Tekstmeldingen kom i kveld. Det var ikke Drømmeprinsen med stor D du hadde funnet – denne gangen heller. Mannen du snakket så oppglødd og forelsket om da vi støtte på hverandre i byen i romjula, viste seg og ikke være Mr. Perfekt likevel. Når det kom til stykket viste det seg at han var en like stor tosk og egoistisk mannssjåvinist som alle de andre mannfolka du har rota deg bort i.
Hvorfor er jeg ikke overraske?
Jeg kunne fortalt deg det i byen den dagen i romjula. Men jeg gjorde ikke det. Jeg har gjort det før. Gitt deg gode råd. Du har aldri lyttet til de. Forelska mennesker gjør sjelden det. Jeg var glad på dine vegne. Det kunne jo hende jeg tok feil. Det kunne jo hende at dette forholdet var det du hadde lett etter bestandig. Vi har passert 50 begge to. Man kan jo ha flaks til slutt.
I stedet for å gi deg gode råd, sa jeg det var hyggelig. At jeg håpet dette var Mr. perfek, og at jeg var glad på dine vegne. Hva annet kan man si? Og ja, jeg skulle så inderlig ønske at du fant en flott, snill, klok mann du kunne få det godt med. En som var snill og satte pris på deg som den personen du er. Du hadde fortjent det.
Det var lenge siden vi hadde sett hverandre. Vi har vært venner i over 40 år. Tilbragte den ville ungdomstiden sammen. Så spontant ba jeg deg komme opp til oss den ettermiddagen. Vi hadde noen ærend. Jeg skulle blant annet en tur ut til Høvdingen, men vi avtalte at du skulle komme en tur samme kveld, om sånn ca tre timer.
Jeg stresset hjem etter besøket hos Høvdingen. Handlet Pepsi Max på Kiwi, og litt ekstra mat. Tente stearinlys, fyrte opp i peisen og laget middag. Alt var klart til avtalt klokkeslett.
Men du dukket ikke opp
Vi ventet en times tid. Telefonen ble sjekket jevnlig. Ingen meldinger eller telefoner. Etter en time spiste vi . Du dukket aldri opp. Ga ingen beskjeder. Jeg hadde gledet meg til en venninnekveld. Men du hadde tydeligvis funnet noe annet som var mer interressant.
Du ringte to dager senere. Dagen før nyttårsaften. I mange år, mer enn30, har du vært fast gjest hos oss på nyttårsaften.
Det er noen år siden sist. Det tok slutt det året du ikke kunne svare på om du og den fyren du var sammen med da ville komme til oss på nyttårsaften da jeg spurte om svar i romjula. For det kunne tenkes dere ble bedt til noen andre som var mer spennende, mer morsomme og mer interessante enn oss.. Ja det var ordene du brukte om de folka du hadde tilbragt de siste 30 nyttårsaftenene med. Da du sendte melding kvelden før nyttårsaften det året og sa at dere hadde ikke funnet noen andre å feire nyttårasaften med, så da kunne dere jo komme til oss, ble jeg sur og forklarte i klartekst at invitasjonen var trukket tilbake. Vi hadde gjort om på våre planer.
Nå ringte du kvelden før nyttårsaften. Jeg hadde akkurat kommet hjem etter en dag på jobb i hvitt. Jeg var utslitt og lå som vanlig under pelspleddet på sofaen. Jeg tok ikke telefonen, og hørte ikke på meldingen du la igjen på svareren. Jeg visste jo hva du ville, fikse deg en fiks ferdig nyttårsfeiring.
Jeg nevnte det for Gamle Gubben Grå da vi satt ved bålpanna på hytta på ettermiddagen nyttårsaften. At jeg hadde dårlig samvittighet. At du kanskje satt alene på Nyttårsaften. “Du kan jo be henne opp hit på hytta” sa Gamle Gubben Grå. “Men da må hun kjøre hit selv!”: Da vi bodde i huset i skogen kjørte vi gjerne ti mil for å få henta deg til nyttårsfest, og ti nye mil 1. nyttårsdag for å få deg hjem igjen. Ingen kan si annet enn at om vi kanskje har vært kjedelige, så har vi i det minste vært gjestfrie. Jeg så ut på den smale, svingete fjellveien som rettet seg fornøyd ut da den passerte hytta. Endelig oppe, stigningene var over. “Hun klarer aldri å kjøre opp hit på dette føret.” Etter x antall ganger hvor du har kjørt i grøfta, i garasjeveggen eller andre små uhell har vi ikke de største forhåpningene om dine kjøreegenskaper. “Det er ikke vårt problem” svarte Gamle Gubben Grå, slang en ny kubbe opp i bålpanna. “Sa ikke du at du gledet deg til en rolig nyttårsaften bare vi to? ” Jeg så på han og smilte. “Jo. Jeg har jo gledet meg til at det bare skal være oss to her ved bålpanna i kveld.” Så snakket vi ikke mer om det.
Litt senere så jeg på fb at du var på vei til nyttårsfeiring i byen. Jeg behøvde ikke bekymre meg om deg.
Du sendte melding i kveld. Prinsen viste seg å være en frosk, eller kanskje en ekkel padde. Du trenger trøst, omsorg en skulder å gråte på, og da går jo tankene som vanlig til meg.
Jeg svarer ganske kort at det er trist. bedre lykke neste gang. Du fortsetter å sende meldinger. Jeg sender korte svar tilbake. Du fikser etter en invitasjon. Skriver at du beklager at du ikke kom den kvelden som avtalt, men at du hadde helt plutselig havna hos ei venninne som bor ca 20 km fra der vi snakka sammen. Vel, man havner ikke plutselig på Jevnaker uten at man vet hvordan. Så det må ha vært et bevisst valg. Det er greit. Du fant noen som var mer interessante..
Hvor er de interessante menneskene i kveld? Nå som du trenger dem?
Jeg svarer at det er greit, men at du jo kunne ha sendt en melding og sagt fra. Vanlig høflighet.
“Oi, det glemte jeg, sorry”. kommer raskt. Det er greit. Jeg tar i mot en beklagelse, men jeg svarer ikke på meldingen.
