Isabell troner atter på bloggtopplista. Jeg er nede på en 90. plass.
Og mens Isabell forteller at en kelner forsøkte å narre Isabell og jentene med på sin private fest, eller muligens noe helt annet, var det ikke mye “sykt” som skjedde her i går.
Eller,….. kanskje var det nettopp noe sykt som skjedde.
For i går var denne kjerringa igjen helt nede for telling. Hele kroppen gjorde vondt og humøret var på null. Det ble timer med søvn under pelspleddet på sofaen og jeg gjorde ingen ting fornuftig.
Jeg er så utrolig sliten. Sliten av å være sliten. Sliten av å ha en kropp som gjør vondt hele tiden. Sliten av alt jeg mener jeg burde ha gjort men som jeg ikke orker. Sliten av å ha dårlig samvittighet. Sliten av…alt som hviler på mine skuldre. Sliten…..
Når kjerringa er utslitt og uten energi, skjer det ikke stort på hyttefronten. Men i går var vi på plass på hytta igjen. Gamle Gubben skulle slå blekk på vannbord og vindskier eller hva det nå heter. Jeg var mest med for turen sin skyld.
Men så fant jeg denne hylla stua vekk på det soverommet hvor vi har lagt alt vi ikke vet eller er enige om skal være på hytta fremdeles. Eventuelt hvor. Hylla fikk vi i julegave av mine svigerforeldre for over 20 år siden. Da vi bodde i huset i skogen hang det på kjøkkenveggen, og fargen på denne hylla var avgjørende for fargevalget da jeg valgte å male kjøkkeninnredningen i det huset rødt. Etter at vi flyttet til Drømmehuset fant vi ikke noen plass til det, og etterhvert havnet det på hytta. Kunne det passe på hyttekjøkkenet jeg drev og pusset opp? Jeg lånte tommestokken til Gamle Gubben Grå og målte. Jo, det kunne bli bra.
Jeg tok med hylla, et malingsspann og en pensel ut og snart var jeg i gang. To strøk rakk jeg i løpet av den fine sommerdagen. Og da kvelden kom kunne Gamle Gubben Grå skru opp hylla over gassblusset. Hyttekjøkkenet hadde fått flott krydderhylle i samme farge som resten av kjøkkeninnredningen.
Her om dagen delte jeg bilde av en drink Gamle Gubben Grå og jeg koste oss med på terrassen en kveld. Og siden jeg har lovet dere oppskriften så må jeg jo holde ord. Hanne Beate ønsket og et alkoholfritt alternativ så det ønsket vil og bli innfridd.
Først må man lage vsnnmrlonjuice. Det er to måter å gjøre det på.
Den morsomme måten var den som sto i oppskriften. Og det var den Gamle Gubben Grå prøvde. Han tok å skar toppen av en vannmelon, så stappet han en stavmikser inn i vannmelonen, satte i gang stavmikseren, og det ble vannmelon juice ut over, benk, mann og kjøkken på 1-2-3…
Den litt mer kjipe måten er og dele opp vannmelonen i mindre biter, fjerne frøene og la vannmelonen bli juice i en blender… Langt fra like morsomt, men mer effektivt (Man slipper vaskejobben) og kanskje den beste måten.
Så siler man vsnnmrlonjuicen og fryser ned 3 dl av den til isbiter. Man fryser og ned isbiter av en flaske rose’vin. Eller vi frøs med 3 dl av vinen også. Ett brett med isterninger med lokk av hver.
Så tok vi 2 dl av vannmelonjuicen og kokte sammen med 1,5 dl sukker til en vannmelonsirupp. Denne satte vi i kjøleskapet til neste dag.
Neste dag kjørte vi isbitene av melon, isbitene av rose’ vil og vannmelonsiruppen i en blender til det ble en slags smoothie. Helte opp i stetteglasd og pyntet med en bit vannmelon.
I en alkoholfri variant ville jeg ha byttet ut rose’ vinen med noe med sitrus-smak. Juice eller saft. Drinken var litt søt så den kunne trenge litt syre. Og siden vi lagde juicen på den morsomme måten ble en del meloner nødvendigvis most til juice. Dette gå juicen en litt gressaktig smak. Det var godt. Men neste gang fjerner vi frø og tilsetter mer syre.
