Å våkne opp til fuglekvitter…….

Jeg våknet opp i dag av en litt urolig Kjøter litt før klokka 7. Nå er klokka straks 8 og Kjøteren, Charlie Chihuahua og jeg har vært ute på vår første morgentur.  Det er ikke noe problem å stå opp på slike morgener. Strålende vær, klar morgenluft og fuglene som synger.
Vel, slik ser jeg på det. Ikke rart jeg ikke er toppblogger, men helt nede på en 44. plass.

Kokkejævel er som vanlig på topp, og han er ikke like glad i fuglesang.
Han finner det utrolig irriterende at en fugl synger av ren vårglede i morgengryet rundt klokka 5 om morgenen.
En morgengretten Kokkejævel myser ut i morgenen og ser en fugl han antar er en fluesnapper.  Kaster så resolutt støvelen sin med stor kraft i hodet på fluesnapperen. Fuglesangen stilner.  Døden bringer de fleste av oss til stilhet.  Kokkestøvel mot lite fuglehode er rått parti.  Men hva bryr vel kokken seg om det? Han sovner fornøyd ,med sin gjerning, og sover helt til klokka halv ti.   Ryktet om drapet på den stakkars fluesnapperen som ikke hadde gjort noe annet enn å prise den nye dagen bredde seg i fuglemiljøet i bygda, og sorgen gjorde at all sang stilnet.

Hunden i huset der Kokkejævel og familien er på besøk lå og ventet på Kokkejævel når han sto opp. Stille, den og.  Hadde nok fått med seg drapet på fuglen, hunder sanser så mangt, så nå turte den ikke annet enn å ligge rolig å spille død.

Brautende plaserer denne pinsegjesten pc’n sin på spisebordet som vertskapet driver og dekker til frokost. Han er jo toppblogger, og må få blogge må vite.  Litt oppgitte ser vertskapet på hverandre.  Klokka er straks halv elleve, de hadde tenkt å servere en god frokost. At de skulle ha tid til å kose seg med egg og bacon, ha en skikkelig frokost.  Og de hadde avtalt å ta ferga ut til Havnnes.  Da bør de rekke ferga som går om en time.  Neste går ikke før seint på ettermiddagen.  Etter et par strenge blikk fra den nærmeste familien begynner det å demre for Kokkejævel at han kanskje bør la blogging være blogging akkurat nå. Men først når baconfatet blir satt på bordetog han har fått postet dagens første innlegg klarer han å løsrive seg.

Om de rakk ferga og kom seg til Havnnes, vet jeg ikke.  Kokkejævel har ikke skrevet et eneste innlegg siden frokosten i går. Kanskje noen kastet Pc’n mot noen illsinte sild under den fergeturen?

 

Myndighetene vil ta rotta på Gamle Gubben Grå…..

Ok. Gamle Gubben Grå har sine feil og mangler. Jeg er ofte den første til å påpeke det.  Ja, hvis jeg skal være ærlig så kan det vel hende at jeg påpeker en feil eller mangel opp til flere ganger om dagen når jeg er i det humøret.  Så vi er enig i at Gubben har et visst forbedringspotensiale, ja det er myndighetene og jeg enige om.

Feilfri eller ikke. Etter mange års samliv har jeg jo blitt glad i fyren. Han er liksom en del av livet mitt, og ikke minst far til barna våre. Derfor var det litt tøft da jeg hørte på nyhetene på NRK tidlig en første pinsedag at myndighetene hadde et mål om å utrydde Gamle Gubben Grå innen 2035.  Den nyheten burde få Gubben til å vurdere sitt medlemskap i Høyre.

“Har det rabla for kjerringa?” undrer du kanskje. Du har fått med deg en og annen nyhetssending selv i dag, og har ikke hørt noe om masseutryddelse av gamle gubber. Det er selvsagt en mulighet for at det har rabla for meg. Men de sa at i følge myndighetenes planer, så var det ikke plass for Gamle Gubben Grå her i landet i 2035. Siden enkel matematikk tilsier at Gamle Gubben Grå på det tidspunkt har nådd en alder av 72 år  er det nærliggende at om ikke myndighetene har tenkt å ta kverken på han, så må de ha planer om å deporterte han. 72 år er ikke en så høy alder at man realistisk kan anta at han vil ha dødd en naturlig død før han når den alderen.

