Gamle Gubben Grå er hjemme. Sola står snart opp over øståsen. Det siste stykket av kakerestene fra Rødt er spist. Jeg har fått et vepsestikk og et annet stikk jeg er usikker på hva er.
I går behandlet formannskapet Byplan. Samarbeidskammeratene kuttet høyden på bygningene på Tippen fra 12 til 8 etasjer. Men fremdeles alt for høyt. Vi snakker om den fineste tomta ved elva midt i sentrum. Vi ønsker noe litt mer spenstig enn at Fossen og elva stenges inne av høyhus. Vi vil ha den plassen til fellesskapet, ikke til utsiktspunkt for de få. De sa noe om at de helst ville ha gang- og sykkelbru over Petersøya. De sa ikke noe om at de ikke ville ha en diger kollektivbru dundrende over byens grønne lunge. Ødelegge en perle for at kjøretiden for busser fra Haug skal kunne kuttes med tre minutter. Jeg har til nå ikke hørt eneneste stemme som ønsker seg den brua eller ser behovet for det. Byplansjefen, eiendomsinvestorene og Bane Nor har fått det som de vil. Hvorfor kan vi ikke få en byplan som tar mer hensyn til innbyggerne enn til utbyggerne? Det endelige slaget står i kommunestyret neste torsdag 4 dager før valget.. Men det er lite grunn til å tro at resultatet endres mye fra Formannskapet. Men man skal aldri si aldri, det er jo valgår. Og Samarbeidskammeratene begynner kanskje snart å innse at det ikke er så smart å mene noe helt annet enn flertallet av befolkningen i den ene engasjerende saken etter den andre,
Jeg har ennå ikke vært inne og sett på Sophie Elise sin serie om politikk. Men jeg skal. Det interesserer meg og se hvordan den er. Skal ikke love at jeg kommer til å se alle episodene, men vi får se.
Jeg babler mye om politikk, så klart, og det har jeg tenkt å fortsette med. Mulig det blir ei lita pause rett etter valget. Men hvis dere leser innlegget jeg postet sent i går så ser dere at jeg og er opptatt av sopp og hagearbeid…. I dag har jeg kontordag, så da kommer jeg til å være litt opptatt av tillitsvalgtsarbeid også. Jeg er lett å engasjere.
I kveld er jeg sliten, sånn god-sliten etter å ha hatt høy aktivitet hele dagen. Det er godt, og lenge siden sist! Kanskje jeg er på vei tilbake til mitt gamle jeg? Jeg våknet litt før klokka 5, og kjente at søvnen ikke ville komme på en stund så det var like greit å stå opp. Skulle jo opp om en halv time samme hva. Kjørte Yngste Sønn på jobb til klokka 6.15. Hjem. spiste frokost, blogget og skrev et leserinnlegg Byplan denne gang. regner ikke med å erte på meg så mange denne gangen. Kanskje Byplansjefen, og venninna hennes + en og annen eiendomsinvestor. Blir nok ikke storm rundt dette innlegget.
Vi har noen klatreroser utenfor huset som fort tar litt overhånd. Drømmehuset ligner plutselig på Torneroses slott. Eller plutselig og plutselig. .. Det har ikke vokst i 100 år, men jeg tror ikke de ble klippet i fjor….ikke nok. Vel, jeg har utsatt det lenge og håpet at Drømmeprinsen det vil si Gamle Gubben Grå skal ordne det. Men da måtte jeg nok som Tornerose ventet i 100 år.. Når jeg først satte i gang, var det gjort på en drøy halv time.
Så la jeg merke til at en av tomatplantene nærmest hadde kollapset av vekten av tomater. Jeg plukket inn tomatene og la de til modning i sør-vinduet i stua. Vi sådde tomatfrøene litt sent i år, men plantene har blitt store og avlingen er bra. Vi håper på en varm høst – og i dag er det jo mange og tjue grader. Det lover bra.
Så ville jeg på sopptur. Jeg tok en snartur i en skogkrull da jeg skulle på Kiwi. Kom tilbake med en drøy liter brunskrubb. Jeg lover dere. For tiden er jeg helt hekta på sopp. Har ikke plukket på en del år. Har ikke hatt overskudd til det. Men da jeg var ute på søndag fant jeg brunskrubb. og det og alle soppbildene på sosiale medier gjør jo at jeg bare må på sopptur. Så da jeg hadde laget og spist middag tok jeg med meg hundene og Gamle Gubben Grå og dro på en ny sopptur.
