kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Isabell Raad er troner på bloggtoppen i dag. Slo Sophie Elise med 4.155 klikk og meg med 44.980 klikk.  Det er en stund til jeg troner på toppen.  Er ikke så langt unna bunnen på lista da, men regner med at det er tettere på bunnen enn på toppen så det er sikkert mange på mitt nivå.

Isabell Raad har så mye å gjøre at hun har ansatt personlig assistent.  Assistenten hennes  kommer til å være med meg på alt som innebærer jobb. Innspillinger, shoots, intervjuer, møter, reiser.. Hun kommer også til å hjelpe henne med å planlegge dagene hennes bedre, fylle inn i kalenderen, klippe vlogger og generelt holde styr på alt av avtaler, telefoner og mail.

Jeg kunne og tenkt meg en personlig assistent.
En personlig assistent på jobb som hentet pasienter til meg, gikk i kantina og kjøpte lunsj, dro over pasienter for meg når ryggen ikke orket etc…
Sånn når jeg arbeider som radiograf har vi jo assistenter eller helsefagarbeider med oss blant annet på vakter. I mange år hadde jeg verdens beste assistent som min yndlingsassistent. Hun visste akkurat hvordan hun skulle hjelpe meg så arbeidet gled best mulig. Og hvis kveldsvakt var då travel at jeg ikke rakk kiosken før den stengte, smurte hun brødskiver til meg av sin mat, satte det foran meg og kommanderte meg til å spise. Skulle jeg ansette en personlig assistent til å hjelpe meg på jobb ville jeg ansatt henne på flekken. Er det lov å tvangsansette folk som har gått av med pensjon? Jeg tror nemlig ikke hun ønsker seg tilbake i jobb.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden jeg ikke er på så mange innspillinger og shoots, så vet jeg ikke om jeg har det samme behovet som Isabell der. Jeg hater å bli tatt bilder av, så en stand-in hadde vært mye bedre. Kan en bruke en assistent som stand-in?

Intervjuer og møter syns jeg at jeg takler greit. Vet ikke helt hva jeg skulle bruke en assistent til da. Bære veska og hente kaffe? Vel er det dårlig med meg, men såpass skralt er det ikke.

Men en assistent til å holde styr på kallenderen min og planlegge dagene mine. Det hadde vært kjekt.  Da slapp jeg å oppdage dobbelbokkinger i siste liten og så stresse veldig med å fikse og gi beskjeder, bytte vakter etc. Du veit når du en mandag ettermiddag tar en titt på kallenderen og ser at i morgen tirsdag da skal du være på jobb på Ringerike fra 8 til 15.30, delta på et møte i Kongsberg fra 15.30 til 20 og så demrer det at du har sagt ja til et møte i Rødt fra 19 til 21 på Rådhuset i Hønefoss. Blir fort litt stress av slikt.. Så en assistent til å holde styr på kallenderen min og planlegge dagene mine hadde vært utrolig kjekt.  For ikke å snakke om holde styr på mailen min. Gruppere, legge i mapper og kalender, og slette. Sånn at jeg slipper å oppdage i januar at jeg var etterlyst til et møte i desember og at innkallingen til det møtet av en eller annen grunn lå kulest blant de mailene som var slettet.

Tror også jeg kunne trenge en assistent på hjemmebane. En til å vaske klær, rydde hus og holde alt i orden.

Isabell Raad ber leserne gjette hvem hun har ansatt spm assistent. De fleste som har svart har svart at det enten er moren hennes eller bestevenninna.