Du skjønner et vennskap går to veier. Jeg er der for deg, men da må du være der for meg og. Og hvor har du vært dette året jeg har vært syk? Har du noen gang lurt på hvordan jeg har det? Hvordan det går med meg? Har du noen gang spurt om jeg trenger noen å prate med, eller vært interessert i å høre om meg og mitt når vi en sjelden gang har gått på hverandre og tatt en kopp kaffe?
Og en ting til. Jeg vil gjerne være en venn du også deler de gode dagene med. Jeg vil ikke bare være en klagemur du kan gråte på skulderen til når livet er svart.
Vi har vært venner i over 40 år.
Jeg vil gjerne fortsette å ha deg i livet mitt, men jeg vil være noe annet enn problemløser og klagemur.
Finalistene til Vixen er klare, og selvsagt måtte jeg inn å titte. Mange flinke folk er nominert og kommet til finalen. En finalist gjorde meg så utrolig glad! For Vivian med bloggen Mamma på hjul er nominert i klassens folkets favoritt!!! Så utrolig gøy og virkelig velfortjent at min favorittblogg også er nominert til Folkets favoritt.
Så gå inn folkens og stem Vivian, Mammapaahjul frem til seier, og Vivian, nå må du ut å kjøpe kjole Du skal på den røde løperen.
Var oppe i otta som jeg pleier. Fikk opp Yngste Sønn lekende lett. Behøvde ikke å skrike opp loftstrappa en eneste gang.
Ut. Gamle Gubben Grå hadde lagt den greia jeg fikk av Høvdingen til jul over frontvinduet på Lille Bille, så det var minimalt med skraping av is. Og den isskrapinga som skulle til tok Yngste Sønn seg effektivt av.
Slapp å kjøre Yngste Sønn lenger enn til sentrum. Kunne liksom bare slippe han av på vei mot jobb. Ingen tur i mørket ut til Tyristrand eller Botilrud.
Hadde god tid til å fylle bensin på vei til jobb. Og bensinprisen var ok. Tror jeg. Gamle Gubben Grå er veldig opptatt av bensinprisene.
Kom på jobb. Fant greit parkering i første rekke, kort vei til personalinngangen. Bare tull, men gjør meg alltid glad.
Tok turen innom vaktrommet for å sjekke permen før jeg gikk i garderoben. Da jeg var på jobb sist hadde ikke ledelsen plottet inn sykemeldingen min, så jeg visste ikke hvilke dager jeg var sykemeldt og hvilke jeg skulle arbeide i hvitt. Men siden jeg skal arbeide 60% nå, to dager i hvitt denne uka, så regna jeg nesten med at jeg skulle arbeide i dag som det er mandag. Og hadde jeg fri, kunne jeg jo bare ta kontordagen min dom tillitsvalgt i dag og ikke på onsdag. Jeg skulle ikke arbeide i hvitt i dag! Sjekka to ganger for å være sikker. Sjekka resten av uka. Jeg var satt opp på å arbeide i hvitt i morgen og fredag.
Så da bestemte jeg meg for bare å dra hjem. Kontordagen tar jeg på onsdag. Deilig å kunne forlate jobben 7.30, deilig å kunne ta det rolig en dag til. Nå tar jeg og svipper innom Kiwi på vei hjem. Så blir det lang frokost med aviser. Kjenner at dette kan bli en fin dag.
Hei Elsklinger! Woah for en innholdsrik start jeg har hatt på 2020, dere!
Ja dere skjønner sikkert at det er Isabell Raad som er tilbake på bloggtoppen. Og dama er som vanlig i hundre. Hun skal skrive et innlegg og oppdatere oss på hva hun har brukt de første dagene av året til, og de siste dagene i 2019, men hun kommer ikke lengre enn til 2. januar før hun går lei. Bra hun tok reklamen først i innlegget, slik at hun fikk med seg den. Ellers kunne det vel fort bli tomt på konto.
Så hva har dama drevet med? Noe av det samme som meg?
30. desember feiret hun16 års dagen til lillebroren sin på en restaurant. Så måtte hun rett hjem og rydde fordi hun skulle ha besøk i nyttårshelga.
Jeg tilbragte den 30. på jobb i hvitt, og etterpå var jeg vel totalt utslitt og lå på sofaen under pelspleddet.
Nyttårsaften hadde hun force i leiligheten førdet bar ut på byen. Party, party, party!!!
Jeg dro på hytta. og hadde en rolig kveld sammen med Gamle Gubben Grå.
1.Nyttårsdag så de på den vakre himmelen og pleiet fyllesjuken.
Vi nøt en rolig dag på hytta før vi satte kursen hjemover.
2, januar var hun på kino og ute og spiste med en ny date?
Jeg var en liten tur i Hønefoss, ellers var jeg vel bare hjemme. Tror jeg knapt var ute med hundene. Har liksom ikke overskudd av energi for tiden.
Som jeg lovet dere før i dag komme det her et innlegg om Gamle Gubben Grå som lager middag. Og som jeg også lovet dere ble han fra seg av glede, både over at vi skulle ha “kanin-for” til middag, og at han skulle være stjerna på bloggen min.
Vel, det med fotografering av hele matlagningsprosessen tror jeg var greit nok, når han forsto at det mer var teknikker jeg var opptatt av, og ikke portrettfotografering av han. Jeg hørte ikke noe mumling om “helsikkes paparazzi” som jeg ofte hører når jeg lusker rundt med mobilkameraet.
Derimot hørte jeg mye setningene”Alt er bedre med bacon” og “Død og pinjekjerner”.
Salaten skulle ikke inneholde bacon, og ikke tror jeg vi har bacon i huset og det er heller ikke en søndagsåpen matbutikk i mils omkrets. Eller, jo det er det jo. Åsa Landhandel ute i min barndomsdal er åpen. Heldigvis kom nok ikke Gamle Gubben Grå på det, ellers hadde han sikkert reist ut til han Tomas for å kjøpe bacon.
Pinjekjerner derimot skulle det være i salaten, så det hadde jeg selvsagt sørget for at vi hadde i huset.
En av de største forskjellene på meg og Gamle Gubben Grå når vi arbeider på kjøkkenet er at han er så strukturert og har full kontroll. Finner frem det meste av det han trenger før han setter i gang, og står sjelden på hodet nede i matskuffen og leiter etter ett eller annet mens maten svis på komfyren.
