I dag skjer det…

Reklame | Kokkejævels bok

Det er nesten helt uvirkelig, men fra og med i dag skal du ikke kunne gå inn i en bokhandel uten å se trynet til Kokkejævel. Du er herved advart!  Noen bokhandlere har tatt inn mange nok til at stabelen fremdeles er stor når Mammutsalget starter, andre er mer heldige og får solgt ut alle før jul.

Hele opplegget er fjernt. På samme tid i fjor var jeg en ukjent blogger som sjelden fikk kommentarer eller var over nummer 100 på bloggtopplista. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle bli mer synlig, hvordan leserne skulle få øynene opp for denne kjerringa. Så jeg bestemte meg for å lære av toppbloggerne. Gjøre slik som de gjorde, skrive om ting de skrev om, men sett fra ståstedet til ei overvektig kjerring på 50 pluss. Jeg skrev om runpeoperasjoner alla Sophie Elise og ville fester alla Isabell Raad. Ting som var litt fjernt fra livet til ei kjerring som meg.

Så dukket det opp en kokk fra nord på toppen av bloggtopplista. En Kokkejævel danka ut både rumpeoppdateringene til Sophie Elise og Isabell Raad som var så opptatt av å reise og feste at hun aldri fikk flyttet inn i leiligheten hun hadde kjøpt. Kokken skrev om ting jeg lettere kunne relatere til meg og mitt liv. Mat og døde barn var noe jeg hadde et forhold til. I begynnelsen var jeg nok snillere mot Kokkejævel de gangene han var på topp enn de unge toppbloggerne. Jeg likte kokken.

Midt i Folkevalgtopplæringa  til Rødt oppdaget jeg at Kokkejævel hadde skrevet om bloggen min. Norges morsomste blogg skrev han. Jeg trodde knapt mine egne øyne en tidlig søndag morgen. (Hadde blitt noen glass rødvin i baren på Sundvollen kvelden før, men ikke så mye at jeg halusinerte) Resten er historie.

Det har blitt en veldig, veldig fin blogg. Bloggen min altså. Kokkejævel sin blogg….  vel det er bare trist.  Men etter hvert som jeg har jobbet med bloggen min tror jeg at jeg har klart, helt naturlig, en skjør, men tydelig balansegang mellom satire og det rent humoristiske, glede og alvor.  Kjerringtanker om du vil.

Men nå skriver jeg jo bare om meg, meg, meg. Bruker framsnakking av en annen blogg for å fremme min egen.  Det er så fort gjort å ta etter disse toppbloggerne – eller toppbloggeren. Det har vel i realiteten bare vært en det siste året. Men dette skulle jo handle om Kokkejævel og boka hans.  Bildene i boka tror jeg er bra!

Jeg har vært på jobb i dag. Det er derfor dere har måtte vente med lengsel og smerte på dette innlegget. Er begrenset hva jeg rekker om morgenen.

Kokkejævel sier han er veldig spent på min anmeldelse av boka hans. Vel, Kokken for at jeg skal kunne anmelde ei bok må jeg jo først ha lest den ikke sant? Så anmeldelsen kommer så fort jeg får et eksemplar i postkassa med en personlig  hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Og nei, jeg har ikke bestilt boka. Den regner jeg med å få i gave for mine til nå fire reklameinlegg for boka hans.  Har du gått glipp av dem kan du lese de tre første her. Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på….. Offerrollen kler deg ikke…og En helt vanlig dag……

Han sier også at jeg må tagge innlegget med #Kokkejævel så han ikke går glipp av det.  Den var nesten morsom. Akkurat som om Kokkejævel går glipp av innlegget mitt når han selv er på toppen av bloggtopplista.

Nei, løp og kjøp folkens!

 

Jeg forlot Gamle Gubben Grå…..

