magen og skyhøye forventninger er kanskje å ta litt hardt i.  Jeg vil heller si at jeg har senkede skuldre og en hel haug med ubrukte dager det er opp til meg å fylle med opplevelser som gjør meg godt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Fra jeg i 1982 fikk min første sommerjobb som, av alle ting, kundemottaker på et lastebilverksted, har det vært mye jobbing om sommeren. Jeg klager ikke. Jeg har alltid likt å arbeide. Det er rart å gå inn i en sommer uten å ha noe arbeid. De andre gangene jeg har gjort det har jeg hatt noen ventende barnefødsler eller noen ødelagte knokler som har gitt meg en del begrensinger. Nå har jeg ikke det. Alt ligger altså til rette for en ellevill sommer.
Skulle jeg være så heldig å få en ny jobb, hadde sommeren blitt enda mer ellevill.

Feriepengene jeg tjente opp i fjor fikk jeg utbetalt i mars, og har forsvunnet i det store sluket. Men jeg klarer å lage meg gode opplevelser uten at det må koste skjorta.
Utenlandsferie frister ikke i år.
Jeg slår heller et slag for sakte-sommer. Dere vet nesten slik som sakte-TV, Hurtigruta minutt for minutt.
Jeg har tenkt å nyte sommeren 2022 minutt for minutt. Få med meg hver minste detalj. Tror det gir vel så mye sommerfølelse som å stresse Norge eller verden rundt for å få med seg mest mulig.

Jeg gleder meg til og ta fatt på en litt annerledes sommer. Vær sikker på at jeg skal nyte både sola og sommerstemningen!
I morgen er det sommerfest og aller siste kveld med tillitsvalgtsgjengen  jeg var en del av i mange år. Ser frem til å se folka igjen. Det skal bli så godt.
I helga er det samling med Rødt, og er jeg heldig klarer jeg å få presset inn en barnebursdag også.
Dette skal bli en ellevill sommer.

Har en valmueplante som har fått vokse seg stor i et litt bortgjr t bed bak tørkestativ, tilhenger og vedkapp. På mine runder i hagen har jeg sett at det har kommet mange knopper på den i år, før om årene har det bare vært 2 eller 3.

På søndag sa jeg til Gamle Gubbeb Grå at de første valmuene kom til å blomstre i løpet av uka, og hva lyste mor meg da jeg sto og ventet på at tevannet skulle bli varmt i går morges? Jo, den første knall røde og flotte valmuen. I dag var det to.  De er så store og flotte, virkelige blikkfang.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har prøvd å samle frø og få de til å komme i andre og mer synlige blomsterbed, men då langt uten hell. Er det noen som har noen gode råd å komme med?

Sterke, store, nærmest ville vslmuer passer denne kjerringa bra så disse vil jeg gjerne ha flere av.

Tok formiddagsturen til Hønefoss i dag. Nydelig vær til å luske litt i sentrum. Dette er fra Fengselshagen. Statuen heter Blåveispiken. Litt vanskelig å se det på dette bildet, men hun holder en bukett blåveis i sine hender. Dere husker kanskje sangen “Blåveispiken”? Jeg går og rusler på Ringerike…

Fengselet, eller Hønefoss hjelpefengsel, som det het har jeg skrevet om før. Nå er det kulturstiftelse der. En restaurant og ofte utstillinger eller arrangement. Flott sted.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sola skinte og himmelen var blå. Hva passer bedre enn iskrem på torget på en slik dag? Iskrem og kaffe-latte mens jeg studerte folkelivet. Er msn på bytur så er msn på bytur!

Handelen ble selvsagt gjort hos Kirkens Bymisjon. Byens beste, billigste og best plasserte kaffe.

