Dagens loppefunn.

Både jeg og Gamle Gubben Grå elsker loppemarked.

Denne helgen er det korpset der niesa mi spiller og søstern min er ivrig korps-mamma som hadde loppemarked. Selvsagt møtte jeg og Gamle Gubben Grå opp for å støtte en god sak. Og det ble mange godbiter.

Her er litt av de flotte loppefunnene jeg kom hjem med.

Denne hvite fuglen fikk en vask før den ble satt opp på peisen sammen med resten av samlingen med hvitt nips.

Datteren skal ta mattematikk fra videregående som privatist i år og har oppnevnt meg som mattelærer. Da kan en lærebok være kjekkt. Det høres ut som en god unnskyldning. Men jeg skal være Ærlig å inrømme at jeg er en stor nerd og mattematikk var mitt fag da jeg for lenge lenge siden gikk på skolen. Måtte bare ha denne boka…..

En litt sliten smijernslampett fikk litt spraymaling

Nå er den klar for loftstua, trenger bare noen lampeskjermer med passende mønster. 

Ser etter noe storblomstrete retro-mønster fra 70 tallet.

To kurvstoler til å ha på trammen ble det og.. De er ikke så veldig fine, men utrolig gode å sitte i. Vi har hatt noen slitne stablestoler i pkastrotting som vel snart er 10 år gamle her, og de er hverken pene å se på eller gode å sitte i lenger. Siden Gamle Gubben Grå røyker, og trammen er hans røykehjørne, tilbringer vi litt tid der. Så nå kan han røyke og jeg legge ut om alle mine politiske betraktninger. Satt der i kveld med et lite glass rødvin og opplevde at to stykker tenåringssønner hentet to slitne stoler fra terassen og satt der sammen med oss.Koselig hadde vi det.

Brettet og kurven har fått en omgang med spraymaling. Bilder kommer når jeg får dandert de slik jeg tenker meg det., så følg med.  Rotting blomsterbordet har jeg ikke bestemt meg for hvilken farge jeg skal male. Så lenge har det fått plass på terassen med blomster på.

 

 

 

 

Med hatten i handa….

http://dt.no/pluss/kronerulling-for-ny-lab-1.7506413

 

Med hatten i handa står Venner av Drammen Sykehus nå på Elvefestivalen i Drammen og tigger penger til ny angiolab til  sykehuset sitt.

Dette er den eneste angiolaben i hele Vestre Viken, så vi er mange som burde slenge en slant i hatten.  Angiolabben er  16 år gammel og overmoden for utskiftning. En natt i februar datt de to monitorene ned på passientbordet. Heldigvis lå det ikke noen passient der da….   Med deler fra stengte laber andre steder harker og går den, men det er bare snakk om spørsmål om tid før laben trekker sitt siste sukk.

En angiolab må vi ha, og jeg syns det er flott at Venner av Drammen Sykehus vil samle inn penger, men er ikke dette en oppgave for det offentlige? Skulle det være nødvendig i Norge, en av verdens rikeste land, å være nødt til å tigge for å få på plass nødvendig Medisinsk Teknisk utstyr?

Aldri har det vært brukt så mye penger til norsk helsevesen som i dag Hvorfor er det da ikke penger til å erstatte røntgenapparater som burde vært skiftet ut for lengst? Jo fordi pengene forsvinner i glavalag med ledelse, administrasjon og stab. . Fordi man driver sykehus eller Helseforetak, som det heter, etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Styreledere, styremedlemmer og administrerende direktører i de regionale helseforetakene og i helseforetakene er de som bestemmer. Mange av disse er helt uten medisinskfaglig kompetanse. Man har mange fine ord om kvalitet og passientsikkerhet, men når det kommer til stykke er det bunnlinja som rår.  Det er helt klart at det er noe som er galt når penger er viktigereenn passienter i norske sykehus.

Jeg mener ikke at en åpen kran fra statskassa og til sykehusene ville løse alle problemer i sykehussektoren. Muligens er helsebudsjettet stort nok. Det gjelder bare å bruke pengene riktig.  Jeg tok et eksempel for en økonomidirektør for et halvt års tid sidensom jeg syns illustrerer litt av hva jeg mener.  Eksemplet er som følger:

Jeg er administrerende direktør for en familie på fem. Vi måklare oss med de intektene vi får inn ved jobbene våre. Ingen rike onkler. Ingen feite bankkonto å tære på. Gubben har lyst på hjemmekinoanlegg med suroundlyd. Det hadde vært kjekkt å ha. Men vi trenger det ikke. Vi har en 42 tommers flatskjerm som bare er to år gammel Jeg bevilger ikke penger til hjemmekinoanlegget.  Så ryker vaskemaskinen. Den er 16 år gammel. I en familie på fem er du ganske avhengig av vaskemaskin. Hvilke utgifter skal jeg spare inn på for å få råd til ny vaskemaskin? Banklånet, strøm, mat, telefon og bensin er alle ting som vi virkelig trenger. Jeg har ikke annet valg. Jeg må si opp gartneren og hovmesteren. 

