Selv om innlegget mitt kom sent ut i går, nærmere midnatt, er jeg fremdeles på bloggtoppen. Riktignok på en 98. plass, men så lenge jeg er på lista er jeg såre fornøyd.
Jeg kan ikke skylde på at nettsida kræsja og at hele teamet måtte arbeide halve natta med å svare på mail slik som Sophie Elise som er tilbake på toppen. Men likevel ble jeg litt satt ut når jeg åpna PCn i går morges. Han som mener jeg er en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme hadde vært innom bloggen og lagt igjen en hilsen. Denne gangen var jeg bare intolerant og ikke særlig intelligent. Så litt av dagen gikk med, innimellom jobb og andre gjøremål, til å formulere et svar til denne herremannen. Jeg prøver jo å svare alle som kommenterer bloggen min. Hvis du vil lese kommentarene våre kan du gå inn på dette innlegget
Jeg startet dagen på jobb. Det er kos å se kollegaene mine, men å kalle en travel arbeidsdag for koselig ville være litt drøyt. Etter det dro jeg innom Kiwi før jeg dro hjem, tok med meg Charlie Chihuahua og Kjøteren og dro på sopptur i 100-meter-skogen. Masse sopp som vanlig.
Gamle Gubben Grå lagde nydelig suppe av bakte søtpoteter. Den smakte himmelsk. Når jeg så stekte opp dagens soppfangst i rikelig med meierismør til kveldsmat var det bare å innta sofaen sammen med Charlie Chihuahua. Kroppen verket og jeg var så sliten at jeg måtte hente frem de siste kreftene for å klare å karre meg fra sofaen og inn til senga.
Neida. Slapp av. Jeg har selvsagt ikke vært i den britiske ambassaden. Det er det Isabell Raad som har. Isabell er tilbake på førsteplassen og Kokkejævelen er dytta ned på andre plass. Jeg, jeg dukka til min store glede opp på en 79. plass. Det synes jeg var god grunn til å hente frem tronestolen.
Isabell har ikke bare vært i den britiske ambassaden, hun har og vært på premieren til filmen “Downtown Abby” . Det har jeg heller ikke vært.
Ikke mange likhetstrekk mellom meg og en toppblogger.
På lørdag traff jeg hullet i Nymobakken med et smell. Resultatet ble to ødelagte felger, Viking, fire nye vinterdekk og 3.000 mindre på konto. Rasende la jeg igjen en beskjed på kommunens side ‘Fiks gata mi”.
I dag morges, jeg hadde kjørt Yngste Sønn på jobb, tatt en sving innom jobben for å høre hva som gjorde folk så frustrerte over ferieplanleggingen for 2020 og vært dagens handletur på Kiwi., og nærmet meg heimen og frokost. Da jeg kom til Nymobakken trodde jeg ikke mine egne øyne. Der lå det kladder med fersk oljegrus i alle de tre hullene som hadde irritert meg så lenge. Ja, jeg måtte faktisk ut av bilen for å sjekke at det ikke bare var et synsbedrag. Men nei. Ny, fersk oljegrus i samtlige tre hull som hadde irritert mange av oss så lenge.
Jeg meldte det lørdag morgen. Nå var det mandag morgen, første arbeidsdag etter helga og hullene var tettet før klokka varc10. Jeg må si jeg er imponert!
Samtidig var det en liten lærepenge. For jeg har irritert meg over de hullene i minst et halvt år. Jeg vet ikke om jeg har trodd at ansvarlige mennesker i kommunen er synske eller at jeg har stolt på at noen andre helt sikkert har meldt fra. For jeg har bare irritert meg, men ikke løftet en finger for å få fiksa hullene. Kritisert og irritert meg men ellers ikke leet en finger.
