Korsfest, korsfest….

Kokkejævel er fremdeles på toppen av lista, derfor dette litt ensidige fokuset på mine innlegg for tiden.
I det siste innlegget hans har han postet 7 bilder hvor han står med utstrakte armer som en Kristus på korset.  På to av bildene har han latt seg avbilde på denne måten fremfor et kors.  Et av de er tatt ved Ishavskatedralen i Tromsø, det andre ved et kors i en trappeoppgang, usikker på hvor.  Minner om noe katolsk?
Det varte ikke så lenge etter at disse bildene var postet på Kokkejævels blogg før jeg fikk en kommentar om at en av mine lesere regnet med at hun slapp å se masse bilder hvor jeg poserte på korset.  Det skal leserne mine selvsagt få slippe å se.  Jeg har for stor respekt for korset og for kristendommen til slike poseringer.

Overskriften på Kokkejævels innlegg er “Kulinarisk Kristus,, narsissist eller bare spik spenna gæren?”  Jeg koker meg en stor kopp med te og smiler for meg selv der jeg setter meg godt til rette foran PC-en . Vil han virkelig at jeg skal besvare det spørsmålet?  Øyensynlig ønsker han det.  Klokka har passert 10.  Ønsket han ikke mine betraktninger over temaet hadde det for lengst kommet et nytt innlegg.

Kulinarisk Kristus:
Vi har prøvd noen av oppskriftene til Kokkejævel her i heimen, og det har vært godt. Velig godt.  Men Kulinarisk Kristus?  Det skal vel litt mer til enn å drive en kjøpesenterkaffe midt på Finnmarksvidda for å kunne kalle seg det? Jeg mener Michelin stjerner, Bocouse d’or og andre utmerkelser.  En flink kokk, og god forretningsmann som har utviklet sitt konsept på en beundringsverdig måte, men Kulinarisk Kristus? Helt klart ikke.

Narsissist.
Jeg trakter meg en ny kopp te mens jeg reflekterer over hvordan jeg nå skal formulere meg.
Diagnosen narsissist stilles på grunnlag av en grundig klinisk vurdering og bruk av strukturerte intervjuer. Som regel gjøres dette av en psykolog eller psykiater. Basert på denne informasjonen skal fagpersonen ta stilling til hvorvidt personen møter de diagnostiske kriteriene for personlighetsforstyrrelsen narsissist.
Jeg er verken psykolog eller psykiater.
Jeg har mine tanker om temaet, men akkurat nå skal denne kjerringa holde tankene sine for seg selv.

Spik spenna gæern
Nei, jeg tror ikke Kokkejævel er spik, spenna gal.  Han er et menneske som tør å by på seg selv. Tør å skille seg ut , være noe annet enn et A4 menneske som glir inn i den gråe folkemengden.  Vi er litt like slik, Kokkejævel og jeg.

Kokkejævel har det bra nå.  Er inne i en god periode.  Han får masse oppmerksomhet. Det føles godt å lykkes, bli likt.  Hvem vil ikke bli likt? spør Kokkejævel.
Jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.  Helt ærlig.  Selvsagt er det hyggelig at folk liker meg, men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.  Jeg har siden jeg var ganske ung vært opptatt av å være tro mot mine egne idealer, tørre å være meg selv på godt og vondt. Men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.
Nå sier jeg ikke at jeg ikke setter pris på å vandre oppover på bloggtopplista, at jeg ikke synes det er hyggelig med mange lesere og hyggelige tilbakemeldinger. Men jeg kunne ikke tenke meg å endre bloggen eller skrive noe jeg er uenig i eller som strider mot mine verdier bare for å få flere lesere, flere klikk.

Når Kokkejævel ser på disse bildene hvor han opphøyer seg selv som en Kristusfigur ser han  et menneske som klarer å fange ekstasen i et øyeblikk. Som evner å leve ut det vi alle ønsker og lengter etter, nemlig å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, om så bare for et mikrosekund mens bildet blir tatt.
Når jeg ser på de samme bildene ser jeg en pompøs fyr som er høy på seg selv.  Muligens det bare er i det mikrosekundet bildet blir tatt.  Men det er det virker for meg at han ønsker å illustrere med bildene. Og når Kokkejævel hevder at alle ønsker å leve og lengter etter å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, er det virkelig samt at vi alle lengter etter det?  For jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen.
Jeg spør Gamle Gubben Grå om han ønsker og lengter etter å gjøre seg større enn den han er, men heller ikke Gubben kjenner seg igjen i det utsagnet.

Jesus er Guds sønn.  For meg er det noe man ikke spøker med.  Mens jeg sitter og skriver dette lytter jeg med et halvt øre til Gudstjenesten på radioen som står på i bakgrunnen. Kristendommen, religionen min betyr noe for meg.
Jeg tror ikke Gud hadde noen stor plan med meg. Jeg tror ikke jeg ble sendt til jorden med noen spesiell misjon.

