Jeg kom til å tenke på at det er skikkelig lenge siden jeg ga dere en eksklusiv rabattkode bare for dere. Faktisk har det aldri skjedd. Det er Isabell Raad som driver med slikt. Det er sikkert derfor hun er øverst på bloggtoppen mens denne kjerringa befinner seg helt på bunn.
Eksklusive rabattkoder… hva skulle denne kjerringa dele ut eksklusive rabattkoder på? Jeg har da ingen samarbeid med Nelly eller andre nettbutikker. Det dumper ikke inn eksklusive vareprøver i postkassa mi, der dumper det bare ned regninger.
Men disse flotte produktene fra Multi triatlon er på salg. Det blir liksom min form for rabattkode, så løp og kjøp! Som dere ser ved å trykke dere inn på linkene er det treningsklær og treningsutstyr. Så kan dere gjette om denne kjerringa har tenkt å benytte seg av tilbudet. .
Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen halve livet. Så i motsetning til Kokkejævel som fremdeles er på toppen av toppblogglista kan jeg ikke huske første gangen jeg slapp en fjert i nærheten av Gubben.
Vi ble i følge min tidsregning “sammen”, altså kjærester 2. januar 1990 og fikk felles adresse 1.oktober samme år, da Gamle Gubben Grå meldte flytting til sykehusleiligheten på Hønefoss som jeg hadde flyttet inn i i juni. Datter hadde meldt sin ankomst og kom i mars 91. Vi skulle bli en familie. Mange mente det hadde gått for fort. Kanskje gjorde det det, men vi har nå holdt sammen i snart 30 år, så det har jo gått bra.
Jeg husker ikke første fjerten. Jeg er vokst opp i en familie hvor vi alltid har hatt et naturlig forhold til kropp. Selvsagt forsøker du å gå litt for deg selv hvis du kjenner det buldrer og skjønner at et skikkelig fyrverkeri er på vei. Men hvis det du antar er en liten smyger viser seg å være rene ragnarokk, sier du unnskyld og så er ikke det noe tema. Slikt skjer. Gass under trykk må ut. Bedre å slippe en fis enn å dø av forstoppelse.
Jeg er enig med Kokkejævel at det må være innafor å slippe en fis i sitt eget hjem, samme om familien er tilstede.
Nei, jeg skal ikke reklamere for middagen vi hadde i går. Det var traust hverdagsmiddag. Stekte ostepanetter, billigvarianten fra Kiwi, og rester av Coscos-salaten fra søndag. Det var jeg som lagde den, og merkelig nok ble ikke ostepanettene brent. Men det var en hyggelig middag. Datteren var hjemme. Man kommer ikke på bloggtoppen med ferdigstekte ostepanetter fra Kiwi. Ikke tok jeg bilde av de heller, men det var mer fordi det ikke var så mye å ta bilde av.
Men hverdagsmiddagen til Kokkejævel, den bringer han helt på toppen av bloggtopplista.
Bilde av et pitabrød fylt av salat, kjøtt og rørte tyttebær får tennene til å løpe i vann før klokka 7 om morgenen. Og det gjør ikke saken bedre at han skildrer hvordan han har leget dette herremåltidet, jeg mener hverdagsmiddagen.
Ferdigkjøpte pitabrød. Ok det skal jeg kunne klare. Merker meg at han foretrekker de grove, mener de blir saftigere. Høres logisk ut.
Han fresher de opp med å smøre på litt hvitløksmør før steiking. Han sier ikke noe om det,men jeg vet slikt også kan kjøpes ferdig, selv om det er superenkelt å røre sammen smør og litt hakket hvitløk og lage smøret selv, men det bør kanskje gjøres litt i forkant av smøringa?
Fyller det med fatoastkrem som vist nok bare er et glass fetaost som får en runde i blenderen eller en omgang med stavmikseren. Høres godt ut. Må prøves.
Salat.