Jeg tuller ikke. De så det klart og tydelig på nyhetssendingen; planen til myndighetene er at Norge skal være røykfritt innen 2035.

Jeg har levd sammen med Gamle Gubben Grå i over 30 år. De som husker meg fra ungdommen husker for en innbidt motstander jeg var av røyking. Jeg som drev ei venninne nesten til vanvidd ved å snu sigarettene i prince-pakka hennes så hun gjentatte ganger tente på filteret når hun skulle tenne seg en røyk. Jeg som minst hindre ganger høstet et visst engasjement med tryllekunsten sigarett-sigsbøy-sigaknekk. Ja en gang gikk jeg vel salige Jesus i næringa da jeg nesten lærte meg å løpe over vannskorpa på Damtjern etter å ha glemt å kjøpe sigaretter til denne venninna da jeg var i bygda. De siste sigarettene venninna hadde hatt forsvant ved litt trylling kvelden i forveien.

Når et menneske kan klare å leve sammen med denne kjerringa i tretti år og fremdeles røyke sine tretti sigaretter om dagen, ja da tror jeg også myndighetene vil slite med å få har røykfri.

Morgenstund har…..

Hva er den lyden?  Hva søren er den lyden? Jeg blir halt ut av søvnene av en lyd ett eller annet sted i huset.  Jeg myser mot klokkeradioen. Klokka er 06.30.  Det er første pinsedag. Hva søren er det som lager lyd?

Jeg glipper med øynene. Forsøker å få jagd drømmer ut av hodet og får klarnet hodet.
Det er en elektronisk lyd ett eller annet sted. Alarm eller dataspill eller…..   Det er søndag, pinse og fri for alle i huset.  . Myser bort på plassen til Gamle Gubben Grå. Har han stått opp og sitter og ser på en idiotisk filmsnutt på facebook på full guffe? Nei, han ligger og sover i senga ved siden av meg.

Har vi glemt å skru av radioen på kjøkkenet da vi la oss?
Nei, det er ikke radiolyd. Og de spiller neppe en s irriterende lyd på denne tid av døgnet.

Lettere irritert konkluderer jeg det med at det må være Yngste Sønn som gamer.  Får flash-back til da ungene var mindre, vi bodde i huset i skogen. Der sto den stasjonære pc¨n i gangen utenfor soveromsdøra vår. Eldste Sønn pleide å begynne å spille på dataen ved disse tider på søndager om ikke før.  CD spill, gjerne med masse togfløyter eller kvekkende frosker, kaklende høner eller hva det nå var alt sammen.

Men Eldste Sønn bor i leilighet nede i byen. Yngste Sønn pleier å game med øretelefoner, lite lyd, bortsett fra noen litt sinte utrop innimellom.  Jeg resignerer og står opp.

I stua finner jeg Mobilen til Yngste Sønn.  Det er alarmen på telefonen hans som lager denne lyden. Vekkerklokke.  Han snakket noe om at han kanskje skulle sykle en tur til Mount Everest i dag, eller opp og ned Norefjell så mange ganger at det i antall høydemeter tilsvarer høyden på Mount Everest.  Ja, jeg vet. Han har noen helt ville lyster, han og vennene hans.
Jeg får vekket Yngste Sønn, og spør om det er noe grunn til at vekkerklokka hans står og ringer.  Det er det ikke, svarer en trøtt stemme. Så da skrur jeg av den, og håper han var våken når han svarte.

06.30.  Jeg kjenner meg godt. Vet at jeg ikke kommer til å finne tilbake til den gode søvnen.  Jeg hopper i dusjen.  Dagen har startet.

Pinselur……

Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen.  Han har dratt på pinsetur for å besøke broren sin.
Jeg er nede på en 44. plass og har ikke tenkt meg noen steder.  Har tenkt å bruke pinsen mest mulig her på terrassen.

Kokkejævel og co satte seg i bilen rundt klokka 12, fylte diesel på bilen, tok noen ærend og dro hjemom for å sjekke om de hadde huset å skru av ovnen, før de endelig tok fatt på en flere timers kjøretur.
Det var vel omtrent da jeg krabbet opp i putehaugen på pallesofaen og tok en liten siesta.