Jeg vet noen tror at jeg er i mot Kirkens Bymisjon fordi jeg ikke ønsker at de skal overta ansvaret for tilbudet til de rusavhengige på Villaen. De som tror det har ikke fulgt med i timen. Jeg har ingenting i mot Kirkens Bymisjon.  De gjør en fantastisk jobb og betyr svært mye  for ikke å si alt for mange av sine brukere. Kaffeen er hyggelig, betjeningen og. Både de ansatte og de frivillige. Hvem som er hvem aner jeg stort sett ikke, hvis jeg ikke vet det fra før. Jeg har hellet ikke noe i mot at Kirkens Bymisjon åpner et tilbud for rusavhengige.  Det ville sikkert bli et bra tilbud. MEN og her kommer det viktige i mitt poeng. Slike tilbud må komme i tillegg til og ikke i stedet for kommunale tilbud.

Det er kommunens ansvar å ha lavterskeltilbud for rusmisbrukere og innen psykisk helse.  For meg blir det feil å overlate det ansvaret til private aktører, selv om de er aldri så mye ideelle.

Nå er isen spist og kaffe-latten tom. På tide å rusle videre.

Sitter her med tekoppen og blar meg gjennom toppbloggerne. Nei, jeg er ikke på kaffe’. Bildet er et arkivbilde. Må våkne litt mer før jeg begynner å fotografere.  Klokka er bare litt over 7.00. Nei, her er det tørt Kneippbrød med kaviar og et stort krus med te.  Dere vet, det glamorøse toppbloggerlivet.

Vibbedille har gitt opp å få planta sommerblomster i år og har kjøpt seg kaktus i stedet.
Jeg har nesten aldri eid kaktuser, og de jeg har hatt ha jeg enten tørket i hjel eller druknet.
Kunne tenkt meg å kjøpe en kaktus. Ikke for å ha den her i Drømmehuset, den hadde sikkert lidd samme skjebne som sine forgjengere. Nei, jeg ville ha gitt den bort. Delt ut ukens, eller månedens kaktus – og for de som har litt tungt for det – det er langt fra en hedersbetegnelse.
Kaktusen ville jeg gitt til Nav.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Reflekterer over at jeg har blitt en slik blogger som sitter og klager på Nav.  Hvem skulle tro det? Jeg som er så stolt av velferdsstaten. At vi i Norge har et system som hjelper de som blir syke eller faller utenfor arbeidslivet. Sikkerhetsnettet vårt.

Sikkerhetsnettet er der, slik det er politisk besluttet. Det er ikke politikerne som har skylden denne gangen.
Dveler litt ved tanken på at hadde valgresultatet blitt annerledes kunne jeg ha sittet på Stortinget nå, hatt over en million i årslønn (og selv om vi i Rødt gir mye av det til partiet i partiskatt ville jeg hatt nok igjen til både Kneippbrød, kaviar og stortingsleilighet).

Det er nåløyet for å få innvilget de ordningene man helt klart har rettigheter på som gjør meg forbannet.
Eller for å være ærlig, mer fortvilet.
For når det føles så vanskelig for meg, som alle ser på som både ressurssterk og relativt smart. Hva da med all de som ikke har de ressursene? Som ikke klarer å lese seg opp på lover og regler, og som ikke helt klarer å tolke alle setningene i de litt kompliserte vedtaksbrevene Nav sender ut?
Når jeg har mest lyst til bare å gi opp, jeg som egentlig liker slike byråkratiske fighter, hva da med all de som ikke orker ta kampen?
Hvor mange mennesker sitter det rundt i Norge som har gitt opp å få det de har krav på, rett og slett fordi de ikke forstår hvordan de skal komme videre i byråkratiet? Den tanken skremmer meg og gjør meg fortvilet.

Jeg forstår at dokumentasjon må til. Man kan ikke dele ut fellesskapets midler bare fordi mennesker har lyst på penger. Noen ville utnytte et slikt system, jeg er verken blåøyd eller naiv. Et tillitsbasert trygdesystem helt uten kontroll ville være utrolig dumt, og fellesskapets midler ville ikke blitt brukt hensiktsmessig.
Men når dokumentasjonen ligger i Nav sine egne systemer fra før, hvorfor må de da sendes inn gang på gang? Jeg får jo opp informasjonen når jeg er inne på “min side” på Nav, da må da Nav sine saksbehandlere også få opp dokumentasjonen når de klikker seg inn på “mappa mi”.
Hvorfor ser de bare at skjema ditt og datt er ikke sendt inn, så da avslår vi søknaden selv om det ligger annen dokumentasjon der som dokumenterer det de etterspør? Er det systemet eller er det enkeltmennesker som er rigide og firkantete her? Jeg vet ikke.

