Kjenner dere til bloggen til Janne Nordvang? Hvis ikke synes jeg du straks og med en gang bør sjekke opp den bloggen. Janne har nemlig en oppfordring til oss i sitt siste innlegg.
Neste uke skal jeg gjøre noe nytt, bare for å prøve. Jeg skal ha en post-it lapp eller ett lite papirark i lomma, og hver gang et fint øyeblikk passerer meg skal jeg notere. Tipper lista blir så mye lenger enn disse søndagsbloggene. Blir du med på forsøket eller? Så deler vi neste søndag?
Janne Nordvang samler på de små øyeblikkene i hverdagen. Alt fra lukten av nybakt eplekake til latterkrampe som brer seg på kontoret. Hun er flink til å dra frem disse små øyeblikkene når hun hver søndag sitter foran peisen og oppsummerer uka. Gjør meg kanskje litt mer oppmerksom på mine små øyeblikk. Vet ikke om jeg kommer til å ha en lapp i lomma, men jeg vil prøve å bli flinkere til å merke meg de, nyte de litt bedre.
Skal man tro temaene på bloggtopplista vil mange av de små øyeblikkene til oss bloggere inneholde mat. Her er desserter og lavkarbo frokoster… Jeg sukker og klikker meg videre.
Allan får meg til å smile I dag. Et fantastisk reklameinnlegg for hårfjerning-dings. Allan klarer kunsten å lage et troverdig reklameinnlegg som passer utmerket i hans egen bloggerstil. Mesterlig fletter han sitt sedvanlige innlegg om blåmandag sammen med reklame for hårfjerning. Terningkast seks!
Like entusiastisk er jeg ikke når jeg klikker meg inn på hun som bare holder bloggen kunstig I live og oppskrift på en biffmiddag. Skal jeg ha biff har Drømmehuset egen biff-kokk. Men det blir ikke biff i dag. I dag skal vi ha rekeburger, og jeg skal lage maten.
Stina har fyllt 30 år. Hun deler rundt 15 nesten identiske bilder av gavekortet. Muligens for å få det til å virke større?
Jeg tenker tilbake til min egen 30 års dag. Herregud, det er over 26 år siden! Rart. Jeg synes ikke det er så veldig lenge siden. Vi bodde i rekkehuset og jeg hadde bedt inn “30 av de som har betydd mye for meg de 30 årene.” Det var en herlig gjeng fra både oppvekst, studietid og jobb. En herlig kveld. Vi serverte snegler i hvitløkssmør. Det falt ikke helt i smak hos alle gjestene. Mulig derfor den dyre rødvinsflaska på gavebordet var tom før jeg fikk smakt på den….
Mens noen feirer og fester er det andre som er på vedhogst. Blogginnlegg dreier seg om relativt mye forskjellig. For meg var innlegget om vedhogst mer engasjerende enn alle de bildene av gavebordet.
Så er det tid for nok et matinnlegg. En ukemeny denne gang. Sukk.
Fra mat hopper jeg raskt videre via bingo og give away til innlegget om Vivian som får datteren hjem på perm. Ja, jeg vet at jeg skrev om det i går og. Men det er så rørende at det godt kan leses flere ganger.
Så avsluttes dagens gjennomgang av bloggtopplista med nok en ukesmeny. Tre av de 14 bloggene over min har ukemenyer som tema for sitt siste innlegg. Det er over 21%. I tillegg er det to andre innlegg som og handler hovedsakelig om mat. Det vil si nærmere 37%. Jeg tror sannelig jeg skal lage et innlegg om den rekeburgeren senere i dag, så får vi se om det får meg litt høyere opp på lista.
I dag har vi vært ute og gått tur. Den andre turen i år for Gamle Gubben Grå og jeg sammen. Februar. Kanskje skal vi endelig komme i gang med å gå disse søndagsturene våre igjen. Det er en stund siden sist. Ble en vandretur i sentrum i tåke og nysnø. Jepp. Det har kommet påfyll med snø også i natt.
Det ble en fin tur. 3,5 km. Ikke verst så lat som jeg har vært siden nyttår. Godt gjorde det og. Kanskje ikke akkurat i ryggen, jeg begynte å kjenne det på slutten av turen. Likevel er jeg fornøyd. Godt å være i gang igjen.
Jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg har vært så, sløv, lat og sliten i det siste. Jeg burde tatt meg sammen, gått på, ikke legge meg på sofaen og dyrke selvmedlidenheten. Du kan ikke gi omgangssyke skylden for en hel måned med inaktivitet, selv om du fikk 2 omganger. Og ja du har vondt i ryggen, men kanskje hjelper det å bevege seg litt mer. Eller bare trøkke innpå med smertestillende bite tenna sammen og gå på. Du får til det du virkelig vil, det har du da bevist mange ganger.
Det er bare litt av det jeg har dårlig samvittighet for. Jeg burde vært en kjærligere kjærest/ektefelle. Når jeg har vondt er jeg gretten og selvsentrert. Ikke lett å være i hus med. Jeg burde vært en bedre mamma. Brukt mere tid både på Yngste Sønn og på de som har flyttet ut. Det er lite med søndagsmiddager i Barndomshjemmet for utflytta voksne. Ikke ringer jeg hver dag heller. Det burde jeg sikkert ha gjort. Men jeg har snakket med begge i løpet av uka. Jeg håper og tror de vet at jeg bare er en telefon unna hvis de trenger meg. Jeg burde og være mer ute hos Høvdingen. Vært flinkere til å ringe. Ja jeg har og snakket med han sist uke. Det er nok ikke så sjelden kontakt som det kan høres ut. Men ja jeg har stadig dårlig samvittighet for at jeg ikke er der mer, ringer oftere.
Det er tusenvis av ting jeg burde vært flinkere til. Tusenvis av ting jeg heller burde brukt tid på enn det jeg bruker dagene på. Det er sant som de sier de som snakker bak ryggen min. Jeg lever ego-livet. Bruker tid på meg selv, på det som gjør meg godt. Tar meg tid til å lade batteriene selv om jeg ikke er helt tom for energi. Prioriterer litt oftere ting som gir meg energi i stedet for ting som tapper meg for energi.
Etter turen i dag hadde jeg fremdeles energi. Jeg har snakket med Høvdingen i telefon. Jeg har satt på oppvaskmaskinen, startet late Brit og dermed fått støvsuget hele første etasje. Jeg har ryddet opp i sofakroken etter lørdagskvelden og småryddet litt. Nå har jeg flata ut på sofaen sammen med en fornøyd Charlie Chihuahua. Kjenner at ryggen synes det er godt.
Skroller gjennom sosiale medier, og kjenner på den dårlige samvittigheten igjen Folk er på ski. Jeg burde selvsagt vært på skitur, ikke bare loffa rundt i byen. Folk er på hytta. Vi er alt for lite på hytta. Ingen har vært der de siste 14 dagene. Folk pusser opp, baker, strikker,…
Tåka har letta, sola skinner jeg burde vært ute i det fine været. At jeg akkurat kom inn betyr fint lite. Jeg er inne nå og får dårlig samvittighet for å ligge på sofaen når sola skinner.
Jeg er ekspert på å finne på ting å ha dårlig samvittighet for. Ekstremt flink til å fokusere på alt jeg ikke rekker eller har overskudd til.
Jeg har gått tur. Den var tre og en halv kilometer. Det er jeg fornøyd med. Jeg har støvsugd og fått unna oppvasken. Kanskje holder det på en søndag, på hviledagen…
Men i hodet surrer tanker på at jeg burde bedt ungene på middag, vært mer ute hos Høvdingen, ryddet kjelleren, gått på ski, vært på hytta….
Jeg sliter med å være fornøyd med det jeg får til. Sliter med dårlig samvittighet og med å få folk rundt meg til å forstå at det er grunner til at jeg måtte forlate livet jeg elsket. Den grunnen er ikke at jeg er lat.
Arkivbilde av for lengst fortært mat får duge. Jeg mener når man plasserer seg langt opp (i det minste over meg) på bloggtopplista ved å dele oppskriften på pølser med potetstappe ja da sier det seg selv at mat gir klikk. Pølse med stappe er jo liksom noe en hver husmor og -far burde klare å mekke i stand uten oppskrift.
Neste blogg på veien oppover er Allans verden. Jeg liker Allan, og hadde håp om litt tull og fjas eller kanskje noen meninger om vinnersangen i MGP.. Jeg ble skuffet, forferdelig skuffet. Fir hva ser jeg? Jo der står Allan i full Kokkejævel-kostyme og serverer en ukemeny.
Så er det hun som bare holder bloggen I gang selv om hun ikke har levert et blogginnlegg på snart 5 år. Jeg skjønner i grunn hvorfor annonsører er litt vanskelig å få på banen for tiden. Tips til Egmont: sats på annonsører innen matsegmentet. Tror det fort kan dra inn flere kunder til annonsørene enn alle disse annonsene om sexy undertøy og sexleketøy.
