Ny dag..

I går dro jeg ut for å sjekke badetemperaturen før frokost. Mest for å være sikker på at jeg ikke sa noe feil når jeg reflekterte over det siste innlegget til Vibbedille.

Jeg har ikke tenkt meg på tur før frokost i dag, så i dag blir det arkivbilde. Ikke fordi ikke turen i går fristet til gjentakelse, men fordi jeg skal på et møte nede i byen klokka 11. Blir litt kort tid til både søndagsfrokost og tur før den tid. Mat må jeg ha. Ingen er tjent med at jeg dukker opp på det møtet uten mat innabords.

Vibbedille på plassen over meg på topplista var også på tur i går. Selvfølgelig var hun det. Hun er på tur nesten hver dag. Skikkelig flink!

Forresten hadde det vært verre å kopiere turen til Vibbedille i dag. Trilletur med barnebarn er ikke så lett å få til når en ikke har barnebarn.  Ikke tror jeg jeg kjenner så mange som villig lar seg stappe ned i ei vogn heller.

Været i går var det ikke mye å utsette på. Litt grått på morgenen da jeg var på strandtur, men det klarnet opp i løpet av dagen. Jeg kjente at sola varmet da jeg var ute litt senere på dagen.

I dag er det møtevirksomhet som står på programmet. Årsmøte i Buskerud Rødt. Til alt hell er det i Hønefoss i år. Holder med å komme meg ut døra 10.30. Tidlig nok på en søndag.

Kjenner at jeg er litt lite motivert. Årsmøter er ikke det mest interressante, men som valgt delegat må jeg møte opp. Går nok greit bare jeg får kaffe. Nok kaffe.

Tipper Rød Ungdom sin video på tiktok kan bli et samtaletema. Sukk. Her forsøker vi å få folk til å forstå at vi er et seriøst parti. At vi på mange måter er det nye arbeiderpartiet, partiet for vanlige folk. At vi har lagt tida med væpna revolusjon og voldeluge opptøyer bak oss. Så kommer Rød Ungdom og lovpriser de som smalt av ei hjemmelaget “bombe” ved den amerikanske ambasaden sist helg. Sukk. Det hender du får lyst til å spenne ungdommen fast i barnevogna så du kan holde øye med dem og har kontroll på hva de driver med.

 

 

 

 

Jomfruen fra Norge

I jula spurte Datteren hvor mange bøker jeg skulle lese i 2026. Jeg svarte 12. En bok i måneden burde være overkommelig, selv om det er langt flere enn jeg har lest de siste årene.  I går ble jeg ferdig med bok nummer 2. Ligger altså litt etter skjemaet, men erfaringsmessig er det enkelte bøker som leses raskere enn andre.

Boka jeg avsluttet i går var Jomfruen fra Norge er skrevet av Tore Skeie, og kom ut i 2012.

Tore Skeie er middelalder-historiker. Boka er ikke en roman, men heller ingen akademisk bok. Den er middelalderhistorie skrevet på en lettfattelig måte. Skeie har dog kildehenvidninger, listet opp kildene og litteraturen han bygger historien sin på bak i boka. Der er det og slektstre og en personliste som gjør det enklere å holde greie på hvem som er hvem i det relativt store persongalleriet. Kart over de nordiske rikene rundt år 1300 finnes på bokens for- og baksats. Jeg vil kalle det en akademisk bok light, skrevet på en måte som gjør at vi som ikke er akademikere kan kose oss med historien.

I boka føllger vi kongene i de nordiske landene fra Håkon Magnusson av Norge blir født i 1270 frem til hans barnebarn Magnus Eriksson blir hyllet som svensk konge. (Da hadde den 4 år gamle gutten arvet tronen i Norge etter sin morfar, Håkon Magnusson året før.)

Boka er interressant for ei som er så glad i historie som meg. I tillegg til stridene som stadig pågår mellom konger og stormenn ii de nordiske landene får vi og et inblikk i hvordan kvinner og barn var strategiske brikker i politiske spill. Man giftet seg ikke av kjærlighet i de dager. Ingeborg Håkonsdatter, datteren til Håkon Magnusson og moren til Magnus Eriksson, for eksempel ble lovet bort til en svensk hertug før hun hadde fyllt ett år.

En bok midt i blinken for meg.

 

 

Ingen badetemperatur ennå.

Det var i grunn det jeg visste. At det ikke var badetemperaturer i Steinsfjorden ennå. Men skråsikker kan man jo ikke være uten å ha sjekka, så jeg startet dagen med en tur langs fjorden.