Knekk av den nederste trevletedelen av aspargesene. Legg en og en asparges flatt på en fjøl og skjær tynne bånd med en grønnsaksskreller.
Jeg tror ikke Gamle Gubben Grå var helt enig i fremgangsmåten. Jeg lot være å påpeke det. Man kritiserer ikke en kokk med fagbrevhvis man har livet og fingertuppene kjær. Det er alltid nok av kniver på et kjøkken.
Jeg snudde ryggen til og tente opp i peisen noen minutter. Jeg vet ikke sikkert men jeg er nesten sikker på at han delte aspargesen i smale skiver med kniv, og ikke med grønnsaksskreller.
Men å lage fine tynne bånd av agurken med grønnsaksskrelleren gikk lekende lett. Her ser man jo nesten antydning til et smil hos kokken.
Agurkbånd og asparges ble blandet sammen med ruccola i en stor bolle. Fetaost ble smuldret over. Jeg synes Gamle Gubben Grå var litt gjerrig på fetaosten, men han hevder at han bare fulgte oppskriften..
Følge oppskriften, hadde han fått tak i bacon hadde ikke han fulgt oppskriften. Det er jeg sikker på.
I oppskriften sto det:
Rist pinjekjernene i en varm, tørrpanne i et par minutter til pinjekjernene har fått en gyllen farge og lukter godt. Rist litt på pannen underveis slik at det ikke svir seg.
Det der har jeg prøvd både en og to ganger, men aldri med hell. Pinjekjernene blir liksom plutselig bare veldig gylne, eller mer svarte…. Men i dag når det var Gamle Gubben Grå som sto for ristinga, ble de perfekte. Merkelig….
Pinjekjernene ble så strødd over salaten.
Nå skulle det lages dressing. Og i den skulle det være en finhakket sjalottløk. Sjalottløken skulle opp i en dressing laget ved å piske sammen sitronsaft, olivenolje, sennep og honning. Smakt til med salt, pepper og altså sjalottløk. Jeg prøvde å få bilde av piskingen, men da truet Gamle Gubben Grå med at hun skulle vise meg pisking! Og av en eller annen grunn fikk jeg følelsen av at han ikke mente at det var dressingen som skulle piskes, så jeg nøyde meg med å snike meg til å ta et bilde av sjalottløk-kutting.
Dressingen ble blandet godt inn i salaten, og vi kunne sette oss til bords for søndagsmiddag. Kanskje ikke det største kulinariske måltidet, men det var godt med ferske grønnsaker og grøntfor. Det har blitt litt lite av det i disse juleukene.
Sophie Elise er fremdeles på bloggtoppen, men siden hun har sluttet å blogge har det ikke kommet noe nytt fra den kanten. Jeg er på 40. plass, krabber meg sakte oppover med over 1000 sidevisninger i går. Det er gøy!
Siden jeg ikke har noen flere kommentarer å komme med til Sophie Elises siste innlegg tenkte jeg å ta et lite blikk på hva som rører seg på topplista. Hva skriver de 39 foran meg på lista om? Kan jeg oppdage noen nye bloggere det er verdt å følge?
Nummer 2 på lista er Annarasmussen. Hun har arrangert 5 års dag for sønnen sin, og når jeg ser bildene fra det kake-bordet er jeg glad jeg ikke har små barn og skal arrangere barneselskap! Ikke fordi kakene, bortsett fra Batman-kaka er så imponerende, men fordi hver eneste muffins, hver eneste Oreo-kjeks er plassert på bordet med millimeter-presisjon. Vet ikke om jeg hadde tort å ta en kjeks på det kake-bordet, men det er kanskje ikke meningen heller?
Også hos Mammasom16 er det bursdag. Der er det mannen i huset som fyller 23.(17)
Pilotfrue har et bildedryss fra nyttårsaften Flott pyntet bord (Nummer 8)
Isabella Eriksen (13) viser oss julegavene sine i en vlogg .
Nummer 3 er Kokkejævel. Han har som så mange av oss ikke helt kommet over den fantastiske talen til Maud Angelica, og sier mye fint og klokt.
Supporterfrue er inne på samme tema, men med en litt annen vinkling. Holdt bare til en 9. plass.
Det samme er Julie Fosse (36)
Nummer 4 er Stina. Hun kommer med 7 sparetips. Jeg klikker meg gjennom dem. Det er fornuftige tips, og jeg skriver opp noen av de på to-do lista, som å sjekke om jeg har noen abonnenter på telefon som tikker og går og som koster meg penger jeg kanskje ikke er klar over.
Martinehalvs (20) forteller oss at hun sa nei til å tjene 50.000 for å reklamere for et produkt, og hvorfor hun sa nei. Det står som vanlig stor respekt av de valg Martine tar.
Nummer 5 er Isabell Raad. Hun deler nyttårsforsettene sine med oss.
Martheborge (16) nøyer seg med å si hva hun har planerom å gjøre i januar. Mens Christinalegreid (28) i likhet med Isabell forteller oss planene sine for hele året.
Andrea Sveinsdottir har vært i Oslo og på God Morgen Norge, og deler bildedryss fra den opplevelsen. (nummer 6)
Andrea Badendyck er i Sri Lanka, og reklamerer både for Sri Lanka, et bestemt sted der, og en god del klær. Jeg tror dette er det første reklameinnlegget på lista i dag.
Nummer 7 er en blogg jeg ble utrolig glad for å finne så langt oppe på lista. Nemlig Mammapaahjul Hvis du ikke er fast leser av denne bloggen, har du virkelig gått glipp av noe. Det er bloggen til en kone, mor dame som lider av den forferdelig sykdommen ALS, men til tross for det lever livet sitt helt vanlige familieliv. I går var hun på kino med to av ungdommene sine.
Det at hun er så høyt oppe på lista er sikkert fordi hun var på NRK TV i beste sendetid i går. De viste en film fra da hun, til tross for at hun er lam var på topptur i høst. Sterk blogg fra en sterk kvinne. Les, og fell noen tårer over hvor urettferdig livet kan være. Dette er min favorittblogg. For ei dame!!!
Miniistid på en 10. plass tigger om penger til annonsering for klima.
