Utenfor komfortsonen

Jeg leser teksten en gang til :

Vi ønsker å få høre lokalpolitikernes vurdering av EØS-avtalens påvirkning på deres daglige arbeid innen lokalpolitikken og hvilke konsekvenser de mener dette har for det lokale folkestyre

EØS avtalens påvirkning på lokalpolitikken og konsekvenser for det lokale folkestyre.  Hva søren mener jeg om det?   

Det virket som en litt spennende utfordring da jeg sa ja til å stille til paneldebatt på Nei til EU sitt åpne møte.  Da hadde jeg 4 døgn på å forberede meg.  Joda, det går sikkert greit.

Ffredagskvelden søkte jeg litt på nett, leste noen artikler og forsøkte å notere ned punkter samtidig som jeg svarte på spørsmål fra Yngste Sønn som pakket for skoletur til Praha, bestille russe-utstyr og små-krangling mellom brødrene. Til slutt ga jeg opp. Umulig å konsentrere seg om slike trøtte, litt tunge saker.

Lørdag var det opp klokka 04.30 for å få Yngste Sønn avgårde på skoletur, litt frokost og en strekk på sofaen før Datteren skulle kjøres på jobb. Så var det valgkampstand på torget hele formiddagen. Handle til helga. Kjøre Datteren fra en jobb til en annen. Og så var det lørdagskvelden og jeg inntok raskt horisontalen på sofaen.

Søndag formiddag. Våken og uthvilt Tid for å skrive en fem minutters innledning til dette debattmøte. Men det var ikke så lett å finne de rette formuleringene nå heller. Telefoner fra Mamma og Datteren hjalp ikke .  Loppemarked lokket, og snart var det tid for å dra på jobb.   Men etter kveldsvakta, etter kveldsvakta da skal jeg skrive innlegget.  Da har jeg ro og fred. Da får jeg sikkert inspirasjonen.
Men så skjer det som ikke skal skje. Det blir DEN kveldsvakta. Kveldsvakta som går over i natt uten at jeg kan dra hjem på grunn av arbeidsmengden. Først 01.30 er jeg hjemme. Rask oppvarming av middags rester før jeg stuper til sengs.

Beinet og ryggen verker hele natta. Jeg har knapt lukket et øye når natta glir over i dag og det er på tide å komme seg på jobb.  Ny trael arbeidsdag. Skrittelleren iser oer 10.000 skritt før arbeidsdagen er over.Ryggen skriker og jeg har de siste par timene vurdert amputasjon av det forb… beinet.  
Det blir ett par timer med litt kaffe-latte og forberedelser av det innlegget. Leser artikler og tar stikkord, men får ikke helt dreisen på innlegget. 
Så er det styremøte i Sol. Mange gode råd fra kunnskapsrike parti-kolleger som kan mer, mye mer om EØS og EU enn meg.   De var unge og engasjerte politisk ungdom under EF striden i 1972, jeg hadde ikke begynt på barneskolen en gang. Og i 1994 hadde de sikkert nok av tid til å følge med i debatten mens jeg var småbarnsmor som planla bryllup og var veldig selvsentrert om min egen lille verden.
Vel hjemme burde jeg selvsagt ha satt meg ned med innlegget, men bein og rygg skrek etter hvile på sofaen, hjernen var utslitt og senga ble raskt løsnongen. Jeg har jo kontordag i morgen… Jeg MÅ skrive innlegget da…