Det var Vibbedille og hennes innlegg om badetemperaturer som fikk meg til å ta turen. Jeg ville sjekke med selvsyn om isen hadde gått før jeg uttalte meg om badetemperaturene. Den hadde ikke gått på mandag da jeg var ute hos Høvdingen, men ting skjer fort nå om våren. Som dere ser av bildet er det fremdeles is på fjorden, og ergo ikke badetemperaturer.

Ute var det 4 grader flau vind med tilløp til lett bris i kastene. Så jeg slang på meg softshelljakka og de slitte turskoa og dro av sted.  Ja ja, så mener noen at jeg er gal da, det får så være. Jeg skulle ut å sjekke badetemperaturene, ikke på ekspedisjon.

Jeg så ingen behov for å drasse på unødige ting, og spesielt ikke en vektvest. Jeg er muligens litt snodig, men jeg er som sagt ikke gal.

Når jeg er på tur er jeg på tur for naturopplevelsen. Ikke for å forbrenne kalorier. Lydene, også av vinden, er en del av den opplevelsen for meg. Jeg går aldri med musikk på ørene. Jeg tror og at musikk sprøytet direkte i øregangene kan være mer skadelig for hørselen i lengden enn storm langs vestlandskysten, men hva vet jeg? Jeg er ikke utdannet audiograf.

Jeg hadde, ikke overraskende, hele stranda for meg selv. Men jeg så flere isfiskere ute på isen. Ikke noe jeg ville anbefalt, jeg så isen begynte å gå et par steder langs land.

Ikke helt lett å se på bildet, men det er vann mellom strandkanten og isen. Jeg har vokst opp ved fjorden, og tar slike tegn på alvor. Så jeg holdt meg på land. Er jo og mer glad i å gå på bar mark enn glatt is, selv om jeg gikk med pigger.

Det ble en frisk liten runde som gjorde godt. Jeg fikk sjekka badetemperaturene.  Nå setter jeg snuta hjemover og får meg litt frokost

 

 

 

 

 

Sinna kokk

Det har visst gått litt hardt for seg på kjøkkenet til en av de finere restaurantene i København.  Ikke akkurat et arbeidsmiljø en ønsker seg. Kjøkkensjefen ved restauranten Noma, René Redzepi, har besluttet å trekke seg tilbake fra driften av restauranten han var med på å starte for over 20 år siden. Grunnen antar man at det i det siste har vært en del fokus på arbeidsmiljøet på kjøkkenet til restauranten.

Blant annet har The New York Times nylig publiserte en artikkel der tidligere Noma-ansatte fortalte at de ble slått i ansiktet med kjøkkenredskaper av Redzepi. 35 tidligere ansatte sto fram i artikkelen og beskrev hendelser som skal ha funnet sted fra 2009 til 2017. Rundt 30 av dem fortalte at det var «rutine» å bli slått av René Redzepi og andre kjøkkensjefer.  Sånn er ikke god reklame for en svindyr restaurant.

Det er ikke første gang det blir satt søkelys på mange kjøkkensjefer og kokkers noe særegne måte å sette seg i respekt på. I 2013 ble boka Kokkejævler av Anthony Bourdain utgitt. I boken tar Bourdain leserne med gjennom hans  karriere fra jobben i oppvasken aller nederst på rangstigen til kjøkkenet på restauranten Rainbow Room på toppen av Rockefeller Center som kjøkkensjef.

Bourdains historier fra verdens restaurant kjøkken er uforutsigbare, sjokkerende og morsomme! står det i beskrivelsen av boka. Jeg husker jeg fant den mer sjokkerende enn morsom. Den beskriver et arbeidsmiljø og et hierarki ikke så veldig fjernt fra det vi nå kan lese om på Noma.

Hva er det med restaurantkjøkken og kokker som gjør at arbeidsmiljøet mange steder kan være litt vel tøfft? For René Redzepi og Anthony Bourdain er ikke de eneste med slike historier. Både GGG og Datteren har arbeidetvi redtaurantbransjen i mange år. Begge har fortalt om en litt vel røff tone enkelte steder, selv om jeg ikke tror noen av de har blitt slått.

Noma ble i 2010, 2011, 2012 og 2014 kåret til verdens beste restaurant av San Pellegrino Awards. Det er klart det stiller visse krav til maten som serveres. Jeg kan tenke meg at stressniivået på kjøkkenet til tider kan være rimelig høyt. Kundene forventer at maten skal være perfekt.

Samtidig. Vold og fryktkultur har akdri vært sett på som stressreduserende virkemiddel. Tvert i mot vil jeg anta at der heller øker stressnivået – og derved fører til flere feil og forsinkelser. Det finnes bedre måter å få de ansatte tilvå yte sitt beste.

René Redzepi er 48 år. Ikke en spesielt gammel mann. Ikke en som kan lene seg tilbake å si Slik har det alltid vært. I læretida mi var det mye værre. Er du født på 1970-tallet bør du ha fåtr med deg at fysisk avstraffelse av ansatte ikke er ok.