Jeg mener at i sykehussektoren er det litt for mange “Hovmestere og Gartnere.”. La oss starte med å legge ned de regionale helseforetakene.  Overføre disse midlene til passientrettet arbeid.  Kanskje Vennene i Drammen slipper å stå med hatten i handa,  

 

 

La oss glemme han

Retten er satt. Dommen er fallt. Mannen fikk som fortjent. Han var tilregnelig. Han kan straffes. Han må ta ansvaret for sine handlinger. La oss ikke tenke mer på han.

La oss huske alle de som døde. 

La oss huske samhold, rosetog og Barn av regnbuen. La oss huske en sko som fløy gjennom lufta.

La oss gå videre med livene våre. Bære de som er borte med oss i hjertene våre,.

La oss fortsette å kjempe for menneskeverdet. For samhold og for solidaritet.

Men la oss glemme at det sitter en mann i en celle og skriver på en fastboltet PC

Skoletur – og lettvinte løsninger…

Politikerne har bestemt at egenbetaling i grunnskolen ikke skal være lov. Dvs at skolen ikke har lov til å be oss foreldre om å betale bussbiletter eller på annen måte betale for at klassen kan dra på tur /ekskursjon. Politikerne bevilger penger til skolene. I vår kommune er dette budsjettet så trangt at det ikke er midler for busskjøring etc ved ekskursjoner, skoleturer.

Samtidig er alle enige om at skoleturer og ekskursjoner er viktig for klassemiljøet og en positiv opplevelse i skolehverdagen for våre barn.

Politikere og skoleledere dytter derfor problemet over på den enkelte lærer.. Han vil gjerne gi elevene god pedagogikk og en interesant skolehverdag. Han ser nytten av klasseturer, og vil gjerne arrangere det. Men har ikke midlene. Han dutter derfor problemet videre. Med en rask SMS til samtlige foreldre på trinnet fikk vi beslkjed om at da og da er det skoletur.

Dere må kjøre og hente i skoletiden,. Noe som selvsagt for de fleste foreldre inbefatter at det er midt i arbeidsdagen deres.  Jeg vet ikke hvordan det er i undervisningssektoren, men i de sektorer jeg kjenner til er ikke permisjon for kjøring av barn på skoletur med i permisjonsreglementet og i praksis avhengig av vellvillige arbeidsgivere og en jobb hvor det er praktisk gjennomførbart for å få til. Mange foreldre har ikke den type stilling.

Jeg har fulgt tre barn gjennom grunnskolen. Vært klassekontakt, sittet i FAU og forsøkt å følge opp så godt jeg kan. Har arrangert refleksløp, akedag, og kjørt og hentet. Men noen ganger får jeg det bare ikke til. Arbeid og andre plikter krever også sitt.,

Tenker politikerne på at når de bestemmer at man ikke kan ta  å be foreldrene om busspenger til ekskursjoner så har de ansvaret for at skolen kan arrangere skoleturer på annet vis.?

Tenker politikerne som gir skolene så små midler at de ikke har mulighet til å leie busser at de dermed vanskeliggjør det å arrangere skoletuer?

Forstår lærere med kjappe SMS at de derved forskyver skolens ansvar over på foreldrene?

Et godt skole-hjem samarbeid er avhengig av to parter med respekt for hverandres roller og forståelse for hverandres situasjon.  hadde læreren kallt inn oss foreldre til et foreldremøte. Lagt frem problemet skoletur og manglende penger, så hadde vi sikkert kommet til en løsning. Man kunne se om man hadde mange nok som kunne kjøre. Om det var andre måter å få til turen på Og jeg er sikkert på at man hadde kommet frem til en felles løsning. Men å bare sende ut en SMS og regne med at alt løser seg syns jeg er ansvarsfraskrivelse.

 

 

Petersøya

Petersøya, en idyllisk halvøy i elvebredden i vår kjære by. Her arrangeres ” Kom deg ut dagen” en dag i året. . En og annen rusler kanskje en runde med hunden på stien rundt halvøya  og kommunens biler tømmer lass på lass med snø der vinterstid men stort sett ligger denne sentrale kommunale indrefileten øde og forlatt.   For noen år siden hørte man at de ruspåvirkede hadde tilholdsted der. De vi helst ikke vil se ellers i bybildet hadde tatt i bbruk denne perlen sentralt  i byen. Jeg skjønner dem godt. For det er idyllisk på Petersøya.

