Jeg er utrolig heldig og takknemlig, for jeg fikk så mye fint til jul.
De fleste som kjenner meg godt vet at jeg samler på nisser. Hvor mange jeg har er jeg usikker på. Jeg teller litt sånn kjapt her jeg sitter i godstolen, rundt 50 på peisen, 10 – 15 i Tante-sofaen, rundt 10 i nissebyen, 6 ute på tramnen tre på badet, 5 på kjøkkenet.. og en balje med nisser jeg ikke har tatt opp i år.
Til jul i år fikk jeg selvsagt noen nye nisser til samlingen. Blant annet den du ser på bildet øverst. Den er laget av designeren Lene Bjerre. Vi synes den passer fint i 2020 fordi skjegget minner om et munnbind. Her i huset blir han nok hetende munnbind-nissen.
Disse to fikk jeg av Eldste Sønn. Kjempemorsomme. De får stå borte ved rokken å rocke.
Denne fikk jeg av Barndomsvenninna. Står for tiden på salongbordet.
Nissen jeg fikk av Datteren som holder seg for nesa har jeg hengt på badet. Den har et herlig ansiktsuttrykk. Jeg elsker den.
Den er jo bare nydelig! I tillegg fikk jeg altså denne nissen med utpreget luktesans, og som om ikke det var nok så ga hun meg den morsomste og mest rørende julegave jeg noen gang har fått. Hun ga meg nemlig et nytt kne med tilhørende legg og en ny rygg. De to kroppsdelene som er mest begredelige og moden for utskifting på denne kjerringa.
Hvis du synes det er litt rart at jeg har fått nytt bein og ny rygg, må jeg forte meg å legge til at det er kulepenner utformet som kroppsdeler. Jeg elsker de og. Virkelug min form for humor.
Av Svigermor fikk jeg en veske. Fin og gul, og blir bra når det går mot vår. Stor nok for nettbrett og notatblokk.
Gamle Gubben Grå hadde og tatt på seg spanderbuksa. Jeg fikk en bok som jeg har ønsket meg (selv om det allerede ligger 24 bøker i haugen med bøker jeg skal lese når jeg får tid.)
Boka er skrevet av Jonas Jonasson. Du vet han som skrev om “100 åringen som krabbet ut av vinduet og forsvant” og “101åringen som tenkte at han tenkte for mye”. Jeg forventer ellevill humor med en lun varme.
Jeg fikk og yx- koppen så jeg kan gå kaffe når vi er ute på tur eller jeg farter til Drammen på møter. Kjekt å ha! Og så fikk jeg flotte røde tøfler.
På ettermiddagen bestilte vi pizza fra Peppes. Ja, jeg er gal, jeg vet. Jeg mener bestille pizza på en andre juledag og til og med skryte av det på blogg. Men så var det. Enkelt og greit.
Så spilte vi Ticket to Ride, hele familien. Det er kos, men diskusjonen kan gå litt høyt. Ikke minst når det gjelder tolking sv regler, poengberegning og forskjellen på tog og lokomotiv. Men en vinner ble til slutt kåret, og det var ikke meg….
Selv om klokka hadde bikka 23 før vi var ferdige med å spille, mente ungene at det var på sin plass med enda mer kvalitetstid med familien.
Så vi tok med oss en stor bolle potetgull ned i kjellerstua. Nå skulle vi se “Fjols tilfjells” den oppfølgeren ikke den med Juster
Fin film Koselig dag sammen med de personene som betyr mest for meg. Lattermusklene fikk og beveget seg litt….
Jeg har kost megmasse med åha ungene hjemme såpass lenge.
Jeg er på plass nummer 16 i dag. To plasser ned fra i går, men jeg er fremdeles godt fornøyd. Så lenge jeg er blant de 20 øverste har jeg ikke noe å klage på. Eller jo, litt. Jeg har jo som mål å trone helt øverst en dag.
Helt øverst ja, der troner som så mange ganger før selveste Kokkejævel. Og mens Jeg får bare hyggelige tilbakemeldinger jeg….er den stakkas mannen plaget av nettroll. Nettroll som ikke nøyer seg med å kommentere på selve bloginnlegget, men sender meldinger under fullt navn og telefonnummer i tillegg. Det er trist at noen mennesker har så mye sinne og frustrasjon i seg at de bruker juledagene på slikt.