Neste blogg på lista er og en ukemeny. Denne er på frokost og lunsj. Så kommer et innlegg om sjokoladekake. Før det kommer en ny ukemeny. Begynner du å forstå tegninga?
Stina sliter fremdeles med å komme ut av klesskapet. Hele 9 bilder av seg selv inne i klesskapet måtte til for å vise oss antrekket sitt i går kveld. Flott dame. Flott antrekk. Stilen kaller hun clean girl aesthetic. Jeg måtte google litt.
Clean girl»-estetikk går ut på å skape en ren sminkelook med minimalt av produkter, som samtidig har massevis av glød, uten at det ser ut som du har gjort den store innsatsen.
Da var nok jeg og skikkelig trendy I går kveld. For hvis Gamle Gubben Grå kastet et blikk på meg i går kveld der jeg dassa rundt i ei slitt joggebukse og en duger genser så det nok ut som om jeg ikke hadde gjort den store innsatsen på sminkefronten. Om jeg hadde massevis av glød kan muligens diskuteres.
Doc og Dask kommer med det MGP innlegget jeg savnet inne hos Allan. Jeg så ikke showet men hørte på radioen med et halvt øre. Måtte jo få med meg vinneren. Ble rørt over vinnergleden og søkte opp både sang og artist etterpå. Flott artist, fin sang Blir spennende å se hvordan det går i den internasjonale finalen.
Mens noen ikke kommer seg ut av garderobeskapet er det andre som får på seg turklærne og kommer seg ut i regn og blåst. Andre river tapet av veggene og rømmer til besteforeldre. Jeg tror og min blogg hadde kommet lenger opp på bloggtopplista hvis jeg var litt met aktiv. Blir liksom ikke flust av gode bloggideer av å ligge på sofaen å sutre over vond rygg.
En annen mulighet for å krabbe oppover den lista er å komme med en oppsummering på alt jeg har gjort i januar iblandet et kort resymé av fjoråret. Eller muligens det ikke hadde funka så godt for meg. Jeg har vel brukt store deler av januar til å sutre og knapt gjort noe fornuftig. Har liksom heller ført meg nedover på lista.
Tårene kommer i øyekroken når jeg leser Vivian sitt innlegg. Så koselig det må være å få Datteren hjem på perm. I perioder har enkelte av ungene mine bodd på andre kanter av landet på grunn av alt fra studier til forelskelse. Det har vært så godt når de da har kommet på besøk til Drømmehuset. Kos dere masse i helga.
Dette innlegget slutter som det startet. Med mat. Vegetarlasagne med søtpotet. Mat triumfer som kjent alle andre temaer. Her i Drømmehuset er det Gamle Gubben Grå som skal lage middag. Det blir garantert ikke vegetarmat. Tar jeg ikke feil blir det medisterkaker med surkål.
Det ble kaffe-latte i dag. Sitte på kafé å skravle en lørdags formiddag, bare Gamle Gubben Grå og jeg. Stevnemøte, selv om vi har vært par i over 30 år.
Jeg snakker engasjert og med hele kroppen, om politikk og om lokalavisa. Gamle Gubben Grå lytter tålmodig. Kommer med et ja, eller ha innimellom. Så snakker vi om andre ting. Hva vi skal ha til middag eller noe fra nyhetene. Vi traff ikke på kjente i dag, men noen ganger gjør vi det og folk får gjerne slå seg ned ved border vårt. Jeg liker slike lørdager.
Vi var raskt ferdig med husarbeidet i dag og dro tidlig til byen, og dermed tidligere hjem. Nå har jeg tenkt å ta en liten strekk på sofaen før jeg starter med middagen. Det er lørdag. Det er lov å kose seg og være litt lat.
Sitter her med tekopp og tastatur. Det er en nydelig men kjølig dag der ute. Jeg har alt vært en tur ute med Charlie Chihuahua. Ikke noen lang tur, men vi gikk da litt over en kilometer før frokost. Det hadde sikkert både Charlie og jeg godt av.
I dag er det på tide at jeg skriver om toppbloggerne igjen. Folk er jo så desperate etter å lese mine betraktninger om dem at de sitter midt på natta og kommenterer 2 år gamle innlegg. Det er helt sant! 2 forskjellige nick kommenterte i natt det samme innlegget skrevet i 2020.
Vi spiste lasagne til middag i går. Det er alltid greit å starte med å slå fast hva en har til middag når man skal prøve å vandre oppover bloggtopplista. Mat er så viktig på bloggtopplista at hvis de ikke lager maten så strikker de den.