Jeg tror ikke de utstøtte er der lenger. Jeg ser ingen der når jeg er der med hunden. De har vel blitt jaget. Jeg husker det var en del skriverier. Narkomane på Petersøya? Nei det vil vi ikke ha. Så lå Petersøya øde og forlatt tilbake.

Hundeklubben brukte og sletta på Petersøya en gang i tiden. Slik ble det litt bikjeleven av. Både på Petersøya og i avisspaltene. Hundeklubben dro til skogs, og Petersøya lå stille og forlatt tilbake.

Nå er det noen fra Romfolket som har holdt til på Petersøya. og parkeringen der. Det blir på nytt avisskriverier. De drr nok og videre og Petersøya vil atter ligge stille og forlatt.

Tenk om vi kunne finne på noe fornuftig å bruke Petersøya til.  Skatepark? Cafe? Skulpturpark? Markedsplass? ideene er mange… Eller skal denne komunalt eide indrefileten for alltid ligge øde og forlatt?

Hurra for Vollestad

Per Vollestad er en sanger i den klassiske sjangeren. Seriøs utøver. Han skulle ha sunget  verk av Edvard Grieg i den russiske ambasaden nå denne uka, men avlyser komserten i protest mot at punkerbandet Pussy Riot er blitt dømt til to års fengsel for å ha sunget regimekritiske tekster.  

Det jeg syns er så flott ved dette, er at det ikke er et annet punkerband, et annet popband eller annet typisk ungdomsband som  protesterer. Men derimot en såkalt seriøs utøver i en helt annen ganger.Tror det er noe russerne legger merke til….

Ta sin hatt og gå..

Hver gang det har gått noe galt, og noen må ta ansvar, ropes det på at de skal ta sin hatt og gå. Nå sist statsministeren.

Men viser man ansvar ved å gå? Viser man ikke mer ansvar ved å bli og rydde opp, endre, rette opp?  Ved ydmykt å si det var mitt ansvar. Jeg burde…..  og nå skal jeg…

Hvis Jens eller andre i sentrale toppstillinger viser ansvar ved å gå. Hva skjer da? Går de ikke bare videre til en ny toppjobb hvor de på ny har mulighet til å ta nye feilvurderinger for så og ta ansvar ved å gå videre?

For å ta et eksempel fra hjemmet. En av tennåringssønnene har ansvaret for hundeluftingen i dag. Hvis han ikke lufter hunden, og kjøteren gjør fra seg inne er det helt klart hans ansvar. Hva  vil jeg foretrekke da? At han tar sin hatt og går ut uten hund – og lover aldri å ha ansvar for å lufte kjøter igjenn?  Eller ønsker jeg at han vasker opp dritten og rydder og etterpå lufter hunden godt og lenge (med eller uten hatt) Og så neste dag han har ansvaret for hundeluftingen har tatt lærdom av det som har skjedd og lufter kjøteren før den driter inne. og på den måten ungår drittjobben etterpå?

 

Lys i mørke

Nå begynner kveldene å bli mørke igjenn, og man får lyst til å tenne lys ute. Jeg har en perm hvor jeg setter inn gode interiørtips jeg finner i blader etc.  Dette er min hobby, og jeg sliter med å få Gamle Gubben Grå og to tennåringssønner med på alle mine prosjekt.  Men i dag fikk jeg Gamle Gubben Grå til å ta en titt i permen med meg for å se på alle mine gode ideer for uterommet eller hagen.

Jeg viste han blant annet en lykt som var hengt opp i en gammel smijernslampe og sa at sånn hadde jeg lyst på.  Gamle >Gubben Grå gikk da i garagen (den er overfyllt av alt hans rot og skrot) og kom tilbake med en ødelagt stålampe. Lykt hadde jeg allerede og nå står den så fint og lyser ute på trammen.  Flyttes nok til terassen i morgen, men må liksom nyte den ved inngangsdøra nå i kveld.