Når det er sagt så ønsker jeg på mitt vis å utgjøre en forskjell.  Jeg ønsker å være en person som er der for mine nærmeste.  Jeg ønsker å være en som står opp mot ting jeg opplever som urett.  Det er derfor jeg engasjerer meg som tillitsvalgt og politiker.  Det er derfor jeg deler mine tanker på blogg.  Jeg ønsker å påvirke samfunnet i det jeg ser på som riktig retning.  Ikke for å opphøye meg selv, men fordi jeg tror det vil  være riktig samfunnsutvikling,

Jeg er enig med Kokkejævel at det er bra med framsnakking. Men de kritiske røstene har også sin misjon. Det får en til å stoppe opp, reflektere og tenke.  Ofte fører det til bedre beslutninger.  Nesegrus beundring og heltedyrkelse føler bare til forleding av massene, massesuggesjon og eneveldig makt.

Kanskje er det derfor jeg ble sendt her til jorden, for å være den kritiske røsten?

Det ble ikke noe Tromsøtur, hva med Alta?

Det ble ikke noe Tromsøtur i helga. Ingen ville sponse flyturen, og om jeg hadde kastet meg i Lille Bille og kjørt alt det remmer og tøy kunne holde hadde jeg ikke hatt mulighet til å rekke Tromsø og boksigneringa før den er slutt klokka 19. Jeg regner ut at jeg måtte hatt en gjennomsnittsfart på 800 km/t og enda hadde det holdt hardt. Så fort går ikke Lille Bille! Og om bilen hadde tålt farten, hadde ikke jeg klart å holde bilen på veien eller unngå sammenstøt med den farten. Så da hadde jeg ikke rukket noen boksignering samme hva.

Noen mente at jeg ikke behøvde å stresse med Tromsø denne helga. Det går direktefly til Alta fra Gardemoen. Jeg kunne jo bare ta en tur dit en helg det passet seg slik.

Det hørtes lurt ut. Da kunne jeg jo bare svinge innom Hofte Pluss eller Fy Fader og tatt og hilst på Kokkejævel. Jeg er i grunn litt nysgjerrig på den der salatbaren Fy Fader. Det tror jeg jeg hadde likt meg. Og de baguettene han serverer på Hofte Pluss… Jeg har sett bilder av de. De ser bare fantastiske ut.  En ting er i det minste sikkert, jeg vet hvor vi skulle ha spist hvis vi kom oss til Alta.

Så nå må jeg bare finne noen som vil være med å sponse tur til Alta.  Jeg spør ikke Kokkejævel. Han er dårlig på Spleis og Vips når det gjelder andre enn seg selv. Regner med at han og firmaet liksom ikke er de som driver utstrakt sponsing heller.

Siden jeg allerede har bestemt meg for å spise på Fy Fader eller Hofte Pluss trenger jeg ikke å få noen til å sponse maten. Den betaler jeg av egen lomme. Men et tak over hodet og ei seng hadde vært kjekt.  Jeg sjekker overnattingssteder rundt Alta på nett, og faller helt for Aurora Canvas Dome   Ser helt fantastisk ut, spør du meg. Transfer fra flyplassen er det og. Bare velstand. Prisen var i grunn ikke avskrekkende i det hele tatt. Har betalt dyrere og langt fra så spektakulære overnattinger i sommer. Tenk å ligge der i det luksus glanpingteltet å se opp på nordlyset! Det hadde vært magisk! Når er nordlyssessongen  på sitt beste i Alta? Jeg vet jo at Alta er en av de beste stedene i landet for å oppleve nordlys. Kristian Birkeland bygde Norges første nordlysobservatorium i byen allerede i 1899, og grunnla med det Norges nordlysforskning.  Hm, dette begynner å bli så fristende at jeg begynner å vurdere en Alta-ferie med eller uten sponsorer.  Få med oss Nordlyskatedralen og Tripiz museet. Gamle Gubben Grå ville elske det.

“Når Muhammed ikke vil komme til berget, får berget komme til Muhammed” som min jomfruelige grandtante sa med et fnys da en av min ungdoms beilere ikke var så lysten på å komme å hilse på når hele slekta var på besøk, men heller mente jeg kunne ta en tur til han.  Jeg behøver jo ikke sitte her og vente på at Kokkejævel skal komme til meg, jeg kan ta en tur til hans kant av landet.

Det er ikke over, det har knapt begynt…..

Jeg har virkelig fått stryk-karakter og vennskapelig mobbing for mitt bilde fra   Ark  Selv firmenningen min, hu Hanne Beste kastet seg på trenden.   Og jeg er enig. Bildet er dårlig.  Neste gang jeg er på Kuben skal jeg ta et bedre bilde av bøkene til Kokkejævel  (Hvis det er igjen noen.  Det forsvant to i løpet av et snaut kvarter i går ettermiddag.) Det kan du lese om i innlegget  Se her, Kokkejævel!

