Kokkejævel er tilbake på toppen av lista. Jeg har falt helt ned på en 50. plass. Så her må det tas grep. Skal jeg vandre på den røde løperen på Vixen, kan man ikke levere middelmådige innlegg som gir middelmådige plasseringer på lista. Og du, du har vel husket å nominerer meg til Vixen? Det kan du gjøre her Flere har nominert meg til “Årets Gullpenn” og det synes jeg er utrolig hyggelig.
Men tilbake til Kokkejævel. Han har et innlegg i dag hvor han deler oppskriften på sin sagnomsuste kyllingsalat. Til og med jeg som aldri har vært i Alta og aldri smakt kyllingsalaten fra da Kokkejævel var ferskvaresjef på Mega har jo hørt om den. (Ja, han er flink til å skryte av seg selv og sine oppskrifter, Kokkesnobben) Han kaller innlegget “Mammas favoritt.”
Mammas favoritt… Overskriften får tankene mine til å gå til min Mamma. Jeg tror reker var noe av det Mamma var mest glad i. Reke-cocktail eller flotte, høye rekesmørrebrød..
Også meierismør. Godt smør fra Tine. Det var noe hun var redd for å gå tom for. Ikke noe Bremykt, eller Softsoya. Mamma måtte ha smør, godt smør.
Tyttebærsyltetøy… Hun spiste tyttebærsyltetøy til nesten alt av middagsmat, og det var ikke få kilo tyttebær hun plukket og lagde syltetøy av hvert år.
Slik vandrer tankene. Minner om en Mamma som var hjemmeværende husmor i nesten hele oppveksten min. Som lagde middag, smurte nistepakke og løftet skolesekken opp på ryggene våre før vi trasket ut døra på vei til skolen.
Mamma. Som serverte brødskiver med spekemat og eggerøre. Kakao og te fra store krus etter slitsomme kvelder ute på gården eller i skogen. Mamma som serverte solbærtoddy når vi kom hjem fra skiturer.
Mamma som lagde sylte, rull og plukkefinke til jul. Mamma som bakte til jul, strull, tyske skiver og drømmer som vi barna døpte om til mareritt. Kolakaker, brune pinner og delvis sjokoladekake.
Mamma som saftet, syltet og lagde nypesuppe med krem. Mamma som lagde sjokoladepudding, prinsessepudding og tilslørte bondepiker.
Mamma… som døde i fjor høst og som det fremdeles er vanskelig å fatte at er borte for bestandig. Savner henne så….
Klokka er 12.39. Det er 39 minutter siden jeg hadde time. Jeg trodde jeg skulle være på vei tilbake til jobben jeg nå. Optimist som jeg er.
Mannen som satt her da jeg kom begynner å bli utålmodig. Han går urolig frem og tilbake. Har tydeligvis vondt for å bevege seg, og vondt for å sitte. Ryggen? Han har kreket seg inn og ut døra inn til legen og helsesekretæren, men det virker ikke som om han har fått kontakt. Han ringer noen i telefonen. Sier han er oppgitt, og fremdeles sitter på venterommet. Har sittet der siden før klokka 11. Han hadde time 11 og var ute i god tid. Høres ut som om han sier at han har ringt legekontoret men bare fått en svarer.
Det kommer et par. De går rett inn og blir borte, lenge. Da de går ut igjen er de blitt tre. Nei, det har nok ikke skjedd en fødsel. De er godt voksne alke tre.
Et bud kommer. Går rett inn og forblir også borte. Kommer ut igjen rett etter de tre. Tatoveringene buler, men buksa har buksesig.
Det kommer en ung fyr. Tydelig rastløs. Vandrer urolig rundt. Bøyer seg og kikker lenge inn i akvariet. Det er vann der, men lyset er skrudd av. Lenge siden jeg har sett fisk i det akvariet. Er det et dårlig tegn? Et akvarie fult av døde fisk på et legekontor. Jeg mener, Fastlegen, Han skal jo liksom holde liv i pasientene. I meg! Og så klarer han ikke å holde liv i en gjeng gullfisk…
Han med den vonde ryggen går inn nok en gang. Det kommer to til inn på venterommet. Først en fyr i arbeidsklær, så ei eldre dame. Vi sitter der alle. Tause. Klokka tikker mot 13.