Hensyn og tolleranse

Nydelig dag i dag. Sola skinner fra skyfri himmel. I boligfeltet er dører og vinduer oppe og folka myldrer ut.  Jeg tok med meg en bok og la meg på utesofaen på terassen. Boka var kjedelig så jeg lukket både den og øynene og ble liggende å slumre. I det fjerne hørte jeg vin fra terassen til en nabo. Sikket tennåringene som koser seg i bassenget. Jeg hørte glade barnestemmer fra unger som syklet forbi og skrenset i svingen utenfor hagegjerdet. Jeg hørte barnevognhjul mot grusen der en stolt mamma eller mormor gikk tur med en liten ny verdensborger. Jeg hørte gressklipperen fra naboen, han med den flotte striglete hagen og var det ikke noen som snekret i det fjerne?  Så sovnet jeg….Da je våknet ør og varm etter å ha sovnet i den varme sola reiv grilllukta i nea. En av naboene hadde alt startet middagforberedelsene.  Det er deilig å bo i et levende aktivt boligmiljø.

På FB ser jeg folk klage over at naboen klipper plen på en søndag. Før gassgrillene kom til enhver terasse var det ofte leserinlegg i lokalavisen om grillrøyk og naboklaging. I sommer har det pågått en diskusjon om traktor og treskerkjøring i lokalavisen.  Det skrikes ut om at folk må ta hensyn.

Jeg er selvsagt ikke uenig. Bor vi tett på hverandre må vi vise hensyn.  Men bor vi tett på hverandre må vi og kunne vise tolleranse. Fordi om jeg vil ligge å sløve i sola på fridagen, kan naboen få lov til å klippe plenen. Jeg liker jo at hagen hans er pen og vellstellt og ikke ser ut som et villniss. Glade barn i basseng og på trampoliner er lyder som hører sommeren til.  Grillos vekker sulten, og det er kanskje missunnelse når man selv setter tenna i ferdig pizzaen som gjør at du irriterer deg over grilllukta fra naboen. Bor man nær en åker, er det ikke annet å forvente enn at man må høre traktorstøy i ny og ne.

Vi bor i et langstrakt land. Det er mange flotte steder du kan velge og bo i utkant Norge hvis du virkelig ønsker å leve i ro og fred uten noen som helst forstyrrelser fra naboen,

HURRA!!! Jeg er slank(ere).

Før ferien var jeg innom en stor-mote butikk.  Når badevekta viser et tresiffret tall er det i slike forretninger man handler sine klær.  I det siste har det blitt mange butikker med godt utvalg av litt kule klær slik at man slipper enten å gå i joggebukser og digre t-skjorter kjøpt på Dressmann eller i kjerringklær så man minner om sin egen bestemor. Terylenbukser og Ærmforkler er liksom ikke høyeste mote.Men de kule stoore klærne er ofte dyre, og når det kommer klær i store størelser på de stativene med salgsvarer og halvpris av halvpris er det ofte nokså utplukket. Men av og til er man heldig.

Denne dagenvar jeg heldig. På et stativ utenfor inngangen fant jeg ei buke i min størrelse, tøfft mønster, god stretchkvalitet og nedsatt til en latterlig billig pris. Jeg hadde dårlig tid, og kjøpte uten å prøve. Når man er litt større enn en middels elefant liker man ikke å gå inn i et trangt prøverom med et lite forheng til dør, og kle av seg med speil på tre kanter og en ekspeditrise som drar i forhenget mens hun rope: “Hvordan går det her da?” Klar til  å dra vekk forrhenget for så å mønstre deg med kjennermine før hun slår hendene sammen og sier at “Den passer jo akkurat, sitter som støpt”  mens sannheten er at den sitter som limt der den klistrer seg til kroppen og nådeløst avslører og fremmhever hver eneste valke. Nei takk. Buksa ble kjøpt uprøvd.

Vel hjemme ble buksa lagt i skapet og først et par uker senere ble den tatt frem og forsøkt tatt på. Men det gikk ikke. Den var for trang. Skulle magen og alle valkene få plass, var det ikke snakk om å få knapp og knappehull til å treffes og glidelåsen ville sikkert eksplodere hvis jeg skulle fått dratt den igjenn med makt.  irritert kastet jeg buksa inn i skapet igjenn.

Her om dagen var det ganske tomt i klesskapet. Gamle Gubben Grå har vært litt sløv med klesvasken nå i ferien.  Buksa ble hentet frem igjenn. Hvor ille var det? Kan den brukes med smekken oppe under en stor lang topp?  Jeg gjorde et forsøk, og undre over undre.. Den gled på. Knappen ble kneppet, glidelåsen trukket igjenn, og fremdeles kunne jeg både puste og bevege meg utvunget. Jeg må rett og slett ha blitt slankere.  Vekta viser fortsatt et tresifret tall men livvidden må ha gått nedover. Lyspunkt i hverdagen

(Jeg har en rosa bukse innerst i skapet kjøpt på samme viset i fjor en gang. Tror jammen den og skal få en ny sjanse en dag.)