Kokkejævel tilbragte timer i bilen.  Han hevder det var en trivelig tur. Jeg har ingen grunn til å ikke tro han.  Bilturer er trivelige.
Jeg tilbragte et par timer på terrassen.  Deilig.  Våknet opp, tok en dusj og rakk så vidt pol og matbutikk før stengetid. (Burde jeg skrive at jeg var på polet? Granskerne kan jo da få det for seg at jeg har et alkoholproblem…. Men jeg har ikke åpnet kartongen med pappvin – og to glass med en lett perlende terrassevin en pinseaften må vel være lov?)

Kokkejævel bor jo oppe i nord, og en biltur der oppe er ikke farefri. De møtte villdyr på veien.  Noen sauer.
Jeg møtte ingen dyr, men på Kiwi så jeg kjentfolk. Skulle gjerne tatt en prat, men siden de sto i kassakø da jeg gikk inn ble det ikke slik.

Etterpå gikk jeg en times tur med Charlie Chihuahua.  Kokkejævel var sikkert fornøyd med å ha kommet frem til broren.

Resten av kvelden ble tilbragt på terrassen. Gamle Gubben Grå serverte lasagne, og jeg tok et par glass med sommerfugler.  Den terrassevinen jeg skrev om i sted.  Den hadde ligget i kjøleskapet og blitt passe kjølig mens jeg gikk tur.

Dagen i går var så vellykket at jeg tror jeg gjentar mye av den i dag,

Hva skal man så bruke fridagen til?

Et lite blikk bort på oppvaskbenken ga meg et lite hint om hva jeg bør begynne med. Jeg har lovet Gamle Gubben Grå at jeg skal ta oppvasken hele denne uka. Og siden jeg har bestilt middag med dessert fra han i kveld tror jeg det er lurt at det finnes noen rene kjøkkenting i skapene.

Når oppvaskmaskinen står og durer fornøyd finner jeg frem vaskefilla. Det er ikke bare oppvaskbenken som har lidd av at jeg har hatt noen litt vel intensive dager. Selv en så kjedelig oppgave som husvask går lettere med en fargerik, hjemmestrikka klut. Og hvis noen lurte, det er jeg som har strikka den.

Jeg tar en runde og bærer ut søppel fra de forskjellige søppelbøttene rundt om i huset.  Da jeg postet dette bildet av innholdet i søppeldunken vår sendte jeg en medfølende tanke til den eller de som sitter og gransker bloggen min med argusøyne for å se om jeg skriver noe galt. Gransk bilde nøye! Kanskje jeg har skjult budskapet blant søpla i dunken. I går ble det nesten leserstorm i kommentarfeltet da jeg skrev bagett uten u.

Nok et interessant bilde for disse granskerne. Peisen må tømmes for aske og glasset i peisdørene vaskes. Som den observante leser får med seg har noen brent en god del papirer i den peisen relativt nylig. Jeg skal avsløre at denne “noen” er meg. Hva slags dokumenter jeg har tilintetgjort på den måten derimot, se det vil jeg nok ikke uttale meg om.

Jeg tar en tur ut i hagen. Gamle Gubben Grå klipper plenen. Jeg ser over blomsterbedene og luker vekk litt ugras. Gleder meg over at syrinen og prydepletreet snart står i full blomstring.

Så, når hus og hage er sånn halvveis i  orden, kryper jeg opp i putehaugen i pallesofaen på terrassen. En liten strekk ute blir bra.

La telefonen bare ringe……

Tre blanke fridager ligger foran meg.  Telefonen er skrudd på lydløs.  Jobbmail kommer ikke til å bli sjekka. Sola skinner fra skyfri himmel. Skuldrene senker seg.  Jeg skal nyte hvert sekund.

Kokkejævel der oppe på bloggtoppen fikk en telefon fra sønnen sin sent torsdag kveld. Det skriver han et blogginnlegg om, og det er nok til å befeste plassen på toppen!
Skulle jeg ha skrevet et innlegg om hver eneste telefon, mail, sms og andre måter folk har tatt kontakt på de siste dagene ville det blitt mange innlegg. Ikke minst fordi en pensjonist ute på tur klarte å lommeringe meg flere ganger via “Wnats app”…….

