kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Som noen av dere muligens husker fra innlegget Kjerring-sminke så er det på tide med fornying i sminkeboksen til denne kjerringa.  Det var jo det jeg dro for å shoppe på lørdag.  Som den observante leser og har fått med seg, har jeg ikke vist dere sminkeshoppingen min.  Jeg kom til å tenke på det når jeg leste meg gjennom toppbloggerne i dag og kom til Annais og hennes sminkeshopping.
En av grunnene til at jeg ikke ha vist dere hva jeg har shoppa av sminke, eller den eneste grunnen for å være ærlig, er at jeg jo la lørdagshandelen til grendehuset på Hen. Der var det ikke sminke, og hadde det vært det så hadde jeg ikke handlet sminke der.
En annen grunn til at jeg ikke liker å shoppe sminke er at jeg ikke aner hva jeg skal kjøpe.  Er det noe jeg har lite greie på så er det dagens sminketrender, jeg suger derfor til meg all kunnskap jeg finner i Annais sitt innlegg.

Jeg har i likhet med Annais kommet i et modus hvor jeg er ute etter den nye favoritt-hverdagsfoundationen min!  Elle, jeg tipper det blir en stund til jeg føler for å buke foundation hver dag. Men sånn som i dag når jeg skal på kommunestyremøte hadde det jo vært greit med foundation i ansiktet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Akkurat når jeg skriver den setningen der slår en tanke ned i hodet mitt.
Hvorfor det?
Altså ikke hvorfor jeg jeg bør sminke meg før jeg går i et møte hvor jeg møter andre mennesker, garantert skal opp på talestolen og kan risikere at lokalavisas utskremte journalist kan finne på å ta bilde av meg – i tillegg til at hele møtet blir filmet og lagt ut på nett. Et blikk i speilet er nok til at jeg forstår det.
Men hva skal man se etter, hvilke egenskaper skal man lete etter når man velger foundation til ei vokse kjerring?

Jeg leser litt på nett, og finner denne siden. Her har jeg mye å lære!

“Det er bedre med en blank hud som gir ungdommelig glød enn en matt hud som gjør deg 5-10 år eldre!”

 

Det de fleste ønsker er en foundation som gjør at huden bare skal bli jevnere, og som visker bort porer, ru hud og rynker. Dessverre opplever de samme at det er det motsatte som skjer. Foundationen blir liggende som et lag på toppen og heller fremhever tørr hud, porer og rynker enda mer.

For maaange år siden, maaaaange flere år siden enn da Annais gikk på videregående og brukte Dior sin Forever, altså når jeg gikk på ungdomsskolen og begynte å sminke meg hadde vi ikke foundation. Vi hadde brunkrem. LdB Bronze var den mest brukte på Dalsbråten ungdomsskole.  Ofte lå den brunkremen som et tykt lag på toppen av huden uten at det var så mange rynker å fremheve da.

Tone Skip sier at hun alltid når hun skal gi råd om valg av foundation begynne med å spørre om hudrutinene til den hun skal gi råd til.
Det er med foundation som med all annen maling. Resultatet avhenger alltid av hva du gjøre med underlaget før du begynner å male.

Min “hudrutiner”…. litt vann i ansiktet for å våkne, og en dagkrem på en god dag….

Rens og masse fukt er basic, men fjerning av døde hudceller med en peeling/skrubb er helt essensielt for at foundation ikke skal synes.

Jeg trenger altså en peeling/skrubb…. Men hva skal jeg velge da? Jeg har overhode ikke peiling.  Men på nett finner man alltid svar. Jeg kommer til at her må det sterke sake til. vinkelsliper hadde sikkert gjort seg. Så jeg går for en mekanisk peeling. Ette litt lesing bestemmer jeg meg for Fomula-10.0.6.  Mest basert på egenskaper , omtale og ikke minst pris.  Navnet minner meg og om Formel 1. Ja, den vil nok få fart på skubbing og rensing av kjerringhuden.

Jeg fortsetter å lese hos Tone Skipa. Det ta virkelig tid denne sminkeshoppingen.

