Man kan jo ikke være ordentlig toppblogger hvis man ikke deler ut en rabattkode i ny og ne. Såpass har jeg lært. Isabell Raad og hennes rabattkode på Nelly troner øverst på lista. (Og i dag ser det ut som om den har blitt friska opp – den er ikke identisk med den lista om har vært de siste to dagene…)
Samtidig ønsker jeg ikke å bidra til økt kjøpepress. Jeg har selv erfart hvor raskt feriepengene renner ut av kontoen. Og, jeg har jo heller ingen sponsoravtaler…
Så jeg tenkte jeg kunne gi dere rabattkode – 100 % rabatt – på de gode opplevelsene. Opplevelser du kan ta deg råd til, selv med en slunken lommebok.
Du kan sitte i kurvstolen på trammen og nyte sommeren. Snakke med den du deler hus og hjem med, og bare ta dagen med ro, Har du ingen tram, ingen kurvstol og ingen å snakke med er du velkommen til trammen min. Jeg har ikke mye å servere, men en kaffekopp eller “Bobler med granateple” fra Kiwi skal jeg klare å hoste opp. Mer skal ikke til.
Man trenger ikke dyre restaurantbesøk og fancy mat for å kose seg. Jordbær fra egen hage, eller noen skiver vannmelon holder. Sjekk hagen og kjøleskapet.
Gå en tur i nærmiljøet. Gjerne i boligstrøk eller andre områder du ikke er til vanlig. Kanskje utforske nye kroker. Vi bor i ett flott land, og det er idyller over alt bare man leter litt.
Besøk en kirke eller en kirkegård i nærheten. Ikke fordi man er så religiøs, men fordi at kirkene er en del av vår kultur og en del av vår historie. Mange kirker er sommeråpne. Så du kan gå rundt i stillhet å se på alt kirken gjemmer. Gjerne med en guide som villig forteller deg om sin kirke. Les på de gamle gravsteinene. De gjemmer mye historie.
Ta deg en rusletur på ei fredelig strand. Ei elv eller skogstjern har mange plasser som ikke er overfylt av badegjester. Vass sakte i strandkanten og la vannet avkjøle varme tær, hvis du ikke er noen bader. Velg gjerne en stille morgenstund eller en sen kveld. Vannet er like deilig da. Søk ro – ikke stresset etter sommerkroppen.
Gå på skulpturjakt i egen by. Søk gjerne opp litt bakgrunnsinformasjon i for eller etterkant. Hvem var kunstneren ? Hva er historien bak og når ble de reist? Mye interessant historie dukker frem.
Ta en tur i skogen og utforsk nye stier Det finnes så mange ukjente idyller over alt. Ta med kaffe, vann og kanskje litt å bite i? Ha ikke som mål å komme raskest fra A til B, eller å skryte av antall kilometer eller hvilken topp du har besteget. På FB legger jeg ut bilder fra alle mine gåturer. Folk sier at jeg er så flink til å gå lange og mange turer, men jeg skriver aldri eller veldig sjeldent noe om hvor langt eller kort jeg har gått…
Det er turen, opplevelsen, og ikke avstander som teller. Flotte idyller finnes 100 meter fra bildøra.
Finn deg et utsiktspunkt når kvelden møter natt. Dette er tatt ved Dronningens Utsikt. og er tatt ved bilen. Man trenger ikke være tindebestiger for å nyte utsikten.
Hva med en byvandring i egen by? Se på ny arkitektur. Diskuter med deg selv eller den du går sammen med om du liker det eller ei. Se på folkelivet. Nyt den fine dagen.
Bestig en topp. Det er ikke alle topper som er like utilgjengelig, selv om du må svette litt. Denne er en halvtimes rusletur unna der jeg parkerer. Let etter de små opplevelsene. De finnes
Nyt dagen. Nå mener Gamle Gubben Grå at jeg må gjøre noe annet enn å sitte her å knotte på PCn
Det var så fint på skauen i går. Vannet var så deilig og roen senket seg i meg. Sov godt i natt gjorde jeg og. Var ikke oppe en eneste gang.
I dag har jeg vært hos Fastlegen, handlet og prøvd å fått gjort litt husarbeid. Men har vært sliten. Blodsukkeret er hardt, og varmen gjør ikke formen noe bedre. Har aldri tålt sterk varme så godt.
