Denne er litt morsom….

Er du utsatt for propaganda? spør han bloggeren som skriver det mer konspiratoriske innlegget etter det andre, og det gjorde at jeg kunne starte denne mandagen med et smil. Videre gjennom innlegget er det så vidt jeg ikke ler høyt. Han kritiserer journalister i dag for å ha elendig kildekritikk. Selv bruker han som regel kun seg selv og sine egne innlegg som kilder. Jeg forstår at han kanskje ikke innehar så mye selvkritikk, og stoler blindt på kildene sine (altså seg selv).men bør vi som lesere stole like blindt på han som en alvitende kilde?
Videre skriver han om alle de virkemidlene han selv bruker i sine egne innlegg som overdrivelser, alarmisering, demonisering og fryktjournalistikk. Snakk om å sitte inne drivhuset og slenge rundt seg med stein. Som så mange ganger før begynner jeg å nynne på Inn i mitt hode…..

Barnemat, Betasuppe, ferske krabber, meny for hele uka, og mat til et helt kirkejubileum. Som vanlig er det mer enn nok av mat på toppblogglista. Innlegget jeg skrev om at Det ble forrett. var ikke et innlegg som fikk enormt med klikk. Merkelig, for kortreist mat som egendyrket chili og sopp fra skogen utenfor døra burde være trendy nok.

Rabatkoder og treperler. Bobil og bursdag. Hyggelige innlegg men lite å reflektere over.

Bare Bunny har et innlegg som vekker meg til litt refleksjon.
Han skriver at ei Candace Owens som jeg aldri har hørt om har hevdet at Madonna har en mental lidelse hun trenger behandling for.
Jeg har aldri helt hatt sansen for Madonna, eller musikken hennes. Men å hevde at dama har en behandlingstrengende psykisk lidelse er vel å ta litt hardt i.  Antakelig har denne Candace kommet med utsagnet mest for å skape overskrifter og på den måten blest om seg selv. Jo mer jeg googler dama, jo mer sikker blir jeg på det.

Det kritikken av Madonna gjelder denne gangen er at det ikke passer seg for en kvinne i hennes alder å kle seg slik hun gjør, gjøre de tingene hun alltid har gjort og flashe puppene. Hun er jo blitt 64 år!!

Min første tanke er: “Er Madonna virkelig 64 år? Hun ser ikke slik ut. Madonna er jo ung, det har hun alltid vert….” 
Madonna var en av stjernene da jeg herjet dansegulvene på Discoworld og Frankenstein på 80-taller. Hvem husker ikke slagere som La Isla Bonita eller albumet Like a Virgin ?
Når jeg tenker tilbake så var nok den artisten eldre enn meg. . Wikipedia forteller meg at hun slo i gjennom i 83. Da var jeg 17.

OK, så er Madonna 64 år, men hvorfor skal hun slutte å være madonna for det? Og skal alle vi andre som er nesten like gamle som Madonna slutte å være oss selv når vi passerer en viss alder satt av en jentunge som knapt var født da jeg hadde min storhetstid på dansegulvet?

Jeg er 56 år. Skal jeg sette meg i parken og mate duene nå eller kan jeg vente 4 år? Er det 60 år som er det magiske tallet for når en skal slutte å være seg selv og belage seg på å oppføre seg som en gammel dame?
Skal jeg da begynne med ermforkle og lusekofte slik gamle damer hadde da jeg var ung? Tykke nylonstrømpebukser som krøller seg nedover leggene og fotformsko. Sutte på kamferdrops og drikke svart kaffe med sukkerbit i stedet for kaffe-latte?
Skal jeg begynne å spille radioprogram med Vidar Lønn-Arnesen som programleder? Selv om jeg selvsagt husker sangen Jo mere vi er sammen fra oppveksten, men det var liksom ikke den vi ungene sang. Det var heller ikke plata Vill vest med Vidar som herjet platespillerne på de før nevnte discotekene. Det var musikken til en annen generasjon. Selv om jeg blir 60, 70 eller 90 er det fremdeles den musikken som jeg spilte i min ungdomstid som vil forbli min musikk.

