Hvordan slå opp med en venn?

 

Jeg skrev et innlegg i sted om hvordan bevare vennskap.  Mens jeg skrev slo en tanke ned i hodet mitt.  Det er i grunn vanskeligere å avslutte et langt vennskap enn å bevare det. For hvordan slår du opp med en venn?

Selvsagt kan du bare stille bryte kontakten. Ikke ringe, sende meldinger eller ta kontakt. Ha gode unnskyldninger parat for hvorfor du ikke tok telefonen, svarte på meldingen eller har tid til en kaffekopp.
Men jeg har venner, virkelig nære venner som jeg ikke snakker med eller sender meldinger med så veldig ofte. Som jeg nesten aldri tar kontakt med, og som nesten aldri tar kontakt med meg og det kan ta år mellom hver gang vi har tid til å sette oss ned og ta en kaffekopp og snakke sammen. Men når vi først gjør det blir det som regel en veldig lang og fin samtale som jeg bærer med meg lenge.
Både jeg og flere av vennene mine lever utrolig travle liv med jobb, barn, gamle foreldre og egne interesser. Det er ikke så lett å finne felles tid  til møtes. Men vi er likevel gode venner, og skjer det noe er vi der for hverandre. Vi kunne jo ha dumpet hverandre i flere år uten å oppdage det.

Det er ikke de vennene jeg vil slå opp med.

Når ektepar eller samboerpar går fra hverandre hører vi ofte at de har vokst fra hverandre. Utviklet seg i hver sin retning.
Jeg har hatt mange av vennene mine siden jeg var svært ung.  Nå er jeg godt voksen, over 50.  Vi har selvsagt utviklet oss. Vennene mine er en broket forsamling. Noen har jeg hatt med meg lenge, andre har kommet til etter hvert.  Rundt mitt bord sitter det alt fra mennesker som knapt har fulført ungdomsskolen til folk med Master. Det sitter folk som arbeider som portør og folk som har vært direktør med mange ansatte og flere millioner i lønn.  Det finnes folk som er født i samme bygda som meg, i storbyen eller i  den vakreste byen i Iran. Det sitter svartkledde rockemusikere med tatoveringer og unge jenter med hijab.  Alle disse og flere til var samlet på 50 års dagen min for noen år siden.

Å vokse fra hverandre, eller utvikle seg i hver sin retning blir liksom for dumt for å bryte et vennskap .

Likevel er det noen vennskap jeg føler for å avslutte.
Så hvordan slår du opp med en venn du kanskje har hatt i 40 år?

Hvorfor bryte et livslangt vennskap? spør du kanskje.
Hvordan kan jeg forklare det uten å høres egoistisk ut? For jeg er ingen egoist. Hadde jeg vært det hadde bruddet vært lett.  Men…  kanskje er det egoisme å bryte et vennskap for å ta vare på seg selv?
Hvorfor fortsette vennskap som bare tapper meg for energi?
Hvorfor fortsette vennskap når jeg føler meg utnyttet?
Hvorfor fortsette vennskap når du sprer usannheter om meg?

Men hvordan slå opp med en venn?

 

 

Ikke en god dag….

Dagen i dag er ikke en god dag.
Ryggen er vond, virkelig vond.  Jeg var hos legen i dag, og måtte sitte lenge og vel på venterommet.  Det gjorde ikke ryggen bedre. Legen lurte på om jeg vurderte operasjon. Vi snakket litt om det. Jeg er i utgangspunktet kritisk til å la noen skjære i ryggen min. Men det er jo som han sier, et enkelt inngrep i dag. Vel, jeg er ikke der – ennå. Tanken må nok modnes litt. Bør vel og ha en MR for å finne ut om det faktisk går an å operere.

Da jeg kom hjem fra legen ble jeg møtt av en anselig stor haug med hundediare i gangen.
Tusen takk! I tillegg til lukta og drittjobben er ikke det å bøye seg eller det å vaske gulv liksom det beste for en sliten rygg. Så ryggen ble ikke noe bedre av den jobben.