Mamma var i mange år min viktigste medhjelper, mitt sikkerhetsnett min støttespiller. Hun hentet ungene i barnehagen og passet de når Gamle Gubben Grå og jeg begge arbeidet kveld, natt eller helg.
Hun kunne komme til meg sent på kvelden når jeg skulle dra på nattevakt og sitte å passe på sovende barn til Gamle Gubben Grå kom fra jobb. Og hun bodde ikke i nabohuset. Jeg har alltid som voksen bodd over en mil fra Mamma. På det meste 6 mil. Hun stillte opp for det.
En gang tok jeg med meg tre sovende barn de 5 milene til jobb på nattevakt, så møtte Mamma meg på sykehuset klokka 22.30 og satt i bilen med de sovende barna til Gamle Gubben Grå kom fra jobb rundt midnatt og kjørte bilen og ungene de 5 milene hjem igjen – og Mamma kunne kjøre en mil hjem å legge seg.
Hun bakte sjokoladekaker til ungenes bursdager i mange år, og kom på jobb til meg med nybakt kake når jeg hadde glemt at det var min tur til å ha med kake til fredagskosen.
Hun vasket alltid gulv og ryddet hvis hun passet unger hjemme hos meg, og tilbød seg en den novemberkveld da jeg skulle dra på nattevakt å pusse vinduene mine mens hun ventet på at Gubben min skulle komme fra jobb. Hun slapp det. Vi bodde i en sykehusleilighet da, og jeg tror naboene hadde fått noe å snakke om hvis moren min hadde stått og pusset vinduene mine midt på natta.
En påske møtte hun opp med påskeegg til ungene når vi onsdag før Skjærtorsdag skulle dra til hytta på påskeferie og klarte å få overtalt meg til å gi henne husnøkklene mine så hun kunne “kose seg” med å vaske litt hos meg i påsken. Det var litt flaut, men utrolig godt for en dobbeltarbeidende trebarnsmor å komme uthvilt hjem fra påskeferie til et hus som var ryddet, vasket og hadde nypussete vinduer. Så, ja Mamma har på mange måter vært min personlige assistent, og jeg savner henne så.

Venninna mi og jeg har alltid vitsa om at hvis jeg noen gang skulle fåen slik stilling at jeg trengte en personlig assistent, sekretær etc, skal jeg ansette henne.  Hun er ei jente jeg stoler på i ett og alt og som ikke bare ville jatte med meg. Så ja, kanskje jeg skulle ansette henne til å holde styr på avtalebok og mail?
Må bare vente litt, for hun er tøff til å forhandle lønn og for tiden har jeg nok ikke råd til å lønne henne det hun er verdt – da ville det ikke bli stort igjen til meg-

En lang dag går nå mot natt, og om jeg ikke har gjort så mye annet fornuftig i dag har jeg i det minste vært en aktiv kunde på den lokale Kiwi-butikken.  Hele 4 ganger har jeg vært der i dag..  Jeg vet Kristin i Sparekollektivet vil riste oppgitt på hodet hvis hun leser dette, men sånn er livet for ei som ikke er så strukturert og ryddig som deg.

Første gangen var litt over klokka 7 i morges.  Jeg hadde kjørt Yngste Sønn på jobb, og da pleier jeg og ta dagens handletur samtidig når jeg ikke skal på jobb.  Så og i dag.  Men jeg hadde glemt igjen handlelista hjemme.
Jeg er helt fortapt uten handlelista.  I vårt hjem ligger den på kjøkkenbenken, og så skriver vi opp ting på lista når vi kommer på dem. Det systemet har fungert greit for oss i snart 30 år, Vi har jo i perioder arbeidet masse, og møtt hverandre i dør, den ene på vei ut og den andre på vei inn. Kjekt da å ha en liste liggende hvor ting ble skrevet opp etter hvert som en av oss oppdaget at vi snart gikk tom. Bleier, dopapir, hvetemel, brød….
Da ungene var små og jeg ofte skulle ha med meg to trøtte barnehageunger gjennom matbutikken etter endt arbeidsdag var lista gull verdt. Jeg bare plukket de tingene som sto på lista, slapp å tenke og kunne raskt komme meg gjennom butikken og hjem.
Selv i dag plukker jeg bare slavisk det som står på lista, og det er sjelden jeg kommer hjem med et impulskjøp som ikke står oppskrevet.
Jeg plukket med meg litt pålegg, hundemat og noe til middagen og tenkte jeg hadde fått med meg det viktigste.