 

 

Det gleder mitt hjerte..

I sitt siste innlegg skriver Vibbedille om Søtpotetsuppa hun hadde til middag i går. Det gleder mitt hjerte.  Det er jo ikke få oransje supper jeg har laget opp gjennom årene, og søtpotetsuppe er en av de beste. Bildet over er av ei søtpotetsuppe jeg lagde i mai i fjor.

Godt krydret er begge suppene ser jeg når jeg sammenligner oppskriftene. Vibbedille har kokosmelk i sin, jeg appelsin i min. Vibbedille strør gresskarkjerner over, jeg fetaost. Sikkert godt begge deler.

God varm suppe er nydelig en kjølig vårdag. Spesielt hvis du har vært ute i vind og sno.

 

Drivstoffavgifter.

Drivstoff er dyrt, og har blitt enda dyrere den siste uka. Dere vet krigen i Midtøsten, Iran har stengt Hormuzstredet. Ikke det at vår olje tar turen nedom Persiabukta eller Omanbukta, men markedskreftene rår og regjeringen ser en mulighet for økt profitt.

Noen tar til orde for en form for Norgespris på drivstoff slik vi har på strøm. At staten skal flå oss først og så gi tilbake litt av det vi alt har betalt.

Jeg mener vi heller bør påvirke Stortinget til å senke avgiftene vi betaler på drivstoff.

Stortinget har vedtatt endringer i avgiftene på bensin og diesel fra 1. januar 2026, i hovedsak knyttet til høyere CO2-avgift.For bensin er særavgiften i 2026:
Veibruksavgift: 3,77 kr/liter
CO2-avgift: 3,80 kr/liter
Sum: 7,57 kr/liter
For diesel (mineralolje/autodiesel) er særavgiften i 2026:
Veibruksavgift: 2,28 kr/liter
CO2-avgift (generell sats): 4,42 kr/liter
Sum: 6,70 kr/liter.

Dette er altså avgifter stortinget vedtok da de vedtok statsbudsjettet for 2026, og må kunne settes ned for eksempel i forbindelse med revidert budsjett. Ja hvis regjering og storting ser at drivstoff er i dyreste laget for den jevne borger.

Egentlig ønsket regjeringen enda høyere avgifter leser jeg, men de ble redusert for å få med SP på et budsjettsamarbeid. Sikkert en av grunnene til MDG gikk i sinne, truet med å velte hele regjeringen, men kom luskende tilbake til forhandlingsbordet i grevens tid til å rekke å signere før forslaget gikk til stortinget.

Drivstoffpriser som nærmer seg 30 kroner literen, og som snart er doblet i Støres regjeringstid er en ønsket og villet politikk, og noe regjering og storting kan gjøre noe med hvis de vil.

 

Tanker rundt mat.

Vibbedille deler oppskrift og bilder av sin variant av hamburger. Det ser fristende ut, og når jeg leser kjapt gjennom oppskriften er jeg ikke i tvil om at det smaker godt. Søtpotet, karbonadedeig, jalapenos og cheddar, rødløk og tomat gir en god smakskombinasjon. Personlig er jeg ikke så glad i cottage-cheese, hadde nok heller gått for sweet-chilisaus, men det er meg. Godt ser det ut.

Selv hadde vi Toro betasuppe med grove runstykker til middag.  Med en porsjon suppe og to rundtykker skulle det bli ca 475 kcal. Bare nevner det.

Der kunne jeg ha avsluttet dette innlegget. Muligens burde jeg og ha gjort det. Det å kommentere andres kosthold er en større krenkelse enn å lage bilder av enkelte profeter. Ja, hvis man ikke er dum nok til å promotere at en bruker kremfløte i maten i stedet for gresk yoghurt. Da er det selvsagt på sin plass å påpeke hvor mange unødvendige kalorier en stakkar stapper i seg.

Nå gir jeg i grunn blanke i hva folk spiser og ikke spiser. Jeg er litt lei av å ta hensyn til alle de forskjellige matpreferansene folk har når jeg ber gjester, og har vurdert å be enkelte ta med matpakke.  Har du reelle sykdommer som cøliaki, diabetes eller nøtteallergi tar jeg selvsagt hensyn og lager mat alle kan spise. Det er alle de fikse ideene som i grunn er utfordringene. Spesielt de som bytter fikse ideer fortere enn jeg klarer å henge med. Den ene uka er det tomat de for alt i verden må ungå, den neste er det belgvekster eller kål.