Jeg tok så med meg Kjøteren (synderen) og Charlie Chihuahua og gikk på tur.Det var sørpe og glatte veier, og jeg som er livredd for å falle, og livredd for selv det minste feiltrinn, gikk anspent og stivt.  Gjett hvilken virkning det hadde på en sliten rygg? Riktig  Ingen positiv effekt.

Nå skal jeg flate ut på sofaen en stund og hvile rygg og kjerring.

Vennskap…

Sophie Elise troner fremdeles på bloggtoppen.  I går hadde hun to innlegg. Ett om juicing og ett om vennskap.
Juicing har jeg niks nada greie på, bortsett fra at vi kjøpte en slik juicer i julegave til Datteren for noen år siden og at hun putter alt fra grønnkål til  skrukkete druer opp i den og får frem næringsrik juice.
Kosthold, ernæring og sånne greier har liksom aldri vært mitt interessefelt, men jeg er utrolig glad i mat.

Vennskap derimot har jeg mer greie på.  “Hvordan få et vennskap til å vare” er tittelen på innlegget til Sophie Elise, og der mener jeg at jeg har nok erfaring til å uttale meg.  Jeg er en sånn som når jeg først blir venner med noen, så varer det ofte livet ut.

De som jeg regner som mine næreste venner har jeg hatt som venner siden barndom og tidlig ungdom. For enkelte har vennskapet vårt vært i over 40 år. Vi har ukentlig kontakt også i dag. Ikke noe organisert, bare at vi sender meldinger eller tar en kaffekopp hvis vi begge har tid.

“Hvordan få et vennskap til å vare” var tittelen på innlegget til Sophie Elise. Jeg tror noe av hemmeligheten er å velge de riktige vennene. Eller velge blir liksom ikke riktig uttrykk.  For hvis man tror at en vennegjeng er hyllevare hvor man bare kan plukke ut hvilke mennesker som passer i vennekretsen, blir det fort feil. Mange er opptatt av å være venn med de rette menneskene. De kuleste i klassen. De som kan gi deg den rette karrieren. De du kan sole deg i glansen av. Eller de som gjør seg best på Instagram.  Jeg tror at hvis du bygger opp en vennekrets etter slike kriterier gir ikke det nødvendigvis grunnlag for et langt vennskap

Først må man finne de vennene kjemien passer med. En må finne venner en kan være 100% seg selv sammen med. Så må man respektere hverandre for de unike menneskene vi alle er. Komme med gode råd, men ikke forsøke å forme et annet menneske. Man må og se at for å få et vennskap til å fungere må man både gi og få.  Og så må man være der for hverandre også når livet butter i mot.

Jeg er heldig som har mange slike venner.

Lohengrin

De fleste har vel fått med seg at det er en stor aksjon på gang for å redde et viktig kulturminne. Lohengrin sjokoladen.  Folk har underskriftskampanjer og arbeider hardt for at denne sjokoladen som ser ut som et kjøttbein og består av kvalmende søt romkrem trukket med mørk sjokolade fremdeles skal finnes i butikkhyllene.  Og jeg spør meg Hvorfor?

Jeg mener, hva er vitsen?
Hvorfor skal denne sjokoladen ligge i butikkhyllene og ta opp plassen for andre sjokolader?
Er det noen som har tenkt å kjøpe den, eller enda verre spise den?
Jeg har spist mange Lohengrin i mitt liv,  Så jeg vet hva jeg snakker om.  Min eiegode bestemor lagde lørdagskose til familien vår i flere år.  Helgeavisene, noen banaer, tre poder med Barnetimegodt, og sjokolade til hele kjerne-familien på fem. Av og til var det en tvist-pose men veldig ofte en fem-pakning med Lohengrin-sjokolade.
Jeg har aldri vært veldig begeistra for mørk sjokolade. Heller ikke romkrem sto høyt på min liste over ting som smakte godt.  Jeg var temmelig kresen som ung.  Ofte ga jeg min sjokolade til Pappa som elsket mørk sjokolade og antakeligvis romkrem.

Jeg tror jeg kan stadfeste ganske nøyaktig når jeg spiste min siste Lohengrin sjokolade.  Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det 22 juli 1984.  Mulig jeg bommer en eller to dager på datoen, men juli 1984 er jeg sikker på.