Stekt reinkjøtt. Bruk finnbiff his du ikke får tak i noe bedre.
Toppet med rømmedressing og rørte tyttebær. Han bruker alltid litt svart pepper og annet krydder i de rørte tyttebærene. Det høres godt ut…
I dag skal vi ha stekt ris til middag. Har kjøpt inn og planlagt. Men i morgen…. Dette må prøves.
Jeg er tilbake på lista, på en 92. plass riktignok, men jeg er tilbake.
Sophie Elise er tilbake på toppen. Hun har hatt gjesteopptreden på Skal vi danse, og skriver om det dramaet som oppsto da dansepartneren til henne og Emilie fikk skulderen ut av ledd midt under dansen. Det hadde jeg faktisk fått med meg. Sto i lokalavisen med den kryptiske overskriften “Har fått røntgensvar.” Nå vet vi røntgenfolk at det innimellom kan være litt lang svartid på røntgen, men at det plutselig skulle være en nyhet at det dukket opp et røntgensvar synes vi likevel var såpass drøyt at vi klikka på artikkelen på lokalavisas nettside alle som en. Sophie Elise skriver også litt om miljø så klart…
Jeg danset nesten på lørdag jeg og. Beveget i det minste kroppen litt i takt med musikken, for det var så utrolig god stemning på torget. Da de kurdiske guttene bød opp til folkedans, og svært mange lot seg lokke ed i dansen, ja hadde jeg da hatt litt bedre knær så hadde jeg latt meg rive med.
Ikke alle satte pris på folkefesten vår.
En av de på andre siden av torget har vært inne og kommentert på blogginnlegget jeg la ut på lørdag om demonstrasjonen som ble til folkefest. Det er han, selveste lederen deres. Han som tidligere har kalt meg for antidemokratisk kommunist og meningsfascist i lokalavisa. Ja, i tillegg til at jeg vist nok i følge han skal ha rundt 100 millioner liv på samvittigheten. I kommentaren la han igjen en link til organisasjonens dekning av markeringene på torget på lørdag.
Jeg klikket meg selvsagt inn på linken. Kan ikke kritisere noen uten å ha lest hva de står for.
Der kunne jeg lese at Refugee Welcome to Ringerike er “Godhetens tanketomme ondskap.” Tenk at noen kan kalle Marilena og hennes uselviske arbeid for at alle skal få føle tilhørighet, kjærlighet og varme for tanketom ondskap. Jeg blir trist, usigelig trist.
Jeg leser at alle vi rundt 300, kanskje fler, som sto på vår kant av torget sto på den Norskfiendtlige delen av torget. At vi skulle være fiendtlig innstilt mot det norske føler jeg blir en litt drøy påstand. Jeg er glad i landet mitt, og stolt av norske verdier som nestekjærlignet og tolleranse. Jeg blir litt provosert, men idioti klarer ikke gjøre meg ordentlig sint, bare oppgitt.
Den påstanden som gjør meg både trist og eitrende forbanna er påstanden om at Prost Kristin Moen Saxegaard skal ha solgt sjela si til Satan. Slik sier man ikke om en samfunnsengasjert prost som virkelig har hjerte for sine medmennesker. Jeg har hørt Saxegaard preke ved flere anledninger, jeg har lest hennes ord i avisen. Hun er en moderne, modig prest som speiler verden vi lever i. Hun står på barikadene for de svakeste i samfunnet og er et menneske som har et brennende engasjement mot urettferdighet. Hun er vår prost – min prost, og hun tjener Gud på en forbilledlig måte. Jeg blir fysiskuvell, kvalm når jeg leser slike ….. for en gang skyld finner jeg ikke ord.
Min beste venninne helt fra gymnastida møtte opp på torget. Hun sa hun måtte passe på meg, at jeg ikke slang fra meg en kommentar eller to for mye i feil retning. Hun kjenner meg, og vet at det av og til burde være våpentillatelse på kjeften min. Koselig å se henne, det er ikke så alt for ofte vi har tid til å treffes, travle som vi er på hver vår kant. Etter demonstrasjonen gikk vi derfor på kafe for å skravle litt mer. Det var utrolig koselig. Det må ikke gå for lenge før vi gjentar det.
