Jeg er fremdeles på en 29. plass. Sukk. Øverst på bloggtopplista ligger fremdeles Isabell Raad. Og da mener jeg HELT øverst. Jeg slapp å lukke det ene øyet og late som.

Isabell har som jeg skrev om i innlegget Jeg er blitt hundeeier!blitt hundeeier, og i dag svarer hun på spørsmål rundt hunden sin og hundeholdet. De som har lest bloggen min tidligere vet at ved slike Q&A så bruker jeg bare spørsmålene til toppbloggeren og fyller ut med mine svar. Jeg mener, det folk lurer på om Isabell og hunden hennes er vel omtrent det samme som folk lurer på om meg og hunden vår?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvordan skal du reise så mye som du gjør, når du har skaffet deg hund?

Jeg syns ikke jeg reiser så mye. Og når vi drar på hytta, eller vandrer Kongeveien borte i Lærdalstraktene er jo selvsagt Charlie Chihuahua med. Når jeg var i Bergen på  Rødt samling var jo Gamle Gubben Grå hjemme, og Charlie er like mye hans hund.  De to hotell-ferien vi har vært på i sommer, så var Charlie hjemme sammen med Yngste Sønn den ene gangen, og hos Datteren den andre gangen.

Isabell har og tenkt å reise mindre. Men er klar på at hundeeiere drar på ferie de og. Da kan jo bare søsteren eller moren flytte inn i leiligheten hennes de dagene hun er borte. Hvor vanskelig kan det være lissom…

Er valpekjøpet et spontant kjøp?

For det første vil jeg påpeke at vi aldri har kjøpt hvalp.  Alle våre hunder har vært omplasseringshunder og voksne når de har kommet til oss.

Da vi ble hundeeiere første gang var det ingen spontan greie. Jeg (Gamle Gubben Grå retter fra vi ved gjennomlesing) tenkte og vurderte det ganske lenge. Vi kom begge fra familier med hund, så vi visste hva vi gikk til. Vi visste og at det var vi som skaffet oss hund, ikke familiene våre. Vi planla ikke hundehold med de som “barnevakt. Svigers tror jeg har passet hunder for oss en eller to ganger.  Foreldrene mine har aldri passet hunder, bortsett fra at Mamma og en søster låste seg inn hjemme hos oss og gikk kveldsturen med hunden vår på bryllupsnatten vår.

Vår første hund var en ti år gammel Springer Spaniel. Da bandt vi oss ikke for så mange år, og kunne teste ut om vi trivdes som hundeeiere. Også det var et bevisst valg.

Hvalpekjøpet til Isabell er heller ikke spontant. Hun har ønsket seg hund i fire år, men det har ikke passet med hund i det hektiske livet fylt med reiser og utagerende festing som hun har levd. Så kom koronna og det har gjort henne godt. Nå er det slutt på reiser og festing ute på byen hele natta. Hun er mye mer hjemme, og då blir det til tider ensomt i leiligheten. Så da passet det med en hund.

Er jeg stygg når jeg kaller dette en koronna-hund?

Er dette din første hund?

Nei, Charlie Chihuahua som er den hunden vi har nå er vår 6. hund.  Før han har vi hatt Jacko, Springer Spaniel var hos oss fra han var 10 til vi måtte avlive han som 14 år gammel hund, mett av dager.

Så hadde vi Bingo, en vilter Buhund og vårt minst gjennomtenkte hundevalg. Han var hos oss et par år før vi måtte omplassere han videre. Tror jeg skal skrive et eget innlegg om Bingo.

Etter han dukket Tobby opp. Gamle Gubben Grå hentet han helt uten å ha diskutert saken med meg. Tror det og bør bli et eget innlegg. En Labrador retriever. Han var vel 4 da han kom til oss, og 17 da han døde. Bedre hund kan ingen noensinne ha gått.

Då Tobby begynte å dra på årene begynte jeg å lete i det stille etter ny hund. Og slik kom Toby, en Australsk Shepppard til oss. Det var en hund vi kjente fra før, som plutselig dukket opp som “gis bort” på finn. Dagen etter hadde vi 2 hunder med omtrent likt navn. Toby var hos oss fra 2008 til han døde nå i sommer 16 år gammel. Hun ser som er his oss så lenge, 12 år, setter mange varige spør og gir oss masse gode minner. Toby var leken og snill.