Sofienils1 viser oss leiligheten etter at de har malt stua. (11)
Speiltvillingene prøver å finne ut hvilke farger hun skal velge når hun skal velge farger i boligen.(19)
Metteask (22) har laget sitt eget stuebord og viser oss hvordan.
Ingrid Aguiluz deler årets første bikinibilder, og skryter samtidig av hvor flink hun er til å trene og hvor fornøyd hun er med kroppen sin. (Jeg tror ikke hun er i Norge)
Marenerdvik(25) skriver og om kropp og helse. Hun er litt pjusk, men skriver om trening og helse. Leste ikke så nøye, er ikke mitt interessefelt.
Dedication (37) er jo og en livsstilsblogg, nå har bloggeren vært innlagt på sykehus noen dager, men skriver optimistisk om sykehusopphold, kosthold og trening.
På 14. plass er nok en godbit. Pappahjerte Jeg har vært innom denne bloggen før. Han skriver bra, og denne historien om hvordan han danser seg gjennom Rema er vel verdt å lese.
Doc og Dask (34) er en blogg i samme stil. Ikke like godt skrevet, ikke like god til å lage en fortelling. Men helt grei underholdning. De vasker bil.
Adalsjente (15) skriver og om forhold, og det å slite psykisk. Monicawinther (32) skriver og om psykisk helse. En tekst som er vel verdt å få med seg, gir grunnlag for litt ettertanke.
Matfrabunnen (18) deler ukes-menyen sin.
Lavkarbomedhanne (24) deler oppskrift på egglatte eller fettkaffe. Dette er et fenomen jeg har sett i det siste, men ikke helt fått med meg hva er. Nå har jeg sett en oppskrift. Om det er noe jeg kommer til å prøve? Usikker…Har de det på Espressohouse? Slik at jeg kan prøve det laget av en som burde være profesjonell barista. (Usikker på om alle på Espressohuse i Hønefoss er det…)
Vibbedille (26) som vanligvis er en hyggelig strikkeblogg med mye klok hverdagsvisdom, er og på sunnhetskjøret og deler oppskrift på ingefærshot, som skal være utrolig sunt.
Spisogspar (27) har oppskrift på lavkarbo-snop.
Lailasmat (31) gir oss oppskrift på “falsk fårikål” Fårikål uten fårekjøtt men med kjøttboller.
Mathiolok (39) deler oppskrift på havrepizza, som er en litt sunnere pizza.
Konatil (21) deler tanker om livet sitt som heltidsblogger. Både hun og mannen har levd som fulltidsbloggere frem til nå. Siden jeg har tjent rundt 50 kroner på bloggen de siste 8 årene er det noe jeg ikke har forstått. Straks setter jeg meg som mål å få til min førsteavtale som gir penger i kassa i løpet av året. Gode tips om hvordan mottas med takk
Villapaprika (29) deler også tanker rundt livet som blogger..
Auroragud (23) forteller oss 5 ting vi ikke må si til typen vår. Hvis hun har skrevet de i prioritert rekkefølge, er det viktigste du aldri må si til typen din at han har liten tiss,
Julia Nyland (35) har et innlegg som er noen dager gammelt. Det provoserte meg da jeg leste det. Jentungen forstår ikke hvorfor hun må jobbe, og hevder at
Hadde ikke vi mennesker lidd av angst, stress, bekreftelsesbehov og prestasjonsjag for å føle seg komplett ville vel ingen jobbet.
En av de mest hjernedøde setningene jeg har lest på lenge.. (Merk, det er setningen som er hjernedød, ikke bloggeren)
Annais (30) skriver om gode bukser for lange bein.
Meglerfrus innlegg (38) er bare en lang beskrivelse av hvor jævlig livet er. Kanskje er jeg stygg når jeg får inntrykk av at hun er en sånn som koser med misnøyen, og egentlig ikke har det bra hvis hun ikke har det grusomt.
Når jeg nå har lest meg gjennom de siste innleggene til de bloggerne som er over meg på lista, systematisert og analysert har jeg kommet frem til at mat er tingen! Det er det temaet flest av de 39 skriver om. Så i dag skal jeg ha et innlegg om mat. Siden jeg er så heldig å nyte medbragt kokk, og det er Gamle Gubben Grås tur til å lage middag, blir det en bildeblogg hvor Gamle Gubben Grå lager dagens middag. Salat med asparges, fetaost og pinjekjerner. Han blir sikkert fra seg av glede når han får greie på det. (Både at vi skal ha kaninfor til middag, og at han skal bli bloggstjerne.
Jeg har de siste dagene mottatt flere mail fra ri Turid Clausen som skriver til meg fordi hun har mistet 17 kilo.
Først ignorerte jeg mailene, men då er det 4. dagen og hun sender meg vel denne mailen om de 17 kiloene som er forsvunnet flere ganger om dagen. Jeg begynner å bli litt lei disse meilene. Derfor sendte jeg denne mailen tilbake.
Hei. Jeg aner ikke hvem du er, men du har sendt meg mail om de 17 kiloene du har mista mange, svært mange ganger de siste dagene. Vel, de kiloene er ikke her. Jeg aner ikke hvor du har mistet de kiloene hen. Du får lete etter de selv, og ikke drive å mase på meg. Håper du finner dem. Klem Brit
Mailen kunne dessverre ikke leveres, det var lagt inn en slik kode fikk jeg beskjed om. Noen som har et forslag på hvordan jeg kan få gitt Turid beskjed om at jeg ikke aner hvor de 17 kiloene hennes har tatt veien?
Neida, neida, ingen grunn til å sette morgenkaffen i halsen. Det er selvsagt ikke denne kjerringa som skal slutte å blogge. Kjerringtanker kommer til å komme med sine kommentarer som den pleier også i 2020.
Nei, det er Sophie Elise som sier at hun skal slutte å blogge. Og med en slik uttalelse fra en av Norges mest kjente og mest omdiskuterte bloggere sitter hun trygt på tronen i dag og.
Til nå har det innlegget fått 408 kommentarer. Noen av kommentarene er selvsagt Sophie Elise som takker for hyggelige tilbakemeldinger, hun er jo høflig. Men jeg tror at rundt 300 har vært inne og kommentert. De fleste sier at de synes det er trist og ønsker henne lykke til og alt godt videre. Noen få er virkelig grusomme. Sier at det var sannelig på tide og ønsker henne alt vondt. Kan liksom ikke la være å skjelle henne ut en siste gang. De innleggene sier mer om de nettrollene som skriver de enn de sier om Sophie Elise.