Jeg ville ikke følt meg vell i mange av antrekkene til Madonna. Det ville jeg ikke ha gjort på 80-tallet, og det vil jeg ikke nå.
Men det betyr ikke at ikke Madonna kan bruke de klærne. Ha den stilen hun alltid har hatt.
Jeg tror 60 åringer er like ulike som 30 åringer, og det må de få lov til å være.

Som sagt jeg tror denne Candace Owens mest kommer med slike uttalelser for å provosere og på den måten skape blest om egen person. Hvis ikke hadde det vært nærliggende å bruke en god gammel hersketeknikk og be den unge kvinnen bli tørr bak øra før hun uttaler seg om voksne folk. Alderisme kan brukes begge veier.

 

 

Det ble forrett.

I innlegget Litt slarving… skrev jeg at jeg nok måtte ha en forrett i dag.  Det har vært noen dager med litt enkel servering i Drømmehuset.
Men se her da folkens:  Blandet skogssopp på sprø bunn! Den sprøe bunnen er et knekkebrød med urter og havsalt.  Dette må da være en rett en toppblogger verdig. Soppen har fått følge med løk og litt hjemmedyrket chili.  Jo, dette er mat som er verdt å skryte av på blogg. Nevnte jeg forresten at soppen kommer så og si rett fra skogen, og er plukket av meg rett før den havnet i steikepanna?

Til hovedrett ble det svinekjøtt i Hoisinsaus. Iblandet mais, løk og selvdyrket chili. Vi har en god avling av gule chili i år, og de må jo brukes opp. Til svinekjøttet kunne husstanden velge mellom villris og basmatiris. Ikke noe å si på utvalget her i drømmehuset.

Egentlig skulle det være Amerikanske Brownie til dessert, men det ble det ikke. Oppskriften inneholdt smelting av sjokolade i vannbad.… . Det er jeg ikke så veldig flink til. I tillegg skal man ha smør, og jeg hadde brukt siste rest av smør å steike soppen i. Men en toretters middag må jo være bra det og?

 

Trenger en dusj …

Tok med meg Charlie Chihuahua og soppkurven og dro til skogs. Det var kanskje ikke like strålende høstvær som sist helg, men det var i det minste oppholdsvær.

Det var mye fluesopp å se. Den er fin å ta bilde av, men jeg er ikke interessert i å ha den med i soppkurven.  Vi gikk på litt sånne trange stier i nærskogen i dag. Det falt løv, barnåler og ikkeminst vann ned på Charlie og jeg der vi kom bort i busker og trær på vår vei. Charlie var ikke fornøyd med det. Hver gang jeg stoppet for å studere en sopp snudde han og ville gå hjemover. Det kunne han bare glemme. Jeg hadde tenkt å gå en runde. Den er på 2,5 km.

Turen går i variert terreng, over en bekk hvor vi måtte vasse litt. Eller jeg måtte vasse. For Charlie Chihuahua ble det mer som et bad. Merkelig nok hørte jeg ikke noe sutring. Ikke nølte han heller før han gikk ut i vannet. Overgangen fra veskehund som knapt fikk gå på bakken til å vasse gjennom kalde oktober-bekker er stor. Liten tøffing det er han, og han liker slike turer når han bare blir litt varm i trøya.

I dag skjedde det jeg har vært redd for lenge. Jeg skled på en glatt stein og landet på ryggkulen. Og jeg var alene på tur. Gamle Gubben Grå hadde ikke lyst på sopptur en grå oktober-søndag.

Det var et pent fall, og jeg kjente raskt at denne gangen hadde jeg heldigvis ikke knekt noe. Den venstre albuen traff steinen og fikk et lite skrubbsår. Det var alt. Og det beste – jeg kom meg raskt og effektivt på beina igjen. Det er jo det jeg har vært mest redd for, og ikke komme meg opp fra horisontalen.

Det ble en helt ok luftetur. Fant litt smørsopp og rødskrubb. Nok til en forrett. Har sittet på trammen og renset soppen. Nå føler jeg for en dusj og litt tørre klær. Er skikkelig skau-kjerring med løv og barnåler i håret, våte buksebein og våte sokker. Men jeg har funnet mat og følt på mestring, så jeg er fornøyd.

Litt slarving…

Tekoppen er på plass med god, varm og velduftende te. Det er søndag og ingen planer, Været lokker til innekos. Jeg har all verdens tid til å sitte her og småprate med dere kjære lesere. Og hva snakker man om når man sitter der med rykende te- og kaffekopper og har all verdens tid? Jo, det er vel fort gjort at man utveksler litt nyheter og kommentarer om felles kjente.

