Tenk å sitte på en takterrasse på et luksushotell i for eksempel Aswan, (som er en flott by i Egypt) og se ut over ørkenen og kose seg med en fin drink. Jeg er ikke så god på drinker, vet ikke hva som er in akkurat nå. Men en Mojito, eller kanskje “whisky on the rocks”. ? (Jeg går ut fra at San Fransisco som vi drakk på Fossen i min ungdom er litt ut.) med fult av iskalde isbiter. Det hadde vært fint tikke sant?
Og tenk så fint hvis du som en enkurie så på menyen at isbitene var norske. Isbiter fra selveste Svartisen i Nordland der i drinken din nede i Egypt! Ville du ikke bli stolt og glad da` Kjenne nasjonalfølelsen blomstre?
Tenk så kult. Norske isbiter hugget opp fra store isblokker fra Svartisen. Isblokker fraktet ut fra Svartisen med helikopter, delt oppi småbiter og pakket i mindre forpakninger og i riktig emballasje og så bli fraktet raskest mulig til Egypt for å kjøle ned drinken din før Svartisen liksom har mistet sin effekt og blitt til sølevann -jeg mener selvsagt reint vann.
Eller sier du som meg HALLO stopp en halv.
Frakte isbiter verden rundt for å kjøle ned drinker!!!!
Verden har blitt gal – og det mest utrolige ser ut til å være en fantastisk god forretningside.
Jeg kritiserer i grunn ikke de som har forretningsideen – men det faktum at det er et marked for å eksportere is fra Svartisen til Egypt og luksushotell over hele verden.
At noen er villige til å betale 100 kroner pr isbit sier at noen har litt vel mye penger,
Vi ryddet i klærne til Mamma for noen uker siden. Fordelte hva som skulle arves av døtre og barnebarn, hva som skulle til Fretex og hva som måtte kastes.
Da turen kom til denne godt brukte strikkejakke var ikke avgjørelsen lett. Den er veldig slitt, vasket litt for mange ganger og derfor lettere tovet. Ville nok ikke passe noen av oss. Men kaste den eller gi den til Fretex var vanskelig.
For det var jo jakka til Mamma. Jakka hun strikket da hun var forlovet med Pappa. Hun begynte på en maken til Pappa. Den gangen de var unge og forlovede. Men Mamma var ikke så veldig glad i håndarbeid og strikking. Jakka til Pappa ble aldri ferdig, men strikketøyet lå bortgjemt et sted i huset i hele barndommen vår.
Jakka brukte Mamma mye. Først var det ei flott strikkejakke som hun brukte stolt sammen med kjæresten, så ble det ei jakke hun tok rundt seg når kveldene ble kalde, når hun skulle en snartur ut etter ved, poteter, sanke dyr som hadde brutt seg gjennom gjerdet og alt det andre Mamma bare fikset. Noen år var jakka også degradert til fjøsjakke. Når Mamma ble eldre hang jakka på ny i gangen og var den jakka som hun slang rundt seg når det var kaldt. Enten hun skulle sitte på trammen, hente ved, avisen eller kjøre barnebarn.
Jeg tok jakka. Sa nølende at jeg kunne lage pute av den. De andre ble lettet, jakka ville leve videre i familien. Vi slapp å gi den til Fretex slik at den ble brukt som putefyll. Men jeg er ikke så veldig flink med håndarbeid. Ligner Mamma der…
En dag tok jeg frem jakka og skulle lage den om til pute. Det hadde vært en grei oppgave. Men jeg klarte ikke. Orket ikke klippe i stykker eller sy om jakka til Mamma. Så jeg hang den opp på knaggen i entreen. Det skal den få henge til pynt og daglig minne meg og de andre her i huset på en Mamma og Mormor som bare hadde et mål i livet.
Det at alle vi som hun var glad i hadde det bra.
Selv om jeg gjorde gode forsøk klarte jeg ikke å karre meg opp på bloggtopplista denne helga heller. Så tilbake til å lære av de som virkelig kan det. Isabell Raad, hun er dronninga denne dagen og. Og hun deler sine hemmeligheter med leserne, selvsagt i et reklameinnlegg. Så der i gården er det sponsede hemmeligheter…. Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. …
Dette innlegget er ikke sponset.
Det er ingen som vil sponse mine hemmeligheter. Og selv om bildet er av Hønefoss Hjelpefengsel er det ikke fordi jeg har planer om å avsløre hemmeligheter som kunne få meg bak lås og slå. For meg er det bare et fint bilde. Jeg poster heller bilder av hus enn bilder av meg selv.