Sophie Elise skriver at hun har blogget siden 2011, og undres hvem hun hadde vært hvis hun ikke hadde startet å blogge. Jeg har blogget siden 2012, og på samme måte som jeg vet at jeg hadde vært nøyaktig den samme og på samme plass i livet om jeg ikke hadde blogget, vet jeg at Sophie Elise og hennes liv hadde vært helt annerledes hvis hun ikke hadde startet å blogge.
Hun takker følgerne sine som hun har hatt nesten et venninnelignende forhold til. Og det kan jeg forstå, jeg synes jeg kjenner noen av de som følger med på bloggen min og kommenterer jevnlig. Ikke minst fordi jeg også er jevnlig inne og leser deres blogger. Mange fine folk. Jeg må i likhet med Sophie Elise få takke dere. (selv om jeg ikke har tenkt å slutte å blogge.)
Men som meg er dere sikkert nysgjerrige på hvorfor Sophie Elise har kommet til den konklusjon at hun vil slutte å blogge. Er ikke det litt risikabelt? Blir det ikke litt som å sage over den greina hun sitter på? Hun stiller jo selv spørsmålet “Hvem hadde jeg vært uten bloggen?” Jeg lurer også på Hvem er hun, uten bloggen? Er det ikke influenser og blogger hun er? Er det ikke det hun er god på, og derfor hun har oppnådd alt det hun har oppnådd?
Sophie Elise forklarer at hun tidligere i år kjente på en følelse hun ikke har kjent før, at hun rett og slett ikke klarer mer. Den følelsen kjenner jeg godt. Det er den følelsen jeg har hatt de gangene jeg har møtt veggen Det er vondt, veldig vondt å få den følelsen. Sophie Elise har min ærlige og oppriktige medfølelse. Ja jeg kjenner faktisk et stikk av dårlig samvittighet, og håper det ikke var mitt innlegg i går som var dråpen som fikk det til å renne over. (Selv om jeg i grunn ikke tror Sophie Elise leser bloggen min.) Jeg har aldri ment å såre Sophie Elise eller de andre bloggerne jeg kommenterer.
For Sophie Elise forteller at hun det siste halvåret har vært lei seg nesten hver gang hun har vært inne på bloggen, og nesten holdt seg for øynene når hun leser kommentarer. Og selv om bloggen er en trygg og sikker inntektskilde, ja faktisk den største inntektskilden hun har, så klarer hun ikke lenger den enorme mengden av kritikk som kommer mot henne hver eneste dag. For det er selvsagt ikke bare positive kommentarer og konstruktiv kritikk Sophie Elise får, selv om de aller aller fleste kommentarene er positive heiarop. Noen av kommentarene er mobbing, og direkte personangrep skrevet for å trykke henne ned og såre. Og for Sophie Elise er det disse kommentarene hun fester seg mest med, de sårer og de trykker henne ned.
Nå skal jeg skrive noe som kanskje oppleves slemt, men som ikke er ment skrevet for å såre. Jeg har vært inne og lest i kommentarfeltene til Sophie Elise og andre toppbloggere mange ganger, og ja. Det er utrolig hva folk kan få seg til å skrive, og mange kommentarer er virkelig slemme. Jeg skriver ikke dette for å forsvare nettroll. Det er mulig å kommentere uenighet uten å være direkte onde.
Men noen av toppbloggerne er litt vel høye på seg selv. Tar ofte alle negative tilbakemeldinger eller kommentarer som er uenige eller reagerer på noe i blogginnlegget som ondsinnet kritikk og mobbing. Noen ganger tror jeg det er sunt at noen rister litt i pidestallen. Det er ikke sunt å omgi seg kun med kommentarer som lovpriser og forteller hvor fantastisk man er – selv om det er utrolig hyggelig med positive tilbakemeldinger.
Sophie Elise er en slik blogger som er litt vel høy på seg selv, har store ambisjoner og store tanker om hvem hun er og hva hun kan oppnå. Litt vel store tanker inne i mellom.
Samtidig er hun en veldig sår person som tar en hver form for forsøk på realitetsorientering som kritikk.
Sophie Elise lever et spennende liv. Hun har fått prøvd seg innen TV, gitt ut bøker og drevet med design. Alt dette som en følge av at hun klarte å slå gjennom og skape seg et navn på bloggen sin. Jeg er redd for at hun lever i en boble når hun tror at hun kan fortsette det livet og fremdeles ha det inntektsnivået hun har hvis hun kutter ut bloggen. I går hadde hun planer om å kjøpe en bil til 1.3 millioner. I dag skal hun sage over den greina hun sitter på. Kutte ut sin største inntektskilde. Hvor gjennomtenkt er det?
Sophie Elise sier at hun for første gang i sitt liv har det bra, og har hatt det lenge. Så hvorfor ta en så drastisk endring i livet sitt, nå som livet er så bra?
Hun sier at hun ikke vil sabotere det at hun har det så bra med å forsøke å leve opp til et umenneskelig krav om at hun skal levere på absolutt alle områder hele tiden. Men er det ikke nettopp hun selv som setter det kravet? Er det ikke hun selv som mener at hun skal levere på alle områder hele tiden? Leser hun ikke alle heiaropene som sier at hun er bra nok, helt fantastisk, akkurat slik hun er?
Ofte har jeg følt at alt jeg gjør her inne blir feil. Uansett når jeg prøver å lære, eller være ærlig om hvor jeg er i livet, eller faktisk bare være den jeg er, så blir det feil. Jeg må være perfekt, eller andre alt ved meg selv i løpet av et par timer eller dager, og om ikke går det ikke. Og om jeg først forandrer meg, er det også feil fordi “sånn var jeg jo ikke før”. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg kan gjøre annerledes eller bedre, for jeg klarer ikke å være noen andre.
Når jeg leser dette avsnittet får jeg lyst til å gi henne en god klem, omfavne henne og si. “Jenta mi, du er utrolig flott og mer enn bra nok akkurat slik du er. Hev deg over de dumme kommentarene. Vær deg selv, for det er det som har fått deg dit du er i dag.”
