Husker dere Solliv sitt innlegg på lørdag om terteskjell? Jeg synes det var så fascinerende at det finnes Conditorier som serverer terteskhell nu i våre dager. Og ja, jeg brukte “nu” og conditoti med c helt bevisst. Slik må det være når vi snakker om noe så gammelmodig og fint som terteskjell.
Så i dag kastet jeg Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua i bilen og tok turen til Halden. Dette stedet måtte oppleves!
Nå har jeg spist mitt terteskjell. Gamle Gubben Grå tok et karbonadesmørbrød. Vi angrer ikke på turen Betjening med sjarm som varter oss opp, god mat og rikelige porsjoner. Er du i Halden må du oppleve Etlandsens Conditori i Storgata.
Vivian er flink. Hun klarer å lage datakrøll selv i søvne. Eller det er muligens ikke så unikt, det hender det dukker opp datakrøll for meg og uten at jeg har den minste peiling på når og hvordan. Å skrive et helt innlegg om datakrøll er umulig for meg – så datakyndig er jeg ikke. Jeg husker godt IT-radiografen som fikk latterkrampe da jeg kom inn på kontoret hennes for å melde en feil.
Martine Halvs har begynt å tenke på søndager og nå. Tidligere var det bare på tirsdager hun tenkte. Jeg har lest tankene hennes. Vurdert å gjøre de til mine, men nei ikke i dag.
Kokkejævel har ikke kommet med noe nytt, så han hopper jeg over. Føler at det siste innlegget hans har blitt behørig kommentert av relativt mange. Det er nok nå.
Ukesmenyer finner jeg utrolig lite interessante.
Så den som får æren av å være den influenseren som influrer kjerringa til å kaste seg over tastaturet i dag er Vibbedille og innlegg hvor hun hevder at du er så utrolig unik og spesiell. Vel, redd for at hun tar feil der. Du er ikke så veldig unik.
Livet er en FANTASTISK installasjon! Smil til verden og den smiler tilbake! Gjør mot andre slik du vil andre skal gjøre mot deg. Kjærlighet og godhet, hånd i hånd ♥
Slik starter Vibbedille sitt innlegg, og selv om jeg i teorien er enig i mye av det hun skriver, så blir det litt mye for meg tidlig en mandags morgen. For jeg har smilt til verden gang på gang, og bare fått hånflir eller stygge kommentarer tilbake. Jeg har vist andre godhet, hjulpet og støttet folk i tunge tider uten at de var der for meg når jeg trengte dem.
Nyt det livet du fikk utlevert, med eller uten hemninger
Vibbedille fortsetter med å oppfordre til hemningsløs nytelse. Jeg mener det muligens er for mange som tar for seg av livets goder helt uten hemninger. Det er for mange som tenker meg, meg, meg MEG – og alt for lite på andre.
Er jeg slem som radbrekker Vibbedilles innlegg på denne måten? Som plukker ut enkeltsitat og tillegger de en helt annen mening enn de hadde da Vibbedille skrev dem? Hvorfor gjør jeg dette? Er det for å gjøre narr av Vibbedille? Er det for å hevde meg selv?
Jeg har ikke noe behov for å gjøre narr av Vibbedille. Hun er ei klok dame jeg har stor respekt for. Jeg har ingen behov for å hevde meg selv på bekostning av andre – og jeg tror Vibbedille og jeg er relativt enig. Se heller på det som to måter å belyse noe av den samme problematikken eller tematikken på om du vil. Og så håper jeg at Vibbedille gir meg tilbakemelding hvis jeg på noen som helst måte sårer henne, eller hun føler at jeg tråkker henne på tærne.
Gjør det beste ut av det du fikk eller hvordan det ble
Det er noe jeg synes Vibbedille er utrolig flink til, og et forbilde for mange. Godta livet slik det ble og gjøre det beste ut av det. Her har mange, jeg selv innbefattet mye å lære. Og jeg, jeg jobber med det hver dag. For livet ble ikke slik jeg trodde for bare få måneder siden.
Gjør det beste ut av det du fikk eller hvordan det ble. Det er vel hovedessensen i budskapet både i innlegget til Vibbedille, og i innlegget mitt.
HVER morgen skal du se deg i speilet og si; “DU er unik, DU er spesiell og DU er BRA nok” skriver Vibbedille. Og fortsetter; Du vil etter hvert gro en selvtillitt du ikkje visste du hadde! Ja for DU er god nok!