Har du porer er også rens, skrubb og fukt viktig, men her kan du også bruke en toner etter rensen som trekker sammen porene.

Jeg ha porer så det holder!  All hud har vel egentlig porer? Men altså jeg trenger helt klart noe som kan få porene til å lukke seg igjen etter å ha få renset ut alt som måtte vær der inne.
Men hva slags “toner” bruker man?  Må beskjemmet innrømme at jeg aldri har hørt om produktet.
Også her leser jeg meg opp.  Blir litt mer usikker på om jeg virkelig trenger en toner, det står utrolig mye forskjellig om hvorfor man skal bruke toner. Mulig er det ikke noe jeg virkelig trenger…
Men så var det det med åpne porer i ansiktet da? Vel, etter litt mer lesing finner jeg ut at jeg prøver med litt kaldt vann i første omgang.

Endelig har jeg kommet frem til valg av foundation.

Voksen hud er ofte matt. Det gjør at den ser livløs og gammel ut. For å motvirke det må du hente frem gløden i huden med nok fuktighet. Fuktighetskrem er jo basisen, men foundationen du bruker skal være fri for pudder. Den skal være fuktighetsgivende, og gjerne ha lysreflekterende pigmenter.

Jeg har en foundation i badeskapet. Jeg finner frem flaska og studerer egenskapene dens slik jeg finner de på nett. Skriften på flaska er jo alt for liten, selv med briller. Den er fuktighetsgivende, men inneholder den pudder? Og har den lysreflekterende pudder?  Jeg er usikker, men bestemmer meg for å beholde foundationen min.  Kanskje fungerer den bedre når underlaget er enset? Grunnarbeidet ha vel så mye for det endelige resultatet å gjøre som valg av maling.

Annais ha og kjøpt sine første contour-stick.
Jeg må nok en gang innrømme at jeg ikke aner hva hun snakker om.
Finner ut at det er krempudder i form av stick. Pudder får ette hva jeg har lest meg opp på i dag voksen hu til å se enda med voksen ut, så det trenger jeg ikke.

Setting spray er et kosmetisk produkt designet for å bevare påført sminke på plass i lange perioder. Vanligvis selges i små sprayflasker. Påføringsspray påføres ved å sprute tåke over ansiktet, slik at sminkepåføringen blir fuktig i flere timer.

Litt usikker om kunstig tåkelegging er det jeg trenger på dagens kommunestyremøte, Droppe det produktet og.

Bynspenn. Jeg ha ikke brukt brynspenn siden jeg var svært ung Man sluttet med det en gang på 80-tallet. Det var bare kjerringer som gjorde det. Samtidig har jeg lyse, tynne, nesten fraværende bryn. Det ville gi mer farge til ansiktet hvis jeg faget brynene mine litt. Hm, det der må jeg nok tenke litt på.

Oppsummert så trenger jeg kanskje peeling mer enn ny sminke.  Og en ny rouge. Den gamle er knust, og faktisk kastet.

I dag har jeg vært på min første utenlandstur siden… 2019? Ja, jeg tror ikke jeg har vært utenfor landets grenser siden jeg var i Amsterdam i januar 2019. Det er over tre år siden.  Men i dag har vi endelig kommet oss vekk fra gamlelandet og hentet nye impulser.  Vi har vært en tur i Strømstad!

Vi har jo tilbragt natta i “Tretopphyttene på grensen”, nærmere bestemt Elghytta. Siden Gamle Gubben Grå røyker rundt 30 sigaretter om dagen og vi så og si var på grensen så ble det en liten “Harry-tur”.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Og hvis Gamle Gubben Grå ville til Nordby-senteret for Harry-handling ville jeg til Strømstad for å gøle et snev av det (store) utland.

Vi nøt en bedre lunsj på et gatekjøkken i havna, mens Charlie Chihuahua hadde avansert fra å vokte fuglebrettet i tretopphytta så frekke ekkorn ikke stakk av med solsikkefrøene, til å vokte enhver gjenglemt pommes-frittes bit eller annet som kan defineres som mat på broleggingen i havna i Strømstad mot alt fra spurv til måker.