Nå har jeg i likhet med Sophie Elise skrevet o dans, om drama og om venninnelunsj. Da har jeg bare miljø og reklame igjen.
Sophie Elise har laget en liste over ting jeg – og du – kan gjøre for miljøet. Så her kommer den med mine kommentarer.
-Jeg kan ha byttekveld med venninner. Tviler på det ville være noen suksess. Jeg mener skjønnhetsprodukter i har fått i gave men ikke bruker…. I mitt tilfelle, og slik er det kanskje for flere i vennegjengen, er muligheten stor for at vi har fått dette skjønnhetsproduktet av nettopp en av de andre i venninnegjengen. ( Hva gir man til en venninne på 50+ som har alt?) Klær man er lei av eller som ikke passer lengre.. vel, en av mine venninner er 154 cm høy og veier vel ca 60 kilo. Jeg er 175 cm høy og veier 120 kilo… Tror ikke det er en god ide at vi bytter klær….
-Lese bøker eller se dokumentarer omklima zzzzzz og jeg tror ikke jeg redder verden ved å lese bøker og glo på TV..
-Vøre en politiker som gjør upoppulære beslutninger, som å fjerne parkeringsplasser og stenge gater for biler sorry, det er MDG det. men jeg skal ikke si at jeg aldri er for upoppulære politiske avgjørelser. Jeg vil for eksempel gjerne ha tilbake gågata foran Kuben. Bare tull og la biler kjøre der.
-Legge merke til når du bruker vann. Ikke lakrana stå og renne når jeg pusser tennene, ikke ta for lange dusjer eller vaske opp for ofte. (Det med oppvasken er det stort sett Gale Gubben Grå som tar seg av. Så der har jeg verdens beste samvittighet.) men ellers kan jeg nokbli bedre på å skru av krana under tannpussen.
-Ta med nett når du går og handler. DER har jeg et virkelig potensiale. Jeg har kjøpt meg et stort handlenett som ligger i bilen, men jeg husker alt for sjeldent å ta det med inn på Kiwi. Gamle Gubben Grå er mye flinkere enn meg der.
-Spis mindre kjøtt og meieriprodukter. Niks. Men jeg spiser gjerne grønnsaker og fisk og.
-Ha alltid med vannflaske ut så du slipper å kjøpe. Der har jeg og nok et forbedringspotensiale. Nå som jeg har slutta med Cola burde vannflaske bli en fast vane. Skjerpings.
Nå har jeg skrevet om dans, drama og miljø. Nå kommer jeg sikkert på bloggtoppen. Ops, jeg holdt på å glemme reklame.
Leser i gårsdagens Aftenposten at Frp sin Jon Engen Helgheim fastholder at det foregår snikislamisering i samfunnet, og at Frp vil fortsette å bruke ordet. Samtidig påstår han at han tar avstand fra konspirasjonsteorier.
For meg er det en liten logisk brist der.
Når han blir bedt om å definere hva han mener nærmere definerer han det som “Tilpasning til særkrav som kommer fra noen få muslimer, og som fører til en gradvis tilpasning til uønskede skikker basert på et kvinneundertrykkende syn” Snakk om politikerspråk.
For å underbygge sitt syn tar han for eksempel kjønnsdelt svømmeundervisning.
Jeg vokste opp i ei lita grend på Ringerike på 70-tallet.
Det var ingen muslimer i vår grend. Ingen barn med innvandrerbakgrunn. Det mest eksotiske i klassen var vel han gutten som hadde gått de første tre skoleårene på en skole på Breiskallen i nærheten av Gjøvik.