Jeg er gald hun tar med setningene Du er bra nok og Du er god nok. Jeg tror det står litt mange foran det speilet og sier JEG er unik! JEG er spesiell! Og vet dere hva? Det er svært få som har rett i den uttalelsen.
Samme hvem du er eller hva du har gjort er det ikke noe som gir deg grunn til å tro at du er bedre enn andre. At du er unik, eller spesiell. At du kan valse frem som du vil og tro at du er først i køen, dine behov er viktigere enn andres behov. Samme hvor mye du tjener, hva du har oppnådd, hvor høy stilling eller status du mener du selv har det er ingen grunn til å tro at alle skal danse etter din pipe eller at verden skal dreie rundt din akse.
Mens Vibbedille sitt innlegg er ment til å bygge opp selvtilliten til de som trenger det, og det er mange, så forsøker jeg å rive ned litt av selvtilfredsheten til de i den andre enden av skalaen. Det er ganske mange av de og – og jeg tror dessverre den gruppen er voksende.
Vær den beste utgaven av deg selv.
Vær fornøyd med den du er, men tro ikke at din måte å leve livet på er den eneste rette. Tro ikke dine verdier er de eneste rette, eller at dine tanker er mer riktige enn mine tanker. Du er bra nok. Du er like viktig som enhver annen . Vær fornøyd med deg selv. Men tro ikke at du er bedre, klokere eller mer viktig enn andre.
Det begynner å bli vår her oppe og. I det minste trenger jeg ikke dra så langt for å finne bar mark, selv om det fremdeles er snø og is som tar her rundt Drømmehuset.
Ringerike Panthers, det lokale ishockey-laget skal i dag møte Stavanger Oilers i Dnb Arena i Stavanger i sluttspillet i eliteserien. Dette er historisk og stort for en klubb som har bygget seg opp ute alt for mye økonomisk hjelp og støtte fra nærområdet og kommunen.
Tirsdag klokka 19.00 er det ny kvartfinale, denne gang i Schjongshallen altså på hjemmebane og jeg håper mange finner veien til hallen. Vi var flinke til å heie på HBK, fotballaget da de var gode. Slik jeg har forstått er det ishockey-laget har oppnådd minst like stort.
Jeg har ikke mye snøring på ishockey, og vil du vite mer gå inn hos Geriatriks Han skriver masse om ishockey og Ringerike Panthers på sin blogg.
Det jeg derimot har fått med meg er at for å promotere ishockey-laget og det at de har kommet til sluttspillet har det blitt satt opp ei gedigen ishockey-kølle på et jorde ved Steinsletta, E16 mellom Odlo og Hønefoss. Så ei ishockey køller ble søndagens turmål.
God morgen!! Dette ser ut til å bli en fin dag! Himmelen er blå, og sola skinner enda klokka ikke er 8 ennå. Jeg skal vite å bruke dagen godt. Gidder ikke bry meg om gretne gubber. Ikke han som sitter morgengretten borte i sofaen med den første kaffekoppen, og ikke han som har tatt på seg offerrollen i eget kommentarfelt. Han med kaffekoppen kvikner nok til og blir litt mindre gretten etter et par kaffekopper og en litt rolig morgen. Han andre…. vel han får holde på.
Vivian, Mamma på hjul tar opp et langt mer viktig tema i sitt siste blogginnlegg. Skjønnhetspress og det at unge mennesker, spesielt jenter ser ut som kloninger av hverandre. Samme hårsveis, samme sminke, samme klær…. Barn helt ned i 9 års alderen følger skjønnhetsklinikker på nett. Det er ikke rart at en gjennomsnitts klasse på videregående ser ut som en gjeng klonede Barbiedukker, like glatte i huden med identisk leppestørrelse, hårfarge og uttrykksfulle øyne med identisk uttrykk.
Denne kjerringa har aldri vært spesielt opptatt av å følge skjønnhetsidealet og aldri vært blant dem som har vært mest opptatt av moter og sminke. Jeg tror heller ikke at ei smellfeit kjerring i siste halvdel av femtiåra er den som influerer ungdommen i noen som helst grad samme hvor mye jeg kaller meg toppblogger. Så kanskje vi skulle snu litt på det. Kanskje jeg, som jo går gjennom den ene livsstilsendringen etter den andre for tiden, dere husker jobb-bytte, treningsleir og at stua inneholder en treningsball som faktisk brukes. Kanskje er det på tide at jeg entrer en skjønnhetsklinikk og begynner å gjøre noe med utseende mitt. Jeg har fått mange nok velmenende råd i kommentarfeltet om at jeg burde det.