Ida Wulff har et innlegg om tips til middag til de minste barna. Ja, jeg vet det er et litt gammelt innlegg, men det er da ikke min feil at dama ikke har fornyet seg de siste fjorten dagene.
Men altså, det minste barnet vårt er Yngste Sønn. I går spiste ikke han middag sammen med oss. Vi skrek opp loftstrappa at det var mat, men ingen reaksjon. Om han sov eller på annen måte var oppslukt av sitt aner jeg ikke. Vi maser ikke, og lar fyren komme når han blir sulten. Men kanskje Ida Wulff sine ideer kan få til at vi har felles middag med “det minste barnet” selv om han har fylt 25.

✨ 1. La barna delta i matlagningen. 
I går hadde vi tomatsuppe fra pose. Jeg er litt usikker på om det hadde vært smart om Gamle Gubben Grå, som har 40 år bak seg i kokkefaget skulle rope etter hjelp for å varme en suppepose. Mulig det hadde blitt tatt som et tegn på at opphavet hadde blitt stokk senil.
✨ 2. Lag morsomme former og figurer!
Litt usikker på om hvordan man lager figurer av tomatsuppe…
Gamle Gubben Grå kunne sikkert ha stukket ut brødskivene han serverte ved siden av med pepperkakeformer, men jeg tviler på at det ville lokke Yngste Sønn noe mer ned trappa om vi hadde ropt opp at han kunne få brødskive formet som et hjerte eller en gris,
Eller kanskje han hadde tatt en tur ned av ren nysgjerrighet. Hadde han da sett sin far stå å maltraktere brødskiver med pepprkakeformer hadde han i beste fall vare hoderystende tuslet opp igjen på loftet, eller mer trolig kommet med en lang utgreiing om matsvinn.

✨ 3. Server forrett på en smart måte som gjør at barnet (nesten) garantert ender opp med å smake.  
Det var garantert der vi gjorde feil! Vi hadde ingen forrett.
Når jeg tenker meg om er det nok relativt sjelden vi har servert tre retters middag her i huset hvis det ikke har vært selskap og en litt større begivenhet. Forrett er det helt klart sjelden her i huset, samme om jeg tilstreber en litt herskapelig stil.

✨ 4. Spis det samme, og spis samtidig
Det er jo det jeg prøver å få til!!  Det er samværet jeg søker. Jeg er ikke redd for at Yngste Sønn ikke skal få i seg næring. Han sulter ikke i hjel ved brødboksen, og lager seg mat selv hvis og når han vil.

✨ 5. La barna spise selv,
Jeg hadde helt klart ingen planer om å sitte å mate en 25 år gammel mann, det hadde nok ikke Gamle Gubben Grå heller.
Jeg er rimelig sikker på at det ikke er frykten for tvangsmating som gjorde at han ikke tok turen ned loftstrappa.

Synes ikke Idas råd var til stor hjelp, annet enn muligens det med forretten. Skal prøve ut det i dag.  Så jeg fyller tekoppen og hopper raskt videre.

Det er sol og varmt på Kreta skriver Kreta Halvorsen.  Kjenner i hele kroppen at det ikke hadde vært feil med litt sol og varme her jeg sitter med tekoppen inntullet i golfjakke og ullpledd. I kveld skal det fyres i peisen. Det har jeg bestemt!

Fyre på peisen, sløve i sofaen og kjenne på at det er søndag, oktober og ingen som forventer at en skal finne på alt mulig rart. Ingen som deler bilder av tur på stranda eller endeløse vidder med hvite skispor. Kanskje en og annen sopp-plukker som deler bilde av dagens funn, men det begynner å roe seg på den fronten og. Forresten har vel elgjakta starta? God grunn til ikke å dra på skautur,
Oktober i Norge er ikke så verst når jeg får tenkt meg om. Jeg kan sløve med god samvittighet akkurat som Monica.