Man kommer litt vel nær hverandre på ei lita hytte. Og når tåka ligger tung over åskammen og regnet sildrer jevnt uten stopp utenfor vinduene kan stemningen fort bli litt amper inne på hytta.  Jeg ser på alt som kan og skal gjøres.  Maling av døra inn til soverommet, kjøkkengulvet, understellet på spisebordet, en haug pinnestoler… men har liksom ikke tiltak til å sette i gang med noe.  Og enda mer irriterende; det har ikke Gamle Gubben Grå heller.  Eller, han driver inne på det lille soverommet og prøver å finne ut hvordan vi skal henge opp en gammel skistav vi har tenkt å bruke som gardinstang..  Han skrur til og med opp noe der inne. Jeg hører det durer i batteri-drillen.  Irriterer meg. Både duren fra drillen og det at han skrur opp ting på en vegg jeg snart en eller annen gang i løpet av de nærmeste dagene, ukene, månedene…årene må skru ned fordi jeg skal male de veggene der han skrur.
Det som egentlig irriterer meg er jo at jeg ikke kan ta med meg stolene ut og stå og male. For det er det jeg har lyst til. Male Budalstolene og understellet på spisebordet hvitt.

Jeg freser en sur kommentar til Gubben som kommer og luer på om han må henge opp igjen gardinkappa på de stygge gardinene inne på soverommet. Så tramper jeg ut på do. Blir ikke noe blidere av å kjenne regnet sildre nedover ryggen på vei nedover lia til utedoen.

Vel inne igjen i hytta pakker jeg raskt sammen det viktigste, skittentøy, mobil, lommebok Charlie Chihuahua og tre-literen med rødvin og setter kursen mot bilen med raske skritt. Jeg har fått nok! Nok av regnvær, utedo, gardiner fra forrige århundre og alt som jeg burde ha gjort på dette evighetsprosjektet oppussing av hytta har blitt.

Så drar jeg av sted nedover til bygda, til hovedveien til byen. Hjem.
Og lar Gamle Gubben Grå stå igjen oppe på fjellet i regnet, uten bil men med mat og maling-saker nok til å få ferdigstilt noen av prosjektene.

Planen er at Yngste Sønn skal dra oppover til hytta på tirsdag og hjelpe til med noen takrenner.  Så får vi se om Gamle Gubben Grå får lov å bli med hjem på onsdag når Yngste Sønn etter planen setter kursen hjemover.

 

En helt vanlig dag……

Reklame | Kokkejævels bok, Livet mellom måltidene

Halv åtte setter jeg meg i bilen for å kjøre til jobb. Det tar vel et kvarters tid.  Kan nok ikke slutte å jobbe og leve av bloggen riktig ennå.  Er på en 29. plass i dag. Slikt blir en ikke rik av.
Kokkejævel ligger fremdeles på toppen av bloggtopplista, forstå det den som kan.   Det kan da ikke være fordi han kommer med plumpe kommentarer om lange avstander til sykehus, begravelser og overprisede bårekranser ? De kan da ikke være fordi han, som i likhet med meg har mistet to barn, vitser om begravelser og bårekranser for så i neste avsnitt å skrive om ultralydundersøkelse av hans ufødte sønn?  Jeg håper det ikke bare er jeg som reagerer.
For hvis det er slike virkemidler en må ty til for å sole seg på toppen av bloggtoppen uke etter uke, ja da er ikke den berømmelsen, de pengene hva det nå måtte innebære å ligge på toppen av bloggtopplista  noe å hige etter for meg.  Så dypt kommer jeg aldri til å synke.

Hensikten med en intro med ultralyd, bårekrans og begravelse er jo selvsagt at innlegget til Kokkejævel i likhet med dette innlegget er et reklameinnlegg for å promotere boka til Kokkejævel som kommer ut denne uka. Nok en gang beviser Kokkejævel at han er villig til å formelig gå over lik for å oppnå et godt salg.  Er det flere enn meg som får en litt ekkel følelse?

Førsteopplaget er på 7.000 bøker.  Andreopplaget på 3.000 er alt bestilt.  10.000 bøker skal selges.  Jeg forstår at han føler for en massiv reklamekampanje.  Så folkens, løp og kjøp!  Det hadde jo vært utrolig synd hvis Kagge skulle brenne inne med tusenvis av bøker.

