Jeg tok de røde skoene på og dro av sted. Blusen var svart med mønster i rødt. Utenpå tok jeg den røde blazeren. Et flott antrekk for å vise frem røde klær på bloggen. Frodiths utfordring. Mannekeng
Anledningen i kveld var at det nok en gang var tid for å være Røde Brit. Norsia tenker tanker har innbudt til evaluering av valget.
Jeg liker rødt, har alltid likt røde klær og etter at jeg ble med i Rødthar det liksom blitt varemerket mitt. Røde Brit i røde klær.
Jeg våknet i natt. Vet ikke hvorfor. Men jeg våknet og følte meg så usigelig….trist… Jeg er optimist av natur, men der i den mørke natta var alt bare meningsløst og trist. Jeg tenkte på alle problemene, alle utfordringene som svirrer rundt i hodet mitt 24/7. Tenkte på hvor sliten jeg er. Tenkte på at uansett hvor mye jeg anstrenger meg, uansett hvor hardt jeg står på kommer jeg aldri til å få løst alle problemene, alle utfordringene. Tenkte på at så fort jeg får løst et problem, så dukker to nye opp. Hva var da vitsen med å fortsette? Jeg prøvde å tenke på noe positivt, på noe jeg kunne se frem til, men alt jeg kom på var flere negative tanker. Det skremte meg! Jeg pleier alltid å klare å finne noe positivt, noe å se frem til. ikke i natt. For første gang følte jeg meg ikke nysgjerrig på neste episode i livet mitt.
Jeg sto opp, gikk på toalettet. forsøkte å riste av meg tungsinnet. For dette er ikke meg.
Fant tilbake til senga. Kjente varmen fra Charlie Chihuahua som kom og la seg tett inn til ryggen min, krøllet seg sammen og fant den tryggheten han søkte. Hørte på den jevne, trygge pusten til Gamle Gubben Grå som sov ved siden av meg og tenkte på alle som er glad i meg.
Tristheten slapp taket, og jeg bestemte at dette måtte jeg ta opp med fastlegen neste gang jeg har time – og at jeg måtte be om en hastetime hvis jeg fikk flere slike netter.
Sakte gled jeg tilbake til søvnen.
Morgenen kom raskt. Her i huset starter den lenge før sola står opp.
Klar fin høstdag. Kaldt. Rim på trammen og rim på plenen. Is på bilvinduene. Botilrud før 06.15.
Både Yngste Sønn og jeg er trøtte. Vindusspylerveske fjerner ikke is, Hjelper litt med is-skrape opp i blandingen av is og spylerveske, litt – ikke nok. Dårlig tid og dårlig sikt, og plutselig er bilen borti rekkverket på trammen.
Gamle Gubben Grå sin bil. Min er på verksted.
Nok et problem, tar oss ikke tid til å sjekke. Livet har bare nye utfordringer. Kan det ikke skje noe positivt snart?
Vi rekker Botilrud i tide.
Yngste Sønn sjekker foran på bilen, ser på ansiktsuttrykket at det er synlig skade ikke stor. Dulten var ikke så stor. Gruer meg til å komme hjem og fortelle Gamle Gubben Grå at jeg har bulket bilen hans. Vet han kommer til å reagere som en kortlunta Italiener . Spy ut edder og galle.
Alt jeg trenger er at han holder rundt meg og bekrefter at han er glad i meg.
Sjekker bilen på parkeringa til Kiwi. Den firkanta plata på venstre side av støtfangeren er borte. En liten bulk, knapt synlig. Den firkanta biten finner jeg på singelen ved trammen, i flere biter. Kan ikke bare trykkes på plass.
Gamle Gubben Grå blir ikke blid. Fnyser i barten og høres akkurat ut som en illsint italiener der han tøfler ut i tøflene for å se på skaden, slår ut med armene og sier jeg har ødelagt lyktespyleren.
Så fant jeg ut hva den firkanten var. Lyktespyler. Låter logisk.
Det bor en illsint italiener i meg og, og der på trammen får Gubben svar. Han får greie på hvor sliten jeg er. Hvor lei jeg er av at det er jeg som kjører. Jeg som handler. Jeg som fikser alt. Men jeg har ikke energi til å være illsint lenge..