Sophie Elise har overtatt plassen på toppen av lista. Jeg mener, hva hjelper det at Isabell er på tidenes jentetur nede på Ibiza, Sophie har nemlig reist hjem til Harstad. Jeg er på en fantastisk 71. plass – og har, litt motvillig reist på hytta.
Sophie Elise våknet til en falsk selvmord-melding fra sin beste venninne. Et øyeblikk kjente hun en klump i magen før det ble klart at det var en fake melding. Jeg forstår at det er en ekkel opplevelse som setter tankene i sving eller som Sophie Elise selv sier det:
Men herregud, det var forferdelig å tro at hun faktisk potensielt sett var død, jeg ble skikkelig uvel og det ga meg virkelig perspektiv på mitt eget liv og hvor heldig jeg er som ikke har noen “ekte” problemer, og ikke minst at ingen jeg kjenner godt har det så vanskelig..
Så får vi håpe at hun beholder det perspektivet en stund, og forstår hvor fantastisk liv hun egentlig har.
For snart 20 år siden døde min beste venninne. Hun ble 33 år gammel, nygift og med en liten datter. Livet hennes lekte, og vår siste samtale var full av planer og mye latter. Hun døde på grunn av noe som mer kan kalles et uhell, enn en ulykke. Og var bare ufattelig tragisk.
Den hendelsen viste meg hvor skjørt livet er. Her i dag, borte i morgen. Ingen vet hva dagen eller morgendagen vil bringe.
Denne følelsen ble forsterket da jeg noen år senere for andre gang sto med en død baby i armene. Hvor meningsløst er ikke det? At vi skulle oppleve å miste to små? Tiril i 94, Anders i 2002.
Og selv i de travle årene hvor jeg langsomt men sikkert arbeidet meg mot den berømte veggen, var jeg flink til å ta meg tid i hverdagen til ting som virkelig betyr noe. Som venner – og gode opplevelser. Eller, jeg forsøkte å rydde plass når noen tok initiativ til å finne på noe. Men hadde aldri overskudd til å finne på noe selv.. Jeg prøver å være flink nå til å finne tid til de gode opplevelsene, og å klare å velge vekk de som mer føles som plikt.
Sophie Elise har som nevnt reist hjem til Harstad. Flott by. Jeg har arbeidet der en sommer i studietida, og Datteren bodde der et år og da var jeg selvsagt på besøk.
Jeg dro i går, noe motvillig på hytta.
Hytta har vi vært så heldige og få overta etter Svigerforeldrene mine . Den ble bygd på 60 tallet, og selv om noe vedlikehold vel er gjort i ny og ne, har ikke noe blitt forandret på de 50 årene de hadde hytta. Selv sofaputene er de samme.
Hytta er liten og enkel, uten vann og strøm. Man hadde ikke innlagt vann eller strøm på hytta på 60 tallet. Man innredet hyttene på 60 tallet med møbler som man byttet ut hjemme. Det man følte at var litt for slitt til å ha hjemme, kunne man jo alltid bruke på hytta. Slik var også hytta vår innredet.
Jeg er veldig glad i hytta. Den ligger flott til i tregrensa på et flott fjellområde. Og jeg gledet meg virkelig til å få kastet ut noe av den gamle dri….og få styla opp hytta. Og mye har vi fått gjort, selv om det nok har gått litt trått de siste årene.
For når jeg ikke akkurat har hatt overskudd av verken tid, penger eller overskudd har ikke turen opp til ei hytte med utedoen langt nede i lia vært det som har fristet mest.
Selv om jeg elsker å pusse opp, male og innrede, at det er noe jeg virkelig slapper av og koser meg når jeg driver med, så har den hytta blitt noe som jeg så på som et ork. For selv om Gamle Gubben Grå tilsynelatende var enig med meg når vi satt og planla og nok synes at de endringene vi har gjort blir bra, så er dette hans barndoms hytte. Det sitter mye historie i veggene og i de gamle sofaputene, de rutete gardinene og selv om han gjerne vil fornye så blir det diskusjoner. “Vi har jo blitt enige om å flytte spiseplassen hvorfor er langbordet da tilbake på sin gamle plass nå igjen?” Og så alle de små tingene som fyller vegger, hyller og skap….