Første steg er å søke litt på nettet og se hva som finnes. Og på en klinikk sine hjemmesider ser jeg at de tilbyr Permanent fettfjerning. Det høres i grunn ganske så fristende ut. Permanent betyr for bestandig, ikke sant? Så da betyr vel det at jeg tar en slik behandling, og så kan jeg fråtse i potetgull, feite sauser og smågodt resten av livet uten å skjenke treningsballen eller slankekur en tanke. Ivrig klikker jeg meg videre.
Klinikken tilbyr Belkyra- permanent fettfjerning av hake til den nette sum av 7000 kroner. Jeg kikker nedover kroppen min. Dette blir dyrt! Jeg mener, hvis det å fjerne fettet i haka permanent koster 7000 kroner, hvor mye vil det da koste å fjerne fettet i hele kjerringa permanent? Det er vel ikke i haka jeg har de største fettreservene selv om antall haker har doblet seg med årene.
Hva er egentlig Belkyra behandling? Siden til klinikken gir ikke svar så jeg googler litt.
Belkyra er det første godkjente legemiddel for behandling av uønsket fett under haken, i form av en dobbelthake. Behandlingen ødelegger fettcellene under haken, og gir ofte en mer markert profil. Belkyra er en effektiv ikke-kirurgisk injeksjonsbehandling for fjerning av moderate mengder uønsket fett under haken.
Altså et legemiddel som fjerner fett i form av dobbelthaker(hvis de ikke er for store) og som muligens kan gi deg en mer markert profil. Det virker ikke som om sånn Belkyra behandling virker på resten av fettet andre steder på kroppen.
Jeg studerer bildet av meg tatt halvveis i profil. Jeg ser dobbelthaka, mulig det er litt mer enn tilløp til en trippel-hake. Men jo mer jeg studerer bildet, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke føler for å bli mer mer markert. Jeg klikker meg videre. Det var i grunn ikke haka (eller hakene) mine jeg tenkte på da jeg lot meg friste av løftet om permanent fettfjerning.
Klinikken kan også tilby Cooltech – fjerning av fett ved hjelp av nedfrysing – 1900 kr pr område.
Sånn rent teoretisk må dette bli en langt rimeligere løsning. For hele kjerringa kan vel defineres som et område? Men det der med nedfrysing…. Jeg har hørt om folk som har latt seg fryse ned etter sin død, eller på slutten av livet med et ønske om å bli tint opp igjen og vekket til live ved en senere anledning når vitenskapen har kommet litt lengre enn i dag. Utfordringen ved det er så vidt jeg vet at man ikke har klart å vekke noen til live igjen. Det er greit nok å ligge nedfryst og miste fett, men jeg vil jo miste så mye annet enn fett der nede i fryseren. Jeg vil jo miste hele livet, og hva er da vitsen med å bli radmager?
Ellers ser jeg at de tilbyr fillers til den nette sum av 3.000 kroner ml. 3.000 kroner for en milliliter!!!! Det vil si en literpris på 3.000.000 kroner. (Jeg teller nuller for å se at jeg ikke har regnet feil.) 3 millioner norske kroner for en liter. Og selv om jeg ikke blir helt klok på hva slike fillers inneholder bare at det er sukkerholdig og ikke gir så mye allergi så tror jeg det er noen som tjener gode penger på slike behandlinger.
Finner også ut at hvis du tar fillers i for eksempel leppene, så varer behandlingen mindre enn 6 måneder. Er det verdt prisen å bruke rundt 10.000 kroner i året bare på å sikre seg Dolly Duck lepper (eller nebb)? En student som arbeider i butikk eller som servitør må arbeide rundt 100 timer i året bare for å finansiere leppene (Og sa kommer leppestift i tillegg) (Regnestykket forutsetter selvsagt betaling av skatt o.l)
Det er i grunn mye rart de tilbyr på denne klinikken. Jeg tar av brillene og henvender meg til Gamle Gubben Grå. Kaffen har gjort sin virkning og han er i greit humør. Har jeg mange rynker på nesa? Han tar på seg brillene og studerer meg nøye. Etter å ha fått greie på hvorfor jeg lurer svarer han. Nei, du burde heller gå for fjerning av de under øya. Vel jeg trenger altså ikke bruke 1.200 kroner på medisinsk injeksjon bunnylines. (som er fjerning av rynker på nesa) Om jeg trenger injeksjon marionette som er mot sur munn er Gamle Gubben Grå klok nok til ikke å ønske å uttale seg om.