Etter frokost tok jeg med meg Charlie Chihuahua og gikk tur ned til vannet. Jeg ville se litt på fuglelivet der nede.  Jeg har hørt masse forskjellige fugler og ville se om jeg klarte å identifisere noen av dem.

Jeg føler virkelig på at jeg burde være flinkere på fuglelåter enn det jeg er. Det er fuglebok i hytta, men jeg hører flere enn jeg ser. Og jeg synes det er om ikke umulig så vanskelig å lese seg til hvordan fuglene låter i en bok.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Fuglene på vannet var for langt unna til at jeg klarte å identifisere dem. Det ble ikke lettere av at sola glitret i vannet rundt dem. Det var likevel en fin tur.

Nede ved vannet ligger robåten man kan disponere når man leier hytta.  Flott trebåt. Jeg rodde meg ikke en tur. Vet ikke hvor begeistret Charlie Chihuahua er for båtlivet, og jeg tror heller ikke det ville være lettere å komme nær fuglene om jeg rodde rundt og plasket med årene. Jeg har aldri vært noen god roer, og det er vel over 30 år siden jeg rodde sist.

Oppe i hytta igjen ble det plutselig liv og leven. Ett av de buskehalede ekkorndyrene kom svinsende for å hente seg litt godsaker på fuglebrettet. Charlie Chihuahua fikk øye på han, og som den vakthund han er et eller annet sted innerst inne satte han av gårde mot inntrengeren. Ekornet satte av gårde  bortover rekkverket og rundt hjørnet, og Charlie rundet hjørnet på terrassegulvet før han kom spankulerende tilbake stolt som en hane etter å ha jagd inntrengeren.

Et par minutter etterpå høres smatrende ekornlyder fra andre siden av hyttehjørnet. Charlie runder på ny hyttehjørnet i en viss fart. På ei furugrein bare maks to meter over terrassen sitter ekornet og smatrer og ser ned på en litt forundret chihuahua som blir stående å se surt på det frekke dyret. Gamle Gubben Grå og jeg fikk oss en god latter.

Etter å ha kost oss og studert fugle- og dyrelivet en stund til var det på tide å ta oppvasken og pakke sammen. Litt trist. Vi har storkost oss. Frister virkelig til gjentakelse.

God morgen fra toppen av furukronene!  Jeg våknet av at Gamle Gubben Grå  drev og kokte kaffe klokka 5 i morges.  Jeg var trøtt som en dupp, for Charlie Chihuahua hadde holdt meg våken til klokka 2 i natt, men kjente det var greit å ta en liten tur på do.

Sola var i ferd med å stå opp, så da kledde jeg på meg og satte meg ut. Ville jo ha med meg denne fine morgenstunden.

Så her har jeg sittet med kaffekoppen den siste drøye timen omgitt av vakker fuglesang. Både kjøttmeis, flaggspett og et par fugler jeg ikke kjenner har besøkt fuglebrettet.  Eller flaggspetten satt bare på rekkverket her.

Jeg har og hatt besøk av to ekorn. Den ene satt lenge og koste seg på fuglebrettet og lot seg villig fotografere, den andre litt tynnere og litt gråere kommer mer vaktsom og henter godsaker og flyr igjen.

Høyt oppe under furukronene skal vi sove i natt. 8 meter over bakken.  Tretopphyttene på grensen, i nærheten av Halden var målet for turen.

Nå har vi fått bært alt opp i hytta, pakket ut maten og fyrt opp bålpanna. Det er et svare liv av fugler i trærne rundt oss så vel som på vannet et stykke nedenfor hytta.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hytta har biodo, her oppe i høyden. Så jeg slipper nattlige utflukter til utedoen, som også her er plassert et stykke ned i lia.  Men de som leier ut hytta har tent lykter i trærne ned til do, det samme hadde de gjort langs stien opp til hytta. Hyggelig velkomst, sånn setter jeg pris på.