Andre gangen var utpå ettermiddagen.
Jeg hadde tenkt å bake. Hadde funneten spennende Brownie-ostekakeoppskrift jeg hadde lyst til å prøve,  Og da manglet vi noen ingredienser. Dessuten var det tomt for saft.
Baking ja.  Da jeg var ung og bodde hjemme hos mine foreldre var jeg glad i å bake, og det var ikke få kaker jeg bakte oppgjennom årene.  I begynnelsen jeg var sammen med Gamle gubben Grå var jeg også ganske flink til å bake, men etter at jeg ble dobbeltarbeidende trebarnsmor med mange jern i ilden har de fleste av mine bakeprosjekt blitt temmelig mislykket.  Så i familiebursdager og liknende har det gått mye i jordbær og is eller disse toro-variantene. Selv de har blitt mislykket til tider.  Så ille til å bake har jeg blitt at da jeg fylte 50for et par år siden ønsket jeg meg hjemmebakte kaker i 50 års gave.  Og heldigvis hadde jeg venner som ga meg nettopp det. Takk Einar, Nina og Gunn. (Selv om Gunn kastet sin kake i bakken og smadra den før hun fikk gitt den til meg.  Den var sikkert både god og vakker, snille Gunn.)  Men i det siste har jeg bakt litt med ganske greit resultat. Det har gitt mersmak

Tredje tur til Kiwi.
Jeg hadde kommet nesten ut i bilen med handleposen med sjokolade, vaniljestenger, egg og smør da jeg kom på at jeg ikke hadde kjøpt bakepulver – og jeg husket det hadde stått på lista.  Jeg var og helt sikker på at vi ikke hadde bakepulver hjemme. Jeg husket jeg tømte boksen sist jeg bakte.
Det var bare å sette handleposen i bilen og begi seg inn på Kiwi igjen.
Da jeg kom hjem og Gamle Gubben Grå pakket ut av handleposen, dro han frem både brunt sukker som jeg hadde kjøpt og ikke mindre enn to bokser med bakepulver fra skuffen med bakesaker.  Så mye som vi baker så har vi sikkert bakepulver i bortimot 10år….

Fjerde tur til Kiwi.
Denne brownie-ostekaka var litt av ei kake.  Og selvsagt skulle det være 100 gram mer med sukker enn det jeg hadde i huset.  Samtidig sto Gamle Gubben Grå og laget middag og manglet melk til kantarellsausen.
Så da var det å kaste seg i bilen og kjøre ned til Kiwi igjen.
Da jeg gikk ut av bilen og inn mot butikken denne siste gangen, kjente jeg en velkjent smerte i ryggen, og beinet ga litt etter. Alt blir stivt, og jeg klarer ikke å rette meg helt opp.   Det blir sånn når jeg er sliten. Jeg går skakt.  Pleier å bli sånn etter harde arbeidsdager eller når jeg har trått litt forkjært, løftet litt feil eller på andre måter gjort noe dumt.  Vel. melk og sukker ble handlet og kaka ble bakt ferdig.  Gamle gubben Grå ble ferdig med middagen.
I morgen er forhåpentligvis ryggen rett igjen..

Hørte på radioen at Nasa søker etter en person som skal ha rollen som klovn på den planlagte turen til Mars,
Min første tanke var at jeg visste om en utmerket “klovn” som sikkert mange hadde satt pris på at ble skutt ut i verdensrommet et par års tid.  Når jeg tenkte bedre etter kom jeg på minst to.  Du vet han Donald borte i statene og han Kim lysende sol nede i Nord Korea.
Vi har kanskje noen klovner her på berget og.  Per Sandberg, Trine Skei Grande (hun er jo klovneminister også, for det må da være kulturministeren som har ansvaret for klovnene..) og Mulla Krekar.  Jeg vil tro det er nok av gode kandidater å ta av rundt om kring.  Ja, jeg kunne ha kommet med noen eksempler fra den hjemlige lokalpolitikken og, men de er jo så hårsåre at det er best å la være. Kan ikke irritere på meg store deler av Arbederpartiet her i kommunen allerede før valgkampen er i gang. Men folkens, har du tenkt å putte den lista i urna i september anbefaler jeg å bruke kulepennen….