Vel, det er ikke så mye som frister. Men langt nede på lista finner jeg noe jeg faktisk har prøvd! Økologisk spraytan med nøtteolje! Eller det var jo ikke spraytan tilbake i 1980. Men jeg hadde en flaske med nøtteolje stående i badeskapet, og når jeg smurte meg inn med den ble jeg fin og brun – men noe skjoldete. Så kanskje var denne kjerringa en ekte influenser, bare litt forut for sin tid. det tok jo hele førti år før resten av vrden kom etter og begynte å farge seg brune med nøtteolje.
Kvelden har blitt tilbragt i sofaen. Charlie Chihuahua har som vanlig ligget klint inn til meg mesteparten av tiden. Gamle Gubben Grå leser bok og jeg har strikket på temperatur-teppet (lå noen dager på etterskudd) og lyttet til podkast. Rødvinsglasset og ostepopbollen har vært i umiddelbar nærhet.
Først hørte jeg på en podkast. Eller kanskje mer et radioprogram. Verdibørsen. De sammenlignet Putin med Hitler. Så på likheter og forskjeller i politisk ideologi, i strategi og i retorikk. Interessant, men kanskje en smule tørt på en lørdagskveld.
Så tok jeg gor meg podkast serien “Hele historien” inne på NRK. Utrolig fin serie hvor de går ganske grundig gjennom historiske hendelser fra nær og litt fjernere fortid. Fra før har jeg hørt “Quislings koffert”, den om Arne Treholt, og “Ambulansekapringen på Torshov”. I kveld falt valget på “Røykeloven”. Ja jeg vet. Jeg er litt merkelig når det kommer til valg av lørdagsunderholdning.
Men det er litt gøy å dukke ned i slike ting fra vår nære fortid. Høre på gamle tobakksreklsmer fra radioen på 50-tallet. Tenke tilbake på hvordan det var i oppveksten når det ble røkt over alt. For eksempel på lærerværelset. Og sånn som det luktet av klærne når man kom hjem etter en tur på en av byens utesteder!
Jeg har aldri røkt, og tåler det å være i røykfylte rom dårlig. Blir det for tett med røyk har jeg ved flere anledninger mistet stemmen. Den blir fullstendig borte, gjerne over flere dager. Kjempekjedelig for ei som er så snakkesalig som meg.
Gamle Gubben Grå er storrøyker. Har vel røkt 40 om dagen så lenge jeg har kjent han. Første kvelden han var på besøk på hybelen min var ikke noe unntak. Kanskje røkte han mer enn vanlig. Litt små-nærvøs som en gjerne er ved slike anledninger. Hybelen min var på 12 kvm. Det var kald Desember og utenkelig å ha vindu oppe i mer enn noen få minutter av gangen. Og jeg var alt for forelsket til å innføre røykeforbud, selv om det hadde vært fornuftig.
Når så den unge utgaven av Gamle Gubben ringer meg på hybrlhusets telefonautomat kvelden etter har jeg overhode ikke stemme. Den hadde blitt borte i løpet av natta. Helt vekk. Klarte ikke å hviske en gang. En av de andre på hybelhuset måtte snakke i telefon for meg. Hun fortalte Gamle Gubben Grå at jeg hadde hatt besøk av en idiot som hadde røyka på hybelen min, og at man ikke kunne vente å høre et ord fra meg på en del dager. “Ring opp igjen på onsdag!” var den beskjeden han fikk før røret ble slengt hardt på.
Vel, det var ikke vanskelig for meg å få innført røykeforbud i vårt hjem når vi flyttet sammen….
Men tilbake til podkasten. Man hørte utklipp SV intervju og debatter med storrøykeren Helsedirektør Torbjørn Mork som ikke akkurat var rn bidragsyter til at røykeloven ble realitet. Intervju med Tove Strsnd (Gerhardsen) om de hindringene og den motstand hun møtte da hun begynte å arbeide for å få i gjennom en røykelov. Vi hører og intervju med Dagfin Høybråten som fjernet røyken også fra utestedene. Hsn ble drapstruet, og familien måtte dra på vinterferie med politieskorte.
I dag er det vel ingen som vil tilbake til røykfylte restauranter, kjøpesenter, møterom og arbeidsplasser. Men det er ikke så lenge siden vi mente at det var utenkelig at det ikke kunne tøykes over alt.
Lørdag og en liten bytur. Vi skal I bursdag i morgen. Må jo ha med en liten gave. En tur på polet hører og med.