Kokkejævel er jo som vi alle vet en engel, så han tok ikke screen-shot av meldingen og delte den på bloggen. Men nøyde seg med å sitere meldingen og anonymisere .avsenderen. Det er greit, selv om trollet kanskje ikke har fortjent anonymitetens slør.
At han hevder at han ikke outer folk i sosiale medier derimot er jeg litt mer usikker på om helt stemmer. Eller outer er kanskje en ting, men å svare høflig også på kritiske kommentarer, eller tåle at noen liksom ikke roper “Halleluja” for alle hans innlegg. Vel, det er ikke alltid den engelen han ønsker å fremstå som er like blenda hvit.
(Kom jeg akkurat med en kritisk kommentar om Kokkejævel? Huff, da blir det slutt på at jeg bare får hyggelige tilbakemeldinger i mitt kommentarfelt, for mange av fansen som mener Kokkejævel er så god når han maner til god oppførsel i kommentarfeltet, blir fort omvandlet til troll når de forflytter seg til mitt kommentarfelt. Forstå det den som kan.)
Den første meldingen Kokkejævel referere til, var en typisk fylle-melding. Usammenhengende, og vanskelig å få essensen i. Kokkejævel kunne glatt ha ignorert den, i stedet for å svare på sin ikke alltid like høflige måte. Da hadde kanskje historien stoppet der. Idioten som ar sendt meldingen våkner, finner ut hva han har sendt, og blir flau – og takknemlig for at mottakeren overser det. Eller Idioten som har sendt meldingen er en like stor idiot i edru tilstand, og tenker at “Der fikk jeg virkelig sagt hva jeg mener og fortalt Kokken hvor teit han er!” Og så klapper han seg selv på ryggen for godt utført arbeid, og meldingene stopper.
Men som vi alle har lest i to innlegg nå, viste ikke Kokkejævel storsinn og overså fyllemeldinga. Han svarte. Og siden troll som regel ikke gir seg før de får siste ordet, får han selvsagt svar i løpet av dagen. Om meldingen nå er skrevet i mer edru tilstand, er sinnet mot Kokkejævel i høy grad fremdeles til stede. Og hovedbudskapet i meldingen er at han ikke er fornøyd med kvaliteten på røkelaksen fra Kokkejævel som han av en eller annen grunn har spist. Dette med kvaliteten på røkelaksen gikk også igjen i den første meldingen, den som ble sendt i fylla natt til første juledag. Jeg trekker mine antagelser om at mye av frustrasjonen har sin rot i et stykke ikke førsteklasses røkelaks.
Alt dette snakket om røkelaks gjorde meg sulten, og lysten på røkelaks. Så jeg måtte finne meg ei brødskove. Nei, røkelaksen “min” er ikke bestilt fra en nettbutikk i Alta, men derimot kjøpt på Coop-prix rett her i byen.
Men glem røkelaks-brødskiva mi. Den er nå spist opp.
En person har på et tidspunkt spist blant annet røkelaks fra Kokkejævel, og denne fisken er av en så elendig kvalitet at vedkommende finner det maktpåliggende å fortelle Kokkejævel det i klartekst en hellig julenatt.
Jeg har ikke peiling, rent tankespinn fra min side. Eller kanskje ikke tankespinn, kanskje mer disse irriterende resonnementene jeg har det med å lire av meg i tide og kanskje i noens øyne, u-tide.
For hva vet vi med sikkerhet?
Jo vi vet at Kokkejævel har en stor fanskare, og at en god del av denne fanskaren er kvinner på min alder. Kvinner på 50+
Mange av disse kvinnene, eller kjerringer om du vil, har gått litt bananas i nettbutikken til Kokkejævel nå i denne søte førjulstd. Alt fra pinnekjøtt, via ribbe til mjødurtgele og røkelaks er blitt bestilt i posten fra Alta, i stedet for å ta en tur innom den lokale kjøpmannen for å kjøpe maten der. Argumentet er jo at det er så enkelt. Da kan de bare svippe innom posten og hente maten i stedet for å handle maten på butikken. (Siden de fleste “postkontor” nå for tiden ligger i en butikk, gjerne matbutikk, ser jeg ikke helt holdet i det argumentet. For de svinger vel rundt i matbutikken og plukker med seg melk, brød og dopapir? Alle varene de trenger i husholdningen kommer vel ikke flybåren fra Alta?