Han med den vonde ryggen kommer ut igjen, etterfulgt av legen. Han med ryggen tar på seg jakke og lue og går mot utgangsdøra med målbevisste skritt. Fremdeles ser jeg at han er smertepåvirket, men han ser redningen er nær. Snart er han hjemme og kan gi ryggen den hvilen den sårt trenger.
“Hvem har ventet lengst?” spør Fastlegen blidt. Jeg hører at stemmen min er en anelse skarp når jeg forkynner at det er meg. Den eldre dama, hun som kom sist og kun har ventet noen få minutter kommer med en innvending. Hun skulke bare ha snakket litt med legen. Ville ikke ta lang tid.. Blikket jeg sender Fastlegen er nok ikke til å ta feil av. Når jeg setter det blikket i folk, er det få som protesterer. Fastlegen ber meg gå inn på kontoret hans, og jeg er ikke vond å be. Han tar med seg den eldre dama inn i gangen foran kontoret. Jeg hører fyren i arbeidsklær prøver å protestere. Hun får den resepten hun bare må ha…
En time etter at jeg hadde time har Fastlegen tid til å høre på meg….
Anna Rasmussen pyntet til jul sammen med barna i går, og gikk dermed helt til topps på bloggtopplista. Jeg, jeg steg jeg og, men må nøye meg med en 42. plass. Jeg ser meg rundt i Drømmehuset. Det er neimen meg ikke rart, for her er det dårlig med julepynt. Jeg regner med at den rosahagegnomen ute på leveggen ikke teller som julepynt selv om han har nisselue og skjegg?
Mislykka igjen! Tenk å ikke ha huset ferdig pynta til den 24… Vent en bit! Det var 24. NOVEMBER i går. Ikke 24. desember. Første søndag i advent er først om en uke. Det er Anna Rasmussen som er på bærtur, ikke jeg. Unger i julepysj, julemusikk og pynting av juletre er en måned for tidlig.
Da jeg var barn pyntet vi juletreet på julaften. Julepynting av barndomshjemmet startet muligens så smått lille julaften. 23, desember. Etter at jeg fikk barn og familie, ble nok vanen at vi pyntet huset og treet lille julaften. Og lille julaften var en stressende dag full av aktivitet. Som regel var ikke huset ferdig pyntet før det begynte å lysne av dag tidlig julaften morgen, og jeg fornøyd kunne snike til meg noen timers søvn før julaften var der med all sin kos og hygge. Jeg husker det året jeg sto på toppen av gardintrappa og plasserte nisser på bjelkene opp under taket. Vi bodde i huset i skogen på den tiden. Jeg samlet på nisser og hadde som mål og fylle opp alle bjelkene og gardinbrettene som gikk rundt stua med nisser. Jeg kom langt på vei. Nissesamlingen min rommer i dag med smått og stort over 200 nisser. Vel, denne Lille Julaften var klokka blitt 23, og vi var langt fra ferdig med julepyntinga. Det tar tid å plassere 200 nisser…. Telefonen ringer. Dette er i hustelefonens tidsalder, og Yngste Sønn tar telefonen. “Mamma, det er ei som heter. “Lille Hammer” som ringer. (Hun sa selvsagt navnet sitt, men jeg har det ikke med å utlevere folk helt) “Lille Hammer” er en kollega, et medlem. Det var litt hektisk på jobb den jula. Mye sykdom, og vi som var friske måtte arbeide mye overtid og ekstra vakter for å få kabalen til å gå rundt. “Lille Hammer” var akkurat ferdig med kveldsvakta og hadde sikkert behov for å få ut litt frustrasjon over at julefeiringa ikke ble som planlagt. Jeg var opptatt med nissene, sliten, lyst til å bli ferdig. Skulle på dagvakt om noen få timer, og da måtte huset være ferdig pynta. “Si at Mamma sover” sa jeg til den lille gutten som sto der med telefonrøret løftet opp mot gardintrappa og en litt sliten mamma. “Men Mamma, du kan ikke sove i toppen av gardintrappa” sa Yngste Sønn inn i telefonrøret. Det var bare å krabbe ned og ta telefonsamtalen. Jeg husker og det året jeg satt og laget ferdig juletreteppe natt til julaften. Decopage, engleservietter og en flott damaskduk. Resultatet ble kjempefint, og jeg var ferdig klokka 04.53. julaften morgen. Rakk dagvakta det året og..
