Sophie Elise på toppen av bloggtopplista er i Bergen. Jeg er i Drammen, og har ramlahelt ut av lista igjen. . Opplegget her blir nok som forventet. Jeg er i Drammen nesten hver torsdag, og det har jeg vært de siste 10 åra. Det blir møter hele dagen.
Jeg gruer meg ikke, langt der i fra. Men jeg kan ikke si at jeg gleder meg heller. Bare en helt vanlig dag på jobb.
Ikke synes jeg det er spesielt ærefullt selv om foretaksledelsen deltar på en del av møtene.
Og jeg har ikke med meg mitt eget kamerateam – heldigvis.
Jeg er sammen med de andre foretakstillitsvalgte, også Magda da. Selveste Foretakshovedverneombudet!
Eidsvollsbygningen, selveste demokratiets vugge her i landet. Det var litt surrealistisk da GPS en viste vei rett inn til selveste Eidsvollsbygningen. Ja, både Gamle Gubben Grå og jeg sjekka GPS en både en og to ganger, men vi var på rett sted.
Jeg, en liten lokalpolitiker fra Ringerike, en lokalpolitiker som håper på endelig å få en plass i kommunestyret etter å ha vært vara i 8 år. Nå sto jeg utenfor Eidsvollsbygningen og Demokratisenteret som er bygget i bakkant og skulle sitte i panelet i en politisk debatt. Eidsvoll ligger en times kjøring vekk fra min kommune for de som ikke er så gode i lokal geografi.
Da spørsmålet om å stille for Viken kom en januardag jeg befant meg i Amsterdam, trodde jeg at man tenkte listefyll. Mest bare for å ha et navn eller to fra Ringerike på valglista til dette gigafylket Viken som skal opprettes 1.1 når Østfold, Akershus og Buskerud slås sammen til et fylke. Så jeg svarte ja etter litt tenkepause.
Når jeg helgen etter på nominasjonsmøtet fant ut at jeg var tiltenkt en 8. plass ble jeg litt mer betenkt. Men har man sagt Ja, har man sagt Ja. Og plutselig var det en liten mulighet for en varaplass til fylkestinget.
Så kom spørsmålet om hvilke politiske områder jeg var god på. Jeg svarte Helse og sosialpolitikk. Det hører liksom sammen, selv om sannheten er at det er Helsepolitikk jeg er god på. Sosialpolitikk er jeg ikke like stø på. Den selverkjennelsen kom først noen måneder senere. Den dukket opp da jeg litt motvillig hadde sagt ja til å være Rødt Vikens representant til å debattere Sosialpolitikk her på Eidsvoll, og plutselig fikk tilsendt 2 case og 2 spørsmål jeg skulle greie ut om. Ikke var det som når jeg skulle skrive stil på skolen, 4 alternativer hvor av jeg kunne velge “planken” Den oppgava alle måtte klare å få til noe på. Her var det nok meningen jeg skulle greie ut om alle fire.
Vel, nå var dagen kommet. Jeg hadde tatt turen, og sammen med Kystpartiets representant som jeg traff på gikk jeg inn på demokratisenteret mens Gamle Gubben Grå parkerte bilen.
En pent antrukket herre tok i mot oss i døra. Hilste pent på fyren fra Kystpartiet, og ga så meg hånda og sa “Hei, Brit Helen” Det er utrolig få som bruker Helen på meg. Ikke en gang Gamle Gubben Grå. Det er i grunn bare den aller nærmeste familien. Jeg sluttet selv å bruke navnet i gymnastida. Jeg mønstret mannen et par sekunder før det demret. Og, ja han får lov å si Brit Helen. Det var yngste sønn hos naboen til mine foreldre. Da jeg var ung tilbragte vi nyttårsaftener, vinterferier, påske og en utrolig stor mengde lørdagskvelder sammen. Sist jeg så han var i begravelsen til Mamma, hvor han ga meg en tårevåt bjørneklem. Ja, han arbeider jo her på Eidsvollsbygningen, det demret at jeg hadde hørt det en gang.
Så bar det inn i salen. Småpratet med representantene fra de andre partiene. Og med representanter fra Rødt Eidsvoll som ikke ønsket å sitte i panelet. Arrangøren, Velferdsalliansen, hadde bedt om politikere fra Viken lista. Hyggelige folk, alle jeg snakket med. Men de hadde lang erfaring fra fylkespolitikken, hadde ledet hovedutvalg og vært vara til Stortinget. De var langt mer erfarne politikere enn meg.