Nå promoterer jeg Kokkejævels bok for tredje gang? De to andre reklameinnleggene for boka hans som jeg har skrevet kan du lese i Offerrollen kler deg ikke… og Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på…..   Hvorfor jeg gang pågang driver med denne gratis-reklamen for boka er jo selvsagt fordi Kokkejævel ber meg om det.  Du vet framsnakking.  Kokkejævel er jo så opptatt av det, og er alltid like positiv og grei, selv når han svarer på negativ kritikk i kommentarfeltet.  Det minste jeg kan gjøre er jo å anmelde boka hans når han spør så pent.  Jeg er så spent på mottagelsen.  Hva du mener om den Hvem kan stå for en slik bønn? Og når han fortsetter i samme bedende stil En god anmeldelse i avisene betyr nok mye for salget, men jeg tror det betyr veldig mye mer hvis dere, mine kjære kulinaster, omtaler boken til venner og slekt og kanskje skriver en helt egen anmeldelse på eksempelvis Facebook. En slik anmeldelse tror jeg er 1000 ganger mer verdt enn VG sin.

Genialt reklamekonsept ikke sant? 40.000 fan som skriver fantastiske anmeldelser på sine Facebook sider. – og så meg da. Som skriver mitt tredje blogginnlegg for å reklamere for ei bok jeg bare har sett bilde av og lest Kokkejævels selvskryt om.  Tenk for en fantastisk anmeldelse jeg kommer til å kunne skrive når jeg får et rykende ferskt eksemplar med Kokkejævels private hilsen i i postkassa,

Nå skal jeg straks dra på jobb. Velsignet mye å gjøre for tiden. (Uttalelsen er lånt av Kokkejævel) Men jeg tror jo at det at jeg dukker opp på jobb gjør at mine kollegaer får en bedre start på dagen og uken. Det gir dem en god følelse i magen som igjen gjør at de gir dere en enda bedre sørvis hvis dere er så uheldig at dere er i nærheten og må ta turen innom.

Jepp, dett var det jeg hadde å melde akkurat nå. Ha en aldeles nydelig dag!

 

 

Jeg trenger hjelp….

Jeg har sovet lenge i dag. Klokka nærmet seg 7.30 før jeg småløp ut for å tisse. Vi er på hytta med utedoen langt nede i lia, og siden det var såpass langt på dag dro jeg på meg en halvlang genser mens jeg trippet gjennom stua på vei mot utgangsdøra. Kunne jo hende en hundelufter, fisker eller tidlig bærplukker kunne fått en litt vell heavy start på dagen hvis han rusla rolig oppover grusveien forbi hytta og så denne formfulle kjerringa komme springende i retning utedoen kun iført rosa crocs.

Vel inne igjen kastet jeg meg over mobilen. Gamle Gubben Grå har fiksa lader så jeg kan lade telefon på solcelleanlegget på hytta. Jeg er liksom litt desperat når telefon går tom for strøm.

Til min store overraskelse ser jeg at det er Kokkejævel som har inntatt bloggtoppen igjen. Jeg trodde ut fra innleggene til topp tre i går at jeg enten måtte skrive om plenklipping eller champagne. (Jeg håpet på plenklipping – for jeg har ikke mye peiling på champagne.)

Spent åpner jeg Kokkejævel sitt siste innlegg og leser…. Og det er da jeg kommer til at jeg trenger hjelp, virkelig hjelp.

For i likhet med at synet av denne kjerringa i nettoen flakkende av sted mot utedoen ville satt varige spør i et sårbart sinn, har bildet av Kokkejævel sitt blekfete underliv kun iført tettsittende  rekeboxer samme effekt.

Jeg ser desperat mot treliteren med rødvin som står på stuebordet, men her nå sterkere saker til. Jeg reiser meg raskt og tar to raske skritt mot hjørneskapet. Jeg drikker aldri sprit, bestemte meg for det etter et akkevittlag – jeg mener rakefisklag -for mange år siden. Men nå, nå føler jeg for en sterk whisky lenge før kirketid

Gamle Gubben Grå får meg på andre tanker. Dytter meg vennlig, men bestemt ned på Budalstolen og henter en rykende varm kopp kaffe til meg.