Jeg har ikke hatt overskudd til å ta alle fightene, alle omkampene… Og det er ikke noe moro og pusse opp his noen ødelegger med å henge opp alt mulig på veggene. Hytta er på 50 kvm Det er begrenset til hvor mye man får plass til
Jeg er veldig glad i gjenbruk. Mye av det gamle har blitt pusset opp, fått ny plass, ny funksjon. Noe har blitt hentet frem fra bakerst i skapet til hedersplassen. Mye ligger på vent for å se om jeg finner noe det kan brukes til.
I går var jeg altså med opp på hytta. Utslitt etter noen travle dager. Kanskje ikke akkurat den blideste kjerringa å ha med på tur, og jeg ble med under løfte av om at det kun skulle være en dagstur. Men det var godt å komme opp på hytta, selv om jeg så alt som måtte gjøres – og spisebordet på nytt hadde vandret tilbake til sin gamle plass. Jeg fikk gjort noe, kommet litt lengre med oppussingen av kjøkkenet. Hundene koste seg – og det ble sene kvelden før vi dro hjemover.
Isabell Raad deler “alt”fra den første kvelden jentegjengen hadde på Ibiza. og er selvsagt på førsteplass.
Jeg er på 83. plass og gjør selvsagt som toppbloggeren og deler alt fra kvelden i går.
For i går kveld hadde jeg besøk på terrassen av “Helsesekretæren med det lange lyse håret” og “Hu som ikke er så pen men veldig klok”. To flotte damer jeg har kjent i en årrekke. Vi hadde avtalt å treffes til litt bobler og mye skravling. Og det ble en herlig jentekveld. Klokka var vel rundt midnatt før de brøt opp.
Selvsagt kommer jeg ikke til å avsløre stort av det vi snakket om. Pust lettet ut mine damer. Isabell avslører heller ikke stort av hva hennes jentegjeng gjorde den første kvelden på Ibiza.
Det som ble sagt rundt terrassebordet her ute blir rundt terrassebordet. Men det er ikke tvil om at vi trenger slike kvelder- alle tre.
Trenger noen å snakke fortrolig og uformelt med om utfordringer i jobben og i rollene våre ellers. Vi er en mellomledere, en frittalende frilanser og en frustrert tillitsvalgt. Vi er flinke til å arbeide, samvittighetsfulle og ikke alltid like flinke til å ta vare på oss selv. Vi har kjent hverandre i en årrekke, og er trygge på hverandre.
Jeg vet at mange menn i ledende stillinger, eller med sentrale roller i samfunnet har sine “Gutteklubben grei” sine nettverk. Dette her er min “jentegjengen grei”
Det var en herlig kveld. Colaflasker og vinflasker ble tømt. Pizza ble spist og skravla gikk i ett mens sommerkvelden gikk over til sommernatt. Jeg kommer til å leve lenge på denne kvelden.
Jeg er hu der litt stramme, kjipe nabokjerringa som lufta hundene utenfor huset ditt i går. Som sto der på fortauet da du hevet stemmen og skjelte ut to små i rein frustrasjon etter en lang og varm dag. Desverre var inngangsdøra og vinduer oppe i den varme julidagen, så jeg fikk med meg hvert ord. Det oppdaget du også, litt for sent. Det oppdaget du og etter at du hadde beordra dine to håpefulle til sengs litt over klokka 17 en solfylt juli ettermiddag. For plutselig da jeg hadde passert ble døra smelt igjen med et skikkelig brak.
Vit da dette, småbarnsfar. Jeg har og vært en sliten småbarnsforelder som har skreket til barna mine i frustrasjon etter en lang, varm og slitsom dag. Jeg har og kommet med høylytte trusler om leggetid midt på ettermiddagen eller inndragning av lørdagsgodt. For selvsagt å oppheve restriksjonene når frustrasjonen har lagt seg og vi alle har roet oss litt.