Sommeren 1984, fredag den 13. juli for å være nøyaktig ble jeg hjerteoperert.
Etter en ukes tid på Rikshospitalet ble jeg overført til Ringerike Sykehus.  Og en av de første dagene jeg var der kom Pappa på sykebesøk.  Han hadde med Lohengrin til oss.  Vi satt der i en kvalmende sykehuskorridor. sykehuslukt er kvalmende når man ikke går i den hver dag.  Det var en varm julidag.  Sjokoladene hadde ligget en stund i bilen til Pappa før de ble båret opp til meg i Pappas store never.  De hadde begynt å smelte. Varm, halvsmeltet mørk sjokolade med kvalmende lunka romkrem.  Jeg var kvalm av medisiner, og hadde nesten ikke matlyst.
Selvsagt spiste jeg sjokoladen.  Pappa mente det godt.  Men jeg tror aldri jeg har spist Lohengrin sjokolade siden den gang. Snart 35 år. Det har gått helt greit, og kommer helt sikkert til å gå greit i fortsettelsen. Så, niks, underskriftskampanje og Fb aksjoner, jeg støtter dere ikke denne gangen.

 

 

 

 

 

 

Produsert av Freia siden1911
Romkrem trukket med mørk sjokolade

Første gang solgt på Nasjonalteateret i forbindelse med premieren på Richard Wagners opera Lohengrin.
Sjokoladen er formgitt av arkitekten Henrik Bull. Opprinnelig to stiliseete roser i jugend stil, men er nåforenklet sammenlignet medden opprinnelige
Kulturminne kåreti kulturminneåret 2009
Sjokolade for spesiekt intereserte.

Vil du vite?

Leser i avisen at forskerne nå har utviklet en gentest du kan ta og som kan avsløre om du får Alzheimer.  Gentesten kan og avsløre hvor gammel, eller ung du vil være når sykdommen bryter ut.
Flere av de gamle i slekta utviklet Alzheimer, heldigvis ikke før i moden alder.  Men sykdommen kommer så sakte snikende at man først i ettertid kan finne ut når det egentlig begynte.

Selvsagt er jeg redd for at jeg engang skal få sykdommen.
Men ta en gentest for å vite om jeg kommer til å få sykdommen?
OK, hvis gentesten viste at jeg ikke kom til å utvikle Alzheimer, ville det jo være greit å ta testen.  Da slapp jeg å gå og engste meg.
Men å få vite på at jeg ville utvikle sykdommen?
Og kunne få greie på at jeg ville få sykdommen for eksempel når jeg er 72 år, om 20 år?
Nei, det ville jeg ikke. Da er det bedre å leve i uvisshet.

 

 

byvandring med bilder

 

Det var grått på morgenen i dag, og derfor la Gamle Gubben Grå og jeg morgenturen til tomme bygater. Byutvikling er jo det store temaet her i byen for tiden.   Og det er jo helt klart at byen har mye å gå på for å videreutvikle seg.  Men samtidig er det nok ganske stor uenighet om hva som er riktig utvikling.

Hønefoss har mange fine hus, og mye spennende arkitektur.  Mye flott jeg kunne vise frem. Gledeshuset, den nye kirken og kunsten på brukarene for å nevne noe.  Men i dag har jeg lyst til å vise frem litt mer baksiden av byen.  Eller noen mer ukjente steder i byen.

Her ser dere Holmboesgate.  Den store gule og grå bygningen er baksiden av Kuben, som er byens kjøpesenter.  Det gulhvite huset foran er baksiden av Stangsgate 1. (tror jeg) Har ikke klart å finne ut så mye om den bygningen, men den er bygget rundt 1900.