Det er den norske finalen i MGP i dag. Jeg kan ikke si at jeg har festet meg med noen av de 9 melodiene som skal delta. Vet de har vært presentert i Nitimen som alltid surrer og går i bakgrunnen her i Drømmehuset. Blir nok ikke noe MGP-fest her. Ingen som er spesielt interessert.
Like, eller enda mindre interessant, finner jeg en uke gamle blogginnlegg produsert bare for å holde bloggen I gang og disse evige ukemenyene.
Nå er det helg! Selv om jeg har fri hver dag er det noe spesielt med helg. Litt roligere morgen. Kaffe-latte, papiraviser, ostepopp og kanskje et glass rødvin utpå kvelden. Det skal være forskjell på helg og hverdag. Også for de som “bare” går hjemme.
Når jeg leser Monica sitt innlegg hvor hun går bananas og river tapet av gangveggen kjenner jeg på ikke bare litt men relativt mye dårlig samvittighet. Jeg rev av tapet i gangen vår for flere måneder siden og har ennå ikke fått opp den panelen jeg hadde planer om. Der må jeg virkelig få tatt grep. Håper Monica er flinkere enn meg.
Stina er tilbake som aktiv blogger. Jeg håper hun drar med seg flere unge lesere. Ikke minst fordi hun i sitt siste innlegg viser leserne hvordan man legger opp masker til et strikketøy. Mulig jeg tar feil, men så mye strikking som det har vært på denne platformen de siste åra antar jeg at de aller fleste kan legge opp et strikketøy. På den andre siden kanskje greit at noen begynner helt på basic og. Det er nok av strikkeoppskrifter her inne som er relativt kompliserte å gi seg i kast med. Ja, andre hobbyer og hvor det tar helt av. Vibbedille for eksempel perler dinosaurer i fullskala størrelse. Det er muligens ikke det første en skal sette i gang med hvis en vil starte å perle.
Vivian får datteren din hjem på perm denne helgen. Har ikke sett henne på seks uker og gleder seg stort til Mor-datter-tid. Jeg skjønner henne så godt. Datteren min flytter til Oslo om en drøy uke. Det er ikke så langt, og jeg gleder meg på hennes vegne, men samtidig blir det litt rart å ikke bare kunne talen spontan kaffelering hvis vi skulle føle for det.
Når Martine Halvs summerer opp januar blir jeg helt svett. Hva fikk jeg ut av årets første måned? To runder omgangssyke og en elendig rygg? Jeg har følelsen av at jeg har tilbrakt januar innestengt i Drømmehuset for det meste liggende på sofaen. Jeg vet at jeg har fått med meg to familieselskap og en kaffeprat med Barndomsvenninna, men det er liksom alt. Joa, det har vært litt politikk og, men egentlig en måned hvor jeg har sutrete over vær og helse og i grunn vært temmelig sur og selvsentrert. Får forsøke å endre på det i februar.
Jeg mener, når detvsom trone øverst på bloggtoppen er et 2 dager gammelt innlegg om hvordan lage burger, ja da føles det ikke umulig for ei kjerring å en gang få oppleve å entre bloggtopplista. Kanskje det skal være målet for februar?
I hele dag har det lavet ned med ny snø utenfor vinduene på Drømmehuset. Akkurat som om vi ikke har nok snø fra før.
Sjekker Yr og finner ut at det er mer snø i vente natt til søndag. Tror de som kjenner meg vet at jeg liksom ikke ble overlykkelig av den nyheten. Det er nok nå. Har i grunn vært nok lenge.
Samtidig er det å irritere seg over været noe av det dummeste en kan irritere seg over. Været får en som kjent ikke gjort stort med. Bedre å bruke irritasjonen på noe en kan endre på.
Etter alle nederlagene i kommunestyret i går burde jeg kanskje erkjenne at det ikke er så mye jeg klarer å endre på selv om jeg prøver. Er det noen saker vi har vunnet? Er det noen saker hvor flertallet har vært enig med oss hvor det ikke har vært bred enighet på forhånd? Jeg kommer ikke på noen i farten, men ofte må de gode politiske løsningene arbeides frem over tid.
Første måten å få et større gjennomslag for vår politikk er å få et større antall representanter i kommunestyret. Så det jeg burde ha mest fokus på er valgkampen.