Et par tre tastetrykk mens jeg satt og ventet på Viking og så var saken løst. Helt enkelt. Hadde jeg, ikke noen eller andre men jeg tatt de tastetrykkene før hadde jeg spart meg for mye irritasjon – og to bulkete felger…
Hjemme ble de renset for stilk og blomst før jeg kokte de møre i en god slump med vann. Når de var skikkelig møre fikk de en omgang med stavmikseren. Så ble suppa silt, kokt opp igjen med litt sukker og satt til kjøling.
Og som så mange ganger før forsvant retten i sultne mager før jeg rakk å tenke på å ta bilde av det endelige resultatet.
Men høsten er ennå ung. Nyper kan plukkes helt til vinteren kommer. Tåler fint en forstått eller tre. Det skal bli mere nypesuppe – og kanskje husket jeg å få tatt bilde.
Jeg virkelig liker Kokkejævel som har inntatt toppen av bloggtopplista.. I går knuste han alle med over 70.000 lesere. Så deilig befriende å lese om noe annet enn skal vi danse, og rumpeoperasjoner. I dag skriver han om kosthold og trening for oss som er litt store. Jeg humrer og nikker og kjenner meg igjen.
For jeg er også en stor person, kvinne riktignok, men fremdeles stor. Nå håper jeg at det ikke er økende da. Om jeg ikke har klart å reversere så mye, har jeg i det minste holdt meg på et nivå de siste par åra.
Jeg har vel og en mistanke om hvorfor kroppen min har så gunstige vekstforhold, og også jeg velger ofte liv i stedet for lære når det er sprik mellom liv og lære. Vi er ikke ulike der, Kokkejævel og jeg.
Kjenner meg igjen i at det stadig blir verre å knytte skoene, skylder på ryggen og kjøper sko uten snøring som på bilde.
Jeg har også gitt opp troen på forsakelse og slanking for mange år siden. Og jeg kjenner meg så igjen når han hevder at vi med kraftig benbygning har glede av å kose hos. Livskvalitet, glede.
Har vel kjent på spenningen om kjolen passer også i år eller om jeg må slanke meg eller kjøpe ny hvor valget alltid faller ned på kjøpe ny. Har ikke vært inne i bunaden min siden 1995.
Jeg har aldri kunne skrytt på meg å ha drevet med trening. Kan godt skylde på at jeg lever et alt for hektisk liv til å ha tid til å trene, men sannheten er vel at også jeg er bare lat. Kokkejævel sier det på en slik måte at det er lett å innrømme.
Jeg går mye tur da. I det minste fra april til november. Når det ikke er glatt, eller kaldt eller mørkt. eller på andre måter mye triveligere å bli hjemme, inne foran peisen.
Jeg kjenner meg igjen i det å ha et stort selvbilde, men et enda større speilbilde. Og jeg gjør egentlig ikke så mye av at jeg er stor.
Men selvsagt, jeg hadde nok ikke blitt deprimert om jeg ble litt mindre. Kokkejævel sier det så utrolig bra.
Under andre verdenskrig bodde det noen uredde, handlingskraftige menn her på Vågård, grenda jeg har vært bosatt i de siste 12 åra. De var med i Vågårds-gruppa, en undergruppe under den mer kjente Osvald-gruppa, og de var med på flere sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten.
Det startet med at de unge guttene som da var i begynnelsen av 20 årene var med og gjemte vekk våpen fra en lokal skytebane da tyskerne overfalt Norge. Våpnene ble plassert i ei smie på Nedre Vågård, og smia ble et møtested for det som etter hvert skulle bli motstandsgruppa Vågårds-gruppa.
Medlemmer fra gruppa deltok på forsøket på å sprenge Haversting-tunellen. En tunell på Bergensbanen mellom Sokna og Ørgenvika. De klarte ikke å ødelegge tunellen, men skinnegangen fikk så omfattende skader at det tok flere dager å reparere den.
Vågårds-gruppa gikk og til aksjon på Arbeidstjenesten som hadde kontor på Ringerike meieri. ;Målet var å ødelegge arkivet, og på den måten vanskeliggjøre at folk ble beordret ut på Arbeidstjeneste.