Ole leker Snowden, og publiserer 15 år gamle dokumenter som visstnok skal bevise at også NATO driver med psykologisk krigføring. Jeg blir ikke overrasket, føler heller ikke at 15 år gamle dokumenter på engelsk er noe jeg gidder å studere. De andre dokumentene han linker til har jan som vanlig skrevet selv. Jeg begynner som så ofte før når jeg leser den bloggen å nynne på Inne i mitt hode og klikker meg raskt videre.

Morsmiddag røper hvordan man kan komme på topp ti på bloggtoppen.
Temaet vekker helt klart interesse. Det er ti dager siden jeg oppnådde en slik plassering sist, og lenge siden jeg var fast blant de ti beste. Nå som jeg endelig har fått en avtale om samarbeid (kommer mer i løpet av de neste ukene) hadde det vært greit om jeg klarte å avansere litt på den lista.
Jeg leser at en bør ha stå-på-vilje, og det har jeg helt klart. Ellers hadde jeg gitt opp for lengst.
En bør legge ut flere innlegg daglig, leser jeg videre. Nå har vel jeg heller redusert mengden daglige innlegg den siste tiden uten at det har redusert antall sidevisninger eller plassering på lista, så jeg tror ikke løsningen er å spamme forsida på blogg.no.
Så var det det med å skrive om temaer som opptar leserne….  Skal man følge den tankegangen helt ut så er det eneste blogglesere er opptatt av mat.  Litt trist å innrømme, men jeg tror Morsmiddag er inne på noe der…
En bør og skrive morsomt å by på seg selv. Det håper jeg at jeg gjør. Sev om jeg vet at ikke alle synes det er morsomt når jeg kommenterer akkurat deres blogginnlegg.
Hvor vidt jeg inspirerer er jeg kanskje mer usikker på, men jeg tror jeg har både kunnskap og klokskap om mange av temaene jeg tar opp. Jeg håper og det oppleves som at jeg gir koselige tilbakemeldinger til de som kontakter meg.
Trofaste lesere har jeg, noen deler innleggene mine i det minste av og til.
Joa, jeg har ikke gitt opp håpet om å etablere meg litt høyere på bloggtoppen enn jeg er akkurat nå. Og jeg ser enkelte områder hvor jeg kan forbedre meg.

En ting jeg nok ikke kommer til å ha er sånne ukesmenyer. Har prøvd en gang eller to uten at det ble den store suksessen, men jeg må nok bli flinkere til å skrive om hva jeg spiser.  For fra Mors middag gikk klikkene raskt via ukesmenyen til Mat fra bunnen til Allan og hans planer for søndagsmenyen. Det er det jeg sier, det dagens blogglesere er opptatt av er mat.

Jeg gjør meg raskt ferdig med all matpraten og hopper videre til nummer fem på lista. Det er Bunny. Alle som leser begge bloggene, altså min og Bunny sin, jevnlig vet at jeg ikke leser Bunny sin blogg og at han ikke leser min, Sånn offisielt. I smug hender det nok både titt og ofte at vi er inne og leser bittelitt hos hverandre. Ikke sant Bunny?
Vel Bunny skriver heldigvis ikke om mat. Jeg er som kjent ikke så opptatt av å lese matblogger.
Han skriver muligens mer om drikke. Innlegget heter vorspiel på balkongen. Det ser ut som om Bunny har det riktig koselig på balkongen. Jeg håper den var glassvegger rundt, for ellers tror jeg det var litt kjølig  i Drammen i går kveld. Her på Hønefoss fristet det ikke å sitte verken på tram eller terrasse.

Litt godt drikke var det muligens hos Doc og Dask også. Det skrives om et hyggelig lag.

Vibbedille har hatt trekning på en Give away. Jeg vant ikke. Muligens ikke overraskende, siden jeg ikke deltok. Har i grunn nok av garn og halvferdige strikkeprosjekt. Begynte på ei lue i slutten av forrige uke. Den burde sikkert vært ferdig nå, men jeg er ikke den ivrigste strikkeren. Den skal bli ferdig før jul. har sånn halvveis tenkt at det skal være julegave.

Vivian skriver om de små øyeblikkene. At hun samler på de.  Det er noe vi alle burde tenke på. De små øyeblikkene. Det synes jeg mange her i bloggblokka er flinke til, og flinke til å minne hverandre på.