Starten på valgkampen så jeg kanskje i går når Arbeiderpartiet sin representant prøvde å gi folk inntrykk av at Rødt ikke ønsket flere sykehjemsplasser. Ja, jeg kan innrømme at jeg ble sur. Ikke minst fordi det føles så urettferdig mot han jeg har skrevet leserinnlegget sammen med. Hsn har hatt eldreomsorgen dom sitt hjertebarn i alle de årene han har drevet politikk. Nå som han har gitt seg i kommunestyret og jeg på mange måter skal videreføre arven stemmer jeg for et forslag som ville gi færre sykehjemsplasser, sånn med en gang, for å bevare et eldgammelt sykehjem.
Eller fremdeles er vel ingen sykehjemsplasser vedtatt bygget? Derimot har Arbeiderpartiet her i kommunen en lang tradisjon med å legge ned sykehjemsplasser.
Nei, nå er det helg. Jeg møter Arbeiderpartiet sin representant i Hovedutvalget for Helse Omsorg og velferd. Vi har god mulighet til å fortsette debatten da.
Nå roper Gamle Gubben Grå at det er middag. Jeg får slutte.
Pust med magen. Ryggen skriker og det var en relativt slitsom dag i går. 7 timer sittende i en møtesal var helt klart ikke det ryggen min trengte, men du hvor morsomt det var. Om det var så smart å kaste seg inn i en debat med en av Arbeiderpartiets representanter på lokalavisas fb side etter at jeg egentlig hadde gått til sengs i går kveld er jeg litt mer usikker på i dag. Men det gjør noe med meg når noen velger å føre en politisk debatt med å spre om kanskje ikke direkte løgner så i det minste litt unøyaktige påstander om andre partiers politikk. Ja, jeg vet det er valg i år men likevel.
Vel, gårsdagen var en engasjerende dag. Det får ikke hjelpe at jeg havnet helt nede på en 19. plass her på bloggtoppen. Jeg hadde viktigere ting enn blogg å ta meg av.
En av målene med denne bloggen er jo å skildre hvor engasjerende og gøy det kan være å drive med lokalpolitikk, så i dag lar jeg toppbloggerne være i fred og gir dere heller litt innblikk i politisk arbeid. Hva brukte vi disse 7 timene på kommunestyre egentlig til?
Den første timen, fra 13 til 14, hadde jeg og hun andre fra Rødt satt av til et lite formøte. Vi har gått gjennom sakene på et åpent styremøte i Rødt i forkant og fått innspill fra medlemmer som ikke sitter i kommunestyret og fordelt litt hvem som sier noe på de sakene vi ønsker å ta ordet på. Det er likevel greit med en prat i forkant av møtet. Se at man har fått med alle poeng, og hvis vi skal opp begge to i en sak fordele hvem som sier hva. Vi behøver jo ikke gjenta hverandres argument.
Så var det satt av en time til orienteringer. I går fikk vi orientering om Buskerudmuseene, videre var det informasjon om BUA, de som låner ut sport- og friluftsutstyr i kommunen. Det siste vi fikk orientering om var et prosjekt for å skape heltidskultur i kommunen. Noe som medførte dagens første tur på talerstolen for min del. Arbeidslivspolitikk er alltid interessant.
Så var det middag. Det formelle møtet begynner klokka 16. Mange politikere kommer rett fra ordinært arbeid derfor er det mat. Siden vi for tiden har møtene på Klækken Hotell fordi kommunestyresalen bygges om får vi middag. Blir nok litt mer normal kommunal mat neste møte når vi er tilbake på rådhuset.
Jeg skal ikke gå gjennom hele sakslista her, bare nevne de jeg fant engasjerende. Veldig mange saker blir enstemmig vedtatt uten at noen har behov for en tur på talerstolen. Noen ganger føler folk behov for å gå på talerstolen selv om det er enighet i salen. Markere hvor viktig denne saken er for deres parti eller komme med snå endringer eller tillegg som alle stiller seg bak.
Den første saken som engasjerte meg var et såkalt grunngitt spørsmål fra en av utbryterne fra Frp som nå er uavhengig. Han lurte kort fortalt på hvordan det står til med eldreomsorgen på Ringerike, sett i lys av Brennpunkt dokumentaren vi vel alle kjenner til. Gode spørsmål. Ikke fult så godt svar fra ordføreren som må svare ut disse spørsmålene (med hjelp av administrasjonen). Hvis jeg begynner å skrive om eldreomsorg blir dette innlegget laaaangt! Så jeg sparer dette til et eventuelt senere innlegg og hopper raskt videre. På grunngitte spørsmål har ingen andre lov til å kommentere eller komme med spørsmål. Hadde man hatt lov til det hadde garantert både jeg og flere med meg hatt behov for å gå på talerstolen for å understreke hvor opptatt akkurat deres parti er av eldreomsorgen.