Eldste Sønn kom til middag. Han hadde badebukse med, og lurte på om vi ikke kunne dra og både etter middag. Selvsagt kunne vi det! Så da middag og dessert var vell fortært og vi hadde fått skravla fra oss fyllte vi bilen med hunder og badetøy og dro av sted. Ja, til og med Gamle Gubben Grå tok på seg badebukse. Eldste Sønn gjorde store øyne. For selv om han er godt over 20 år er det ikke mange gsnger, hvis noen, han har sett sin far både.
Vi dro opp på hytta og badet og koste oss til sola gikk ned og skyggene ble lange. Ja, Gamle Gubben Grå badet faktisk han og. Et sikkert tegn på at det har vært en VARM dag.
På veien hjem ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang. Nok en fin kveld.
Høvdingen, eller familien om du vil, eier ei lita hytte ved et skogstjern på Krokskogen. Da jeg var barn dro vi hit på sommerferie (sånn mellom hesjing, høykjøring, potetluking og alle de andre aktivitetene som hørte sommeren til.) Ja, vi dro selvsagt hit i vinterferien, påskeferiene og en del helger også. Et lite fristed i barndommen hvor vi snekra trebåter, fiska abbor, padla kano og koste oss. Blåbær plukket vi rett utenfor hytteveggen og abbor og i heldige tilfeller ørret kunne vi dra opp med fiskestanga rett fra terrassen.
Da jeg ble tenåring og venninner med familie dro til Roma og Bulgaria føltes det litt mer kjipt å pakke ryggsekken å dra på ferie på hytta fire kilometer lengre inn i granskauen enn der jeg bodde til vanlig. Fisking, blåbærplukking og endeløse multeturer var liksom ikke det store.
Nå tar jeg gjerne turen opp hit for avkjølende kveldsbad. Vannet er både varmere og renere enn nede i fjorden. Og du har ofte hele tjernet for deg selv.
I går tok Gamle Gubben Grå og jeg med oss hundene og dro på skauen for et kveldsbad. Ja, på meg og Kjøteren. Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå er nesten like redde for å bade. Klokka var nesten ni før vi kom oss opp, og vi hadde tjernet for oss selv. Vi gikk ned til stranda der vi parkerer bilen. Det var jo seint. Behøver ikke gå de 500 meterne bort til hytta når tjernet ligger der blinkende like ved bilen. Vannet var bare så deilig!
Men Kjøteren ble raskt ferdig med badinga, og svært utålmodig. Høye bjeff og mas for å få meg opp av vannet, eller vannet vekk. Vi vet ikke helt. Det har alltid vært noe angstfylt med vann for Kjøteren. Må være noen opplevelser hos tidligere eier. Så vi bestemte at Gamle Gubben Grå skulle ta med seg sakene mine og hundene og gå til hytta mens jeg svømte bort dit.
Utrolig fin opplevelse. Blikkstille vann. Rolige svømmetak og en sol som langsomt farget himmelen rød. På hytta ble vi sittende på trammen til sola gikk ned. Bare små plask fra fiske-vak som lagde krusninger på vannoverflaten brøt stillheten. Så rusla vi langsomt stien tilbake til bilen.
Heiiii Queens, damer, herrer, gubber, kjerringer og andre som måtte lese bloggen min.
Endelig er jeg her – og til dere som har etterlyst en rabattkode hos Nelly, Det er Isabell Raad det. Som deler ut de mener jeg.
At det kan være så mange som etterlyser det, har jeg problemer med å forstå. For hun deler ut disse rabattkodene omtrent ukentlig. Er de tingene de selger av så dårlig kvalitet at de må skiftes ut hele tiden?
At Isabell Raad digger at folk liker rabattkodene hennes, forstår jeg. Jeg regner med at hun får betalt etter hvor mange bestillinger som kommer inn på akkurat disse rabattkodene.
De fleste av “nyhetene” hun viser bilder av har jeg sett før. Og det er ikke hun som er på alle bildene en gang…..
Nei, her hos meg får du ingen rabattkoder. Men derimot det helt vanlige kjerringlivet.
Livet til ei litt sliten kjerring med voksne barn, og de enda mer voksne i generasjonen over oss, Om Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua Kjøteren og andre kjente og kjære.
Kanskje får bloggen min deg til å smile. Kanskje kjenner du deg igjen. Kanskje tenker du at den kjerringa er sprøyte gal. Men rabattkode får du ikke.
Isabell Raad på toppen av blogglista har freshe opp hjemmet til mammaen sin fordi hun får lov å bo der til hun blir ferdig med å rehabilitere leiligheten sin. Oppgraderingen av morens leilighet består av å sette noen bilder henslengt rundt i leiligheten, og samtidig reklamere litt for en nettbutikk hvor du kan kjøpe nettopp disse bildene.