Jeg synes menn ofte er enklere å forstå enn kvinner. (Isabell sier omvendt, og skulle ønske hun var lesbisk.) Men jeg synes menn har en mer direkte og ærlig måte å være på. Ikke så mye intriger, og baksnakking.
Kvinne er kvinne verst er det noe som heter.
(Dette er vel egentlig ikke noen hemmelighet.)
Jeg tar aldri bilder av andres mat. Bare min egen.
(Heller ikke store hemmeligheten)
Isabell har hoppet over nummer tre, så da gjør jeg det og. Kan hun ikke telle?
Da jeg var yngre fortalte jeg gjerne venninnene mine akkurat hva jeg mente om kjærestene deres. Jeg skulle rydde opp hver gang ei jente var i et elendig forhold. Det ga meg mye problemer, og innimellom noen sure venninner. Når jeg tenker over det, muligens noen færre venninner også.
Nå ser og hører jeg, tenker mitt – og er der når de gråtende kommer å forteller meg at det er slutt.
I likhet med Isabell sover også jeg naken
(Og der fikk du noen bilder på netthinna som det skal godt gjøres å slette,)
Jeg klarer meg helt greit uten pedikyr.
(Trolig heller ikke en hemmelighet hvis du tar et blikk på føttene mine)
Jeg har ingen nære venner på Instagram
/Tolk det som du vil)
Det jeg bruker mest penger på i løpet av en måneder nok hus og hjem. Altså huslån, forsikringer, vedlikehold etc.
Det finnes øyeblikk i et langt samliv da man skulle ønske man var singel. Kanskje ikke så lenge av gangen, men innimellom når Gamle Gubben Grå er helt håpløs….
Regner med at Gubben har det på samme måte.
Men vi holder nå ut…og det er jo det beste i lengden.
Syntes du dette var lite spennende hemmeligheter?
Vel, vil du ha mer spennende hemmeligheter må jeg nok sponses….
I dag var det et nydelig vær, så det var klart vi måtte ut å gå en ordentlig tur med hundene. Men hvor?
Etter litt søking på ut.no. kom vi til at vi skulle ta en tur til Høvikodden, gå rundt der og utover isen. Det skulle være merket med granbar trygge stier på isen.
Vel, det med isen og de trygge stiene så ut til å ikke stemme akkurat nå. For store deler av isen i Oslofjorden var byttet ut med blått vann.
Men vi gikk en flott runde på kyststien i området mellom Høvikodden og Sandvika. I båthavnene hadde folk så vidt begynt vårpussen på båtene.
Det var en nydelig dag med mange folk ute, og mange spennende lukter å snuse på for hundene.
Det ble en utrolig fin tur – men du hvor trøtt en blir etter en god tur ute i frisk vårluft. Ble tre timer under pelspleddet på sofaen når jeg kom hjem og fikk spist litt formiddagsmat.
Isabell Raad troner atter på bloggtoppen i dag. Og i dag avslører hun hvem hun har ansatt som din personlige assistent. Det er kusina hennes. Hun skal holde orden på økonomi og avtaler.
Hvis jeg skulle hatt en personlig assistent skulle den få måkt frem bilen på snille morgener, og av og til kjørt Yngste Sønn på jobb når været var ekstra ille. Den skulle få vasket tøyet mitt, hengt det til tørk og fått det tilbake til skapet mitt i sirlige hauger. Støvsugd. Det er det kjedeligste jeg vet. Ja, litt annet småting av husarbeid kunne vedkommende og fått ansvar for.
I natt, mens du og jeg forhåpentligvis sov trygt i sengene våre tente noen på bilen til justisminister Thor Mikkel Wara.. Det er ikke første gangen bilen og hjemmet til Wara er blitt forsøkt påtent eller utsatt for andre former for hærverk.
Slike nyheter gjør meg forbanna, skikkelig forbanna.
Her i landet velger vi hvem som skal styre landet, hvem som skal bestemme, over stemmeseddelen. Det kalles for demokrati. Vi skremmer eller truer ikke politiske motstandere til taushet.
Jeg er ikke enig i Fremskrittspartiets politikk, og deres innvandringspolitikk er virkelig provoserende. De som mener det samme som meg har min største forståelse. Men vis det med stemmeseddelen, med leserinnlegg, med fakkeltog, med demonstrasjoner men IKKE med bensinkanna.,
Husker dere Muppet – Show, og de to herrene her? De pleide å komme med sine små kommentarer fra plassen sin der oppe på galleriet. Sjelden hadde de noe pent å si om de som opptrådte på scenen.
I Ringerike kommune er vi så heldige at disse to herrene, eller vår utgave av dem, har fått lov å komme ned fra galleriet og fått fast plass i kommunestyresalen. Der sitter de og “underholder” de rundt seg med sine kommentarer i tide eller helst i utide.