Men nå er telefonen avskrudd.  Fridagene skal nytes.  Vil en av barna ha kontakt med oss, f¨år de ringe Gamle Gubben Grå.

 

 

Bagett med biff og bearneise….

I går skrev jeg om fisketur uten å ha vært på fisketur, og avanserte fra 52.til 49. plass.  Det lønner seg nok å herme etter Kokkejævel.

I hverdagen min er det masse engasjement og hektiske dager. Endelig er jeg for fullt tilbake i det hektiske, pulserende livet jeg elsker! Til uka er det møte både i Hovedutvalget og kommunestyre. Tror også jeg klarer å klemme inn et digitalt årsmøte i Rødt Viken og styremøte i Rødt Ringerike. Til alle disse møtene er det saker hvor jeg raskt blir engasjert. Skulle jeg ikke også skrive en artikkel for Hold Pusten innen neste fredag?

Men dagens innlegg skal handle om bagetter.

For i går skrev Kokkejævel om bagetter, og viste frem bilde på bilde av de lekreste bagetter fra forretningen sin.  Ja, tennene løp i vann mens jeg studerte bilde etter bilde, kilometer etter kilometer, med bagetter og leste beskrivelsen av hva som var på de.  Tørt kneippbrød med nøkkelost ble liksom litt tamt mot “Vaniljerøkt rein på multe- og rosmarindressing, toppet med tyttebærkrem og bacon”   Snart legger jeg sommerferien til Alta bare for å gå på Hoftepluss.

Bagettene koster over 100 kroner. Kokkejævel mener at det ikke er dyrt, fordi bagettene deres er et helt måltid.
Her på Hønefoss hadde vi lenge Rabba-kiosken.  En av deres spesialiteter var “bagett med biff og bærne”, som vi sier det her på Ringerike.  Jeg husker ikke hva de kostet, og det er og noen år siden det ble kroken på døra nede på Rabba.  Men jeg tenker at prisen på bagettene på Hoftepluss ser ikke så avskrekkende ut. Når jeg plusser på flybilletten tur retur Alta derimot blir det kanskje litt i heftigste laget for en bagett…

Nede her på sentrale Østlandet har vi en kjede som selger slike litt luksuriøse bagetter. Jeg går inn på hjemmesiden og sjekker prisene deres.  De ligger litt under Kokkejævel sine priser, men ikke mye. Og de fra Hoftepluss ser virkelig fristende ut.

Jeg studerer bildene til Kokkejævel litt mer. Det slår meg en ting, og jeg viser bildene til Gamle Gubben Grå. Han er jo kokk og her trenger jeg faglig  rådgivning før jeg uttaler meg. Heldigvis er kokken enig med meg i mine refleksjoner.

Den bagett kjeden her på Østlandet, de smører bagettene fortløpende. Du går til disken og bestiller din bagett med reker, eller roastbiff eller hva du nå ønsker og så smører betjeningen din bagett der og da. Salat, reker og majones ligger i store bakker, og blir lagt på de nysmurte  bagettene. Tomstskiva i bakken kan like godt havne på en bagett med roastbiff som en med salami.

Hos Kokkejævel er det kilometer på kilometer med påsmurte ferdige bagetter. Et imponerende syn, og langt mer fristende enn de bakkene med råvarer. Men for å ha den wow-effekten hele dagen, blir det fort litt svinn. Mer svinn enn i det bakkesystemet. En kilometer lang stål disk med en enslig bagett i hvert hjørne har liksom motsatt effekt.

Bagett-havet hos Hoftepluss drar selvsagt kunder. Det er jo på grunn av den overfloden av de lekreste bagetter jeg får lyst på en tur til Alta. Når går neste fly?

 

 

Fisketur….

Fisketur??!??
Noen gang tror jeg ikke mine egne øyne.  Fisketur!!  Skal jeg være tro mot konseptet mitt skal jeg i dag skrive et innlegg om fisketur! For det er det Kokkejævel skriver om der oppe på bloggtopplista.  En fisketur, illustrert med nydelige bilder fra nord.
Jeg stiller meg relativt tvilende til at et innlegg om fisketur skal bringe meg på toppen av blogglista.  Jeg skrev om yoghurt i går, men er fremdeles på 52. plass.