Kaffen har den beroligende virkningen jeg søker, og etter et par kopper klarer jeg å klikke inn igjen på Kokkejævels innlegg. Neste gang Kokken, merker du innlegget med sterke scener! så en stakkar kan være litt forberedt.

En av blodfansen ti Kokkejævel har tatt turen til Alta og ringte på døra der midt i pizzalaginga lørdagskveld. Det er visst sånn som skjer hele tiden, knapt verdt å nevne. Og skulle Kokkejævel skrevet om alle gavene han fikk fra følgerne sine, hadde han knapt hatt tid til annet. Han prøver i det minste å gi de fleste en personlig takk.

Stemmer sikkert. Selv jeg har sendt gave til Kokkejævel. En glassfugl med  en spesiell historie. Lurer på om den lever lenger, eller om Kokkejævel har smadret den i tusen biter. Jeg vet jo at han ikke er så glad i meg…

Det er sjelden denne kjerringa får pakker i posten eller levert på døra fra fanskaren. Så for meg ville det garantert blitt omtalt på blogg. Jeg vant påskepynt fra Vibbedille  og det ble jeg utrolig glad for som dere kan lese i innlegget Jeg vant!!!!  Og så regner jeg med at mine to gratise reklameinnlegg for boka til Kokkejævel Offerrollen kler deg ikke… og Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på…..snart vil gi meg ei signert bok i postkassa. Men ellers har det vært lite med pakker. Ikke det at jeg klager, altså.

For når jeg skal være 100% ærlig. Og dere som leser bloggen min vet at jeg pleier å være nettopp det. Noen ganger muligens litt for ærlig. Ja så vet jeg ikke om jeg har så veldig lyst på ei truse full av reker. Jeg viser Gamle Gubben Grå bilde av rekeboxeren til Kokkejævel og spør om han ville ha brukt den hvis han hadde fått en slik i posten. Han ville ikke det.

Vel, Kokkejævel ble glad for gaven sin. Det er det viktigste. Giveren sydde gaven ned tanke på han. Det var en fin ting å gjøre. Når Kokkejævel er glad, er jeg glad.

Jeg hører kaffekjelen fløyter ute i kjøkkenkroken.  Det er bra! Jeg sveipa nok en gang innom Kokkejævels innlegg for å se om det var noe mer jeg måtte kommentere, og fikk på nytt et glimt av Kokkejævels underliv og rekeboxer.  Jeg trenger mere kaffe, og det fort!!!

 

Byen jeg er glad i

Hønefoss er liksom ikke den helt store turistmagneten. Selv om jeg er patriot og relativt glad i, og stolt av byen “min” ser jeg det.

Likevel vil jeg vise dere noen små perler som jeg fotograferte da jeg gikk tur med Charlie Chihuahua her om kvelden.

Det første bilde øverst er Hønefoss Hjelpefengsel. Fengselet ble oppført i 1862. Fengselet åpnet i 1864. Ved  åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.  Nå er det Kulturstiftelsen Ringerike inneholder til i huset. Det restaurant her, og det arrangeres utstillinger, konserter og foredrag. Et flott sted som har bevart både den gamle rettssalenker og flere av cellene.

I Norderhovsgata rett bak fengselet var det før mye gammel trehusbebyggelse.  Den ble revet da kjøpesenteret Kuben trengte mer plass. Et lite hus står igjen på andre siden av gata. Det har blitt fint og tidsriktig pusset opp de senere årene.

Denne fine bygningen bak Løchen Vogt gården har vært bakeri. Jeg er litt usikker på om det er baker Kvernberg eller Kullerud som reiste bygningen. Det lå flere bakere her i området  før. Men bygningen er i grunn fin, i det minste toppen av den.

Nederst i Askveien, rett ved justisbygget og området der den gamle barnekontrollen lå i sin tid avslutter jeg en litt nostalgisk byvandring med denne bobla som freser ut av byen.