Har du fått melding fra Posten om ei pakke i førjulsstria?
Har det forekommet at du har glemt den meldinga litt, slik at denne pakka har blitt liggende både en og tre dager på posten før du fikk hentet den?
Sånn har det vært for meg. Men min pakke inneholdt ikke røkelaks. Den inneholdt ei refleks-lue. Røkelaksen “min” ventet i kjøledisken til Coop. Jeg tror den ventet bedre der, ble mindre dvask, av å ligge der enn i posthylla.
Vel tilbake til fansen til Kokkejævel. De som har gått litt banans i nettbutikken. Jeg tror mange av dem har menn. Menn på 50+ som er litt gubbete – akkurat som Gamle Gubben Grå. Disse gubbene er litt hverdags-kjedelige. De er ikke toppbloggere, de starter ikke nettbutikker, går nesten konkurs den ene dagen for så å gjøre suksess den neste. Disse gubbene lever helt vanlige hverdagsgråe hverdagsliv langt fra det spennende livet til toppbloggerne, som jo nesten minner om de såpeseriene tidligere tiders kjerringer på 50+ levde seg så inn i.
Og disse gubbene på 50+ gir heller ikke uttrykk forfølelsene sine på en slik måte som Kokkejævel. De kommer helst ut i de smånattetimer i form av sinte meldinger når strikken har blitt trukket litt for langt.
I stedet for å komme hjem til duften av smultringer og grønnsåpe, har det denne adventstiden stort sett vært knotting på pc, nettbrett og telefon disse gubbene har kommet hjem til. Det og gnål om de har husket å hente den ene pakka eter den andre.
På Julaften ble pinnekjøttet plutselig kokt i stedet for dampet som de har gjort i alle år. Fordi Kokkejævel har sagt at det er best. Det skulle og plutselig spises med noe grønn gugge kjerringa kalte malurt-gele i stedet for tyttebærsyltetøy fordi han Kokkejævel hadde sagt det. og sånn hadde kjerringa gnålt om denne Kokkejævelen i hele år.
Under pakkeutdelinga fikk han mange pakker. I grunn flere pakker enn på mange år.
Han fikk både boka til Kokkejævel, kokkelue, T-skjorte og Forstykke. Alt med påtrykt logo for nettbutikken i nord. Enda hans evner på kjøkkenet begrenser seg til koking av kaffe og steiking av et speilegg til nødsfall hvis kjerringa skulle være borte en ettermiddag. Svigerdatteren eller hva de nå skal kalle sønnens nye kjærest som de så vidt har hilst på en gang nede på matbutikken da de skulle hente ei pakke, og støtte på det unge paret fikk overraskende pakke fra kjerringa – et forkle det sto “kjærest” på- Og hans gamle mor på 93 fikk forkle med “Svigermord” enda hun nok aldri kommer til å ha noe nytte av det der hun sitter i en rullestol på bygdas sykehjem.
Vel, jeg kan forstå at slike gubber etter litt akevitt og et par pjolter kan føle et visst behov for å fortelle denne Kokkejævel der oppe i Alta at nå er nok, nok! Og selv om det er kjerringa han burde slått i bordet til, det er jo hun som har bestilt alle varene, er det liksom Kokkejævel som helt uten grunn får meldingen.
Det føltes godt å få sagt sitt for denne gubben en stille julenatt. Han fikk fred etter å ha sendt av gårde meldingen, og kunne sove godt. Han hadde tatt det som en mann, og satt denne jyplingen kjerringa gnålte om hele tiden ettertrykkelig på plass.
Så våkner han opp første juledag og oppdager at Kokkejævel-jyplingen har svart. Og svart i en litt nedlatende tone, og i grunn mer enn antydet at han hadde vært full. En skikkelig gubbe-mann lar ikke slike ting gå upåaktet hen. Det er klart han må svare,
Svaret er kanskje ikke ment som noen “forsoningens bro”. Men fremstår mer om et ønske om et møt mann mot mann til dialog – eller muligens nevekamp. Jeg er litt usikker. Men en ting er jeg sikker på Denne gubbemannen – ønsker å fremstå som en mann.