På dette bildet ser dere baksiden av Stabellsgate 2 og 4.  Stabellsgate 2 er det gule huset.  Denne bygården ble oppført i 1903 av to brødre Jørgensen hvor den ene var gullsmed Ogden andre gravør.  Bygningen etterfulgte en tidligere bygning på eiendommen som brant ned.  Bygningen dom brant ned tilhørte brødrenes far som startet gullsmedverksted der i 1871.  Fremdeles er det den samme familien Jørgensen som eier gården.   De tre generasjonene Jørgensen som drifter bygningen nå er oldebarn, tipp-oldebarn og tipp-tipp-oldebarn av den Johan Jørgensen som startet gullsmedforretning i1871.  Alle unntatt, tipp–tipp-oldebarnet har vært utdannet gullsmeder.  Jeg tror det fremdeles er netthandel med gullsmedvarer fra eiendommen, men det gamle gullsmedverkstedet har blitt omgjort til en bar som åpnet i fjor høst. Baren blir drevet av de to yngste generasjonene i Jørgensen familien.

Den grønne bygningen Stabellsgate 4. er bygd på 1930 tallet.  Stabellsgate 4 har og en eldre del som har sin opprinnelse helt fra 1700 tallet. Her bodde Lars Bastian Jørgensen på 1770tallet. Stabellsgate har fått navnet sitt fra han og familien hans.
Lars Bastian Jørgensen Stabell var far til Eidsvillmannen General Frederich W, B. Stabell.  Eidsvoll-menn måjoalltid nevnes når de dukker opp i historien.  Bygningen er litt sliten på baksiden, og ikke så mye bedre på forsiden.

Stabellsgate var tidligere hovedgate gjennom Hønefoss fra togstasjon ned mot Søndre Torg. Gata ble anlagt på 1700 tallet, og var en av de første bebygde områdene på sydsiden i Hønefoss.
På dette bildet ser du litt av Stabellsgate 6.(rød teglstein)  Det er i jugendstil, og ble oppført i 1908 av Petter Viker og Jacob Aabel.

Den store hvite bygningen midt på bildet er Grand Hotell .  Det har vært gjestgiveri på eiendommen siden1809.  Men den bygningen som lvi ser på bildet ble reist i 1912 av Jacob Aabel.  I 1913 solgte han hotellet til Andreas Grinde,.  Da jeg var barn var det en Truls (?)Grinde som drev hotellet.   Jeg tror ikke det gikk så bra.  Så var det noen finansakrobater som holdt på der på 90- tallet en gang.  Vel, de var litt vel smarte og måte vell riste litt gitter en periode.
De siste 10 årene eller så har Grand Hotell hatt et oppsving med nye eiere.  De driver og pusser langsomt opp, og jeg tror det blir virkelig bra.

Bygningen er et smykke i byen, og jeg håper inderlig at de klarer å ta vare på det og videreutvikle det på en god måte.  Det jeg har sett så langt tyder bra.

Før gikk hovedveien fra Hallingdal, Sokna og den kanten av byen ned Stabellsgate.  Nå er den naturlige veien for denne trafikken ned forbi Øya og ned det som i gamle dager het Øyabakken, Usikker på om det heter det fremdeles.
Da kommer vi ned i den delen av byen som jeg kaller “Tronrud-Citty” etter eiendomsutvikleren som eier og utvikler denne delen av byen (blant annet)  Her bygges og planlegges det høyhus på begge sider av veien. “Fortetting nær jernbanen for å sikre grunnlaget for bane-nor ” kalte byplansjefen det på informasjonsmøtet om byutvikling i forrige uke.

Vi i Rødt er ikke så begeistra for høyhus, stenging av utsikten mot fossen og elva og privatisering av elvebredden.  Vi er og litt usikre på hvor stort markedet for høyhusleiligheter er i Hønefoss.  Det står mye tomt i det som allerede er bygget.

 

På svart-hvitt bilde er vi kommet til Søndre Torg på byvandringa vår, Den moderne bygningen til venstre i bildet er bygningen til Ringerike Sparebank, eller Sparebank 1 Ringerike og Hadeland, som jeg tror det heter nå.
Jeg husker at bygningen ble bygget. Den sto ferdig i 1972, da jeg var 6 år gammel. Men jeg husker ikke hvordan det så ut før.
I de to øverste etasjene av bygningene var det bibliotek da jeg var ung, og der har jeg tilbragt utallige timer.