Noe annet jeg får kritikk for i kommentarfeltet er at noen mener jeg mobber Kokkejævel.  Vel, det er ikke min feil at han skriver så himla bra at han konstant ligger øverst på bloggtopplista! Eller, han ligger jo på bloggtopplista selv de dagene han ikke skriver himla bra heller.  Hvorfor aner jeg ikke.  Men siden min blogg har som en rød tråd å kommentere det siste innlegget til den bloggeren som til enhver tid ligger på toppen av bloggtoppen, mener dere at jeg skal la være det de gangene det er Kokkejævel som ligger på topp?
Skal jeg endre min blogg fordi det ikke behager Kokkejævel og fansen hans  at jeg innimellom kommer med noe annet enn heiarop og nesegrus tilbedinng?
Les blogginnleggene mine som omhandler Kokkejævel fra denne uka.
Ser dere hvor mye gratis reklame jeg har gitt boka hans?
Hadde jeg gitt han all denne gratisreklamen hvis jeg ikke ønsket at han skulle selge bra?  For selvsagt er mine skriverier, den påståtte bloggkrigen mellom Kokkejævel og meg med på å skape blest og popularitet om boka.  Jada, jeg ser at flere av fansen min sier at de ikke skal kjøpe boka, men alle kommer de til å bla litt i den eller i det minste reflektere litt over boka når de ser den i hylla på bokhandleren.

Noen spør meg om jeg hater eller elsker Kokkejævel.  Jeg elsker han ikke.  De følelsene er forbeholdt Gamle Gubben Grå.  Men jeg hater han definitivt ikke. Må det enten være svart eller hvitt, finnes det ikke noe midt i mellom?  Jeg synes han er et kult fenomen i blogglandia. Litt oppblåst og høy på seg selv, ja.  Men kan du vise meg en toppblogger som ikke er det? Isabell Raad og Sophie Elise, de to andre jeg har skrevet mye om, er også høye på seg selv. Muligens på en annen måte, men helt klart proppfulle av troen på egen fortreffelighet.

Kokkejævel er fremdeles på første plass i dag, milevis foran Isabelle Eriksen på plass nummer to.  Jeg er på en 21. plass hvis noen lurer. Så siden Kokken er på topp, er det han og hans innlegg jeg kommenterer.  Så hvis han trodde at det var over, at jeg aldri mer kom til å skrive innlegg om boka hans kan jeg si at siden han sikkert både kommer til å skrive om boka si selv og ligge på toppen av bloggtopplista i fremtiden, ja så har nok min promotering av boka så vidt begynt.

Siden jeg ikke klarte å få noen til å sponse et privatfly (Rakk aldri å undersøke det tipset om Fonnafly men skal ha det i bakhodet til en annen gang.) og det var alt for langt å gå, så kom jeg meg aldri på spontansigneringa  dag to som Kokkejævel hadde i Tromsø i går.  Beklager.

Kokkejævel hadde forstått at jeg ikke kom til å komme, og hadde først ikke lyst til å møte opp han heller.  Forstår han godt.  Men når fanskaren ble stor nok, og det nesten var Beatles- tilstander og smitteverntiltakene begynte å bli vanskelige å ivareta lot han seg overtale til å komme ned.  Slike stunt som å komme labbende alt for sent til sin egen boksignering kan for enkelte virke arrogant og gi inntrykk av at man er litt stor på seg selv.  “The King har arrived the building” liksom…

Jeg blar gjennom bildene også i dag.  Skulle jo så gjerne ha vært der.  Jeg tror jeg med sikkerhet at det er minst elleve unike mennesker som ønsker signert bok på bildene.  Og jeg er rimelig sikker på at det er bare Mickael Jackson imitasjonen som er Kjærest i forkledning., så jeg antar det kom en del fan.

Når v først snakker om Mickael Jackson, en liten digresjon.  Den dagen nyheten om hans død ble kjent hadde jeg hatt nattevakt.  Jeg lå inne på soverommet med døra ut til gangen på gløtt,  Radioen sto som vanlig på inne på kjøkkenet, og hver time snakket nyhetsoppleseren om en som var død.  Der jeg lå og slumra fikk jeg med meg at noen som var femti år gamle var dø, og at det måtte være en viktig person siden det liksom var toppoppslag i nyhetssending etter nyhetssending.  Men min halvt sovende, sløve hjerne fikk ikke tak i hvem som var død.
Jeg er slik skrudd sammen at hjernen min da begynner å analysere fakta for å trekke konklusjoner og dermed finne ut hvem som kan være død.  Jeg visste at Jens Stoltenberg var femti år, og i min da halvt bevistløse hjerne konkluderte jeg med at det sikkert var han som var død.  Tenkte for meg selv at det var jo trist, og gled inn i søvnen igjen.  Gjett hvor “skuffet” jeg ble da jeg våknet og fant ut at det “bare” var Mickael Jackson som var død! En nyhet jeg syntes bare hørte hjemme som en liten notis på siste side. Har aldri vært noe stor fan av Jackson…. (Han var forresten også litt pompøs og stor på seg selv)

Men tilbake til Kokkejævel og boksigneringa.
Helt til slutt kom det en hel motorsykkelbande fra Sogn og Fjordane for å hilse på Kokken. Muligens det var motorsykkel jeg burde ha brukt for å nå frem i tide jeg og.  Jeg har jo en fortid som eksosrype.  Satt foran på bensintanken på motorsykkelen til Pappa en tur i min grønne barndom.  Vi kjørte ned til gamleveien som lå ganske rolig nedenfor huset etter at tunnelen var åpnet, og spant to runder rundt ei lærerinne fra skolen som var ute og trilla barnevogn.  Jeg har aldri  i mitt liv vært så redd!  (Og, JA, det het lærerinne da jeg var barn.)