Tirsdag og kontordag. Skal skrive innlegget og forberede meg. Skal bare se gjennom mailen først. Der er det to saker som jeg bare må ta meg av. Telefoner og mail må sendes og klokka tikker og går. SMS fra ei god venninne som ber tynt om en liten prat og en kaffekopp. Jeg har avslått så mange ganger før, og jeg har ikke tid, men hun er en god venninne. Hun er hyggelig å prate med, og kanskje det er noe viktig hun vil meg. Jeg må stille opp. OK, klokka 13.30.  Klokka tikker raskt, og to avsnitt på innlegget blir ferdig – langt fra fornøyd. Men jeg har fremdeles litt tid etter kaffekoppen med venninna. …. kanskje.
Så er kaffepraten over. Jeg har ikke mer enn tida av veien til å rekke Hovedutvalgsmøte i Helse og Omsorg og omvisningen på Sykehjemmet.  Så under Hovedutvalgsmøtet deltar jeg aktivt i debatten samtidig som jeg skriver stikkord til innlegget om EØS og sms et til leder om at jeg nok ikke rakk å komme på Nei Til EU møte i tide, men kom til å komme i tide til å delta i panelet. 
Jeg rakk det,  og ble plassert i panelet ved siden av den tomme plassen til AP: (De hadde skjønt det, og ikke møtt opp – sikkert ikke rukket å forberede seg de heller…)  Skulte bort  på de andre paneldeltagerne. Dag fra Høyre. Erfaren politiker og flink til å prate – selv om dette sikkert ikke var kjernevelgerne hans. Rød T-skjorte i anledning dagen. Smart.fyr. Tettskrevne notater foran seg.  En ukjent fyr. Viste seg å være en fra Kr F. , Han der fra Miljøpartiet De Grønne Tettkrevne sider. Artikler med røde tusjmarkeringer og masse røde notater i margen. Senterpartiets leder har to tettskrevne maskinskrevne sider foran seg. Godt forberedt som alltid. Innlederen ar god og kunnskapsrik. Gjør meg ikke mindre nervøs. Titter ut på publikum. Godt voksne mennesker. Og de er der. Halve lista. Han kunnskapsrike lederen som mener jeg trenger utfordringer og trening. (Ikke uenig men…)  Nei Til EU medlemmet som ikke vil sitte i panelet fordi han er Nei Til EU. (Inkonsekvent). Hun tredjekandidaten vår, som kan så mye, alltid er skråsikker og snakker på inn-pust og ut-pust bestandig. Hun som stakk til seg en bunke ark i går som jeg ikke har rukket å lese. Burde jeg tatt de opp og lagt de foran meg sammen med notatene mine. Hadde jeg sett litt bedre forberedt ut da? Fente kandidaten. Taus og konsentrert som vanlig. Men jan kan mye. Kommer de til å være fornøyd med min innsats? Hver enkelt av dem hadde helt klart klart utfordringen bedre enn meg.

Så er det over. Ikke fornøyd med egen innsats. Men jeg fikk da sagt litt, fikk litt latter og fikk frem hovedbudskapet vårt. Vi er helt klart mot EU. 
Sliten, men ikke fornøyd. Men det er vel utenfor komfortsonen læring oppstår har jeg hørt.  Om en snau uke er det ny paneldebatt. Helse og eldreomsorg er temaet. Det temaet behersker jeg  Der skal jeg briljere. Der skal jeg blomstre.  Og jeg skal begynne forberedelsene i kveld,
…. når jeg kommer hjem fra kveldsvakt

 

 

Politikk kan ikke bare være alvor…

Det må være lov å ha det litt gøy. Så før jeg gikk og la meg tirsdag kveld postet jeg på min egen Fb side følgende statusoppdatering.:

I ordførerduellen mellom Dag Henaug fra Høyre og Kjell Hansen fra Arbeiderpartiet på NRK Buskerud i går sa Henaug at Solidaritetslista i Ringerike sin ordførerkandidat (altså jeg ) hevdet at Ringerike Arbeiderpartiet fører Høyre politikk. Hørte ikke at Kjell protesterte, så da har jeg vel rett..

Tagget ordfører Kjell, vi er jo venner på Fb. Litt morro må en jo unne seg i en valgkamp.Og selvagt fikk jeg svar. Allerede klokka 07.30 tikket svaret inn.