Første sak som vakte litt engasjement var saken om Godtgjøringsforskriften som skal sendes ut på høring. Den har jeg skrevet om i innlegget Penger og politikk. Debatten i denne saken overrasket meg. Flere partier ble virkelig indignert over at vi i Rødt og Senterpartiet ønsket å debattere hva som skulle stå i dokumentet som skal ut på høring. Den debatten hadde de ikke tatt internt i sine partier, det var både Høyre og Arbeiderpartiet relativt tydelige på. Skulle vi debattere det så måtte de minst ha en times gruppemøte først. Vi kunne jo bare komme med våre høringssvar i høringen og så skulle jo saken debatteres etter høringen. Jeg var vel omtrent overtydelig da jeg entret talerstolen for tredje (?) gang i denne saken og sa at jeg var lei av at vi som politikere ble idioterklært i kommentarfeltet på diverse media, og å sende ut en høring hvor vi foreslår mer penger til oss selv bare ville bidra til mer politikerforakt. Jeg tror få skjønte det poenget. Det skremmer meg!
Selvsagt gikk flertallet for å sende forslaget ut på høring uten å foreta endringer. Så får vi se da, om politikerne er villige til å bevilge arbeidspenger til seg selv når publikum har fått sagt sitt og saken kommer til behandling i mai eller juni. Etter den debatten som egentlig ble relativt hissig følte alke for en liten pause. Vi hadde sittet i møtesalen i en god time etter middagen. Det var jo flere saker som var blitt behandlet uten den store debatten.
Etter ti minutters pause og litt påfyll i kaffekoppen var vi klare for neste sak. Også der ble det litt debatt. Vi var liksom blitt varme i trøya. Saken gjaldt ei gate ved idrettsparken. Uenigheten var om man skulle starte oppgradering nå eller se hele området i sammenheng. Mulig rimeligere å ta alt under ett og kanskje unge for mange tilleggsopplysninger? Vi var usikre på hva vi mente men støttet utsettelsen. Det fikk ikke flertall.
Så var det syv saker uten debatt før vi gravde opp en gammel stridsøks. Fylket vårt, Viken, skal jo splittes opp igjen og de gamle fylkene Østfold Akershus og Buskerud skal gjenoppstå. Skal Statsforvalterembedet (tidligere fylkesmann) også deles opp igjen? Her står jo uenigheten mellom de som vil ha store regioner og store enheter mot oss som ønsker at embedet skal følge fylkesgrensene. Dette er jo ikke noe vi avgjør kommunen skal bare komme med sitt synspunkt. Det er jo mange kommuner som skal ha en mening. Flertallet hos oss gikk for at til tross for at vi blir Buskerud om 11 nmåneder skal vi ha felles statsforvalter med de gamle Vikenfylkene pluss Oslo. Vi får se hva det endelige resultatet blir når alle kommunene får sagt sitt.
Nå hadde vi bare noen få saker igjen. Kun en førte til debatt. Skal Rådmannen fremdeles være Rådmann eller skal vi gå over til tittelen Kommunedirektør? MDG varcde første på talerstolen. Begge MDG representantene ba om ordet. Saken var viktig for dem. Selvsagt skulle vi gå vekk fra Rådmann tittelen og gå over til den kjønnsnøytrale tittelen Kommunedirektør var deres budskap. De to neste på talelista var oss to fra Rødt. Saken var like viktig for oss. Men vi ville IKKE gå for Kommunedirektør tittelen.
Jeg tok utgangspunktet i saksfremlegget. At de brukte likestillings- og diskrimineringsloven som argument for at en hvit middelaldrende etnisk norsk mann skulle få en direktøtittel fant jeg noe spesielt. Jeg mener og at tittelen Kommunedirektør gir et feil signal om hvem som er øverste ledelse I en kommune. Kommunedirektøren og hans ledergruppe, eller Ordfører og kommunestyre. Ut fra titlene er det lett å anta at direktøren er øverste leder.
Hun andre fra Rødt fulgte opp med å si at vi ikke likte direktørtittelen fordi det ga signaler om NPM, bedriftsøkonomi og konserntanken. Det er forskjell på å lede en bedrift og å forvalte kommunale tjenester. Hun lanserte tittelen administrasjonssjef.
