Reklame | Bjelland, kolonial.no VG

I går satt jeg og skrev om gammelt sauekjøtt. I dag skriver jeg om hermetikk. Som dere skjønner er Kokkejævel fremdeles på toppen av lista. Sophie Elise går gjennom en vanskelig tid, og Isabell Raad svarer på spørsmål, men det folket er opptatt av er fiskeboller.  Forstå det den som kan.
Et enda større mysterium er hvorfor jeg da ikke er lengre opp på den lista,  48. plass i går og i dag helt nede på en 54. plass.  Det gamle fenalåret til Kokkejævel ga 100 ganger så mange klikk som mitt gamle sauekjøtt. Verden er ikke rettferdig.

Men i dag skal det altså handle om hermetikk.
For VG har ringt Kokkesnobben, jeg mener Kokkejævel, og lurt på om han ikke kunne pimpe opp boksemat til “noe som faktisk var mulig å spise”.  De skulle ha  ringt meg.  Jeg har nemlig spist masse boksemat.   Det går nemlig helt greit å spise hermetikk.  Det stagger sulten, og er greit å ty til av og til i en travel hverdag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Den første boksen han pimper opp er brun lapskaus på boks.
Jeg kjenner brun lapskaus på boks, men jeg liker det ikke.  Det ligner noe en av hundene har halvveis fordøyd, og så sendt i retur.  Men Yngste Sønn mener dette er den perfekte hytte-mat, og i bunnen av matskapet på hytta står det utallige bokser med brun lapskaus.
Kokkesnobben snobber den opp med 1 pose frosne “rustikke grønnsaker” fra Findus, 1 buljongterning, 2 pølser og litt vann. Dandert med tyttebær og flatbrød ser det bedre ut enn hundemat-retur,  men vil du ha billig og god lapskaus har jeg en bedre ide. Hva er “rustikke grønnsaker” forresten?
1 boks brun lapskaus koster på Kolonial.no 42,90. En pose lapskausblanding  fra samme leverandør koster 19.80 , en pakke røkte kjøttpølser 28,50.   Koker du lapskausblandingen sammen med de røkte kjøttpølsene oppskåret i biter og en buljongterning slipper du pimpinga, og det tar ikke stort lengre tid. Hjemmelaget lapskaus for under 50-lappen.

Den neste boksen Kokkesnobben tar for seg er Spaghetti a la Capri.
Spaghetti a la Capri navnet bringer meg raskt tilbake til studietida. Det og Spaghetti Rimini.  Han som var min store kjærlighet på den tiden, Samvirkelag-bestyreren, var en kløpper på disse to boksene. Vi spiste de sikkert minst en gang i uka, og en ting skal jeg love deg – det var overhode ingen pimping.   Godt jeg fant meg en kokk. Jeg har sverget på at jeg aldri, aldri skal spise Spaghetti a la Capri igjen.
Kokkesnobben tilsetter spaghettiboksen både chili, smårettpølser, hvitløk og vårløk før han synes det ser presentabelt ut, Vel og merke hvis du ikke blander det inn i maten, men bare strør det oppå.
Spagetti koster 21,40 på Kolonial.no, nok til minst to middager, gjerne flere. Tror og det er mulig å finne billigere spagetti… Men si en tier for spagetti nok til en middag for fire.  . Kjøper du en 4 pakk med spagettisaus koster hver sausepose deg 8,90 kr.  En pakke røkte kjøttpølser 28,50,  Til sammen blir dette 47,40.  En boks Spaghetti ala Capri koster 21 kroner, smårettpølsene 33.40, chilien en femmer, samme for hvitløken, Vårløk 25,90  Spaghetti ala Capri med topping ala Kokkejævel koster da 90,30 kr. Nesten det dobbelte av mitt forslag på en helt grei spagettimiddag.