Vit også dette, kjære Småbarnsfar. Jeg satt på terrassen og så deg et par timer tidligere i ettermiddag. Da du kom fra skogen med dine to håpefulle satt jeg på terrassen min. Den ene, kanskje eldste, løpende foran med et utålmodig “Pappaaa! Kom å se på alle edderkoppene” og etter litt nøling “eller hva det er” Og du kom rolig med en liten til som så litt sliten ut etter turen i skogen. En som muligens hadde litt kortere bein, eller bare ikke var av den like raske typen. Du stoppet opp, så på “edderkoppene”, forklarte at det var bladlus som satt der på hekken min. Den slitne stoppet opp, glad for en pause, men muligens ikke så opptatt av bladlus. Den raske løp videre uten å høre på deg som skulle til å forklare… “Æsj, lus!” Så hun og sprinter ned bakken mot huset. Jeg smilte for meg selv. Og tenkte : “Så flinke og tålmodige disse unge fedrene er.”
Jeg kjenner hverken deg eller barna dine. Men jeg ser dere jo i nabolaget. Ungene dine er flotte, aktive barn jeg ofte ser løpende eller på sparkesykkel. Som regel blide og glade. Flotte unger fulle av liv. Du og moren må gjøre en god jobb som foreldre.
For vit det, Småbarnsfar. Det er liv å bli sliten. Det er lov å sette foten ned med tordenstemme når strikken er strukket for langt. Det var ikke en sint tordenrøst jeg hørte. Det var en utslitt, tordenrøst som bare ba om at ungene skulle forholde seg til en ting dere var enige om. Så når du neste gang ser meg med hundene, hils uten å føle deg brydd. Du har ingen ting å være brydd for. Du oppførte deg akkurat som jeg – og svært mange andre har gjort før deg.
Isabell Raad er tilbake på toppen av bloggtoppen.
Jeg er tilbake på en 89. plass.
Isabell er på jentetur på Ibiza.
Jeg er hjemme i Hønefoss.
Isabell og jentene landet på Ibiza rundt klokka 03i går morges. De dro ikke rett på fest, noe som ville være vanlig på Ibiza i følge Isabell. De gikk og la seg.
Jeg var oppe og tissa rundt 03.00 i går morges. Har blitt i den alderen at det er vanlig. Jeg gikk heller ikke på fest, men gikk ogla meg igjen. Vi er ikke så ulike Isabell og jeg.
I går lå de ved bassenget og sola seg til krampa tok dem. Viktig å få tanen og gløden før de skal sprade rundt der nede.
Jeg var på jobb som radiograf. Blir ikke mye tan av å labberundt på mørke røntgenlabber. Det var en rolig dag, så jeg fikk nok ikke glød eller stressroser i kinnene. Blir vel mer labbing enn sprading på meg.
Men jeg storkoste meg hjemme i går ettermiddag. Orket ikke gjøre stort etter arbeidsdagen. Ble mest å henge rundt på trammen og terrassen. Gamle gubben Grå serverte en melondrink på terrassen i solnedgangen. (Det kommer et innlegg om denne drinken senere, så følg med!)
I dag derimot blir det Ibizatakter på terrassen. I kveld kommer det to kjerringer hit, og vi skal kose oss med litt bobler, fingermat og masse herlig skravling. Gleder meg!!
(Men før det skal jeg sprade litt på Kirkens Bymisjon sin kaffe på torget sammen med ei annen kjerring. Livet leker!
Sophie Elise har avløst Isabell Raad på toppen av lista, og jeg – jeg har ramla ut, igjen.
Sophie Elise viser frem sine favoritter på badet. Selvsagt er det et sponset innlegg…
Jeg har ikke noen sponsorer, men viser dere gjerne mine favoritter på badet.
Sophie Elise kan bruke flere timer på badet. Hun elsker å sette på musikk, tenne lys og legge seg i badekaret for å skylle vekk dagens problemer.
Vel, det er sjelden, svært sjelden jeg bruker flere timer på badet. Radioen i dusjen har sluttet å virke (Er ikke DAB) og duftlyset har brent opp. (Det må jeg få skiftet. Pleier å ha duftlys på badet. Selvsagt. Jeg er jo en blogger..)
Av renseprodukter bruker jeg vann. Rent vann fra krana, Jeg har faktisk aldri i mitt 52 år lange liv brukt noe annet. Vet ikke hva det sier om huden min..