Jeg skulle debattere et politisk felt med dem som jeg ikke syntes jeg behersker, i en kommune og et fylke jeg overhode ikke kjente til. Og ingen vet jo helt hva som kommer til å skje i Viken… Dette kunne fort bli litt vel interessant.
Så var debatten i gang. Heldigvis kom det ikke så mange tilhørere. Det var de fra Velferdsalliansen, en debattleder fra Oslo Met, en heiaperson fra Venstre og en fra Rødt, Et par jeg ikke helt vet om representerte noen, og så Nabogutten hjemmefra og Gamle Gubben Grå som satt seg på bakerste rad. Mulig et par til.
Jeg klarte meg greit, men var ikke fornøyd med egen innsats. De andre var så himla gode! Spesielt han unge Balder fra SV. Balder Alvær Olafsen, merk dere navnet. Denne spår jeg en lysende karriere.
Jeg fikk ros fra ei fra Velferdsalliansen fordi jeg var den eneste som snakket om tidlig innsats, noen ganger allerede fra barnehagen, for å forhindre dropp-outs på videregående skole.
Etter en matbit, og en erfaring rikere, satte vi nesa hjemover. Må nok bli enda bedre til å debattere med virkelig flinke debattanter.
Det går opp og ned her i livet. I går var jeg på 85. plass, i dag var jeg ramla ned på 98. plass. Men Sophie Elise, hun troner fremdeles på toppen.
Sophie Elise snakker om hvordan det er å slippe noe stort, som denne serien sin “Sophie Elise tester Norge”: at hun har høye skuldre og sjekker innboksen litt vel ofte for å se hva folk mener,
Litt som å drive innspurten av en valgkamp. Når et leserinnlegg har stått på trykk, og man sjekker kommentarfeltene. Samtidig er man utrolig opptatt av hva valgresultatet blir, i det minste når valget er så spennende som på Ringerike i disse dager,
Sophie Elise skriver at hun er flink til å skru av når hun ikke er på opptak. Det er ikke jeg. Jeg tenker politikk nesten 24/7 for tiden, og jeg elsker det! Men klarer å tenke på andre ting og da. Driver ikke valgkamp når jeg arbeider i hvitt. Ikke på vaktrommet heller, hvis ingen legger opp til det.
Sophie Elise forsøker å få til et samarbeid med en bokhandlerkjede, og drømmer om å få sin egen bokklubb slik som Oprah. Det er synt med drømmer, jenta mi. Jeg kunne og tenkt meg en avtale med en bokhandlerkjede. Kunne gjøre mye rart jeg for å få lett tilgang til billige eller gratis bøker. Har vært lesehest siden jeg knekte lesekoden som 5 åring. Skikkelig bokorm. Haugen med uleste bøker er for tiden litt høy, men jeg klarte å lese to bøker i løpet av sommeren. Nå som høstmørke kommer, og valgkampen snart er over er det vel mulig å få gjort noe med det.
Sophie Elise skal som kjent gjøre gjesterommet om til et meditasjonsrom/ yogarom. Og i den forbindelse selger hun inventaret på gjesterommet på Finn.no. Jeg mediterer helt greit under pelspleddet på sofaen, men jeg ryddet litt i noen skap og skuffer her om dagen. Har utrolig mange hyllevarmere. Ting som står der år etter år og aldri blir brukt. Så i går la jeg ut noen av disse hyllevarmerne på en lokal salgsside på Fb. Vips så hadde en karaffel og en Schlemmer-topf skiftet eier og jeg var 200 kroner rikere. Karaffelen kjøpte Gamle Gubben Grå og jeg på Hadeland Glassverk den første jula vi var sammen. Vi hadde hjemmelaget kirsebærlikør på den til jul noen år, men nå har den stått urørt i skapet i mange år. Jeg har vannkaraffel og noen enkle vinkarafler og denne er litt for tung og massiv i min smak nå.
Schlemmer-topfen, du vet slik leiregryte. har stått ubrukt i originalemballasjen siden jeg fikk den i julegave for over 20år siden. Det var en stor type og tok opp mye plass. Kjekt å bli kvitt den.
Jeg bruker Finn og salgsgrupper aktivt både til kjøp og salg. Utrolig kjekt hvis man tenker både miljø og økonomi.