Når jeg kom frem til utedoen var det tent lykt der og. Og alle var der, både Haakon, Olav, Sonja og Harald. Koselig! Noen vet hva som hører hjemme på en utedo!Men nå er det tid for mat. Vi blogges

Utrolig men sant, vi kom oss avgårde et helt kvarter før tiden. Og det uten en eneste “høyrøstet dialog”. De som kjenner oss vet at det er godt gjort.

Første stopp ble på Vik, et kvarters tur hjemmefra. Bensin til under 20 kroner literen gjorde at tanken måtte fylles. Det ble og bunkra opp med kaffe. Vi har lagt inn god tid til stopp i planen vår, så det er bare lutter glede og god stemning i bilen.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Neste stopp, som var et lengre stopp var et sted vi hadde hørt at de skal ha Norges beste wienerbrød. Ja, nok en gang er det Solliv som har lokket oss til et sted. De hadde ikke flere wienerbrød. Utsolgt.  Noe som vel tyder på at Solliv har rett.  Men vi kjøpte noen nydelige påsmurt croisanter med ost og skinke. Det ble dagens lunsj. Vi kjøpte og med et brød som så aldeles nydelig ut.  Vi er som sagt på tur og har tenkt å kose oss ordentlig når vi kommer frem.

Følg med, eventyret har så vidt begynt.

I dag har Gamle Gubben Grå fødselsdag.  Ikke noe rundt tall, det venter vi med til neste år, men fødselsdag er fødselsdag. Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal finne på i bursdagsgave til mannen i mitt liv. Menn som nærmer seg 60 har liksom det meste.  Litt kjedelig å kjøpe bok hver bursdag og hver jul og.

Opplevelser er liksom det som er inn å gi i gave for tiden, så i år har jeg tatt ut penger fra blogg-kontoen og planlagt noe jeg håper skal bli en uforglemmelig opplevelse for oss begge.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Når dette innlegget blir publisert sitter vi forhåpentligvis i bilen og er på vei på nye eventyr.
Jeg gleder meg som en liten unge, det håper jeg Gamle Gubben Grå gjør og.  Mulig han er litt mer betenkt enn meg.

Men nå må jeg hoppe i dusjen og pakke bagen så vi forhåpentligvis kommer oss av gårde til avtalt tid, helst litt før.
Vi blogges, og selvsagt skal dere få oppdateringer underveis på hva jeg har funnet på denne gangen.

Her inne på bloggblokka har vi alle de faste vi følger, og som ofte følger oss.  De vi leser og kommenterer daglig og som nesten er som venner å regne.  Så tror jeg mange av oss også har blogger som vi følger mer sporadisk, og hvor vi ikke alltid legger fra oss spor eller kommentarer. I det minste har jeg det slik.

Ei jeg har fulgt sånn sporadisk er Elise Amanda. Ei ung jente på 23 år.
Grunnen til at jeg har fulgt med litt sånn fra sidelinja er at hun har skrevet om spiseforstyrrelse og kampen for å bli frisk. Av forskjellige grunner har temaet interessert meg.
Da jeg begynte å følge med på Elise Amanda var hun innlagt på sykehus for sykdommen. Hun skrev om sykdom og behandling men og om hvordan hun dekorerte rommet sitt på sykehuset for å gjøre det litt mer personlig og hjemmekoselig. Kreativ jente, med en god fortellerpenn.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Etter hvert ble hun heldigvis friskere og friskere. Bloggen handler mer om ting som interesserer unge damer på 23 mer enn kjerringer som er godt over dobbelt så gamle, og jeg tok turen innom bloggen til Elise Amanda sjeldnere. Jeg forsto at livet gikk bedre med samboer og alt som hører til i den alderen.   Gledet meg over at hun så ut til å være en av de som kommer seg gjennom denne sykdommen og fortsetter livet.

I dag leste jeg meg mer og mer frustrert gjennom toppbloggerlista. Jeg mener, første plassen til en sånn ukemeny – blogg som deler oppskrifter på blomkålsuppe og rullekake, etterfulgt av brukte barnebøker og perlete kaniner. (sukk). Bollebakst, tran, flere mat-innlegg og en helg i Madrid. Det var liksom ikke så mye som fikk vekket engasjementet mitt.

