Dere vet den ideen om at jeg skal hente inspirasjon fra det siste innlegget til det siste innlegget til den bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Noen ganger lurer jeg på hvor smart den egentlig er. Jeg mener, i går skrev jeg om bingo, på lørdag om en ukemeny og i dag skal jeg nok en gang skrive om ishockey. Skriver ikke bloggere om noe interessant lenger?
Jeg mener er det for mye for langt å få en aldri så liten Rumpe-update? 

Tilbake til ishockeyen. Vi tapte. Altså “vi” som i Ringerike Panthers, det lokale ishockeylaget. Vi tapte 6-4 mot Grüner i helgens ishockeykamp. Vi dro til Grünerhallen på Dælenenga, og i hallen som ligger blant hippe kaffebarer, Fellesmeieriet og Hallandskartongfabrikk ble vi altså slått ned i skøytene.

Eller det blir kanskje litt feil å si “vi”. Jeg var ikke i ishallen som ligger der 8 av kampene under vinter-OL i Oslo i 1952 ble spilt .(Den gang var ishockey en vintersport som ble bedrevet utendørs, bare sånn for å ha nevnt det. Nå må man ha en hall av en viss størrelse og med gitte fasiliteter for å få spille i de øvre divisjoner hvis jeg har forstått rett.)
Jeg var altså ikke i ishallen. Jeg var jo opptatt med å få fred i Midt-Østen.  

Alt håp er ikke ute skal jeg tro Geriatriks. Neste kamp er borte mot Comet. Ta 3 poeng der så er man i rute igjen.
Jeg går ut fra at det betyr at man fremdeles har et håp om ikke å rykke ned.