Så da kan vi si at venninna mi som var på besøk her forrige fredag fresha opp leiligheten min da hun kom med en bukett nydelige roser.
De står fremdeles flotte og friske i vasen sin
Isabell Raad som fremdeles troner på bloggtoppen har ikke delt noe nytt innlegg siden hun viste frem antrekket sitt på søndag. Hun lever vel herrens glade dager og har siste innspurt av jenteferien nede på Ibiza.
Her er det grått, tilløp til regn – og ei sliten kjerring. Men jeg er på en 77 plass. Så man må jo bare stå på for å holde populariteten oppe…
“Antrekk” heter det siste innlegget til Isabell. Jeg blar mismodig gjennom modell-bildene fra i går kveld. (Sukk)
Det frister overhode ikke å lokke Gamle Gubben Grå med på en ny fotomodell-tur. .
Nei, folkens. Ikke noe nytt antrekksinnlegg fra meg i dag. Men kanskje finner jeg på noe annet gøy i løpet av dagen. Så følg med!!!!
Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen, og jeg er på en hederlig 74. plass
Isabell har et innlegg som heter “Antrekk” og jeg vet hva det betyr. Jeg må ut å leke modell igjen. (Sukk)
Jeg har jobba som radiograf fra klokka 8til 15.
Jeg har handla møbler med Datteren. Hun er utdannet innen interiør og utstillingsdesign, så det er liksom ikke bare og ta det første og beste man finner….
Jeg har vært innom Kiwi og handlet mat.
Jeg har laget middag – og spist den.
Jeg hadde før middag historisk (for meg) lavt blodsukker.
Nå skal jeg gå en kveldstur med Kjøteren og samtidig altså være fotomodell…..
Gubben knipser og knipser. Blir visst aldri fornøyd. Mygg og knott stikker. Det har begynt å
regne. Jeger utålmodig og spør hvor vanskelig kan det være å knipse et par tre bilder? Han sier at det ikke er vanskelig å ta bilder. Det er det å få meg til å se ut som en fotomodell som er problemet. Når jeg blar gjennom bildene han er tatt skjønner jeg hva han mener. Jeg ser heller ingen fotomodell, bare ei sliten kjerring.
Jeg vet ikke om jeg orker en økt til som modell i dag. Mismodig studerer jeg bildene, håper det på mirakuløst vis skal dukke opp et bilde av en fotomodell blant alle bildene av ei sur, sliten kjerring.
Gamle Gubben Grå vil gjerne trøste meg, og sier; “Jeg tok et fint bilde av deg på hytta i helga. Jeg kan sende deg det. Så kan du bruke det på bloggen din. gode mannen min! Hva skulle jeg gjort uten deg?
Så han sender meg dette bildet. Bildet av en elefant av ei kjerring som har satt seg litt for langt ute på krakken og hvelvet hele spetakkelet av en krakk. Tusen takk, Gubben min!!!!
Du vet den følelsen når du har vært ute i regnet litt lenge. Du har blitt god og gjennomvåt, og klærne har liksom begynt å halv-tørke på kroppen din. Føttene surkler i vannet inne i skoene dine, og du er så våt at du føler at du er våt også innenfor huden? Så våt var jeg i dag.
Men det er glemt nå. Nå som jeg sitter hjemme etter en god, varm dusj med en kopp te ved siden av meg og de tykke tøflene på føttene. Nå er jeg god-sliten og veldig, veldig fornøyd. Leonard Cohen synger på radioen, og akkurat nå kunne ikke verden være stort bedre.
For til tross for en oppstykket søvn med lettkledde nattlige løpeturer nedover lia i retning utedoen. Til tross for krangling med Charlie Chihuahua om plassen i den smale køyesenga.(Han breia seg ut over hele hodeputa hver gang jeg var nede i lia.) Og til tross for at værgudene ikke har vært på vår side så har denne dagen vært fin.
Veldig fin.
For vi ble ferdig med trappa. Selv om det regnet uten stopp, og bare tiltok i styrke. Vi sto på og jobbet som et team, Gamle Gubben Grå og jeg- og det nesten helt uten å krangle. Jeg brukte til og med sagen, og sagde opp bord mens Gubben skrudde bordene fast til den gamle trappa som vi brukte som skjelett.. Trappa ble ferdig, og den ble så fin!
Det er så moro og stå på når vi blir så fornøyde med resultatet. Og husk, vi fikk alle disse flotte terrassebordene helt gratis. Terrassen har ikke kostet oss mer enn en bom-billett og egen-innsatsen.