Men når jeg googler litt og leser artikkelen ser jeg at alle disse kandidatene faller gjennom.  Eler mulig Skei Grande og de lokale Arbeiderpartipolitikerne fremdeles ville befinne seg i søkerbunken?  For poenget er ikke bare å være en tøysekopp, eller en latterlig fremtoning, men å bidra til samhold i gruppa, roe ned gnisninger som nødvendigvis oppstår når folk bor trangt over tid.   Kort sagt holde motet oppe.  Så der røyk nok Donald, Kim og Mulla Krekar.

Klovnen må også være i stand til å takle et knalltøft treningsprogram.  der røyk vel Skei Grande og et par lokale Ap er . I tillegg må klovnen være en fremragende vitenskapsmann og ingeniør….  ja da var det vel ikke så mange igjen på lista mi.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Men firer de litt på kravene har jeg altså lista klar….

Dette diktet dukket opp blant minnene mine på Fb i dag. Jeg delte det en natt for mange år siden. Bakgrunnen aner jeg ikke, jeg vil anta jeg var sliten. Muligens slet jeg med dårlig samvittighet for å ha vært syk, brukt en egenmeldingsdag, eller for å ha sagt nei til å jobbe en ekstra vakt.

Vel, dette lille diktet snakket til meg i dag.  Det sier jo at jeg har lov til å ta hensyn til meg selv, den vonde ryggen min, og alle de andre vondtene.  Jeg trengte å høre det i dag.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

For selvsagt har jeg dårlig samvittighet for å være sykemeldt. Jeg burde jo vært på jobben og bidratt. Tatt mine vakter, fyllt mine oppgaver . Jeg hadde jo klart det, bitt tenna sammen, bøtta innpå med smertestillende og gått på. Jeg har jo drevet sånn så lenge, jeg hadde klart det en stund til. Det er ikke helt tomt ennå. Det er fremdeles en liten rest av overskudd tilbake.

Jeg kunne kuttet ut noe annet.

Slutta å kjøre Yngste Sønn på jobb. Ikke mitt eller min arbeidsgivers problem at han ikke har førerkort. Hvis jeg ikke kjørte tur/retur Tyristrand hver morgen kunne jeg ha sovet en halvtime lengre hver morgen. Fått litt mer hvile. Kanskje jeg da hadde holdt ryggsmertene i sjakk en halvtime lengre.

Jeg kunne sluttet med politikk. Hvor tar jeg overskuddet fra til å påta meg nye oppgaver?Vara til styret i Viken. En 8.plass på Fylkestingslista.  Valgkamp, leserinnlegg og nettdebatter. Burde jeg ikke heller droppe alt det? Burde jeg ikke heller ligge rett ut under pelspleddet og samle energi hvile vondtene så jeg orket å gå på jobb?

Jeg kunne sluttet som tillitsvalgt. Sluttet med lange møtrdager og bilturene tur retur Drammen. Kanskje ryggen min hadde hatt godt av det. Kanskje jeg da hadde klart å være på jobb.

Jeg kunne sluttet å gå tur med hundene. Jeg kunne sluttet å dra til faren min i helgene. Alt for å konsentrere meg om å bruke all min energi på å arbeide. Burde ikke arbeidsgiver kunne forvente såpass av meg?

Jeg kunne slutte å være Mamma, datter, kone, medmenneske, meg selv og konsentrert all restenergien på å være arbeidstaker. Putta inn på med smertestillende. Trosset smertene og grått av utmattelse i bilen hjem. Det hadde gått en stund til før det hadde sagt helt stopp.

Jeg har valgt å lytte til kroppen. Ta en pause nå. Få hvilt ryggen og resten av skrotten en periode. Hente meg litt inn igjen. Snart kommer jeg tilbake på jobb med fornyet energi.