Om Sophie Elise velger å slutte å blogge er det hennes valg. Det blir feil hvis hun skal fremstå som et offer som ble mobbet til å slutte å blogge. For selv om hun har fått flere negative tilbakemeldinger enn mange andre, er det vel også få bloggere som har oppnådd slik suksess.
Jeg håper hun etter en pause kommer til at hun skal fortsette bloggen. Ikke fordi jeg er noen fast leser, leser henne bare når hun er på toppen av lista, men fordi jeg tror hun kommer til å angre når hun ser at bloggen og merkevaren Sophie Elise er to sider av samme sak. At kritikken og det at innleggene hennes, rumpa hennes , og andre ting som skaper debatt er grunnen til at hun Sophie Elise selger så godt.
Ta en pause, Sophie Elise. Finn ut hvem du er og hva du vil være. Kom tilbake til bloggen når du er sterk nok til å heve deg over de virkelig ondsinnede kommentarene. Du vet, mye av det kommer av ren misunnelse.
Vi har vel alle fått med oss Maud Angelicas tale ved sin fars kiste i dag. Det er noe av det sterkeste jeg har sett, og hørt. At en 16 år ung jente kan stå i en fullsatt domkirke og holde en slik tale på en dag som må ha vært usigelig tøff. Jeg forstår ikke hvor hun fant styrken fra.
Hun ga alle pårørende til mennesker som velger å forlate livet et ansikt. Og jeg håper alle som strir med svarte tanker, alle som tror at verden ville bli et bedre sted for alle hvis de ble borte, jeg håper alle dere fokk med dere budskapet i Maud Angelicas tale. “Det finnes alltid en annen utvei. Søk hjelp.”
For som denne kloke16 åringen sa. Vi er alle umistelig for noen.
Ari Behn pleide å si at Maud Angelica var en glitrende diamant.
Maud Angelica avsluttet talen ved sin fars kiste med å si at han, Ari; var en glitrende diamant…han og.
Og vet du hva, du som mener at livet ikke er verdt å leve. Du som mener at du bare er en småstein som lager plunder i det store samfunnsmaskineriet. Vet du at du er en glitrende diamant for noen…du og.
Sophie Elise er tilbake på bloggtoppen. Når jeg leser hennes oppsummering av 2019 og hennes mål for 2020,, ja da tenker jeg bare WOW for ei dame! Ikke rart jeg er helt nede på en 48. plass, for sammenlignet med Sophie Elise er jeg ganske så kjedelig og lite ambisiøs. Her har jeg mye å lære.
Spilleliste for eksempel. Jeg hadde ikke en spilleliste for 2019. Sophie Elise opprettet den allerede på nyttårsaften 2018. Hun kalte den “new year, new me”. Jeg forstår at det første jeg må gjøre når jeg er ferdig med dette blogginnlegget er å opprette min egen spilleliste for 2020. Jeg er ikke så glad i å bruke engelske betegnelser på alt, så jeg kommer til å kalle den “Nytt år, ny kjerring”. Er jeg heldig og får det til kan du finne den på Spotify i løpet av dagen. (Se det, kjerringa sprer seg på flere plattformer. Dette lover bra for 2020).
Jeg tror ikke du vil finne Abba på den lista, selv om Sophie Elise sin liste for 2019 startet med 4 Abba låter. Riktignok har jeg “Money, Money, Money” på den spillelista jeg har brukt for å sette meg i modus til lønnsoppgjøret, men siden det ikke har regnet penger over radiografene bør den vekk. Og Abba ble jeg liksom ferdig med en gang tidlig på 80-tallet. Abba ja, pleide å spille den på det knøttlille kottet til venninna mi i rekkehuset på Sjongstangen.
Løshåret fjernet jeg også for godt en gang på 80 tallet, så jeg kan konsentrere meg om spilleliste og nyttårsforsetter, eller mål for 2020 som det heter nå.
Nytt år. Ny meg.
Dette var målet for 2019 for Sophie Elise. Så vidt jeg ser av mine innlegg rundt nyttårstider var vel målet mitt å unngå og møte veggen igjen. Så siiden jeg møtte veggen allerede i slutten av januar så kan du se hvor misslykka 2019 må ha vært for meg.
Sophie Elise kvittet seg med den ene dårlige vanen etter den andre i 2019. Jeg sleit med å kutte ut Coca Colaen, men i år har jeg vært flink. Vi skriver 3.januar (Riktignok er klokka så vidt passert sju, men dog) og jeg har ennå ikke drukket cola i år. kanskje det er håp for 2020.
Men tilbake til Sophie Elise. Det første hun kuttet ut var alkohol. Og til tross for at hun aldri har likt alkohol, føler hun at det er stort at hun har klart å slutte og drikke. Hun mener ikke at det å drikke alkohol nødvendigvis er en dårlig vane, men hun klarte ikke å jobbe dagen derpå. Hun visste at hvis hun kuttet ut alkoholen ville hun miste mye av det sosiale livet sitt og oppleve mye ensomhet. Hun mener og at hun ved å prioritere jobb ville virke kjip og kjedelig. Og hun mener at spesielt fordi hun er kvinne, kom hun til å bli oppfattet som bitch eller streng fordi hun prioriterte jobben sin på alvor. Og fordi Sophie Elise er slik en tøff person visste hun at hun kom til å klare å stå i det.
Vel, jenta mi, hvis du har et slikt alkoholforbruk at du ikke klarer å arbeide dagen der på, da har du per definisjon et alkoholproblem. Og da er det flott at du nå har klart å kutte ut alkoholen.
Jeg har ikke et slikt alkoholforbruk at det går ut over arbeidsevnen min. Treliteren med rødvin varer fint i over en måned. Da har restene blitt eddik, og går i sausen eller søpla. Jeg har ingen planer om å kutte ut alkohol.
Men hadde jeg gjort det, hadde ikke det hatt innvirkning på mitt sosiale liv. Jeg kan være like sosial om jeg ikke drikker, og jeg kjører ofte – som for eksempel på julebordet nå i desember.
Jeg har alltid prioritert jobben min foran det aller meste. Jeg tror ikke det har gjort meg til en kjip, kjedelig bitch. Jeg tror det eneste jeg har oppnådd ved å prioritere arbeidet mitt så høyt er å møte veggen.