De sisteårene har vi og fått med oss at trenden er å starte å pynte huset tidlig i desember. Nå er det ikke bare utebelysning og adventsstjerner som skal på plass til første søndag i advent, men hele huset med tre og det hele skal være på plass til første desember. Og folk er så lei jula at all julepynt, glitter, nisser og juletrær er kastet ut lenge før nyttårsaften. Tradisjonen med å høste juletreet først 13. dag jul – eller som skikken har vært i vårthjem, 20. dag jul. 13, januar. er helt antikvarisk, Julen skal feires på forskudd, og allerede nå er det halv pris på julepynt og julemat.
Selv om jeg ikke pynta juletreet, og ikke har begynt å rote frem de 200 nissene riktig enda betyr ikke det at jeg ikke har startet juleforberedelsene. Jeg har kjøpt mange av gavene. Er godt i ute med det. Bedre enn på mange år. Jeg har laget noen julekort. Jeg lagde pepperkakedeig på lørdag, inviterte de voksne ungene mine hjem på pepperkakebaking i går. Datteren ville nok ha kommet, men da hun hadde tid var jeg på vei til byen for å fotografere kebabsjapper. Det kan du lese om her. Og når jeg ringte henne littsenere, mente hun at det var litt for liten tid til pepperkakebaking før hun måtte være på jobb. Pepperkakedeigen ble stående i kjøleskapet. Eldste Sønn svarte aldri på min invitasjon. Så pepperkakebakinga ble utsatt på ubestemt tid. Men det å ha en kakedeig stående i kjøleskapet her i huset er risikofylt. For denne kjerringa er så utrolig glad i kakedeig. Hvert år er det minst en kakedeig som forsvinner bit for bit til det til slutt er alt for lite deig igjen til at det er vits i å bake den ut. Ja, da Datteren var liten, fikk jeg henne til å tro at det ikke ble jul hvis ikke en kakedeig ble spist opp bit for bit…. Så i går kveld, når jeg for nte gang skulle snike til meg en liten bit med pepperkakedeig uten at Gamle gubben Grå fikk det med seg, klarte jeg å få hele skåla med pepperkakedeig til å hoppe ut av kjøleskapet. Resultat, brak, Gamle Gubben Grå kommer selvsagt labbende fra stua, og pepperkakedeigen ligger på gulvet i en haug med knuste glasskår. Juletradisjonene er i gang i Drømmehuset.
Vel, jeg har bakt myke pepperkaker, slik langpannekake som skal skjæres opp i firkanter og pyntes med ostekrem og mandarinbåt. Halvparten skal i fryseren, og halvparten skal spises i kveld. Det ble litt seint før jeg var ferdig med kakebakinga i går. Julepynten skal komme langsomt på plass gjennom adventstida. Begynner denne uka. Tar litt om gangen og koser meg med forberedelsene. Gjør det jeg rekker, og det som er lystbetont. Og jeg er sikker på at alt er klart når klokkene kimer jula inn om en måneds tid.
Det nærmer seg Vixen Awards 2019 og nominasjonen er nå åpen. For de av mine følgere som ikke er så bevandret i denne blogg- eller influenser-verden er Vixen influensernes Oscar utdeling her i landet. Da kårer man de som har best påvirkning gjennom innholdet de skaper eller deler. Det er opp til publikum å nominere sine favoritter i en rekke kategorier. Topp 50 nominasjonene i hver kategori går videre til en jury som så kutter lista ned til 15 kandidater som så legges ut til avstemning. Det hele avsluttes med en stor galla i Gamle Logen i Oslo 31. januar hvor vinnerne blir kåret.