Resultatet ble litt mer brunskrubb, og rundt tre liter rimsopp. Jeg har nå renset og varmebehandlet soppen så den er klar til å puttes i poser og legges i fryseren Den må bare bli litt mindre varme først. Klokka nærmer seg midnatt, og jeg kjenner at i natt kommer jeg til å sove godt. Gamle Gubben Grå er advart om at det garantert kommer til å være heftig snorking.
Det er det Sophie Elise som er. Ja, for nå har Sophie Elise beveget seg over på mitt felt, politikken, og selvsagt går hun rett til topps der og.. Hadde det vært rettferdighet med i bildet burde jeg fått bloggtoppen – ikke sant?
Sophie Elise har vært nervøs i hele går, Jeg er og smånervøs for tiden. Sophie Elise er opptatt av å levere gode seertall. Jeg er mer opptatt av at Rødt gjør et godt valg om to uker. Og her på Ringerike er det et spennende valg i år. Jeg håper vi får inn to representanter, meg og Nanna. Hadde Thomas kommet inn i kommunestyret også hadde jeg blitt kjempeglad! På fylket, Viken, håper jeg vi får inn tre. Da får jeg en varaplass. Det kribler i magen når jeg tenker på valgnatta og resultatene, men det gjør meg ikke direkte nervøs. For i likhet med Sophie Elise er det tilbakemeldingene som gjør meg nervøs i disse dager. Ikke fordi jeg som politiker er ekte og ærlig. At folk er uenig med meg er helt greit. Sophie Elise har utelukkende fått positive tilbakemeldinger. Jeg får også flest positive tilbakemeldinger men i de siste dagene har jeg fått flere tilbakemeldinger fra Sian sine tilhengere og medlemmer i form av leserinnlegg, meldinger på Messanger, kommentarer her på bloggen og at jeg blir omtalt ganske så negativt i deres fora. Det er ikke hyggelige tilbakemeldinger, og det gjør meg selvsagt en smule nervøs. Hat, forakt og å bli idiotforklart i sterke ordelag gjør selvsagt noe med meg.
Jeg som er politisk nerd synes ikke det er rart at en serie som handler om politikk ligger øverst på lista. Og jeg tror nok at jeg snart må inn og titte litt på den jeg og. Og Sophie Elise, Jeg skulle også gjerne ha diskutert eldreomsorg med Sylvi Listhaug.
Hurra for meg som fyller mitt år… eller. Det var litt mer stas, litt mer kribling i magen når bursdagen endelig var der når jeg fyllte 3 eĺler 13 enn når jeg i dag ble 53.
Gamle Gubben Grå klappet meg lett på skulderen og sa Gratulerer med dagen før han for ut døra i dag morges. Datteren, Storesøster og Svigermor har ringt. Yngste Sønn gratulerte meg da han så meg etter jobb. Jeg har fått hilsner på Snapchat, sms og over 100 gratulasjonshilsner på fb. Ja til og med her på bloggen har jeg fått hilsen fra snille Hanne Beate. Jeg har helt klart blitt husket på. Og hver eneste hilsen varmer. Hver eneste hilsen er lest, og jeg håper jeg har takket de fleste. Vet jeg har noen igjen på fb.
Jeg er ikke så glad i å markere dagen. Ønsker ikke å be til fest, stresse med kakebaking, støvtørking og gulvvask for å feire meg selv. Ønsker å feire dagen med å bare gjøre hva jeg vil. Tenke på meg selv. Slik har jeg feiret dagen i mange år, og de nærmeste vet at det er slik jeg ønsker å feire dagen. 53 det er jo ikke noe jubileum. Får slå på stortromma når jeg fyller 60.
Så i kveld hengte jeg veska over skuldra, vinket farvel til Gubben og dro på møte i Rødt. Da jeg kom opp trappa og inn i møterommet spratt de andre opp fra stolene sine og sang bursdagssangen, det var klemmer og gratulasjoner og de hadde til og med marsipankake med lys. Når blåste jeg ut lys på ei bløtkake sist? Muligens da jeg fylte 10… Det var totalt uventa og jeg satte utrolig pris på det. Kjente at jeg ble en smule rørt. Tårene kom nesten snikende…
Nå går kvelden snart over i natt. Gamle Gubben Grå og jeg har tent stearinlys og sittet ute i kurvstolene på trammen. Vi koser oss med en kaffekopp og kake. Bursdag er litt gromt, selv om en feirer 53.
