Fakkelboksene i snøen ønsket oss velkommen da vi kom til Ringerike Kulturminnesenter i kveldinga i går. Inne i vestibylen satt folk og koste seg med en kaffekopp. Snart trakk vi lengre inn i lokalet hvor stoler var satt opp. Vendt mot stolene, som på en scene, var det stilt opp et bord. Bak bordet satt tre alvorlige menn.

Gamle Gubben Grå og jeg hadde latt oss lokke til arrangementet “Menn med manus”. Tre lokale forfattere skulle promotere forfatterskapene sine. Dette var en kveld for folk på 50+. Lunt og nært arrangement helt uten elektroniske hjelpemidler.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ole J. Andersens forfatterskap har jeg skrevet om før. Han er tidligere politimann og skriver krim fra narkotikamiljøet. Det er sannferdig krim som viser mer realistisk politiarbeid enn det er hos andre og kanskje mer spekulative forfattere. Jeg har lest tre av de seks krimbøkene han har gitt ut så langt. Den siste, nummer seks “Fanget i englestøvnettet”, ble gitt ut i går. Jeg synes forfatterskapet til Andersen blir bedre og bedre for hver bok. Jeg har ikke lest den første, men tror ikke jeg har gått glipp av noe. Nummer 2 “Helvetes rus” og Nummer 3 ” Dødelig uenighet ble vel mest lest fordi jeg kjente forfatteren. “Dødelig uenighet” er en krimkomedie med utgangspunkt i kommunrpolitikken her i kommunen, og derved har en ganske stor underholdningsverdi for meg.  Nummer 4 “Fluefangeren” var en historie som gjorde inntrykk. Kanskje mer historien enn selve plottet.  Gleder meg til nummer 5 “Mot bedre vitende” og den som kom i går, “Fanget i englestøvnettet”.  Dette er realistisk krim med utgangspunkt i de erfaringer som Andersen har etter mange år i narkotika seksjonen i politiet.

Frank Tverran var forfatter nummer to ut. Etter at Ove Andre Venåsen, en glad trubadur, hadde sunget en gammel visestubb fra den gang Søndagsposten på radioen var en av ukas høydepunkt.

Tverran er forfatter uten noen bokutgivelse. Men han er en kjent lokal skribent. Skriver mye i aviser, og er en av de faste bidragsyterne til heftet “Ringerike”. Et hefte med en snart 100 år gammel historie, og dom hver eneste familie på Ringerike med respekt for seg selv må ha hver jul. Heftet inneholder lokalhistoriske artikler av høy kvalitet. Tverran skriver på en roman fra Hønefoss anno 1850. Det tar tid, for han vil være sikker på at alle detaljer stemmer til minste detalj. Så for eksempel når han skulle bestemme hva hovedpersonene hans skulle hete, måtte han inn på Statistisk Sentralbyrå sine sider for å finne ut hvilke navn som var vanlige på den tiden. Hvilke yrker hadde folk? Hvor mye kostet ting? Jo mer han undersøker, jo mer graver han seg ned i temaet. Jeg håper han en gang får skrevet boka ferdig, for den tror jeg blir utrolig interessant.

Etter litt mer musikk, trubaduren og hans viser brøt opp programmet på en god måte, var det siste mann sin tur. Ådne Frestad var en forfatter jeg ikke kjente noe til. Hadde lest i informasjonen om dette arrangementet at han og var krimforfatter, og at han hadde gitt ut en krim med vårt distrikt som bakteppe. Under hele arrangementet hadde jeg lagt merke til at han virket nervøs. Han satt urolig med bena mens de andre holdt sine foredrag, drakk litt mye vann. Små nervøse tegn jeg desverre legger alt for mye til. Men fra han stilte seg opp foran publikum og åpnet munnen, hadde han meg i din hule hånd. Han snakket om forfatterteknikker. Ikke hvordan bestemme handlingen, men hvordan skildre handlingen slik at leseren lever seg inn i historien. Hvordan få leseren ned fra tribunen og til å delta i historien. Han viste oss eksempler, og du for en som behersket fortellerkunsten til fulle. Det handler om evnen til å kommunisere. Jeg har hørt en mengde foredrag om kommunikasjon, ja for en måneds tid siden vår jeg sågar på et kurs om Storry-telling. Som regel synes jeg de snakker om selvfølgeligheter.  Men i går ble jeg sittende som trollbundet. Denne mannen kunne virkelig kunsten å kommunisere. Han har gitt ut en bok, “Hanskene” Nummer to ligger i trykkerikø i Polen. Rekker ikke julesalget, og kommer først i salg på nyåret.