Jeg kom ikke på bloggtoppen i dag heller, men jeg var ikke langt unna.  Så takk, Japp for leppestift-knepet.

Sophie Elise troner på toppen, som vanlig.  I går hadde dama to innlegg.  Ett reklameinnlegg hvor hun viser oss helga i bilder. Det gikk i spa, trening (uten at det ble postet noen svette treningsbilder som bevis….) litt interiør osv..

Det andre innlegget var mer interessant.
Det hadde overskriften “De modigste av oss alle.”  og overskriften var så pass interessant at jeg klikket på den i går kveld uten at jeg så at det var Sophie Elise som hadde skrevet det.
I hennes øyne er de modigste av oss alle de som trosser angsten og går på hver dag. Som trosser angsten og deltar i livet, angsten til tross.
Jeg er enig med Sophie Elise i at de er modige, ja kanskje de modigste blant oss., og det er flott at hun setter temaet angst på dagsordenen.
De som har fulgt med litt i mediene vet at livet ikke alltid har vært en dans på roser for Sophie Elise.  Hun har som mange andre unge slitt med lavt selvbilde, selvskading og angst.   Og hun har delt også disse sidene av seg.
I innlegget sier hun at influensere har blitt kritisert for å brette ut angsten sin litt for mye kanskje, og at de på en måte lever de godt på angsten.  Den har blitt en del av merkevaren for å si det slik.  Hun tar selvkritikk på det, og advarer også mot at et slikt tankesett kam være destruktivt og skadelig.  Kanskje ikke i så stor grad for leseren som for den som skriver.  Det tror jeg hun har rett i. For hvorfor bli frisk, hvorfor kvitte seg med angsten hvis det er den som gir deg mat på bordet, antall klikk og antall lesere?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg merket tendensen i fjor vinter da jeg gikk på en smell, og møtte veggen. Jeg var sykemeldt over tid, og skrev flere innlegg om hvordan det var å ha møtt veggen, om hvor tom og sliten jeg var.
Jeg fikk bra respons på disse innleggene, og det ble mange av de.
Men så en dag tenkte jeg at dette er ikke sunt, du graver deg ned i selvmedlidenheten. Dette er ikke deg, og du blir ikke frisk av det – heller tvert i mot. Hvor er hun som tenker ett kne er knust, men ett ben er friskt.  Glasset er halvfullt, ikke halvtomt.
Og det er jo de positive tankene som får de modigste av oss til å trosse angsten og møte livet. Den ørlille troen på at selv om livet er svart, trist og man er redd for å leve eller redd for døden, så tar man på seg den tøffe maska finner frem det friske og holder ut en dag til.

La oss hele på de modigste blant oss. La oss hele på motet som gjør at de trosser angst og redsel og går på.

Hei fininger har dere sett den nye leppestiften min? Den er bare helt fantastisk!

Hva som er då fantastisk med den spør du? Jo den er Rød! Den passer da selvsagt til meg. Lady in red, Røde Brit. Ja du vet, kjært barn har mange navn.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg skal ha på meg leppestiften på torsdag når jeg skal delta på folkemøte om byplan. Folk kommer til å sitte som bergtatt å stirre på leppene mine når jeg snakker om hvorfor vi skal beholde Hønefoss Skole, hvorfor vi ikke skal ha høyhus i Hønefoss og at man like godt kan skrote Frps forslag om bussbru over Pettersøya før ideen har slått for.

Med mine RØDE lepper skal jeg snakke på utpust og innpust om å bevare småbypreget og forsamlingen kommer til å sitte som forhekset.

Hvilken fabrikat som har laget leppestiften? Har ikke peiling. Det er RØDT sin fantastiske politikk som kommer til å trollbinde publikum.