Jeg har laget en TV serie om politikk. Den skal hete “Rødt på Vippen”….. Nei, det har jeg ikke. Det er Sophie Elise som har det. Og de første episodene blir lagt ut på TV2 allerede i dag. Hun skal og være med i TV2 sitt valgstudio i kveld. Politisk kommentator med massiv tyngde skjønner jeg. …
Sophie Elise synes det er helt selvfølgelig at hun skal lage en TV serie om politikk. Hun er både engasjert, provosert og smart. Skal ikke betvile noen av de egenskapene, og hvis denne serien får opp valgdeltakelsen blant de unge er det utelukkende positivt.
Motivasjonen til Sophie Elise ligger i at hun har mange sterke meninger om mye. Ja, det er vel derfor de fleste av oss som driver med politikk har engasjert oss. At vi har sterke meninger og er lette å engasjere. Hun stiller også spørsmålet om det er lettere å mene noe bak en dataskjerm, og noe helt annet og leve som man prediker. Og hvordan er det å stå for sine meninger og holdninger når du møter noen som er fundamentalt uenig, og du virkelig må forsvare ditt standpunkt? Nei, det er ikke like lett. Og det kan være frustrerende når du mener du har rett, og er kjempe engasjert, sloss for den saken du tror på – og taper. Flertallet deler ikke ditt syn. Da det endelige vedtaket om nedleggelse av barneskolen i min barndomsdal var tatt var jeg så frustrert at jeg satt ti minutter i bilen og lot tårene renne fritt før jeg klarte å kjøre hjem fra Rådhuset.
Sophie Elise, som er for fri abort. Ha fått møte Ludvik Nessa, blitt kalt barnemorder og vært med på en minnestund for et abortert foster. Hun som er veganer og elsker alle dyr har møtt en ulvemotstander og vært med på jakt. Hun har sett, hørt og ikke minst møtt seg selv i døra.
Og akkurat det siste føler jeg at jeg og har gjort. Møtt meg selv i døra, altså. For når jeg leste Sophie Elises overskrift i dag himla jeg med øynene. Hva vet vel denne unge blondina av en influenser om politikk, liksom. Etter å ha lest innlegget hennes, og reflektert litt har jeg virkelig lyst til å se serien, og kommer nok til å klikke meg inn på TV2. Vi har alle godt av å møte fordommene våre innimellom og ta de opp til vurdering.
Det er fire blogger jeg vil dra frem denne uka og. Tre blogger jeg har kost meg med å lese. Den første er Monairens En sånn herlig hverdsgsblogg om alt fra brødbaking til sopplukking. Og det er vel det der med sopplukkinga som fascinerer meg. Jeg vil og… Det at hun er nybegunner gir meg håp. Kanskje er det ikke utenkelig st også jeg en dag snubler over skogens gull. Jeg var på en liten sopptur på fredag, fant noen risker og noen andre spiselige sopper jeg ikke husker hva heter akkurat nå. Fikk blod på tann og blir rnda mer gira hver gsng jeg er inne pp Mona Irens blogg. (Ikke i dag foresten. I dsg vasker hun gardiner og pusser vinduer. Det er sjrlden jeg føler meg inspirert på drn fronten, men jeg vet det kunne trengd.)
Pensjonistgunnaer en blogg i samme kategori. Kanskje en tanke mer samfunnskritisk. Men en blogg med mye positivitet og små betraktninger. Mye fine bilder er det og fra turer hun og puddelen Barney tar i nærområdet. Man blir glad av å lese denne bloggen.
Så har vi MidtlivskriseDet er vel den bloggen jeg har fulgt lengst. Ei som så gjerne ville vært med på karusellen, arbeidet hardt og mye som hun har gjort i alle år, men som på grunn av helseutfordringer ikke makter det lenger. Hun er en fantastisk fotograf og deler bilder fra sine turer med hunden Jonas. Hun har selvironi og er utrolig flink til å skrive. Besøk bloggen om du ikke er fast leser!