Hoggormbittet som ble vasket vekk…

 

I går var Gamle Gubben Grå og jeg en tur i skogen.  Vi skulle se etter sopp.  Mens vi vandret mellom blåbærlyng, gamle røtter, kvist og kvast kjente jeg plutselig en brennende smerte på fotryggen. Det var vondt, mer vondt enn ubehagelig. Jeg stoppet opp og vurderte hvorfor jeg fikk slik brått vondt.

Et stikk, kom jeg til. Og tenkte samtidig at det kanskje ikke var så lurt å vase rundt i høy blåbær lyng uten sokker i joggeskoa. Kanskje jeg helst burde hatt de gule Pytt-pytt støvlene mine? Jeg kunne da umulig ha blitt bitt av en huggorm?

Det gjorde vondt men man kan ikke sette seg ned å grine selv om man får litt vondt. Smerter er jeg jo vant med. Så vi fortsatte turen uten at jeg sa noe til Gamle Gubben Grå. Men jeg kjente stikket eller hva det var hele resten av turen.

Vel hjemme sparket jeg av meg skoen, og Charlie Chihuahua kom valsende å begynte straks å sleike på fotryggen min akkurat der jeg hadde vondt.  Jeg føysa bort Charlie og tok foten i nærmere øyensyn.

Det var to små prikker med en drøy millimeters avstand. To røde prikker med litt skorpe. Hadde jeg virkelig blitt bitt av hoggorm? Hva gjør jeg nå? Vi har ikke ormepiller i huset slik vi hadde i medisinskapet på hytta på Damtjern da jeg var barn. Jeg kunne selvsagt dra opp på hytta på Damtjern og se om de pillene fremdeles lå i medisinskapet  slik de hadde gjort siden tidlig på 70-tallet. Sansynligheten for det er stor, men jeg kunne jo og ta en tur på legevakta.

Vel, før jeg dro noe som helst sted skulle jeg ha en dusj, så fikk jeg ta stilling til hva som var riktig å gjøre etterpå.

Det ble ikke noen tur for å hente 50 år gamle huggormtabletter. Det ble ikke noen tur til legevakta. For når jeg var ferdig ned å dusje, ja så var hele hoggormbittet vasket vekk.

Hypokonder med litt livlig fantasi jeg? Nei langt i fra!

Ferietur slik de virkelig er…

Er det flere enn meg som  begynner å bli lei alle beretninger og ikke minst bilder som deles rundt forbi av fantastiske Norgesferier?  Ikke minst fordi Norgesferier i telt eller i ei gammel campingvogn har bydd på en del utfordringer når vi nå legger bak oss den kaldeste og våteste juli i manns minne? Vel ny blogg blogg på topp. Doc og Dask gir deg en oppsummering av sin Norgesferier slik den virkelig var, med både gleder og utfordringer.

Jeg har vært innom bloggen tidligere. Ledd meg gjennom et innlegg om en bilvask og humret over andre uhell.  Dask, som er forfatteren av bloggen skriver bra. Har en god penn.

Men tilbake til ferien deres. De avsluttet ferien i går, fredag siden jobben kaller på mandag. “Det er godt å ha et par dager å lande på” som Dask skriver,. Og legger samtidig til at det jo i realiteten betyr å klippe plenen og hekk som har fått grodd fritt mens de var på tur, rydda campingvogna etter turen og ikke minst vasket en haug med klær. Snakk om krasjlanding spør du meg. Og nei, de kan ikke bruke lørdagen på å lande litt og så utsette arbeidet til søndag som en siste innspurt på ferien. Det er ikke alle som godtar at plen og hekk klippes på søndager, skriver hun videre. Er dette et lite spark til “nabolagets sjef” mon tro?

Ferieturen til Doc og Dask kan oppsummeres slik: masse venner og familie, godt lag, variert vær, mye natur, dårlig fiskelykke, og ikke minst ommøblert vogn.