At Høyre spiller billige poenger med Solidaritetslistas som referanse er i og for seg interessant.
At du og Høyre spiller på dette (sammen) gjør ikke slike utspill sannferdig av den grunn. Dere får begge gå nærmere inn i politikken som er ført ut fra
den virkelighet som gjelder. Det er riktig at jeg ikke kommenterte Henaug, men overså det ganske enkelt fordi jeg ikke ser det som interessant å kommentere alle mulige populistiske utspill, som kommer fra den kanten for tiden. For øvrig kunne jeg også ha kommentert Henaugs nedvurdering av de “sosialistiske partier” når det gjelder fortid og fremtid. Han brukte ordet skandale i forhold til et slikt styresett. Høyre og Henaug driver, slik jeg ser det, valgkamp ved å skape inntrykk av å være kommunens velgjører og redning siden 2007. Det kalles selvforherligese og er ikke hverken sannferdig eller troverdig av den grunn. Den form for uriktig og bakoverskuende retorikk lar jeg meg hverken hisse opp over eller lures inn i under en politisk debatt.

Ja, jeg vet det. Jeg gleder meg også til den mannen lærer å fatte seg i korthet…

Om kvelden var det møte om skolepolitikk i regi av Utdanningforbundet, og da fikk jeg  takket Dag Henaug for at han hadde begynt å drive valgkamp for Solidaritetslista på radioen i beste sendetid. , Han tok det sporty og var lattermild med på notene.

Valgkamp er gøy.

Gøy å bli sitert…

Tirsdag skulle NRK Buskerud ha såkalt “ordførerduell” mellom Ringerike Høyre og Ringerike Arbeiderparti sine ordførerkandidater. Dag og Kjell. i beste sendetid på radioen sånn litt over klokka 16.00.  Jeg hadde hatt lyst til å høre hva de to gode kameratene skulle duellere om. I mine øyne er jo de to enige og tro til Ringkolltoppen faller. Men i og med at jeg hadde kveldsvakt, så var det svært  lite trolig at jeg kunne lytte på radio  ved de tider.  

Det ble som forutsett ingen radiolytting på meg, men litt  før 17.00 tikket det inn en sms. Det var fra lederen av SOL:: Han gratulerte med at jeg var blitt nevnt av Høyres Dag i ordførerduellen. Stor seier for oss, vi har oppnådd noe allerede. Osv.. Tydelig å skjønne at mannen var fornøyd.   Jeg delte gleden, men undret meg stort over hva Høyres ordførerkandidat hadde sagt om Solidaritetslista og om meg? på radioen. og hvorfor han i det hele tatt hadde nevnt oss.  
Tankene fortsatte å kverne i hodet mitt, og slapp ikke taket.
Halvannen time senere ga lederen av SOL på ny lyd fra seg. Nå hadde han, inspirert av ordførerduellen forfattet et leserinnlegg til lokalavisa som tok utgangspunkt i ordførerduellen på radioen.  Vi har en engasjert og inspirerende leder,  men jeg ble bare mer og mer nysgjerrig på å høre duellen på radio, og fremdeles var det mange timer til jeg kunne komme meg hjem og søke opp duellen på nettradioen. 
Jeg ringte Gamle Gubben Grå.  Han er ikke like politisk engasjert som meg, men radioen på kjøkkenet står på hele dagen så det kunne tenkes at han hadde fått med seg litt mellom middagslaging og kjøring av unger. Men nei, han hadde hørt litt, men ikke hørt noen si noe om hverken meg eller Solidaritetslista. Det var bare å vente til vakt var over.

Vel hjemme ble innslaget lett frem på nettradioen, og både jeg og Gamle Gubben Grå lyttet i spenning. Det var en tam duell. De er jo stort sett enige om alt, og har samarbeidet de 8 siste årene. Da programlederen spurte om ikke politikken ble litt utvannet av et slikt sammarbeid, svarte Høyre kandidaten. “Vel, i følge Solidaritetslistas ordførerkandidat fører Arbeiderpartiet ren Høyre politikk. ”  

Det er gøy å bli sitert. 

Ups, jeg vekket visst nettrollenes harme…..