I 2016 fikk vi oss den herligste hunden noen kan tenke seg, og med masse personlighet. En pappilon med navnet Turbo. Og Turbo levde virkelig opp til navnet sitt! Der var det full fart hele tiden!  Jeg tror det er den hunden som overrasket oss mest med energinivå og som turhund. Turbo var desverre hos oss bare ett år. Han ble bitt i hjel av en Alaska Malamut en ettermiddag han gikk sin vanlige runde. Turbo var i bånd, det var ikke trekkhunden…

Så fikk vi Charlie Chihuahua i 2018. Av alle ting, en chihuahua, veske-bikkje. Men selv om jeg aldri har løftet eller bært så mye på noen av de andre hundene som på Charlie, har jeg aldri stappet han opp i noen veske. Og er vi på tur på fjellet, som for eksempel i går, må han fint gå selv. Det klarer han utmerket og trives der han spretter mellom lyng og myrhull. Størrelsen er ikke til hinder for å bli behandlet som hund.

De fem årene Isabell bodde i fosterhjem hadde fosterfamilien hund, så hun er vant med hund. Men dette er hennes første hund som hun har eneansvaret for.

Hva synes du om at du får kritikk fordi at dere influencere har en tendens til å ikke kunne ta vare på hunden sin?

Vet du, slikt hever jeg meg over. Jeg tror vi har bevist gjennom år at vi klarer å ta oss av hundene våre. De oppnår høy alder, noe som vel er at tegn på at de lever gode liv?

Isabell synes slik kritikk er urettferdig. Fordi om en annen influenser har plassert hundene sine his familien når de har gått lei av dem betyr ikke det at hun kommer til å gjøre det samme.

Jeg skjønner godt det, men samtidig tenker jeg ..Den som lever får se… Stygt, men sant.

Er hunden din, eller din og familien sin?

Hundene er mine og Gamle Gubben Grå sine. Men det betyr ikke at ikke ungene er glade i dem og knyttet til de..

Hunden til Isabell er hennes og litt familien sin, hvis jeg skal tolke svaret hennes rett. Neida, bare hennes men…

Hva er mest stress ved det å ha skaffet seg en valp?

Nå har vi aldri hatt hvalp. Men det er alltid litt stress når en ny hund flytter inn. Hunden må lære oss å kjenne, og vi må lære den å kjenne. Med tid og tålmodighet har det stort sett gått greit. Omplasseringshunder trenger mye trygghet og nærhet.

Isabell har alle avveiningene som å bli stueren (trodde stort sett hunder var stuerene når de kom fra oppdretter.) Bli trygg på å sove alene. (Der har Charlie et forbedringspotensial). Avvende med biting og bjeffing. Sånne vanlige hvalpeting.

Hvilken rase er den?

Charlie Chihuahua hunden vi har nå er en chihuahua. Hunden på bildet over, Toby, var en Australsk Shepherd. Ellers har vi hatt Engelsk Springer Spaniel,  Buhund, Labrador retriever og Pappilon.

Isabell Raad har skaffet seg en 12 uker gammel pommerian.

Det har duskregna i hele dag, og da vi kom hjem fra tur var ikke Gamle Gubben Grå sein om å tenne opp i peisen på hytta. Jeg syntes i grunn det var varmt nok. Vrengte av meg klærne og satt i bare ei kortermet blondetrøye.

Gamle Gubben Grå og Charlie Chihuahua velta seg overende på krakken, og snart hørtes dype snork fra begge. Jeg koste meg med strikketøyet.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når gubben våknet til liv, lagde jeg middag. Mexikansk gryte.   Det var grei mat.

Etter maten tok vi en liten rusletur. Det duskregna fremdeles.  Vi hadde sett at de satte opp et “Til Salgs” slikt i veien som tar av rett ved hytta vår, og etter et søk på finn trodde jeg jeg hadde funnet ut hvilken hytte det var. Så vi gikk en tur for å se om jeg hadde rett. Det hadde jeg.

Etter turen vår det min tur til å flate ut på krakken sammen med Charlie Chihuahua. Gamle Gubben Grå satte seg ned med ei bok. Ute regnet det bare mer og mer.