Kokkejævel sier at han tror at han aldri kommer til å ha spontansigneringer andre steder han reiser, men at man aldri skal si aldri… Jeg regner med at han slår til hvis tilbudet bare er bra nok.  Så Kokken, hva sier du til en liten “spontan-signering” på terrassen min? Da kunne jo fansen få signatur både fra deg og meg?  Ja, om  Gamle Gubben Grå også hvis de spurte pent.)

Etterpå kunne Gamle Gubben Grå og Kokkejævel kokkelert sammen på kjøkkenet vårt.  Det hadde garantert blitt god mat! OG jeg skal love å leie inn en mer proff fotograf enn meg til å ta bilder til noe som ville bli århundres blogginnlegg.

 

 

Se her, Kokkejævel!

Jeg ville vært en ellendig paparazzi fotograf, jeg innrømmer det så gjerne. Men da jeg var innom Kuben, byens kjøpesenter, oppdaget jeg at boka til Kokkejævel endelig hadde ankommet hyllene. Flott plassert på nummer en blant bestselgerne sto det fire eksemplarer. Jeg ønsket meg jo bilde av denne boka alle her på bloggen snakker om.  Men samtidig litt pinlig å stå slik og knipse bilder inne på byens kjøpesenter. Derfor litt uskarpt og dårlig fokusert bilde.

Vel, jeg var i grunn ferdig med mesteparten av ærendene mine.  Var en snartur innom blomsterbutikken og Mix før jeg på ny passerte bokhandleren på vei mot bilen. Jeg kastet et blikk mot bestselgerhylla, skulle jeg snike meg til et bedre bilde?

Det ble bråstopp! For nå sto det bare to bøker på hylla. Den hadde da vært full av Kokkejævel-bøker for bare max 15 minutter siden….

Jeg tok ikke flere bilder, men fortet meg til bilen for å sjekke “bildebeviset”. Jo, det sto 4 bøker der første gangen jeg gikk forbi.

Hvis Kokkejævel selger 2 bøker i kvarteret, 8 bøker i timen her på Hønefoss,  ja da har sikkert jeg og min ustoppelige omtale av boka en stor del av æra.

Nå har jeg vel fortjent ei bok med en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker?

Kveldstur….

Det er noe magisk med lyset når dagen glir over i kveld og natt.  Jeg tar med meg Charlie Chihuahua og vandrer av sted. Vandrer av sted langs gyldne kornåkre og villbringebærkratt. Lar tankene vandre og nyter naturen og stillheten rundt meg.

Jeg trenger disse pausene. Trenger litt tid hver dag hvor jeg bare er. Hvor tanker kan vandre fritt. Hvor tankerekker ikke blir brutt.

Mitt friminutt

Jeg dukka ikke opp…

Beklager, jeg svikta.   I innlegget mitt Skulle man tatt turen til Tromsø? kunne det virke som om jeg hadde planer om å reise til Tromsø i går.  Kokkejævel skulle ha spontansignering av boka si på et hotell i byen, og jeg hadde skikkelig lyst til å overraske han med bare helt plutselig å dukke opp.  Tenk hvor glad han ville bli når han fikk øye på meg! Da ville jeg helt sikkert få ei bok med personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker.
Men det er langt til Tromsø.  Kunne liksom ikke bare ta en svipptur med Lille Bille sånn på ettermiddagen etter jobb. Nei, jeg måtte ta fly tur/retur, og sånt koster penger, og penger er det ikke flust med på konto sånn ei kort uke før lønning.  Har så jeg klarer meg, altså.  Ingen grunn til å starte verken spleis eller å vipse. Det er mer at det å svi av nesten 4.000 kroner for å hente ei bok er noe en fattig radiograf ikke tar seg råd til.  Så jeg forsøkte å få noen til å  sponse denne Tromsøturen.
Og det var ingen mangel på sponsorvillige fan, og fan som mente dette var tidenes ide. Men ingen av mine tilhengere hadde de økonomiske musklene som skulle til for at dette prosjektet lot seg gjennomføre.  De hadde hatt utgifter til nye vinterdekk og annet som nok er mer nødvendig enn å sende denne kjerringa nordover.
Jeg måtte nøye meg med bildene.

Kokkejævel og Clarion Hotell With  hadde gjort det så fint.  Eget rom til signering. Stort bord. Et helt glass fylt med penner.  Kaffekopp og snuseske.  (trodde Kokkejævel hadde sluttet å snuse?)  Og så dukket jeg ikke opp.  Jeg forstår at Kokkejævel ble skuffet.