Men så på plass nummer 14 dukket bloggen til Elise Amanda opp, og hun hadde fantastiske nyheter å komme med. Hun har fått designerkontrakt!!! 4. mai blir hennes første oppskrift lansert på Garnius.no! Det vil si at man kan kjøpe strikkepakker på Norges største garnbutikk på nett med hennes design, hennes oppskrift og hennes bilder! Dama sprekker nesten av stolthet, og jeg blir så glad at jeg får tårer i øynene.

Elise Amanda skriver at det har vært en utrolig gøy, kreativ og frustrerende prosess å skulle designe strikkeplagg i forskjellige størrelser. Tidligere har hun kun laget oppskrift i sin egen størrelse eller one size.  “Det er nemlig veldig mye matematikk inne i bildet og det er ikke min sterkeste side” skriver hun, men hun kom i mål!

For noen er livsveien som en svak helling brolagt med gode opplevelser. Det er ikke en sky på himmelen, og veien går rett ned i solnedgangen.
For de fleste av oss har den veien både motbakker, svinger og en og annen snublestein. Noen flere enn andre.
Det er ekstra gøy når noen som har hatt noen motbakker får det til. Lykkes.

Så til alle dere som strikker, klikk dere inn på bloggen til Elise Amanda eller Garnius i morgen og sjekk ut en ny strikkedesigner.
Til dere som er mer opptatt av turer og gode opplevelser; følg med på denne bloggen for i dag drar Gamle Gubben Grå og Kjerringa ut på nye eventyr.

Det var en lang og innholdsrik dag i går.  Jeg kjenner det godt i dag, men det var verdt det!  Får ta en litt rolig dag i dag.  Har bedt ungene på taco i ettermiddag, men det er bare kos.

Etter loppemarkedet i går dro jeg for å delta på det som vel var dagens viktigste begivenhet. 1. mai toget.
Her er parolen jeg gikk under i årets tog. At man går under, eller bak en parole betyr at det er en sak du brenner for eller i det minste er enig i.

Det gjorde godt å marsjere over bybrua der en av utbyggerne ønsker å bygge et høyhus på en 10 til 14 etasjer under den parolen. Men det beste med parolen er at jeg håper det gir de politikerne i kommunestyret som mener deres oppgave er å ivareta utbyggernes interesser i større grad enn innbyggernes får seg en tankevekker.  Flere av de gikk i toget, men selvsagt  under andre paroler.

På bybrua sto lokalavisas journalist og fotograferte. Jeg sa til han på spøk at det bildet måtte i bla, gjerne førstesida. Jeg er blitt bønnhørt. Bildet ligger i teksten i reportasjen når den nå er lagt ut i nettavisen.

Ser og at det er en kommentar under reportasjen son går på at det var plakater og flagg i 1. Mai toget vedkommende mener ikke hørte hjemme på denne dagen. Jeg er usikker på hva vedkommende mener ikke er politisk korrekt i et 1.mai tog. Slik jeg har forstått historien er det en internasjonal dag for solidaritet og arbeiderkamp. Hvis det var plakaten vår om innbyggere og utbyggere han sikter til (Det var en av de det var bilde av og som fikk omtale) så mener jeg det har lange røtter i arbeiderbevegelsen å sloss for at pampeveldet, de som har makt og myndighet for eksempel i LO eller Arbeiderpartiet, får en påminnelse om at de er valgt av folket. Altså folkevalgte. Og at man da bør lytte mer til folket enn til kapitalistene.

Hvilke flagg som ikke hørte hjemme i toget er jeg og usikker på. I tillegg til det norske var det flagg fra Palestina, Kurdistan og Ukraina.  Hvilke av de landene den som kommenterte mener at ikke trenger vår solidaritet er jeg usikker på.

Nei nå kjenner jeg øynene snart glir igjen. Jeg tar en liten strekk på sofaen i stua. Pelspleddet og Charlie Chihuahua ligger alt og venter.