Likevel hadde vi kjønnsdelt kroppsøving-undervisning fra fjerde til sjette klasse. (Vi begynte på skolen som 7 åringer, og gikk over til ungdomsskolen når vi begynt i 7.)
Var det snikislamiseringen som alt hadde startet der innerst i Steinsfjorden på 1970-tallet?
Det ble ikke noe bedre da vi begynte på ungdomsskolen inne i byen. Nå var det riktignok barn med innvandrerbakgrunn på skolen. Et søskenpar med bakgrunn fra India. (De var hinduer – ikke muslimer) Men vi hadde fremdeles kjønnsdelt kroppsøving-undervisning. Var det også snikislamisering?
Ja, til og med når jeg begynte på videregående skole, på gymnaset, hadde vi kjønnsdelt kroppsøving-undervisning det første året uten at det hadde dukket opp noen med muslimsk bakgrunn på skolen eller i klassen. Selvsagt snikislamisering ifølge Helgheim
Men han driver selvsagt ikke med konspirasjonsteorier….
Sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet og stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde ønsker å endre Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag fra liberalistisk parti til et nasjonalkonservativt parti. Så langt har han ikke fått flertall for det synet, men det sier litt om hva sentrale politikere i partiet.
Jeg liker ikke konspirasjonsteorier, men i går brukte en av appellantene ordet “Sniknazifisering” og det ordet rant meg i hu da jeg leste artikkelen i Aftenposten….
Jeg frykter sniknazifisering mer enn jeg frykter snikislamisering
Her skriver jeg to innlegg i går. To innlegg om demonstrasjoner ot rasisme. Om folkefest og engasjement. Men kommer jeg på bloggtopplista? Niks.
Isabell Raad skriver et innlegg fredag kveld om at hun skal danse på lørdag. Ikke akkurat noen stor nyhet, siden hun er med på et TV program halve Norge sitter og ser på hver lørdag hvor hun akkurat ja DANSER: Men for Isabell Raad gir et innlegg om en slik selvfølgelighet henne topp-plassering ikke bare en, men to dager.
Livet er ikke rettferdig.
Jeg dro til Hønefoss i dag for å delta på RefugeeWelcome to Ringerike sitt arrangement Hønefoss mor Rasisme. Som jeg skrev i et tidligere innlegg dro jeg med en klump imagen, for på den andre siden av torget skulle Stopp Islamiseringen av Norge ha sin markering. Jeg var så redd det skulle utvikle seg til bråk og opptøyer.
SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) er flinke til å provosere, og jeg varredd for at noen på vår side skulle bli så provosert at de valgte andre midler enn å snuryggen til mens man synger “Barn av regnbuen.”
Men dama på bildet over her; Marilena Aker, og hennes medarrangører visste hva de gjorde og demonstrasjonen ble en to timers folkefest på et torg bada i sol.
Det var appeller fra mange flinke folk. Anders, Magnus, Audun; Thomas; Even og han på bildet her; Mons-Ivar. Mons-Ivar er en Arbeiderpartipolitiker jeg svært ofte er uenig med.. Det er ikke få diskusjoner vi har hatt på nett og i kommunestyresalen. Men i denne saken er vi enige. “Ingen rasister i våre gater!”. Han tok kampen mot rasisme her på Hønefoss, og han tar den igjen hvis han må.
Mons-Ivar hadde en interpellasjon i siste kommunestyre hvor han ba om at 21. september burde bli en dato hvor vi årlig markerer at Hønefoss og Ringerike er rasismefri sone. Han fikk et intetsigende svar fra ordføreren, men Mons Ivar, det må vi få til! Skape folkefest på torget hvert år og hylle mangfoldet.
Prost Kristin Saxegård og Imanen på Hønefoss, Bashir holdt appell sammen. Prost Saxegård er et eiegodt menneske som virkelig utgjør en forskjell og utøver kristendommens nestekjærlighet på en fantastisk fin måte. Jeg har stor respekt for den dama.