Så tar Kokkesnobben for seg Joikakaker.
Joikakaker har jeg ikke noe forhold til.  Har knapt spist det.  Med flere frysere fulle av selvfisket fisk, dyr fra gården og litt elgkjøtt fra elgjakt var det liksom ikke hermetikk som ble servert i mitt barndomshjem.  Når jeg sjekker prisen på kolonial.no ser jeg at en boks Joika, som jeg alltid har sett på som overprisa hermetikk, koster 48.50, bare litt mer enn de lapskausboksene  som står i matskapet på hytta, Tror hermetikklageret skal suppleres med litt Joika  For når selveste Kokkesnobben ikke pimper dette på annen måte enn å nøttebrune smøret til posen med potetmospulver, ja da kan jeg servere gourmetmat ala Kokkejævel på hytta.  Potetmosposer har jeg allerede i matskapet, og det å brenne smør er jeg ekspert på.

Den siste boksen Kokkesnobben tar for seg er en boks fiskeboller. Og det er her snobben i Kokkejævel virkelig kommer frem.  Et avlangt fat, et speil av karrismør, strimlet råkost som har fått et lett oppkok og så dandert sammen med stekt finnbikkbiter til små reder før du forsiktig legger en og en fiskebolle som et egg opp på hvert rede og drysser litt grønt over.  Ser lekkert ut, men det er ikke sånt dill du driver med når du bare ønsker å varme en boks fiskeboller for å stilne sulten.  Nei, hell de heller opp i steikepanna, stek de lett brune sammen med resten av de kokte potetene fra i går. eller ei skive grovt brød.

Jeg har tatt med mange priser og regnestykker i innlegget mitt i dag.  Det er fordi jeg tror at mange som tyr til hermetikk, i tillegg til at det skal gå raskt, antar at det er billig.  Mange av de som tyr til boksmat er de som ikke har nok penger å rutte med til å la seg friste i ferskvaredisken på Meny.  Jeg ønsker derfor å vise at det å lage enkel hverdagsmat som virkelig smaker ok ikke behøver å være så dyrt.   Det å trylle frem helt ok middager til en billig penge, er nemlig Gamle Gubben Grå veldig flinke til  Så VG, vil dere ha gode tips om billige middager er det bare å ringe.

Kokkejævel er tilbake på toppen av lista, og jeg må sitte her og skrive om gammelt sauekjøtt.  Av alle de temaene som det skrives om på blogg, så er det altså gammelt sauekjøtt som topper lista!   Fenalår og et hint om sex, sånn selger. Et avlyst bryllup kan jo og være en grunn til topplasseringa, men dagens tema er gammelt sauekjøtt.  Det er viktig å ha fokus på de viktige tingene her i livet.

Kokkejævel har det nok litt sånn som oss, for i går serverte han rester til middag.  Han varmet opp restene etter middagen de hadde for fjorten dager siden.  Jeg måtte leite langt nede i fryseren før jeg fant noe å servere til middag i går jeg og, økonomien er litt vel stram denne måneden, men fjorten dager gamle rester…..
Her ble det fisk vi har fått fra Høvdingen og bakt gresskar fra egen hage.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Datteren til Kokkejævel hadde ikke lyst på rester.  Slik var det her også da ungene var mindre.  Rester fristet sjelden. Hun hadde lyst på fenalår, vanlig fenalår.  Trassig unge som forlanger noe man ikke har i huset.  Høres kjent ut det og.  Heldigvis er ungene store nå, og jeg kan smile av slike minner.  Men Kokkejævel hadde faktisk et gammelt fenalår hengende, og dada. Ungen får det hun har bedt om!! 1-0 til pappa!

Selv om unger som har vokst opp i dag er kritisk til mat som har hengt og slengt ett års tid, var selvsagt fenalåret helt ok.  Faktisk er langtidsmodnet spekemat en delikatesse. Langtidsmodnet spekeskinke fra Italia som er lagret i opp til 36 måneder selges til stiv pris.  Fenalåret til Kokkejævel kan godt henge ett år til uten å ta skade, bare temperatur og  luftfuktighet er grei.  Dvs kjølig og så tørt som mulig.
Kokkejævel sier at han burde ha frosset ned fenalåret, der er jeg uenig.  Frossen spekemat, nei takk.  Langtidsmodnet derimot mmmm….