Jeg søkte litt på nett etter litt nytt nå som høsten kommer. Var ikke denne jakka fin! Den kommer helt opp i størrelse 4XL. Mon tro om det er stort nok for ei kjerring i min størrelse. Buksa synes jeg og var utrolig tøff, selv om den nok hadde vært enda tøffere hvis jeg gikk inn og ikke ut der jeg har livet. Elsker slike store strikkegenser med deilig hals. Har noen, men får aldri nok. Og var ikke disse skoene lekre? Fikk lyst til bare å stikke bena i den og vandre ut i byen.
Jeg siger fortsatt sakte oppover lista. Nummer 85 i dag.
Sophie Elise er fremdeles øverst. Hun forklarer hvordan vi kan se serien hennes gratis på TV2 Zumo. Det er fint, jeg har tenkt å få sett i det minste en av episodene snart, så får jeg se om jeg ønsker å se flere.
Jeg har ingen egen TV serie. Men alle politiske møter i Ringerike kommune ligger ute på Web TV på kommunens hjemmesider, og der kan du se meg, helt gratis.
Da kommer du til det siste møtet i Hovedutvalget. (Kanskje ikke et minneverdig møte, men du kan se meg live).
Legg gjerne igjen en kommentar, men enda viktigere – har du mulighet til å stemme på denne kjerringa, så gjør det.
Dette er en enestående mulighet for de som bor i Akershus, Østfold og Buskerud. Du finner meg på 8. plass på Rødt sin liste. Sett gjerne et ekstra kryss ved navnet mitt!
Bor du i Ringerike har du mulighet til å stemme meg inn i kommunestyret og nyte meg på WebTV månedlig i hele fire år – helt gratis. Husk også er å sett et ekstra kryss ved navnet mitt – eller enda villere før meg opp på den lista du stemmer på hvis du foretrekker andre partier enn Rødt
Men mest fornuftig å stemme Rødt, da.
Og du behøver ikke utsette å stemme helt til mandag. Gjør det i dag, såer det gjort.
Jeg rakk ut hånden og viste meg svak.
Jeg ba om hjelp.
Jeg lesset mine problemer, min frykt og min utilstrekkelighet over på noen andres skuldre.
Noen vil hjelpe meg!
Noen ga meg et håp.
Noen andre skal ordne opp.
Jeg kjenner skuldrene senke seg.
Musklene bli mindre stramme
Tårene renner, lettelsens tårer.
I natt skal jeg sove godt.
Noen andre har overtatt,
Jeg tok det riktige grepet-
Jeg ba om hjelp
Jeg har avansert fra 99. plass til 91. plass, og Sophie Elise har danka ut Isabell Raad og er tilbake på toppen. Hun lar seg sjokkere over at det finnes mennesker som spiser usunt og ikke trener og samtidig klager over at de er deprimert. For i følge Sophie Elise er sjansen utrolig liten for å bli deprimert hvis man bare tar på seg et fancy treningsantrekk, får den opererte rumpa si bort til nærmeste helsestudio og husker på å spise sunt, helst vegansk.
Sånne folk irriterer meg.
Sånne folk som tror at gulrot til frokost middag og kvelds etterfulgt av havremelk er løsningen på psykiske utfordringer. Som tror at hvis man svetter på en ergometersykkel i en sal hvor folk som ser ti ganger bedre ut enn deg, er opptatt med å ta selfier foran treningsapparatene, ja da blir man lykkelig. Hvor dum kan en bli?
Neda, Sophie Elise. Man blir ikke lykkelig av å stappe i seg potetgull, godteri og digre hamburgere som man skyller ned med store mengder cola mens man ser på dårlige serier på Netfix og drømmer om å bli som deg. Og, ja det hadde sikkert vært bedre å sette rumpa i gir mot nærmeste treningsstudio og ta med seg en brokkoli på veien hjem. Men er man deprimert er liksom ikke det det man har overskudd og energi til. Og hvis en deprimert coladrikkende sjel hadde klart å manne seg opp og komme seg på treningssenteret med alle sine virkelige eller inbildte valker, kviser og fett hår og møtt på perfekt sminkete, opererte Barbie-dukker, ja da er det ikke sikkert de føler det så veldig inspirerende. Du skjønner å være deprimert er litt mer enn å ha en bad-hear-day
Og hør her, søte Sophie Elise. Heldigvis er det i de fleste miljøer sosialt akseptert å snakke om depresjon, angst og andre psykiske utfordringer selv om man ikke spiser vegansk og reklamerer for tights med fantastisk hold-in effekt. Hvor mange innlegg har ikke du skrevet om dine psykiske utfordringer? Har du enerett på psykisk lidelse fordi du av og til poserer på et helsestudio og innbiller deg at du lever sunt?