Den siste bloggen jeg vil anbefale i dag er Mrsjensenhun er nok langt yngre enn de andre bloggerne jeg anbefaler. Men hun er verdt et besøk. Jeg fulgte henne i den gamle bloggblokka. Nå har hun ikke blogget på en stund, men i går dukket hun opp på forsiden og jeg måtte jo klikke meg inn å lese. Hun skriver bra. Ser kanskje ting fra en annen vinkel en meg, da hun er langt yngre enn meg. Men ei reflektert dame det er verdt å følge.
Sophie Elise er på toppen av bloggtopplista i dag. Jeg er på en 79. plass. Sophie Elise skrev om “Roasten” på Sentrum Scene. Jeg følte meg om ikke roastet, så ble jeg ristet ut av min trygge boble i går.
I mitt forrige innlegg som du kan lese her forteller jeg at jeg har hatt besøk på bloggen og at noen har lagt igjen en link til et leserinnlegg som sto på trykk i gårsdagens lokalavis. I følge dette leserinnlegget er jeg en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.
Sterk kost! Hadde denne karakteristikken hatt en rot i virkeligheten hadde selv jeg ment at jeg burde vært bura inne for lengst. Jeg fremstår jo som Folkefiende nummer en!
Det kan selvsagt ha noe med selvinnsikt å gjøre, men det er lite i denne karakteristikken jeg kjenner meg igjen i. Jeg er jo ikke en gang kommunist! Det eneste jeg kan innrømme at kan ha et snev av sannhet er at jeg kan være en støy-terrorist, for får jeg skravla i gang er det vanskelig for andre å komme til orde. .
Vel vitende om at distriktets befolkning hadde fått denne beskrivelsen av meg servert sammen med morgenkaffen kledde jeg meg i rødt og dro til byens torg for å stå på valgkampstand. Dette kunne bli en interessant dag på torget.
Det ble en hyggelig dag på torget, og det var få som var særlig opptatt av min nye rolle som Folkefiende nummer en. Jeg diskuterte nedlegging av Hønefoss skole, opprettelsen av Viken, byplan og elendig kollektiv tilbud. Varm skolemat, leksefri skole og bompenger. Noen hadde selvsagt fått med seg leserinnlegget. Men jeg opplevde kun støtte og at folk så det absurde i leserinnlegget.
En eldre mann jeg har kjent hele livet spurte når den standen jeg advarte mot i mitt leserinnlegg tidligere i uka skulle være. Jeg fortalte han datoen. Da skulle han møte opp, sa han, denne gamle mannen i 80 års alderen. “For da tror jeg det blir liv på torget”. Jeg ga han rett i det, men spurte litt forsiktig hvem side han heiet på. Noen av de eldste blant oss er ofte mer skeptiske til innvandring enn oss yngre. Han knyttet neven, den lille spede gamle mannen, og sa at det var det da ingen tvil om! Sånne holdninger… Han trengte ikke si mer. Jeg minnet om at det jeg ønsket var at det ikke skulle bli et torgslag. At vi som ikke liker slike holdninger oppfører oss sivilisert – selv om vi blir provosert.
Selvsagt er ikke alle like positive til Rødt og Rødt sin politikk. Det hører med. Også i går var det en bortom standen og snakket høyt og sint om folkemord og Pol Pot. Det var ikke meg som fikk skyllebøtta denne gangen, men jeg har vel hørt den før….
Jeg fikk og høre at en annen rød person som på et sivilisert vis hadde tatt til motmæle mot de samme kreftene som står bak gårsdagens leserinnlegg hadde blitt oppsøkt av personer fra dette miljøet som hadde opptrådt truende. Det kan være greit å ha det i bakhodet. Men jeg kan ikke si at jeg er spesielt engstelig.
Som vanlig gikk timene på torget alt for fort. Jeg elsker valgkamp og valgkampstand. Det er nesten enda morsommere enn lønnsforhandlinger. Og i går var det ekstra koselig. Sola skinte, det var masse folk på torget. Mange kjente jeg fikk slått av en prat med. Gamle kollegaer som jeg ikke har sett på flere år fikk en varm klem. Nye kollegaer likeså. Gamle bekjente som det alltid er hyggelig å slå av en prat med og de andre politikerne fra de andre partiene. Vi kan ha valgkamp og kjempe hardt om velgernes gunst, men mellom oss er det som regel en hyggelig tone.