Men Kokkejævel har et poeng. Vi i verdens rikeste land har et helt sykt forhold til mat og antatt holdbarhet. Jeg har vokst opp på en gård hvor vi var selvforsynt med det meste av mat. Vi hadde spekeskinke på stabburet. De færreste ble langtidsmodnet i over ett år, men det hendte at ikke alt var spist opp når nye skinker ble hengt til modning. Da ble de selvsagt spist, så lenge de ikke hadde blitt harske.

Kjøtt fra oksene, grisene, kalkunene og hønene på gården ble frosset ned etter slakting. Selvsagt delt opp eller bearbeidet til passende middagsemner. Selvfisket fisk likeså. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har spist både kjøtt og fisk som er både ett og tre år gammelt. Har overhode ikke tatt skade av det. Det handler mer om hvordan råvarene har blitt behandlet og oppbevart enn hvor lenge de har blitt oppbevart. Fisken vi spiste i går hadde ligget i vår fryser i over ett år.

I fjor serverte jeg med andektighet rørte tyttebær til julemiddagen. Tyttebærene hadde jeg fått av Høvdingen noen uker før jul. En stor pose med frossne tyttebær.  Tyttebærene var plukket av Mamma. En av Mammas store hobbyer var å dra på tyttebærtur.  Men Mamma plukket ingen tyttebær i fjor høst. Mamma døde en av de første dagene i oktober i fjor. Da hadde hun vært på sykehjem siden nyttår. Mamma plukket ikke tyttebær høsten før det heller.  Hun var ikke lengre sprek nok til å vandre rundt i lynget og plukke bær.  Så tyttebærene jeg serverte til julemiddagen i fjor var minst fra 2016, kanskje eldre.  Helt fine. De var jo frosset ned kanskje bare en time etter at de var plukket.

Så skjerp dere, folkens. Se, lukt og smak før du avgjør om mat er spiselig eller må kastes. Og Kokkejævel, det gamle fenalåret ditt, det jeg kaller langtidsmodnet, vil du ha et tips til etterbruk neste gang det er litt lite på kontoen? Når du har spist opp mesteparten av det gode spekekjøttet og det nesten bare er knoken, litt tørt salt kjøtt og det gule fettet igjen. Legg det i en stor kjele med vann sammen med gule erter som har ligget i bløt over natta og kok verdens beste ertesuppe.

Vi gikk tur på kjente trakter i dag.  Likevel var det som om jeg gikk her for første gang.
Skogen jeg har luftet hundene i mange, mange ganger er helt forandret. Her kjente jeg hver sti og nesten hvert tre.  Men nå er alle trærne borte.   Det samme har skjedd med flere av mine nær-skoger det siste året.
Trærne må vike. Her skal etableres næringsvirksomhet. Byen brer seg utover.

Når jeg spør hvilken næring som skal etableres i de områdene jeg før luftet hundene og plukket sopp og bær, får jeg ikke noe svar.  Antakelig er det ingen som vet.  Alt man vet er at man legger til rette for vekst.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vekst og utvikling.  Men er den riktige utviklingen alltid vekst?

Det ble en fin tur i ukjent landskap.  Utsikten er bedre når trærne er borte.  Men vinden blåser kraftigere, kulda får mer tak når trærne ikke lenger er der og luner mot vinden.

Hvis veksten ikke kommer, og næringsvirksomheten aldri blir bygget, tar naturen raskt skogen tilbake.
Jeg heier på naturen.  Den er sterkest, og vil alltid vinne til slutt.

Hei og god søndag, fine dere! Er det deilig med helg?
Jeg synes det er deilig at Isabell Raad er tilbake på bloggtoppen, så slipper jeg å skrive innlegg om perfekt stekt juleribbe slik som i går. Litt lettere å ikke dale ned på en 44. plass på bloggtopplista på den måten. Svineribbe!  Det finnes da viktigere ting å skrive om- Overskriften tilsier at vi i dag skal ta for oss mer alvorlige tema enn flesket rundt ribbeina til ei purke.  Det lover godt.