For å ta vennene først. De har i løpet av ferien vært sammen med et par Hilljacks, Barbro, Dag, Tommy, Waylon, Ann, Mary-Ann, Magne, gutta til Mary-Ann og Magne, Anette, Svein Olav, Kent, Leif Aase, Tom, Lena og Geir Ove, Snakk om name-dropping! Name-dropping av for meg ikke mindre enn 17 totalt ukjente navn.

I tillegg til å ha tilbragt tid med alle disse for meg ukjente vennene har de igjen tilbragt noen dager hos foreldrene til Dask Der var de ikke alene, for der var det en glad gjeng som lada opp til ferden videre. Høres sosialt og litt slitsomt ut.

Naturopplevelser har de hatt mange av. Dask skildrer telehiv i Telemark, Seljord, Kristiansand, kysten oppover til Haugesund, sightseeing på Karmøy, ferge til Halhjem, Radøy, Fedje, Olden, Skjåk og Jotunheimen.

Til tross for flere fisketurer har de ikke fått fisk. Det høres kjent ut.

Campinglivet gleder har og bydd på utfordringer for Doc og Dask. Jeg tipper de kanskje ikke har den nyeste modellen campingvogn for dodøra datt av ved kjøring på telehivene i Telemark og kjøleskapdøra åpnet seg. De fikk dusj på do da takluke takker for seg og falt av på vei til kaia i Fedje. Det ble reparert med gaffa og håndklær, men var likevel merkbart ved regnvær på resten av turen. Markisa havnet på taket en vindfull natt, og også da måtte det kreative løsninger til.

Når jeg leser Doc og Dask sin blogg tenker jeg at det nok ikke er alle som kommer uthvilte tilbake fra ferie. Samtidig er jeg usikker på om campingferie til Lofoten til neste år, slik vi og et vennepar så smått har begynt å prate om virkelig er en god idé…

Det må jo være lov å spøke litt…..

 

Dette innlegget tar utgangspunkt i Kokkejævels siste innlegg skrevet 30.07.15.28.  Det var det siste innlegget han hadde publisert da jeg begynte på dette innlegget 31.07 kl 06.10.
Bildet som illustrerer innlegget mitt er det samme som jeg brukte i går.  Jeg har fotografert bilder fra Kokkejævels blogg og klipt vekk andre mennesker.
BILDET VISER FEIL BRUK AV MUNNBIND!!!!!

Jeg er ikke helt sikker på hva som opprører meg mest med Kokkejævels “tilsynelatende” forsøk på å unnskylde det han kaller sitt teiteste innlegg noensinne.  Mens jeg sitter og tenker over det er klokka her blitt 07.30. Radioen står på i bakgrunnen her, og nyhetssendingen melder at det siste døgnet har det blitt registrert 36 nye Koronasmittede her i landet.  Det er den største økningen på 2 måneder i følge den samme nyhetssendingen.  Men i kommentarfeltet til Kokkejævel er blodfanen opptatte av å forsvare Kokkejævel.  “Det må jo være lov å spøke litt, dere. Han fjollet med munnbindet bare for moro skyld. Hvor farlig kan det være liksom”

Jeg tror ikke det er en direkte sammenheng mellom Kokkejævels idioti og de 36 ny-diagnostiserte.  Men at det er en sammenheng mellom folks holdning til smittevern slik som blir demonstrert i Kokkejævels kommentarfelt, og det stigende smittetallet, det er jeg overbevist om.  For nei, smittevern er ikke noe vi spøker med, folkens.  Kommentarene til blodfanen til Kokkejævel skremmer meg mer enn det provoserer meg.  Er folk flest så dumme?  Når informasjonen fra det offentlige overhode ikke inn?

Jeg hadde ønsket og forventet litt mer ydmykhet fra Kokkejævel.  At han tok innover seg kritikken han har fått for munnbind-fjollinga.  Men nei, han poster bare det samme bilde en gang til.  Lar sitt blide åsyn nok en gang få plass på toppen av bloggtopplista med nesa godt over munnbindkanten og et stort glis. Hvor dum kan en bli????