Helt på toppen av bloggtoppen troner Toms matprat. Jeg tror ikke det kun skyldes Fisketaco-sjarkene. men en kan aldri vite. Blogglesere er, som jeg har påpekt en del ganger før i dette innlegget, utrolig opptatt av mat.

I dag er det jeg som har ansvaret for middagen. Det kan det jo bli et bloigginnlegg av. Forrett må jeg vel og diske opp med, i følge dette innlegget. Det kan være lurt å følge med på denne bloggen man vet aldri hva som kan dukke opp av små og store kjerringtanker.

 

 

 

 

 

 

 

 

Kveld blir snart natt

Høsten har kommet, og det er slutt med å nyte lange kvelder på terrassen.  Ute er det både mørkt og vått. I dag var været så dårlig at vi ikke en gang orket å dra til byen for å drikke kaffe-latte. Det sier litt om været. Så da ble det heller ikke noe rødvin på meg denne helga. Får holde meg til te. Oktober har kommet, og det merkes.

Maten i dag? Tomatsuppe med kjøttboller. Nei, den var ikke fra Toro. Den var fra Knorr…..
Det går i litt lettvinte middager for tiden. Vi må skjerpe oss litt.

Selv om det har vært vått har jeg vært ute i dag. har gått tur med Charlie Chihuahua.  Det regnet ikke da jeg trasket av sted, så jeg tok bare strikkejakka.
Det regnet mer etter hvert….

Mellom noen regnbyger var jeg og ute og høstet inn litt krydderurter til tørking og frysing. Det gjelder å få gjort det før frosten kommer, og den kan være her hver natt som helst nå,

Rensket opp i noen stubber hvor jeg har plantet blomster rakk jeg og mellom regnbygene. Synes jeg er flink jeg.
Nå er det snart på tide å krype til køys.

 

Jeg tror det blir en slik dag….

Da jeg jobbet på sykehuset var det en god regel og ikke si “God morgen” til meg når jeg kom på jobb. For meg har aldri god og morgen vært to ord som henger sammen.
Eller det er ikke helt sant. Jeg liker å komme meg opp om morgenen. Ha huset for meg selv. Sitte i fred og drive med mitt, som for eksempel å knotte ned noen tanker på en blogg. Jeg synes morgener er helt ok, hvis folk lar meg være i fred til jeg liksom har våknet ordentlig.

Nå sitter, halvt ligger Yngste Sønn i tantesofaen  Etter ommøbleringen i går er den tilbake der.  Jeg tror det blir bra. Vi må bare få byttet ut en skjenk med et hjørneskap.  Yngste Sønn har alt fortalt meg at jeg rører feil i tekoppen, nå har han gått over til å lese titlene på samtlige kokebøker i bokhylla høyt, og prøve å få i stand en debatt med meg om titlene. Sånn som at kokeboka “God mat fra hele verden” umulig kan inneholde god mat fra hele verden. Det er boka visstnok for tynn til. Jeg orker ikke svare. Vet at det bare får filosofen der på andre siden av bordet til å fortsette.
Ofte liker jeg filosoferinga til Yngste Sønn, men ikke på denne tiden av morgenen. La meg i det minste få i meg tekoppen i ro og fred først, OK?

Ute regner det. Jeg har sjekka. Gamle Gubben Grå har vært ute og hentet avisen. Han hadde fuktig flanellskjorte da han kom inn igjen.  Typisk. Det er jeg som har ansvaret for hundeluftinga i dag.
Egentlig behøvde jeg ikke bruke “flanellskjorte-testen” for å finne ut at det er fuktig oktober ute. Det har den verkende kroppen min fortalt meg i hele natt. Det er ille når jeg midt på natta desperat leter etter halvtomme Voltarentuber i nattbordskuffen. Jeg fant ingen.

Nyhetene fra den store verden er ikke lystelig lesing.
Putin ruster opp, og fortsetter å true med å bruke atomvåpen. Ekspertene som var skråsikre på at han bare bløffa for en uke siden er nå mer usikker nå. Jeg tror ikke Putin bløffer. Den fyren er desperat og har ingen ting å tape på å få til en fullskala atom-krig. Jeg tror faktisk han ville like det. I egne øyne ville han fremstå som tøff og handlekraftig. Ingen tør realitets-orientere han. Da havner de fort ved fronten.