Jeg liker helgefølelsen, og det å ha fri når det er helg.   Etter å ha arbeidet turnus med helgevakter i nesten tretti år, er det helt himmelsk og nå ha fri hver helg.  Jeg er overrasket over hvor godt det faktisk er.
Gamle Gubben Grå arbeidet i mange år som restaurantkokk.  Vi arbeidet altså begge helger., og selvsagt ikke alltid de samme helgene.  Ett år hadde vi en frihelg sammen i løpet av ett år.   En småbarnsfamilie som aldri hadde helgefri.
Isabell Raad, toppbloggeren som lever livet som en evig fest har det samme problemet. Å skille helg og hverdag.  Lite visste jeg at livet som turnusarbeidende småbarnsmor var like glamorøst som livet til en festgal toppblogger

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På onsdag fikk hun endelig henge med vennene sine igjen.  Hun har jo vært med i “Skal vi danse”, og har hatt ukevis med dansetrening. Da passer det jo dårlig å feste hver dag.   Men på onsdag ble hun altså endelig gjenforent med vennene sine.
Jeg sitter og prøver å finne ut når jeg hang med vennene mine sist……
Tror siste venninnetreff var en kjapp kaffekopp med ei venninne etter markeringen mot Sian for over en måned siden. Jeg må prioritere litt vennetid snart.  Jeg trenger det.

Samtaletemaet rundt middagsbordet på Isabell sin vennemiddag hadde blant annet dreid seg om utroskap.

Det er så sykt å se og høre om så mange par, hvor den ene er utro mot den andre. Vi alle kjenner til flere hvor det skjer for tiden, og det er helt forferdelig. Jeg får helt vondt i magen av å høre om det. Er det en ting jeg aldri kommer til å forstå meg på, er det utroskap. Jeg mener, hvorfor velge å bedra en person som elsker deg så høyt? Om det nå så har seg slik at du er interessert i andre og kanskje kunne tenkt deg å være med en annen, er det helt fair. Sånn kan skje. MEN! Da skylder man sin partner å gjøre det slutt først. Den respekten skal være en selvfølge. Hvorfor ønske å såre en person som bryr seg så mye om deg?
Jeg kommer aldri til å forstå meg på det.

Sitatet er fra Isabell.  Slik tenkte jeg også når jeg var på hennes alder.  Nå er jeg blitt eldre og klokere.

Slapp av, jeg har ikke tenkt å sitte her en tidlig søndag morgen før kirketid å forsvare utroskap. For også jeg mener at utroskap er feil. Man skal ikke bedra en person som elsker deg.  Selvsagt bør en respektere partneren sin såpass mye at man ikke innleder et forhold til en annen før en har gjort det slutt med den man er sammen med. I teorien vet vi alle at det er slik det skal og bør være. I teorien.
Men livet forholder seg ikke alltid til teorier. Livet skjer.
Selv om jeg ikke vil forsvare utroskap, så kan jeg forstå det.

“Hvorfor velge å bedra en person som elsker deg så høyt” spør Isabell.
Hvor flinke er vi som har levd sammen noen år, vi som for lengst har kommet over den første altomfattende forelskelsen, hvor flinke er vi til å vise at vi elsker partneren “så høyt”? spør jeg.
Nå nærmer klokka seg 10 her i Drømmehuset. Jeg har vært våken i godt over to timer.  Hundene har fått en liten luftetur i hagen, men nå tusler de utålmodige rundt og småmaser om en lengre tur.  Den pleier Gamle Gubben Grå og jeg å ta sammen på søndager. Men Gamle Gubben Grå ligger fremdeles og sover…
Jeg er ikke sikker på at han kommer til å få en følelse av at jeg elsker han utrolig høyt når han endelig kommer tuslende småtrøtt i pysjamas, og tusler ut i døråpningen med dagens første røyk og kaffe.
Og hvis han elsker meg så høyt, hvorfor ligger han da fremdeles og purker der inne på soverommet?