Så jeg går inn og hvisker stille at alt jeg ønsker er at han skal holde rundt meg. Si at han er glad i meg. Si at han skal ordne alt – og ordne alt for jeg er så utrolig sliten.
Han tar en tur med hundene, henter avisen. Trenger vel å roe seg.
Når han kommer inn igjen holder han rundt meg og sier “Sammen klarer vi alt. Det har vi alltid gjort.”
Ja. Det har vi alltid gjort…. Vi har møtt mange utfordringer. Mange mange flere og større enn veldig mange andre. Vi har klart oss gjennom mye, sammen. Vi to.
Men nå er jeg utslitt. Jeg orker ikke løse flere utfordringer. Jeg vil at noen andre, gjerne Gamle Gubben Grå helt alene skal løse utfordringene. Jeg er så sliten…
Kokkejævel er nok en gang øverst på bloggtopplista, og han sier selv at han er kommet for å bli. Det er bra. Det gir håp for oss andre som ikke har blogger som vanligvis ligger på toppen. For når denne kokken fra nord kan etablere seg på bloggtoppen i løpet av bare et par uker, ja da er det håp for fler.
Og Kokkejævel er et bevis på en utvikling jeg lenge har spådd, at blogger med litt mer substans, mer innhold enn dagens outfit og rabattkoder fra Nelly vil overta som toppbloggere.
At det vil kreve litt mer enn pen kropp, naken hud og et par realityshow for å bli blogger, mer innhold, mer sjel og mer individualitet. For bloggmediet er et fantastisk medie for folk som ønsker å formidle.
Så håpet jeg vi i fremtiden får en bloggliste som i større grad enn i dag speiler hvor mangfoldig bloggverden er. Du må fremdeles være god for å nå toppen, men du kan følge din egen mal.
Kanskje ikke det perfekte mannekeng-bilde. Men siden Frodiths utfordring gikk ut på å vise et antrekk i blått, ble det dette her. Jeg sitter i søla og ser litt betutta ned på skoen min langt der nede i gjørmehullet. Charlie Chihuahua følger nysgjerrig med.
Nå var det ikke akkurat hjelp til å ta bilde jeg tenkte på, men er manmannekeng så er det jo det viktigst å tenke på bilder før sikkerhet…
Nå,Fodith, er utfordringen utført?
I morgen er det RØDT, og det er mer min farge.
Før gikk Kjøteren og jeg lange morgenturer hver morgen når jeg hadde fri, hadde hatt nattevakt eller skulle på kveldsvakt. Enten som i dag mens hele huset sov eller når alle som skulle opp og ut hadde komet seg av sted. Jeg vet ikke hvem som satte mest pris på disse turene, Kjøteren eller jeg, men vi har hatt utrolig mye fine turer, utrolig mange fine og mindre fine bilder. Gode minner.
Jeg husker en fire timers tur etter nattevakt en gang. En av disse klare fine dagene. Turen gikk oppe i traktene rundt Aklangen. Litt feil veivalg gjorde at turen ble litt lengre enn planlagt, men det var en fin tur – og deilig og finne senga når jeg endelig kom hjem. Ikke en gang meldingen hvor jeg ble beordret på kveldsvakt påfølgende dag som lå og ventet på mobilen når jeg igjen fikk dekning ødela den morgenturen.
Så kom tiden da alt var et ork. Hvor morgenturene ble mer en plikt enn en glede. Det ble færre bilder, og turene ble kortere og kortere. Oftere og oftere fant jeg unnskyldninger for bare å ta en liten tur borte i 100-meterskogen borte i veien. Oftere og oftere ble det Gamle Gubben Grå som tok seg av all hundeluftingen. Jeg var bare sliten. Har vondt over alt, og ikke noe var moro lengre. Ikke turer, ikke fotografering. Ingenting. Jeg holdt det gående til det ikke gikk lenger.
Sakte har jeg blitt meg igjen. Nesten. Fremdeles er det mye pelspledd og sofa, men jeg klarer mer og mer. Flere og flere dager kan fylles med aktivitet før jeg kjenner at kreftene forsvinner og jeg igjen må legges til lading.