Vi dro hjem  med tre bøker under armen. Ole Johan Andersens “Fanget i englestøvnettet” rykende fersk. Med på kjøpet fikk jeg et eksemplar til av “Fluefangeren”. Dette er en avtale Ole Johan og jeg hadde avtalt på forhånd. Selvsagt måtte jeg også sikre meg Ådne Frestads bok “Hanskene.” Jeg har skyhøye forventninger! For dette er en forfatter som behersker fortellerkunsten. Nå håper jeg og at storryen også er god. Alle tre bøkene ble selvsagt signerte som seg hør og bør. “Fanget i englestøvnettet” og “Hanskene” med personlige hilsner. “Fluefangeren” som noen skal få i gave, kun med forfatterens navnetrekk.

Jeg spurte Frestad om han holdt foredrag om kommunikasjon. Jeg hadde lekt litt med tanken om å få han til å komme og snakke for de radiograftillitsvalgte her. Han virket himmelfallen ved tanken. Men jeg har ikke helt slått fra meg ideen…

En hyggelig kveld sammen med Gamle Gubben Grå. Er det slik de kaller kjærestetid?

Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen.  Mulig han kan takke gjestebloggeren Kjærest for det.
Jeg er på 47. plass. Jeg burde hoste opp en gjesteblogger jeg og!  Og da selvsagt for å matche Kokkejævel så burde den gjestebloggeren være Gamle Gubben Grå.

Klokka er 06.20. Gamle Gubben Grå sover fremdeles.  Jeg kunne jo selvsagt vente til han står opp, og så trygle, be, true han til å være gjesteblogger.  Jeg vet at motstanden vil være stor, og at det mest sannsynlig vil føre til at vi starter helgen med en krangel eller en Gubbe som virkelig surner. Så som så mange andre ting her i livet, får jeg gjøre det selv! Altså late som jeg er Gamle Gubben Grå som gjesteblogger.  Jeg kjenner han jo godt, vi ar delt hus og hjem i snart 30 år.  Det kommer til å gå helt fint.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg: Først må du liksom sette stemningen.  Beskrive hvor hyggelig vi har det.
Gamle Gubben Grå:  Sukk. Klokken er…  aner ikke. Det er fremdeles helt mørkt ute. Natt.? Jeg har knapt fått en kaffekopp før Kjerring-helvete begynner å mase om blogg. Og i dag var det visst jeg som skulle være “Gjesteblogger”.  Dette er ikke noe gjestebesøk. Dette er utført under tvang!  TVANGSBLOGGER!!!

Jeg overlater blogginga til Gubben. Kjører Yngste Sønn på jobb, er innom Kiwi  og tar helgehandelen. Klokka har passert 8 da jeg parkerer bilen på gårdsplassen. Med en handlepose i hver hånd tar jeg raskt de få skrittene mot inngangsdøra.  Sklir på isen, men klarer å ta meg inn uten å ramle. Inne blir jeg møtt varmt velkommen. Charlie Chihuahua har driti på dørmatta, Kjøteren har spydd i hundesenga (Han fikk ikke noe annet enn hundemat i går, helt sant!) Har Gubben vært så oppslukt av blogginga at han ikke har hørt hundenes misshagytringer? De pleier ikke å lide i stillhet.?
Jeg finner Gamle Gubben Grå under pelspleddet på sofaen i stua.

Jeg; Skulle ikke du blogge?  
Jeg kaster et blikk på pc skjermen. Det har ikke blitt skrevet så mye som et komma siden jeg forlot heimen. 
Gamle Gubben Grå: Jeg har smurt hendene mine. Må hvile de litt  før jeg kan bruke dem.
Mange års arbeid på kjøkken har gjort at han har veldig tørre og sprukne hender, og er nødt til å smøre de ofte.
Jeg setter fra meg de tunge handleposene på kjøkkenbenken og knytter nevene.
Jeg: Det er flott at de nevene har fått smørt seg, for hvis ikke du umiddelbart starter og gjesteblogge så kan det hende du må bruke de frøkenhendene dine til nevekamp!