Så hvis det da dukker opp en person som viser litt ekstra interesse.  Som viser at han eller hun ser deg som menneske.  Når du atter opplever at du blir sett og verdsatt for den du er.  Og ikke bare verdsatt, men beundra, sett opp til.  Er det da så uforståelig at det vekker gode følelser,?  Vi liker alle å bli sett opp til, beundra, verdsatt.
Det holder ikke alltid bare å anta at partneren elsker deg,  Noen ganger må vi høre og vise at vi fremdeles elsker hverandre.
Du husker kona i vitsen  Hun som gang på gang spør ektemannen bak avisen om han fremdeles elsker henne.  Han svarer “Hm mm mm” og “ja”.  uten at hun føler seg beroliget, så hun fortsetter å spørre dag etter dag.  Til slutt sier mannen oppgitt. “Jeg elsker deg.  Ikke mas. Jeg sier fra hvis det endrer seg.”  Romantisk?

Ta Fastlegen Elin i Nina Lykkes nye bok. “Full spredning”   Hun har flyttet inn på legekontoret sitt etter å ha innledet et forhold til eksen fra ungdommen.  Så prøver hun å forklare skjelettet Tore som står i kroken på legekontoret og er hennes faste samtalepartner hvordan det kunne skje. Jeg har ikke lest boken, bare hørt scenen forklart på radioen, det er ikke sikkert jeg gjengir den rett, men Elin i boka bortforklarer det at hun var utro med vanlig høflighet.  Du vet når noen ønsker deg “God helg” eller “God jul”, ja så svarer du jo “God helg” eller “God jul”  tilbake ikke sant?  Så når denne eksen fra ungdommen  sa “Jeg elsker deg” ja så svarte Elin i boka “Jeg elsker deg…” og så bare utviklet det seg…..
Så enkelt er det kanskje ikke i virkeligheten, men jeg synes det på en litt humoristisk måte sier noe om hvor lett det kan være å bli revet med…  Når hverdagen er grå og kjedelig, og samlivet mer preget av selvfølgelighet og inngrodde vaner enn hodestups glødende forelskelsen og brennende kjærlighet.  Når man føler at partneren ikke ser deg, og du ser på partneren som en del av inventaret.
Ja, jeg kan forstå hvorfor utroskap kan skje.

Isabell sier videre at hun kan forstå at man kan falle for en annen, at man kan få lyst til å være sammen med noen andre, men da plikter man å fortelle det til partneren før man innleder et nytt forhold.
På ny er jeg enig med Isabell. I teorien. Men livet er ikke alltid så enkelt.

For når man har levd sammen en stund, har man gjerne felles boliglån, felles barn og felles ansvar for katten, hamsteren eller hunden.  Man har ofe en hverdags-logistikk og et hverdagsliv hvor man er avhengig av hverandre som et team.  Hvor et samlivsbrudd i tillegg til de følelsesmessige utfordringene også vil gi en stor utfordring i hverdagen, og ha stor innvirkning på hverdagen og livet til langt flere enn  de to som kanskje ikke er så flinke til å vise at man fremdeles elsker hverandre.

I respekt for alt det man har sammen håper jeg det skal litt til før man avslutter et litt kjedelig hverdagssamliv.  Litt mer enn at man etter litt for mye rødvin en sen lørdagskveld svarte “Jeg elsker deg og” til feil person i en chatte-samtale på nettet, mens man kastet stjålne blikk bort på partneren som halvsov foran TVn mens han så på opptak fra nok en fotballkamp.

I stedet for å oppfordre folk til å gjøre det slutt med prtneren med en gang man begynner å leke med tanken på at det muligens kan være grønnere gras på andre siden av gjerdet, vil jeg oppfordre folk til å gå litt i seg selv og  heller se det som et tegn på at man må arbeide litt mer med å få forholdet man er i til å fungere.
Finne ut om den endeløse kjærligheten som en gang er der er borte, død og ikke lar seg vekke til live, eller om det bare har sovnet i hverdagens vante mas.  For kjærlighet som sover, kan i likhet med Gamle Gubben Grå vekkes til live.