Nå er klokka så vidt passert 20.  Mørket siger på i stua til tross for tente stearinlys. Når ungene var små ville vi nå ha funnet frem spillesken og spilt Barikade til rundt midnatt. Jeg gidder ikke foreslo Barikade for Gubben. Det er ikke så gøy når vi bare er to. I tillegg er han en elendig taper. Blir faktisk sur. Potetgullbollen er snart slutt. Jeg regner med at vi er i seng før midnatt. Men før det må jeg nok en gang ut i regnet og ned til utedoen langt nede i lia.

Gjett hvem som kommer til å kjenne det i rygg, hofter og det maltrakterte beinet i kveld. I dag har Charlie Chihuahua, Gamle Gubben Grå og jeg gått i terrenget langt fra stier og opptråkkede turveier.  Bena har sunket ned i myk mose, og vi har måttet holde øynene åpne for så vel myrhull som røtter og greiner man kan snuble i. Skikkelig trim!

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Men, du hvor flott det er i fjellet nå! Høstfargene er nesten på sitt fineste.. Det er flotte fotomotiv så langt øyet kan se.

Softshell-jakka mi er kjempevarm.  Når man i tillegg er litt plaget av hetetokter, så ble det litt hett, ja. Kunne vri opp trøya mi når jeg kom hjem til hytta. I morgen  kommer jeg vel knapt ut av senga på grunn av stølhet, men det var en fin tur.

Herreguuuud jeg er så LYKKELIG!!!

Endelig er jeg blitt hundeeier.  Eller det er jo ikke jeg, der nede på en 29. plass som har blitt hundeeier.  Jeg har jo vært hundeeier mer eller mindre konstant siden  1994. Nei, det er Isabell Raad HELT der oppe på bloggtopplista som har blitt hundeeier.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Og i dag er Isabell HELT øverst på lista. Jeg behøver ikke lukke et halvt øye og late som.

Isabell har ønsket seg hund i fire år, men har ikke skaffet seg det tidligere fordi hun i grunn ikke har levd et liv hvor det passer med hund. Nei, har man hund er det jo greit at man er innom leiligheten jevnlig. For en hund krever en del.

Vi har som sagt hatt hund siden 1994. I 26 år, så jeg tror jeg vil kalle meg en erfaren hundeeier. Og jeg vet at du blir ganske bundet av å ha hund. Du kan ikke bare ta en spontan ukestur til Dubai, eller planlegge å være i Statene en måneds tid uten å ha en god plan for hvem som skal passe hunden.

Det siste året har Isabell virkelig, virkelig, virkelig lengtet ekstra mye etter en firbent bestevenn. Så mye at hun ble ivrig etter å tilpasse livet sitt til det å ha hund. Reise mindre, være mer hjemme… Ja slik vi alle har måtte være dette året. Så her har vi altså nok en koronna-hund…

Prosessen startet allerede i mars (omtrent da hun var i karantene etter en tur til Asia tenker jeg.) Hun tok kontakt med en oppdretter, og har ventet på hvalen til nå.

Vi har hatt forskjellige typer hunder. Men felles for de alle er at de har vært omplasseringshunder. Det finnes så mange hunder som trenger nye hjem.  Og det kommer ikke til å bli færre når verden åpner igjen. For det var mange som har skaffet seg koronna-hund.

Fordelene med å gå for en omplasseringshund er at du får en ferdig oppdratt hund. Ulempene er jo at de noen ganger kommer med en del uvaner, eller unoter. Det har vi erfart. Hunder er flottecdyr, og hver av dem har sin helt klare personlighet.

Isabell er i konstant lykkerus etter at hvalpen kom i hus. Han er verdens fineste, smarteste og skjønneste liten valp. 😩💕 Han er så god!!!   Ja, det mener vi vel alle om hundene våre.

Jeg ønsker Isabell Lykke til som hundeeier.

I dag dro vi til fjells.  Har man ferie, så har man ferie! Og det er vel få steder jeg slapper bedre av enn her på hytta.

Gamle Gubben Grå hadde med seg no fyllmasse, og litt annet av slike gubbe-ting han liker å holde på med. Så etter at vi hadde pakket inn i hytta og  tatt en kaffekopp satte Gubben i gang med sitt. Jeg satt i solveggen og strikket litt, men strikke kan jeg jo i grunn gjøre når det blir mørkt. Nå var det en nydelig høstdag, så jeg tok med meg Charlie Chihuahua og gikk på tur.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha gått hverken til Bjødalsfjell, Øy-tjern eller Nordre Fjellstølen, men et stykke på vei mot Nordre ble det. Dette skiltet står forresten to kilometer fra hytta vår, så bare å gå tur/retur skiltet blir noen kilometer.  Og vi gikk lenger enn til skiltet. Litt over fem kilometer sier skrittelleren.