I lokalavisa har en pensjonert fastlege et leserinnlegg hvor han hevder at kommunen aldri tar kritikk, men kommer med en generell omskrivning av opplevde fakta.  Foranledningen for leserbrevet er et leserbrev som sto i avisen forrige uke hvor en pasient med utgangspunkt i egne opplevelser kritiserer kommunen for å ha for få sykehjemsplasser slik at pasienter som er ferdigbehandlet opptar plassene på sykehuset. Den pensjonerte legen kritiserer kommunens svar til pasientens leserinnlegg.

Kommunikasjonssjefen i kommunen er forelagt leserinnlegget, og får svaret sitt trykt i tilknytting til leserbrevet fra legen.  Om man er enig eller uenig i legens påstand, så beiser svaret fra kommunikasjonssjefen i det minste en ting;  kommunen trenger å høyne kommunikasjonssjefens kompetanse på kommunikasjon.  Les og døm selv

Det er viktig for meg å si at vi i våre svar aldri forsøker å overbevise folk om at deres oppfatning av hva de har opplevd er gal. Den oppfatningen og opplevelsen er naturligvis riktig for den enkelte, og det respekterer vi.
Det vi imidlertid forsøker å bidra med er å bringe inn fakta i forhold til det vi svarer på av kritikk.
I enkelte tilfeller må vi svare generelt ut i fra hensynet til personvern og annet. Slik er det, men vi forsøker allikevel å svare på kritikk ved å bidra med så mye fakta vi kan uten å degradere opplevelsen den enkelte sitter med.

Vel, hva synes du? Tar kommunen kritikk, eller kommer den med en generell omskrivning av opplevde fakta slik legen hevder?  Kommunikasjonssjefen starter sitt svar med å si at han ikke kjenner seg igjen i legens  påstand om at kommunen alltid kommer med en generell omskrivning av opplevde fakta.  Nei-vell, ja

Den pensjonerte legen hevder videre i sitt innlegg, at kommunen er satt til selv å bedømme hva som er “forsvarlig omsorg” og at enhver kritikk kan møtes med at “Vi har vurdert det forsvarlig”.  Den påstanden ønsker kommunikasjonssjefen ikke å kommentere fordi han ser på det som et innlegg i den politiske debatten og det er ikke hans rolle å blande seg inn i diskusjonen med kommunepolitikeren.

For at forbanna arrogant svar!
For JA: Legen er politisk engasjert.  Han er medlem av Rødt, og en sentral person innad i vårt parti.  Men han sitter ikke i kommunestyret.  Han stilte ikke til valg ved kommunevalget i 2015, stiller ikke til valg ved kommunevalget nå i 2019.  Han har og signert innlegget sitt med kun navn og ikke partitilhørighet.  Skal det at han har vært lokalpolitiker bli brukt mot han til evig tid?
Og sånn for ordens skyld; Pasienten som skrev leserinnlegget om sine opplevelser. Han er og tidligere lokalpolitiker.  Har til og med en periode bak seg som vara til stortinget – for Fremskrittspartiet. 

En tidligere lege og en pasient skildrer den samme opplevelsen av hvordan det står til i eldreomsorgen. De er begge samfunnsengasjerte mennesker og har vært aktive i politikken, men på hver sin side i det politiske landskapet.  De er samstemte i sin kritikk – tross politiske motsetninger.
Men alt kommunen og kommunikasjonssjefen har å si til sitt svar til disse to hedersmenn  er noe svada om opplevde fakta!

Vel kommunikasjonssjefens svar viser med all tydelighet at legen fra Rødt hadde rett – og at vi snarest trenger en kommunikasjonssjef med høyere kompetanse på kommunikasjon.