På torsdagens kommunestyremøte var det blant annet en representant fra SV som var skyteskive for deres nådeløse kommentarer. Da den noe røslige SV representanten gikk på talerstolen kom det fra en av disse to herrene; “Har han der gått opp to eller tre størrelser ?”, og så humret de godt begge to.
Jeg er bare vararepresentant i kommunestyret. Det er ikke så ofte jeg møter i salen, men likevel begynner jeg å bli virkelig lei av disse to aldrende herrer og deres stadige kommentarer..
Det disse to representantene bedriver i kommunestyresalen er regelrett mobbing. Mobbing mener jeg ikke hører hjemme i en kommunestyresal, og er noe representanter fra samtlige partier burde finne seg for god for.
Ikke kan disse to representantene unnskyldes med ungdommelig uvitenhet heller. De er noen av de eldste og mest erfarne politikerne i salen. De er kunnskapsrike og dyktige. De har bidratt og fylt mangt et verv i en årrekke. Virkelig gjort en innsats. Jeg har stor respekt for dem.
Synd de står i fare for å avslutte sin politiske karriere som to gretne gamle gubber som respektløst kommenterer alt og alle. To utdaterte gubber som ikke viser den respekts som vervet og salen krever. Det er trist hvis det skal være ettermælet deres.
I tillegg er det trist hvis unge, nye representanter tar etter disse to herrene. Eller enda verre, at unge mennesker skremmes vekk fra politikken på grunn av at noen øyensynlig har glemt hvordan de skal oppføre seg.
Nestorer bør gå foran som gode eksempler. Disse to er erfarne og flinke politikere, de har mye å bidra med, og mye kunnskap de kan bringe videre til yngre krefter. Men hvis de ønsker at vi som er litt yngre og ikke så erfarne skal lytte til dem, bør de opptre på en slik måte at de får den respekten de fortjener.
I dag snør det – igjen. Store, tunge snøfiller daler mot bakken og legger seg på plen, tram, gårdsplass. Alle steder det er fullt av snø fra før.
Jeg vaset gjennom snømassene i sted og luftet hundene. Charlie Chihuahua måtte nærmest svømme gjennom snøen. Vi traff på Sirius og eier, og slo av en liten prat. Jeg påpeker snømengden, og at det er nok nå. Ingen ting slår det å snakke om været når det kommer til small-talk.
Da sier den godmodige naboen med sin karakteristiske nordlandsdislekt. “Det er spådd 30 cm til i neste uke.” Den nyheten fikk det nesten til å klikke for meg. Og jeg vurderte nok en gang om jeg skulle stikke av til Dubai. Nordlendingen tok det med friskt mot, jeg hørte latteren hans langt bortover gangveien
“Alle” som betyr noe var på åpningen av The Hub, Stordalens nye hotell, har jeg fått med meg. Jeg var ikke invitert. Og hotell-bildet mitt er ikke fra The Hub, men fra en restaurant i Praha. Bildet er fra i fjor .Jeg har ikke vært ute og reist på en stund. ikke er jeg på bloggtoppen heller.
Men Sophie Elise er tilbake på toppen av lista. Og hun var påThe Hub.
Hu og kjæresten og resten av jet-set gjengen koste seg på hotellet på torsdagskvelden og overnattet i suiter på hotellet til fredag. Stordalen får mye reklame av en slik event, og bildene viser en fantastisk flott 2 etg. suite.
For mange kan det glansbilde-livet Sophie Elise og andre influensere lever virke provoserende på vanlige mennesker. Forskjellene blir liksom litt tydelige. Hvem leier seg en suite i egen by for å sove etter en fest, liksom. Mine egne betraktninger hver morgen viser jo med tydelighet forskjellene, og jeg vet mange opplever meg som misunnelig.
Vel, det er jeg ikke.
Sophie Elises innlegg fra the Hub var et sponset innlegg. Kjendis festen og hotellovernattingen var jobben hennes.. Alt betalt av oppdragsgiver Stordalen, og mulig noen andre sponsorer av klær og sminke. Kanskje ville hun og kjæresten heller sittet hjemme i joggebuksa, spist Grandis og sett på Netfix. Men det gir ikke klikk, penger i kassa og fortsatt berømmelse.
Jeg håper at hvis en ordentlig toppblogger skulle slenge innom bloggen min, håper jeg de forstår at det ikke nødvendigvis er dem som enkeltpersoner jeg harselerer med, men mer selve konseptet. De utnytter et marked som er der, de tjener penger fordi noen ønsker å sponse dem. De vet sikkert og at det gjelder å stå på mens de har en markedsverdi, og at den fort kan utebli. Det er en jobb, men det er en tøff og usikker jobb uten det sikkerhetsnettet vi andre har i våre kanskje langt mindre lukrative stillinger.