Gamle Gubben Grå ville nok ikke sprette opp fra sofaen, men med langsomme bevegelser reise seg opp, og gå ut i døråpningen og ta en røyk.   Kanskje lufte hundene en liten tur. (I seineste laget) , Så, en ny kopp kaffe før han leser avisen og spiser en brødskive med salami.  Klokka ville for lengst ha passert 9 før vi atter kunne sette oss ed sammen ved PCn og kose oss med blogging.

Jeg: Nå kan du skrive litt om hva du har gjort i dag.
Gamle Gubben Grå:  Kjerringa var enda mer spinnvill enn vanlig, og maste om at JEG skulle skrive på denne bloggen hennes før jeg fikk opp øya. Da det ble stille, og Kjerringa dro la jeg meg på sofaen for å sove videre.  Kjerringa kom hjem når jeg så vidt hadde lukket øynene, og jeg har knapt fått verken vått eller tørt før jeg nå sitter her og tvangsblogger igjen.

Jeg var langt fra fornøyd, men jeg tror ikke det er meningen at bloggeren skal diktere i detalj hva gjestebloggeren skriver.  Jeg lar det passere.

Jeg: Er det noe mer du ønsker å formidle til leserne mine?

Gamle Gubben Grå tenker seg litt om. Så ser jeg at smilerynkene kommer frem i øyekroken.  De smilerynkene som alltid gjør meg varm om hjertet; Jeg tror det er de smilerynkene jeg ble forelsket i den gangen for lenge, lenge siden. Han snur PC skjermen vekk slik at jeg ikke ser hva han skriver, og hamrer med raske ivrige fingre på tastaturet.  Smilerynkene blir større og større.  Hele ansiktet lyser opp i sann glede.  Endelig så han hvor fint det er å skrive, formidle et budskap ned på skjermen.  Med et stort smil snur han skjermen mot meg slik at jeg kan se hva han har skrevet

Gamle Gubben Grå: Kokkejævel, Isabell Raad, Sophie Elise og hva dere nå heter alle sammen.  Jeg har en bønn til dere; Vær så snill. Slipp aldri en gjesteblogger til på bloggen deres hvis dere ligger øverst på lista.  Det ville gjøre livet mitt og livet til alle i vår omgangskrets som Kjerringa kunne finne på å tvinge til å tvangsblogge mye bedre.
Takk for meg!

Han trykte på publiser – og gikk ut og tok en ny røyk.  Klokka ville ha vært nærmere 10.

Vel. Det var slik det mest sannsynlig hadde foregått. Jeg vekket ikke Gamle Gubben Grå mens nattemørket fremdeles omsluttet Drømmehuset for at han skulle gjesteblogge.  Jeg startet på bloggen, kjørte Yngste Sønn på jobb, tok fredagshandelen, kom hjem til glatt gårdsplass, hundedritt og hundespy,  Nå har jeg spist frokost og skrevet ferdig bloggen.

Gamle Gubben Grå? Han har akkurat stått opp. Sitter på sofaen i pysj og glipper med øynene. tror han er på kaffekopp nummer to.  Jeg er et D.I.Y menneske, og har nå vært gjesteblogger på egen blogg.
På tide å dra på jobb. Det er noen som vil nedbemanne den yrkesgruppa  jeg er tillitsvalgt for. Det skal vi bli to om!

