En ekte kremmer….

Reklame | Kokkejævels bok

Det sies at en ekte kremmer kan lage gull av gråstein og selge sand i Sahara.  Jeg tror toppbloggeren helt der oppe på bloggtoppen er en ekte kremmer. Og i dag som vel samtlige dager den siste måneden er det et reklameinnlegg for egen bedrift som gjelder.  Eller rettere sagt i dag er det reklame for boka hans.

Jeg er nede på en 25. plass, og jeg, jeg har ikke skrevet noen bok.
Men jeg har også opplevd å stå med en død baby, vårt døde barn, i armene ikke bare en men to ganger. Jeg vet for et kaos av følelser det medfører og den bunnløse sorgen som drukner deg – nesten.  Jeg  føler med Kokkejævel i hans sorg..

Jeg ble spurt av journalisten som var her om jeg ville snakke om de å miste to barn.  Jeg ville ikke det.  Det ligger mange år tilbake i tid.   Det ville være rart for meg og dra frem det i et avisintervju nå.  Ville virke som jeg brukte mine døde barn for å få medfølelse eller .. Nei, det ville bli helt feil for meg.

Kanskje hadde det føltes annerledes å dele min historie i en bok.  Presentere den mellom to permer til de som ønsker å lese, ikke flashe den midt i fleisen på hele lokalsamfunnet når de koser seg med kaffekoppen og avisen. Nei det ville bare føles feil   Siden det ikke er nor forlag som har tatt kontakt med meg, så har jeg sluppet å ta stilling til den spørsmålsstillingen.

I Kokkejævels bok kan du lese historien hans.  Hele historien.  Helt fra det øyeblikket han ble født.
Jeg husker ikke stort av fødselen min.  Mine første minner er fra jeg skulle operere øynene mine for skjeling.  Da var jeg nesten tre år.

Jeg tror barndommen min var omtrent som barndommen til de fleste som vokste opp på 60- og 70-tallet. Hjemmeværende mamma og en pappa som jobbet mye.

Skoleårene var preget av en del mobbing.  På ungdomsskolen var det til tider ganske jævlig. Jeg var kanskje ikke direkte ensom, hadde noen få gode venner., men jeg var langt fra den kuleste jenta i klassen. Så langt fra som det går an å komme.

Jeg kunne fort blitt et mobbeoffer, men jeg ville ikke bli det. Et offer. Mobberne ødela mye, men de skulle ikke få definere hvem jeg skulle være og hvordan jeg skulle leve resten av livet.  Så jeg fortsatte å være meg. Litt rar, litt anderledes, gikk mine egne veier og skapte meg et liv som har gitt meg mange interessante utfordringer. Alltid spent på neste episode.

Livet har ikke alltid smilt til meg. Noen ganger har det vært mer enn tøfft nok, men jeg har bøyd nakken og gått på. Jeg er en stayer som ikke lar meg knekke. Selv om det noen ganger har holdt hardt.

Kokkejævel skryter i boka si av at han er en begavet kokk.  Jeg har forsøkt noen av oppskriftene hans, og de holder det han lover. Ja, jeg har boka. Fikk den i bursdagsgave av Eldste Sønn.  Jeg kan ikke skryte på meg å være en begavet kokk. Jeg tror jeg kan klare å svi tevann. Det sier vel sitt. Heldigvis fant jeg Gamle Gubben Grå. Han er kokk, så jeg kan nyte kulinariske utskeielser både titt og ofte.  En av mine bedre investeringer, han der Gubben.

Kjøp gjerne boka til Kokkejævel.  Det er ei helt grei bok å legge under juletreet. Men når min bok kommer, ja da blir det bestselger!

Nå setter jeg meg bare ned og venter på at jeg skal få en strøm av telefoner fra alle landets forlag.

 

 

Lufte hode

Det flotte med å ha hund er at en kommer seg ut. I kveld har jeg vært ute å gått i bitende kulde. Eller, det var muligens ikke så kaldt, men siden det har vært helt oppe i 12 varmegrader de siste dagene føles det kaldt når temperaturen synker under null .

Snart må de godt slitte joggeskoa byttes ut med vintersko. Det begynner å fryse på våte høstveier, og det kan fort bli glatt. Livredd for å skli og ramle som jeg er, er det best å sikre seg så godt en kan mot fall. Kan nok vente litt med å hente frem piggskoa, men en skikkelig vintersåle må nok til.

Det var godt med en liten tur. Få luftet hode litt. Det kan fort gå litt varmt oppe i der når jeg har litt mye å tenke på.

 

Kanskje er det ikke denne julen….