Det dukket opp noen andre fan da.  Kokkejævel slapp å sitte der mutters alene.  Jeg  teller hele fem fan på bildene.  Det var selvsagt langt færre en en kokk som er litt høy på seg selv hadde forventet. Så etterpå løp han rundt til alt og alle på hotellet og tagg de om å kjøpe bok og få signatur. Ja ikke en gang en utstoppa isbjørn slapp unna.

I kveld er det ny signering. Jeg dukker ikke opp da heller. Selv med sponsorer hadde det ikke latt seg gjøre. Når jeg er ferdig på jobb er det umulig å komme seg til Tromsø i tide. Ja, hvis ingen fikser et privatfly da….

Tårer for Beirut…

På tirsdag var det en vanvittig eksplosjon i Beirut. En eksplosjon med 2.000 ganger styrken på eksplosjonen som la store deler av regjeringskvartalet i Oslo i grus 22. Juli.   Ødeleggelsene er enorme. Mange hundre er funnet døde, over 5.000 mennesker er savnet.  En ufattelig tragedie som rammer et land og en by som har vansker nok fra før.

Jeg har ikke kommet over delebilder eller rammer til å ha på profilbildet for å vise min sympati med Beirut og Libanon, så jeg skriver dette innlegget for å vise min medfølelse med det Libanesiske folk, og alle som har venner og familie i Beirut. Jeg tenker på dere.

 

Skulle man tatt turen til Tromsø?

Reklame | Kokkejævels bok og egen blogg

Vær hilset, folkens!  I dag er planen å bruke dagen godt til tillitsvalgtsarbeid.  Liksom sparke i gang igjen etter noen litt sløve ferieuker. Men plutselig begynte jeg å vurdere tanken på å ta en liten spontantur til Tromsø.  Ja nærmest en ettermiddagstur.  Jeg skal på jobb i hvit pysj igjen i morgen tidlig.  Jeg sjekker flytidene.  Det går et fly ved 12 tida, og et fly ved 15 tida fra Gardemoen.  Være på Gardemoen igjen litt før 22 om kvelden.  Hjemme i Hønefoss til leggetid.  Jo det er praktisk gjennomførbart.  Tar jeg flyet klokka 15 rekker jeg jo å “stå litt på krava”, sende noen mail og være tydelig tillitsvalgt først-

Hvorfor dette plutselige behovet for en spontantur til Nordens Paris?  Vel, Nord-Norge og Tromsø er alltid et fristende reisemål. Jeg har ikke vært i Tromsø siden slutten av 1990-tallet og ikke nordafor siden 2013.  Men hovedgrunnen til at Tromsø lokker så veldig i dag er jo at Kokkejævel arrangere en aldri så liten “spontansignering” i lobbyen på Clarion Hotel With i Sjøgata torsdag og fredag kl.18:00. Ja, for hvis jeg møtte opp der i lobbyen i egen feite person, ja da ville vel Kokkejævel skrive en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker i en av disse bølene jeg reklamerer så mye for, og så forære meg den personlig.  Tror dere ikke det?

Det blir ikke bokhandlersigneringer før tidligst i september, og det er jo ikke sikkert han kommer til en bokhandel i nærheten av meg før nærmere jul.  Det er jo ikke sikkert Hønefoss er den første byen han prioriterer, eller at Kokkejævel er den “forfatteren” bokhandlerne her prioriterer å få besøk av. Ingen av bokhandlerne hadde bøkene hans i hyllene da jeg sjekka på tirsdag. Jeg kan da umulig vente så lenge på boka.

Jeg tror Kokkejævel ville bli glad for å se meg.  Han er jo redd det ikke skal komme noen, og at han har styri og orga på  hotellet med bord og greier og så kommer det ingen.  Hadde jo vært trist.  Trist både for Kokkejævel og hotellet.

Men så var det det med kostnadene da. Jeg har sjekka kontoen. Flybillettene ville koste i overkant av tre tusen kroner tur, retur.  Det er under en uke til lønningsdag.  Skal jeg kunne forsvare å bruke over tre tusen kroner på ei bok må det nok sponsing til.  Vips og Spleis tar for lang tid.  Jeg må jo dra fra Hønefoss innen tre fire timers tid og da bør jo flybillettene være  i orden. .

Jeg har jo en voksende fanskare, og bloggene Kokkejævel og Kjerringtanker blir jo ofte nevnt i samme åndedrag.  Så nå, kjære Tromsø, har dere en enestående sjanse til å arrangere et møte mellom disse to bloggerne.
Enten ved å sponse meg en svipptur til Tromsø i ettermiddag, eller enda bedre sponse en helg på Gamle Gubben Grå og meg i Tromsø.   Forstår jeg Kokkejævel rett blir han i byen frem til lørdag (tre dagers ferie starter i dag)  Dessverre  klarer jeg ikke å rekke både jobb og signering i morgen.  Klarer ikke å være i Tromsø før det er nærmest natt.  Men helgen er enda ung, så det ville jo være mulig å arrangere tidenes bloggtreff mellom Kokkejævel og Kjerringtanker på lørdag formiddag.