Jeg visste hva jeg gjorde da jeg la igjen en liten kommentar i en debatt-tråd om å returnere Syriske flyktninger til nærområdet. Dette vanvittig dårlige forslaget fra alle nettrollenes yndlingsparti, Fremskrittspartiet.

Du verden for et engasjement. For en godhet for alle som lider. Ja, det var selvsagt fordi de ønsket å hjelpe flest mulig at de ønsker å hjelpe der og ikke her. Det har selvsagt ikke noe med fremmedfrykt å gjøre….

Alt snakket om snylting, om kostnader I årevis og annen kulturbakgrunn har ikke noe med fordommer og forutinntatte holdninger å gjøre.

Når alle mine argumenter blir møtt med uforstand, feilinformasjon og sammenblandingen mellom Syrere, Somaliere, flyktninger, invandrere og 3.generasjon nordmenn. Latsabber, trygdemisbrukere og kriminelle,ja da sporer det ikke til videre debatt.

Når de så snakker om “livets harde skole” de som har vokst opp I trygge Norge på 70 og 80 tallet og hevet seg over all den ufattelige nød og redsel flyktningene har opplevd I sine livs skoler, en utdanning de sikkert helst ville være for uten, ja da blir det for dumt.

Når de så også betegner seg som “vi nærinhslivstopper på høyeresiden” mens all erfaring  iser at de er trygdede Frp velgere som ikke en gang får plass på valglista som listefyll ja da er all min lyst til fremdeles debatt for lengst død.

Jeg en ekstremist???

I går hadde jeg en liten debatt på nett  med vår kjære ordfører.  temaet vi egentlig debatterte under var redaktøren i lokalavisas ønske om at samarbeids-alternativene i kommunestyret burde være kjent for velgerne før valget.  Jeg forstår hans poeng. I vår kommune hvor Ap og Høyre samarbeider blir det jo fort slik at en stemme på Ap betyr en stemme på Høyre og omvendt.
Vel, nok om det. I løpet av debatten kalte han meg radikal,og sa at han ikke trodde svaret på kommunens utfordringer var radikalisme.  Jeg er ikke alltid like språkmeltig som ordføreren, og stusset litt over ordbruken. En ting er at jeg vet at vi politikere på ytterst venstre fløy ofte blir kalt radikale. Men hva betyr egentlig radikal? ig hva er radikalisme?
Jeg fant ut at radikal egentlig betyr ekstrem – og følgelig blir radikalisme ekstremisme.
Ekstremisme er et ord som klinger svært dårlig i dagens samfunn. Ekstremister – det høres ikke trygt ut. Hva er det jeg har rota meg bort i? Hvem er egentlig disse gamle 68 -erne og de andre på lista?  Har jeg rota meg bort i en gjeng fundamentalister uten å skjønne det?

Jeg finleser programmet vårt og programerklæringen. Men, nei. Det står ikke noe om væpna revolusjon eller terrorhandlinger.  Alt jeg ser er trygg og od politikk som jeg føler meg hjemme i. Ikke alle punktene på programmet betyr like mye for meg, men det er ingen punkter jeg er direkte uenig i. For meg er det en god sosialistisk politikk. En slik politikk sosialdemokratiet og velferdsstaten er bygd på. En politikk som passer meg bra.  En politikk jeg tror mange  kjernevelgerne i Arbeiderpartiet kan føle seg hjemme i. Er det ekstremt?

Jeg tenker på siste styremøte hvor vi la siste hånd på planene for valgkampen.  Vi satt på terrassen til lederen vår, landsbylegen på Tyristrand, og drakk kaffe med kanel og urtete mens vi spiste druer, moreller og bringebær. Det eneste som kunne virke ekstremt ar engasjementet, lattersalvene og augustværet. Dette kn bevitnes av de gråhårede damene på naboterrassen.  

Vi er muligens radikale, men langt fra ekstremister – og vår politikk er hverken radikalisme eller ekstremisme.  