Imanen kjenner jeg ikke fra før, men også han var en mann som prediket nestekjærlighet og forståelse. Budskapet hans sto i grell kontrast til bruddstykkene jeg fanget opp fra den andre siden av torget hvor Islam ble fremstilt som hatets religion.
Både prosten og Imanen deltok i dansen mellom de forskjellige appellene. Når sola stekte på det varmeste, folk hadde holdt ut i over en time og vannflaskene arrangørene hadde tatt med var blitt revet bort gikkImanen og kjøpte is og delte ut til de fremmøtte barna.
Det var mye dans og sang. Her er det noen kurdere som drar med seg folk på kurdisk folkedans, og folk lot seg villig lokke med i dansen. Stemningen steg om mulig et par ekstra hakk under denne dansen.
Folk hadde møtt opp i hopetall i det fine høstværet. Jeg anslår det til å være rundt 300 på vår side av torget. Hvor mange det var på den andre siden, hos SIAN, vet jeg ikke. Men de var heldigvis langt færre og helt helt klart i mindretall.
Jeg var ikke borte og sjekket. Jeg har ikke behov for å møte de som har skrevet på bloggen min, sendt meg meldinger på sms og messenger og stemplet meg som en antidemokratisk kommunist i lokalavisa ansikt til ansikt.
Og det er jo mye hyggeligere å være hos de folka som snakker om solidaritet, kjærlighet og at vi alle er like mye verdt enn hos de som sprer hat og løgner.
Og det var masse kjente folk på torget i dag. Det var kjentfolk fra Drammen, Flå og Oslo, men selvsagt flest fra Ringeriksregionen. Jeg så politikere fra flere partier, kollegaer fra sykehuset med barnebarn, gamle klassekamerater, venninna mi som jeg har hengt sammen med fra gymnastida og mange, mange flere. Jeg tror ale koste seg og holdt ut i de to timene arrangementet varte.
Isabell Raad er på toppen av bloggtopplista og forbereder seg til dagens Skal vi danse sending.
Jeg har ramle ut av lista og forbereder meg til demonstrasjon. Mens ungdommen tar seg av paljetter, glamour og fjas trekker kjerringa til torget for å demonstrere.
Ivrige sjeler har malt banner og planlagt. Flinke folk skal holde appeller. Det skal deles ut kjærlighet klemmer og varme. Vi skal vise omverden at i Hønefoss er det plass til mennesker i alle farger og former. Jeg håper mange møter opp.
Vi skal synge “Barn av Regnbuen” og “Til ungdommen”. Vi skal spre om oss med kjærlighet og varme. Det blir et fint arrangement. Selv værgudene er på vår side.
Likevel gruer jeg meg.
Jeg har en skikkelig klump i magen.
For på andre enden av torget skal de andre stå og spre ut sin hatpropaganda. De kommer til å gjøre alt de kan for å få oppmerksomhet om sitt budskap De kommer til å gjøre alt de kan for å provosere.
Og jeg er engstelig for at det kommer noen på torget i dag bare for å la seg provosere. At det kommer noen på torget i dag, ikke bare for å vise kjærlighet og varme, men for å jage rasistene fysisk vekk fra våre gater og torg.
Jeg er ikke bare smånervøs. Jeg er skikkelig redd for at det skal bli et torgslag på torget i dag. Politisperringer, sikkerhetsgjerder og engasjerte folk vet jeg at det kommer til å bli. Det skal så lite til for at det smeller.
Jeg ønsker at torget i dag som alle andre lørdager skal være et sted hvor barn i alle regnbuens farger koser seg i klatrestativet mens foreldrene nyter høstsola på bordene til Kirkens Bymisjon.
Venner av meg er redd for min sikkerhet.
Jeg har vært synlig i debatten, er lett å kjenne igjen og mindre flink til å løpe fort.