Regner med at Clarion Hotell With , Norwegian , Saseller andre aktører kjenner sin besøkelsestid og fikser dette unike bloggtreffet.   Bare å ta kontakt, jeg stiller!  Men nå må jeg stikke på jobb.
Vi snakkes!

 

 

Hva hvis jeg ikke er slem og ondskapsfull, men bare ei utrolig kul kjerring?

Reklame | Eget firma...

Når Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen skriver at han  fascineres av enkeltes behov for å grave etter bakenforliggende motiver på nesten alt han ytrer seg om, er jeg så innbilsk at jeg antar at han sikter til blant annet meg.  Jeg gleder meg selvsagt over at en toppblogger av Kokkejævels kaliber finner meg som er helt nede på 28. plass for fascinerende, men jeg må dessverre skuffe han.  Jeg føler overhode ikke noe behov for å grave etter bakenforliggende motiver på alt han ytrer seg om.  Derimot finner jeg stor glede av å på en humoristisk måte som kalles satire kommentere den bloggen som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista.

Man behøver ikke grave særlig dypt, og Kokkejævels innlegg er sjelden dype, for eksempelvis å finne bevis på at han er litt pompøs, litt stor på seg selv. Uttalelsen  jeg startet opp bloggen for et lite år siden og fikk umiddelbart veldig mange flere lesere enn de aller fleste andre er for meg bevis godt nok – selv om det inneholder et snev av sannhet.

Det har blitt sagt mye rart om meg opp gjennom årene.  Så det å bli indirekte beskyldt for å være besatt, biter liksom ikke så hardt på denne kjerringa. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt mer svung i Sian (Stopp islamiseingen av Norge) som beskyldte meg for å være en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Det kan du lese om i Roasten i går – eller valgkampstand om du vil…

Jeg er i grunn ei ganske snill kjerring. Mitt humoristiske bloggprosjekt går ut på å harselere med hele bloggfenomenet. Det at enkelte tjente seg rike på å promotere rumpeoppdateringer og de nyeste kleskjøpene fra Nelly fascinerte meg.  Så, jeg begynte å kommentere det siste blogginnlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtopplista sånn sett fra synsvinkelen til ei smellfeit kjerring som hadde fylt femti. Den humoristiske vinklingen gikk på at hvis jeg bare skrev om de samme tingene som toppbloggerne ville jeg havne øverst på bloggtoppen og bli ustyrtelig rik. Det starte som en greie da jeg var mest sliten og utkjørt.  En fast oppgave jeg skulle gjennomføre hver dag. Humoristisk hjernetrim når jeg trengte det som mest.

Det funka greit helt til det ikke var Isabell Raad eller Sophie Elise som tronet på førsteplassen lenger.

Da de ble danka ut av en fyr som levde et helt vanlig liv ble jeg glad. Jeg hadde lenge tenkt at hvis bloggformatet virkelig skulle bli en viktig plattform for å publisere så måtte vi vekk fra det stadiet der det kun var mote, skjønnhet og plastikkirurg som var tema på topp. . Vi må få frem et bredere spekter bloggere, så når det kom en voksen mann som blogget om blant annet det å miste et barn, ja så heiet jeg på han.  Og i motsetning til de som har kritisert Kokkejævel for å “selge sønnens død igjen og igjen”, så har jeg forstått at det er en form for sorgbearbeidelse. At han skriver det mest for sin egen  del. Det er faktisk et sunnhetstrekk at også menn setter ord på sorgen de føler. Hadde de som kritiserer vært like kritiske hvis det var en mor som delte følelsene rundt tapet av et barn?

Vel, jeg tok fremdeles utgangspunkt i det siste innlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtoppen og kommenterte det sett fra min synsvinkel. Noen ganger ble det hysterisk morsomt. Noen ganger delte jeg såre minner.  Enkelte ganger går det å kommentere toppbloggerinnleggene lettere enn andre. Enkelte ganger er det liksom umulig å komme med en morsom eller givende kommentar  Som for eksempel når innlegget handler om at det er 20% på Nelly. (Sukk, desidert de kjedeligste innleggene å skrive.)

Kokkejævel har dominert bloggtoppen det siste året. Jeg har ikke helt tellinga, men han har nok vært øverst godt over halvparten av dagene. Antakelig opp mot 75%. Det er godt gjort. På en eller annen måte har han klart å knekke koden.  Funnet ut hvordan man manøvrerer for å holde seg på topp. Det høres ut som om jeg mener han utøver et kynisk spill, men det jeg mener er snarere at han er dyktig som behersker plattformen.

Det som forundrer meg er ikke at han har en så stor fanskare, for han skriver godt. Det som forundrer meg er den nesegruse beundringen han blir gjenstand for i kommentarfeltet sitt. Kvinner på min alder som nærmest lovpriser han og nesten lager hakkemat av alle som våger å komme med en kritisk røst. Jeg vet, for jeg har vært den kritiske røsten.