Kokkejævel har tatt med seg Datter, en sønn og Kjærest på fisketur.
Jeg kan ikke huske sist jeg var på fisketur.  Sommeren 2006?  Jeg er rimelig sikker på at vi ikke fikk noen fisk.

Dette irriterer meg skikelig….

ÅÅÅåååhhh!!!!  Skulle jeg skrive en liste over alt som irriterer meg for øyeblikket….. Skrevet om alt som ikke bare gjør meg irritert  og sint men også tatt med alt som gjør meg bent ut sagt forbannet, ja da hadde lista raskt blitt lang!  Jeg kjente på irritasjon og sinne store deler av gårsdagen, og selv om jeg kanskje ikke var skikkelig forbannet så …

Pust med magen….
Årsaken til denne overskriften er selvsagt at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Det i og for seg er irriterende nok, men det gjør meg ikke fly forbanna.  Nei i dag er det Kokken som er sint.  Og det som gjør han så forarget er yoghurt.
Så dette innlegget skal altså handle om yoghurt.  (Og der tenker jeg noen andre også  puster lettet ut…)

Jeg skal innrømme at yoghurt ikke helt klarer å vekke den store irritasjonen hos meg, (med eller uten sukker), men jeg skal prøve.  For jeg har ramla helt ned på en 52, plass og skal jeg ha håp om å krype oppover lista igjen må jeg nok klare å presse frem litt irritasjon eller aller helst sinne – over nettopp yoghurt.  Litt kjedelig, for det er så mye annet jeg kunne ha skrevet glødende og engasjerte innlegg om. Men det er det best jeg lat være  og heller konsentrerer meg om yoghurt. Nærmere bestemt Go’ morgen yoghurt uten sukker.

Jeg spiser en del av de. Bringebærtypen. Og selv om jeg syntes den smakte  “feil” de første gangene, så har jeg vent meg til smaken, og nå tenker jeg ikke lenger over det.  Men jeg ser helt klart at Kokkejævel har et poeng når han hevder at de sukkerfrie variantene smaker annerledes enn de med sukker – og ikke bare fordi sukkeret er borte.

At man har putta lime oppe i jordbæryoghurten uten sukker har jeg ikke reflektert over, og den brune med nøtter som Kokkejævel er så glad i har aldri vært min favoritt.  Men jeg støtter kravet fra Kokkejævel om at de sukkerfrie variantene burde være like de med sukker, bare uten sukkeret.
(Selv om dette ikke klarer å vekke verken irritasjon, harme eller sinne hos meg.)

I grunn er Kokkejævel en modig mann. Jeg mener sist han skrev noe som kunne minne om kritikk av konsernet Tine, vekket han mye sinne, harme og irritasjon til live. Noe kommentarfeltet hans fikk merke.

I kveld skal jeg på debattmøte i Rødt, skal holde innledningen til debatten. Da får også jeg lov til å være engasjert, sinna og kanskje fly forbanna. Det skal bli godt.

 

 

Håp…

Isabell Raad er fremdeles øverst på bloggtopplista. Jeg er på en 47, plass.  Men siden Isabell ikke har kommet med noe nytt siden spørsmålsrunden på søndag tar jeg for meg bloggen som ligger på plass nummer 50.  Det er i dag Lene Elisabeth Tarnes.  Jeg har vært innom bloggen hennes ved enkelte anledninger når overskriften har fenget meg, men jeg er ingen fast leser av bloggen.  I om-delen leser jeg at hun er i 40 åra, bor i Larvik og i tillegg til barn og bonusbarn har hun en chihuahua.

Det finnes et lite ord som heter håp, det skjønneste i menneskets språk

Sitatet over er liksom essensen i Lene Elisabeths innlegg.  Hun sitter ute i sola og skriver, og koser seg. Nyter smaken av sommer som mange av oss andre. Så  flyr et helikopter over himmelen. Et helikopter hun forstår at er ute og leter eter ei savnet jente.  Det gjør henne tankefull.
Livet arter seg så forskjellig.  For noen har de sitt livs øyeblikk, livet er sol .  og sommer, andre opplever i samme sekund sitt største mareritt.
Budskapet er sett pris på de gode dagene og ta vare på hverandre.

Et lite innlegg, som ga meg grunnlag for noen refleksjoner over eget liv .

Ha en fin dag!