Livet har ikke alltid vært en lek for gubbe-mannen, han har som alle andre fått sitt – og kanskje mer til. I en periode har han brukt antidepressiva men har nå sluttet med pillene.
Kokkejævel ignorerer meldingene. Han har ikke lyst til å snakke med mannen. Forståelig nok.
Jeg tror mye kanskje kunne vært løst hvis Kokkejævel hadde tatt opp telefonen, hørt på mannen svart rolig og godmodig og latt gubben fått ut sin frustrasjon.
Gubben ber jo om kontakt.
Strategien til Kokkejævel om ignorering er et godt valg nummer to.
Historien kunne ha stoppet her hvis Kokkejævel hadde ignorert de tre meldingene på kvelden første juledag. Latt julefreden fremdeles være senket.
Men Kokkejævel er også en mann.
Så når første juledag ar blitt andre juledag er det hans tur til å knotte meldinger.
Vi som i likhet med denne gubben har reist våre kritiske røster mot Kokkejævel har erfart at han ikke er så veldig god til å ta kritikk. Ja at han formelig ser på enhver kritisk røst nærmest som en trussel, så også denne gangen. Han starter dagen med å sende en melding og spør gubbemannen som ikke liker blaut røkelaks om han truer han.
Gubbemannen er nå på andre juledag helt fri for promille. Snart kommer sønnen hjem med den nye kjæresten sin for første gang. Hun som fikk forkle med “Kjærest” på i julegave fra en svigermor hun knapt hadde møtt allerede etter en one-night-stand. Han vet att kjerringa alt hører bryllupsklokker og baby-gråt i det fjerne. Dagen fremstår som det reneste minefelt. Og som om ikke det var nok, så får han bryske beskyldninger om å ha fremsatt trusler mot en kokk i Alta. Er det ikke hverdag snart så verden kan bli normal?
Han knotter noen beroligende ord, neida. Det var da ingen trusler. Ro deg ned da mann. Herregud, hva er det nå han har stelt i stand?
Kokkejævelen lar seg ikke berolige. Sender melding om politianmeldelse og greier.
Den stakkars gubbe-mannen synes jula 2020 virkelig har vært en trist høytid. Den tradisjonelle julematen som i alle år har vært laget på mor og svigermors oppskrifter var byttet ut med Kokkejævels oppskrifter. All maten kom i posten fra Kokkejævels butikk. Alle gavene var kjøpt inn i Kokkejævels nettbutikk, og i romjula ventet en politianmeldelse fra selveste Kokkejævel.
Så til alle dere, fanskaren til Kokkejævel, som nå har tenkt å kaste dere over meg i kommentarfeltet mitt.
Hvem er den store “skurken” i fortellingen min?
Mannen som har fått litt nok og sender en melding etter litt for mye pjolter julenatt?
Kokkejævel som oppfatter kritikk som trusler?
Eller kjerringa som er så hekta på en Kokk oppe i Alta at nesten hele livet hennes dreier seg om han?
Andre juledag er det tradisjon med Ribbemarsj her på Hønefoss, og Gamle Gubben Grå og jeg har deltatt på en del av de.msn går en runde på ca 7 km, hilser på kjente og får litt mosjon samtidig.
“Hvor kaldt er det ute ?” spurte jeg Gamle Gubben Grå sånn rett etter frokost. For å være ærlig så var jeg ute etter å finne en unnskyldning for hvorfor jeg ikke skulle gå Ribbemarsj i dag. “2 minus” svarte Gubben. Du må være ekstrem pingle hvis du klarer å få aksept for å være inne på grunn av kulde allerede ved minus 2. Jeg prøvde meg ikke på den. Et kikk ut av vinduet fikk meg til å tenke at vær og temperatur var ok. Det fikk bli Ribbemarsj. Fem minutter senere lavet snøen ned. Men vi dro av sted for det.
Startet fra Sentrumskvartalet og fikk registrert oss via app, så begynte rusleturen.
Opp til torget, og ned Storgata. Det blir litt mer julestemning nå som det blir hvitt på bakken.
Nede forbi “Familiens Hus” tok vi til høyere opp over Helgesbråten opp til Folkehøgskolen og videre opp til Tolpinrud.
På Tolpinrud bodde vi fra 93 til 98. Perioden i rekkehuset blir ofte tenkt tilbake på med masse glede.