2019 ble akkurat det året Sophie Elise hadde ønsket seg. Det kommer nok av at alt hun har gjort har vært bevisste valg. Hun trives godt alene, og har hatt fokus på å skape et liv for seg selv.
Vennskap er viktig for henne, men hun er på et annet punkt i livet enn sine jevnaldrende. Hun mener at hvis man er ferdig med studiene og i fast jobb kan man helt klart gå på fylla to dager i uka, det er ingen problem. Men for Sophie Elise som prøver å bygge opp noe, så går ikke det. Hvert eneste øyeblikk er viktig for hennes suksess, og hun har måttet være på hele tiden.
2019 ble ikke det året jeg hadde ønsket meg. Jeg kom meg ikke tilbake i full turnusstilling. I stedet møtte jeg veggen på ny, og tror nå at jeg aldri kommer til å komme tilbake i full turnusstilling. Så 2019 har lært meg å bli mer bevisst hva jeg velger å prioritere å bruke kreftene mine på. Jeg kan ikke fortsette det aktive, pulserende livet jeg elsket. Det har jeg ikke lenger helse og overskudd til.
Jeg har alltid trives godt i mitt eget selskap, eller aller best sammen med Gamle Gubben Grå, Vi er et fint tospann.
Og jeg har hatt fokus på å gjøre ting som gir energi, som gjør meg godt.
Venner er viktig for meg. Det samme er familie. Og jeg har i 2019 lært hvem som virkelig er mine venner. Jeg har og lært meg hvem som bare ser på meg som klagemur og problemløser, en som alltid stiller opp. Men som de selv ikke har evne eller ønske om å stille opp for. Det er sårt. Noen av de har vært i livet mitt i mange år.
Men Sophie Elise, hvis du tror at det er helt greit å gå på fylla minst to dager i uka når man er i fast arbeid, så tror jeg du burde prøve å ha en “ordentlig jobb” . For dagens arbeidsliv er såpass hardt at å møte opp på jobb dagen derpå jevnlig fort vil føre til at du ikke har noen fast stilling lenger.
Når det gjelder kjærligheten og forholdet til kjæresten, har Sophie Elise også blitt en helt ny person. Før har hun sagt ting bare for å såre kjæresten eller gjøre han sjalu, for å få oppmerksomhet. Det er helt forbi. Hun skriver videre at forhold krever jobb og hun og kjæresten jobber med å bli kjent med de vanskelige sidene av hverandre og hele måten finne nye måter å være de to på.
Jeg tror ikke jeg som partner og ektefelle har forandret meg stort i 2019. Jeg skjeller fremdeles ut Gamle Gubben Grå når jeg er sliten, når han er håpløs eller når han bare har gjort ett eller annet som får meg til å klokke i vinkel. Og bare så det er sagt, jeg gjør det ikke fordi jeg ønsker oppmerksomhet. Jeg gjør det fordi…. jeg gjør det fordi…. jeg er sliten, frustrert og lei av at alt er mitt ansvar.
Men jeg har blitt flinkere nå som jeg ikke er totalt utslitt hele tiden. Flinkere til å gjøre koselige ting sammen. Som å lufte hundene sammen, sitte og snakke hyggelig sammen i kurvstolene på trammen, eller gå på kafe’.
Sophie Elise har tatt godt vare på seg selv i 2019 (var det en eller to rumpeoperasjoner?). Hun liker ikke å spise usunt lenger. Kropp og sinn henger bedre sammen, og alt hun ønsker er å spise sunt og trene. Og hun kommer aldri dit igjen hvor hun drikker alkohol og spiser dessert og godteri flere ganger i uka.
Jeg har faktisk tatt bedre vare på meg selv i 2019. Ikke fordi jeg spiser så forbaska sunt, eller fordi jeg ikke drikker alkohol, spiser godteri eller desserter lenger. For det gjør jeg fremdeles. Men fordi jeg har vært nødt til å stresse litt ned. Fordi jeg har tatt meg tid til å hente meg inn, og fordi jeg har tatt diabetesen min mer på alvor.
Hva tar så Sophie Elise og jeg med oss inn i 2020? Hvilke nyttårsforsetter har Sophie Elise og jeg?
Hun ønsker at selvbruningskremen hennes Glød, Sophie Elise skal kunne kjøpes i dobbelt så mange forretninger, minst. Videre at det skal være mulig å bestille varene hennes også fra utlandet. Hun skal også i løpet av 2020 kunne tilby minst 6 nye produkter.
Jeg har ikke noe eget selvbruningskrem, ikke noe eget produkt. Jeg er bare ei diger tjukk kjerring som for lengst er over den første og andre ungdom. Men jeg har som mål å gjøre et godt lønnsoppgjør for radiografene i Vestre Viken. De fortjener det.
Sophie Elise har fått seg PT på Yoga og skal bli myk. Før 2020 er omme skal hun bli god på yoga.
Jeg har ingen ambisjoner om å starte med yoga eller noen som helst annen form for trening. Men klare å gå flere turer, motvirke artrosen som herjer i knær og albuer og sikkert noen andre steder i kroppen. Få litt bedre kondis, og klare å hole meg like myk, ja da skal jeg være fornøyd.
Sophie Elise skal gi ut bok i utlandet og selge greit. Hun har ingen ambisjoner om å gi ut en internasjonal bestselger. Bare etablere seg, legge grunnlaget slik at hun senere kan gi ut en internasjonal bestselger.
Her hjemme skal hun gi ut sin tredje bok, og her satser hun helt klart på å bli en bestselger med høye terningkast og gode anmeldelser.
Jeg har alltid drømt om å gi ut bok. Bli forfatter. Helt siden jeg var liten. Ikke en internasjonal bestselger, ikke en gang en norsk bestselger. Målet har bare vært å gi ut en bok. Kanskje jeg skal ha som mål å realisere den drømmen? Jeg har rammen for minst to bøker i hodet. En krim fra sykehusmiljø, og en bok basert mer på konseptet til bloggen. Skildre kjerringlivet med alle dets utfordringer.
Jeg trenger ikke vente til kagge ringer, jeg kan jo gi ut bok på eget forlag (Eller sende manuset til forlagene for å få det antatt.) Starter med bokprosjektet straks jeg er ferdig med spillelista, husarbeidet og alt det andre som står på dagens to-do liste. (Hvis jeg ikke slokner under pelspleddet lenge før den tid. )
Sophie Elise skal skape en klubb for ensomme unge kvinner som trenger å finne likesinnede og få venner.