 

 

Plutselig er alle opptatt av eldreomsorgen.

Et sikkert tegn på at det nærmer seg valg er at alle politikerne er opptatt av eldreomsorg.   Så også i vår kommune.  Sammarbeidskammeratene har hentet rikspolitikere hit for å vise hvor flott vi har det.Jonas >Gahr Støre var på et sykehjem med gode resultater innen demensomsorg i går, og Helseministeren, Bent Høye skal vises noen omsorgs-leiligheter til uka. Noen av de fineste og nyeste vi har selvsagt.

Frp hadde også tenkt å ha sin gallionsfigur innen eldreomsorg, selveste eldregeneral Hoksrud på besøk. Men siden Frp er i opposisjon her i kommunen,hadde ikke de tenkt å vise frem noe glansbilde. Men i stedet vise frem det sykehjemmet som har vært mye i lokalavisen det siste halve året. Et sykehjem hvor både ansatte, pårørende og beboere er missfornøyd. 

I juni. før sommerferien og lenge før valget stemte samtlige sammarbeidskammerater ned et forslag om mere penger til Helse og omsorg, men det hadde vi ikke råd til. (Hvordan skulle vi da få råd til økning a ordførerlønn og politikerhonorarer? Det er viktig å prioritere riktig…)

Vel, nok om det. Vi i Sol trenger ikke hjelp av stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer for å forstå at det er for lav grunnbemanning når pleierne går hjem med dårlig samvittighet for alt de ikke rakk. Når de må arbeide annenhver helg hele året for å få turnusen til å gå opp. Når pårørende opplever at den pleien deres kjære eldre får er uverdig. Når det gang på gang blir hevdet fra fagfolk at enkelte sider av eldreomsorgen er uforsvarlig.

Grønt er skjønt

Selv om Sol er et rødt parti sånn politisk sett, altså befinner seg på venstresida i Ringerikspolitikken, er vi og et grønt alternativ som ønsker å verne om de grønne verdiene.

Ringerike er en stor kommune med mye natur. Vi har Holleia, Deler av Krokskogen, Vikefjell og mange andre store friluftsområder innen f;or kommunegrensa.  Med en ti minutters biltur er du midt i noen av de fineste naturområdene på øst-landet uansett hvor i kommunen du bor. Mange trenger ikke den bilturen en gang.  Noen sier at natur og grønne områder, ja det er noe av det Ringerike har mer enn nok av.
Ja vi har masse flott natur,.  Solidaritetslista liker det slik.  Vi mener  at det også er viktig å ta vare på de by-nære grøntområdene. Like viktig som å ha disse flotte naturområdene hvor vi gjerne legger søndagsturen er det å ta vare på de små grønne lungene vi bruker til daglig. Til den korte joggeturen etter jobb, til lufteturen med hunden. De små grønne lungene  de som bor sentrumsnært  kan nå uten de ti minuttene i bilen-

 

Som Pettersøya hvor noen vil bygge boliger

Som Sjongslunden hvor planer legges men ikke noe konkrete forslag har kommet på bordet ennå.

Eller min egen “nær-skog”. hvor jeg kan ta raske soppturer eller lufteturer med hunden.  Området mellom Nymoen, Hen, Vågård og Hensmoen hvor grustaket spiser seg lengre og lengre inn i skogsområdet.

 

Nesten som Komikveld….

Har du noen gang vært på et kommunestyremøte?  
Det hadde ikke jeg heller før jeg plutselig måtte møte som vararepresentant en gang for snart fire år siden.Litt høytidsstemt ankom jeg kommunestyresalen..Jeg fikk forklart hvor jeg skulle sitte, det var høytidelig navneopprop – og så var showet i gang.   