Jeg skriver ikke for lesertall, for popularitet eller for å bli likt av flest mulig.  Hvis målet mitt var å være mest mulig mainstream, og please massene hadde jeg valgt et annet parti en Rødt og et annet kall enn å være tillitsvalgt. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker å nå frem med mitt budskap.  :
En av mine beste og kanskje verste evner er at jeg behersker satire, ironi og sarkasme relativt bra   Kommentarene mine bare kommer. Jeg har alltid hatt denne evnen. Den kjennetegner meg både i min gjerning som politiker og tillitsvalgt og får for tiden fritt spillerom på bloggen.  Men det er klart denne evnen enkelte ganger har gitt meg om ikke problemer så utfordringer. Det er sjelden folk ikke forstår budskapet mitt  Jeg er kjent for klar tale, noen ganger litt for klar.

Kokkejævel kommer med bok i disse dager.  Det er han utrolig stolt av, og det forstår jeg godt.  Til nå har jeg skrevet fire reklameinnlegg for boka hans.  Er ikke det bevis på hvor snill jeg er?
Selvfølgelig ønsker han å selge flest mulig bøker, hvem ville ikke det? Hva er vitsen med å skrive en bok hvis ingen skulle lese den?  Jeg ser ikke noe kritikkverdig av å være stolt av å ha skrevet bok eller å ønske å selge bra.

Siden jeg er rød og radikal er jeg selvsagt ikke så kapitalistisk og opptatt av penger som det Kokkejævel er.   Jeg ville aldri flasha verken lønn eller omsetning på blogg eller facebook. Jeg ville heller aldri seriøst ha tigget penger til meg selv slik Kokkejævel har gjort.  Derimot har jeg ingen problemer med å gi en håndsrekning til folk som trenger det.  Men jeg har  ikke noe behov for å skryte på blogg hvis jeg har vipsa noen kroner til en som trenger det eller på annen måte gitt noen en hjelpende hånd.

Det jeg har kritisert Kokkejævel for er ikke for å ha tigget penger når han var helt på bunn, heller ikke for at han sier at han ville gjort det samme igjen hvis situasjonen var den samme.  Det jeg har kritisert han for er at han ikke ønsket å gjøre det samme for en annen blogger som trengte litt økonomisk hjelp.  Kokkejævel kan godt mene at det er noe galt med meg når jeg kommer med slik kritikk.  Det kan jeg leve godt med.

Å ta kritikk på en god måte betyr ikke alltid å legge seg flat.  Man trenger ikke å være enig i kritikken heller.  Man kan til og med forsvare seg og likevel ta kritikk på en god måte.  Men å møte kritiske røster med sure, korte kommentarer slik jeg og flere med meg gang på gang er blitt svart i kommentarfeltet til Kokkejævel eller i mitt kommentarfelt  er ikke å ta kritikk på en god måte.
Jeg er relativt vant til å måtte debattere mine standpunkt og synspunkter, og blir satt ut når jeg ikke blir møtt med saklige motargumenter men korte avvisninger eller direkte ufine spydigheter.  En slik debattform synes jeg ikke er voksne mennesker verdig.
Ikke noe stort problem.  Jeg holder meg bare unna Kokkejævels kommentarfelt., og han har lovet å holde seg unna mitt.

En unnskyldning skal være ektefølt og ærlig for å ha noen verdi.  Ber man om unnskyldning skal man vise en viss form for anger for de feil, overtramp man har begått.  Da ungene var små satt to barn i en sandkasse og lekte, så skjedde det noe som fikk en av ungene til å slå lekespaden i hodet på kammeraten gjentatte ganger.  For hvert slag sa han som slo “unnskyld” før det to sekunder senere ble etterfulgt av et nytt slag og et nytt “unnskyld” . Vi måtte ha en samtale om at et “unnskyld” ikke rettferdiggjør handling.  Man kan ikke oppføre seg som en drittsekk, be om unnskyldning og så tro at alt er greit. “Jeg ba jo om unnskyldning.”

Jeg skriver ofte altfor lange blogger.  Jeg liker å forklare og argumentere. Få leseren til å forstå mine standpunkt.  Når Kokkejævel mener å observere at Hvis en blogger med få lesere skryter av noe eller noen, så er det hjertegodt og vakkert, men hvis han gjør det, så er det rått, kalkulert og skittent. så tror jeg jeg forstår hva han sikter til og skal prøve å forklare det for han selv om jeg vet han hater lange blogger og sikkert lange forklaringer. Hvis jeg reklamerer for boka di eller fremsnakker en annen blogger blir det oppfattet som hjertegodt og vakkert.  Jeg  lager reklameinnlegg etter reklameinnlegg for å promotere boka di eller snakker pent om en blogger jeg har truffet eller liker bloggen til fordi jeg ønsker den andre personen noe godt, eller mener bloggen er vell verdt å gjøre andre oppmerksom på. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake eller for å fremheve meg selv.  Om en gjerning er hjertegod eller kalkulert er jo om det er hjernen eller hjertet som fremmer handlingen.