Men jeg er ikke så redd på egne vegne. Jeg skal bare være en i mengden i dag. Ikke stå i første rekke, og ikke på noen måte gjøre noe for å provosere. Selv ser jeg på min oppgave som å roe ned stemningen.
Det er Sophie Elise som stiller spørsmålet der hun skinner øverst på bloggtopplista. Kanskje er det ikke så glamorøst å være der helt på toppen. Kanskje er det ikke så mye å hige etter. Men jeg nede på en 72. plass kan og spørre meg selv “orker jeg mer?”
Det Sophie Elise vurderer om hun ikke orker mer av er negative kommentarer i kommentarfeltet. Det kan jeg forstå. Hun får virkelig mange kommentarer og noen av de bidrar liksom ikke til å bygge henne opp. Jeg har lest en del av de hun fikk i går, og selv om de fleste som kommenterer heier på Sophie Elise er det mange som er negative til innlegget i går hvor hun kanskje var litt vel sentrert om hvor fantastisk flink hun var. Jeg kan forstå at folk reagerte på innlegget hennes. Jeg gjorde det selv. Men jeg forstår ikke at det er nødvendig å kommentere det, Og spesielt ikke hvis du ser at 100 andre har påpekt det samme før deg.
Sophie Elise mener at hun ikke bør utsette seg selv for negative kommentarer fordi det gjør henne trist. Jeg forstår vurderingen. Men hvis vi bare omgir oss med de som heier….. Blir ikke det fort lett å bli nettopp litt høy på seg selv? Ekkokammer hvor man aldri får noen korreksjon… er det sunt?
Grunnen til at jeg vurderer om jeg snart ikke orker mer er selve livet. Jeg er så utrolig sliten. Livet gir meg en på tygga gang på gang. Jeg orker ikke ta meg av et problem før et nytt dukker opp. Jeg klarer ikke helt å glede meg over det som faktisk er positivt, fordi store utfordringer overskygger det positive. Jeg kom inn på kommunestyre slik jeg har arbeidet for i åtte år. Jeg fikk varaplassen til fylkestinget. Jeg burde være høy på meg selv og veldig glad. Men jeg er bare sliten. Fokuserer på at jeg har en innboks på jobbmailen jeg ikke ar fått lest på en drøy uke, på alt jeg skulle ha gjort i drømmehuset, på at jeg skulle vært mer te hos Høvdingen, hatt litt mer tid til de voksne ungene mine – og Gamle Gubben Grå. Løst alle utfordringene som har hopet seg litt opp. Men jeg har bare lyst til å sove, sove, sove… Men gir jeg etter for den lysten, og det gjør jeg i alt for stor grad – er utfordringene enda større når jeg kryper frem fra pelspleddet.
Vel, huden min. Jeg gjør som Sophie Elise og hopper raskt videre til det som virkelig betyr noe.
Jeg aner ikke om alle utfordringene som hoper seg opp, og stresset jeg føler på har innvirkning på huden min, men jeg gløder ikke for tiden.
jeg er også opptatt av at de som skal produsere hudpleieproduktene jeg skal bruke har tatt et klart standpunkt for klimaet. Så for å være helt på den sikre siden, unngår jeg bare å bruke hudpleieprodukter og sminke. Smart ikke sant?
Det skjer mye for tiden, ikke tvil om det. Og i og med at jeg ikke er i form kan det fort bli litt heftig. I likhet med Sophie Elise føler jeg at det går ut over håret. (Huden bryr jeg meg jo ikke om…) Jeg klarte å karre meg til frisøren i løpet av forrige måned. Det var nærmere et halvt år siden sist jeg var der, så behovet var til stede. Jeg er ikke så opptatt av hvilken shampo og balsam som kan være best, jeg tar en eller annen flaske jeg finner på KIwi, men nå er det ganske lenge siden jeg gikk tom for balsam. Og da jeg sto i dusjen i går morges oppdaget jeg at jammen var det tomt for dusjsåpe også.. Må få kjøpt det i dag.