Sitter og leser VG   Der er en artikkel med Bent Høie som ber folk ha en plan B for jula.  Kanskje, mest sannsynlig spør du meg, kan vi ikke møte alle vi kanskje ønsker. Greit nok. Jeg er ikke uenig. Jeg håper ikke man åpner for storstilt festing med etterfølgende storstilt smittespredning.

Men noen tanker eller mot-tanker om du vil, vil denne kjerringa komme med.  Og det gjelder våre eldre som bor på sykehjem.

Høie går langt mot å instruere de om pent å holde seg “der de hører hjemme” altså på sykehjemmene og ikke stikke av på besøk til familien  Ja i Oslo kommune blir beboerne pålagt ti dagers karantene hvis de forlater sykehjemmet.

På VG sitt spørsmål om kommunene har mulighet til å holde beboere på sykehjem mot sin vilje, innrømmer heldigvis Høie at det har kommunene ikke. Det gleder meg at Helseministeren kjenner til lovverket rundt beboere på kommunale institusjoner.

Det som ikke gleder meg like mye, er hans neste setning.

En annen ting er hva som er klokt. Det er viktig å tenke gjennom at det ikke bare handler om den enkelte og den enkeltes familie, og det fellesskapet som et sykehjem er. Hvis mange sykehjemsbeboere er hjemme hos familier der det er mange folk som kommer til og har med seg smitte, er ikke dette bare en individuell vurdering. Kanskje er det ikke denne julen som er viktigst, fordi det kan bidra til at andre smittes eller i verste fall dør.

Jeg ser hva han mener, og intensjonen er nok god. Hensynet til det store fellesskapet, sykehjemmet, bør telle mer enn individets rett til å få feire jul med familien.  Jeg synes selvsagt at det er litt festlig at det er en fyr fra Høyre som hevder dette, men regner med at han mener at individuelle behov slutter å eksistere når man har kommet til et visst trinn i omsorgstrappa.

Men så ber jeg Helseministeren tenke nøye gjennom det jeg nå skriver.  I velferdsstaten Norge er i de fleste kommunene kriteriene for å få en sykehjemsplass så høye at beboerne ikke bor på sykehjemmet i årevis. Viser man til statistikk fra 2016 dør nesten tre av ti sykehjemsbeboere innen seks måneder etter at de har kommet på sykehjem. Gjennomsnittlig botid på sykehjem var under to år.

Mener Helseministeren at våre eldre skal ta en for laget og holde seg unna slekta den siste jula de lever? Kanskje er det nettopp denne jula, den siste jula, som er den viktigste…

Gammel Gubbe til salgs

Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen selger kjæresten sin, og jeg helt der nede på en begredelig 27. plass er så desperat at jeg ikke ser annen råd enn å legge Gamle Gubben Grå ut for salg.

Men mens Kokkejævel bare bruker Kjærest for å fremme enda mer salg i nettbutikken, forkle med teksten Kjærest, har ikke jeg noen nettbutikk å promotere.

Jeg lurer derfor på hvilke produkt ville dere, kjære lesere gå mann av huse for å sikre dere hvis jeg fikk trykt opp bilde av Gamle Gubben Grå på det?
Bildet tenkte jeg velge etter produkt.  Malingsspann med dette bildet, matlagingsbilde på et forkle osv…
Kom med kreative forslag.  Kanskje blir det nettbutikk her og!

Har dere andre kreative ideer på hvordan jeg kan tjene penger på Gamle Gubben Grå, mottar jeg de og.  Men husk da og hold dere innenfor sømmelighetens grenser.  Det er MIN Gubbe!!!

Julaften er avlyst .

Topbloggeren langt der oppe på bloggtoppen kom ikke med noe nytt i går,  Jeg raste helt ned til en 28. plass.  Der kan dere se hva jeg fikk igjen for å tenke mer på egen helse og bare bruke dagen til å ligge under dyna og synes synd på meg selv.  Men tilbake til julaften som faktisk er avlyst.

Det er Friluftsheidi nede på plass nummer 100 som kommer med denne sjokkerende meldingen.  Innlegget kan du lese her.
Nei, dette er ikke et sutrete innlegg fra en rosablogger som synes det er forkastelig at hun ikke kan feire jul sammen med storfamilien og slekta slik hun pleier.  Ikke en sinnsforvirra trimdronning heller.  Det som har gjort så inntrykk på Friluftsheide at hun griper til tastaturet er at julaften for de som kanskje trenger det aller mest er avlyst!
De som arrangerer julaften for hjemløse og andre som av en eller annen grunn faller utenfor tradisjonell julefeiring har sett seg nødt til å avlyse årets arrangementer.