Gruppa brant ned Heen Dampsag og satte fyr på Møllefossen Bruk som fikk store skader. Begge bedriftene leverte treverk til tyskerne som bygde flyplass på Eggemoen.
De saboterte sammen med andre Osvald-grupper Haug/Viul gruppa og Modumgruppa de viktige jernbanebruene Hen, Hval og Skjærdalen.
Alle disse sabotasjeaksjonene ble utført i løpet av noen hektiske vårmåneder våren 1944.
Disse Osvald-gruppene fikk ikke den heder og ære etter krigen for sin innsats i motstandsarbeidet som de fortjente. Lederen for Osvald-gruppa var erklært kommunist, og i enda større grad enn i dag var ikke det akkurat noen hedersbetegnelse å få kommuniststemplet på seg under den kalde krigen.
Nazistene satte heller ikke pris på Vågårds-gruppa og de andre Osvald-gruppenes herjinger, og de startet en gjengjeldelsesaksjon mot Ringerikssamfunnet. 19. 20. 21. september 1944 gikk tyske styrker under ledelse av SIPO til straffeaksjon mot befolkningen på Ringerike. Selveste Josef Terboven, tysk kommandant i Norge var til stede for å delta i razziaen.
Razziaen begynte med at flyalarmen gikk, soldater besatte byen og høyttaler-biler kunngjorde at folk måtte holde seg innendørs. Så gikk soldatene fra hus til hus.
5 personer ble skutt den første dagen. Redaktøren i lokalavisa som ikke skrev helt det okkupasjonsmakten ønsket, en milorg kurer, og treandre. Nesten 200 ble arrestert.og sendt til Grini.Mange av dem kom aldri tilbake.
I disse dager er det 75 år siden razziaen på Ringerike.
Hvordan har vi tenkt å markere det?
Jo man gir Sian lov til å ha stand på torget.
Lars Thorsen, Sian sin leder, hevdet her om dagen på en av organisasjonens kanaler, tror det var f at Kommunistene som deltakerne i Vågårds-gruppa og Osvald-gruppa under andre verdenskrig ikke sloss for Norges beste, fordi de sloss mot tyskerne og okkupasjonsmakten. Denne og lignende uttalelser gjør at jeg ser på Sian som en nazistisk orgnisasjon. Den hatretorikken de prediker minner veldig om tankegodset til de so okkuperte oss for 75 år siden. Jeg synes det er trist at man på 75års dagen for razziaen på Hønefoss lar en organisasjon på ytterst høyre fløy få bruke torget til å spre sin hatpropaganda.
“Jeg tar røntgenundersøkelser av rundt 40 personer per vakt.”
Hva er viktigst penger, personell eller pasienter? Hvem fortjener mest i lønn – og hvem fortjener minst?
En leder bør kanskje tjene mer enn de hun er satt til å lede. Men hvor mye mer? I helsevesenet er det flere ledernivåer. I mitt helseforetak har jeg 5 lag med ledere over meg. Hvis alle lederne skal ha litt eller mye mer enn de de er satt til å lede, hvor mye mer enn de som arbeider på gulvet skal Administrerende Direktør helt på toppen tjene? Og hva med alle de andre ledernivåene og alle de administrerende stillingene?
Hva er viktigst? Penger? Personell? Pasienter?
Alle skal ha en lønnsvekst hvert år.
Man snakker gjerne om en lønnsvekst i en prosentsats i tråd med frontfaget. For eksempel 3,2%. Er det da riktig at en direktør med en lønn på skal vi si 2 millioner skal ha en lønnsøkning på 64,000 kroner mens en radiograf med 400.000 skal ha en lønnsøkning på 12.800 kroner ?
Hva er viktigst? Penger? Personell? Pasienter?
Hvor mye er jeg verdt?
Spørsmålet kom i hyggelig lag over et glass vin.
Jeg håper og tror at for barna dine og samboeren kan ikke din verdi måles i penger. Du er verdt fantasilioner.