Trehuset på høyre side i bildet er Løchengården. Den ble bygd i 1863 av Gulbrand Andersen Løchen.  Bygningen har vært i familien siden den gang, og det har vært mange forskjellige butikker i gården.
I tidligere tider var forretningen kongelig hoffleverandør av rakfisk.
For meg forbinder jeg Løchen Foght, som de siste generasjonene har hett med optikk, og det er fremdeles optisk forretning i bygningen.
Skobutikken til Andersen husker jeg og godt, Mange av skoene jeg slet i barndommen er kjøpt der.
Hos gardinbutikken til Gjerdalen var jeg nok ikke like flittig kunde. Jeg arbeidet jo i flere år ved en av de andre gardinbutikkene i byen.

Elgen du ser midt på bildet er en skulptur av Skule Waksvik. En flott skulptur nederst i skulpturgata.
En nattevakt for noen år siden kom en pasient med henvisning fra legevakta.  På henvisningen sto det “Falt av en elg på Søndre Torg.”

Jeg husker at jeg leste den henvisningen både en og to ganger før det gikk et lys opp for meg. Pasienten hadde selvsagt falt ned fra skulpturen.

Nede i Storgata passerte vi “Fengselet”  Det er nå kulturstiftelse og restaurant.  Men var Hønefoss hjelpefengsel da jeg var barn.   Ja, det var faktisk fengsel her helt frem til 1995.

Huset er bygd i perioden 1862 – 1864. Det er tegnet av arkitekt Henrik Tharp Meyer, som også tegnet Viktoria Terrasse i Oslo.
Det hadde opprinnelig plass til 17 fanger fordeltpå 12 celler pluss at politiet disponerte to celler.  Det ble senere utvidet med et tilbygg som sto ferdig i 1932. Det inneholdt tre celler.

Det var en lite byvandring rundt i Hønefoss som Gamle Gubben Grå, Kjøteren, Charlie Chihuahua og jeg gjorde i dag morges før frokost.

 

 

 

 

 

 

Giske, igjen

Det politiske spillet fasinerer meg, derfor blir det litt mye om Giske.  Liker du det ikke, så kan du jo bare finne noe annet å lese.

Jeg har sagt før at jeg egentlig synes litt synd på Trond Giske.  For det må jo være opplagt for alle at han blitt utsatt for en maktkamp innad i partiet.  Noen sterke krefter ønsker ikke at han skulle få fornyet tillit.
Jeg er på Trond Giskes alder.  Det hender jeg er på byen sammen med jevnaldrende av begge kjønn.  Det er sjelden at unge kvinner i begynnelsen av 20 åra svermer rundt menn i 50 års alderen med måne. OK, han er kjendis, Men vi snakker ikke om en deltaker på Paradise Hotel eller en berømt filmstjerne.  Vi snakker om en fyr som er kjent for å være politiker, statsråd og skjørtejeger.  Jeg vet ikke hvor mye cred det gir å poste et bilde på snapp eller insta med han fyren der.  En del likes, ja jøss. Men ikke SÅ mange.

Så det burde kanskje demre for han når det var helt vilt med smårips som ønsket å la seg fotografere sammen med han. Han burde tenke at er det så lurt og la seg fotografere sammen med unge jenter i bilder som er tenkt delt på sosiale medier?  Hvor lenge er det før noen av de som liksom ikke er på min side i maktkampen får tak i dem?  Hvor mye faenskap kan de i såfall klare å få ut av det?
Sånne tanker.  Men, nei, han danset og lo. Poserte villig og trodde han var konge – eller statsministerkandidat.

Så tok det da ikke lang tid før bildene var på alle medier, og det finnes vel knapt den person i landet som ikke har sett en video fra overvåkningskameraet i baren som viser en Giske på dansegulvet med ei lita tuppe på knapt 20.
Ingen som spør seg hvorfor overvåkningsvideoen fra en bar plutselig ble offentliggjort?
Hvorfor en ung mann fra LO plutselig ble så indignert at man skulle tro han var en streng læstadianer fra bibelbelte som umiddelbart måtte skrive bekymringsmelding til ledelsen i Arbeiderpartiet?
Hallo. Vi snakker om litt uskyldig dans,  Det er da ikke snakk om KrF heller!