Vel, det ble Kommunedirektør fra nå av. Rådmann kan puste lettet ut. På neste samling med de and som har den øverste ledelsen av administrasjonen i kommunene kan han tittelere seg som direktør han og. Men det var relativt mange som støttet opp om at vi fremdeles skulle kalle stillingen Rådmann, selv om det ikke ble flertall.
Så bar turen hjem til Drømmehuset. Etter en matbit og litt prat med de hjemme krabbet jeg til sengs før klokka var 21. Ryggen var så vond. Der oppdaget jeg at et leserinnlegg om eldreomsorgen som en annen fra Rødt og jeg hadde skrevet nå sto på trykk i nettavisen til lokalavisa og at en representant fra Arbeiderpartiet hadde kommentert at vi i Rødt hadde stemt mot opprettelse av flere sykehjemsplasser. Det vi har stemt mot er å rive Hønefoss sykehjem fir å bygge nytt i stedet for å rehabilitere bygget. Ja, nybygg vil gi flere plasser. Men alle er enigecom at vi trenger to sykehjem. Totalt antall plasser er vi og uenige om, men det er ikke vi i Rødt som ønsker det laveste antallet. Så da avsluttet jeg dagen med litt debatt på fb frem til jeg sovnet.
Er nede på en 14. plass igjen i dag. Slått av innlegg om fiskeboller og søte bilder av katter. Det er derfor jeg har funnet frem et arkivbilde av Charlie Chihuahua til å illustrere dette innlegget. Vi hadde tomatsuppe til middag i går, hvis noen lurte. Tok ikke bilde.
Leser om mennesker som har travle dager og kjenner på et stikk av misunnelse. Jeg savner det gamle livet mitt! Samtidig har de to siste ukene med en kranglete rygg vist meg med all tydelighet at jeg ikke hadde klart det livet lenger. Når du så vidt klarer å reise deg fra stolen klarer du ikke å løpe av sted når traumealarmen går. I dag er det kommunestyremøte. Jeg regner å bli sittende i en 6 -7 timer, selvsagt avbrutt av noen pauser og et par turer opp på talerstolen. Jeg kommer til å putte inn på med smertestillende og håper det går bra.
Irriterer meg over at blogger som egentlig har vært døde siden 2018 og som holdes kunstig i live ved et innlegg i året for å holde bloggen “levende” oppnår flere klikk enn bloggen min. Jeg må nok bli flinkere til å promotere bloggen min og legge igjen lenket i øst og vest. (sukk).
Ukemenyer både til frokost og kvelds. Jeg klikker meg oppover på lista og sukker demonstrativt høyt. Så langt er det bare Strikkekjerring som har levert et innlegg som har ført til videre refleksjon, og den refleksjonen var at jeg savner mitt tidligere liv.
Noe jeg ikke har savnet er Rosa-bloggere ala Stina som nå er tilbake på bloggtopplista. I innlegget hun postet I går 1. februar forteller hun oss om nyttårsforsettene sine. Ja du leste riktig. Nyttårsforsetter 1. februar. Sånne som å ikke spise sukker (uten om i drinker), trene mer og ta mer vare på seg selv. Når skal den kvinnen komme ut av skapet undrer jeg mens jeg skroller meg gjennom innlegget. Det et illustrert av hele 7 bilder av damen inne i ditt eget klesskap.
Endelig et interessant innlegg på 6. plass. Det er Doc og Dask som har foretatt en “vitenskapelig” undersøkelse. Vi mennesker hevder at vi ønsker det naturlige, vanlige menneskers hverdag usminka og ærlig. Men det følgere til Doc og Dask gir mest respons på alle hennes sosiale media er «penere» bilder, bilder som inkluderer alkohol, og bilder hvor hun er skada eller på sykehus. Estetisk riktig, fest og uhell er det folk vil ha er hennes konklusjon.
Jeg tror hun kan ha rett i det, og fortet meg, som dere ser, å poste et bilde med alkohol. Altså bilde av alkohol. Jeg poster ikke med alkohol i blodet klokka 7 om morgenen.
Monica har et innlegg om det å være mamma på avstand. Bruk noen sekunder på å reflekter litt over hvordan det må føles, spesielt på merkedager. Sender Monica mange varme tanker.