Sender man en henvendelse kommer man jo ikke til saksbehandlerne, som i mitt tilfelle befinner seg i Fauske, men til de som er satt til å betjene kundehenvendelser.
Jeg misunner ikke disse jobben, eller det gjør jeg jo. Jeg skulle gjerne hatt en jobb. Og ja, etter arbeidet mitt med koronatelefonen fant jeg ut at jeg liker slikt arbeid. Prøve å løse kundehenvendelser på en god måte for kunden så vel som for bedriften. Bruke hodet og være løsningsorientert.
Men tilbake til disse som behandler brukerhenvendelser hos Nav.  De er sikkert vant til å få mye kjeft. Tipper ikke alle bruker et høflig språk, og at fortvilelse og sinne kan få folk til å ha relativt klar tale og frisk språkbruk.
Men roer det temperaturen at den som svarer så tydelig beviser at en ikke har satt seg inn i problematikken og mest sannsynlig ikke har lest henvendelsen? Når man svarer på noe helt annet enn det det spørres om, og svaret helt klart får preg av “God-dag-mann-økseskaft”, får det ikke bare mottakeren til å bli mer frustrert og forbanna?

Og en ting til. Hvorfor besvares alltid slike henvendelser mellom klokka 15.20 og15.30? Altså rett før arbeidsdagens slutt? Hva gjør de resten av arbeidsdagen? Det kan da ikke være tilfeldig at 9 av 10 slike henvendelser jeg har sendt har blitt besvart på den tiden på dagen?

Nei, jeg kommer ikke til å kjøpe en kaktus å begi meg på vei til Nav. De er sikkert ikke oppe for publikum, og jeg tror ikke problemet ligger ved det lokale Nav-kontoret. Sist jeg hadde kontakt med en saksbehandler satt denne i Fauske. Jeg tror det mer er systemet enn enkeltindivider som fortjener kaktusen.

Da jeg var på loppemarked 1.mai var det noen som mente at et 1.Mai spill var midt i blinken for meg.  Vel, det har blitt liggende her uten at jeg har sett noe nærmere på det.  I ettermiddag tok jeg meg tid til å ta av lokket og undersøke spillet nærmere. Jeg er egentlig ganske glad i brettspill.

Spillet var ubrukt. Celofanen lå fremdeles rundt bankene med spørsmålskort  og enda bedre – bruksanvisningen var fremdeles der. Så etter å ha studert bruksanvisningen spurte jeg om Gamle Gubben Grå som var kommet hjem fra jobb ville spille spill med meg. Det ville han !

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Spillet handler mye om å kunne svare på spørsmål innen fagforeningsarbeid, politikk og arbeidsliv og litt strategisk plassere sine opparbeidete tariffavtaler strategisk.  Et spill jeg hadde alle forutsetninger til å slå Gsmle Gubben Grå langt ned i støvlene.

Vel  hva skjedde?  Jeg bommet på sånne selvfølgeligheter som forskjellen på kvalifisert flertall og simpelt flertall, trodde at YS var større enn UNIO i 2008 da dette spillet ble produsert, og litt overmodig valgte jeg nesten konsekvent vanskeligste spørsmålsalternativ i håp om å briljere.

Gamle Gubben Grå derimot visste at han på dette feltet var intelligent underlegen, tenkte taktisk og valgte konsekvent de enkleste spørsmålene og samlet poeng jevnt og trutt. Selvsagt gikk han av med seieren.

Mitt håp om å briljere på et fagfelt jeg vet jeg er god på ble knust. Vel, Gubben kommer snart til å bli spurt om en ny omgang. Jeg må jo få revansj.