Det var som sagt en nydelig høstdag, og aftensola ga et flott fotolys. Jeg virkelig koste meg på tur. Hytta ligger i et flott område, selv om det tetter seg til med både flere og større hytter.

Hotellet, som for lengst er nedlagt lenger seg nesten som et Soria-Moria slott mot skyene.

Kafeen så ut som den var blitt privat hytte. Godt gjerdet inn med diger port.  Selv tjernet hvor hyttevellet arrangerte påskeskirenn de første årene jeg var med opp hit var gjerdet inn. Privat brygge med liten båt i tilknytning  til hytta som en gang var kaffe’.

Butikken som var oppe i påsken og i skoleferier er også historie. Men hyttebygging er det, så det er fremdeles masse liv og røre her på Søndre Fjellstølen.

Setrene er her fremdeles. Hvor mye de er i bruk som setre er jeg mer usikker på. Men det er ikke mange år siden det var bølinger med melkekyr på minst en av setrene.

Vi fikk oss en halvannen times tur, Charlie Chihuahua og jeg. Nå venter snart middag. Jeg tror Gamle Gubben Grå hår begynt å svinge seg inne på hyttekjøkkenet. Jeg nyter Solas siste stråler ute på plattingen.

Vi var på vei til hytta og hadde stoppet på Coop Extra på Nes i Ådal. Det er rundt fem mil hjemmefra, men fremdeles Ringerike kommune.  Gamle Gubben Grå og jeg hadde plukket med oss det vi trengte for et par dager på fjellet. Vi sto i kassa og fikk slått inn varene.

Neste kunde kommer og begynner å legge sine varer på båndet, og hilser blidt “Hei.” Jeg snur meg, hilser blidt tilbake.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ofte hilser man på “fremmede” her ute på landet. Det hender også ganske ofte at folk hilser på meg fordi det er noe “kjent”. Som lokalpolitiker figurerer jeg en del i lokalavisa.  Og det hender også at pasienter jeg har tatt bilde av på røntgen hilser.  Det synes vel Det er noe kjent, og hilser litt på refleks.

Men det var liksom noe kjent med dama. Jeg visste at jeg liksom på en eller annen måte kjente henne. Og hun kjente tydeligvis meg. For hun spurte raskt “Kjenner du meg ikke igjen?”

Heldigvis slo hjernecellene inn riktig akkurat da, og jeg kunne svare at “Selvsagt kjenner jeg deg. Du heter Turid og var læreren min for 30 år siden.”

“Ja, hvis det ikke er 40” svarte Turid. Men nei, jeg holdt på at det var 30. “Det var 30 år i juni siden jeg gikk ut av radiografhøgskolen” sa jeg.

Vi fikk oss en liten prat. Dama i kassa lo av 30 år gamle lærere og elever som fant hverandre i kassa hennes.  Nå er det ikke 30 år siden jeg så denne læreren sist. Vi har truffet på hverandre ved en del anledninger de siste 30 åra. Jeg tipper det er et par år siden sist. Men det hørtes litt mer gøy ut å tiltale henne som en lærer fra 30 år tilbake i tid.

Å labbe rundt på Pilegrimsleden eller poste bilder av kjerring i kosedress gir ikke klikk, så nå raste jeg ned til 25.plass igjen.  Isabell Raad er fremdeles på toppen.  Men der har det ikke kommet noe nytt siden hun viste oss hva hun hadde kjøpt på Nelly.

Så da tar jeg for meg plass nummer 100.  Der ligger bloggen  Lisho med et innlegg fra juni hvor hun skriver om planter hun ønsker seg. En ukjent blogger for meg.

Hun skriver at hun har en laaaang ønskeliste på mobilen med planter hun ønsker seg. Men at blogginnlegget bare skal inneholde noen av de, og heller skrive om hvorfor hun ønsker seg disse plantene.
Jeg tror aldri jeg har hatt ønskeliste på planter, i så fall bare ute planter.  Men jeg har jo skrevet før om mine manglende grønne fingre.