Sophie Elise troner fremdeles på bloggtoppen.  Men hun postet ikke et eneste innlegg i går. Mulig hun holdt hviledagen hellig.  For henne er jo det å blogge jobb, så da er det vel greit at dama tar en dag fri.
Jeg postet tre innlegg i går, men kom ikke i nærheten av blogglista  Livet er ikke rettferdig

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ser at interiør merkelig nok gir flere klikk en politikk, så da tenkte jeg jeg skulle vise dere “Kunstsamlinga” mi.
Eller  i det minste en del av den.
Bildet over er malt av Henry Trene’ .  Han var en fransk maler født i1854 i Paris og døde i samme by i 1926.  Han var kjent for interiørmalerier og portrettmalerier.
Maleriet, som er et ekte maleri og med signatur, kjøpte jeg på et loppemarked på Viul for noen år siden.  For 100 kroner ble maleriet med ramme og det hele mitt.  Jeg likte motivet, jeg kan sitte å fabulere om hva som skjuler seg opp trappen eller inne i gangen under trappa.
Jeg kjente ikke kunstneren. Tror ikke han er så veldig berømt, men jeg måtte jo google signaturen.  Hvordan bildet har havnet på et loppemarked på Viul, som unnskyld meg men, kanskje  ikke er det mest sofistikerte strøket i landet, Vi snakker liksom ikke om beste vest, men om et lite samfunn grodd opp rundt en fabrikk.
Ramma var i utgangspunktet i “gull” og litt sliten med noen hakk. Så jeg spraymalte den i sølv for at man ikke skulle se allehakkene og da ville den og passe bedre inn i spisestuen vår.

Det neste bilde jeg vil vise dere er og ekte kunst.  Det er en ekte Olsen.  Dette er fotokunst trykket opp i et begrenset antall eksemplarer.  Fotografen er Einar Solberg Olsen.  Ikke hørt om han heller sier du?
Vel, han arbeider på sykehuset sammen med meg, og er en utrolig fin fyr.  Han hadde en fotoutstilling for noen år siden, og jeg kjøpte dette flotte bildet.  Jeg måtte krangle litt med kunstneren, for han ville ha en enkel svart ramme og hvitt passpartout.  Men han har sett mitt  eksemplar på veggen i spisestuen, og er enig med meg i at til min stue var dette riktig innramming.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I gangen henger et innrammet eksemplar av dette bildet.  Det har jeg tatt selv, og bildet ble plukket ut til å være med i Ringeriksregionen s fotoutstilling i fjor vinter.  De plukket ut bilder som var publisert på Instagram med emnetaggen #opplevringerike.  Jeg var utrolig stolt da jeg fikk mailen med forespørsel om de kunne bruke bildet mitt. Og etter utstillingen måtte bildet selvsagt rammes inn og komme opp på veggen.

I stu henger en sliten kopi av et Harriet Backer maleri.  Det er et rykk, og er falmet i fargene ut fra originalen. Jeg kjøpte det på Fretex for en hundrings.  Med ramme og det hele.  Det passer inn i stuen vår, og skal få henge der til jeg finner noe bedre.

I gangen henger en portrettegning av Rosa Luxemburg.  Jeg fant det på et loppemarked i høst, og ble fra meg v glede.  Hva passer vel beder for kommunistspira enn å ha et bilde av Rosa Luxemburg på veggen?
på menge måter kan du kalle henne et politisk forbilde.
Rosa Luxemburg var polskjøde, født i Russland.  Hun var en av lederne for Spartakistene som var en gruppe radikale som hadde brutt med sosialdemokratene i Tyskland.  De mente Sosialdemokratene hadde mistet sin troverdighet da de stemte for krigsbevilgningene  i 1914.
Hun ble arrestert av høyere-ekstreme soldater under opptøyer i Berlin 15. januar 1919.  hundre år siden i år.  Da de førte henne fra hotellet der hun ble arrestert og ut på gaten slo en av soldatene geværkolben sin i tinningen hennes, og hun falt bevistløs om i gaten. Så ble hun kastet inn i en bil og skutt gjennom hodet før liket ble dumpet i Landwehrkanal. Liket ble først funnet 13. mai.  4 måneder etter at hun ble drept.
Fremdeles den dag i dag, valfarter mennesker til graven hennes i Berlin.  Man kaller Rosa Luxemburg for en foregangsperson for det man kaller demokratisk kommunisme.
Som du forstår, ei dame som hører hjemme på veggen i huset mitt.