Friluftsheidi  oppfordrer derfor alle om å dele bittelitt av sin egen overflod denne siste måneden før julaften. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt.  Man kan vipse til Alternativ Julslik Friluftsheii anbefaler., eller du kan støtte Kirkens Bymisjon sitt arbeid gjennom aksjonen “Gled en som gruer seg til jul” .  Det finnes sikkert flere gode hjelpere som trenger støtte.  Frelsesarmeen og julekrybba kommer vel forhåpentligvis til å vøre på plass.

Det er så mange måter å glede de som har det litt vanskelig på.  Det skal ikke så mye til.

Og vinneren er….

I går arrangerte jeg en liten Give-away  her på bloggen.  Hele 25 stykker meldte seg på innen fristen.  Og jeg skulle gjerne sendt en overraskelse til dere alle. Men det ble Randi som vant. Hvis du sender meg adressen din sender jeg deg pakke i posten med overraskelsene jeg har samlet sammen. Jeg har sendt deg mail med hvordan du får kontakt med meg, har du ikke fått den ta kontakt med meg enten her på bloggen eller gjennom kontaktinformasjon

Herregud, hva har jeg gjort?

Har virkelig halve dagen gått uten at jeg har klart å knotte ned et eneste blogginnlegg? Har jeg ligget her på sofaen under dobbeldyna (Gamle Gubben Grå har lagt pelspleddet til vask) og bare syntes synd på meg selv uten å tenke så mye som en aldri så liten kjerringtanke?

Mens Toppbloggeren der oppe på bloggtoppen har sendt tonnevis av varer av gårde med posten, har jeg bare ligget krølla sammen på en sofa og dullet med  min egen selvmedlidenhet.

Jeg har ikke redda jula til noen, slik Toppbloggeren har. Nei i dag har jeg bare tenkt på meg selv og en rygg, min rygg, som er langt fra god.

Ikke brukte jeg natta til å fylle et kjølerom med stappfulle postsekker, nei jeg har brukt natta til å rotere i senga og leita etter en behagelig sovestilling.

Jeg har ikke planer om noen befaring i morgen. Trenger ingen lokaler for ny virksomhet. I stedet blir det sykemeldingsoppfølging hos Sjefen og nett-date med fastlegen. Kommer neppe til å gjøre meg i noe bedre humør. Selv om jeg skjønner at begge vil meg vel.

Jeg trenger ikke medlidenhet. Jeg trenger ikke tomme løfter om at alt blir bra. For om ryggen blir bra og smertene forsvinner denne gangen, vil de sikkert dukke opp igjen. Jeg har hatt vondt lenge. Kanskje er det på tide å ta andre grep. Jeg har masse energi, mye kunnskap og enorm lyst til å bidra.  Det er mye jeg kan brukes til, selv om det å arbeide som turnusradiograf kanskje ikke er det jeg skal bruke så mye mer tid på?

Det er jo greit å ha en plan B hvis det liksom ikke skulle bli stortingsplass på meg. Vi må jobbe hardt for å få inn en representant fra Buskerud, å få inn to er utopisk. Såen plan B må nok til. Er det noen som har bruk for ei tenkende kjerring er det bare å rope ut.

 

 

Nei

 

 

Vinn, vinn, vinn…….

Toppbloggeren helt der oppe på bloggtoppen har “Give-away” på sin blogg i dag.  Handler du på nettbutikken hans denne uka er du med i trekningen om varer for over 5.000,-kroner.
Jeg har ingen nettbutikk, og ikke råd til å gi bort matvarer for 5.000 kroner.  Ikke har jeg noen sponsorer jeg kan ta en kjapp telefon til for å tigge gevinster heller.  Hm, her har jeg fått litt av et problem….

Jeg spør Gamle Gubben Grå om råd.  Han foreslår at jeg kan lodde ut den rosa gjestedoen vår.  “Den er jo folk så opptatt av inne på bloggen din” humrer han.
Mitt motforslag blir å lodde ut han, men det synes ikke han at er noen god ide.  Så da er vi like langt.

Men Give-away skal det bli.
Det finnes da ikke noe mer spennende enn å få pakke i posten! Vi trenger noen slike gleder nå.  Jeg har funnet frem flere ting som skal bli en overraskelses-pakke, og flere ting skal jeg finne frem i løpet av dagen.

Alt du behøver å gjøre for å være med i trekningen om en forundringspakke er å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet på bloggen (ikke fb siden) i løpet av dagen.  Trekningen skjer i morgen.

 

 

Er formuen din klar for neste krise?

Ja nå spør jeg deg slik denne annonsen i Aftenposten spurte meg,  er din formue klar for neste krise?

Jeg vet om mennesker som er permitterte, igjen. Som har måtte sette drømmen om endelig å få råd til å kjøpe egen bolig på vent fordi sparepengene som skulle gå til egenkapital har blitt brukt til å dekke løpende utgifter i permisjonstiden. Et 20% kutt på en allerede lav lønn merkes.