Selv om vi egentlig bare skulle rydde opp, stenge hytta og reise hjem, måtte jeg jo style det nyrehabiliterte inngangspartiet litt for litt fotografering før vi dro hjem. Og Gamle Gubben Grå som vanligvis bare gjør narr av meg og disse interiørbildene mine syntes det ble så trivelig på trammen at han måtte bevilge seg en kaffekopp på sauefellen før vi ryddet og låste hytta.
Anna Rasmussen, et nytt bekjentskap for meg, troner i dag på bloggtoppen. Hun deler bilder av hvem eller rettere sagt hva som er med på ferien til Frankrike. Det er selvsagt noen gelebjørner som skal gjøre underverker for håret hennes. Fra før har jeg hørt om gelebjørner for å bli brun. Det finnes sikkert en type gelebjørner til et hvert formål. Gamle Gubben Grå er veldig glad i slike gelebjørner fra Haribo. Usikker på om det er håret eller huden han mener blir bedre etter å ha langa inn på med en pose av de…
Jeg har ikke med meg noen gelebjørner på ferie. Eller, nå vet jeg ikke om det å legge terrassegulv i øs pøs regnvær og dele senga i ei kald hytte med en egoistisk chihuahua som sniker seg til hele hodeputa hver gang jeg er nede i lia et nødvendig ærend i løpet av natta defineres som ferie… (For den som lurte, jeg var nede i lia tre ganger i løpet av natta, i T-skjorte og truse. Og, ja. Det har regnet i hele natt.)
Den jeg derimot har med på “ferien” i tillegg til Charlie Chihuahua og Kjøteren er selvsagt Gamle Gubben Grå. Det hadde ikke blitt mye gulv uten han. Jeg er for glad i livet og telefonen min til å ta bilde av han der han sitter morgentrøtt i pysj og myser mens han nyter dagens andre kaffekopp, så jeg tok et bilde fra vi var i Oslo tidligere i sommer.
Da vi var på hytta på torsdag oppdaget jeg at noen i nærheten av hytta skulle gi bort en del sånne terrassebord i kompositt. Det så ut til å være mer enn nok til å rehabilitere inngangspartiet på hytta, så jeg sendte en melding. Heldige oss, for vi fikk lov å hente det. Beskjeden om det kom sent på torsdag. I går var jeg bare sliten. Men i dag dro vi v sted for å hente bordene.
Gamle Gubben Grå tok av en helt annen vei fra hovedveien enn det jeg mente vi skulle ta. Noe jeg selvsagt påpekte. Blindvei var den og merket som. Men selvsagt vet Gubben og kjerringa på GPSen hva de driver med, så jeg fikk beskjed om å holde munn. Noe jeg selvsagt ikke gjorde. Men siden også en sjekk på google-map på min mobil så at vi var på riktig vei gå jeg meg.
“Ta til venstre” så dama på GPSen. Men det var lettere sagt enn gjort, for mellom oss og fylkesveien var det en låst bom. Det hørtes ikke ut som om dama på GPSen hadde en løsning på det.
Så da var det bare å få snudd bil og henger og begi seg nedover grusveien til bygda igjen. “Hva var det jeg sa….”.
Men vi fant frem. Fikk lastet bordene på hengeren og kommet oss opp på hytta. Så var det å lesse av bordene igjen, og bære de bort til hytta. Ja selv jeg hjalp ivrig til med bæringa.
Det gamle gulvet ble revet, og underlaget jevnet ut så kuttet vi til noen 2 tom 4 som lå som underlag for det gamle gulvet og brukte de som underliggere. Det ble noen omganger med tommestokk og kalkulator før vi var fornøyde.
Dagen gikk mot kveld, og duskregnet økte i styrke. Selve gulvet ligger under tak, men saging måtte foregå ute i regnet. Etter mer jevning og bruk av vater lå tilslutt alle underliggerne i vater, og vi kunne begynne å legge komposittbordene. Nye runder med kalkulator avslørte at et av bordene måtte deles på langs for å få bord og gulv til å passe. Heldigvis er sånne komposittbord lette og sage, for vi har bare vanlig håndsag – helt uten motor.
Klokka 20 tok vi kvelden. Det er igjen noen skruer å skru. Og i morgen skal vi og lage ny trapp opp til døra. Håper bare været er bedre.
Slitne og ganske så våte gikk vi inn i hytta. Litt kaldt, for den nye peisovnen er ennå ikke montert. Men vi har avtalt med en som skal fikse det.
Sjelden har det smakt så godt med lapskaus Og en øl.