Det siste bildet i kunstsamlinga mi som jeg vil vise deg er et bilde som i grunn ikke helt passer inn i Drømmehuset.  Det er en litt naivistisk akvarell.  Moderne eller nesten barnslig uttrykk.  Jeg fikk maleriet til 50 års dagen min av en av gjestene.  Han har malt det selv, kunne han fortelle.  Han er en kunstnerisk sjel, utrolig kreativ på flere områder.
Litt senere på kvelden, når mange hadde fått et glass vin eller tre under vesten, sto Storesøster og kikket litt på gavebordet sammen med “kunstneren”  De kjente hverandre ikke før festen, men han hadde vært hennes bordkavaler så de hadde snakket litt sammen i løpet av kvelden.   Jeg sto et stykke unna og overhørte samtalen.
Han forklarte Storesøster at bildet var hans forsøk på å male “meg” .   Hjertet var der fordi jeg hadde et stort hjerte for alle, vekten var fordi jeg alltid var opptatt av å kjempe for rettferdighet og hånda over hjertet var fordi jeg alltid var parat til å hjelpe.
Bildet har fått en egen plass i hjertet mitt. Jeg blir stolt og glad når jeg ser opp på det.  Det gir meg og inspirasjon til å fortsette med alt engasjementet mitt.

Som du skjønner, så er kunstsamlingen min av utrolig stor verdi, nettopp for meg.

Jeg har jo fortalt dere om min “hemmelige” plan. Den om å bli toppblogger, og influenser og på den måten influere, påvirke, alle til å stemme Rødt ved valget til høsten.  Målet mitt er at Rødt skal gjøre et så godt valg som mulig.  Det er heller ikke noen hemmelighet at jeg ønsker meg inn i kommunestyret på Ringerike.  Jeg mener at det ikke er noe galt i å ha ambisjoner på egnevegne.

Da jeg vr i Amsterdam i januar fikk jeg en telefon med oppringning fra mitt politiske forbilde og nestor om jeg kunne tenke meg å stå på lista til fylkestingsvalget til høsten.  Jeg ble overrasket over spørsmålet, og måtte be om betenkningstid.  Jeg har aldri tenkt på meg som en slik politiker.  Og siden Buskerud opphører ved nyttår og fylkestinget som skal velges til høsten, er Viken fylke. Altså et felles gigafylke slått sammen av Akershus Østfold og Buskerud.  Jeg har aldri tenkt sp mye på den regionsreformen, annet enn at jeg synes det er en dum ide.
Vel etter litt betenkningstid der nede i Amsterdam ringte jeg opp igjen og sa det var greit.   Han sa han kom til å arbeide for at jeg kom et stykke opp på den list, og at nominasjonskomiteen sikkert kom til å ta kontakt med meg. Jeg sa det var greit, og hørte ikke noe mer.

I går var det stiftelsesmøte / Årsmøte i Rødt Viken.  Og som den eneste fra Ringerike møtte jeg opp. Vi hadde flere plasser, men det var ingen andre som hadde mulighet.   Ikke tror jeg det hadde så høy prioritet heller.   Det er enten globale eller lokale spørsmål som stort sett opptar oss.
Vel, jeg tok som sagt turen. Synes jo slikt er litt spennende. Ikke minst å møte og bli kjent med flere fra Rødt andre steder.
Jeg fikk for første gang se forslaget til lista til fylkestingsvalget.
Litt overrasket, eller temmelig overrasket, oppdaget jeg at jeg var ført opp på en kumulert 8. plass.  Og etter debatt og noen endringer, var jeg fremdeles på 8.plass da lista ble vedtatt.
Jeg tror ikke en 8.plass holder til en plass på fylkestinget.  Da bør vi vel ha rundt 11- 12% oppslutning. Det hadde jo vært gøy, men jeg tror ikke det er realistisk.  Men en varaplass er innen rekkevidde.   Innen jeg dro fra møtet hadde jeg og klart å si ja til å stå som vara til styret i Rødt Viken. Jeg var i det positive hjørne i går.