Så slår en isende tanke ned i meg.
Tenk om Kokkejævel ikke er dum…. Tenk om Kokkejævel helt bevisst postet de bildene med “munnbindfjasinga” for å få klikk, skape debatt, komme i søkelyset, promotere seg selv.  Tenk om Kokkejævel er en slik fyr som formelig “går over lik” for å fremme seg selv?

Jeg tror ikke man klarer å ligge på bloggtoppen uke etter uke, måned etter måned hvis man er dum.  Jeg tror ikke man kan drifte et slikt konsept som bedriften til Kokkejævel hvis man ikke er en ganske så god forretningsmann med nese for salg.
Munnbindbildene til Kokkejævel som han bevisst publiserte et par døgn etter at de var tatt (Han publiserte de før han vekket reisefølge for å reise til flyplassen) var ikke “fjolleri” og en impulsiv handling der og da. Det var et bevist markedsføringstiltak for å snape debatt og derved fremme blogg, bok og egen person.

For er det noen av dere som kjøper at Kokkejævel ikke er bevisst

 at flere titalls tusen mennesker ser bildet av meg som bryter smittevernreglene så det synger. 

Selvsagt vet Kokkejævel utmerket godt hvor mange følgere han har.  Det er jo derfor han skriver bloggen, for at folk skal lese den.

Og den såkalte unnskyldningen er ikke en unnskyldning, men fremstår mer som forsøk på rettferdiggjøring eller bortforklaring.  Nei jeg tror heller ikke at vi kommer til å se fulle fly med jublende mennesker som river av seg munnbindene fordi Kokkejævel gjorde det,   Men det er klart at når en slik profilert fyr som Kokkejævel demonstrerer sin helt klare forakt  for smittevernreglene så er det med på å påvirke holdninger.  De som tviler på det, kan jo bare gå inn og lese hva blodfansen skriver i kommentarfeltet hans.

 

Skjerp deg, Kokkejævel!

Ja jeg har tatt bilder av PC skjermen og distribuerer nå bilder fra Kokkejævels blogg uten å ha spurt om tillatelse. Jeg antar det er han som er fotografen og jeg forsøker i det minste etter beste evne å kreditere fotografen.  Får dette følger så får jeg ta de.  Noen ganger helliger målet middelet.    Jeg har også klipt vekk andre personer som måtte være med på bildene, det er ikke de det dreier seg om.  De har vist korrekt bruk av munnbind.

Du skjønner, Kokkejævel, munnbind skal være over nese og munn samtidig!!!  Jeg blir virkelig og på ekte provosert når en av Norges desidert mest profilerte bloggere viser hvor lite alvorlig han tar smittevernstiltakene regjeringen har innført.  Og selv om du, Kokkejævel, sikkert synes du er dødskul der du sitter og viser din forakt for lover og regler, synes jeg du bare er tragisk – og veldig provoserende.

Jeg jobber som du veit på sykehus, og selv om det er langt mellom de smittede pasientene nå måtte jeg tidligere denne uka ikle meg fullt smittevernutstyr da jeg skulle undersøke en pasient med mulig smitte.  Sykehusene er fremdeles i beredskap, grønn beredskap dog, men fremdeles i beredskap.  Større smitteutbrudd vil dukke opp rundt i landet i ukene som kommer, nettopp fordi ikke alle tar smitteverntiltakene på alvor.
Da er det provoserende å se at en influenser, en påvirker, Norges fremste blogger som til uka vil bli promotert i selveste Dagsrevyen benytter sin påvirkningsmakt til å demonstrere med all tydelighet at han hever seg over slike smålige ting som korrekt bruk av munnbind.