Gamle Gubben Grå leter etter pepoerkakeform som ser ut som kjøttbein. Han har noen hundekjeks han skal bake. Det er ikke høytid for pepperkakeformer i mars. Jeg forsøker å forklare han det. Så tar jeg et kjapt søk på nett og bestiller den ønskede pepperkakeforma. Charlie Chihuahua skal få slippe å spise hundekjeks som ser ut som juletrær eller kakemenn. Ikke at jeg helt ser behovet…
Lørdag og bytur er for meg ensbetydende med kaffe-latte. I dag vil jeg og ha burger. Yngste Sønn er bortreist i helga og det er like greit å ta middagen I byen.
Mens vi sitter der og koser oss kommer ei som sitter i kommunestyret inn på kaffeen. Vi snakker litt om felles frustrasjon etter siste ukes møte. Hun spør om å få sette seg ved bordet vårt. Hun var mest i byen for å se folk. Selvsagt får Hun lov til det. Hun er ei trivelig dame som Gamle Gubben Grå og jeg også kjenner fra andre sammenhenger enn politikken.
Det blir en hyggelig skravlestund. Etter en stund dukker også en av mine venninner fra barne- og ungdomstiden opp. Politikeren kjenner også henne. Alle kjenner nesten alle her på Hønefoss. Så hun slår seg også ned ved bordet og det blir enda mer skravling. Her går det I alt fra lokalpolitikk via Ukraina og krigsfrykt til Jerikos murer, bibel tolkning og korps-situasjonen i forkant av 17. Mai feiringen.
Å, jeg elsker slike samtaler spontane og tilfeldige. Håper du og har hatt en fin dag.
Når jeg klikker meg inn på bloggtopplista i dag ser jeg at Kokken tjener sin vanlige dagslønn på bloggen selv om han (enn så lenge) har sluttet og blogge. Jeg sukker og tenker at muligens var det litt dumt at jeg var så trøtt og sliten i går. Jeg burde kanskje tatt et litt heftigere farvel med Kokken enn det jeg gjorde i innlegget Til trøst og ettertanke….. Vel gjort er gjort og spist er spist. Men litt ergerlig at jeg ikke fikk tatt ordentlig farvel med et innlegg som dekket alt jeg tenker om Kokkejævels siste innlegg og måten han beskriver oss med-bloggere på. En beskrivelse av plattformen jeg overhode ikke kjenner meg igjen i. Jeg sukker og klikker meg videre.
Leser Vivian sin hyllest til sin førstefødte som har fødselsdag og smiler for meg selv. Vivian, som burde ha nok med sin egen helse og sine utfordringer sendte blomster til meg da jeg brakk ankelen, og en ny bukett da jeg fylte år og har kommet med mange gode og trøstende ord når livet har gått meg i mot.
Giftig og ondsinnet klima kaller Kokkejævel klimaet inne på plattformen. Jeg opplever varme og støtte. Og nok en gang tenker jeg på glassfuglen jeg sendte til Alta. Det var i 2019. Etter det har Kokkejævel brukt veldig mye spalteplass på å demonisere meg her inne på blogg. Jeg angrer på at jeg lot glassfuglen fly videre akkurat til han.
Neste blogger er Vibbedille. Hun er på husmorferie. Vibbedille som gikk i krigen for meg da Kokkejævel gjorde det han kunne for å sverte “mitt gode navn og rykte” ved å fortsette en “bloggkrig” jeg trodde var avsluttet i lokalavisa her på Ringerike. Vibbedille leste innlegget jeg har linket til over og sendte sporenstreks mail til lokalavisa om hva dette egentlig dreide seg om. Artikkelen om bloggkrigen ble raskt slettet fra nettsiden til lokalavisa og kom heldigvis aldri i papiravisen. Jeg er litt usikker på om Kokkejævel er den som burde snakke så alt for høyt om det å være ondsinnet……
På fjerde plass er det Doc og Dask. Etter å ha lest hennes to siste innlegg drømmer jeg ikke lenger om bobil. Det er sikkert ok for en arbeidssøkende sin bankkonto, og en gårdsplass som i grunn har biler nok. Takk!
Bursdager husmorferie og bobilturer med komplikasjoner er grei nok lesing, men ikke noe som liksom passer seg som grunnlag for mine skriverier og innlegget til Kokkejævelkommenterte jeg jo i går. Kan liksom ikke ta for meg det samme innlegget to ganger. Repriser er ikke min greie. (Selv om jeg fremdeles irriterer meg over at jeg ikke tok litt mer i).