Gamle Gubben Grå er våken nå. Jeg tror ikke han var overbevist om at jeg fremdeles elsker han da jeg brølte at han til h’***** måtte ta og stå opp.  Og det er langt fra glødende begjær jeg føler der han sitter i flannelskjorte og den arbeidsbuksa jeg virkelig hater.  Ubarbert er han og…
Vi har vært sammen i snart tretti år.
Selvsagt er det øyeblikk hvor vi har sett fristende grønt gras eller flotte blomsterbed på andre sider av forskjellige gjerder.  Kanskje lekt litt med tanken….
Men med litt vann, gjødsel og  “late Kai”  vår robotgressklipper, blir også plenen vår grønn.  Med litt tid og kjærlighet kan også våre blomsterbed bugne.  Det er bedre å kjøpe noen nye planter hvis bedene er litt glisne, enn å kjøpe et nytt hus, en ny hage et nytt parforhold.
Som regel er det ikke blomsterbedet,  plenen eller forholdet det er noe i veien med, men gartnerne, din og partnerens evne til å pleie forholdet.

I kveld var det tenning av julelysene på Hadeland Glassverk. Jeg er litt glad i jul, litt glad i lys og veldig glad i fine foto-motiv, så Gamle Gubben Grå og jeg var på plass.,
Hadeland Glassverk ligger på Jevnaker, bare rett over skogen for oss her på Vågård, og jeg liker godt å ta turen dit.  Glassverket ble etablert i 1762, og i følge hun som holdt tale før lystenninga er det Norges eldste håndverksbedrift.   Nå er det også en stor turistbedrift, som skaper gode opplevelser rundt glass-produksjon og salg av design og håndverksprodukter.

Du kan besøke glasshytta og se hvordan glass blir til, og også prøve deg som glassblåser og blåse ditt eget glass. Jeg har aldri prøvd å blåse mitt eget glass, men jeg har flere ganger vært i glasshytta og sett glassblåserne i arbeid.  Det er imponerende. Husker jeg ikke helt feil, var det en glassblåser som var en yndet dansepartner på Fossen på 80-tallet.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ellers er Hadeland et fint sted for å dra og handle, for eksempel julegaver.
I Glassbutikken får du kjøpt førstesorterings glass.  de står formelig å skinner på hyllene.  Vakre vinglass, lykter vaser og boller. Om du ikke har planer  om å handle dyre designglass, er det gøy å bare se utstillingene.
I Fabrikkutsalget kan du gjøre gode kupp.  Her selges annensorteringen av glassproduktene.  Utvalget er stort, og her kan du gjøre virkelig gode kjøp.
I Høvdinghallen finner du øl fra mikrobryggerier fra hele Norge, og mat fra småskala bedrifter. I Høvdinghallen er det også en stor kjøkkenavdeling med kjøkkenutstyr og kjeler og lignende. OG de har et stort fabrikkutsalg for produkter fra Porsgrund Porselensfabrikk.
Porsgrund Porselensfabrikks produkter finner du også i Porselenhuset, sammen med produkter fra andre nordiske porselensprodusenter. Der har de også tekstiler fra finske og svenske designere.
Det er også et eget interiørhus med alt slags interiør.  Du vet slike butikker det er lett å gå litt amok i.   alt det vi damer synes vi bare må ha for å sette den rette prikken i interiøret.

Vi ar ikke innom noen av disse butikkene i dag. Men vi var en liten tur innom  Hadeland tinn og lysstøperi som også ligger på området.  Ikke fordi jeg skulle ha noe, selv om utvalget i lys og servietter er utrolig stort.(Ja, tinn også selvfølgelig…) men fordi jeg liker så godt å gå der inne å “sniffe” på lukta fra lysstøpingen..Det lukter bare så koselig. Traff på en tidligere kollega som var der med et av oldebarna.

Litt før klokka 18 startet selve lystenninga.  Hadeland Glassverk er flinke til å lage arrangement som drar folk og skaper stemning. Så og i kveld. Juletrær var tent allerede da vi kom, og jeg har sett bilder på fb, av at nissen har vært der.  Men nå var det tid for lystenning.  Etter tale sikkert av “sjefen”, var det vakker barnesang som satte julestemning allerede første helga i november.   Mens de sang “Vi tenner våre lykter” , “Snømannen Kalle” og flere sanger om vinter og jul, følte jeg et lite snev av julestemning.  Jeg liker ikke vinter, snø og kulde.  Men nå kommer den “Fine hvite tida”.
Så gikk barna ned  og en mann akkompagnert av et piano entret scenen og sang “O helliga natt”-  Når siste strofe tonet ut ble himmelen opplyst av et flott fyrverkeri, og flere tusen vinterlys ble tent på hele området.
Julekula, som jeg tro er ny av året ble min favoritt.
Men jeg tror jeg skal ta turen tilbake til Hadeland en kveld litt senere, når det ikke er så mye folk for å få tatt de virkelig flotte motivene.