For noen dager siden hintet jeg om at psykolog-venninna mi og jeg hadde satt en “diagnose” på Kokkejævel.  For ikke å bli lynsja av fansen til Kokken ville jeg ikke si hvilken diagnose jeg hadde i tankene.  Men siden det har blitt spekulert på; Nei, det var ikke psykopat jeg tenkte på.

Jeg har heller ikke sagt at kokken utøver noen som helst “makt” over sine lesere, eller at de er mindre smarte. Husk at hvis ikke han lå på topp så ofte måtte jeg skrive enda flere innlegg om reiser til Dubai og salg på Nelly.. Men jeg håper det ikke blir tatt vondt opp at jeg savner en aldri så liten rumpeopperasjon.  Skulderoperasjoner er liksom ikke like sexy.

Det begynner å bli langt på natt.
Det har vært en lang dag, og det er snart et døgn siden jeg begynte på dette innlegget.  Mulig gir ikke innlegget noen mening i det hele tatt.  Blir fort litt springende når det skrives etappevis over tid.  (Jada, jeg har lest gjennom noen ganger. – men jeg er trøtt og det samme er hjernen min)
Men det jeg prøver å få frem med dette innlegget er at jeg ikke er et ondsinnet nettroll, en gammel heks muligens.  Men absolutt ikke noe ondsinnet nettroll.

GOD NATT

 

 

 

 

I dag skjer det…

Reklame | Kokkejævels bok

Det er nesten helt uvirkelig, men fra og med i dag skal du ikke kunne gå inn i en bokhandel uten å se trynet til Kokkejævel. Du er herved advart!  Noen bokhandlere har tatt inn mange nok til at stabelen fremdeles er stor når Mammutsalget starter, andre er mer heldige og får solgt ut alle før jul.

Hele opplegget er fjernt. På samme tid i fjor var jeg en ukjent blogger som sjelden fikk kommentarer eller var over nummer 100 på bloggtopplista. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle bli mer synlig, hvordan leserne skulle få øynene opp for denne kjerringa. Så jeg bestemte meg for å lære av toppbloggerne. Gjøre slik som de gjorde, skrive om ting de skrev om, men sett fra ståstedet til ei overvektig kjerring på 50 pluss. Jeg skrev om runpeoperasjoner alla Sophie Elise og ville fester alla Isabell Raad. Ting som var litt fjernt fra livet til ei kjerring som meg.

Så dukket det opp en kokk fra nord på toppen av bloggtopplista. En Kokkejævel danka ut både rumpeoppdateringene til Sophie Elise og Isabell Raad som var så opptatt av å reise og feste at hun aldri fikk flyttet inn i leiligheten hun hadde kjøpt. Kokken skrev om ting jeg lettere kunne relatere til meg og mitt liv. Mat og døde barn var noe jeg hadde et forhold til. I begynnelsen var jeg nok snillere mot Kokkejævel de gangene han var på topp enn de unge toppbloggerne. Jeg likte kokken.

Midt i Folkevalgtopplæringa  til Rødt oppdaget jeg at Kokkejævel hadde skrevet om bloggen min. Norges morsomste blogg skrev han. Jeg trodde knapt mine egne øyne en tidlig søndag morgen. (Hadde blitt noen glass rødvin i baren på Sundvollen kvelden før, men ikke så mye at jeg halusinerte) Resten er historie.

Det har blitt en veldig, veldig fin blogg. Bloggen min altså. Kokkejævel sin blogg….  vel det er bare trist.  Men etter hvert som jeg har jobbet med bloggen min tror jeg at jeg har klart, helt naturlig, en skjør, men tydelig balansegang mellom satire og det rent humoristiske, glede og alvor.  Kjerringtanker om du vil.

Men nå skriver jeg jo bare om meg, meg, meg. Bruker framsnakking av en annen blogg for å fremme min egen.  Det er så fort gjort å ta etter disse toppbloggerne – eller toppbloggeren. Det har vel i realiteten bare vært en det siste året. Men dette skulle jo handle om Kokkejævel og boka hans.  Bildene i boka tror jeg er bra!

Jeg har vært på jobb i dag. Det er derfor dere har måtte vente med lengsel og smerte på dette innlegget. Er begrenset hva jeg rekker om morgenen.

Kokkejævel sier han er veldig spent på min anmeldelse av boka hans. Vel, Kokken for at jeg skal kunne anmelde ei bok må jeg jo først ha lest den ikke sant? Så anmeldelsen kommer så fort jeg får et eksemplar i postkassa med en personlig  hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Og nei, jeg har ikke bestilt boka. Den regner jeg med å få i gave for mine til nå fire reklameinlegg for boka hans.  Har du gått glipp av dem kan du lese de tre første her. Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på….. Offerrollen kler deg ikke…og En helt vanlig dag……

Han sier også at jeg må tagge innlegget med #Kokkejævel så han ikke går glipp av det.  Den var nesten morsom. Akkurat som om Kokkejævel går glipp av innlegget mitt når han selv er på toppen av bloggtopplista.

Nei, løp og kjøp folkens!