Vil dere ha et godt tips fra meg nå like før julehandel kaoset tar oss for alvor?
Ta en tur innom Fretex i julestria, og se om du kan gjøre litt av julehandelen der.  Jeg var innom min Fretex butikk, og vet dere hva? Butikken bugner av gode tilbud nå før jul.
OK, jeg kan forstå at det hos noen går en sperre mot å gi bort brukte julegaver. Og det var ikke først og fremst julegaver jeg var på leiting etter.  Men jeg kom ut igjen med to julegaver.   Det eneste var et par helt nye ullstrømper, akkurat slike som Høvdingen bruker og som han har lett etter.  (Han leser ikke blogg)  Fretex har fått restlageret fra denne fabrikken, og de har en stor kurv med disse strømpene, helt ubrukte med merkelappen på.
Den andre julegaven er til ei venninne.  Jeg så hun tapte budrunden på en liknende ting på en kjøp-salg side, og vet at hun har vært på utkikk etter akkurat denne tingen. Da den sto der på hylla på Fretex, måtte jeg bare kjøpe den. Og dermed var den gaven i boks.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg leter etter en helt bestemt julekjole, som antakeligvis bare finnes i mitt hode.  Men jeg tok en tur gjennom klesavdelingen. Det kunne jo hendes… Niks.  Og utvalget i selskapskjoler i størrelse flodhest var noe begrenset.
Men da jeg sjekket stativet for store størrelser fant jeg en pen vinterjakke fra Zizzi. Den var i utgangspunktet en størrelse for stor, men det gjør i grunn ikke noe om vinterjakker er litt romslige.

Jeg driver med et D.I.Y. prosjekt som kan føre til noen julegaver. Dere husker samlingen min med ukeblad fra  50-tallet? Og til det prosjekter trenger jeg en del rammer av ulikstørrelse og utforming.  Og på Fretex er det nok av rammer og gamle bilder.  I går plukket jeg med meg de som var ubrukte, og fremdeles hadde beskyttelses-plasten på.  Og i går kveld lagde jeg ferdig de første bildene.

Jeg så kransekakeformer i original-eske fra 60.tallet. Har du sansen for retrokjøkkenting er Fretex en gullgruve.
Men der jeg tror du kan gjøre de virkelig kuppene på julehandelen er når det kommer til julepynt. Både ting som ble solgt på Nille i fjor, til juleservice fra kjente designere.  I fjor kjøpte jeg en tekjele fra Willroy & Boch som hører til juleserviset mitt. Er du heldig kan du og finne retro julepynt du husker fra barndommens jul.  Det gjelder bare å  ta seg tid til å se etter.   Det eneste jeg kjøpte i går, var en blomsterpotte til å ha ute på bordet på trammen i desember Med litt furukvister eller kanskje en liten sypress vil den ønske gjester velkommen på en trivelig måte.
Ikke ble jeg ruinert heller.  For tre rammer, ullstrømper, vinterjakke, blomsterpotte og en hemmelig gave til venninnen min betalte jeg 350 kroner.

Gamle Gubben Grå så denne overskriften på Dagbladet

Slik blir du kvitt Diabetes 2 uten medisiner.

Han kjøpte avisen, for min skyld og ba meg lese. Jeg fikk påvist Diabetes i fjor, og sliter med å justere blodsukkeret.  Kanskje fordi jeg ikke er så flink til å ta hensyn til hva jeg spiser. Jeg har kutta ut colaen, eller redusert den sterkt. Fra flere flasker om dagen til kun ei flaske i uka, kanskje mindre enn det.  Men det holder kanskje ikke?    Å kjøpe avisen, og be meg lese artikkelen er en kjærlighetserklæring.

Når jeg starter ål ese artikkelen blir jeg raskt skeptisk.  Ikke fordi de snakker om !Vektnedgang”  Jeg vet at det å gå ned i vekt ville ha positiv innvirkning på Diabetesen min.  Nei det som får skepsisen til å komme krypende oppover ryggraden er at han som uttaler seg kommer fra Fedon Lindberg klinikken,  Fedon er en fyr jeg alltid har hatt liten eller ingen tro på.
Men poenget er ikke pulverdietten, men vektreduksjonen.  Jeg kunne aldri leve på pulver.  Jeg ønsker nemlig å leve, ikke bare eksistere.  Derimot har jeg stor tro på kostholdsendring og vektreduksjon.  I dag har vi Søtpotetgryte til middag. I I går hadde vi søtpotetgrateng.  I går var det noen små biter bacon til gratengen.  Gryta i dag er helt uten kjøtt.  Det lukter deilig fra kjøkkenet. der Gamle Gubben Grå kokkelerer.  Jeg vet det tilsettes både store mengder hvitløk og karri.