Noen har ødelagt gassrørledninger i Østersjøen, og droner er sett både ved oljeinstallasjoner og over kraftledninger og kraftverk. Det er økt beredskap, og økt grensekontroll ved grensa mot Russland ved Storskog.
Det siste er vel mer for å hindre russiske flyktninger fra å flykte for å unngå å bli kanonmat. Fra i dag er den alminnelige verneplikten i Russland utvidet ut året eller noe slikt. De vernepliktige kan visstnok ikke bli sent til fronten, men siden Putin har erklært deler av Ukraina som Russland kan han sende de dit. Tror ikke de unge russerne føler det betryggende.

Jeg konsentrerer meg om lokalavisa i stedet. Blir ikke blidere av å se bildet av kommunestyremøte på torsdag og alle hendene som stemte for bygging av høyhuset. Jeg skummer fort videre. Nå blir nettleien enda dyrere leser jeg. Får liksom ikke humøret til å stige. Men nettselskapet, som selvsagt ikke må forveksles med kraftselskapet, selv om de begge en gang var det man kalte Ringerike kraftverk, eller kraftverket.
Når kraften er så dyr som nå er det tapet av strøm som forsvinner på veien i nettet ut til forbrukerne en kostnad noen må dekke inn. Det hadde vært utrolig urettferdig om enten nettselskapet eller kraftselskapet skulle ta den kostnaden. Det ville jo gå ut over overskuddet i det ene selskapet, og derved ut over overskuddet i det andre konsernet.
Nei det er bare rett og rimelig at det er vi forbrukere som må ta den kostnaden.
Hvis man har de bedriftsøkonomiske brillene på gir det en viss mening.
For meg finnes det andre måter å organisere infrastruktur og kraft på.

Når jeg tenker meg om er  det alt for mye i samfunnet som styres av markedskrefter uten at det egentlig er noen god grunn til det.

Nå er tekoppen tom. På tide å få seg frokost, og komme i gang med dagen.
Gamle Gubben Grå er alt i gang med støvsuginga. Jeg tror jeg seriøst må sjekke om han har feber.

Fredagskveld

Jeg regner med at dere formelig hopper i stolen av spenning. Hva har denne kjerringa mesket seg med i dag?
Jo, Chili sin Carne. Altså Chili con Carne uten “Carne”, altså uten kjøtt. Pose fra Toro, tilsatt tomater, bønner, paprika og litt hjemmedyrket chili. Godt og spicy.
Ved siden av drakk jeg en boks Clausthaler.  Ble ikke noe vin i dag, hadde merkelig nok mer lyst på øl. Synes det er best til skikkelig krydret mat.

Nå tror jeg jeg skal finne senga. Kjenner jeg er sliten. Det har vært en begivenhetsrik uke med mye tankevirksomhet.
Vi snakket litt om å dra på hytta denne helga.  Det skal være kveldsgudstjeneste i Renli stavkirke som ligger like ved hytta på søndag. Men jeg kom til at jeg ikke orker.  Godt å være hjemme og lade batteriene.

Nei, GOD NATT:

 

 

 

 

 

 

Travle dager

Først må jeg vel fortelle at vi spiste burgere til middag i går. Henta på Circle K. Yngste Sønn spanderte. Vi hadde hatt en lang dag alle sammen, og det var først rundt klokka 20 noen av oss hadde tid til å begynne å tenke på hva vi skulle ha til middag.
Nei, jeg tok ikke bilde til bloggen. Det er vel ikke en burger fra bensinstasjon man skryter av på blogg.

Jeg burde nok heller ha tatt bilde av lunsjen min. Kommunestyresalen pusses opp for tiden så vi har kommunestyremøtene på Klækken Hotell. Det betyr at i går var det hotellunsj på kjerringa. Den kyllingfileten med rotgrønnsaksrøsti og noen andre grønnsaksgreier var bare helt nydelig. Lenge siden jeg har smakt noe så godt.  Men jeg sitter liksom ikke å fotograferer maten min ved et langbord fult av kommunepolitikere.

Som forventet tapte vi saken om høyhuset. Men det er ikke skuffelsen over det som gjør at det har vært så stille fra denne kjerringa i går og i dag. Det var som sagt som forventet. Nei grunnen til at det har vært så stille fra meg er at jeg har jobbet.

