kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

ÅÅÅåååhhh!!!!  Skulle jeg skrive en liste over alt som irriterer meg for øyeblikket….. Skrevet om alt som ikke bare gjør meg irritert  og sint men også tatt med alt som gjør meg bent ut sagt forbannet, ja da hadde lista raskt blitt lang!  Jeg kjente på irritasjon og sinne store deler av gårsdagen, og selv om jeg kanskje ikke var skikkelig forbannet så …

Pust med magen….
Årsaken til denne overskriften er selvsagt at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Det i og for seg er irriterende nok, men det gjør meg ikke fly forbanna.  Nei i dag er det Kokken som er sint.  Og det som gjør han så forarget er yoghurt.
Så dette innlegget skal altså handle om yoghurt.  (Og der tenker jeg noen andre også  puster lettet ut…)

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Jeg skal innrømme at yoghurt ikke helt klarer å vekke den store irritasjonen hos meg, (med eller uten sukker), men jeg skal prøve.  For jeg har ramla helt ned på en 52, plass og skal jeg ha håp om å krype oppover lista igjen må jeg nok klare å presse frem litt irritasjon eller aller helst sinne – over nettopp yoghurt.  Litt kjedelig, for det er så mye annet jeg kunne ha skrevet glødende og engasjerte innlegg om. Men det er det best jeg lat være  og heller konsentrerer meg om yoghurt. Nærmere bestemt Go’ morgen yoghurt uten sukker.

Jeg spiser en del av de. Bringebærtypen. Og selv om jeg syntes den smakte  “feil” de første gangene, så har jeg vent meg til smaken, og nå tenker jeg ikke lenger over det.  Men jeg ser helt klart at Kokkejævel har et poeng når han hevder at de sukkerfrie variantene smaker annerledes enn de med sukker – og ikke bare fordi sukkeret er borte.

At man har putta lime oppe i jordbæryoghurten uten sukker har jeg ikke reflektert over, og den brune med nøtter som Kokkejævel er så glad i har aldri vært min favoritt.  Men jeg støtter kravet fra Kokkejævel om at de sukkerfrie variantene burde være like de med sukker, bare uten sukkeret.
(Selv om dette ikke klarer å vekke verken irritasjon, harme eller sinne hos meg.)

I grunn er Kokkejævel en modig mann. Jeg mener sist han skrev noe som kunne minne om kritikk av konsernet Tine, vekket han mye sinne, harme og irritasjon til live. Noe kommentarfeltet hans fikk merke.

I kveld skal jeg på debattmøte i Rødt, skal holde innledningen til debatten. Da får også jeg lov til å være engasjert, sinna og kanskje fly forbanna. Det skal bli godt.

Isabell Raad er fremdeles øverst på bloggtopplista. Jeg er på en 47, plass.  Men siden Isabell ikke har kommet med noe nytt siden spørsmålsrunden på søndag tar jeg for meg bloggen som ligger på plass nummer 50.  Det er i dag Lene Elisabeth Tarnes.  Jeg har vært innom bloggen hennes ved enkelte anledninger når overskriften har fenget meg, men jeg er ingen fast leser av bloggen.  I om-delen leser jeg at hun er i 40 åra, bor i Larvik og i tillegg til barn og bonusbarn har hun en chihuahua.

Det finnes et lite ord som heter håp, det skjønneste i menneskets språk

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sitatet over er liksom essensen i Lene Elisabeths innlegg.  Hun sitter ute i sola og skriver, og koser seg. Nyter smaken av sommer som mange av oss andre. Så  flyr et helikopter over himmelen. Et helikopter hun forstår at er ute og leter eter ei savnet jente.  Det gjør henne tankefull.
Livet arter seg så forskjellig.  For noen har de sitt livs øyeblikk, livet er sol .  og sommer, andre opplever i samme sekund sitt største mareritt.
Budskapet er sett pris på de gode dagene og ta vare på hverandre.

Et lite innlegg, som ga meg grunnlag for noen refleksjoner over eget liv .

Ha en fin dag!

Reklame | Cubus

Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen, og nå er det klart for spørsmålsrunde.  Dere som har fulgt denne bloggen en stund vet at jeg ikke får like mange spørsmål i innboksen min som Isabell.  Så da “låner” jeg hennes spørsmål og svarer på de. Jeg regner med at det leserne til Isabell Raad lurer på om Isabell er omtrent det samme som dere lurer på om meg.

Ønsker du noen gang at du kunne gått tilbake til å være en “normal kjerring” med et anonymt liv?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Nå har jeg et relativt anonymt liv, men det hender at en pasient kjenner meg igjen fra lokalavisen og kommenterer noe om politikk. Det hender og at fremmede mennesker kommer bort til meg for å fortelle at de liker det jeg står for politisk.  Det er bare hyggelig.
Det å være “normal” er det lenge siden jeg ga opp å prøve på.

Favoritt brand når det kommer til leppestifter/glosser/liners?

Hæ?
Eller jeg har et par leppestifter.  Tror de er Pierre Robert.

Hvor ser du på 90 Days Fiancé?

Ser ikke på det, hva det nå enn er….

Kunne du vært muslim?

Jeg kunne sikkert vært muslim ,hvis jeg hadde blitt født inn i den troen.  Nå regner jeg meg som kristen, og har da en annen tro enn muslimer.  Har ingen planer om å konvertere, men jeg ser ikke på muslimer eller andre ikke-kristne som vantroe.

Har du kontakt med noen fra de to PH sesongene dine?

Jeg har aldri vært med på PH:  Tror ikke det ville vært noe for denne kjerringa…

Står du hele dagen fremfor speilet å tar bilder?

Nei, men jeg forsøker å huske på å kaste et blikk i det og kanskje gre håret før jeg stormer ut døra på morgenen.

Hvor ofte har du sex?

Det er et spørsmål som kun angår Gamle Gubben Grå og meg.

Kunne du deltatt på Kompani Lauritzen? Hadde vært så gøy å sett deg der!

Jeg måtte google litt.  Nei, jeg tror ikke dette hadde vært noe for meg.  Men jeg tror kanskje jeg vil se serien. Jeg liker å se hvordan mennesker handler under press.  Hender noen overrasker.
Kjerringkroppen min hadde ikke hatt noe i et slikt konsept å gjøre.
Og jeg er ikke så veldig god på å innordne meg og ikke opponere hvis jeg opplever noe jeg ser på som urettferdig.

Hvorfor har du privat bruker på Instagram?

Har jeg det?

Hva prioriterer du mest mellom venner og familie?

Familien er viktigst, men ønsker å være mest mulig tilgjengelig også for venner.

Hvilken media er din største inntektskilde per dags dato?

Nå tjener jeg ikke penger på noen medier – så langt. Men jeg har snart spart opp 500 kroner på metapics het på bloggen.  Så jeg får vel svare blogg.
Må nok fortsette å arbeide som radiograf skal jeg ha til mat på bordet og tak over hode.
Men har noen behov for en kjerringkjeft til å kåsere over livet sånn litt generelt er det bare å ta kontakt.

Hva er dine tanker angående utroskap?

Isabellsvarer “– Egoistisk, ekkelt, lavmål og tragisk. Enkelt og greit.”  og det er sikkert et politisk korrekt svar på det spørsmålet.
Men  jeg vet ikke om spørsmålet alltid er så enkelt. Selvsagt er utroskap en egoistisk handling, men før jeg dommer en person nord og ned vil jeg gjerne vite grunnen til utroskapen..
Ekkelt? Hvis man er utro kun for å få tilfredsstilt kåthet og stilt sine behov er det ekkelt.  En liten kjapp omgang med hu eller han du traff i baren påseminaret med jobben.
Men utroskap på grunn av varme følelser for feil person… kjærlighet.?  Kjærlighet mellom to mennesker kan helt klart være umoralskt forkastelig. Men ekkelt? Nei, det vil jeg ikke si at kjærlighet er.
Lavmål?  Igjen  Det er så lett å dømme andre. Før jeg bruker slike beskrivelser ville jeg forsøkt å forstå historien bak.  Jeg tror ikke man kan uttale seg om utroskap på generelt grunnlag, men se på hvert enkelt tilfelle.
Tragisk? Ja utroskap kan være utrolig tragisk. To som elsker hverandre og som av forskjellige grunner bare må møtes i skjul.
Tragisk for den som blir bedratt. Men og tragisk for de som ikke kan leve ut sin kjærlighet.
Døm ikke andre før du kjenner hele historien er vel mitt budskap.

Vil du ha barn nå?

Nei. Det blir helt klart ingen flere barn på denne kjerringa her.  Men håper at det neste tiåret kan gi meg barnebarn.

Hva heter bunaden din?

Jeg har Vestopplandsbunad.  Mamma var fra Ringelia på vestsiden av Randsfjorden i Vestoppland. Men det er lenge, lenge siden jeg sist kom inn i den.

Hvordan takler du hat?

Jeg håper ingen virkelig hater meg.  Hat er et sterkt ord.  Misliker meg, gjør nok enkelte. Uenig med meg er nok mange , og det er nok mange som opp gjennom tidene har funnet meg litt vel provoserende
jeg har ikke vært i så mange rene konflikter med folk, mulig fordi enkelte er litt redd meg…
Jeg liker ikke å være i konflikt med folk, liker å skvære opp.

Siden dette er et Isabell Raad inspirert innlegg, må vi jo ha litt reklame

GIRLS SMALL

Jeg ryddet litt i en skrivebordsskuff i dag, og blant gamle kvitteringer og bruksanvisninger på gamle mobiler og kaffetraktere lå en konvolutt med gamle bilder. Bilder fra forskjellige årstall og forskjellige hendelser. Sikkert lagt i en bunke etter rydding i en annen skuff ved flytting eller lignende.

Blant bildene dukket dette bildet opp. To gamle mennesker, usminka, bustete på hue og klærne var sikkert ikke siste mote. De står i inngangsdøra til et hus som trenger maling. Stakittgjerde rundt blomsterbedet kunne trengt litt vedlikehold. Man burde ryddet litt på trammen, fått vekk snøskuffa, piasavakosten høygaffelen og stokken. For ikke å snakke om den litt slitene kjelen som ble brukt til katteskål.  Men man så ikke slik når man som tenåring fotografert, og når bildet ble fremkalt uker eller måneder senere var det litt sent å rydde.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Bildet er av mine besteforeldre. Det er tatt på slutten av 1970-tallet. Det er et hverdagsbilde fra et hverdagsliv.

Jeg ser på bildet og tenker at alle er så mye mer enn det vi ser. Så mye mer enn det vi klarer å få fremstilt på et bilde.

Ta Bestefar. En mann med sterke meninger, også politiske, har jeg latt meg fortelle. Han tok utdannelse innen elektro. Arbeidet i mange år som elektriker på Follum Fabrikker. Senest i høst, nesten 40 år etter at Bestefar gikk bort kom en kar bort til meg på opplæring for folkevalgte og forklarte hvor dyktig og flink Bestefar hadde vært  Fyren hadde hatt læretida si under Bestefar for rundt 50 år siden. Det varmet selvsagt å høre godord om en Bestefar som for lengst var borte. Jeg ble stolt og glad.

For meg var han bestefaren som lærte meg å demontere ei lommelykt, plukke fra hverandre hver minste del og så sette den sammen og få den til å lyse igjen. Da jeg forsøkte det samme med vekkerklokka som sto på kjøkkenbordet, var han ikke like blid….

Han var farfaren i arbeidsklær og med snusboksen i lomma. Da snakker vi ikke moderne tepose-snus, men blå voksa pappboks med noe som minnet om feit, svart jord. Det var ikke jord. Det fant jeg ut da jeg trodde jeg hadde vært snill jente og fylt opp snus-eskene med den svarteste mold…

Og Bestemor!

Uten tvil en av de viktigste voksenpersoner i min oppvekst. En Bestemor som alltid hadde tid til meg. Som tok meg og alle tankene og funderingene jeg hadde på det største alvor. Jeg ble aldri lei av å sitte i slagbenken på kjøkkenet hennes og snakke, høre henne fortelle historier fra sitt liv. Lytte til nyhetene på radioen og endeløse værmeldinger. Diskutere nyheter fra lokalavisa så vel som fra det store utland.

Jo eldre jeg blir jo mer blir jeg slått av for ei dame Bestemor var! Hun drev gården og sto på torget og solgte grønnsaker. For mange et ganske vanlig liv. Men hun hadde alltid en plass for de som av forskjellige grunner trengte en håndsrekning. Det var ikke få hun hjalp i det stille, sikkert mange flere enn jeg vet om.
Hun lærte meg at det bør noe godt i alle mennesker.  Hun var en klok kvinne, og bragte mye livsvisdom videre til meg.
Jeg tror ikke jeg klarer helt å sette ord på hvor mye Bestemor har betydd for meg, og sikkert mange andre. Hun var et godt og klokt menneske.

To hverdagsmennesker på et falmet bilde.  Et glimt fra noe som føles ganske nært selv om det ligger nesten 40 år tilbake i tid.

Reklame | Farmateket Multi Triathlon

Isabell Raad er tilbake på toppen av bloggtopplista.  En vaskekte influenser å kommentere. Det er søndag og dagen ligger ubrukt foran meg. Kan livet bli bedre?  Selv fikk jeg over 790 sidevisninger i går og er på en 41. plass   Kan livet bli bedre?

Jeg har bestemt meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Youtube er noe jeg ikke behersker.  Eller for å være ærlig; youtube er noe jeg overhode ikke bruker tid på.  Verken å se på videoer eller å poste selv.  Det har jo hendtselvsagt at en av toppbloggerne har et vlogginnlegg når de ligger på toppen av lista, og da har jeg sett på de.  Og så så jeg hver eneste episode av Sigurd Storm sin adventskalender er år.  Jeg elsker Sigurd Storm og interiørstilen hans! Men bortsett fra Sigurd Storm tenker jeg “Huff så kleint” hver gang jeg kommer over en vlogg fra disse toppbloggerne. Jeg har og vært hellig overbevist om at vlogging ikke er noe denne kjerringa skal utsette omverdenen for.

Isabell Raad innrømmer gjerne at videoene hennes ikke har vært proffe.  Det tror hun kommer av at hun ikke har hatt kapasitet og tid (eller evner og lyst til å virkelig bruke tid ) på å bli en bra klipper, Hun ønsker seg NICE videoer som det er gøy for seerne å se på.
Jeg tenker gjennom noen av vloggene til Isabell jeg har sett.  Jeg er enig i at de ikke virker proffe.  Men jeg er usikker på om det er på grunn av klippingen.  Innhold, Isabell. Hva med innhold?

Isabell har derfor bestemt seg for å ansette en klipper til youtubevideone,  En klipper ansatt i firmaet må jo til, skal man satse 100% på den plattformen også.  Det burde jeg forstå.  Da blir nivået mye mer proft.
Nivået på klippingen, ja. Men nivået på innholdet?

Jeg bruker jo enkelte gange Gamle Gubben Grå som fotograf.  Og bildene blir noen ganger relativt bra.  Men det er jo øyeblikk hvor jeg kunne ønsket meg en proff kameramann (eller kvinne) som fanget opp de beste øyeblikkene i kjerringlivet og foreviget de på video.  Som når jeg går på trynet i søla eller skaller hue inni i Lille Bille når jeg stuper ned fra trammen. (Har vondt i hodet fremdeles)  Det er klart slike øyeblikk ville gjort seg på youtube.  Gamle Gubben Grå har mange gode kvaliteter, men hvis han møysommelig skal ta mobilen opp fra lomma, logge seg inn, få kameraet til å filme, klare å fokusere på motivet og filme – ja så er øyeblikket ofte over.  Jeg trenger et kamerateam som er litt mer på, hvis dere skjønner.

Isabell Raad lyste ut stillingen som klipper på Instastory for et par dager siden, og interessen har i følge Isabell vært helt overveldende.  Hun har mottatt over 300 søknader.  Det er helt insane! Og det blir ikke lett for henne å avgjøre hvem hun vil ansette.  Betryggende å høre for meg som har litt utdanning i rekruttering, at hun har tenkt å bruke en hel dag på å gå gjennom søkerbunken.  Jeg ville kanskje satt av enda litt mer tid…..

Men kan Isabell ansette klipper, så kan selvsagt jeg ansette et enpersons kamerateam.
Så hvis noen av dere har lyst til å følge denne kjerringa 24/7 for å være der klar med kameraet når noe skjer må dere ikke nøle med å søke.  Legg bare igjen en kommentar i kommentarfeltet så tar vi det derfra. Det kalles “enkel søkerprosess”.

Nå er jeg spent på hvor mange som vil jobbe for denne kjerringa.  Så nøl ikke med å søke!
Og siden det er Isabell som er på toppen, må vi jo ha littreklame i dag.  Jeg har søkt opp en del ting jeg burde ha hver gang jeg for eksempel sk,al ut med søpla. Det er jo for slike som meg rene risikosporten.

Ha en fin søndag!

Lokalavisa meldte for noen dager siden at en lokal mann hadde vunnet 17 millioner kroner i Vikinglotto.  167 millioner!   Det er utrolig mange penger.  Hva ville jeg gjort hvis jeg vant en slik sum? Rimelig utenkelig siden jeg aldri tipper.  men sikt tankespinn er jo gøy.

Jeg ville selvsagt betalt all gjeld. Da hadde jeg fremdeles hatt igjen over 165 millioner.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så ville jeg tatt meg en liten titt på Finn.no, og etter litt leting og tenking stukket innom en eiendomsmegler eller tre.  Jeg hadde kjøpt en bolig til hver av ungene.  Ikke tatt de med på råd.  Bare kjøpt tre boliger.  Tre boliger som jeg trodde ville falle i smak hos hver enkelt av dem.  Ikke noe spesielt luksuriøst og flott. Bare helt greie boliger.  Så ville jeg tatt med meg en og en på en liten tur og overrasket de med nøkkel til sitt nye hjem.
Det hadde vært helt utrolig gøy.  Jeg vet de hadde blitt utrolig glade.

Så ville jeg kjøpt meg ny bil.  Hva slags bil er jeg usikker på. Mest sannsynlig en elbil. En rød en.

Gamle Gubben Grå måtte og få ny bil. Garantert ikke en elbil.  måtte nok tenke litt på bilvalg der og,. Tror ikke fargen hadde vært det viktigste.

Så hadde jeg kjøpt meg cindrella forbrenningstoalett til hytta.

Tilslutt hadde jeg sagt opp jobben. Sagt de kunne bruke meg som tilkallingsvikar ved behov., og kjøpt en stor kake til å ha på vaktrommet.

Så hadde jeg fortsatt livet mitt.  Tatt dagene som de kom. Unnet meg ei reise i ny og ne, pusset opp Drømmehuset litt etter litt. Funnet på noe sprøtt med familie og venner en gang iblant.
Kjent på tryggheten ved å vite at jeg resten av livet kunne fortsatt mitt i grunn ganske enkle liv uten å tenke på om det var penger på konto.

Siden jeg avsluttet gårsdagen med å ramle ned trappa og skalle hue i Lille Bille har natta ikke vært helt topp.  Kulen i hodet er øm, og det er ikke godt å ligge på venstre side. I tillegg verker kneet etter den litt uheldige vridningen den fikk.  Men jeg har da sovet en del.  Sov faktisk til over 7, som er lenge for meg.

Nå har jeg gått dagens første tur med hundene, uten knall og fall.  Jeg har spist frokost og bladd gjennom lokalavisa.. På tide åta fatt på en ny dag!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Kokkejævel har fremdeles topplasseringa på bloggtopplista.  Heldigvis har han skrevet et nytt innlegg i dag morges slik at jeg slipper å skrive om analsex.  Noen ganger blir selv jeg bønnhørt.

I dag har han skrevet om abstinens.  Nærmere bestemt snus-abstinens.  Det er i utgangspunktet et tema jeg kan like lite om som analsex, men litt lettere å filosofere over.

Jeg har aldri snusa, ikke prøvd en eneste gang. Kan overhode ikke forstå hva som får fornuftige mennesker til å starte med det.  Det er bare ufyselig. Og i min barndom var det kun gamle gubber som Bestefar som drev med slikt.

Men cola-abstinens har jeg følt på.  Etter mangetiår som coca-coliker kan jeg fremdeles føle trangen, og gikk på en smell seinest i går.  Slutta egentlig da jeg fikk konstatert at jeg hadde Diabetes, men unner meg en liten halvliter en gang i blant.  Fra å ha drukket gjerne opp mot halvannen liter cola i døgnet, drikker jeg vel nå kanskje max halvannen liter i måneden.

Trodde abstinensen etter cola skulle vært mye sterkere.  Jeg var avhengig i den grad at jeg ble ukonsentrert og irritabel hvis den brune veska ikke var i umiddelbar nærhet når jeg for eksempel kjørte bil eller var på jobb.  Jeg trengte cola for å gire meg opp, hente energi når jeg skulle i vanskelige møter, og for å roe meg ned etter endt hektisk møtedag.

Jeg kutta ut colaen på dagen.  Pepsi Max og andre lettvarianter har jeg aldri likt, så det er ikke noe alternativ.  Gikk over til Bris, gjerne med jordbær og kiwi. Og det gikk helt fint! I etterkant forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke slutta med den svarte sukkerholdige drikken for mange år siden.

Ha en abstinensfri dag!

Noen ganger lurer jeg på hvordan jeg har klart å bli godt over 50 år.  Det må være noe i det de sier om at ukrutt ikke forgår så lett.  Det er i det minste bra at jeg ikke driver med paragliding, mountain-bike eller andre former for ekstremsport.  For for meg fortoner selv de enkleste ting seg som den reneste risikosport.  En tur ned to trappetrinn fra en fysioterapeut førte en gang til brudd i albuen.  Det samme, altså brudd i albuen, har ved to andre anledninger blitt resultatet av å henholdsvis gå ut fra bil og krysse en blindgate uten trafikk, og å gå morgentur på asfaltert rullestolsti.  Jeg har og en gang kjørt ut med manuell rullestol og hvelvet.  Det var på samme ungdomsleir som jeg kjørte ut av veien og trillet rundt med bobla, min første bil. Jeg har falt ned fra diverse fortauskanter med stort sett kun forstuinger og blåmerker som resultat (bortsett fra albuen den gangen) Og jeg klarte å pådra meg ikke mindre enn 11 bruddlinjer i kneet da jeg gikk tur med hunden i parken. Ja, og kjørt ut av veien med bil også ved en annen anledning. Traff en stor stein der i grøfta så bilen fikk seg et skikkelig hopp og mistet det ene hjulet da den endelig landet. Jeg har kollidert med rådyr og elg og et par biler….sikkert noe mer jeg ikke kommer på i farten.

I dag foretok jeg et nytt svalestup, og sitter her med en diger kul i hodet.
Det har vært en lang dag.  Etter endt arbeidsdag måtte jeg få sendt noen mailer som tillitsvalgt. Med fullt program på lab får jeg ikke tid til å ta slikt mellom pasientene, så da er det bedre og sette seg ned på kontoret når vakta er over.  Mailene blir og bedre når jeg kan sitte å skrive uforstyrret.  et ble et par timer med kontorarbeid før jeg låste døra og dro hjem.  Innen jeg var ferdig med å handle mat og fikk kommet meg hjem var klokka over 19.

Hjemme ventet to hunder. Yngste Sønn så jeg ikke noe til, og Gale Gubben Grå har reist på hytta til Svigermor for å hjelpe henne i helga.  Så da var det bare å traske seg en tur med hundene.  Hjem laget middag, og fikk spist den. Og en times tid etter første tur følte hundene behov for tur nummer to,  Kjøteren er en gammel hund, og når han har bestemt seg for noe bjeffer han til han får det som han vil. Så før klokka var 21, var vi på vei ut på kveldens andre luftetur.
Charlie Chihuahua fikk liksom aldri bestemt seg for om han skulle bli med. Han liker å gjøre seg litt kostbar. Så når jeg skulle til å lukke døra og gå uten han, kom han løpende.. Redd for å bli igjen inne alene.
Han smatt av gårde uten bånd, og jeg tok noen raske skritt etter han for å få satt på han båndet. Han har en viss forkjærlighet for å stikke over veien og gjerne gjøre sitt fornødne på den steinbelagte gårdsplassen til naboen på andresiden av veien.  Du vet en slik nabo som har den flotteste hagen og den mest velstelte gårdsplassen på hele feltet.  Han som spyler gårdsplassen både titt og ofte og setter sin ære av å ha alt i skjønneste orden.

På vei ned trappa ga kneet etter. Det gjør det noen ganger, og jeg datt på hue ned trappa og landet på hella foran trappa i horisontal leie.
Sånn ca en halv kjerringlengde fra trappa sto Lille Bille parkert, så da kjørte jeg like godt huet hardt inn i skjermen eller hjulbua på bilen. Set skulle ikke vært mulig, men ingenting er umulig når det gjelder meg og fall.
Charlie Chihuahua spratt rundt på plenen og trodde vi lekte sisten da jeg endelig fikk stavret meg på beina, men fant raskt ut at “mor” ikke var i lekehumør.

Så gikk vi en ny runde, Charlie, Kjøteren og meg.  Jeg kjente på en voksende kul i hode og et kne som hadde fått en litt feil vridning.  Det brygger seg også opp til regn, noe som gjør at albuene og det maltrakterte kneet verker som besatt. Humøret på ei sliten kjerring var langt fra på topp.

Vel inne spydde Kjøteren opp igjen maten han akkurat hadde fått, og etter en liten hvil var det på ny på tide med en ny tur i følge Kjøteren.  Klokka hadde jo passert 22.   Denne gangen var sofaen og pleddet mer fristende for Charlie Chihuahua enn ny tur. Det hadde jo begynt å regne.  Jeg maste ikke, og turen forløp uten flere uhell.

Nå har hundene falt til ro. Kne og hodet gjør vondt og resten av den maltrakterte kjerringkroppen verker som besatt, Det er på tide å krype til køys.

I går som i dag lå Kokkejævel øverst på bloggtopplista. I går kommenterte jeg på vanlig vis et innlegg hvor han publiserte ultralydbilde av sønnen han venter en gang i oktober.  Det innlegget kan du lese her .  Jeg fikk raskt svar på tiltale. Kokkejævel skrev et innlegg hvor han spurte Gikk jeg over streken da jeg publiserte det ultralydbilde? og siden han fremdeles er på bloggtoppen, og dette er hans siste innlegg sånn litt over klokka 6 er det det jeg kommenterer i dag.
Jeg har kommentert det i kommentarfeltet hos Kokkejævel og.  Han mener at innlegget mitt i går var litt lite gjennomtenkt, og at det finnes verre eksempler på eksponering av barn i bloggverden enn hans blogg, skriver han i sitt svar til meg.
Hvor gjennomtenkt mitt innlegg er, er ikke jeg den rette til å bedømme. Men jeg kom meg da oppover på bloggtopplista til en 40. plass og de som har kommentert på min blogg er enige med meg.  Det betyr ikke at det ikke finnes folk som er uenige, bare at de ikke har kommentert det i mitt kommentarfelt.
Jeg er og enig med Kokkejævel i at det finnes langt verre eksempler på bruk av bilder av barn i bloggverden. Og det er den debatten jeg ønsker å skape.
Nå ferdig med innledning, la oss ta for oss Kokkejævel sitt siste innlegg.

Kokkejævel begynner innlegget med et rungende JA.  Han gikk over streken da han publiserte det ultralydbildet. (Men ikke så langt over streken.  For han avslutter innlegget med å publisere ultralydbildet en gang til.)  Han har alltid vært motstander av å publisere ultralydbilder uten at han helt vet hvorfor. Mulig det har noe med at mors liv skal være det tryggeste sted på jord.  Vel, så langt er kokken og jeg enig. Ja, bortsett fra at jeg vet hvorfor jeg ikke publiserer ultralydbilder eller andre bilder av barn.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Grunnen til at han valgte å publisere bildet er at det bildet, bilde av hans sønn, symboliserer det bloggen hans handler om. Nemlig livet selv.
Jeg sa i mitt innlegg at innlegget til Kokkejævel var et flott innlegg. Det oste av stolthet og glede over sønnen som snart kommer. Likevel reagerte jeg. Min blogg handler og om livet.  Det kan man godt skrive om uten å publisere bilder av ufødte barn.

I mitt innlegg tok jeg opp samtykkekompetanse.  Jeg mener vi voksne skal være forsiktige med å publisere bilder av barn som ikke er store nok, og har kompetanse nok til å avgjøre om det er ok at de bildene blir delt på nett.
Kokkejævel sier at man selvsagt kan diskutere samtykkekompetanse og også samtykkemulighet opp og i mente men sannheten er at foreldrene tar valg, gode eller dårlige, for barna helt fram til de blir myndige og kanskje vel så det.
Selvsagt er jeg enig i at vi alle tar valg for våre barn, og at de noen ganger ikke er så gode.  Det å velge å legge ut bilder av barna kan være en av de dårlige valgene.  Det er mitt standpunkt. Og det er det dette innlegget handler om.  Tenk to ganger før du publiserer. Så hjelper du deg selv til å ta de gode valgene.
Og, Kokkejævel; når ungene er over  myndighetsalderen er de voksne.  Da slutter man å ta valg på vegne av barna.

Kokkejævel fortsetter med å si at noen indoktrinerer barna sine i en religiøs tro helt fra de blir født, og lar dem døpes lenge før de har samtykkekompetanse eller samtykkemulighet.
Greit nok.  Vi foreldre tar mange valg for våre barn. Noen valg vi tar kan være mer inngripende enn å publisere et ultralydbilde, eller et bilde av et gråtende barn, eller et barn som gjør noe utrolig morsomt.
Vi kan godt ta en debatt om religion og “La de små barn komme til meg”.  Men det er en annen debatt.  Nå var det eksponering av barn på nett vi debatterte.

Vi prøver etter beste evne å oppdra barna til ærlige og anstendige mennesker, skriver Kokkejævel videre.  Jeg filosoferer litt over bruken av ordet anstendig.  Har vi, Gamle Gubben Grå og jeg, oppdratt våre barn til anstendige mennesker?  Anstendig er i følge Det Norske Akademias ordbok å oppføre seg sømmelig, i tråd med sin verdighet. Hva som er sømmelig og i tråd med noens verdighet er jo sikkert åpent for diskusjon. Jeg håper jo ikke ungene mine oppfører seg direkte usømmelig, men om de til en hver tid oppfører seg  anstendig og med verdighet…   Vi har oppdratt ungene til å være selvstendige. For oss har nok det vært viktigere enn anstendige. Vi har lært de til å si fra om urettferdighet. Vi har lært de at arbeid er viktig, og at alt slags ærlig arbeid er like fint og bra. Vi har lært de å kjempe for sine rettigheter, tørre å si ifra hvis noe ikke er ok, og til å våge å være seg selv. For oss har det vært viktigere enn at de til enhver enhvert tid har oppført seg i tråd med sin verdighet.

Forskjellige foreldre har forskjellige måter å oppdra barn på. Noen har kadsverdisiplin og noen har helt flat struktur. Jeg skal ikke komme med noe fasitsvar på hvordan man oppdrar barn, for det finnes ikke noen måte som er den eneste rette. Jeg vet og at det er uklokt å kritisere eller ha for sterke meninger om andres barneoppdragelse. Ei venninne som påpekte min måte å oppdra barn på en gang (Det gjalt bordskikk til et barn på 18 måneder) opplevde at bagen hennes ble kastet ut av terrassen i tredje etasje. Selv valgte hun klokelig trappa før jeg fikk tak i henne.

Hva er til barnas beste filosoferer Kokkejævel videre. Og selvsagt er det en definisjonssak. Ofte kan man ikke vite hva som er best for det enkelte barn før mange år senere. Jeg er enig med Kokkejævel at et ultralydbilde som egentlig bare dokumenterer at en baby en gang har ligget i en mors mage ikke bør være så veldig belastende. Men at det kanskje ikke blir en belastning er vel ikke grunn god nok for publisering? Barn og ungdom kan være nådeløse. Noe som ikke er belastende for de fleste kan bli en belastning for enkelte. Det spørs jo hvordan det blir brukt. Ikke av den som publiserer, men i etterkant.

Jeg er og enig med Kokkejævel at en opplysning om at et 18 uker gammelt foster veier 200 gram, i utgangspunktet ikke kan være belastende. Men hvor går grensa for når det blir en belastning å opplyse om andres vekt? For den går et sted lenge før man påpeker at ei tykk gammel kjerring veier 120 kilo.

Kan noen av oss egentlig vite hvordan våre barn eller andre mennesker tenker og føler? Eller hvordan de kommer til å tenke og føle i fremtiden? Jeg mener jeg kjenner mine barn ganske godt, men jeg har heldigvis ikke den innsikten at jeg har full kontroll på hva de føler og tenker.  Selv kommer jeg fra en familie hvor foreldrene mine kanskje ikke alltid var så følelsesstyrt som meg. Eller så følsom som jeg var som ung. Mang en gang fikk jeg beskjed om å “ta meg sammen” ikke grine for alting.  Ikke reagere slik. Hvordan man tenker og føler har mer med personlighet enn med oppdragelse å gjøre. Hvem kan forutse hvordan andre mennesker kommer til å tenke å føle?

Mine innlegg om eksponering av barn på blogg tar utgangspunkt i Kokkejævel sine innlegg, men handler egentlig ikke om Kokkejævel, hans barn eller hans blogg. Det jeg problematiserer er eksponering av barn på blogg og på nett generelt. Jeg har ikke fasitsvaret på hvor grensa går for hva og hvor mye man skal dele. Antakelig finnes det ingen fasit. Jeg ønsker bare at flest mulig skal tenke seg både en og tre ganger om før man publiserer bilder av barna sine.

Til alle dere som vil påpeke at Kokken både har skrevet om fisketur og analsex(?) siden han skrev det innlegget jeg kommenterer så er svaret at da jeg begynte på dette innlegget i dag morges, var dette det siste innlegget han hadde skrevet. Jeg rakk ikke skrive ferdig innlegget mitt før jeg måtte dra på jobb.

(Og så ber jeg en stille bønn om at det snart kommer et nytt innlegg fra Kokkejævel eller at han blir dyttet ned fra bloggtoppen. Jeg har nemlig ikke lyst til å skrive om analsex i morgen. Jeg har da en anstendig blogg!)