I dag har vi startet julegavehandlinga. I et julepyntet kjøpesenter har vi i ro og fred gått fra butikk til butikk, Gamle Gubben Grå. Totalt uten stress har vi fått handlet noen gaver.  Vi har drukket kaffe og kost oss på kafé.  Så avsluttet vi formiddagen med at jeg spanderte et frisørbesøk på Gamle Gubben Grå. Han pleier å klippe seg hos en slik rask og rimelig herrefrisør. Men en gang i blant er det godt med en ordentlig frisørklipp med vask, balsam og styling.  (Hvis noen leser pakkelappen og forsøker å gjette seg til hva man får i julegave, så må jeg opplyse om at bildet er fra i fjor… )

Noen ganger er verden god.  I dag er en slik dag.  I går var det ikke noen god dag, så det er bra dagen starter bedre i dag.  Isabell Raad er fremdeles på bloggtoppen, og hun har spørsmålsrunde på bloggen.  Dere som har lest bloggen min en stund vet hva det betyr. Jeg får jo ikke spørsmål på bloggen min. Bare gode råd om ikke å kjøpe shampoen min på Kiwi.  Så derfor låner jeg spørsmålene til Isabell.  Det folk lurer på om Isabell er sikkert omtrent det samme som folk lurer på om meg, ikke sant?

Kunne du vært en av de jentene som dro/hang med Dan Bilzerian i LA?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

???? Her måtte jeg Google litt.  Dan er født i 1980. Er pokerspiller, rik, glad i lettkledde damer og eksotiske reiser.  Ser ikke så værst ut. Jeg er litt svak for menn med slikt skjegg.  Om jeg kunne henge med han?  Vel, hadde han hatt lyst til å henge med meg hadde det jo gått helt greit. Jeg hadde ikke kastet klærne og hoppet rundt i bassenget sammen med han og ungjentene. Nei skulle han henge med meg måtte han kledd på seg og oppført seg som folk. Sluttet å kaste folk ned fra tak og tro han er kongen på haugen. Men hadde han hatt lyst til å gå tur med hundene, eller ta en kaffe med meg og diskutere politikk hadde han jo selvsagt fått lov til det.

Isabell har fått invitasjon, men takket merkelig nok nei.

Skal du danse på finalen av SVD på lørdag?

Nei.

Hvem håper du vinner SVD?

Det må være hun… Elise? Nereng. (Tidligere Voe)  Hun er her fra Hønefoss. Jeg gikk et par år over moren hennes på ungdomsskolen. Moren har vel og arbeidet på sykehuset og vi er på nikk. Jenta er søt og naturlig. Ja, jeg er lokalpatriot og heier på henne. (Tror ikke hun har røket ut…)

Hvor er jakka du hadde på deg på turen til Stalingrad kjøpt?

(Dette er det siste bildet jeg har delt av meg selv offentlig.) Den er fra Zizzi. Tror den ble kjøpt i 2017..

Skal du ha vlogmas igjen i år?

Nei. Men jeg skal lage mange hyggelige blogginnlegg i hele desember. Jeg er utrolig glad i jul, og kommer til å poste innlegg om julekos mer enn julestress. Isabell skal vlogmase (heter det det?) Hun flytter jo inn i leiligheten sin denne uka. (Tror det ikke før jeg ser det…)  Så det blir den første jula i nytt hjem.

Hvor ofte stusser du håret?

Alt for sjelden.  Ca to ganger i året.  Isabell stusser det hver 6. uke.  Det burde jeg gjøre og…

Har du lyst på barn, og i såfall – hvor mange?

Tror jeg har fått de barna jeg skal, men jeg har veldig lyst på barnebarn.  Gjerne en hel skokk.

Av alt du har oppnådd – hva er du mest stolt over?

Akkurat  nå for tiden er jeg flinkere til å telle mine nederlag enn å dra frem mine seire.  Men det er flere personalsaker hvor jeg vet jeg har utgjort en forskjell og at mitt arbeid har betydd mye for enkeltmennesker.
Jeg hadde vel en finger eller tre med i at det at betalinga på ansatteparkeringa på Ringerike Sykehus ble utsatt 1 år og 9 måneder.  Men jeg har ingen planer om å hvile på laubærene.  Det foreligger et budsjettforslag for røntgenavdelingen som jeg overhode ikke er fornøyd med.  Nedbemanning av radiografer er ikke noe man spøker med.  Det er en kamp jeg skal vinne.