Så fortsatte vi videre gangveien bort mot Veigin. Skogen vi gikk tur i med barna når vi bodde her var nå hugget ned.
Det går ikke så fort med oss. Jeg labber av gårde, og Charlie Chihuahua må snuse på det meste, så mange mår oss igjen og hilser når de går forbi..
Opp forbi Veigin og til krysset mellom Veigin og veien til Heradsbygda. Ble nådd igjen av et par damer hvor en kommer med noen rosende kommentarer om meg og politikerrollen min. Alltid hyggelig
Fra Veien går det raskt nedover til sentrum igjen. En journalist fra Ring Blad står og intervjuer noen som går ribbenarsjen jeg sniker meg forsiktig forbi. Har vært litt mye i avisen i det siste.
Nede ved stasjon og jernbanebrua begynte jeg virkelig å kjenne at den begredelige skrotten min hadde beveget på seg. Men nå var vi jo snart i mål.
Det var godt å finne bilen, godt å riste av seg snøen og sette seg inn i bilen, og godt med en latte på Cirkle K på vei hjem. Men det beste var vel egentlig det å komme seg ut å bevege seg litt.
Og ja, det var ikke så verst å komme hjem å flate ut på sofaen heller
Jeg er på 14. plass!!! En god måte å starte dagen på. Jussi Bjørling synger “O Helliga natt” på radioen i bakgrunn. Kan det finnes noen bedre måte å starte en annen juledag på? Te i koppen og sylte i magen har jeg og. Livet er bra!
Mens Toppbloggere klager over hatefulle meldinger og troll i kommentarfeltene, er jeg heldig. Jeg får (nesten) bare hyggelige tilbakemeldinger jeg!
De siste ukene har jeg fått så utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger. Her på bloggen, i postkassa, som meldinger og i kommentarfeltet i lokalavisa. For eksempel dette kortet som kom fra Bodø på Lille Julaften..
Brit! Fikk bare så lyst til å sende seg en “engle-hilsen”. Har jo sett på bloggen at du har så mye nisser, så jeg synes du trenger noen engler. For jo mer jeg leser av deg forstår jeg hvor mye bra du gjør for folk rundt deg.
Så glad for å lese at formen innimellom er bedre
Ta vare på deg selv.
Gleder til vi møtes i tillitsvalgtsgjengen igjen.
Jeg mener, når sånne kort dukker opp i postkassa fra et flott menneske jeg pleier å treffe et par, tre ganger i året på samlinger, ja da blir jeg rørt. Da blir jeg glad. Da kjenner jeg på klumpen i halsen, og tårene i øyekroken. Jeg går ut i verden og tenker at “Ja, jeg er ikke et så verst menneske. Jeg gjør mye bra. ” og så bærer jeg ordene med meg videre i hverdagen. Når kveden kommer og treet skal pyntes, henger jeg englene som var med kortet opppå juletreet. Jeg, sender noen varme tanker til hun i nord som sendte kortet og englene, og varmer meg nok en gang med ordene på kortet.
Lille Julaften, ja. Jeg stressa rundt og skulle ordne så mye, og følte meg som verdens dårligste planlegger. Håpløs husmor.
Men samtidig tikket det inn den ene meldingen etter den andre av folk som likte leserinnlegg som hadde vært på trykk. Fra folk som ga meg fine tilbakemeldinger. Og jeg tenkte med meg selv. Når jeg får slike melinger, og jeg har fått veldig mange slike meldinger de siste to ukene. Ja da kan jeg ikke være så håpløs. Da kan jeg ikke være så udugelig som noen vil ha det til. Og så preller det litt av når noen kommer med sine stikk for å dukke meg og få meg til å føle meg liten og dum.
Alle disse hyggelige tilbakemeldingene var med på å gi meg den tryggheten i meg selv som gjorde at jeg en gang natt til julaften kom til den erkjennelsen at Jeg er bra nok” Så sa brukte jeg deler av formiddagen til å sitte nede i ¨kjellerstua til å se på “tre nøtter for Askepott” i stedet for å stress rundt for å fjerne hvert minste støvkorn, pusse gnikke og gni på alt og brøle til familien fordi alt må bli perfekt Alt må være i orden før Svigermor kommer. Dama har fremdeles haukeblikk i en alder av 82, og leter etter ting hun kan påpeke.