Jeg finner tilbake til aktiviteter som gir livsglede. Har kost meg i soppskogen i høst. Kost meg på tur med hundene og Gamle Gubben Grå. I går var jeg for førstegang på lenge på morgentur alene slik som før, bare Kjøteren og jeg.
Jeg er på vei tilbake. Og jeg skal aldri tilbake. Aldri tilbake til da døgnene var så fulle av aktivitet at jeg aldri fikk hentet meg inn. Aldri tilbake dit hvor livet bare føles som en endeløs løpetur i hamsterhjulet.
Jeg skal tilbake til det hektiske aktive livet jeg elsker, men samtidig sette av tid til å sitte i kurvstolen på trammen, gå morgenturer ved en stille elv med Kjøteren, tid til kaffekopper med Barndomsvenninna og til å slumreunder pelspleddet. Tid til å være meg, helt og fullt.
Kjøteren har vært et familiemedlem siden våren 2008. Da arvet vi han etter en av Yngste Sønn sine kammerater. Hunden vi da hadde begynte å bli gammel. Knær og hofter var stive, og han klarte ikke de lengre turene lenger. Så jeg begynte så smått å titte litt på nye omplasseringshunder. Vi har alltid omplasseringshunder. Det er så mange hunder som trenger et nytt hjem, vii er ikke opptatt av rase.
Jeg ville komme Gamle Gubben Grå i forkant med valg av hund. Han er svak for en trist historie, og ser løsninger der andre ser utfordringer. Så for ikke å få en hyperaktiv Grand Danois, eller en mannevond rottweiler med personlighetsproblemer i hus begynte jeg letingen etter vårt nye familiemedlem.
Da dukket Toby, Kjøteren; opp. Han var hunden til en familie hvor sønnen vår og sønnen i huset hadde vært bestekamerater. De skaffet seg hund som ble oppkalt etter vår hund. Toby. Og denne hunden, deres Toby, skulle nå omplasseres.foreldrene hadde blitt skilt, moren hadde tatt med seg barna og flyttet til Tyskland. Faren hadde en jobb hvor han reiste mye. Lite tid til hunden. Jeg sendte mail, og fikk raskt svar. En far som omplasserte hunden til sønnen med tungt hjerte fant det litt enklere når hunden skulle bo hos bestekameraten. Allerede neste ettermiddag var Kjøteren vår.
Nå er Kjøteren blitt en gammel hund.
Han er snart 17 år. Knær og hofter er stive og vonde i fuktig vær, pusten kan bli anstrengt ved for store anstrengelser på varme dager.
Her en dag kom jeg hjem etter å ha vært bortreist et par dager. Hundene var elleville da de så meg, men Kjøteren reiste seg ikke fra ganggulvet. Jeg fant raskt ut at han ikke klarte å reise seg. Tårene presset på, og jeg fikk en klump i hjertet. Var dagen kommet? Måtte vi avlive turkameraten og familiemedlemmet? Etter en lang kosestund, og flere forsøk på å få han på beina, resignerte jeg og serverte middagen i gangen Han inntok den liggende. Jeg lagde middag til resten av familien mens tårene rant stille nedover kinnene.
Det var fredag kveld.
Under middagslagingen kom Kjøteren på stive ben inn på kjøkkenet, snuste litt i matskåla og stavret videre inn i spisestua og fant den vante plassen sin i kroken ved spisebordet. Vi bestemte oss for å vente til mandag med å ta han med til veterinær for den siste farvel. hvis ikke tilstanden forverret seg i løpet av helga.
Helga gikk, og vi tok han med på små lufteturer rundt kvartalet. Noen ganger ville han snu etter få meter, og fikk lov til det. Han ble ikke verre,. Jeg syntes han virket bedre, men antok det mest var ønsketenkning.
Da mandagen kom, var han med på den vanlige morgenrunden. Han virket nesten som før. Vi bestemte oss for å vente litt med å oppsøke veterinær.
noen dager senere skulle jeg på tur med Charlie Chihuahua. Bildøra til baksetet der hundene er plassert når vi drar på tur sto åpen mens jeg forsøkte å fange den lille rakkeren som måtte undersøke hele hagen før han var klar for biltur. Da jeg kom tilbake til bilen med en hoppende glad Charlie, lå Kjøteren fornøyd på plassen sin i baksetet. Tydelig at han og ville være med på tur.
