Sitter her og blar gjennom denne ukas aviser. På en av forsidene står det Gjelda må ned! ledsaget av et bilde av Rådmann med alvorlig mine.
Jeg er ikke uenig med Rådmann i at gjelda til kommunen må ned. Det har vi i Rødt hevdet lenge. Vi har advart mot investeringsfesten. Vi må ha litt mer is i magen. Kan ikke gjøre alt på en gang. Og det veldig kjipe: Vi må prioritere!
Det som overrasker meg mer er at denne beskjeden kommer fra selveste Rådmann. For han, han som har ansvaret for å gi oss politikerne råd har aldri delt bekymringen til Rødt om at gjelda har blitt for stor. Nei vi er nesten blitt latterliggjort. Både av Rådmann og av ledende politikere.
Vi har bygd nye skoler mange ikke ville ha, og mange mente vi ikke trengte. Nå er det de eldre sin tur. Vi står foran en helt nødvendig satsing på nye sykehjem. Vi trenger minst 178 nye sykehjemsplasser i løpet av de neste 15 årene. Trenger de for at vi skal klare å gi et tilbud på nivå med dagens tilbud. Mange med meg mener at vi hadde trengt et bedre tilbud enn vi har i dag. Nå advarer Rådmann om gjeldsnivået, få uker før vi skal vedta neste års budsjett.
I forrige kommunestyremøte ble det flertall for å gå videre med Elvelangs Og ja, jeg vil og gjerne ha denne gangstia mot elva. Men én gangsti til mange og tjue millioner….
I neste kommunestyremøte skal vi vedta neste års budsjett. For å sikre et godt tilbud til våre eldre mener jeg vi trenger 30 millioner til oppgradering av Hønefoss sykehjem, slik vi vedtok i sist møte. I tillegg mener jeg vi trenger å få satt av midler til å starte planleggingen av det første sykehjemmet vi må bygge. Jeg er nå engstelig for at disse prosjektene nå skal bli strøket fra budsjettet, utsatt på ubestemt tid.
Jeg vil og ha gjeldsgraden ned, men vi trenger de sykehjemsplassene. Det er nå da noe annet vi kan spare på.
Det blåste litt i går kveld og natt som jeg skrev om I innlegget En mørk kveld.
I dag morges når det hadde lysnet av dag gikk jeg ut med noe søppel. Jeg tok meg en runde rundt huset. Yngste Sønn mente han hørte takstein som lå og slo i vinden i går. Han arbeider i et taktekkerfirma og er litt yrkesmessig belasta. Så jeg tok en runde for å sjekke om noen takstein hadde blåst ned.
Jeg fant ingen takstein, men deler av leveggen på terrassen hadde blåst ned, og lå på plena sammen med en kurv-gyngestol. Det har vært litt krefter i sving!
Ellers hadde fuglemateren min i glass, sånn eva solo de kaller, ikke tålt en flytur. Det er og en del blomsterpotter og slikt strødd utover plena. Men det er jo fort gjort å rydde opp.
I går gikk strømmen her hjemme. Et vindvær vi ikke er vant til her på Østlandet førte til mange trær over strømnettet. Vi klarte oss helt greit uten strøm en kveld. Middagen hentet vi hos Pizzabakeren.
Vi leste på lokalavisa at et stearinlys antente et stuebord i et hus i nabolaget. Heldigvis gikk det bra med huset.
Videre var E16 stengt i flere timer litt lenger opp i dalen her. Det ble meldt at brannvesenet jobbet seg fra Nes i Ådal og nedover og oppover for å få unna trær og redde folk som satt i biler med trær som sperret veien. De visste og at biler hadde fått trær over seg og at folk satt innestengt i de bilene. Mobilnettet var nede, så de ga opplysninger via alle tenkelige medier.
Siden mobilnettet var nede virket heller ikke trygghetsalarmene i området. De ba folk ta seg til sykehjemmet hvis de klarte og trengte hjelp. Nå er det vel slik at de som trykker på knappen på trygghetsalarmen for å få hjelp sjelden er i stand til å ta seg til sykehjemmet. Hjemmetjenesten reiste ut til de som de fryktet kunne trenge hjelp, så langt de klarte men flere veier sikkert særlig de små veiene i skogene i Ådalen var stengt på grunn av trefall. Ikke bare bare for hjemmetjenesten å komme frem heller.
Nødnettet til nødetatene ble og slått ut av uværet i et stort område og vi kunne lese at ambulanse ble plassert ut på Mc Donalds på Flå, og på brannstasjon på Nes i Ådal. I mer sentral strøk kjørt ambulanser rundt med blålys i rolig fart, og folk som trengte akutthjelp ble bet å ta seg mot blålysene.
Vi led ingen nød. Fyr på peisen og nok av stearinlys og batterilys. Ikke hadde vi behov for nødetaten eller akutt hjelp. Men det er skremmende hvor sårbart dette samfunnet er. Det kom litt vind. I følge det jeg klarer å lese meg til kan man kalle det stiv kuling i de verste områdene rundt her. Nordlendinger og vestlendinger som bor i værutsatte områder vil sikkert mene at stiv kuling ikke er stort å sutre for.
Jeg finner det skremmende og urovekkende at nødnett, trygghetsalarmer og store deler av beredskapen blir slått ut på grunn av en stiv kuling. Jeg håper ingen liv gikk tapt som følge av uværet.
Jeg tok på piggskoa når jeg gikk ned til bilen. Det begynner å bli småglatt her på treningsleiren, og jeg så at det ikke var strødd i bakken ned til parkeringsplassen. Vel absolutt ikke ha noen knall og fall, selv om jeg vet hvordan jeg skal komme meg opp igjen. Har i grunn reist meg fra bakkenivå mange nok ganger i dag under den sirkeltreninga.
Så var der å koste av all snøen og skrape vekk isen. Det ble jo nesten en ny treningsøkt. Endelig kunne jeg sette bilen i gear og begi meg nedover til mer siviliserte strøk.
Jeg pleier å stoppe på Myklegaard. Lunsj, og en liten pause. Da kom jeg på at jeg fremdeles hadde piggsko på beina. Snudde meg mot baksete for å hente frem joggeskoa. Men der var ingen joggesko. De står nok trygt I gangen på treningsleiren. Vel, sko har jeg hjemme. Der er det så vidt jeg vet verken is eller snø. Det ble ei pølse fra bensinstasjon til lunsj. Hjortepølsr, Løten spesial.
Tåka lå tjukk fra Elverum til Stange. Var ei lita gløppe en 5 minutters tid før det tykner til igjen. Innen jeg kom til E6 var tåka igjen tjukk som graut.
Merkelig nok klarnet det opp når jeg begynte å nærme meg Mjøsa, og når jeg stoppet på rasteplassen rett etter Espa var det tydelig å se at tåka lå på “feil side av Mjøsa”. (Nå er i grunn jeg litt usikker på hva som er feil og hva som er riktig side av Mjøsa, men det er det sikkert noen som kan forklare meg.)
Videre var det fint vær og fine forhold. Men siden jeg var i fotohumør stoppet jeg igjen på rasteplassen ved Andelva bru. Det var en idyllisk rasteplassen med klatrestativ, mange bord og krakker å sitte ved, badeplass med rullestolrampe og et utsiktspunkt. Flott sted for å stoppe for å bevege seg litt og ta noen bilder.
Etter stoppet ved Andelva bru kjørte jeg hjem ute stopp. Er ikke så mange spennende stoppesteder på resten av veien, og så ikke de helt store fotomotivene.
Treningsøkta er ferdig. Ja, der var sirkeltrening. Først oppvarming med ballspill, så sirkeltrening. Opp og ned fra gulvet 8 ganger. Pluss alle øvelsene. Kroppen skriker. Men jeg fullførte!
Toppen klistret seg svett til ryggen da jeg gikk ned til atføringskonsulenten etterpå. Jeg fikk beskjed om at hun ville snakke med meg.
Hun hadde fått tak i veilederen min. Veilederen hadde innstilt på AAP, men det var noen lengre opp i systemet som hadde avslått. Mon tro om det teller positivt for klagen min? Ellers kunne ikke veilederen svare på alle spørsmålene atføringskonsulenten hadde. Enda bra det er hun som spør og ikke jeg. Veilederen min skulle undersøke nærmere og gi atføringskonsulenten svar. Vi ble og enige om at jeg burde søke dagpenger, selv om AAP helt klart er riktig ytelse. Men behandlingstid på klage er opp tilb18 uker. Jeg har ikke råd til å være uten inntekt frem til påske.
Nå setter jeg kursen hjemover. Skal bli godt å komme hjem. Godt med helg.
I dag er det fredag og kort dag. To økter, og så bærer det hjemover. Ryktene skal ha det til at den siste økta, fredagsundervisning om kosthold, er avlyst. Det er gult smittenivå i kommunen her, og kantina hver undervisningen skulle være er stengt. Jeg vet ikke om det stemmer. Vi er jo sammen i hall, styrkerom, spinningsal, møllerom, verksted, basseng osv hele tiden. Ser liksom ikke helt logikken. At matservering i kantina har vært stengt er mer logisk. Vel, vi får nok beskjed i første økt som er aktivitet i hall.
Hadde jeg fått velge hadde jeg heller avlyst den økta i hallen. Det siste jeg føler trang til akkurat nå er sirkeltrening. Beinet er vondt og ryggen knaker stygt da jeg brakk meg ut av senga for litt siden. Det skal bli godt med et par dagers hvile.
Sirkeltrening i hall klokka 8 om morgenen…. Det er relativt mye i den setningen som virker feil på meg. Likevel vet jeg at I god tid før 8 kommer jeg til å stå klar i den hallen med joggesko som ikke smerter og treningsklærne på.
Like sikkert vet jeg at så fort siste økt er over er det ikke lenge før jeg sitter i bilen på vei hjemover. Det skal bli utrolig godt å komme hjem.
“Oslo Statsadvokater har i dag bedt Oslo politidistrikt etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri eller annet lovbrudd i forbindelse med mottatt pendlerleilighet fra Stortinget”.
Det er rimelig alvorlig når Statsadvokaten ber politiet etterforske om stortingspolitikere har begått bedrageri.
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning bruker uriktig eller ufullstendig opplysninger og derved volder tap eller fare for tap for noen.
I § 372 heter det om grovt bedrageri
Grovt bedrageri straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om
a)det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade,
c)det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid,
e)lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag,
Jeg har ikke tenkt å felle noen dom eller måle ut noen straff. Politietterforskningen har ennå ikke startet. Jeg tar med henvisningene til Straffeloven for å vise alvoret i en eventuell bedrageri-dom. Begår man bedrageri holder det ikke med å si at en beklager, legge seg flat en ukes tid og så tro at alt er greit.
Jeg er så sliten at jeg er kvalm. Ligger rett ut på senga med dyna brettet sammen under kne og ankel for å få benet høyt. Det dunker godt i ankelen, og den er hoven. Ryggen verker. All denne treningen tar på, men jeg er lykkelig.
Eller… lykkelig er muligens et litt sterkt uttrykk. Jeg er fornøyd. Har nettopp kommet tilbake til rommet etter ei økt på tredemølla. Jeg satte ny rekord på hvor lenge jeg klarte å gå på mølla uten pause.
Før økta på mølla hadde jeg bassengtrening. Sirkeltrening noe lignende det vi hadde en av de første dagene her. Da var jeg så sliten at folk kom bort til meg og lurte på hvordan det gikk. Nå var jeg sliten, ja. Men ikke så sliten. Orket jo en god økt på mølla etterpå.
For liksom å sjokkere dere som kjenner meg godt virkelig, må jeg og fortelle at jeg ikke har drukket en dråpe cola (verken med eller uten sukker) siden søndag. Ikke savner jeg det heller.
Om en uke skal jeg klare meg selv. Da er det opp til meg å fortsette det gode arbeidet. Ingen forventer at jeg skal trene to økter om dagen, men to økter i uka bør være overkommelig. Pluss turene med Charlie Chihuahua. Jeg tror jeg skal få til det. Jeg har en plan.
Om en uke i dag våkner jeg, sikkert rundt klokka 5, i min egen seng hjemme i Drømmehuset. Da er oppholdet på treningsleiren over og jeg er løslatt for godt. Kjenner at det skal bli utrolig godt. Kose meg med en tekopp i helt tomt hus etter at Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå har dratt på jobb. Lytte til radioen i bakgrunn. Du hvor jeg savner radioen.
Jeg deler leilighet med fem andre ukjente mennesker. Vi har eget bad på rommet, men deler kjøkken og stue eller et fellesrom med kjøkkendel, spisebord og TV-krok med sofa og stoler. Moderne og greit rom. De jeg deler leilighet med er trivelige nok, og alle holder orden. Ingen irritasjonsmomenter slik.
Men jeg holder meg mye på rommet. Et par av de har trekk ved sin væremåte som irriterer meg. Når jeg er sliten og hører på stadig klaging på mat og opplegg er det fort gjort at det kommer en litt krass kommentar. Bedre da å holde seg for seg selv. For maten her er virkelig god. Jeg forstår at ikke alle er vant til å spise vegetarburger, quinoa og lasagne med torsk. Men kan dere ikke i det minste smake på maten før dere stempler den nord og ned? Og har dere egentlig tenkt på hvor heldige vi er som får denne muligheten til egoistisk å dyrke oss selv en par måneders tid?
Vi har heller ikke så mye felles vi som bor her, ikke de samme interessefeltene, relativt ulik humor . Kort sagt mennesker jeg liksom ikke vet hva jeg skal snakke om med. Nei det skal bli godt å komme hjem. Omgås folk som kjenner meg. Tåler humoren min og de noen ganger kvasse kommentarene.
En av mine lesere følte seg tråkket på tærne av innlegget Jeg liker ikke egoister… Det at jeg mener det er egoistisk å ikke la seg vaksinere sammenligner vedkommende med at jeg er egoistisk som sutrer over helseplager mine og gir samfunnet skylda for dem.
Jeg kan gi vedkommende rett i at det har vært litt mye egoistisk preik om helse og trening fra min kant i det siste. Jeg er “landsforvist” til et sted langt inne i granskauen hvor oppgaven er å fokusere på meg selv og helsa mi. Klart det blir litt ensidig og egoistisk fokus også på bloggen. Det beklager jeg, og jeg skal skjerpe meg.
Derimot har jeg problemer med å se at jeg noen gang har gitt samfunnet skylda for mine helseutfordringer. Den påstanden mener jeg faller på sin egen urimelighet.
Det er jeg som har arbeidet lange dager og alt for mye overtid over år. Selvsagt hadde jeg kanskje ikke arbeidet så mye hvis lønna hadde vært bedre. Men siden det har vært mitt ansvar å forhandle opp den lønna blir det litt feil å peke på samfunnet og ikke meg selv. Vi hadde nok heller ikke sultet stått uten tak over hodet om jeg ikke hadde arbeidet så mye. Så ansvaret
Jeg mener heller ikke at det er samfunnet sin feil at det var en leireflekk i parken eller mye leire på en våt skogssti som gjorde at jeg brakk kne og ankel. Derimot er jeg veldig takknemlig for at jeg bor i et velferdssamfunn som sender ambulanse og henter meg når uhellet er ute. Jeg er og takknemlig for at flinke leger skrur meg sammen etter beste evne og det uten å kreve meg eller forsikringsselskap for penger.
Jeg kan gi vedkommende rett i at jeg burde lyttet litt mer til kroppen min, tatt litt mer hensyn til egen helse.
Men jeg vet ikke om det alltid er like sunt å lytte til sin egen kropp. For eksempel er jeg usikker på hvor smart det alltid er å lytte når man hører stemmer inne i sitt eget hode. Enten den stemmen forteller deg at du er Napoleon, at myndighetene vil forgifte deg eller at du ikke bør ta vaksine, kan det jo være smart å ta den samtalen også med noen utenfor sin egen kropp.
Hensikten min med innlegget var vel ikke først og fremst å snakke til de som hører stemmer i hodet som befaler dem ikke å ta vaksine, men snarere til de som ikke helt har bestemt seg. De som liksom aldri fikk rota seg av gårde til den timen. Vaksinenølerne. Det er ikke for sent Ta kontakt med kommunen så får du fiksa det i løpet av uka!