Hvis Body Shop eller andre har lyst til å sende meg vareprøer er det bareå fylle postkassa mi, og jeg lover å kommentere og reklamere etter beste evne her på bloggen. Det jeg ikke bruker selv, kommer jeg til å gi bort til venner og familie,( jula nærmer seg…)
Er jo ikke en skikkelig blogger før jeg tar med litt reklame, så her er mine vellværeproduktanbefallinger…
Overskriften er kanskje litt drøy. Jeg mener, det må være et enormt langt innlegg om jeg skulle skrive om absolutt ALT. Men jeg har som vanlig bare stjålet overskriften fra dagens toppblogger, Sophie Eise.
Her er det lite med adrenalinkick. Aner ikke om det kommer av at jeg aldri trener, men har mine mistanker om at forklaringa er mer komplisert enn som så. Lite med dansing på meg for tiden. Og Skal vi danse var verken i fjor eller i år for meg – og jeg tviler på at jeg blir spurt om å være med til neste år heller. (Får jeg spørsmålet er svaret nei.) Ikke fordi jeg ikke hadde takla presset om å levere hver lørdag, men rett og slett fordi jeg ikke ville hatt kondis til slik trening, ikke ville gjort meg i paljetter, og at de som lager slike konsept neppe er på leiting etter ei kjerring i 50 års alderen på 100 kg pluss.
Her er Gamle Gubben Grå og jeg når vi er i 100. Eller 80 da som er fartsgrensa over Dovrefjell. Og ja, det er helt klart selvutløseren sin skyld at vi ikke ser bedre ut. Det har jeg nå lært av Sophie Elise.
Radioen melder om kuldegrader, og jeg kunne i grunn tenkt meg en over-sized ullgenser akkurat nå. De er fine de i kolleksjonen til Sophie Elise og Dorthe Skappel.
Det er mye misnøye på jobben for tiden. Og som vanlig forventer alle at jeg skal ordne opp. Siden jeg er 50% friskmeldt fungerer jeg liksom bare i 50%, og ligger litt på hæla med alt jeg skulle burde ha gjort. Det stresser meg, og stress fører for tiden fort til handlingslammelse nesten panikk. hadde trengt en hel lang kontordag med et hode som fungerer. Jeg var og god på å håndtere stress, før. Jeg ble gira og trigga av stress. Nå blir jeg handlingslamma. Og Sophie Elise, det er mange grunner til at folk ikke alltid gjør ting med en gang. Ikke det at jeg legger meg ned å gråter, men heller bare utsetter det fordi det er så mye annet jeg kan ta tak i.
For tiden er det litt mye her og. Advokater er involvert i en ting som tapper meg for energi, rasister og nynazister som truer meg er en annen ting som krever litt energi. Og i tillegg er det en del flere stressmomenter. Samtidig skal jeg holde hodet kaldt og takle alt med redusert energi. Vel, jeg kjenner at jeg lever for å si det slikt.
Gamle Gubben Grå er jo der for meg, men dessverre er det ofte han som får all frustrasjonen tømt ut over seg når jeg utslitt ankommer heimen.
Jeg forsøker å ikke gå tilbake til gamle synder og leve på baconpølse og cola. Men på de mest stressede dagene sklir jeg ut….Skal bli flinkere.
Dagen i går var en helt vanlig møtedag. Lite med bobler og fancye kaker. Men en leder jeg hadde møte med på slutten av dagen fant frem tvist-skåla når det ble vitset om at jeg var på krigsstien. De som har vært på slike møter vet at en tvist-skål fort kan skape god stemning på slutten av en maraton-møtedag. Det var grei stemning i går, men ikke noe ekstra så skåla hadde antakelig ikke helt sin misjon.
Nå må jeg løpe. Ny maraton-møte dag venter. Turner inn igjen i heimen om litt over 14 timer. Da har jeg og rukket en avskjedsmiddag for en avtroppende ordfører.