Som sagt, ikke tvil om at det har vært en maktkamp.
Ikke tvil om at noen brukte de dansetrinna for alt de var verdt, og litt til.
MEN hvorfor lot Giske det skje?
OK, jeg har hørt at når ølen går inn går vettet ut. Og det var en bar, det var øl med i bildet.  Men jeg har ikke fått inntrykket av at Giske var overstadig beruset.  Og slik jeg har forstått det, er han en fyr som er vant til å ha en øl under vesten ved sosiale sammenhenger. Jeg tror ikke han var full.
Så hvorfor hoppet han opp i honningfella med begge bena og slukte både mark, krok og snøre?

Han kan skylde på maktkamp så mye han vil for meg. En god del av skylda må han ta på egen kappe.
Og slik jeg har forstått det, så er det vel heller dømmekraften enn dansinga som har felt han.

Om jeg er mer imponert over Hadia Tajik og de andre som står bak?
Nei, det er jeg ikke!
Like lite som jeg tror landet er tjent med å la seg lede av en fyr med så dårlig dømmekraft som Giske, tror jeg landet er tjent med å ledes av mennesker som tyr til politiske renkespill og ufine knep for å oppnå makt.

Heldigvis finnes det andre partier enn Arbeiderpartiet.
Rødt for eksempel.

 

 

Viktige mennesker i livet….

Sophie Elise troner på bloggtoppen.
Hun hadde to innlegg i går.  Det ene var en vlogg og hvordan hun sminket seg for 10 år siden. Vlogging er ikke noe for meg, og hvordan jeg sminket meg for 10 år siden, er fort gjort å beskrive. 0 sminke da som nå. Har vel ikke brukt sminke sånn daglig siden slutten av 80 tallet.  Men til fest, hender det jo at jeg glimter til…

Det andre innlegget var et reklameinnlegg (?) om viktige mennesker i livet.  Sophie Elise skriver da om vennegjengen, kjæresten og pappa som alle er med i siste sesong av Sophie Elises verden, altså serien som handler om henne.

Jeg har ingen sponsorer, og ingen TV serie.
Men jeg har mange viktige mennesker i livet mitt.
Nå kunne jeg begynt med name-dropping og ramset opp mennesker innen politikk og helseledelse og det lokale næringsliv som jeg kjenner. Viktige mennesker i viktige roller.  Men for meg er det jo ikke disse menneskene som er viktige for meg.

Nei, det er jo sånne som disse to på bildet.  Gamle Gubben Grå og Eldste sønn, ja og Charlie Chihuahua.
Gamle Gubben Grå har vært min viktigste støttespiller i 30 år. Halve livet, og vel så det.  Vi har delt gleder og sorger, vanskelige tider og ikke fult så vanskelige tider.  Vokst oss sammen. På samme måte som jeg innimellom er dritt lei den vonde ryggen min og det vonde kneet er jeg og innimellom lei Gamle Gubben Grå.  For akkurat som ryggen og beinet ar det ikke alltid Gamle Gubben Grå fungerer slik jeg ønsker. I likhet med ryggen og beinet har han sine feil og mangler.  Men i likhet med ryggen og beinet har jeg ingen planer om å amputere han av den grunn. (Prøve å fikse han så han virker mer slik jeg ønsker derimot….)

Eldste Sønn er og en fin fyr som betyr utrolig mye for meg.
Ikke bare fordi han er utrolig snill, kommer hjem her på fredagskvelden og disker opp spennende tacomiddag med nye smaker og flasker med dødninghode på som du kan lese om her. Men fordi han er en kunnskapsrik fyr som vet de utroligste ting om saker jeg kanskje ikke er så interessert i, men som noen ganger kan være kjekt å finne ut av. Et vandrende leksikon. Og så kan ingen le så godt som den snille fyren når han ser noe han synes er gøy..