Hvem har du best kontakt med fra SVD etter sesongen?

Ingen

Og til de som lurte. Isabell har bestemt seg for å flytte inn i leiligheten og eventuelt male når hun har bodd seg litt til.  Tipper Mamma Raad har hatt en finger med i den avgjørelsen.
Og vi som har flytt noen ganger vet alt om det å “bo seg litt til” og så male litt senere.  Det blir ofte med tanken….

Reklame | Bare for å bruke ordet reklame og ordet sponse

Det er noen måneder siden jeg var hos frisøren. Jeg kan ikke huske at jeg var veldig spent på veien dit, eller hadde nerver.  Jeg var mest sannsynlig bare glad for at jeg endelig fikk rota meg til å fikse på sveisen.  Som dere alle skjønner er det Isabell Raad som ligger øverst på bloggtoppen i dag og.  Jeg er nummer 45.

Jeg pleier som regel å gjøre det samme når jeg er hos frisøren. Klippe håret kortere. Det er lenge siden jeg har skeiet ut med farger eller krøller. Er så blond at jeg ikke en gang trenger å farge etterveksten. Så også da jeg var der sist.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har aldri hørt om Keratonbehsndling. Eller hvis jeg har hørt noe om det har det gått inn det ene øret og ut det andre. Og det enda håret mitt føles slitt, livløst og tørt. Kan bli livløst hår uten deltakelse på Skal Vi Danse eller utstrakt bruk av stylingprodukter.

Jeg er nok i utgangspunktet ikke utstyrt med spesielt sunt og glansfullt hår. Mer noen tynne, livløse hårstrå. Vet ikke helt hvem av foreldrene mine jeg skal gi den genetiske skylda for det. Jeg er en tøff type, så det skal mer enn litt tørt hår til for å gi meg panikk.

Isabell hadde selvsagt panikk, og tok selvsagt Keratinbehandling.  I følge Isabell Raad er Keratinbehandling en vidunderkur for håret som varer og varer, i tillegg til at håret blir rett og glatt. Det bygger opp slitt, tørt og skadet hår, gir fuktighet og masse, masse glans. Jeg kunne helt klart trengt en slik behandling, eller håret mitt i det minste…

Isabell elsker denne behandlingen. Håret hennes ble helt uvirkelig glansfullt. Hun trodde seriøst ikke sine egne øyne når hun så hvor sjukt fint håret hennes ble. Og det føles så sunt ut i tillegg.

Isabell er helt frelst og kommer til å fortsette med Keratinbehandling sånn ca hver 6. måned. Pytt pytt om du må sette av en halv arbeidsdag (4 timer) og svi av to dagslønner før skatt (4.000). Det er virkelig verdt det! (Fremdeles i følge Isabell).  Håret blir ekstreeeemt glansfullt og det blir helt sjukt sunt og sterkt. Er det flere enn jeg som reagerer på ordbruken “sjukt sunt” ? Er ikke det i grunn en motsigelse?

Isabell legger inn navnet på samlingen hun bruker og link til timebestillingen deres. Jeg pleier å benytte meg av Drop-in. Kanskje litt optimistisk å håpe på en 4 timers behandling da…  Man kan nok og anta at Isabell har fått sponset denne behandlingen, og det er et reklameinnlegg. Behørig merket.  Skulle det finnes en frisør der ute som ønsker å sponse denne kjerringa med et aldri så lite frisørbesøk er det bare å sende mail

Neida, det er ikke jeg som skal tilstå mine synder og komme med en tårevåt historie om noe jeg angrer på. Nei, det er Isabell der øverst på bloggtoppen som angrer.