En annen ting jeg ikke liker så veldig med alle de merkelige matpreferansene folk har, er at samtalene rundt bordet ofte endrer seg når de med de underligste matpreferanser entusiastisk promoterer sine fikse ideer. Plutselig er prat om luft i magen, flatulens og konsistens på avføring det folk snakker om mens de nyter et godt måltid.

Når Vibbedille starter innlegget sitr med å skrive Snart 3 år siden eg spiste brød sist, vet jeg ikke om jeg skal kondolere eller gratulere. Om jeg skal legge ansiktet i triste folderå tilby en trøsteklem fordi Vibbedille har gått og lengtet etter brød i tre år, eller om jeg skal banke henne på ryggen og si godt jobba fordi hun har klart å stå for noe hun har bestemt seg for over så lang tid.

Mulig det bare er en opplysning uten så mye følelser bak. Som at jeg kan opplyse om at jeg ikke har spist sviskegtøt, spekesild eller havregrøt på langt mer enn tre år. Mat jeg kan spise hvis jeg blir servert det, men som jeg ikke er så begeistret for smaken på.

Folk kan spise og ikke spise hva de vil for meg Hamburgeren til Vibbedille ser god ut. Jeg kunne fort laget meg en sånn porsjon. Nyt maten din Vibbedille. Nå skal jeg lage meg frokost. Ei brødskive med kaviar.

 

 

 

 

 

Langsomt mot vår.

Tåka har ligget tykk og grå over nabolaget i mange dager. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei gråværet. I dag morges så jeg gløtt av blå himmel. Det så ut til å bli en fin dag! Men innen klokka var 9 var gråværet tilbake. Dog uten tåke.

Jeg kan i det minste glede meg over at veiene er bare.

Ja, ikke innkjørselen vår da, men det dukker opp stadig større flekker. Litt sol eller regn hadde gjort vei i vellinga.

Det er en stund til jeg trenger å tenke på noe videre hagearbeid eller plenklipp. Plena er ett eller annet sted under snøen.

Jeg puster med magen. Det blir vår. Det er vår. Det dukker opp flere og flere vårtegn hver dag, selv om det går sakte.

Skor regjeringen seg på folket?

Oljenasjonen Norge er det landet som har de 6. høyeste bensinprisene i verden hører jeg på nyhetene. Det skyldes selvsagt krigen i Midtøsten, og at Iran hindrer tilgang på olje. Den høye drivstoffprisen vil på sikt føre til at en rekke andre varer også blir dyrere. Dette henger ikke på greip for meg. Eller, at drivsroffprisene påvirker prisen påå andre varer forstår jeg. Det er krigens innvirkning på drivstoffprisene jeg ikke forstår.

Oljen vi pumper opp i Nordsjøen trenger da ikke å seile forbi Midtøsten før den havner på en bensinstasjon nær meg. Likevel observerte jeg på mandag dieselpriser i Hønefoss på over 26 kr literen.

For meg virker det direkte ulogisk, og litt provoserende. Hvis noen kan forklare det på en måte som gjør at jeg forstår det ville jeg være takknemlig. For på meg virker det som om staten profiterer på egne borgere, og skylder på en krig langt borte.

Jeg forstår at når tilgangen til en vare synker så stiger prisene. De gode, gamle markedskreftene. Jeg kan og ha en viss forståelse for at staten ønsker å tjene mest mulig når markedet er som det er, selv om krigsprofitør ikke låter så bra i mine ører. Det gir liksom en litt sånn uggen følelse.

Det jeg ikke forstår er hvorfor vi i Norge må betale ekstra for vår egen olje bare fordi Donald og Netanyaho synes det er gøy å teste krigsmaskineriet sitt mot Iran. Fint hvis noen kan gi meg en lettfattelig forklaring.

 

Kyllingsalat

Her sitter jeg nok en gang og skal kommentere Spis og Spar sin ukemeny fra 16.2.  Til uka er den en måned gammel, men bloggen når fremdeles opp til en 2. plass på topplista. Ikke det at det er så mye ære og berømmelse i en slik plassering for tiden. Jeg kommenterer innlegget på min måte, med å skrive et matinnlegg.

Vi hadde nachos til middag her om dagen. Da blir det gjerne litt grønnsaker til overs, så dagen etter ble det kyllingsalat.

Tomat, agurk, mais, chili og litt koriander fra dagen før ble blandet sammen med en oppkuttet hjertesalat og en pakke ferdig stekt kyllingkjøtt.

Så tok jeg en titt i grønnsalsskuffen. Der fant jrg en paprika, en halv bunt vårløk og mer agurk. Det ble kuttet opp og hatt i salatbollen før jeg strødde litt reven ost på toppen – og blandet salaten godt sammen.

Den ble spist mef en god hvitløks-dressing på. Deilig mat som gjør godt i magen.