Så klikker jeg meg inn i innlegget til Bunny og etter som jeg leser meg gjennom innlegget blir jeg varm rundt hjertet og nesten rørt til tårer. For Bunny sier det jeg gjerne ville ha sagt, og han sier det så bra. Langt bedre enn denne kjerringa ville ha klart. Eller stryk det siste. Jeg kunne sikkert skrevet noe som var like bra. Poenget er vel mer at han skriver mye av det jeg angrer på at jeg ikke skrev.
Bunny viser seg som den mannen jeg lenge har forstått at han er. For selv om jeg til tider har vridd på uttalelsene til Bunny og kanskje tolket noen av hans uttalelser på verst tenkelig måte har han tatt det som en mann. Noen ganger tatt igjen på samme måte på sin blogg. Det er ikke alltid jeg har likt Bunnys fremstillinger av meg. Noen ganger har jeg blitt eitrande forbanna og noen ganger har jeg trukket på smilebåndet fordi jeg har selvironi nok til å se at han kanskje har litt rett…..
Det er ikke vanskelig for meg å si at jeg liker Bunny sin blogg. Han tar opp viktige tema. Tema vi mange ganger har ulikt syn på, men det er greit. Kommenterer jeg noe i hans kommentarfelt kommer det gjennom, selv når jeg er uenig med han Og han svarer på alle kommentarer på en fin måte. Gjerne med humor.
I likhet med Bunny har jeg opplevd Kokkejævels herjinger i mitt kommentarfelt. På det meste tror jeg Kokkejævel kommenterte i underkant av 20 ganger på det samme innlegget jeg hadde lagt ut. Det var ikke meg han svarte, men folk som kommenterte mitt innlegg. Jeg brukte en hel hyttetur på å sitte å vokte kommentarfeltet mitt for å påse at verken blodfansen min, blodfansen til Kokkejævel eller HKH-Kokken selv gikk over streken.
Ja en morgen våknet jeg til en melding fra Vibbedille. Hun sendte meg bilde av en kommentar inne på fb-siden til Kokkejævel som jeg opplevde som en trussel mot meg. Noe Kokkejævel latterliggjorde når jeg tok det opp med han. Denne hedersmannen som alltid har stått opp mot mobbing – i det minste når det rammer han selv.
Bunny skriver
Så skal du som HKH bare rive det hele i stykker og gjøre et stunt som kan være en stor medvirkende faktor til at det kan bli kroken på døra for hele plattformen! Du kunne heller løftet og hevet plattformen. Virkelig, det er ikke noe du har gjort for mye!! Du kunne løftet plattformen i stedet for å prøve destruere den, du kunne gitt videre til noen.
Jeg er ikke redd for at bloggplattformen skal forsvinne bare på grunn av at Kokkejævel forsvinner, (hvis han forsvinner da. Han har jo gjort dette stuntet et par ganger før.) Jeg håper og tror det kan bli en berikelse for blogg.no. Kanskje vil annonsører som har forlatt plattformen komme tilbake. Blogg.no har en haug med fine bloggere med forskjellige historier, et bredt interessefelt og som appellerer til en voksen leserskare som har langt større interessefelt enn kakepynt og reinsdyrkjøtt.
Vi er mange som kan overta tronen etter Kokkejævel. Mange som kan dele på oppgaven med å dra lasset videre. Det er opp til oss. Det finnes så mange flotte blogger. Det finnes så mange flotte mennesker med omtanke for hverandre og som er voksne nok til å ta en debatt – selv om temperaturen blir høy. Jeg tror tvert i mot at om Kokkejævel forlater plattformen ville det mer bli en berikelse enn et tap.
TAKK BUNNY FOR ET UTROLIG BRA INNLEGG. DU SATTE ORD PÅ DET MANGE AV OSS FØLER!
I går brukte jeg dagen på kommunestyre. Det var en lang, og til tider frustrerende dag. Da jeg kom hjem i går kveld hadde jeg i grunn fått dosen min av selvsikre menn overbevist om egen fortreffelighet. Jeg setter meg med en tekopp og klikker meg inn på noen av de faste bloggene jeg følger. Fin avslutning på en lang og slitsom dag, tenkte jeg.
Denne bloggen er en av de jeg må innom hver dag. Til min forundring så jeg at både perlebrett og strikketøy var lagt vekk, og at fokuset i stedet var flyttet til å sitte på hendene sine og å dele ut kaktuser. Etter et par raske klikk innom en blogg og et kommentarfelt til skrudde jeg av PCn og gikk om mulig enda mer sliten og frustrert og la meg. Jeg er ikke synsk, men jeg var overbevist om hvilken blogg som atter kom til å trone på bloggtoppen i dag, og som en følge av det hvilken blogg det kom til å forventes at jeg kommenterer i dag.