Tørrshampo er noe jeg trodde døde ut på 70 tallet. Husker mødrene våre brukte det. Men Sophie Elise bruker vist også tørrshampo…
Jeg holder meg til en variant som trenger vann. Denne kjøpte jeg på Kiwi i går. Har ikke prøvd akkurat denne før, men den duger sikkert.
Nå ble det litt stille her… Sophie Elise bruker noe hun kaller “Intimitet Deospray” som er en deodorant for vagina. Hun foretrekker den med kokosnøtt lukt… Deodorant for høna med kokoslukt?!? Høres kokko ut for meg. Jeg spør Gamle Gubben Grå som sitter morgentrøtt i pysjen og glipper så vidt med øynene over dagens første kaffekopp: ” Du, disse toppbloggerne bruker deodorant på høna som lukter kokos. Trur du det hadde vært noe for meg?” Gubben lea ikke på øyelokka en gang før han svarte: “Lukter sikkert bedre enn gamle reker…” Hm, kanskje jeg skulle bestille en slik deodorant fra Deo Doc. Jeg ser at hvis jeg bruker linken og rabattkoden fra Sophi Elise sitt innlegg får jeg 30% rabatt.
Hårspray som lukter jordbær og sommerfugler bruker Sophie Elise. Det er litt annen lukt enn hårsprayen fra min ungdom. Elnett hårspray lukta liksom ikke sommerfugler, (hvordan lukter egentlig sommerfugler?) Håret ble stivt og frisyren føltes nesten som en lue, men den holdt håret på plass. Nå bruker jeg litt skum i håret når jeg skal style det. Men skal vurdere jordbær og sommerfugler…
Bodylotion har jeg, og det hender at jeg bruker det. Denne her fra Dove fikk jeg i julegave av en venninne for noen år siden. Det å bruke bodylotion er noe jeg kan og skal bli flinkere til. Jeg bruker denne håndkremen jeg fikk av Svigermor til jul på leggene. Etter at jeg har fått påvist diabetes er jeg livredd for å få leggsår. Så leggene smøres jevnlig. Tenker at jeg har behov for beina mine i mange år til.
Ansiktsmaske pleier jeg å unne meg når jeg har en hotellovernatting som tillitsvalgt eller politiker. For tiden har jeg bare denne i skapet. Også en gave fra Datteren. Ansiktsmaske er godt. Luksusfølelse. Kanskje jeg skulle unne meg det en dag, selv om jeg ikke er på hotell?
Ansiktskrem har jeg og. Gave fra Svigermor for to eller tre juler siden. Si ikke at ikke denne kjerringa har tinga på stell!
Når jeg en sjelden gang kurer håret bruker jeg denne fra Kerastase. Har fått den av Datteren for flere år siden, så den er veldig drøy i bruk. I hvertfall med mitt spartanske bruk. Hvor lang holdbarhet har foresten slike hårkurer? (Når jeg skulle ta bilde av den, var den borte vekk. Sikkert kastet en gang jeg rydda…)
Deo Doc, firmaet med kokos-deodorant til høna har også våtservietter for å freshe opp den samme høna.. Kjekt etter en 16 timers flytur hvis du trenger å freshe opp høna… Jeg ville nok mer ha behov for en lang dusj for å freshe opp hele meg. Men ser du behovet, så løp og kjøp. Du får 30% hvis du bruker rabattkoden hos Sophie Elise.
Synes i grunn dette innlegget burde gi meg noen vareprøver fra Deo Doc. Regner med det når andre målgrupper enn Sophie Elise. Et helt nytt marked for firmaet.
I går brukte jeg deler av dagen til å male siste strøket på to gamle nattbord jeg har drevet å pusset opp. De er malt med kalkmaling som jeg skal vokse for å tåle litt vask og bruk. Nå sto de ute på terrassen og tørket fint i sola mens jeg tok en aldri så liten tur ned på Kiwi.
Jeg kom hjem likt med regnskura. Gamle Gubben Grå og jeg snakket om hvor fint det var med litt regn mens vi pakket ut fra handleposene. Så plutselig kom vi til å tenke på nattbordene og løp ut på terrassen for å redde de i hus.