Som dere som blogger selv vet så kan det å være blogger være hardt arbeid. Ja kanskje hardere arbeid enn mange blogglesere tenker over. Det er jo ikke bare å skrive noen ord, sette inn noen bilder og trykke “publiser”. Nå er det jo akkurat det jeg gjør i dette innlegget da. Har ikke vært i Halden i dag selv om jeg poster et arkivbilde tatt der i våres en gang.

Nei i dag har jeg vært opptatt med å ta bilder til et fremtidig innlegg. Et innlegg hvor det gjelder å få de rette bildene, og tenke ut hvordan jeg skal få til det. Ja, i dag har jeg virkelig brukt kreativiteten min.

Husker dere da jeg drev med Strikking på stranda ?  Det innlegget tok det litt tid å lage. Jeg måtte jo dra på stranda, få Gamle Gubben Grå til å ta bilder.

En slik fotoshoot inneholder som regel mange bilder leserne aldri får se. Mange gode og mindre gode bilder før man får til et man føler er perfekt. I dag har jeg drevet og prøvd å få noen bra bilder til et innlegg jeg jobber med. Jeg har ikke helt fått til det perfekte bildet ennå, er ikke helt fornøyd. Så tar en liten pause og en aldri så liten strekk.

Som sagt noen ganger må det litt jobb til for å få til et blogginnlegg. Skal man for eksempel skrive om strikking på stranda bør man jo komme seg til ei strand og ta med strikketøyet.

Nå har jeg ikke strikket, og heller ikke vært på stranda i dag. Det var bare et eksempel.  Men jeg har så vist ikke bare brukt kreativiteten min i dag. Det har til tider vært hardt fysisk arbeid.  Jeg har blant annet ommøblert spisestua.

Mulig det ikke var helt nødvendig, men det ene drar fort det andre med seg.  Har jeg fortalt dere at det er relativt tungt å flytte på bokhyller fulle av bøker og spisestuemøblement fulle av glass og porselen? At det kan lønne seg å tømme hyller og skap for ting før man begynner å flytte på møblene? Og at det da kan være lurt å ha en plan på i hvilken rekkefølge ting gjøres i slik at man ikke må flytte på ting for mange ganger? For eksempel at hvis man tar alle bøkene fra en bokhylle (en sånn som går fra gulv til tak) og legger bøkne på spisebordet, ja da er det veldig dumt å komme på at man burde ha flyttet på bordet før man tømte bokhylla, for ellers står bordet i veien når jeg skal flytte på bokhylla.

Vel, jeg er rimelig fornøyd med spisestua nå. Har bare igjen å bestemme på hvor de forskjellige bildene skal henge nå.

Mange synes sikkert jeg er litt vel kryptisk nå. Litt for hemmelighetsfull. Jeg skulle gjerne ha delt mer med dere. Men det kommer, det kommer.

Nå skal jeg som sagt ha en lite  strekk. Etterpå skal jeg forsøke å finne ut hvor jeg skal ha alt som liksom ble “til overs” i spisestua.  Det ene drar det andre med seg som sagt. Det ender vel ratt med at jeg må ommøblere spisestua og. Ja og så må jeg henge opp de bildene i spisestua…..

Livet som blogget kan jammen være hardt.

 

 

Litt stressende start på dagen….

Jeg sitter og spiser ei kneippbrødskive med gulost mens jeg skriver dette her.  Osten er fra Synøve Finden hvis du lurte. Jeg drikker te fra den store koppen med blomster ved siden av. Klokka har passert 7 med noen minutter. Jeg har vært oppe i to timer alt, og har vært en tur tur-retur Tyristrand.
Turen til Tyristrand ja, får jo nesten hjerteinfarkt av mindre.

Av forskjellige grunner har vi fått låne bilen til Yngste Sønn i dag for å få logistikken her i Drømmehuset til å gå i hop på en god måte. Da måtte jo vi kjøre han på jobb. Siden han skulle være på Tyristrand før klokka 6 var det en selvfølge at det var jeg som måtte ta den turen. Gamle Gubben Grå er ikke så veldig våken på den tiden.

Jeg er som mange kanskje vet ikke så glad i å kjøre fremmede biler. Og jeg har aldri kjørt bilen til Yngste Sønn før.
Bilen er og nyere og mer fancy enn bilen jeg kjører til vanlig. Den har blant annet sånn at du kan kjøre bilen selv om nøkkelen ligger i bukselomma eller et helt annet sted. Det har jeg bare kjørt med en gang før, og det var litt av en utfordring. 
Vi kom trygt frem til Tyristrand. Yngste Sønn satt bak rattet den veien. Så forlot han bilen og gikk på jobb, og jeg skulle kjøre hjem.
Jeg så at ei rød lampe blinka, tenkte at det nok var håndbrekket, fikk av det og kjørte mot hovedveien. Bilen blir jeg nok vant med, og jeg vil i det minste ikke virke som ei fomlete kjerring utenfor jobben til Yngste Sønn, en håndverksbedrift med mange mannlige kollegaer av sønn.

Ute på hovedveien la jeg merke til at det ikonet fremdeles lyste og blinket rødt. Det så heller ikke ut som ikonet for håndbrekk, heldigvis heller ikke ojekanne, det så mer ut som en …. nøkkel?
Nøkkelen til bilen ligger sikkert av gammel vane i bukselomma til Yngste Sønn. Jeg vet at reservenøkkelen ligger på bordet i gangen hjemme. Gamle Gubben Grå kan bruke den når han skal kjøre bilen seinere i dag. Men hvor langt kommer jeg uten nøkkel? Kommer jeg hjem hvis jeg ikke stopper bilen, skrur av tenninga?

Jeg stopper på ei busslomme, skrur selvsagt ikke av tenninga og ringer Yngste Sønn. Han tar selvsagt ikke telefonen. Den er nok på lydløs. Han er jo på jobb. Det er bare å kjøre videre og håpe på det beste,
Har jeg fortalt at det er rundt 20 km mellom Drømmehuset og Tyristrand?

Ukjent bil, en blinkende rød pære og rekkeviddeangst for første gang i mitt liv. Ikke en god start på dagen.
Vel hjemme lot jeg bilen til Yngste Sønn stå og gå på tomgang mens jeg løp inn og  forsikret meg om at reservenøkkelen lå der jeg trodde.  Det hadde liksom ikke løst logistikken hvis en nøkkelløs bil hadde stått og stengt utkjørselen senere i dag.
Reservenøkkelen lå lett synlig på bordet i gangen, og jeg kunne senke skuldrene og puste lettet ut.

Nå er det tekopp, frokost og den siste oversikten over innleggene til kommunestyremøtet før det er på tide å hoppe i dusjen og begi seg avgårde. Møtet begynner allerede klokka 10, og vi skal ha gruppemøte først.

 

 

 

Jeg har spist suppe.

Som den oppadstormende blogger jeg er, eller i det minste ønsker å være, så føler jeg det maktpåliggende å opplyse om at jeg har spist blomkålsuppe til middag.

En pose Toro blomkålsuppe  tilsatt litt stekt bacon og et par skjeer rømme for å få ekstra fylde. Helt grei hverdagsmiddag på en onsdag. Hvis du lurer på hva det grønne er, så er det den grønne osten jeg kjøpte på torget på fredag. Den nederlandske osten med pesto. Den er farlig god til mat, og jeg må nok skaffe mer ved neste mulighet. Stilig er den og, og det er jo viktig for en blogger.

Nå sitter jeg i kurvstolen på trammen. Godt med litt luft. Det har vært mye sitting ved PC i dag.
PC og telefon.  Mange som ønsker å komme med sine innspill om saken om Lloyds marked før kommunestyremøte i morgen. Den vanlige mannen i gata.  Jeg er takknemlig for alle innspill. Denne saken om høyhuset engasjerer mange.
Vi har jo telt opp hva vi tror folk vil stemme i kommunestyret. Vi tror det er 24 for høyhuset og Lloyds Marked slik det er planlagt, og 19 for en helhetlig plan. Det betyr at man må få 3 representanter til å skifte syn i morgen.  Om vi klarer det? Vel, det er jo det som er oppgaven vår.
At flertallet i befolkningen mener det samme som mindretallet i kommunestyret er det ingen tvil om.
Det er mye jeg skal finpusse på utover kvelden.

Ellers har jeg jo begynt så vidt å planlegge et Bloggtreff i Bergen i november. Det blir gøy!!! Bli med du og da vel!