Mange ser på politisk arbeid som ganske så kjedelig. Meterhøye bunker med tørre dokumenter som må leses og forstås. Og selvsagt er det mye å lese og mange saker å sette seg inn i.  Ikke alt er like spennende, men når det kommer en sak som virkelig engasjerer deg vil du fort finne sakspapirene interessante .  Spesielt hvis du er uenig i konklusjonen, eller en eller annens innstilling – forslag til vedtak. Som regel Rådmannens. (Ikke noe galt om Rådmannen, men det er som regel han på vegne av administrasjonen som har en innstilling til saken.Tror det bare er slik det funker – for dette er uavhengig av kommune og hvem som har Rådmannstillingen.)

Mange saker er det politisk enighet om. Og de blir banket igjennom uten at noen eller svært få tar turen om talerstolen.  

Men noen saker er det politisk uenighet om, og flere tar sin tur opp på talerstolen for å fremme sitt syn og kanskje overbevise flest mulig i salen om å dele det synet. På mitt første kommunestyremøte var innskrenkning av skjenketidene en slik sak.   Argumentene gikk tett både for å  beholde skjenketidene som i dag, og for å stenge kranene på byens utesteder en halv eller en time tidligere.Noen argumenterte godt for sitt syn, noen mindre godt – og jeg fikk vennlig tilsnakk fra Sol sin leder da jeg nok trakk litt for tydelig på smilebåndet av en av representantene. “Dette er ikke Komikveld!” sa han strengt.  Litt senere hadde han like store problemer som meg med å holde maska.  Det var da Unge Høyere representanten sto på talerstolen og sa “Mulig at noen kan bli skadet for livet i slagsmål i drosjekø hvis vi har skjenketider som i dag, men det er en pris jeg er villig til å betale for å kunne drikke alkohol en halv time lenger.”  

Alle politiske møter er åpne for publikum, og det hender ved større og viktige saker at det samler seg en gjeng på galleriet. Det var det ved sakene om skolenedleggelser og det er det ofte under budsjettsaker hvor forskjellige kutt er til behandling. Og jeg vil anbefale alle og ta en tur en gang for å se hvordan demokratiet virker.  De fleste jeg kjenner som har tatt en tur når det har vært en sak som har engasjert dem finner det svært interessant. 
De politikerne som sitter i kommunestyre sitter der jo som folkevalgte, altså valgt av folket. Og da kan det jo være kjekt for “folket” å se og høre hvordan deres representanter, de representantene de har stemt på, avgir stemmer eller høre argumentene deres.  Pluss at det kan ære ganske interessant å følge selve spillet.  

Vi i Sol har stor forståelse for at de fleste ikke har tid til å henge rundt nede i rådhuset hver gang det er kommunestyremøte (eller formannskapsmøter eller møter i hovedutvalget for den saks skyld.) Derfor ønsker Sol å arbeide for å gjøre politiske møter mer åpne og tilgjengelige for publikum.  Vi har blant annet foreslått flere ganger at kommunestyremøtene burde Web-overføres.  Med dagens teknologi hadde det vært en enkel sak å få til. 
Vi tror at en slik økt tilgjengelighet ville kunne øke den politiske interessen ute hos folk flest.  Velgerne fikk og et klarere bilde av hva de forskjellige representantene står for, og ville i større grad ha mulighet til å velge inn de representantene de mener gjør en god jobb.
Vi tror og at det kunne ha en “oppdragende effekt” på de representantene som sitter i kommunestyret. Vi merker oss at det ofte er mer alvor i salen, at representantene skjerper seg litt mer når det er mange på galleriet.  Man arbeider kanskje mer med innleggene sine, og entreer ikke talerstolen på impuls fullt så ofte når man vet at det kan være mange som ser og hører.  Det vil kanskje og få slutt på de små-spydige kommentarene og den hersketeknikken som av og til rår i salen mot enkeltrepresentanter.  Ofte har jeg følelsen av at politikerne lever i sin egen boble godt skjermet fra verden utenfor.  

Vi tror at lettere tilgjengelighet til politiske møter vil bidra til å styrke demokratiet i kommunen, noe vi ser på som uelukkende positivt.

 

 

Hva er Solidaritetslistas politikk?