Sophie Elise har vært med på podkasten til Kåss og Furuseth hvor hun tyllet i seg mengder av kaker og annet snop. Fikk med seg restene hjem gjorde hun og. Et stykke mellom liv og lære der i gården….
Hun har som svært mange andre oppegående mennesker latt seg provosere av det nyeste i groteskt lavmål fra Sylvi Listhaug. Se bilde over hvis du har gått glipp av det. Sophie Elise har postet bildet på sin fb side med kritikk av Frp sin politikk, da spesielt miljøpolitikk, og advart om at hvis de ikke snart endrer kurs vil vi få klimaflyktninger i tillegg til den flyktningkatastrofen vi står midt oppe i.
Selvsagt får hun svar på tiltale. Slike uttalelser virvler opp mye grums. Jeg kritiserte jo SIAN her om dagen og vet hvor mye og hvor svart grunnen kan være. Så her har Sophie Elise min største medfølelse. Det går ikke an å diskutere saklig med den bermen der.
I dag kommer de to siste episodene i TV serien hennes om politikk. Jeg har ikke sett de to første ennå, selv om jeg har tenkt å få gjort det. Får prøve å få det til i løpet av uka.
Sophie Elise var på nyhetskanalen i går og debatterte rovdyr. Hun innrømmer at hun ikke kan så mye om temaet og baserer sine standpunkt på følelser. Litt sånn som meg. I kveld skal jeg til Eidsvoll og diskutere sosialpolitikk.
Dagens søndagstur ble rene Kinderegget.
Vi luftet hundene, gikk søndagstur og skaffet søndagsmiddag samtidig. Skogen bugner av sopp, og soppkurven var med. Snart ble den fylt opp av Steinsopp, Granmatriske, Rimsopp, Brunskrubb og noen få kantareller.
Hjemme ble de renset og delt i passe biter, Førde ble surret i en blanding av smør og olje sammen med noen sjalottløk, og et par fedd hvitløk.
Jeg sto på hodet i fryseren og fant frem den gode hønsekrafta som jeg kokte for en tid tilbake. Ga den en liten runde i mikrobølgeovnen for å tine litt og helte den opp i gryta. Delte og opp noen poteter, en sliten chili og litt finhakket timian, opp i gryta det og.
Så kokte dette sammen til potetene ble møre. Stavmikseren ble hentet frem og moste alt til en gyllenbrun suppe, Hadde jeg hatt litt rømme, creme fraiche eller fløte hadde jeg hatt i det for å runde av smaken. Jeg nøyde meg med å helle i en skvett lettmelk før suppa ble servert med brød.
Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen – og endelig er også jeg tilbake på lista. Riktignok bare på en 99 plass. Men. jeg ER på lista!
Jeg skrev om Isabell og hennes nedtelling til premieren på “Skal vi danse” også i går. Men siden Isabell ikke har kommet med noe nytt, kan jeg vel bare resirkulere noen av poengene mine. Jeg mener, innlegget mitt i går dukket aldri opp på forsiden, lesertallene var lave, alt tyder på at noen av dere faste lesere kan ha gått glipp av dette flotte innlegget.
Jeg så ikke “Skal vi danse” i går. Jeg satt og så på et opptak fra siste møte i Formannskapet. Jeg ville se debatten om byplan. Andre politiker-nerder som var til stede mente den var en høydare. Den var bra. Wanna-be-ordførerdama som virker som om hun i sin streben på å gjøre alle fornøyd og være enig med alle bare blir utydelig og virker som om hun ikke har klare standpunkt. Senioren fra Venstre som kaller Frp representanten for en ungdom i en form for hersketeknikk og belærer han om teknologiske nyskapninger som Facebook og Vips. som et argument for hvordan flere tusen nye innbyggere i byen ikke vil føre til mer trafikk, snarere tvert i mot.
Men dette skulle ikke handle om politikk .Dette skulle handle om Isabell Raad og “Skal vi danse”.
I følge bildet i innlegget til Isabell kan det virke som om danseantrekket hennes i går ikke overlot så mye til fantasien. Det ser ut som hun har tatt og fiksa bikinilinja, dratt på seg en Sloggi-truse størrelse Maxi, og en stroppløs BH og tyllet seg inn i litt myggnetting påmontert noen paljetter. Om hun danset i det antrekket, kan sikkert noen av dere fortelle meg.