I år ga jeg f.. For Jeg er bra nok! Er det støvete oppe på gardinbrettene eller jeg har glemt å legge servietter på kakebordet er det helt greit. For meg finnes det andre ting som er viktigere enn støvfrie gardinbrett og nypressede duker.
Disse juledagene blir brukt til ettertanke og refleksjon, og jeg kommer til at alle disse personene som kommer med alle disse hyggelige tilbakemeldingene har rett, De ser hvem jeg er . En person med mye omtanke, mye hjertevarme som ønsker å gjøre mitt til at samfunnet utvikler seg i en retning jeg synes er ok.
Jeg er ikke perfekt, men Jeg er bra nok! Det holde for meg.
1. juledag. Liste seg tidlig opp. Hele huset sover ennå. Litt tid for meg selv. Spise kald ribbe, klementin og colakake. Lar være å skru på radioen. Det sover folk over alt i dette huset, og i dag skal de få sove til de våkner.
Datteren åkner først. Får varm gløgg på sengekanten. Mor-datter-prat. Så kommer Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå. Jeg sa at vi spiser når 4 av 5 har stått opp. Datteren dekker frokostbordet. Vi spiser og koser oss. Så setter jeg på litt oppvask mens Datteren stiller oss spørsmål fra Besservisser.
Den siste tiden har gjort noe med meg. Kanskje har jeg blitt eldre, kanskje har jeg blitt klokere. Men da jeg sto opp i går morges bestemte jeg meg for i dag, på julaften skulle jeg ikke stresse for å få alt perfekt. Huset vårt, maten, ungene, vi er bra nok akkurat slik vi er. Vil folk feire jul sammen med oss er det hyggelig. Men da er det vår jul vårt hus og våre regler. Er ikke det bra nok, vel ikke mitt problem.
Jeg tok en tidlig tur til kirkegården og tente lys. Ikke fordi det “forventes” av meg – eller fordi det “står på lista”, men rett og slett fordi det gjør meg godt å besøke gravene til folk jeg har vært glad i, tenne lys, minnes litt og sende de noen tanker, Godt å se andre og har vært der, og vite at andre og vil komme.
Så hentet jeg Datteren. Vi dro hjem og familien samlet seg rundt julefrokost-bordet. Alle fem samlet. Masse god mat, og hyggelig prat. Jule-te og lefse. Julekos!
Så gjorde jeg noe jeg aldri har gjort. Jeg labba ned i kjellerstua sammen med Datteren for å se på “Tre nøtter for Askepott”. Og der ble jeg sittende og ae helt til Askepott var ferdig. Og selv om Datteren har sett denne filmen så og si hver julaften i 27 år eller noe der omkring, fant jeg ut at det var første gangen jeg så hele filmen og ikke bare små klipp
Det var litt stress, og kanskje et par tilløp til litt amper stemning den siste timen før Svigermor og Svoger kom. Men alt var klart og rolig før de svingte inn på gårdsplassen.
Så ble det grøt. Jeg hadde glemt å putte mandel i grøten. Det var ikke så nøye. Jeg hadde glemt å kjøpe maripangris også.
For meg hører det med å gå i kirken Julaften. I år kan vi ikke gå i kirken julaften, men det skulle være utendørs Gudstjeneste på kirkebakken. Dit ville jeg! Ingen ville bli med. Like greit. Da dro jeg alene. En time i en rolig Gudstjeneste midt i julaften-feiringen gjør meg godt.
Og ja, det gjorde godt i år og. Nikke til kjente, frisk luft og litt Gudsord. Synge “Deilig er jorden” under den svarte nattehimmelen til lyden av orgel og kor (på høyttaler, gjort i opptak) mens sangen stiger mot himmelen som hvite skyer. Fin stund.
Kom hjem til ferdig julemiddag. Snart satt vi rundt bordet og koste oss med perfekt julemiddag. Selv ikke kommentaren fra Svigermor om “Den røde fare” fikk ødelegge kvelden min.
Ungene og jeg lagde kaffe og fikk satt på oppvaskmaskinen før det ble tid gaveutdeling. Datter serverte en riktig god dessertvin til pakkene. Nydelig.
Så var det riskrem, kaker og kaffe før gjestene dro hjem. Alle mine hjalp til med å få kaker og riskrem på bordet uten at jeg måtte be om “hjelp”.
Yngste Sønn ryddet opp i stua og satte på oppvaskmaskinen før vi krøp til køys. Utrolig flotte unger jeg har.
For meg ble det en fin julaften. Uten stress. Elker med langt mindre stress enn på lenge.
God Jul, folkens!!!
Gamle Gubben Grå og jeg klarte innspurten. Vi har til og med åpnet den første pakken.
For når vi skulle ta inn juletreet sånn en gang rundt klokka 23, sa Yngste Sønn at Datter hadde bestemt at vi måtte åpne pakka vår før vi pynta treet. Gamle Gubben Grå var ikke sen om å flerre av papiret. Pakka har jo ligget en ukes tid under anretningsbordet og pirret hans nysgjerrighet.
Og vet dere hva det var?
Det var den nydeligste sånn til å skjule juletrefoten jeg noen gang har sett! I messing!!! Perfekt til stua vår som rer holdt i hvitt og gull (og litt rødt, nå i jula)
Se!!! Er den ikke bare helt nyyydelig???!!!!!!
01 hadde begge guttene sovnet. Jeg hadde kommet til bunns i siste eske med julekuler, og datt fornøyd ned i stolen. Endelig i mål!
Den følelsen varte i fem sekunder.
For jeg var i bunn av julepynteskene og jeg hadde ikke sett snurten av “gyngehesten til Datteren” Febrilsk ser jeg på Gamle Gubben Grå. “Hvor er “Gyngehesten til Datteren”? ”
Det er en juletrepynt Datteren plukket ned fra juletreet gang på gang den aller første julen sin. Det har blitt en tradisjon siden hun var liten at hun henger den på juletreet. De årene hun ikke har vært her når treet er blitt pyntet har hun hengt gyngehesten på treet når hun har kommet. Den ligger klar og venter, plukket vekk når alt annet henges på treet.
Nå var den borte.!
Det er ikke slikt en Mamma skal oppleve rundt klokka 01 natt til julaften.
Men Gamle Gubben Grå gikk i kjelleren og lette gjennom alle boksene med julepynt som var blitt båret ned. Og han kom ikke tomhendt tilbake!!!
Ikk bare hadde han funnet “Gyngehesten til Datteren”. Han hadde og funnet “Tiril-Nissen”.
Det stakk litt i meg, at jeg ikke hadde savnet den.
Tiril-Nissen er en tøynisse sykepleierne på nyfødt-intensiv hang i kuvøsen til Tiril den julen hun levde. Siden har vi hatt den på juletreet hvert år- På den måten er liksom Tiril litt med oss i jula.
Tårene kom i øyekroken når jeg ser Gamle Gubben Grå lete etter den perfekte plassen å henge Tiril-Nissen. Men nå fordi jeg er litt lett-rørt-
Kommer hjem. Må gå flere turer fra bilen og inn for å få med alt. I kurvstolen på trammen står en pose med matvarer. På kjøkkenet er det kaos. Kjøleskapet har funnet det for godt å ta kvelden på Lille Julaften, nok en gang. Jeg kjenner det begynner å bli nok nå.
Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå drar for å kjøpe nytt kjøleskap. Klokka er vel rundt 16.30 Lille Julaften.
Jeg får fordelt pakkene fra Datteren i forskjellige poser etter hvilke hjem de skal til. Rekker å pakke inn de siste julegavene som skal ut av huset før Juletre-finnerne kommer med juletre. Nevø får med gavepose til sin familie.
Det er mye som gjenstår. Hva skal jeg begynne med mon tro? Jeg går nesten rundt meg selv. Kjenner med hver fiber i kroppen at det er Lille Julaften. Om 21 timer kommer Svigermor.
Jeg begynner med middag. Blodsukkeret er farlig lavt. Det er lenge siden frokost. Resten av Pinnekjøttet fra i går, noen kjøttpølser og sånn ferdig kuttet lapsksusblanding fra frysedisken. Det kommer raskt mat på bordet.