I debatten som gikk på Fb i dag etter mitt svar til Kr-f representanten i natt og deling av mitt blogginnlegg på Fb hevdet Kr-f representanten at Solidaritetslistas politikk ille føre oss rett i avgrunnen og spurte meg om Solidaritet sto for forfall.  Svaret på det spørsmålet er selvsagt nei. Solidaritet står ikke for forfall. Solidaritetslistas politikk vil ikke føre oss ut i avgrunnen men tvert i mot føre til vekst og utvikling

Solidaritetslista er radikale og rød og vi befinner oss på ytterst venstre fløy i kommunepolitikken, Men vi er ikke farlige for det.

Vi ønsker et lokalsamfunn av selvstendige og likeverdige individer som tar ansvar for hverandre, og som deltar i utviklingen av Ringerike.  

Vi ser det som vår hovedoppgave å sikre gode og likeverdige offentlige tilbud til alle som trenger det. og er i mot privatisering og konkurranseutsetting.  

Vi mener at miljøtankegang bør legges til grunn for all kommunal tjenesteyting. Videre mener vi at en satsing på Hønefoss som den grønne elvebyen kan være med på å gjøre Hønefoss til et enda mer attraktivt og spennende sted.

Solidaritetslista har registrert at mange innbyggeres opplevelse av demokratiunderskudd og følelsen av ikke å bli hørt i beslutningsprosesser, særlig i forbindelse med de siste skolenedleggelsene. Vi mener at alle offentlige prosesser må foregå åpent og ikke bak lukkede dører.  Vi mener at åpne prosesser, dialoger og diskusjoner i de ulike lokalsamfunnene i større grad vil bidra til at Ringerike utvikler seg på en god måte.
Vi mener at Ringerikssamfunnet har et potensiale til å utvikle seg bedre med en aktiv og deltagende befolkning som opplever at de har en direkte innvirkning på beslutningsprosessen, i motsetning til den maktesløshet og oppgitthet som mange føler i forhold til lokaldemokratiet i dag.

Sitatene ovenfor er hentet fra Solidaritetslistas programerklæring, og jeg kan ikke forstå at en politikk som er tuftet på demokrati , likeverd og grønne verdier skal føre oss til avgrunnen.  Jeg kan heller ikke forstå at en politikk som  virkelig har fokus på utvikling av den grønne elvebyen Hønefoss og stedsutvikling av lokalsamfunnene i i dialog og samarbeid med de som bor der kan være synonymt med forfall.  Jeg tror at Solidaritetslistas politikk vil bidra til vekst og utvikling av hele Ringerikssamfunnet

Frekkhetens nådegave…

Klokka er 02.16 og jeg har i grunn andre ting å gjøre enn å sitte her i et nattestille hus og skrive om politikk.  Sove for eksempel..   Men da jeg sjekka Facebook på mobilen før jeg la meg ble jeg så irritert at jeg ikke klarte å finne roen å få sove.  2.mann på lista til Kr.F har spadd frem et gammelt sitat fra valgkampen i 2011 og lovpriser ordføreren og Samarbeids-kameratene for at de har startet prosessen som førte til at Ringerike Sykehus fikk stedlig ledelse og at det derved også er deres fortjeneste at Ringerike Sykehus har de tilbud de har i dag og fremdeles er et fullverdig lokalsykehus.  Det er en sannhetsomskrivning av dimensjoner.

Sannheten er at så lenge sykehusene blir organisert etter foretaksmodellen har lokale politikere liten eller ingen innvirkning på hvordan helseforetakene organiserer sine sykehus. Så heller ikke i organiseringen av Vestre viken, som Ringerike sykehus er en del av.  
Selvsagt gis det politiske føringer fra Statsråder og departement om hvordan  sykehus skal driftes og hvilke tilbud som skal være hvor.
Jeg sier ikke at det ikke ble utøvd et visst politisk press fra sentrale politikere om å la akuttberedskapen på Ringerike Sykehus bestå.  Men det politiske presset hadde nok ingen bakgrunn i noe som helst lokalt politisk engasjement.