Jeg entrer byens nyeste cafe.  Har passert tiggeren på trappa til Filadelfia og en mann som marsjerer taktfast frem og tilbake på fortauet med en stor håndskreven plakat. Dommedag er nær!
Jeg forlater novemberkulda og gatene, solen er borte bak skyene. Skumringen senker seg.

De vinker til meg fra bordet bak skillevegger.  Jeg går med raske skritt bort til dem. Tar av meg jakka og setter meg på benken ved siden av Lillesøster. På andre siden av bordet sitter Yngste Niese. Godt å se dem. En stund siden sist.  Praten går lett.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så kommer Eldste Niese med en pose full av garn. Hun skal strikke baby-teppe. Et nytt familiemedlem er på vei. Like etterpå Storesøster og til slutt Datteren. Vi drikker kaffe-latte av store krus. Noen skeier ut med kake, noen spiser salat med rødbeter og linser. Praten går om alt fra sprøstekte melbiller til sko med høye stiletthæler.

En time eller to med familiekos. To generasjoner. 6 damer i sin beste alder, fra 17 til litt over 50.  De unge bryter opp først. Arbeid og plikter kaller. Vi tre søstrene blir sittende litt til. Koselig å være sammen. Så drar også vi hvert til vårt.

Fin start på helga.

Det er tydelig at vi har kommet inn i november og jula nærmer seg.  Kokkejævel, som jo lever av å selge juleribbe og annen snaddermat til Altas befolkning deler oppskrift på perfekt stekt juleribbe. Med nærbilde av fettglinsende ribbe med sprø svor. Det er nesten som jeg kjenner ribbelukta.  Jeg tenker at Kokkejævel ikke har noe i mot om halve Alta, tar en liten prøvesmak på juleribba allerede nå i helga.  Fin søndagsmiddag.  Og det gjør jo ikke noe om man prøver Kokkejævels oppskrift allerede nå. Ja, sånn bare for å forsikre seg om at den gir perfekt stekt juleribbe mener jeg.

Vi skal ikke ha ribbe til middag i helga.
Jeg trenger verken klikke på linken hos Kokkejævel eller prøve-steike juleribba for å være sikker på at jeg skal klare å servere perfekt stekt juleribbe.
Det er ikke sikkert at alle vinduer, tak og vegger skinner nyvaskede når klokkene kimer jula inn. Og det kan godt hende at det har gjemt seg en hybelkanin eller tre under sofaen.
Det er ikke sikkert at vi har syv slag i bokser i matboden, og hvis vi har det, er det langt fra sikkert alt er hjemmebakt.
Men en ting er jeg sikker på.
Når hele familien benker seg rundt et festpyntet langbord, Svigermor og Svoger er på plass. Når fatene og bollene med surkål, rødkål, poteter, grønnsaker, ribbefett, brun saus, medisterpølser, medisterkaker, rørte tyttebær og juleribba blir sendt rundt. Ja, da er juleribba perfekt stekt med knasende sprø svor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det sørger Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå for.

Tåka blir tettere utenfor vinduene.  Grå og tung omkranser den Drømmehuset vårt.  Det er nesten så jeg kjenner den krype inn under huden.  Men jeg nekter å ta tungsinnet og alt det gråe ta overhånd. Du har krøpet frem fra pelspleddet  La oss finne på noe gøy, sammen.
Vi trenger det. Å gjøre noe sammen. Du og jeg.

Så vi tar med oss hundene og drar på stranda. En grå novemberdag mens tåka ligger tett drar vi to på stranda. Vi liker oss der – i november. Vi har stranden for oss selv, og glade hunder kan løpe fritt. Jeg plukker kvister med røde bær. De skal lyse opp på trammen. Spre farge i en grå november. Jeg liker farger. Rød er en glad farge, en sterk farge.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

På veien hjem spanderer du kaffe. På Cirkle K. Vi har med kopp. Deilig kaffe-latte varmer ei frossen kjerring.