Jeg har ingen slike ambisjoner.
Men ønsker noen et lite foredrag om kjerringlivet eller om å tørre å være den man er, ja da stiller jeg gjerne opp. Honorar blir vi sikkert enige om.
Sophie Elise skal gi deler av inntektene sine til en velledig organisasjon. Det har jeg gjort lenge. Eller. Som folkevalgt for Rødt gir man møtegodtgjøringen og andre godtgjøringer man mottar som folkevalgt til partiet. Det blir jo på samme måten som når Sophie Elise gir en fast andel av sine inntekter til en velledig organisasjon hun har tro på og ønsker å støtte. Vi gir begge noe til en sak vi brenner for, en ideologi vi synes er viktig.
Ellers har Sophie Elise en ide om å utvikle en app. Hva den skal bidra med kan hun ikke si, fordi ideen er så god. Sånt skjønner jeg ingenting av. Ingen kjerring-app i 2020.
Som om ikke denne lista for alt Sophie Elise skal oppnå i 2020 er ambisiøs nok, har hun og planer om å lage TV som setter standarden for norsk politikk! Intet mindre.
Jeg har heller ingen slike ambisjoner.
Derimot har jeg store ambisjoner om å revolusjonere kommunepolitikken på Ringerike. Det skal merkes at Rødt har fått inn to representanter. Vi skal utgjøre en forskjell, og både synes og høres. Forhåpentligvis skal vi og klare å få gjennomslag for noen av de sakene vi brenner for. Hønefoss skole og Hønefoss sykehjem skal bestå, og vi skal få forsøk på leksefri skole og et reelt SFO tilbud for alle barn, også de med helsemessige utfordringer.
Synes du lista begynner å bli litt lang? At jeg begynner å bli litt vel ambisiøs? Vel kan Sophie Elise kan jeg. Og jeg har et helt klart mål og etablere meg enda litt høyere på bloggtopplista i 2020. Midt på treet er liksom ikke meg. Så jeg må jo være minst like ambisiøs som Sophie Elise.
Sophie Elise har planer om å være mer sammen med folk som utfordrer henne intellektuelt. Vel, Sophie Elise, da burde du henge sammen med meg. Og jeg kunne og ha godt av å henge sammen med folk som utfordrer meg intellektuelt. Jeg har så lav toleransegrense når det gjelder å omgås folk som jeg mener er direkte dumme, sneversynte eller har litt for høye tanker om seg selv.
Sophie Elise og kjæresten skal begynne i parterapi. ikke fordi de trenger det. De har jo et fantastisk forhold.
Gamle Gubben Grå og jeg har kanskje ikke et fantastisk forhold. Til tider har vi et forhold som kan være både tøft og utfordrende. Men vi kommer nok ikke til å starte i noen parterapi i 2020 eller senere år. Ikke fordi vi ikke har noe å lære, eller ikke kunne arbeide mer med forholdet vårt. Men rett og slett fordi vi har hengt sammen i 30 år, og nok kommer til å henge sammen resten av livet.
Det betyr ikke at vi ikke kan bli flinkere til å arbeide med forholdet. Der tror jeg de aller, aller fleste kan bli bedre.
Sophie Elise skal få seg hund i 2020.
Vi skal ikke få flere hunder. Men det kan jo tenkes at Kjøteren dør i løpet av året. Han er en veldig gammel hund. Og da er jeg redd for at det fort kommer en ny hund i huset, selv om jeg mener at det burde holde med Charlie Chihuahua.
Et annet mål sophie Elise har er:
Bli kjent med meg selv på et mer åndelig nivå. Komme i kontakt med den uendelige kjærligheten som jeg vet finnes i meg, og oss alle; men som blir overskygget av hverdagens mas og egosentriske fokus. Hit kommer jeg kun ved å meditere tror jeg. Dra på retreats.
Det der ble litt vel åndelig for meg. Jeg endte med å google “retreat”. Det er et sted hvor man er tause sammen.
Vel, det er ikke noe for meg. Er det noe jeg ikke har tenkt på så er det å holde kjeft. Jeg vil fremdeles skrike ut min frustrasjon over idiotiske politiske beslutninger, håpløse ledere og ektefeller som ikke fungerer slik jeg vil.
Jeg kommer fremdeles til å bruke stemmen min til å forsøke å påvirke samfunnsutviklingen i den retningen jeg finner mest hensiktsmessig. Vær du trygg. Tause Birgitte, det kan Sophie Elise få være i fred. Jeg hadde klikka på et retreat.
Åndeligheten stikker nok ikke så dypt hos Sophie Elise heller. For hennes neste mål er å få seg en Porsche. Ja en elektrisk Porsche, selvfølgelig. Hun tenker jo på miljøet….
Jeg har ingen planer om å kjøpe en bil til over 1,3 millioner. Så mye tenker jeg ikke på miljøet. Jeg må nok kjøre rundt i Lille Bille i år og. Selv om billånet er nedbetalt får den duge noen år til.
Videre har Sophie Elise som mål og lese mye, høre på podcaster, pleie kroppen, utseende og innsiden og nyte den voksne kvinnen hun holder på å bli.
Vel jeg har som mål å lese en del bøker. Få stabelen av uleste bøker på hjørnebordet til å bli litt lavere. Og først skal jeg fullføre Nina Lykkes bok Full spredning. Utrolig god bok.
Jeg har lyst til å liksom få starta å høre på podcast. Jeg tror det er kjekt både i bilen og til husarbeidet. Jeg må bare liksom få prøvd det ut et par ganger.
Kan jo ha et lite håp om å bli flinkere til å pleie kroppen. Ikke nødvendigvis utseende, men ta bedre vare på kroppen min kunne jo være et mål. Eller rett og slett bare innse at jeg begynner å bli ei gammal kjerring.
Følg meg i 2020. Husk spillelista “Nytt år, ny kjerring” kommer i løpet av dagen. Nå skal jeg først ut på tur med Charlie Chihuahua. Gamle Gubben Grå få på deg piggskoa! Vi skal ut å pleie forholdet.