For arbeidsgiver er du verdt akkurat det arbeidsgiver er villig til å betale for din arbeidsinnsats.
For meg er du en flott person, en person jeg både respekterer og synes er dyktig. Jeg vet du gjør en god jobb.
Men da jeg forhandlet lønn for deg og alle de andre medlemmene i våres så jeg ikke noen grunn til at akkurat du skulle ha mer i lønnsvekst enn meg eller alle de mange andre som gjør en uvurderlig innsats hver eneste arbeidsdag.
Ny blogger på toppen av bloggtopplista i dag. Kokkejævel suste opp og slo Sophie Elise med 3.542 klikk. Gratulerer!!!At han slo meg med sikkert 32.000 klikk snakker vi ikke så høyt om. Jeg gleder meg med kokken, for bloggen hans gir håp til alle oss som drømmer om et liv som toppblogger – eller i det minste å entre toppen en gang. For Kokkejævel startet bloggkarrieren sin sist søndag. Da bestemte han seg for å bli Norges mest leste blogger. – og opprettet bloggen, og i dag klarte han å innta førsteplassen. Det er bare å ta av seg hatten!
Samtidig gir det meg pågangsmot. I løpet av uka skal jeg inn igjen på bloggtopplista. Og en gang, en gang skal jeg sende skjermbilde til mine barn og stolt bevise at jeg, selveste kjerringa er på topp. Bare vent å se.
Traff det vanvittig store hullet i asfalten i den lille veien like ved der jeg bor. Det kommunen, fylket eller staten – usikker på hvem som eier veien – har latt seg vokse større og større mens vi lokale automatisk har lagt inn en liten sving utenom.
Men i dag var ikke automatikken helt inne. I dag i morgenstresset traff jeg hullet i grei fart. Siden mine skattepenger tydeligvis ikke har gått til veivedlikehold, står jeg nå med 2 bulkede felger og 2 punkterte dekk. Der kan du se hva jeg får igjen for det evige maset mitt om flere sykehjemsplasser og å bevare nedleggingstruede skoler.
Så mens Gamle Gubben Grå kom med sin bil og overtok mitt transportoppdrag, ble jeg sittende i bilen min på ei veilomme ved E16 og vente på Viking.
Viking kom relativt raskt. En hyggelig fyr som har tilbragt de siste helgene sammen med på torget i Hønefoss. Høflig innledet han samtalen med å gratulere meg med plassen i kommunestyret. Jeg syntes det var litt forsmedelig at jeg som Rødt representant sto hjelpeløs og ventet på assistanse og ble reddet av en representant fra Liberalistene av alle ting. Det finnes vel ikke noe parti vi står lengre unna?
Men fyren var grei nok han, fikk bilen min opp på plana, og dro av sted i retning dekkbutikken noen hundre meter lengre nede i veien.
Det tok vel knappe 10 minutter før de ringte fra dekkbutikken og lurte på om de skulle ordne bilen i dag? De kunne rette ut den ene felgen, men den andre måtte nok skiftes. Samtidig kunne de fikse nye dekk til meg. De mente jeg helt klart trengte det. Et “godt” tilbud fikk jeg og.
Det var liksom ikke tid og sted for å sjekke andre dekkfirma, eller gå i for store forhandlinger. Så der på denne lomma ved E16 kjøpte jeg fire nye dekk uten for mye diskusjon. Og de lovet å ha bilen ferdig om en times tid.
Gamle Gubben Grå kom noen minutter senere og henta meg. Men før det hadde jeg rekt å legge igjen en relativt tydelig melding på sida “Fiks gata mi” hos kommunen.
Noen ganger er verden ond mot en stakkars kjerringblogger. For hva slags innlegg troner ikke Sophie Elise med på toppen av bloggtopplista i dag? Jo et innlegg om de beste filmtipsene på Netflix!!