Den første planten hun skriver om er Mimosa Pudica.  en liten grønn plante. På bildet hun poster ser jeg liksom ikke det helt spesielle med den.  Men hun forteller at den reagerer på berøring, og vil folde bladet innover der du har tatt på planten.  Sånt synes hun er kult.  Jeg er enig. Sånt er kult.

Neste plant er Maranta “Lemon Lime”.  Det er en grønn plante i forskjellige grønn nyanser.  Den er nok litt vanskelig å finne, for hun har kun sett den i rosa, men hun ønsker seg en grønn en.
Jeg er i grunn ikke så veldig glad i grønne planter. Liker mer blomster.  Men slikt går litt i perioder for meg.  Denne Englevingen, for eksempel var en plante jeg bare måtte ha.

Så skriver hun om Begonia Pavonina.  Hun starter med å understreke at hun ikke er noen Begonia-fan  Men akkurat den varianten har blader som i en viss vinkel i et visst lys  kan de elektrisk blå ut.  Og slikt synes hun er kult… vel der kan jeg nok styre meg. For tenk om jeg ikke får til det lyset og den vinkelen inne hos meg. Hvor irriterende ville ikke det være?

Diffenbacia GreenMagic er neste plante ut.  Like ukjent for meg som det hele denne bloggeren er. Så her lærer jeg en masse, Den har i følge Lisho  en fantastisk dyp grønnfarge som forsterkes enda mer av de hvite forgreiningene i bladverket. OG den er buskete!
Jeg ser bare ei grønn plante med litt store blader.  Grei nok, hvis en liker jungel.

Neste plante ut er Philodendron pastazanum.  Hun mener bladene ser ut som om de er laget av silke, og sier tenk deg madrass og dyne laget av dette stoffet…
Jeg skjønner vi er forskjellige. For jeg føler ingen trang til å pakke meg inn i grønne blader.

Bloggverden er relativt mangfoldig, og jeg tviler på at dette innlegget vil få meg oppover på lista. Må nok være litt mer kreativ i dag. Det går greit, jeg har jo fremdeles FERIE!!!

I dag var det sol og et deilig høstvær. Så i dag var det klart vi måtte ut på tur.  Etter litt rådslaging ble vi enige om å gå Pilegrimsleden fra  Norderhov til Haug.  Det er en fin tur på litt over 5 km.

Vi parkerte bilen til Gamle Gubben Grå ved Haugsbygd kirke, og så kjørte vi ned til Norderhov kirke med min bil og startet turen der.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

På Norderhov, eller opprinnelig Njardarhov, guden Njords hov, møtes hedensk og kristen middelalder. Norderhov er ett av flere eksempel på at det ble bygd kirke i nærheten av det gamle kultstedet. En regner at Norderhov kirke ble bygd sist på 1100-tallet. Og Norderhov er den kirken hvor jeg er døpt og konfirmert.  Tok ikke noen bilder av Norderhov kirke i dag. Det så ut som det var gudstjeneste der.

Vi parkerte ved den nedlagte Kirkeskolen, og tok gangveien forbi Eplehagen og opp til Hesselbergtoppen.

Jeg fortalte Gamle Gubben Grå om Norderhov At det har vært et religiøst samlingssted i lange tider og at det ser en også av de store gravfeltene fra jernalderen på Trygstad, Tandbergmoen og Stavhella.

Ringåsen ligger i øst, her finnes også gravhauger. På gården Veisten ble en svær gravhaug åpnet i 1713 iflg. fogden Iver Wiel. I gravkammeret lå levninger etter en stor person.

Veisten er gården farfaren min kom fra, noe Gamle Gubben Grå helt klart har fått med seg etter over 30 år sammen med slekta mi. Vi er gode på, og stolte av anetreet.

Gamle Gubben Grå sin litt tørre kommentar til det gravfunnet av en stor person på slektsgården var at det vel lå til slekta å være litt stor… Og så pekte han på magen min…  Tosk! Det var sikkert snakk om stor på en helt annen måte..

God Wiel var fogd på Ringerike og i Hallingdal fra 1736 til sin død i 1756. Han er mest kjent fordi han skrev verket Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals Fogderi.   I denne bygdebeskrivelsen skriver han ned en del verdifulle historiske opplysninger for det meste om  distriktets  oldsaker. Han hadde sikkert peiling på det han skrev om, når han skrev om den store mannen i gravhauger på slektsgården.