Gjengen fra Rødt drar til Oslo i dag for å markere Kvinnedagen. Delta i det store toget. Det forventes rekordoppslutning. Jeg blir hjemme. 8. mars har liksom aldri helt vært min greie. Det er sikkert politisk ukorrekt å si noe slikt for ei som er plassert så langt ute på venstresida som det jeg er.
Jeg er glad for at noen har tatt kampen og kjempet frem alle de rettighetene jeg tar som en selvfølge i dag Stemmerett. Rett til utdanning. Ja kort sagt det at jeg tar det som en selvfølge at det ikke er noe jeg ikke kan gjøre like greit som en mann. (Bortsett fra noen fysiske forskjeller, jeg tipper du skjønner poenget.) Jeg kan godt hylle de som har gått foran og tatt kampen.
Jeg vet og at det er mange kvinner i mange land og mange kulturer som ikke har disse rettighetene som jeg tar som en selvfølge. Jeg kunne gått i tog under en parolen for å støtte dem. Men jeg er for pragmatisk. Jeg tror nemlig ikke at unge jenter i India får det så mye bedre om jeg og 1000 andre kjerringer går i tog i Oslo.
Abortloven. Endring av §2c. Vel, det er ikke min kamp. Kvinnens rett og kvinnens kropp. Hva med barnets rett? Sorteringssamfunnet. Passer ikke med tvillinger. Jeg vil ha en søt liten jente. Fjern den ekle gutten. Jeg får assosiasjoner til Kina og ett barnspolitikken. Eller drømmen enkelte kvinner har om å designe det helt perfekte glansbilde-livet. Jeg vet, heller ikke her passer jeg og holdningene mine inn på venstresida.
Jeg mener helt ærlig at en kvinne i dag kan oppnå det samme som en mann. Hun må bare ikke være så opptatt av at hun er kvinne. Jeg hørte på radioen i dag om en kvinnelig toppleder. Hun var den første kvinnelige topplederen i den bedriften. På styrerommet hang det bilder av alle de tidligere lederne. Første gangen hun kom inn i det rommet følte hun det rart at hun dom kvinne skulle kunne ha den stillingen. Hun passet liksom ikke inn.
I formannsskspssalen i rådhuset henger det malerier av alle de tidligere ordførerne i kommunen. Første gang jeg entret salen følte jeg ærefrykt over å være i rommet. Være en del av de som bestemmer. Men i de 8 årene har jeg aldri tenkt så mye over at alle de på maleriene er menn.
Når vi skal velge ny ordfører til høsten er det ikke viktig for meg å gi min støtte til den kvinnelige ordførerkandidaten bare fordi hun er kvinne. Jeg ønsker meg den ordføreren som jeg tror gjør den beste jobben. Da har det lite å si om du sitter eller står når du pusser.
Sånn tenker jeg når jeg er med på rekruteringen også. Jeg er opptatt av å finne den rette kandidaten. Det er ofte en kvinne, men aldri fordi hun er kvinne.
Datteren kom hjem fra barneskolen en dag for en del år siden. Hun var så sint at hun dirret. Hun følte seg urettferdig behandlet, diskriminert, av læreren fordi hun var jente og ville at jeg straks skulle ringe rektor.
Læreren hadde sagt at mens guttene måtte løpe 100 meteren på 15.9 sekunder for å få gullmerke holdt det at hun som jente løp på 16.4. Hun følte seg indignert og tråkket på. Hvorfor stillte ikke læreren de samme kravene til henne? Selv den dag i dag blir Datteren virkelig provosert av denne uretten.
Jeg synes det er bra at Datteren reagerer når hun får fordeler bare fordi hun er jente. Da har vi oppnådd mye når det kommer til likestilling.
Hadde jeg blitt med gjengen fra Rødt til Oslo i dag er det en parolen jeg kunne tenkt meg å gått bak. Den om #metoo ut av skolegården. Det at jenter i dag bli definert som pulbare, hore og billig sier noe om holdninger hos unge gutter som ikke er greit. Jeg tror at en haug med sinte jenter, gjerne unge jenter langt under min alder bak slike venner, med plakater mot slike holdninger kunne være en vekker for gutter og unge menn. Få de til å tenke, og kanskje endre adferd.
Vel, kanskje trenger vi 8.mars fremdeles. De andre får gå i tog. Jeg kommer sterkere tilbake på 1.mai.