Jeg arbeider meg videre mot toppen. Leser om garnpakker som heldige lesere har vunnet, og går videre til å lese om vårfølelser. Vivian skrever om hvor deilig det er at det går mot vår. En følelse jeg og virkelig føler på. Januar har vært tøff i år. Likevel er det en vesentlig forskjell på meg og Vivian. For selv om jeg synes vinteren er endeløs lang og i mine svarteste øyeblikk kanskje har tvilt på om våren vil dukke opp en gang langt der fremme, så har jeg jo innerst inne visst at det kommer en vår. Selv om ingen kan være sikker har jeg vel og hatt troa på at jeg kommer til å oppleve denne våren og forhåpentligvis en 20 -30 flere vårer. Vivian har ikke kunnet ta som en selvfølge at hun ville oppleve en ny vår. Nå begynner hun å se de første vårtegnene og har troen på at hun skal få oppleve en ny vår. Slike innlegg gjør inntrykk, og setter ens egen lille vinter-depping o perspektiv.
Så får det ikke hjelpe at drt var et innlegg om potetsuppe som gikk av med seieren og fikk over 40.000 klikk.
Det nærmer seg årets første kommunestyremøte og jeg tenker som vanlig å dele noen refleksjoner rundt de sakene som opptar meg mest. Den første saken handler ikke overraskende om penger.
Politikk er jo oftere styrt av penger og politiske prioriteringer enn av ideologi. Saken som skal opp i morgen er Godtgjøringsreglementet. Altså hva vi politikere skal ha i godtgjørelse for å være nettopp politikere.
Det er kommunevalg til høsten, og i vår kommune er det det sittende kommunestyre som bestemmer hva det neste skal få i godtgjørelse. Egentlig et greit system. Man bestemmer ikke sin egen lønn, men lønna til de som overtar. Men når rundt 70 -80 % av de som sitter i dag tar gjenvalg så bestemmer man jo likevel på en måte sin egen lønn. Men sånn må det kanskje være?
Vel, i morgen skal vi ikke vedta selve godtgjøringsreglementet. Vi skal bare vedta hva vi skal sende på høring. Så kan innbyggerne og andre få si sitt, og så vedtar vi det endelige regelverket i mai eller juni.
I forslaget vi altså skal behandle i morgen har de innført noe vi ikke har hatt før. Arbeidsgodtgjørelse for kommunestyrerepresentanter. Arbeidsgodtgjørelse skal dekke representantenes møteforberedelser og evt. etterarbeid.
Denne arbeidsgodtgjørelsen må ikke forveksles med at vi får godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt. Det ligger allerede inne i regelverket. Har du en arbeidstaker som trekker deg i lønn når du deltar i politisk arbeid får du dekket det. Det samme får du hvis du er selvstendig næringsdrivende (under gitte forutsetninger).
Denne arbeidsgodtgjørelsen må heller ikke forveksles med møtegodtgjørelser. Det får vi allerede. Rundt 2.000 kroner pr. møte. Regnet ut som en viss prosentandel av lønna til en stortingsrepresentant.
Nei arbeidsgodtgjørelsen er en tillegg til det vi allerede får i dag, og vil ut fra forslaget utgjøre ca 10.000 kroner I året for den enkelte representant. Og ha en kostnad på litt i overkant av 400.000 for kommunen.
Betalt for å sette seg inn i sakene og eventuelt etterarbeid. Etterarbeidet består vel stort sett i å svare på kritiske spørsmål fra lokalavisa – og noen ganger, hvis du har sagt noe ordentlig dumt, også svare på henvendelser fra NRK Buskerud og andre media.
Tenk så mye annet fornuftig vi kunne ha brukt 400.000 av fellesskapets midler til enn å berike oss selv! Som dere sikkert skjønner er vi I Rødt uenig i dette forslaget.
For meg er det særs umusilalsk at nå som de fleste har fått en tøffere økonomidk hverdag så skal vi som politikere løse våre egne økte økonomiske utfordringer med å bevilge mer penger til oss selv.
Vi skal bare vedta hva som skal sendes ut på høring. Etter at folk eventuelt har sagt hva de mener i sine høringssvar skal vi ta vår beslutning. Jeg behøver ikke høre “folkets dom” over et slikt forslag for å forstå at dette blir feil. Jeg behøver ikke å bli idioterklært i leserinnlegg og lokalavisas kommentarfelt for å forstå at dette blir feil. Så min bønn til mine medrepresentanter er vi dropper forslaget om å bevilge mer til oss selv og ungår på den måten at politikerforakten blir større enn den allerede er
Jeg vet av sakspapirene at også Senterpartiet tenker likt som Rødt. Så min bønn til mine medrepresentanter er at vi dropper forslaget om å bevilge mer til oss selv og ungår på den måten at politikerforakten blir større enn den allerede er. Vi har så mye mer fornuftige ting å bruke fellesskapets midler på.