Da jeg åpnet bloggen i dag morges følte jeg et lite knyttneveslag i magen. Et stikk av redsel. Lederen av SIAN (Stopp Islamiseringen Av Norge) har vært inne på min lille blogg og kommentert.
På innlegget jeg skrev på onsdag om SIAN sin planlagte stand i Hønefoss i slutten av september har han lagt igjen link til leserinnlegget hans som dukket opp på nettsiden til lokalavisa i går ettermiddag. Leserinnlegget hvor han forklarer at det er den lokale kommunisten, altså jeg som er voldelig og krakilsk mens SIAN kun er fredelige menneskerettighetsforkjempere.
Jeg skal innrømme at jeg ikke likte at han hadde vært inne og kommentert bloggen. Men regner med at han kanskje raskt mister interessen for denne kjerringbloggen.
Jeg sjekka hans en side. Vi er ikke venner så jeg får den ikke opp i freden min. Også der hadde jeg fått spalteplass. Jeg leste noen av kommentarene, og noen av kommentarene på avisens nettside. De fleste som kommenterer støtter han. Ytringer er ikke farlig. Selvsagt blir det ikke bråk. Det er jo bare å snakke sammen. Diskutere fredelig det man er kr og i. Tenk om verden kunne være så enkel!
Det er en grunn til at de som ønsker å ha en fredelig motdemonstrasjon som viser et fargerikt fellesskap samne helg ennå ikke har fått svar på sin søknad, selv om den ble sendt for flere uker siden og de har purret flere ganger. Jeg forstår myndighetene. De vet. De ønsker i likhet med meg ikke bråk.
Klokka nærmer seg 11. Snart skal jeg være på plass på valgksmpstand på torget. Snakke på utpust og innspurt om Rødt sin fantastiske politikk. Det kan bli en interessant dag på torget.
Tenk, folkens. I dag er jeg på 57. plass!!! Det er helt klart ny rekord.
Isabell Eriksen er på toppen av lista. Hun har filmet en video hvor hun sminker seg stygt og filmer hvorvidt kjæresten reagerer og hvordan han reagerer. Til dere som forventer at jeg nå skal lage min første vlogg. Kline på meg sminke og se hvordan Gamle Gubben Grå reagerer. Glem det. Gamle Gubben Grå og jeg har levd sammen i 30 år. Jeg vet hvordan han ville reagere. Dvs hvordan han ikke ville reagere i det hele tatt. Jeg kan klippe håret, farge håret, ha på meg litt, mye eller ingen sminke. Han ser det ikke. Eller det tar lang tid, så den vloggen ville vare i flere timer, antakeligvis dager, kanskje uker…… DET har jeg ikke tid til.
På tirsdag var det siste kvelden med gjengen, siste møte i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd før valget. Selv om de fleste av oss stiller til gjenvalg, er det ganske sikkert at ikke alle kommer til å sitte i dette Hovedutvalget etter valget.
Det var en amper stemning allerede fra starten av møtet, og selvsagt var det fyren fra Frp som ødela stemningen. Han likte ikke kaffen i kaffemaskinen utenfor Formannskapssalen. Gratis kommunal kaffe er jo som kjent en av drivkreftene for Frp politikere til å engasjere i lokalpolitikken. Man kan godt privatisere både sykehjem og barnehager – men kaffen på kommunale møter må være av prima kvalitet.
Den unge AP representanten forsto ikke problemet der han satt og drakk kaffe fra en hvit porselensskopp han hadde hentet i kantina i kjelleren samtidig som han plukket med seg en gratis cola. Man vet da å innrette seg, og er man 4. generasjon AP velger har man da visse privilegier ikke sant?
Vel, i kaffe debatten var jeg nå mest enig med Frp. Når jeg så at kaffen var så lys at jeg kunne se bunnen av pappkruset gjennom kaffen, kylte jeg bare hele pappkruset i søppeldunken. Det å nekte meg kaffe i starten på et møte, pleier ikke å være et sjakktrekk, men siden Frp-fyren led så veldig, fant jeg mer underholdning i å erte på han enn å gi han noe støtte.
Høyredama med den festlige stråhatten, AP dama og hun fra Venstre var løsningsorienterte og tok en kopp te. SV fyren og O store Leder, også fra Høyre led i stillhet. Krf hadde meldt forfall – mulig han visste at det ikke var kaffe…..