Når jeg står opp i dag ser jeg selvsagt at jeg har rett. Drit i at livsgnisten har sloknet i øynene til Mamma på hjul, Kokkejævel skal slutte å blogge – og vips har han over 27.500 sidevisninger og en ekstra tusenlapp eller to tikker inn på kontoen hans om en måneds tid eller to. Selv om jeg har mer lyst til å skrive om livsgnist som slukner, kaktuser eller pulsklokker så er det Kokkejævel sitt siste innlegg som jeg velger å skrive om. Jeg kan jo ikke skuffe mine faste lesere – og alle de som i går klikket seg gjennom mine gamle innlegg og kom med kritiske kommentarer om min person eller interiøret i Drømmehuset på innlegg som er postet for lenge, lenge siden.
Når jeg leste innlegget til Kokkejævel var min første innskytelse at Dette har jeg lest før…. Jeg skriver Mitt siste blogginnlegginn i søkefeltet på bloggen til Kokkejævel, og får på det søket opp at ganske riktig, dette har denne bloggeren skrevet opp til flere ganger før. 26. april 2021,6. august 2021,9. september 2021, og altså i går, 10. mars 2022.
Jeg finner ikke det innlegget til Kokkejævel som jeg leter etter. Det som minner enda mer om det innlegget han skrev i går enn disse tre. Jeg tar et nytt søk, irriterer meg over alle de ekstra klikkene jeg gir fyren, men dett er viktig for meg. På søket slutte å blogge får jeg opp innlegg fra 18. desember 2019,2. februar 2021,22. februar 2021, Men fremdeles har jeg ikke funnet det innlegget jeg tenker på. Det kan jo hende at det er jeg som husker feil.
Til dere som sitter der med tårevåte kinn over at Kokkejævel skal slutte å blogge. Tørk tårene, og les innlegget hans en gang til. Hele innlegget. For det finnes håp. Kokkejævel blir ikke helt borte fra blogg.
Hva oppskriftene mine angår, så vil jeg fortsatt poste dem her inne på bloggen inntil jeg får min egen kulinariske nettside opp og stå. Det vil ta litt tid, for det er sykt mye arbeid, og jeg har en god del andre baller (og babyer) i luften, men det kommer forhåpentligvis i løpet av året.
Han kommer altså til å poste oppskrifter (og sikkert litt lun småprat) i det minste ut året. Han blir ikke helt borte.
Han kommer til, selv om han ikke skulle poste noen nye innlegg holde seg på bloggtoppen en god stund, og følgelig ruller det inn litt penger hver dag en stund til. Hvor mye er jo opp til fansen. Bare å klikke seg inn på gamle innlegg, og kronene ruller inn. Hvis du klikker deg inn på de 6 linkene jeg har delt i dette innlegget for eksempel gir det Kokkejævel litt penger, ikke mye. Hvis alle mine lesere klikker seg inn på alle disse linkene har han til mat på bordet i dag og, både til seg og resten av familien. Så til deg som er redd for at han skal sulte når han “mister en årslønn” på grunn av “det giftige, og til dels direkte ondsinnede, klimaet inne på selve plattformen fra enkelte medbloggere.” fortsett å klikk deg inn på bloggen hans. Les nye og gamle innlegg gang på gang. Bestill reinhjerter og kakepynt fra nettbutikken hans og følg han på Instagram. Du har fremdeles en gyllen mulighet til å bidra til denne familien oppe i Alta sitt innkomme.
Hva jeg føler rundt at Kokkejævel slutter å blogge? (Hvis han nå virkelig gjør det denne gangen) Egentlig fint lite. Jeg synes det er bra for blogg som plattform at vi nå kanskje får et større mangfold på toppen av lista. Mer variasjon. At det ikke er den samme bloggen som dominerer dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det tror jeg vil gagne konseptet.
Når det er sagt har jeg stor beundring for det Kokkejævel har fått til. Han kom seg opp og frem på bloggtoppen på den tiden rosabloggene fremdeles dominerte. Han kom på vixen, brukte “kjendisstatusen” til å få gitt ut kokebok, starte nettbutikk og ny kokebok. Den tredje kokeboka er vel under produksjon. Det er bare å ta av seg hatten og gi han honnør for godt utført arbeid. Det står respekt av det.
Om jeg føler et stikk av dårlig samvittighet? Kokkejævels hint om medbloggere som har en giftig tone blir av mange tolket som et hint til blant annet meg. Jeg ser ordene kjerring i både en- og flertall blir nevnt i kommentarfeltet hans relativt mange ganger. Overhode ikke.