Yngste Sønn er og en flott fyr som er en av de viktige menneskene i livet mitt.  Han ligger på solseng nummer tre, mellom den tomme solsenga til Datteren og Svoger.
Yngste Sønn er en hendig handy-man, perfeksjonist til tusen.  Han er og en friluftsfyr, men da litt mer actionprega friluft enn å labbe rundt med en sliten Mamma og en overvektig chihuahua.  Han er og litt av en tenker, og han og jeg kan ofte bli sittende ut i de små timer og filosofere over livets små og store problemstillinger.  Jeg elsker de stundene.  Er utrolig stolt av den fine unge mannen.

Datteren er og en av de viktige menneskene i livet mitt.  Den glade, flotte unge damen som jeg elsker å dra på shopping med.
Elsker også å kaffelere eller ha endeløse telefonsamtaler med denne flotte unge kvinnen som har så mye bein i nesa og er ei så stå-på jente at man nesten blir stum av beundring.  Hun jobber hardt og mye, alt for mye.  Men er nesten alltid en virvelvind av energi-

Vi har et forferdelig godt mor-datter forhold, noe jeg setter utrolig stor pris på.

Neste helg har hun fødselsdag.  Jeg har kjøpt gave for flere uker siden, og gleder meg til å overraske henne på dagen.

Jeg er heldig som har så mange flotte viktige folk i livet mitt.

 

Skal Kina styre Bergensbanen?

Jernbanedirektoratet har lagt ut driften av Bergensbanen på anbud. Blant de selskapene som kanskje vil være med i anbudskonkurransen finner vi NSB  Norges Statsbaner, altså den norske stats togselskap.
Videre finner vi  SJ,  Statens Jernvager som i det minste er delvis eid av den svenske stat,   Keolis, som er et selskap eid av de franske statsbanene og MTR som er et kinesisk togselskap eid av myndighetene i Hong Kong..

Altså konkurrerer den Norske Stat, den Svenske Stat, den franske stat og myndighetene i Hong Kong om å drifte togstrekningen mellom Oslo og Bergen.

Jeg har ikke noe i mot kinesere, franskmenn eller svensker. (Jo, i grunn litt i mot svensker…)
Jeg har ikke noe i mot Kina, Frankrike eller Sverige.  Jeg har hatt fine ferier både i Sverige og Frankrike. Flotte land, og flotte folk.  Kina er sikkert og et flott land, har alltid hatt lyst til å dra dit. Kjenner få kinesere, men de jeg har truffet på har vært hyggelige mennesker. Togene i disse landene er sikkert OK. Har kjørt tog i Sverige, og bortsett fra en kjøreledning som hadde falt ned slik at det var buss for tog mellom Gøteborg og Trollhetta gikk det helt greit. Kjøreledninger som ramler ned i tide og utide er vel jernbaneverkets ansvar, ikke togselskapet sitt. Og det skjer jo hele tiden i Norge allerede.

Men for meg så er togene en del av norsk infrastruktur.
Er det nå så lurt å la en fremmed stat, myndighetene i et fremmed land, enten det er Sverige, Frankrike eller Kina få drifte norsk infrastruktur?

Jeg bare undrer litt en lørdagskveld

 

Jeg liker det du skriver

Jeg sto på lørdagstravle Meny i mslingdklær og følte meg stresset. Har jeg husket alt? Og så må jeg førte meg hjem så jeg faktisk går malt den gangen i dag. Det er alt langt på dag. Men måtte ut etter ny malingsrull, så da gjorde jeg lørdagshandelen samtidig.

Det eldre ekteparet hadde nikket gjenkjennende til meg, og jeg hadde smilt tilbake selv om jeg ikke helt klarte å plassere de. “Eh, Brit Helen”, sa Den hvithårede damen og jeg sendte henne et ekstra blikk. Det at hun brukte begge fornavnet mine tydet på at dette var ei jeg hadde kjent i barndommen, eller som kjente meg via mine foreldre. ” Jeg ville bare si at jeg liker det du skriver i avisen.” Jeg får mange slike tilbakemeldinger fra kjente og ukjente på mine leserinnlegg. Det gleder meg hver gang.  Når jeg nå stoppet opp og snakket litt med det eldre ekteparet, kjente jeg de igjenn. Men jeg har ikke sett dem på mange år. De var blitt eldre, mer ruskete og gråe. Tipper de er rundt 80 år. Jeg husker dem best som 40 åringer.