Møtet gikk greit. Det finnes både web-sending og protokoll fra det formelle møtet for de som er interessert ¨, Det var ikke det store møtet eller de store sakene som var oppe. Ingen heftige debatter og alt ble tatt til orientering (Gjesp)
Etter møtet fikk vi kake og god kaffe fra kantina. Det var jo avskjed, siste kvelden med gjengen. Og raskt kom samtalen inn på det vi alle tenker på for tiden. Det kommende valget.
O store Leder, fyren fra Høyre skulle på hemmelig oppdrag i kommunal tjeneste. Svært så hemmelighetsfull forlot han møtet så raskt han hadde gaflet i seg kakestykket sitt. Fyren fra SV takket og raskt for seg.
Men vi andre ble sittende å diskutere det kommende valgresultatet Vi var alle enige om at Senterpartiet, selv om de ikke var til stede, kom til å gjøre et godt valg. Ja, vi var litt grønne av misunnelse noen og enhver der. Vi forsto ikke helt at et parti som stort sett er opptatt av jordvern og distriktspolitikk liksom skulle bli vinneren når de store sakene er byutvikling og Hønefoss skole. Svært så urbane problemstillinger. De fleste på Ringerike bor ikke 15 mil fra nærmeste nabo eller har angst for at ulven skal spise opp traktoren deres.
Krf og MDG var ikke til stede. og siden de partiene stort sett er for spesielt interesserte, hoppet vi galant over de.
Frp trodde nok at de kunne gjøre et dårlig valg. Bompenger og regjeringsmakt sliter på et parti som stort sett er i opposisjon til alt og alle. Jeg er litt usikker. Frp er jo partiet for de som er litt Harry. Norsk Rednecks, og andre som er opptatte av å bevare alt som er ekte norskt, slik som fredagstacoen, grilldresser og Derrick. Det er en del slike her i kommunen..
Venstre dama visste ikke helt hvordan de kom til å gjøre det. Regnet med at muligens Helge, listetoppen som har meldt seg ut og inn av partiet et par ganger de siste to årene kanskje ville komme inn. Han er en av de som tross sin vingling har sittet i kommunestyret siden tidenes morgen.
Høyredama med den festlige stråhatten fryktet at Høyre kunne få noen færre stemmer enn i storhetstiden. Mest fordi partiledelsen ikke hadde vært lydhøre for alle hennes forslag til byplan partiprogram og valgkampstrategi. Bompengedebatten fnøs hun av. Alle har jo råd til å betale litt bompenger de få gangene de behøver å bevege bilen ut av garasjen i villaen i sentrum og kjører ut av byen. Man vet jo at man får rødmalte sykkelfelt og bussbru dundrende over byens grønne lunge tilbake.
Når jeg hevdet at Arbeiderpartiet som her i kommunen er delt i to grupperinger som diskuterer med hverandre i lokalavisens leserinnleggsspalter kanskje sliter litt. At når de er for å bevare Hønefoss skole/ legge den ned. ønsker flere/ færre sykehjemsplasser osv, så kan det være litt vanskelig for velgerne å vite hvilken politikk de ønsker å føre. AP dama fikk det da plutselig travelt med å gå. Hun måtte på et møte i LO. Men han unge fyren fra AP lente seg tilbake og avviste min teori blankt. Både han, faren, bestefaren og tippoldefaren hadde stemt AP i alle år. Slik var det i de fleste arbeiderfamilier. Man identifiserte seg så lett med et parti som sentralt er styrt av veltalende milliardærarvinger med eksamener fra franske kostskoler, Så de kom nok til å forbli det største partiet også etter valget, og Wanna-be-ordførerdama kom til å bli ordfører.
Hva vi sa om oss i Rødt? Vel, rent bortsett fra de fra AP trodde de andre at vi kunne gjøre et godt valg. De andre lurte på hvor mange representanter vi satset på å få inn. Jeg sa optimistisk 43! (Det vil si samtlige plasser i kommunestyret) Da kom det stilt fra Frp? Har dere så mange navn på lista? Det måtte jeg innrømme at vi dessverre ikke hadde. Snakk om dårlig planlegging fra nominasjonskomiteen sin side…