Så når jeg nå ser at Kokkejævel har startet maset om av følgerne hans må gå inn og nominere han til denne hedersprisen. tenker jeg at “Kan Kokken kan Kjerringa” så derfor kjære følgere. Gå inn på linken her og nominer Kjerringtanker.
Hvilken kategori du mener jeg passer inn under, er opp til deg. Årets influenser mote, og Årets influenser beaty er kanskje ikke der jeg vil stille sterkest. Heller ikke trening og helse,. Mulig innlegget mitt om soverommet vårt som du kan lese her er bra nok til å nominere meg til Årets influenser interiør, men jeg har mine tvil. Livsstil og mat er jeg nok bedre på. Det er flust av innlegg om oransje supper bare i høst. Underholdning er jeg og god på. I det minste er det en del som finner bloggen min underholdende. Norges morsomste blogg kalte jo selveste Kokkejævel bloggen min en søndag i oktober. Årets forbilde, er kanskje å ta litt hardt i. Kanskje og Årets Gullpenn, selv om språklig sett er ikke bloggen min den verste i blogguniverset.. Årets buisness er utelukket, jeg har fremdeles ikke tjent ei krone på denne blogginga. Årets sterke mening, stiller jeg kanskje sterkere til, for jeg har mange sterke meninger. Årets stjerneskudd, blir og helt feil, og også årets influenser.Er jo vaksinert både i fjor og i år… Folkets favoritt derimot… for alle elsker vel Kjerringtanker? Vel, det er opp til deg om du vil nominere. Jeg har ingen tro på å vinne en pris. Men bare det å bli nominert hadde jo vært så forbaska gøy.
Så kan Kokkesnobben tigge om nominasjon, så kan jeg!
Det faller enkelte av mine lesere tungt for brystet at jeg kaller Kokkejævel for Kokkesnobb, for fyren er vist nok ikke snobbete.
Jeg opplever Kokkejævel som en mann som ikke tar seg selv høytidelig, og som nok forstår at min humoristiske omskrivning av navnet hans ikke et vondt ment.
“Først må vi ta sånn kysse-selfie!” jeg hører selv at stemmen er litt vel entusiastisk. Gamle Gubben Grå ser bare uforstående på meg. Jeg viser han bildet av Kjærest og Kokkejævel, de som er på toppen av bloggtopplista, han sukker oppgitt. Slik er livet med denne sprøe kjerringa, slettes ikke lett og langt fra glamorøst.
“Hva er det nå da?” Litt oppgitt har Gamle Gubben Grå lagt merke til at jeg, til tross for at vi netopp har tatt “kysseselfie” sitter med geipen ned på fjerde hakket og surmuler over ett eller annet. Leppene mine skjelver når jeg svarer, “Vi har spist opp frokosten vår uten å ta bilde av den” Jeg titter slukøret ned på den tomme asjetten. Kokkejævel hadde bilde av hotellfrokosten de spiste… Vel, et gammelt arkivbilde av en tidligere frokost får duge.
Så var det ned til Hønefoss. Jeg har bodd her i distriktet så og si hele livet. Jeg burde være ganske godt kjent, men når jeg ser skiltet på “Sentrumstorget” som jeg trodde het “Brutorget” og som alle med litt historie i blodet kaller “Rutebilplata” blir jeg litt i tvil..
Kokkejævel dro på bar klokka 11. Det går ikke i Hønefoss på en søndag. Men hadde baren Værket vert oppe, hadde vi stukket innom og besøkt Datter. Her er det hun som regjerer og tar seg av tørste kunder på en alle tiders måte.
Skal man ha kebab i Hønefoss, er det Babol som gjelder. På Babol har de servert kebab til folk på Hønefoss i over 20 år. Babol var åpen, eller åpnet 12. Vi hang på torget til de åpnet. Hadde tenkt å sjekke om de hadde elgkebab slik som Kokkesnobben kjøpte og gå til duene fordi tyttebærrømmen ikke var laget etter hans oppskrift. Men siden Gamle Gubben Grå er like snobbete som Kokkesnobben og heller ikke spiser kebab, og jeg i grunn var mett etter den frokosten jeg hadde spist og ikke fotografert, droppet vi kebabkjøpet.
Kokkesnobben hisset seg veldig opp over den kebaben der inne i Hovedstaden. Kjærest roet han ned ved å dra han med bort til et sted de grillet pølser på trekull. Han roet seg litt, helt til han, snobbete og litt blærete som han har blitt etter at han begynte å omtale seg selv som bloggkonge, kom til å tenke på at de som grillet pølsene skrøt av at de grillet på trekull.
Vet ikke hva som er vanlig her nede, men nordpå vet vi ikke om annet enn trekull å grille på. Hvor mange typer kull finnes det egentlig? Gummikull, er det vanlig? Knokkelkull? Jeg aner ikke. Selg gjerne, men vær så snill da!
Slik ironiserer denne snobbete kokken fra nord på bloggen sin. Vel, kjære kokkesnobb. På de fleste bensinstasjoner, kiosker og andre steder hvor de selger grillede pølser til folk på farten her sør på, så grilles de på elektriske pølsegriller. Jeg har aldri vært i Alta, men trodde oppdagelsen av elektrisiteten også hadde nådd de områdene av landet. Jeg har vært iTromsæ, på Skjold og i Harstad, alle de stedene hadde elektrisitet – og elektriske pølsegriller. Og jeg var der en gang i forrige århundre. Og sånn bare for å være skikkelig ekkel belærende mot denne kokkesnobben (jada, jeg er ganske sikker på at både han og Kjærest leser bloggen min, de tør ikke noe annet. I det minste ikke når Kokkejævelligger på topp av lista. I tillegg til trekull finnes det brunkull, også kalt lignitt, bituminøst- og sub-bituminøst steinkull, Antrasitt og Aktivt kull
Vel, vi tar ikke sjansen på å bli dissa av Kokkejævel hvis vi tok til takke med ei baconpølse fra den elektriske grillen på Cirkle K, så vi nøyde oss med å kjøpe søndagsavisene og fylle opp kaffekoppene. Jeg hadde planer om å ta bilde av pølsegrillen for liksom å vise Kokkejævel hvordan vi vanligvis griller pølser her sør på, men motet sviktet. Tenk deg overskriftene i lokalavisa: “Gal lokalpolitiker fotograferte pølsa si på bensinstasjon”. Nei, sånt kan jeg ikke risikere.
Livet mitt er like glamorøst, spennende og artig som livet til han som tror han er bloggkongen. Hobbybutikken er stengt på en søndag, og kan ikke fotograferes. Det samme med kafeen til Kirkens Bymisjon. Ikke har jeg noen tronestol å posere i heller. Startet på dette fotoprosjektet litt for seint til å rekke Gudstjenesten, og kan dermed heller ikke varte opp med noe nytt bilde fra noen kirke.
Nei det er stor forskjell på Kokkejævel sitt liv dom bloggingen, og mitt helt normale kjerringliv.
Husarbeidet som har hopet seg opp hele uka ble unnagjort i løpet av noen få timer. Gulv og vinduer vasket, det verste rotet rydda bort, oppvasken tatt, blomster vannet, ja jeg fikk og laget pepperkakedeig! Så får vi se om det blir pepperkakebaking i morgen.
Hundene fikk seg også en litt lengre luftetur. Den gikk i området rundt Hovsenga, turområdet som ble dekket av store leirmasser og vann etter et jordras på torsdag. Store mengder leire og jord raste fra en topp og ut i Randselva. Det skapte en “tsunami” av vann og leire over på Hovsenga, som nå er dekket av leire, vann og knekte trær. .Hele området er stengt, men vi tok en tur uten for sperringene for å prøve å danne oss et bilde av skadene.
En eldre mann som bor i en av omsorgsboligene kom ut og sa vi kunne gå en litt lengre tur ned en traktorvei ved siden av jernbanesporet og følge traktorveien bort til Almesletta for å få en fin rundtur. Vi er oppdratt il å høre på de som er eldre enn oss, så vi takket for tipset og labbet i vei. Grått og vått, men det ble en passe lang tur.
Vi dro hjem med hundene, og så kunne vi endelig reise til byen og gå på cafe’. Klokka hadde passert 16 før vi kunne slå oss ned ved et bord på Espresso House med hver vår kanelbolle og Nisse-latte. Sånn Nisse-latte er skikkelig godt.
Så bar det ut til Høvdingen for å hente Yngste Sønn. Tok like godt med oss kanelboller ut dit og, så ble det litt ekstra godt og en kaffekopp der ute.
Når vi kom hjem lagde Gamle Gubben Grå middag. Biff, aspargesbønner, peppersaus, tomater, og fløtegratinerte tomater. Ingen kan steke biff slik som Gamle Gubben Grå! Så ble det rødt i glasset og lørdagskveld.
Finnes det noe bedre enn å se på en mann som vasker vinduer?
Til dere som påpeker at bildet er litt uskarpt, har dere forsøkt å ta et helt sylskarpt bilde samtidig som du flyr for livet? Gamle Gubben Grå løper raskere enn meg, og liker ikke paparazzi fotografer (eller mamarazzi fotografer for den saks skyld.) Så hvis ikke jeg skulle risikere å få vaskebøtta tredd nedover hodet og den vaskekosten tredd opp…. fant jeg det lurest med en hurtig retrett gjennom verandadøra og smelle den i lås bak meg.
OK, et litt gammelt bilde fra en flott høstdag ved Ultvedttjern, men jeg har ikke ei harry T-skjorte med “Kjerringtanker” trykt over hele ryggen jeg kan ta bilde av.. Dessuten er et stille skogstjern mye penere å se på enn ryggtavla mi. Ja, som dere alle skjønner er Kokkesnobben tilbake på bloggtoppen. Isabell Raad og de andre jentene ville aldri ha latt seg avbilde i ei T-skjorte med navnet sitt trykt på ryggen. Ikke ville de nøyd seg med å vise oss ryggen sin heller, Der går det mer i ansikt og kløft…(Dette var IKKE ment som en oppfordring til Kokkejævel til å vise mer kløft…)
Tidlig morgen, eller langt på dag for meg å være. Klokka er 8.21. Jeg har ikke vært i dusjen ennå, ok? Godt å dasse litt rundt en morgen. Men jeg maser på Yngste Sønn og drikker te som vanlig. Har kaffemaskin på kjøkkenet ti skritt fra der jeg sitter og knotter, men jeg foretrekker te om morgenen. Om kvelden og i grunn. Det er bare på møter jeg drikker kaffe, men da drikker jeg gjerne bøttevis med kaffe. Men Kokkesnobben, vi har kaffemaskin, ikke noe pulverkaffe her i huset! Og det enda vi ikke har vært på TV eller noe. Nå er det vel mer hybelkaniner enn rosenblader på “veien” til dusjen, blir fort det med to hunder i huset. Ikke står det noen klar til å skrubbe meg forsiktig på ryggen med en svamp heller. HELDIGVIS!!!!!
Her i huset er det ingen som sover. Selv Charlie Chihuahua har stått opp, og når Yngste Sønn nå bare blir klar, er jeg klar for dagens første kjøreoppdrag. Jeg sovnet vel rundt 23 i går. Var helt inn til margen sliten. Jeg har en jobb, og et par tre verv. Nei jeg tenker ikke på bloggen. Det er ikke jobb. Det er kos. Føler overhode ikke noe press når det gjelder den. Vil jeg ikke blogge en dag, er det mitt valg. Dette er bare avslapping, en fin måte å starte dagen på. Men jobben som tillitsvalgt, den bærer jeg med meg 24/7, selv om jeg er delvis sykemeldt. Jeg representerer og bryr meg om 133 medlemmer. Arbeidslivet byr på små og store utfordringer, ikke bare for meg. Det er trusler om nedbemanning, og folk som ønsker større stilling, høyere lønn eller har skreket ut sin frustrasjon litt for høyt. Det er svært gode ledere, helt greie ledere som gjør så godt de kan ut av de ressurser de har til rådighet og det er ledere som burde funnet på noe annet å drive med. Det samme har vi på arbeidstakersiden… Jeg vet at jeg kanskje er litt mer på enn mange andre tillitsvalgte. Men slik er jeg skrudd sammen, og kan ikke fungere i vervet på annen måte. Enten går jeg fullt og helt inn for en oppgave, eller så påtar jeg meg ikke oppgaven.
Men nå er det helg, Og selv om jeg skal skrive en protokolltilførsel i løpet av helga, og i grunn burde begynne å tenke på den interpellasjonen om bom på Rundtom, har jeg senkede skuldre og helgefølelse. Og til neste uke er det jeg som kan nyte noen dager på hotell i hovedstaden. Ikke det at man ikke nås i Oslo i denne mobilens tidsalder. Vi må jo alle være tilgjengelige hele tiden, men litt mer rolig blir det forhåpentligvis. Den første meldingen jeg fikk etter at jeg antakelig hadde stoppet nedbemanningen i går, var fra de som ikke liker at veien deres er planlagt stengt med bom, og som heller ikke ønsker 66 boenheter i nærskogen hvor de lufter hunder og plukker kvister med gåsunger. De ønsker min hjelp og mine råd på hvordan de skal få flest mulig av politikerne til å dele deres syn. Så fort man har løst en utfordring venter en ny…
Klokka er 11.45. Jeg har vært en tur ute hos Høvdingen og gjort lørdagshandelen. Så nå ble det tid for ei brødskive, en tekopp og litt mer knotting på tastaturer. Gamle Gubben Grå er allerede i gang med husarbeidet. Jeg må snart komme i gang jeg og. Vi pleier å shine opp kåken på lørdager, og hvis dagen ikke for lengst har blitt kveld når vi er ferdige med det unner vi oss en tur til byen, handle litt, holde hender og innom en cafe. Ukens høydepunkt. Kjærestetid, oss to Gamle Gubben Grå og kjerringa
Jeg følte meg helt utlada da jeg dro fra møtet i dag. Jeg gir litt mye når jeg kjemper for en sak jeg opplever som viktig. Så på vei hjem unte jeg meg en tur innom kjøpesenteret i Krokstadelva og litt lunsj, eller egentlig var det vel frokost…
Sjekket telefonen. Jeg hadde fått en melding fra de som sloss mot at veien de bor i skal stenges med bom. Litt mye engasjement. Jeg svarte på meldingen, håper jeg svarte ut på en grei måte, men jeg var liksom ikke klar til å kaste meg over neste kamp nå med en gang. Tar det over helga…
Etter litt mat tok jeg en runde på senteret og fikk kjøpt noen julegaver. Er virkelig godt i gang – og har ennå ikke noen stress følelse. Det er over en måned igjen til jul. Leker litt med tanken på å klare å bli ferdig med gavene før 1. desember. Hadde vært utrolig deilig. Det er lengesiden jeg klarte det sist, men i år er det nesten innen rekkevidde. Vi får se om jeg er like avslappet i forhold til det om en uke.
Da jeg var innom Til Bords sin butikk så jeg at de hadde ting fra Willroy & Boch, og sjekket om de hadde juleserviset mitt. Det hadde de! Og jeg fikk supplert med en ny middagstallerken. Jeg slo et lite skar av den ene tallerkenen i fjor, og det er jo mest gøy å dekke på med feilfritt servise på julaften. Stolt av meg selv som faktisk klarte å huske på å kjøpe ny tallerken før jeg plutselig oppdaget at jeg hadde en tallerken for lite når jeg dekker bordet på selveste Julaften…
Hjem, rakk også litt husarbeid før jeg satt i gang med middagslagingen. Wok er raskt og godt. Det ble vin i glasset og en liten strekk på sofaen under pelspleddet. Det er godt med helg og et par litt roligere dager.