Jeg vet om helsepersonell som lurer på hvor tøff den neste toppen på pandemien blir. Som lurer på hvor lenge de skal ha mareritt om overfylte intensivavdelinger, og som lurer på om de virkelig klarer å ruste seg til å arbeide lange vakter gjennom en ny smittetopp.

Jeg vet om eldre mennesker som lurer på hvor mye lenger de holder ut ensomheten. Om beboere på sykehjem som knapt har sett sine kjære på flere måneder, om naboer som av smittevernhensyn ikke lenger stikker innom.

Men selvsagt det store spørsmålet alle lurer på er hvordan formuen vil klare seg gjennom neste krise…

Jeg vet ikke helt hvorfor denne annonsen provoserte meg så mye. Kanskje fordi den så tydelig viser forskjellsnorge . For mens noen engster seg om de har penger nok til husleia, til mat på bordet og til å kjøpe nye vintersko til minsten  sitter andre å uroer seg på hvordan de skal sikre at ikke formuen sin tappes i verdi bare fordi landet er i en pandemi.

Regjeringen har kommet med krisepakke på krisepakke. Kurt Nilsen ble sikret milioninntekter i november og desember i år og – selv om julekonsertene måtte kuttes. Bedriftseiere har mottatt krisepakke på krisepakke. Jo større og solidere firma, jo større krisepakke.  De små bedriftene får betydelig mindre.  De permitterte får ikke feriepenger på dagpenger de fikk i år, og står uten inntekt i juni.

I annonsen kan jeg lese at “Kombinasjonen av en bred internasjonal investeringsportefølje og vår (firmaets) rådgivning bidrar til at kundene sover godt om natten selv når det stormer som verst i markedene” Hvem arbeider for at alle de permitterte og arbeidsledige, de eldre og syke og de ansatte på intensivavdelingen kan sove godt om natten?

Det å ikke ta mer risiko enn man tåler gir en mer behagelig investeringsreise.  Hvem sørger for at de arbeidsledige og permitterte får en behagelig reise gjennom måneder med økonomisk uvisshet?

Jeg mener ikke at firmaet “Formuesforvaltningen” som har rykket inn annonsen skal påta seg ansvaret for de arbeidsledige og permittertes nattesøvn eller mangel på feriepenger. Jeg mener ikke at dette firmaet skal bry seg om søvnløshet hos sykepleiere eller ensomme gamle. Jeg mener at dette helt klart er det offentlige, regjeringens, ansvar å avhjelpe utfordringene til de som er direkte berørt av pandemien og tiltakene som blir iverksatt.

Det er trist å merke seg at regjeringen ikke er seg dette ansvaret bevisst, men at også de er mer opptatt av å sikre at de rikes formuer forvaltes på en måte som gir mest mulig avkastning. Når kommer det krisepakker som avhjelper de problemstillinger vanlige mennesker står oppe i?

Kirken i mørketid…

Det stunder mot adventstid.  Lys i mørke.  Og er det et år vi virkelig kunne trengt litt lys i mørke, så er det vel i år!  Når et samfunn er i krise, pleier kirken å åpne sine dører, sette lys ved kirkedøra og vise at her er det åpent, her er alle velkommen.  Mennesker som ikke har som vane å tråkke ned døra i kjærka, søker gjerne dit når krise truer. Når noe forferdelig har skjedd, Vi er mange som kunne trengt litt av kirkens lys og varme i disse dager.

Jeg går ikke jevnlig i kirken, men jeg har min barnetro og rusler innom et par ganger i året.
Kirken og kirkerommet gir meg ro i sjelen. Jeg tror mange har det som meg.

Mens man kan samle 200 mennesker i fastmonterte seter på Gledeshuset revysena i Hønefoss, kan man bare samle 50 i ærverdige Norderhov Kirke.  Begrunnelsen til de som bestemmer er at de tunge, gamle kirkebenkene  Norderhov i motsetning til stolene på Gledeshuset ikke er skrudd fast i gulvet.
Det er og sagt at kirkegjengerne, eller menigheten om du vil, kjenner hverandre og vil “klumpe seg sammen” på kirkebenkene uten tanke for smittevern.
I motsetning til glade revygjester med rødvindgløgg i koppen og promille i toppen som har kommet for å se juleshow, og selvsagt har et høyt fokus på smittevern.
Og ja her i Hønefoss kjenner vi hverandre og treffer kjentfolk i kirken så vel som på Gledeshuset.  Jeg har liten grunn til å tro at vi oppfører oss så mye mer umoralsk hvis vi går inn ei kirkedør enn hvis vi møtes i festlig lag ute på Gledeshuset.