Kokkejævel var i forrige uke i et kjøpesenter i en restaurant som i følge han selv var stappfull av kunder fra morgen til kveld.   Mange mennesker tett sammen gir en viss risiko for smitte selv om man holder en meters avstand og vasker skjeer og annet gripebestikk jevnlig.
Så har han flydd uten å bry seg om å bruke munnbind forskriftsmessig og på den måten risikert å smitte medpassasjerer.
Han har sikkert ruslet gjennom Gardemoen og truffet på både folk som har vært innenlands og utenlands.
Vært i Hovedstaden, kikket litt rundt og gått på restaurant.  Folk overalt.  Men bruke munnbind ved flyreiser slik vi er pålagt? Nei, det er ikke noe for han.  Han er hevet over slikt – og velger også å demonstrere det for alle sine mange tusen følgere.  Eksempel til etterfølgelse?

Kokkejævel har nevnt en god del ganger de økonomiske tap han har lidd fordi myndighetene tvangsstengte bedriften hans.  Hvis smittetallene stiger fordi folk ikke følger smittevernrådene og forholder seg til smittevernstiltakene risikerer vi at landet på ny må stenge ned. At folk blir permittert og at firmaer går konkurs.

Vi risikerer at våre gamle på landets sykehjem ikke får besøk av sine kjære.
At skoler og barnehager må stenge. At tallet med smittepasienter igjen stiger ved våre sykehus slik at mennesker som har ventet både vinter og vår på å få operert slitte skuldre og  prolaps i ryggen må vente enda litt lengre.  Vi risikerer at slitne intensivsykepleiere og andre i helsesektoren på ny får lange og travle vakter.  Vi risikerer at de svakeste av oss, kronikere og andre i risikogrupper må holde seg hjemme og ikke tør å gå på butikken eller ut å trekke frisk luft.  Vi risikerer at tallet på syke og døde på ny stiger.

Kokkejævel og andre profilerte personer har et eget ansvar.  Om de ikke alltid bør gå foran som gode eksempler, behøver de ikke bevisst publisere bilder hvor de viser at de ikke følger de bestemmelser vi alle er pålagt å følge.

I helgen var Gamle Gubben Grå og jeg i Kongsvinger.  Det ligger som dere alle vet like ved svenskegrensa.  Det hadde vært fristende for oss å ta en snartur over grensa, ikke minst for å kjøpe billigere sigaretter, en av Gamle Gubben Grå sine laster,  Men vi gjorde ikke det.  Det var ikke verdt den risikoen det ville medført.

Hadde jeg som helsearbeider tatt turen over grensa er jeg pliktet til å informere arbeidsgiver om at jeg har følt et enormt behov for å Harry-handle. Jeg måtte og tatt korona-test og brukt munnbind når jeg var i kontakt med pasienter de neste 10 dagene eller til negativ test foreligger. Så mye styr er ikke en kartong tobakk verdt.

Sånn, nå skal jeg puste med magen.  Jeg ble oppriktig forbanna og provosert av de bildene.  Det er ikke bare noe jeg skriver for å være slem mot fyren eller fordi jeg er litt amper fordi et vondt kne og en vond rygg har holdt meg våken deler av natta.  Smerter er jeg vant med.

 

 

Har begynt med julebaksten

I går bakte jeg pepperkake.  Startet julebaksten eller snarere julibaksten. Den som tror at en kake ville overleve her i huset en fem måneders tid må skammelig tro om igjen.

Pepperkake, eller krydderkake som det vel egentlig er, er ikke et eneste pepperkorn i kaka, er en helt ok hverdagskake. Ja, vi hadde hverdagskaker da jeg vokste opp. Kaker som man tok et stykke av til ettermiddagskaffen eller serverte hvis en nabo stakk innom en snartur.

Ja, jeg er faktisk så gammel at jeg kan huske at naboer eller venner kunne komme på besøk helt uventet. Det bare ringte, eller banket, på døra og når du åpnet sto naboen eller en bekjent der. Dukket opp uten å ha blitt invitert. Så ble kaffekjele satt over, hverdagskake funnet frem. Husmora unnskyldte alltid at hun hadde så lite til kaffen, selv om det alltid kom et lite kakefat på bordet.

I dag har vel få ettermiddagskaffe. Og enda sjeldnere dukker det opp uventede gjester som blir traktert hverdagskake.

Kanskje har vi mistet noe på veien?