Jeg har ikke Netflix. Jeg er og har aldri vært opptatt av film som format. Jeg ser ikke en gang på TV (kanskje en debatt eller litt nyheter på PCn en sjelden gang…) Jeg har overhode ingenting å bidra med når det kommer til Netflix og film.
Så hva gjør jeg når jeg skal slappe av og kose meg i helgen og lade batteriene til en ny hektisk arbeidsuke når jeg ikke ligger i badekaret omgitt av tente duftlys og ser på film?
Er det fint vær kan jeg nyte en liten stund i kurvstolen på trammen med et ukeblad og kanskje ei brødskive. Drømme meg bort i hageprosjekt, matoppskrifter eller fortellinger fra virkeligheten.
Kose meg med litt håndarbeid. Behøver ikke være de helt store prosjektene. Hekle en oppvaskklut. Det er faktisk koseligere å tørke over kjøkkenbenken med en hjemmeheklet oppvaskklut enn bare ei helt vanlig fille. Man blir i litt bedre humør mens man tørker sammen brødsmuler og fettflekker.. Behøver ikke liksom hekle et dobbelt sengeteppe bestående av 536 like smålapper for å ha glede av litt håndarbeid.
Finne et stille skogstjern. Tenne et bål og bare nyte stillheten. Se kvelden mørkne og langsomt bli til natt. Behøver ikke være en lang ekspedisjon. Mengder av skogsvann med kjørevei helt frem i de fleste nærområder. Behøver ikke fancy turklær eller mye stress, bare komme seg til tjernet og nyte roen og kanskje en god samtale med den du er aller mest glad i.
Gå en tur på stranda. Det å vandre på en øde strand en stille høstdag er en egen og helt annen opplevelse enn å være på den samme stranda en dag i juli når den er full av badende barn, soltilbedere og eimen fra engangsgrillene. Det finnes alltid en strand. Den behøver jo ikke være en strand som egner seg til bading…
Gå på skattejakt på loppemarked. Høysesong i disse dager.. Hva som er en skatt vil jo variere fra memeske til menneske. Søte barnetallerkener, retro-gardiner, teak-møbler fra bestemors tid, gamle LP plater, bokskatter – og for den som har interesse av film, gamle DVD og VHS.
Spille gamle LP er og mimre en ungdomstid som ikke føles så fjern. Kanskje introdusere din ungdoms musikk for dine ungdommer. Mulig de og vil skru av Netflix og tilbringe en halvtime eller to sammen med deg i kjellerstua.
Bake kake og spise den mens den ennå er lunken. Kan du ikke bake sier du? Toro har mange fine poser. Ferske kaker er alltid godt.
Gå en runde i nærområdet og se etter fine fotomotiv. Høsten er en flott tid for fotografering. Nydelig lys og mange høstfarger. Har du liksom ikke lyst til å vandre rundt i nabolaget med speilreflekskameraet som en kinesisk turist, holder mobilen lenge. Make it simple!
Opplev en kirke. Aktivitet som passer sånn klokka 11 en søndag. Du finner sikkert en kirke i nærheten av deg hvor det er gudstjeneste. Sjekk avisen, eller gå etter lyden. Kirkene ringer med bjeller en stund før gudstjenesten begynner. Kirker er flotte arkitektoniske bygg. Enten det er de gode gamle kirkene eller de mer spennende ny moderne. Jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen; Man kan ha glede av en tur i kirken selv om man ikke regner seg som super-kristen. Musikken, stemningen og roen gir tid og rom for refleksjon og meditasjon. Og det er sjelden man har vondt av å få med seg et gudsord eller to på livets vei.
Spis is. Nyt den siste iskremen ute i det fri førvinteren kommer. Smak på siste rest av sommer og spar minnet innerst inne i deg. Det er bare 7 måneder til april og vår.
Kos deg på sofaen med en god bok.Og jeg kan gjerne komme med mange gode bokanbefalinger..
SÅ selv om jeg ikke har Netflix er det nok av andre ting jeg kan kose meg med i helgen. Nevnte jeg ostepopp og rødvin?