Hjemme steiker vi speilegg. Lager lunsj sammen. Du og jeg. Holder rundt hverandre. Ser smilet i øynene dine.  Det gode smilet.  Det smilet som smeltet hjertet mitt en gang – for lenge siden.

Så ligger du der og sover under pelspleddet – igjen.   Dagen har så vidt startet.  Morgentåka ligger fremdeles tykk utenfor vinduene.  Vi kunne brukt denne dagen på noe fint – sammen.  Men du krabber under pelspleddet, lukker øynene og forsvinner inn i drømmeland.
Forsvinner litt mer for hver gang, vekk fra meg.
Ser du ikke at jeg trenger – deg?
Livet ditt er grått, kjedelig, trist uten lyspunkt.  Du  klarte ikke leve opp til alle forventninger og drømmer.
Men du fikk meg, Er ikke det nok?

Kom, kjære. Kom frem fra pleddet.  La oss sammen gi dagen farge og liv.  La oss skape fine øyeblikk , sammen.  La oss vandre hånd i hånd, sammen.  Vi skal ikke leve opp til andres drømmer og forventninger, Vi skal skape våre egne drømmer – og innfri de.  Kom, kjære.  Hele resten av livet venter på oss.  Kom.
Jeg trenger deg.

Kokkejævel var i det filosofiske hjørne i går ettermiddag.  Han er på bloggtoppen fremdeles.  Jeg kan også være filosofisk, selv om jeg bare er på en 47. plass.

Jeg bor utenfor byen. Det er helt mørkt ute. Muligens en måne, jeg ser den ikke fra stuevinduet. Klokka er snart 6 – tidlig morgen.  Venter på at Yngste Sønn skal stå opp, så jeg kan kjøre han på jobb.  Det er slik mødre gjør en tidlig morgen. Heldigvis har ikke snøen kommet ennå. Liker ikke snø, eller kulde eller glatte veier. Men liker at årstidene skifter.  Setter mer pris på våren etter en kald og mørk vinter.  Den er ikke så langt unna. Det ligger is på bilvinduene.  Den må skrapes før vi starter kjøreturen gjennom det mørklagte landskapet.  Pusten lager dugg på vinduet, men vifta fjerner den, langsomt.  Dagslyset kommer sakte og avdekker at rimfrosten dekker markene, vi kjører gjennom en kald verden…

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Av og til drømmer jeg om barndommen  Den sorgløse barndommen da verden var trygg og Mamma eller Pappa kunne fjerne alt som var vondt eller vanskelig. Mamma smurte smørrebrødfat med brødskiver med spekemat og eggerøre. Serverte kakao i store krus. Jeg har aldri likt kakao.  Fikk te, god, varm søt te.
Hvem er det jeg prøver å lure? Barndommen var ikke sorgløs.  Det fantes døde sommerfugler, og store gutter som knuste sparken min til pinneved.  .

Søndager. Endeløse skiturer.  Jeg gikk bakerst, alene. Orket ikke gå så fort som de andre.  Frøs på fingrene og på tærne, etterpå kom neglespretten.  Om kvelden var det Sportsrevyen. Liker ikke sport, men så langrenn, kunstløp og trav fra  plassen min i TV-stua.  Alltid med en bok i nærheten. Så kunne jeg rømme bort i den.

Vi bor utenfor byen. En endeløs rekke av røde baklys fører til byen.  Vi skal ikke dit. Vi tar vår egen vei. Kjører i en annen retning – motsatt vei enn alle de andre. Kjerringa mot strømmen. Jeg liker det.

Hjemme er det pelspledd.  Og te i store krus. Og en blogg. Gamle Gubben Grå sover på sofaen, selv om det er dag. Han puster fremdeles.  Jeg har brukt tretti år av livet mitt på å be folk holde pusten – og puste igjen…  Ikke glemme å be de puste igjen. Selv om ingen klarer å  holde pusten for bestandig.

Snart er det jul.  Jeg elsker fremdeles julen, selv om livet har gitt meg mange datoer i desember som følges med vemod.