Selvsagt fikk han lov til det.
Nå er det gått over to uker siden bena ikke ville bære han- og den 17 år gamle hunden hopper lekent rundt. I går var vi på tidlig morgentur bare han og jeg, slik som i gamle dager.
Han er en stayer, den hunden. Og jeg er så utrolig glad i han. Det blir utrolig tomt den dagen han forlater oss. Forhåpentligvis er det fremdeles en stund til.
Om jeg avkrefter eller bekrefter rykter Isabell Raad antar svirrer rundt henne er resultatet det samme. Hun er på bloggtoppen uten å ha kommet med noe nytt siden fredag. Jeg er helt ute av lista.
Det må sannsynlig saftigere rykter til.
Antakelig selger rykter mer enn avkrefting av rykter. Så hvis jeg bare hadde noen skikkelig rykter jeg kunne spre om noen, da hadde saken vært biff. Da hadde jeg sust oppover på bloggtopplista, passert Sydetselv, Lillysverden, Geriatriks, Spisogspar, Kjendisfrue, og Isabell Raad og tronet øverst på bloggtopplista. Sann mine ord!
Men hva skal jeg sette ut rykter om?
Jeg kunne fortalt at bilen til en lokal kjendis ble sett et sted den ikke burde stått i går, søndag kveld. Og at det vist nok går rykter om at denne kjendisen er veldig glad i damer. Litt mer glad i damer enn det en gift familiemann burde være.
For at det ryktet skulle få meg oppover på lista burde jeg sikkert fortalt hvem denne lokale kjendisen er,hvor bilen ble sett og hvilken dame jeg tror han (jeg kan røpe at det er en han) tilbringer tiden sammen med. Og så burde jeg vært sikker på at han fremdeles er en gift familiemann.
Men om jeg hadde kommet med alle disse opplysningene, hadde ryktet bare hatt lokal interesse – og det hadde ikke bragt meg på toppen av lista. Så hva er vitsen med å spre ryktet da? I tillegg måtte jeg jo ha forklart hvordan jeg vet at den bilen var… og kanskje det da hadde oppstått helt andre rykter. For hvorfor vet jeg at bilen sto der? Hva gjorde jeg på de kanter?
Nei, jeg kommer ikke til å sette ut rykter om BMW en som sto parkert på feil sted. Det er ikke mitt bord. Å spre rykter om andre kommer raskt tilbake på deg selv.
Å hevde seg selv ved å tråkke på andre er ingen god strategi.
Jeg får heller forbli en bunnblogger.
Hver alder sin sjarm, heter det. Og da ungene var små hendte det nok at vi fikk noen våkenetter. Mest med Eldste Sønn. Han hadde noen måneder da han gjerne var våken en times tid midt på natta, gjerne sånn mellom klokka 3 og 4 på natta. Han var våken akkurat en time, uansett hva jeg prøvde. Så det ble som regel til at jeg satt i gyngestolen i ei mørklagt stue og ammet og sang.
Så ble ungene ungdommer. Ut på byen, og ei mor som ikke fant roen hjemme før alle var i hus. Men jeg har ikke vært så mye plaget der. Ungene har ikke vært så mye på byen. Datteren begynte tidlig å arbeide som servitør. Hun varsom regel på jobb både fredagskvelder og lørdagskvelder. Ja, jeg lå ofte våken på sofaen og ventet på telefon. Ikke fordi jeg var redd for at det skulle ha skjedd henne noe, men fordi jeg skulle hente henne på jobb sånn rundt 04.00 når hun ringte. Men det er lenge siden. Datteren flyttet hjemmefra i 2011…
I natt har jeg atter fått avbrutt søvnen. Klokka 03.54 vekte Charlie Chihuahua meg. Han måtte tydeligvis ut. Så da var det for ei kjerring å komme seg opp, og åpne ytterdøra og en lettet liten hund løp ut i hagen.
Det token del minutter før han kom inn igjen, og nå ville han heller leke med lekene sine på stueteppet enn å bli med meg inn på soverommet . Det gjaldt ikke samme hvor mye jeg lokket.
Vel, soveromsdøra ble lukket, jeg krøp tilbake under den gode varme dyne, og rakk nesten å finne tilbake til søvnen før jeg hørte ivrige klor på soveromsdøra og lav klynking.
Opp igjen. Hund inn på soverommet etter et par sekunders nøling. Han pilte under senga og ble værende der. Helt til jeg hadde krøpet godt under dyna og nesten kommet meg tilbake til drømmeland. Da ville han opp i senga og sto og klynket.
Han er en sær hund, så han kan ikke løftes opp med mindre jeg sitter oppreist med begge bena plantet på gulvet. Har jeg nevnt at jeg har vondt i ryggen, er stiv og støl? Vel, man tuller ikke med en utålmodig Chihuahua, så selvsagt reiste jeg meg opp og fikk løftet Charlie opp i senga.
Det tok ytterligere 20 minutter før han hadde fått ordnet seg boso og kunne komme til ro.
klokka 06.12 var det på han igjen.
På ny vekte Charlie meg, og måtte ut. Jeg sparket til Gamle Gubben Grå, og han sto opp for å få hunden ut i hagen. Men tror du det sære krypet av en chihuahua sto opp? Nei, han ble stående å klore og dytte på meg med små klynk. Jeg lå stiv og lot som jeg sov.
Gamle Gubben Grå kom tilbake til soveromsdør og skrudde på taklampa. Innbilte seg visst at Charlie ikke fant den åpne soveromsdøra i mørke eller noe slikt. Dere kan tro jeg satte pris på at det grelle taklyset ble skrudd på klokka06.15 en søndag morgen. Manøveren gjorde ikke at Charlie så lyset for å si det slikt. Nei, først når jeg satte meg opp i senga og løftet han ned på gulvet kunne Charlie Chihuahua bevege seg mot hagen, da i rakettfart.
Jeg sto opp og gikk på badet., fikk fanga med meg Charlie på vei tilbake til senga og så kunne vi kose oss med et par timer til under dyna før dagen startet på ordentlig.
Småbarnstiden er over. Ungene er store og nesten alle er ute av rede. Det hender jeg lurer på hvorfor vi har skaffet oss hunder. Det er slikt jeg ligger og tenker på der under dyna. Det og hvem som var så dum å gi hundene kotelettbein i går kveld…..
Nå må jeg ta grep og komme meg på toppblogglista. Jeg har jo ikke vært blant de 100 beste på flere dager, muligens over ei uke. Nei, her må man lære av de beste, og da går jeg helt på toppen til Isabell Raad.
Hun svarer som så mange ganger før på rykter hun antar svirrer om henne. Jeg har ikke peiling på om det svirrer rykter rundt om meg, men svarer villig på ryktene som muligens svirrer om Isabell
Stemmer det at det var klein stemning på All Star-sendingen?
Har ikke peiling. Så ikke sendingen og var selvsagt ikke på settet. Men vet at dansepartneren til Emilie Nereng, tidligere Voe knakk kravebeinet.
Den lørdagen var jeg mer opptatt av å vise at Hønefoss er mot rasisme., og på vår side av torget var stemningen god. (Hvis jeg nå nevner navnet på den organisasjonen som var på andre siden av torget, får jeg raskt mange lesere. Tipper at de har en søk inne på organisasjonen sin. Men de ødelegger ofte dagen min med meldingene sine, så jeg dropper det.)
Er det sant at du tjener mindre i år, kontra i fjor?
Jeg kommer vel ikke til å tjene mindre enn i fjor. Jeg fikk et generelt tillegg på 5.000 kroner i årets lønnsoppgjør. Dette lønnstillegget fikk jeg fra 1. mai. Så virkningen av det lønnstillegget i 2019 vil bli 3.333,- kroner. Regner med at lønnsveksten min i år blir på ganske nøyaktig den summen. Det vil si en lønnsvekst på 0,6%. Når man da forventer at prisveksten i Norge i samme periode skal være på ca 2 % betyr det at jeg har en negativ reallønnsvekst på 1,4%. Altså at kjøpekraften min er redusert med 1,4 % fra 2018 til 2019. Så, man kan i grunnen si at jeg tjener mindre i år enn i fjor. (Regner med at en god del datt av i den utregningen, derfor kompliserte jeg ikke bildet ytterligeremed å ta med overheng og glidning. Glidningen var forresten 0, for dere som er like mye nerder som meg – og overhenget veier ikke opp for fallet i reallønnsvekst.)