I dag ble jeg ærlig og oppriktig glad da jeg bladde meg gjennom bloggtopplista på leiting etter det innlegget som ville inspirere og engasjere meg nok til at jeg kaster meg over tastaturet og fingrene hamrer løs. Det er mange fine innlegg. Jeg liker å lese om vårplantene til Mamma på hjul, og blåveisen til Doc og Dask. Lar meg inspirere av kreativiteten til Vibbedille, grøsser av beretningene til Bunny om brannen i Drammen og drømmer meg bort ved å se Nina Spell levende sine feriebilder fra Mexico. Men ingen av disse innleggene får meg til å hamre løs på tastaturet. Det er deres historier. Det er de som skal fortelle den.
Jeg kommer helt til plass nummer 20 og Aud Marit før jeg virkelig stopper opp. Eller stoppes. Her er et innlegg, eller egentlig to, som flest mulig bør få med seg – og spesielt de som har en viss interesse for politikk.
Det er mitt første vaklende skritt inn på ett sted som heter mestringssenteret, det jeg gruer meg til er det ukjente.
I innlegget forteller Aud Marit om hvordan hun gruer seg til dett første møtet. Hvordan hun er redd for det ukjente. Og hvordan denne redselen har preget henne i livet. Jeg gjengir nok et sitat fra innlegget til Aud Marit. Hun beskriver sine egne følelser langt bedre enn jeg kan.
Det som er på baksiden av den døra er jo det ukjente som er mest skremmende for meg, hvordan vil de som er der ta meg i mot blir jeg en ensom fisk som skal gå rundt i det bygget. Ja jeg føler meg som en ensom fisk som er kommet på land, og det er en følelse som jeg har stått i nesten hele livet.
Jeg tror ikke vi som ikke sliter med angst helt forstår hvor mye energi det koster Aud Marit og andre i hennes situasjon bare å gå inn den døra. Hvor mye hun har brukt av tid og energi på å grue seg til det. Bare å møte opp på det møtet, ta det første vaklende skrittet, er en bragd. Gjøre noe hun virkelig gruer seg for.
Les så dette innlegget. Aud Marit har vært på det møtet hun gruet seg så til. Nå forteller hun leserne om hvordan møtet var.
den samtalen jeg hadde i dag var faktisk veldig bra,
Men det Aud Marit forteller mest om i dette siste innlegget er alt som skalskje. Alt hun skal være med på i tiden som kommer. Mens hun i det første innlegget har fokus på hvordan hun gruer seg til å gå inn den døra til hvordan hun forteller at hun skal . Hun nevner den ene aktiviteten etter den andre som hun skal vær med på, bake, lage lunsj, male, lære og hekle, yoga….. Det skinner gjennom hvordan hun nå gleder seg til på ny og gå inn den døra. gleder seg til aktiviteter som ligger foran henne. Å lese det innlegget gjorde meg så glad at jeg kjente tårene brenne i øyekroken.
Mestringssenteret i Kongsberg er et lavterskel tilbud for mennesker med lettere psykiske problemer slik jeg leser på Kongsberg kommunes hjemmesider. Slike lavterskeltilbud er gull verdt for brukerne, og det er gull verdt for samfunnet. Slike lavterskeltilbud kan forhindre at mennesker utvikler mer alvorlige og kompliserte psykiske lidelser. I tillegg til at disse tilbudene gir livsglede til brukerne.
For halvannet år var jeg som politiker veldig engasjert i å redde vårt lavterskel tilbud til denne brukergruppen. Dere husker kanskje innleggene mine om Regnbuen? Jeg tapte den kampen. Ennå i dag kan jeg føle på klumpen i magen når jeg tenker på den saken. Var det noen som falt ut? Var det noen so ikke ble med videre når tilbudet ble fragmentert og splittet opp? Jeg vet ikke.
Vel, i dag er det på ny tid for kommunestyremøte. Nye saker jeg skal sloss for – eller i mot. Vi blogges.
Det er mye rart en får for seg når en går sånn hjemme og liksom “bare” er husmor. I dag fikk jeg for meg at jeg skulle lage en “frukt-girlander” av noen sitroner. Tenkte å pynte med litt gult nå som det går både mot vår og påske.
Jeg vil ikke si at jeg ble 100% fornøyd. Sitronskivene ble litt mer brune enn gule etter et par timer i stekeovnen. De skal gå henge i kjøkkenvinduet en stund. Om det blir helt til påske er jeg mer usikker på….