Dere vet den leiligheten hun angivelig skal ha kjøpt før sommeren en gang og som hun enda ikke har hatt tid til å flytte inn i. Jeg begynner å tvile på at hun virkelig har kjøpt leilighet. Nå påstår hun at leiligheten er innflyttningskal om tre dager fra i går, dvs på torsdag. Men så kom hun til å titte litt på interiørbilder på Instagram, og så så hun en farge på en vegg hun likte. Så angrer hun plutselig på at hun har fått malt hele leiligheten hvit. Kanskje hun bare skulle bestille noen til å male leiligheten i denne fargen hun så på bildet? Utsette innflyttingen en måned eller tre? Ja, og så hadde det jo vært kult med stukatur…. Kanskje hun skulle få fiksa det og før hun flytter inn….  En måned eller fem til hos mamma eller på hotell gjør jo ingenting. Livet er en fest…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har bare en kommentar; BLI VOKSEN!!!

Det skal ikke så mye til før denne kjerringa er utslitt for tiden.
Å kjøre tur retur Tyristrand i dag morges var nok.  Etter litt frokost var jeg segneferdig, og måtte ta en strekk på sofaen før jeg orket fortsette dagen.
Etter en time på øret og en god lang dusj var jeg klar for neste utfordring.
Ringe banken og ordne med ett passord til kodebrikka som hadde blitt låst. En liten jobb som vanligvis er løst av en to minutters telefonsamtale, men som jeg har utsatt en måneds tid.  Alt som bryter med de vanlige rutinene virker uoverkommelige, og jeg er rasende på meg selv for at det er sånn.

Jeg fikk ordnet opp med nettbanken.  Senkede skuldre, og stolt av meg selv føltes verden igjen god.
Begynte å rydde litt i klesboden i kjelleren.  Fikk tømt kista som står der.  Fornøyd med det.

Så kom det et par mailer, noe jeg trodde var fiksa var ikke så enkelt.  Skuldrene strammes på ny.  Jeg kjenner jeg puster overfladisk. At jeg liksom ikke tar meg tid til å trekke pusten ordentlig inn.  Panikken tar meg nesten.  For dette må ordnes opp i nå. NÅ! Kan ikke stenge verden ute og samle krefter under pelspleddet.
I løpet av en halv time er også dette problemet ryddet av veien.  Men stresset har satt seg i kroppe. Skuldrene går ikke helt ned. Pusten er fremdeles overfladisk.

Hvor ble det av kjerringa som fiksa alt?. Hun som alltid hadde kontroll og taklet de mest stressede situasjoner med  stoisk ro. Som elsket det hektiske livet, også på uforutsette utfordringer som ekstra spenning i hverdagen.

Skal snart ut å kjøre igjen. Bare en liten tur ned til sentrum. Hente Datteren.  Gleder meg til å få henne hjem en tur, men kjenner skuldrene stramme seg bare ved tanken på den lille kjøreturen. Sier til meg selv at det er helt ok kjøreforhold. At det har sluttet å snø, og regnet kommer ikke før til natta.

Det blir kos å få Datter hjem. Liv og røre med henne og Yngste Sønn. De er en flott duo med god kjemi.  Lage middag og samle ungene rundt bordet.  Gleder meg til det.  Bare en liten kjøretur først….

Snøen laver ned, og det har blitt vinter.  På tide å parkere stoffskoa og finne frem vinterjakka.
Å finne vinterskoa var greit. Husket jeg hadde noen stående nede i kjelleren som burde holde en vinter til, i det minste til jeg fant noen nye. De var bedre enn fryktet, så hvis jeg supplerer de med et par med pigger er jeg godt rusta.
Så var det vinterjakka.  Jeg husker at jeg hadde en rød boblejakke som er litt vel slitt revna inner-for og hull i jakkelommene inn til foret.  Usikker på om jeg hadde kastet den da våren kom.  For den er moden for gjenvinning. Men kan jo være grei til en luftetur med hundene eller en tur på skauen.  Noen annen vinterjakke husket ikke jeg, utenom noen litt slitne kåper.
Stor var gleden da jeg nede på klesrommet i kjelleren fant ei stor varm boblejakke.  Ei med stor hette med teddypels, “ulveskinnskrave” og som var lang og god,  Når jeg så den husket jeg jo at jeg hadde kjøpt den,  Og jeg ble så glad!  Nå har jeg ei god varm jakke som jeg fint kan bruke på bytur. Da slipper jeg å løpe rundt og lete etter vinterjakke.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå