Jeg har hørt det mange ganger. Vi politikere går fra møte til møte og gasser oss i høye smørbrød og fine snitter, alt på fellesskapets regning.
Så her er bildet av maten vi fikk servert på et kommunalt møte i dag. Dette er ikke ment som noen klage. Langt der i fra. Jeg kunne klart meg greit om jeg måtte ha tatt med matpakke. Det er ment for å signalisere at det kanskje ikke er maten som gjør at noen av oss velger å bli politikere
Isabell Raad troner fremdeles på toppen, men der har det ikke kommet noe nytt innlegg siden hun delte bilder av vinterklær på tirsdag. Hun er jo opptatt med 71 grader nord.
Jeg er på en 16. plass Litt ned fra i går, men godt fornøyd med alle sidevisninger.
Men siden det ikke er noe nytt på toppen av bloggtopplista, så tar jeg i dag for meg bloggen som ligger på 100. plass. Det er Miba
Miba har tydeligvis noe jeg ikke har. Nei jeg snakker ikke om reklame for proteinbarer,(selv om du aldri vil finne reklame for det inne på min blogg) jeg snakker om grønne fingre.
For Miba har sådd gressløkfrø fra årets hvitløkblomstring, og faktisk fått det til å spire!!!!
Selv om hun skriver at bare ett av 265 frø har spirt (så langt) er jeg imponert!
OK, jeg har gjennom tidene gravd ned hvitløkfedd og fått det til å spire. Men å ta frøene fra blomsten på hvitløken og få det til å spire – sånt imponerer meg!!
Og enda bedre, jeg vet om ett par av mine faste lesere som sikkert nå får noen ville tanker om at det må jammen de prøve og! Mona Iren, dette er typisk noe slikt du ville sette i gang med.
At noe av det hun trodde var skjøre gressløkspirer viste seg å være kveke, er slikt man må leve med. Kveke er jeg forresten utrolig flink til å få til. (For de som ikke vet det er kveke ett slags gras som nok de aller fleste gartnere regner som gjenstridig ugras.)
I sitt siste innlegg lenker Miba til to tidligere innlegg hun har publisert, og nysgjerrig som jeg er klikker jeg meg inn på de. For selv om jeg har vært innom bloggen til Miba tidligere, er jeg ingen fast leser så disse innleggene har jeg ikke fått med meg.
Det første innlegget Miba gjør leserne sine oppmerksomme på er en uforbeholden unnskyldning som hun postet på tirsdag. I forrige uke skrev hun visstnok noe negativt om en person på bloggen; dog uten å fortelle navn/hvem vedkommende var. Personen kjente seg igjen og tok dette svært ille opp. Miba fikk dårlig samvittighet. Hun uttrykte sin dårlige samvittighet gjennom å bli litt sint noe som ble oppfattet som at hun var aggressiv. Så sier hun unnskyld for andre gang og føler at hun har gjort det hun kan for å rette opp sitt feiltrinn.
Ja, det var feil og dumt av meg å henge ut vedkommende . Jeg skal aldri skrive om andre personer her på bloggen; ikke engang i indirekte omtale
Til tross for at hun har bedt om unnskyldning to ganger føler hun også i dag for å gjøre leserne sine oppmerksomme på denne unnskyldningen
Jeg vet ikke hva hun skrev i det opprinnelige innlegget. Det er slettet. Men det er noe om at hun fylt av negative følelser fikk glass til å bevege seg.
Det hender jeg og blir så fylt av negative tanker, at ting beveger seg gjennom lufta – ofte i retning av den jeg er sint på. Jeg er ikke like flink som Miba til å be om unnskyldning.
Jeg kjenner som sagt ikke til det opprinnelige innlegget. Og jeg kjenner og bare den ene siden av saken. Men slik jeg tolker Miba sin versjon av historien har jeg lyst til å si noen ord om det å bruke makt over andre ved å ta på seg en offerrolle. En relativt stygg form for hersketeknikk.
Miba har bedt om unnskyldning gang på gang. Hun har slettet innlegget og alt tilsier at hun virkelig angrer på det hun skrev. Hun slettet til og med innlegget før hun ble gjort oppmerksom på at den som ble omtalt hadde reagert. Hva mer kn hun gjøre for å gjøre det godt igjen?
Når jeg så leser at noen har oppfordret Miba om å begynne med lykkepiller, antidepressiva, igjen. Noe Miba er stolt over at hun har klart å slutte med blir jeg sint. Samme hva som har beveget seg på grunn av tankens kraft eller litt hjelp av rå muskelkraft så må det være lov å vise følelser! En hver form for følelsesutbrudd må da ikke nødvendig medisineres bort!
Og det å si til et menneske som er opprørt, sint, forbanna. “Gå og ta pillene dine!” eller “Har du husket å ta pillene dine i dag?” Er ikke det relativt frekt? En form for å underkjenne følelsene til motparten? Herske. .utøve styring… ?
Så Miba. Du har bedt om unnskyldning så det holder.
Ikke la noen herske med deg. La de ikke få ta på seg offer-maska for å gi deg dårlig samvittighet. Du gjorde noe dumt. Har retta opp feilen og bedt gjentatte ganger om unnskyldninger! Nå må også den andre parten greie å legge dette bak seg og gå videre.
Jeg ser dette oftere og oftere, folk som påberoper seg offerrollen for å på den måten påføre skyld og dermed få overtaket over den som kanskje er det egentlige offeret. Hvorfor var Miba så opprørt i utgangspunktet? Hva hadde den andre part gjort for å fremprovosere de følelsene?
Det andre innlegget Miba gjør sine lesere oppmerksom på er at hun har så mye selvdyrkede basilikumfrø at hun vil gi bort noen av dem. Så alle dere med mer grønne fingre enn meg; gå innpå bloggen til Miba og sikre dere noen basilikumfrø. Det kan tenke jeg gjør det samme. Gamle Gubben Grå har litt grønnere fingre enn meg.
I går morges anbefalte jeg bloggen som lå på plass nummer 100. Det kan du lese i innlegget Kosekroken…..
Kariannenesse som bloggen heter hadde et interiør innlegg fra en koselig uteplass. Jeg ble veldig fasinert av noen lys på ett av bildene til Karianne. Det var noen lange, slanke “kronelys” som sto i noen “Norgesglass-flasker”. Siden dette var en ganske åpen uteplass tenkte jeg da jeg så bildet ” Det var stilig, men hun hadde flaks som rakk å ta bilde før vinden blåste ut flammen på lyset.”
Så leste jeg i innlegget at det ikke var stearinlys slik jeg hadde trodd, men LED-lys! Og jeg ble i fyr og flamme! Slike lys ville jeg og ha!!! Jeg har ikke tenkt å ha se ute, men jeg har en veggstake i gangen hvor det hadde vært utrolig fint med et slikt LED-lys. Det er en smal gang, og mange dører så å tenne levende lys der gjør jeg bare når gjestene kommer på julaften. Men med et LED-lys kunne jeg la det skinne hver kveld uten å risikere at noen slenger håret eller andre ting bort i det.
Så da jeg var i Drammen i går stakk jeg innom en butikk jeg trodde kunne ha slikt. Og det hadde de! Ja til og med i så rikt utvalg at jeg led valgets kval. Men jeg fikk da bestemt meg for både farge og lengde til slutt.
Tusen takk Karianne for et utrolig godt tips!
Isabell Raad er fremdeles øverst på bloggtoppen, og hun er klar for høsten sier hun og deler noen bilder av klær fra Nelly. Jeg studerer bildene og tenker at akkurat nå, i det sola er i ferd med å stå opp og dagen starter så våkner antakelig Isabell i et telt på ett eller annet gudsforlatt sted i vårt kjære land. Hun erjo for tiden med på 72 grader nord kjendis. Jeger rimelig sikker på at antrekkene hun deler bilde av ikke passer helt inn der hun er nå.
Kjenner jeg gleder meg til å følge det dramaet over nyttår.
Jeg, jeg er helt oppe på en 13. plass!! Klyp meg i armen, men det er sant!
I likhet med Isabell liker jeg å gi meg små motivasjonsgleder til å sparke i gang en ny arbeidsøkt, som jo høsten er for de fleste av oss. Vi starter liksom opp på nytt når sommeren er over og alvoret begynner igjen. Sånne motivasjonsting kan for meg være ei ny skrivebok eller en ny penn – eller “ja-takk-begge-deler!
Jeg har alltid likt høsten.
De fine klare høstdagene med nydelig luft og nydelig lys til fotografering.
Alle fargene. Høsten er vakker.
Regnværskveldene med tente stearinlys, varm te, fyr på peisen og en god bok. Late seg under pleddet med verdens beste samvittighet.
Høsten har alltid vært min årstid.
Siden Isabell deler bilder av høst-garderoben, og jeg vandra rundt i sommerkjolen senest i går begynner jeg og tenke på om jeg har ytterklær til høsten. I fjor var jeg jo så heldig å finne ei boblejakke nede på klesrommet som jeg helt hadde glemt. Den holder i massevis i år og. Men det er lenge før den blir hentet opp fra kjelleren. Leste jeg ikke et sted at vi skal få en ny bølge med temperaturer over 20 grader?
Jeg har en frakk, og den rosa olajakka og for ikke å snakke om den oransje soft-shell jakka jeg kjøpte i sommer.. Det holder en stund. Behøver ikke løpe og kjøpe., selv om den stor-skjorte-jakka til Isabell så veldig god og varm ut.
Det durer i kaffemaskin. Da har Gamle Gubben Grå stått opp. FINT!! For jeg trenger en fotograf til å ta noen fine antrekksbilder før jeg svinser ut i høstdagen fremdeles kledd for sommer.
Ps. Gamle Gubben Grå tok mange bilder. Jeg bestakk han med den nyeste boka til Jo Nesbø. Men siden han var mer opptatt av å dokumentere dobbelthaker enn å dokumentere antrekk, så ble flesteparten slettet. Litt stolthet har denne kjerringa fremdeles.
Måtte en tur innom Fretex i dag og siden jeg var på de kanter. Dere som kjenner meg vet jo at jeg er litt svak for gjenbruk. Og i dag som så mange ganger før fant jeg noen skatter.
Sånne glass-kakefat med lokk, får man egentlig nok av det? Det her er lite, jeg har ett stort et fra før. Måtte jo dra sporenstreks innom nærmeste konditori etterpå for å kjøpe kaker så jeg kunne ta bider hvor kakefatet virkelig kom til sin rett.
Denne koppen måtte og bli med hjem. Totalt unyttig for jeg drikker stort sett av krus, og da er mottoet jo større jo bedre. Men se da! Et ikke det den perfekte kaffekopp for “Røde Brit”? Og med kaffe behøver ikke koppen bestandig være så stor.
Jeg har lenge vært svak for engels porselen. Og disse tallerkenene måtte bare bli med hjem. Middag for to!
Såpekopp til å skru fast på veggen på hytta. Retro så det holder. Jeg liker retro.
Og mens vi er i retrohjørne, to kurver til å skru opp på veggen og sette blomsterpotter i. Vil gjøre seg bra ute på den turkise leveggen på terrassen. Mulig de bare må skifte farge først. Hva med rosa?
Alle disse herlighetene kostet tilsammen litt over 200 kroner. Det er gøy med shopping på Fretex…
Her en dag hadde jeg et innlegg som handlet om en kommentar som gikk på meg og Gamle Gubben Grå i kommentarfeltet til en annen blogger. Deler av kommentaren var som følger
Kanskje han der gamlisen hennes ikke fungerer så godt på alle måter, at hun ønsker seg en ung og sprek en.
Jeg skrev at jeg ikke synes slike kommentarer er hyggelige. Ta gjerne å kritiser meg, men må du harselere med mine nærmeste?
Vedkommende som skrev kommentaren har svart. Han mener at han var i sin fulle rett til å skrive kommentaren og begrunner hvorfor. Jeg ønsker ikke å gå i debatt med han på det. Men registrerer at når vedkommende skriver
Det var min kommentar og den står jeg inne for.
Ja, da synes jeg det er merkelig at kommentaren er anonym. Hvordan kan man “Stå inne for noe” når man ikke ønsker å oppgi hvem man er?
Litt dalende popularitet i går, er nede på en 19. plass, men godt fornøyd jeg altså. Topp 20 er bra.
Isabell Raad er fremdeles på topp, men der har det ikke kommet noe nytt siden hun delte et antrekksinnlegg på søndag og det har jeg alt skrevet om. Kanskje har hun ikke røket ut av 71 grader nord ennå. Jeg har i allefall bestemt meg for å se på når programmet sendes over nyttår.
Så når det ikke er noe nytt på toppen pleier jeg å gå til plass nummer 100. Det er i dag Kariannenesse
Kariannenesse er en blogg jeg har vært innom sporadisk, men jeg kjenner ikke til bloggen. Det siste innlegget er fra 18. august og hun viser frem kosekroken sin. Jeg blir varm rundt hjertet, for hun har som oss kurvstoler på “trammen” (Nå er jeg usikker på om det er en tram eller en terrasse kurvstolene står på, men de er jo ikke så viktig.) For en av favorittplassene mine i Drømmehuset er kurvstolene på trammen. Ren sjeleterapi.
Karianne skriver at de bruker sine kurvstoler, sin kosekrok, alt for lite. Vel, vi bruker kurvstolene på trammen masse. Så Karianne, bruk kurvstolene og kos deg. for oss er det ren nytelse også ut over høsten.
Charlie liker seg også i kurvstolene slik som hunden til Karianne.
Karianne har en gjennomført stil på sin uteplass, og jeg faller helt for LED lysene som ser helt naturtro ut. Spesielt fe som ser ut som kronelys. Det har jeg ikke sett så mye av. Tenkte først at hun var heldig som hadde tent kronelys ute og som ikke hadde blåst ut før hun rakk å ta bilde. Når jeg leste at det var LED lys tenkte jeg med en gang; Løp og kjøp! Passer sikkert bra siden innlegget til Karianne er et reklameinnlegg som samarbeid med en interiørbutikk.
Vel her er kurvstolene og kosekroken vår. Kurvstolene er kjøpt på loppemarked for mange år siden. 70 kroner stykke. Det knaker og bråker litt i dem innimellom og vi tenker at dette er siste sesongen. Men det har vi tenkt i flere år nå. De står på plassen sin hele året, og det er nok lurt. Holder seg nok bedre når vi ikke løfter så mye på de.
Bordet har understellet fra en gammel symaskin, og så har Gamle Gubben Grå snekret bordplaten. Utrolig fornøyd med det bordet.
Kanskje en merkelig overskrift for ei kjerring som har vært sammen med samme gubben i over tretti år, men dette gjelder liksom ikke sånn til husbruk. Der holder det i grunn med en mann, eller gubbe om du vil.
Nei nå tenker jeg i arbeidslivet, i politikken i samfunnet sånn generelt. Der liker jeg menn, og folk som oppfører seg som menn. For akkurat som kjerringer finnes det menn av begge kjønn.
Ja, nå snakker jeg ikke om guttunger på 40+ som tror det er innafor å stikke pusselanken opp under skjørtekanten på unge AUF-jenter. Nei jeg snakker om menn som oppfører seg som menn.
For jeg er helt ærlig talt så forbanna lei donnaer, intriger og deres infame måter å ta igjen på. Er du i en konflikt med en mann kan det bli en real utblåsing. Reine ord for penga. Ja det kan hende det blir litt voldsomt. Det kan hende du løper gråtende der fra. Det kan hende du går omveier i månedsvis for å slippe å treffe på den mannen. Men veldig ofte er det en utblåsing, og så blir lufta rensa og man kan gå videre.
Med donnaer derimot, er det mer psykisk terror. Du sloss mot en usynlig fiende, og du aner ikke hvorfra neste slag kommer. Slike konflikter sliter meg ut. Man begynner å tvile på seg selv, tankekjøret jobber dag og natt og gir deg aldri ro.
I et par uker nå har jeg hatt det slik. Tankene har kvernet rundt det samme tema fra jeg sto opp om morgenen og til jeg endelig gled inn i drømmeland om kvelden. Og det har slitt meg helt ut. Psykisk.
Det toppet seg i helga. Jeg var så langt nede at jeg ikke likte tanken på å være alene. Jeg, kjerringa som fikser alt, var redd for min egen ensomhet. Redd for tankene mine, “svartkosten” som vi sa der jeg kommer fra. Når alle tanker males svarte.
For er du i konflikt med ei donna, så er det ikke tordentaler og verbalt munnhuggeri. Da er det hvisking og tisking i krokene. Baksnakking, ryktespredning og intriger. Til slutt blir du usikker på hvem du kan stole på, og hvem som er “ute etter deg”. Og det verste av alt. Det er ofte vanskelig å forstå hva konflikten egentlig dreier seg om. Hvem som sitter og drar i trådene. Du kjenner edderkoppnettet men ser ikke edderkoppen.
Jeg innehar en del roller som kan gjøre meg upopulær. Jeg kaller en spade en spade, og pynter sjelden på budskapet. Ønsker jeg å idioterklære noen så sier jeg ikke at vedkommende muligens har en tendens til kortsiktig tankegang.
Elefanter glemmer aldri sies det. Det gjelder også donnaer. Så jeg vet ikke om det edderkoppnettet jeg for tiden forgjeves forsøker å vikle meg ut av er spunnet av hun jeg muligens tråkket litt hardt på tærne i desember i fjor eller hun som bare på litt mer generelt grunnlag føler at jeg er en pest og en plage.
Det er vanskelig å skyte edderkopper man ikke ser med kanoner. Vanskelig å forsvare seg mot en usynlig fiende. Vanskelig å bygge opp en forsvarstale når man ikke vet hva man er anklaget for.
Hvis du hadde en morder som forsøker å myrde deg, hvem ville du helst det skulle være? Pistolmannen eller giftmordersken?
Jeg ville foretrekke pistolmannen. Ikke en feig snikskyter, men en real pistolmann som aldri skyter en mann (eller en kvinne) i ryggen, men kun ansikt til ansikt, åpent og ærlig. (Kan man kalle en pistolmann ærlig?)
Jeg liker menn – av begge kjønn, Folk som når det oppstår en konflikt åpent og ærlig fronter motparten, og står i konflikten.
Reklame | Ellos
Jeg er oppe på 15. plass på bloggtopplista. Over 3.000 sidevisninger og bare noen få klikk bak Vippedille. Uka kunne ikke starte bedre. Snart er det jeg som er på bloggtoppen og kan dissekere mine egne innlegg dag etter dag uten at noen føler seg forulempet.
Men det er et stykke fra 15. plass til toppen. Jeg kan liksom ikke bare sette meg på en benk, stirre ut i lufta og tro jeg kommer dit av meg selv. Det må jobbing til. Og da må jeg lære av de som regjerer toppen og tjener masse gryn på blogginga si, og i dag er det Isabell Raad som troner der. Og da er det selvsagt et antrekk-innlegg med reklame for Nelly. (Sukk)
Jeg tenker først på at jeg har en topp som er like lårkort som kjolen til Isabell. Kanskje jeg skal rote frem den, vekke Gamle Gubben Grå og få han til å være fotograf og å ta noen modellbilder ute på trammen.
Men radioen sier at det bare er fem grader ute. Klokke har så vidt passert 06.30, og den toppen tror jeg ligger i berget med skittentøy nede på vaskerommet. (Sukk)
Men stopp en halv.
Isabell Raad er jo i følge forrige innlegg hvor hun svarer på spørsmål fremdeles på innspillingen til 71 grader Nord, Kjendis. vel, det er et reality-konsept jeg har sett en del på. De kjendisene som er med der pleier ikke å posere i trusekorte minikjoler blant gamle bygårder. Så enten har Isabell allerede røket ut av 71 grader nord, ellers så har hun brukt et gammelt bilde.
Så under mottoet “Kan Isabell kan jeg” poster jeg også gamle antrekksbilder.
Da gjenstår det bare noen reklamelinker til slutt så er dagens første innlegg i boks.
Jeg innrømmer glatt at den capsen ikke passer helt inn, men hva gjør man ikke for klikk?
Ha en fin dag!
Min kloke Mamma sa bestandig “Den klokeste gir seg ” når søstrene mine og jeg krangla om ett eller annet i oppveksten. Vel, jeg skal ikke påstå at jeg har levd etter det mottoet. Nei, da har jeg vel heller hørt på Pappa som sa “Den som gir seg har tapt.”, selv om det stort sett ble sagt i helt andre sammenhenger. Men nå tror jeg jeg vil lytte til Mammas råd, for om jeg aldri har vært så opptatt av å være raskest, best, sterkest, flinkeste, øverst så ønsker jeg ofte å fremstå som klokest. Og i denne sammenhengen ser jeg på det som lett match.
Det som fikk meg til å ta til fornuft var en skjennepreken her på blogg fra “Han i boden”. Det innlegget kan du lese Her . Forresten, jeg håper det er greit at jeg kallet deg “Han i boden.” Jeg mener ikke noe galt med det. Du har bare litt langt navn på bloggen din, så det er kun ment som en forkortelse. Et kjælenavn om du vil, for jeg liker virkelig bloggen din.
Så fra i morgen skjer det en endring med konseptet på bloggen min. Jeg kommenterer fremdeles den bloggen som ligger øverst på bloggtoppen, så fremt det ikke er Kokkejævel. Da hopper jeg bare en plass ned. Greit?
Og til mine blodfansen: Jeg har ikke blitt tvunget til taushet. Det er ikke slik at jeg gir etter for press. Jeg bare overser Kokkejævel noen uker til han ikke lengre er på bloggtoppen. Jeg skal love dere mye god satire selv uten han.