Jeg trengte ikke lese langt ned på bloggtopplista før jeg fant noe å kommentere i dag. Det holdt med plass nummer to og den godeste Bunny. Bunny sitter og rister av latter av et innlegg han har kommet over et eller annet sted.  Innlegget er i følge Bunny skrevet av en person i tyveårene, som Bunny antar at tilhører eller stemmer MDG:  Men som jeg tror muligens heller er i Venstre, ut fra hva han selv skriver….

Dette innlegget skal ikke handle om en ung, politisk engasjert person men helle om teksten Bunny rister av latter av.  Jeg er blant dem som heier på unge, engasjerte mennesker som ytrer seg politisk, selv når jeg er uenig med dem.

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Så til budskapet Bunny finner så latterlig.  Personen ønsker seg et lastebilfritt Oslo.
Slik Bunny fremstiller innlegget til personen er jeg enig i at det målet er nok litt utopisk, og argumentasjonen kunne vært bedre og litt mer… skal vi si bygget på realisme?  Samtidig gløder innlegget av engasjement.  Kunne vært gøy å møtt denne ung personen til debatt.

Han som skriver innlegget er ikke alene om å ønske tungtrafikken vekk fra Hovedstaden.
Klimaetaten i Oslo kommune fikk i 2020 Hafslund Rådgiving til å utrede en rapport Kartlegging av klimautslipp fra tungtransport i Oslo. Reduksjon i klimagassutslipp fra veitrafikken er en av Oslos største utfordringer.
Miljødirektoratets utslippsstatistikk for 2018 viser at utslipp fra veitrafikk sto for 45 prosent av de totale utslippene. Tunge kjøretøy stod for 23 prosent av utslippene fra veitrafikken. Oslo kommunes referansebane for utslipp mot 2030 viser at utslipp fra tunge kjøretøy ikke er forventet å gå ned uten ytterligere klimatiltak. Nye, kraftfulle tiltak rettet mot denne sektoren er derfor helt avgjørende for å sikre måloppnåelse i 2030.

Kartleggingen viser at det er en del tom-turer, altså at man ikke har med last på returoppdrag.  At aktører vegrer seg mot å gå over til for eksempel bio-diesel fordi det er lite tilgjengelig og at mye av tungtransporten i Oslo ikke er oppdrag til eller fra Oslo, men kun ren gjennomkjøring på vei mellom to andre destinasjoner. Man anslår at 28 prosent av kjøreomfanget, hvor turer starter, slutter eller i sin helhet gjøres i Oslo, foregår i Oslo, gjøres i Oslo mens resterende 72 prosent av omfanget foregår utenfor Oslo.

Et lastebilfritt Oslo er kanskje en latterlig tanke for Bunny, og helt ute lastebiler vil vi nok ikke oppleve Oslo i vår tid.  Men samtidig tror jeg at man de nærmeste årene vil se en betydelig reduksjon.
Det beste virkemiddelet vil være å få vekk noe av gjennomkjøringstrafikken som ikke skal til Oslo.  Man vil og redusere tungtransporten fra og til Oslo hvis man fikk mer av godstrafikken over fra vei til bane.
Med slike vikmidler vil en kunne redusere tungtransporten i Oslo med rundt 80%.

Jeg fant i utgangspunktet innlegget Bunny viste til like latterlig som det Bunny syntes.
Da jeg begynte å skrive på dette innlegget var ideen å holde med Bunny, skrive om de virkelighetsfjerne MDG-folka som ikke skjønner hvordan samfunnet fungerer (og ja, de finnes!) Men så begynte jeg å reflektere å undersøke litt og latteren stoppet. Det er en kjempegod ide å få gjort noe med lastebiltrafikken i Oslo!  Både å gjøre Bio-diesel lettere tilgjengelig for aktørene, få vekk tungtransporten som bare kjører gjennom byen og få mer gods over på bane.

Vi har ofte mye å lære av å være mer lydhøre for folk som har et synspunkt vi i utgangspunktet er uenige i. Samfunnet vil ikke utvikle seg hvis alle tenker likt, og det er ikke alltid vår måte å tenke på er den eneste riktige.