Jeg var på vei hjem etter en tur med hundene da følgende beskjed tikket inn på mobilen.
Hei, vi er på bilferie og ser at vi passerer Hønefoss om en drøy time. Forslag på stopp/ beinstrekk i området?
Meldingen kom fra en bekjent fra Kristiansund. Hva skulle jeg svare? De som kjenner Hønebyen vet at det liksom ikke er et turist-eldorado. Jeg vant litt tid ved å spørre hvilken retning de kom fra og hvor de skulle. Svaret kom raskt. De kom fra Hokksund-kanten, og skulle i retning Beitostølen.
Min først tanke var å be de stoppe hos oss. Vi bor langs ruta de skulle kjøre. Men jeg var ikke hjemme, og vi hadde ikke stort å servere… Og terrassen er liksom ikke for gjester nå mens vi maler leveggen. Ikke stua heller, for der ligger alle madrassene og putene fra pallesofaen på terrassen…. + de nattbordene jeg driver og maler. Ikke ville det være sikkert jeg rakk hjem før de heller – og hva skulle jeg servere….Nei, det fikk bli en annen gang.
Jeg googlet Veien kulturminnepark. Ikke så veldig spennende. Litt usikker på hvilke interesser denne bekjente har…og hvor gamle eventuelle barn er. Men hvis det er aktiviteter der, og litt sauer… og Langhuset er jo greit å se på…. Men Kulturminneparken er stengt på mandager…
Jeg gjorde som alle Ringerikinger gjør når de får besøk, eller skal rådgi turister; Jeg ba de dra til Jevnaker (Nabokommunen)
Jevnaker har alt det Ringerike ikke har. Jevnaker har Hadeland Glassverk, Kistefoss og nå også Nord-Europas største badepark av sitt sag (som at på til er gratis) Så jeg sendte de link om badeparken. Selv om det gjorde Ringerikshjertet mitt vondt å ikke klare å finne på noe kult i egen kommune.
De syntes badeparken hørtes kult ut, men de hadde mer tenkt på en 20 minutters beinstrekk. En fin rasteplass eller noe lignende…
Har dere sett rasteplassen mellom Vikersund og Tyristrand? Ikke mye spennende…..En ødelagt dass og noen slitne bord midt i en granskau. Så er det en grusplass uten bord og dass mellom Tyristrand og Ask…. Et par kjedelige rasteplasser oppover langs Ådalen. Den eneste som innbyr til beinstrekk er den helt oppe der veien går over til Bjoneroa
Det er mulig å finne rester av gamle Sperilbanen og gå gjennom en gammel togtunnel fra en av de andre rasteplassene. Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg gikk der i fjor, men det trengs nesten kjentmann for å finne frem…
Jeg anbefalte de i stedet å reise til Hønefoss sentrum for å se Gledeshuset, Fossen og maleriene til Børge Brekke. Litt gatekunst er jo kult.. De nyeste maleriene er så nye at ikke en gang jeg har sett de.
Jeg forklarte de hvordan de skulle kjøre, og hvor de burde parkere. Turen burde ta ca 20 minutter, og unger og voksne kunne få lea litt på seg før turen gikk videre.
Litt senere fikk jeg ny melding fra samme bekjente.
Hva er det lille slottet vi kjører forbi?
Jeg forklarte de at det er Ask Gods. Jeg kunne fortalt de at hovedbygningen, “slottet” var bygd i av Generalmajor Johan Georg boll Gram, og sto ferdig i 1874, året etter at Generalmajoren døde. Jeg kunne videre ha fortalt at det nå er familien Løvenskiold som eier gården. Men jeg tenkte de kunne slå opp selv hvis de lurte.
Etter at de hadde gått turen takket hun for tipset, og sa at det hadde vært en passe lang beinstrekk. Høflig var hun.
De lurte og på hva det huset med det buede taket på andre siden av elva for Gledeshuset var for noe,
Det kunne jeg fortelle at er den nye kirken i Hønefoss. Den erstattet den som brant for en del år siden, og er ganske omdiskutert. Men jeg synes den er fin.
Gøy å leke litt turistguide i egen by, og samtidig få litt innblikk i hva folk som reiser gjennomdistriktet legger merke til