Så begynner jeg å sette opp nissene på peisen. Det er kos, men det tar tid. Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå kommer hjem med nytt kjøleskap. Det gamle må ut. Det må ommøbleres på halve kjøkkenet for å få til det. Og vaskes bak og under fryser og kjøleskap. Jeg lar mennene holde på på kjøkkenet. Jeg har nok med nissene. Ryggen verker og jeg er på gråten. Men det er bare å stå på.
Stua blir ommøblert. Jeg vil ha juletreet i karnappvindu. Da kan jeg skru på lysa når jeg står opp uten å bøye ryggen. Det er viktig for meg. Men da må jeg ha Tante-sofaen og det runde bordet bort til den hvite sjenken. Jeg gidder ikke spørre mannfolka på kjøkkenet. De har nok med sitt. Ryggen er ikke noe bedre etter møbelflyttinga.
Når jeg står der i karnappvindu ser jeg at ledningene til adventsstjernene som jeg tapet opp møysommelig har ramlet ned og henger i vindusflaten.
Det må fikses. Nå slipper jeg å bøye meg. Nå blir det strekking og å lene seg bakover som er tingen. Denne mosjonen er ikke mye bedre for ryggen.
Så dekorerer jeg nisselandsbyen. Dette er et nytt prosjekt jeg fant på nå da jeg fant noen smånisser. Dette var gøy ble gjort sittende og sleit ikke på ryggen i det hele tatt.
Hvor søren er det nye juletre-teppe som vi fikk av Datter til jul i fjor? Jeg leter desperat gjennom eskene med julepynt, og vi har mange. Jeg finner juletre-teppet vi ikke fant i fjor. Men det holder jo ikke. Jeg må jo ha det vi fikk av Datteren. Jeg finner og den siste røde stuegardina. Jeg dropper å henge den opp. Verandadøra får klare seg uten gardin. Den har ligget krølla sammen i en eske julepynt sammen med blant annet noen julekuler ungene lagde i barnehagen med glitter! Selv om det er tyve år siden, kanskje mer er det fremdeles glitter igjen nok til å sette seg i gardina. Til slutt fant jeg juletreteppe. Vet dere hvor det var? I skapet der julegardiner, juleduker og jukehandkler ligger. Hvem kunne tenke seg å lete der?
Gamle Gubben Grå setter mat inn i det nye kjøleskapet. Yngste Sønn kjører av sted med de siste julegavene.
Jeg rydder og ordner i stua. Fyller Tante-sofaen med nisser og vasker og tørker støv i spisestuen. Ja, til og med litt sølvpuss finner jeg tid til. Alt må jo skinne til jul.
Yngste Sønn kommer hjem. Han har hentet Eldste Sønn. Når guttene har fått seg litt mat tar de inn juletreet så vi kan pynte det. Klokka har passert 23.
Gamle Gubben Grå tenner seg en sigar, og sjenker meg et glass rødvin. Ikke helt i mål, men det begynner å ligne en helt vanlig Lille Julaften her i heimen.
Lille Julaften klokka 11 og jeg er ferdig med julegavene. Det må være ny rekord! Noen få erend til og jeg skal snart, snart sette nesa hjemover.
Kjøleskapet til Høvdingen skal fylkes med godsaker. Matbutikk på LilleJulaften er ikke alltid like gøy. Holder meteren, følger lista og putter litt som ikke står på lista i kurven. Vet jo hva han liker og kanskje ikke har husket på selv. Får med julegaver fra Datteren ut til Høvdingen.
Juletre-finnerne er hos Høvdingen med juletre når jeg kommer. Etter få minutter står treet hans på tramnen, og de drar videre. Fremdeles har de mange trær igjen de skal finne.
Jeg sitter litt hos Høvdingen og tar en god prat før jeg haster videre. To ærend er igjen. Dolokk og Duftlys. Ja, og så nok en tur på matbutikk. Orker ikke handle to lister samtidig. Blir bare krøll. Fremdeles ligger jeg litt foran planen.
Etter andre runde i matbutikken kjenner jeg at jeg er sliten. Innen jeg har starta bilen kommer jeg på tre ting jeg har glemt, cola, surkål og røyk til Gamle Gubben Grå. Sveiver innom bensinstasjon og kjøper røyk. Ønsker julefred i heimen. Omtrent i rute setter jeg nesa hjemoverj. Fremdeles er det mye igjen som skal fikses – fremdeles er det lenge til jula ringes inn.
