Kokkejævel er fremdeles på toppen av lista, derfor dette litt ensidige fokuset på mine innlegg for tiden.
I det siste innlegget hans har han postet 7 bilder hvor han står med utstrakte armer som en Kristus på korset. På to av bildene har han latt seg avbilde på denne måten fremfor et kors. Et av de er tatt ved Ishavskatedralen i Tromsø, det andre ved et kors i en trappeoppgang, usikker på hvor. Minner om noe katolsk?
Det varte ikke så lenge etter at disse bildene var postet på Kokkejævels blogg før jeg fikk en kommentar om at en av mine lesere regnet med at hun slapp å se masse bilder hvor jeg poserte på korset. Det skal leserne mine selvsagt få slippe å se. Jeg har for stor respekt for korset og for kristendommen til slike poseringer.
Overskriften på Kokkejævels innlegg er “Kulinarisk Kristus,, narsissist eller bare spik spenna gæren?” Jeg koker meg en stor kopp med te og smiler for meg selv der jeg setter meg godt til rette foran PC-en . Vil han virkelig at jeg skal besvare det spørsmålet? Øyensynlig ønsker han det. Klokka har passert 10. Ønsket han ikke mine betraktninger over temaet hadde det for lengst kommet et nytt innlegg.
Kulinarisk Kristus:
Vi har prøvd noen av oppskriftene til Kokkejævel her i heimen, og det har vært godt. Velig godt. Men Kulinarisk Kristus? Det skal vel litt mer til enn å drive en kjøpesenterkaffe midt på Finnmarksvidda for å kunne kalle seg det? Jeg mener Michelin stjerner, Bocouse d’or og andre utmerkelser. En flink kokk, og god forretningsmann som har utviklet sitt konsept på en beundringsverdig måte, men Kulinarisk Kristus? Helt klart ikke.
Narsissist.
Jeg trakter meg en ny kopp te mens jeg reflekterer over hvordan jeg nå skal formulere meg.
Diagnosen narsissist stilles på grunnlag av en grundig klinisk vurdering og bruk av strukturerte intervjuer. Som regel gjøres dette av en psykolog eller psykiater. Basert på denne informasjonen skal fagpersonen ta stilling til hvorvidt personen møter de diagnostiske kriteriene for personlighetsforstyrrelsen narsissist.
Jeg er verken psykolog eller psykiater.
Jeg har mine tanker om temaet, men akkurat nå skal denne kjerringa holde tankene sine for seg selv.
Spik spenna gæern
Nei, jeg tror ikke Kokkejævel er spik, spenna gal. Han er et menneske som tør å by på seg selv. Tør å skille seg ut , være noe annet enn et A4 menneske som glir inn i den gråe folkemengden. Vi er litt like slik, Kokkejævel og jeg.
Kokkejævel har det bra nå. Er inne i en god periode. Han får masse oppmerksomhet. Det føles godt å lykkes, bli likt. Hvem vil ikke bli likt? spør Kokkejævel.
Jeg har aldri vært opptatt av å bli likt. Helt ærlig. Selvsagt er det hyggelig at folk liker meg, men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt. Jeg har siden jeg var ganske ung vært opptatt av å være tro mot mine egne idealer, tørre å være meg selv på godt og vondt. Men jeg har aldri vært opptatt av å bli likt.
Nå sier jeg ikke at jeg ikke setter pris på å vandre oppover på bloggtopplista, at jeg ikke synes det er hyggelig med mange lesere og hyggelige tilbakemeldinger. Men jeg kunne ikke tenke meg å endre bloggen eller skrive noe jeg er uenig i eller som strider mot mine verdier bare for å få flere lesere, flere klikk.
Når Kokkejævel ser på disse bildene hvor han opphøyer seg selv som en Kristusfigur ser han et menneske som klarer å fange ekstasen i et øyeblikk. Som evner å leve ut det vi alle ønsker og lengter etter, nemlig å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, om så bare for et mikrosekund mens bildet blir tatt.
Når jeg ser på de samme bildene ser jeg en pompøs fyr som er høy på seg selv. Muligens det bare er i det mikrosekundet bildet blir tatt. Men det er det virker for meg at han ønsker å illustrere med bildene. Og når Kokkejævel hevder at alle ønsker å leve og lengter etter å tørre å gjøre seg selv større enn man egentlig er, er det virkelig samt at vi alle lengter etter det? For jeg kjenner meg heller ikke igjen i den beskrivelsen.
Jeg spør Gamle Gubben Grå om han ønsker og lengter etter å gjøre seg større enn den han er, men heller ikke Gubben kjenner seg igjen i det utsagnet.
Jesus er Guds sønn. For meg er det noe man ikke spøker med. Mens jeg sitter og skriver dette lytter jeg med et halvt øre til Gudstjenesten på radioen som står på i bakgrunnen. Kristendommen, religionen min betyr noe for meg.
Jeg tror ikke Gud hadde noen stor plan med meg. Jeg tror ikke jeg ble sendt til jorden med noen spesiell misjon.
Når det er sagt så ønsker jeg på mitt vis å utgjøre en forskjell. Jeg ønsker å være en person som er der for mine nærmeste. Jeg ønsker å være en som står opp mot ting jeg opplever som urett. Det er derfor jeg engasjerer meg som tillitsvalgt og politiker. Det er derfor jeg deler mine tanker på blogg. Jeg ønsker å påvirke samfunnet i det jeg ser på som riktig retning. Ikke for å opphøye meg selv, men fordi jeg tror det vil være riktig samfunnsutvikling,
Jeg er enig med Kokkejævel at det er bra med framsnakking. Men de kritiske røstene har også sin misjon. Det får en til å stoppe opp, reflektere og tenke. Ofte fører det til bedre beslutninger. Nesegrus beundring og heltedyrkelse føler bare til forleding av massene, massesuggesjon og eneveldig makt.
Kanskje er det derfor jeg ble sendt her til jorden, for å være den kritiske røsten?