Ringerike Sykehus hadde heldigvis fremdeles akuttberedskap og akuttkirurgi 22.juli 2011.  Dette faktum bidro til at  det ikke gikk ytterligere liv tapt etter terrorhandlingen på Utøya.  Flinke folk på Ringerike sykehus bidro til å redde liv og lege skader – men og med å gjøre kjent hvor viktig det var, og fremdeles er å ha akuttberedskap også på små og passe store lokalsykehus.  Når man leser sykehusplanen til den sittende regjering – som 3 av de fire partiene som utgjør samarbeidspartiene i Ringerike kommune på forskjellig vis er en del av –  er  jeg engstelig for beredskapen ved  mange av landets lokalsykehus.  
Ringerike Sykehus har et større befolkningsgrunnlag enn det magiske tallet som denne regjeringen har lagt til grunn for hvor det skal være akuttfunksjoner. Heldigvis. Men det er like uklokt å fjerne akuttfunksjonene fra mange av de mindre lokalsykehusene i landet. Hvis våre lokalpolitikere som tilhører regjeringspartiene og deres støttepartier virkelig har den påvirkningskraften som denne lokalpolitikeren hevder, hvorfor har de ikke da påvirket regjeringen til å lage en bedre sykehusplan som ivaretar beredskapen i hele landet?

Sannheten er at de virkelige kjemperne for akuttfunksjonene ved Ringerike Sykehus  følte stor frustrasjon over at lokalpolitikerne ikke forsto alvoret. De virkelige kjemperne for lokalsykehuset var og er en flott gjeng blant de ansatte ved Ringerike Sykehus med gode støttespillere blant annet fra Sykehusets Venner..Jeg kunne ha nevnt dere ved navn, men i fare for å glemme noen gjør jeg ikke det.

Heldigvis bøyde Nils Wisløff, administrerende direktør i Vestre Viken av for presset, tok til fornuft eller kom til at det ville ha en viktig psykologisk virkning å gjeninnføre stedlig ledelse ved sykehusene.  Det var en riktig, og viktig beslutning.  
Men selv om det heter seg at det er stedlig ledelse, og selv om denne 2.kandidaten på Krf slår seg på brystet og gir Samarbeidskameratene  æren for det, Så medfører det like liten riktighet at Ringerike Sykehus blir ledet av en leder, som at dette var noen viktig politisk kampsak for Samarbeidskameratene ved forrige lokalvalg.  Per Bleikelia er direktør for sengepostene ved Ringerike Sykehus. Laboratorietjenestene, røntgen, kjøkken, rengjøringspersonalet , psykiatrien, ambulansepersonalet og de på teknisk ledes fremdeles av direktører som mesteparten av tiden befinner seg helt andre steder enn på Ringerike.  Alle disse funksjonene er organisert “på tvers”  Dvs at de ledes av direktører som har ansvaret for tilsvarende funksjoner ved alle de fire sykehusene som utgjør Vestre Viken.   Men alle disse funksjonene bidrar hver dag til at Ringerike Sykehus er det gode lokalsykehuset det er, og kan gi befolkningen den beredskap og trygghet som de trenger.

Klokka har passert 03.30. Sinnet har kjølnet og jeg klarer nok å finne roen når jeg snart kryper til køys.  Kampen om å beholde funksjoner ved Ringerike Sykehus, om å få tildelt investeringsmidler til utstyr og oppgraderinger  og hele tiden videreutvikle sykehuset vil fortsette.  Vi er mange som kjemper den kampen hver på vår måte. Vi er takknemlige og glade hvis lokalpolitikerne vil bidra,  Men å  slå seg på brystet å si at det er Flertallskammeratene og ordføreren som har satt i gang prosessen som førte til at det ble såkalt stedlig ledelse og alle de fine resultatene Ringerike Sykehus kan vise til, er en såpass grov omskrivning av sannheten at det grenser til løgn.