Stemmer det at det er romanse og/eller sex på SVD?
Dette har jeg selvsagt overhode ikke greie på.
Men et hjertesukk fra en som har levd en stund, er det mye sex uten at det er litt romanse? Jeg har levd en stund. Jeg vet det ikke er uvanlig å ha sex med folk man ikke er gift, samboer eller i et forhold med. Jeg vet at man kan ha sex med andre selv om man er gift, samboer i et forhold. Jeg er ikke dum. Jeg forstår og at man har sex med mennesker man ikke har planer om å ha noe forpliktende forhold til eller uforpliktende for den sags skyld. MEN er det god sex hvis det ikke er et lite snev av romantikk med i bildet?
At du har kjæreste.
Ja jeg har kjæreste! Han kalles her på bloggen for Gamle Gubben Grå, og vi har vært kjærester i snart 30 år. 25av dem har vi vært gift.
Stemmer det at du skal i fengsel?
Nei, jeg skal ikke i fengsel. Men siden Isabell Raad har behov for å avkrefte dette ryktet gang på gang så tenker jeg ingen røyk uten ild…..
Stemmer det at du har personlig assistent?
Nei. Jeg har ikke personlig assistent. Men det hender jeg får lurt Gamle Gubben Grå til å være fotograf. slik som her som vi tok en fotoseanse utenfor rådhuset.
Et rykte: at du leser på Jodel.
Forstår ikke spørsmålet. Hva er Jodel?
At det begynner å bli dårlig stemning mellom deltakerne på Skal Vi Danse. Sant/usant?
Har ikke peiling, og interesserer meg midt i ryggen.
Men det begynner å bli dårlig stemning mellom politikerne på Ringerike. Det er 20dager siden valget, og fremdeles har ikke partiene klart å bli enige om plasser og posisjoner. Fremdeles har ikke noen av ordførerkandidatene klart å stille et flertall bak sitt kandidatur. Spennende. Svaret må være klart innen 10. oktober. Det er en drøy uke.
Gamle Gubben Grå står på kjøkkenet og steiker koteletter. Jeg ligger under pelspleddet på sofaen i stua og teller vondtene mine. I dag er det mange. Jeg har vondt i ryggen, vondt i hoftene, vondt i albuene og selvsagt vondt i det kneet som er fullt av titan. Hele kneet og store deler av leggen verker. Ute er det skikkelig høst, rått og vått. Regnet har vart i snart to døgn. Helt klart en medvirkende årsak til alle vondtene, sammen ed den kjensgjerningen at det ble litt mye denne uka. Jeg ble litt for mye tappet for krefter. Jeg er sliten. Det ble ikke bedre at det virkelig silregnet da jeg tok den siste turen ut i ettermiddag. Jeg satte føttene i hagecrocsene og tok en kjapp tur ut og høstet årets avling av gresskar og var en tur borte i søppelskuret med plastsøpla – og ble selvsagt våt, våt inn til skinnet i den tynne t-trøya. Burde helt klart ha tatt på meg noe tørt da jeg kom inn, ikke bare krypt under pelspleddet og la genseren tørke på kroppen. Men jeg hadde huset for meg selv en times, var ferdig med lørdagens husarbeid og kunne unne meg en liten strekk på sofaen sammen med Charlie Chihuahua.
Jeg har ikke ligget under pelspleddet i hele dag. Nei det skulle tatt seg ut!
Jeg har kjørt guttene ut til Høvdingen, og handlet både for han og helgehandelen vår.Jeg har pusset stuevinduene og vasket et par gulv. Jeg har i en gløppe i regnværet tømt verandakassene for sommerblomster og da det startet å regne igjen, gått tur med hundene i skogen. Jeg har vasket rundt på badet og på kjøkkenet, pakket opp fra bagen jeg hadde med på hotellovernattingen og ellers sørget for at huset ser ok ut til helga.
Kotelettlukta brer seg fra kjøkkenet. Det blir trylla frem en agurksalat med reddiker og gresk yoghurt, og helt nydelig syltet rødløk. Jeg er heldig som er gift med en kokk.