Jeg måtte jo søke litt på nett da jeg kom hjem. For denne gravhauger og “den store mannen” på Veisten er liksom en del av slektshistoria jeg ikke kan helt på rams. Farfar forlot gården. Og det ble noe uvennskap innad i slekta som gjorde at kontakten liksom ikke alltid har vært der. Selv om det før lengst er rettet opp, har jeg noen hull i slektshistoria rundt Veisten.

Desverre hadde Gamle Gubben Grå rett denne gangen og. Utrolig irriterende, og jeg er usikker på om jeg gidder å fortelle han det.

For det var ikke nødvendigvis en høvding-grav de hadde gravd opp der på 1700 tallet.  Det vogd Wiel skrev  skildrer et funn i en gravhaug på gården Veisten, der man støtte på

”lange Been, som Arme-, Laar- og Læggebeen af et Menneske; men samme vare saa store, at de ikke havde seet deres Lige”.

I følge kilder jeg finner på internett var det vanlig på 1700-tallet å grave opp kjempe-mennesker.  Det var en temmelig vanlig oppfatning, blant leg og lærd, at fortidens helter hadde vært av overmenneskelige dimensjoner. Det skyldes ikke minst at slik informasjon var direkte relevant for den lærde samtidens euhemeristiske oppfatninger, som blant annet hevdet at den norrøne mytologens jotner faktisk hadde vært Skandinavias urbefolkning.

Jeg tviler sterkt på om jeg vil fortelle disse opplysningene til Gamle Gubben Grå. Han har lenge trodd fullt og fast på at jeg er ei heks. Jeg behøver ikke fortelle han at jeg stammer fra et troll (jotne) i tillegg.

Litt ovenfor Hesselbergtoppen tar Pilegrimsleden av fra hovedveien og følger den gamle ferdselsvegen fra middelalderen. På toppen av bakken kommer vi til Stavhella. På Stavhella er det registret minst 25 rundhauger fra yngre jernalder, år 600-1000.

Et par hundre meter vest for Stavhella lå på1200 tallet en kirke som ble kalt Tanberg kirke.  Det må Googles litt.  Det var en såkalt “privat kirke” som tilhørte Tandbergslekta, en mektig slekt på Tandberg-gårdene. Kirken ble nedlagt i 1304.  Da erklærer kongen at det gods som de hadde gitt sine hirdprester, og som sogneprestene senere hadde hatt inntektene av, nå skal legges til kongens Mariakirke i Oslo. Her skal det opprettes et alter hvor det skal leses sjelemesser for Tanberg-mennene. Historien om kirkenedleggelsene, som har sin bakgrunn i at representanter for den mektige Tanberg-ætten var kommet i konflikt med kongehuset, gjør det klart at det har vært en privatkirke en steinkirke med egen prest på gården Tanberg før 1304. Kirkegodset ligger i dag fremdeles i Mariakirken i Oslo. Om det fremdeles er et alternativt der for Tandbergmennene er jeg mer usikker på.

Tanberg-kirken hadde også kirkegård med graver. Både på 1700 og 1800 tallet ble det funnet bevis på at det hadde vært graver på Tandberg-gårdene. Både beinrester og runrsteiner som helt klart hadde vært gravsteiner. Den ene bevarte runestenen er en ca. 1,93 m lang, 0,46 m bred og 0,21 m tykk helle med innskriften «Her hviler Gudtorm Sleiker. Lillegangdag er hans dødsdag». Det dreier seg altså om en gravsten. Hvor denne gravsteinen er i dag vet jeg ikke. Fant ikke ut på nettet.

Vel vi gikk over Tandbergmoen, men ikke i retning Tandberg-gårdene. Vi fortsatte langs østsiden av jordene i retning Sætrang-gårdene.

På Sætrang sto det tidligere en runrstein kalt “Sætrangsgråen”  men den måtte flyttes fordi det ble så mye tråkk i hagen på gården. Tråkk av folk som ville se steinen, men og avskattejegere på leting etter en sagnomsust skatt som skulle være gravd ned ved steinen.

I følge sagnet måtte den som ville finne gullskatten som skulle ligge under steinen grave ved steinen tre torsdagsnetter på rad. Slik kan det jo fort bli litt folksomt av.

Når jeg forteller dette til Gamle Gubben Grå lurer han på Hvor det ble av steinen. Jeg blir svar skyldig, men lover å se om jeg kan finne det ut når vi kommer hjem.

Jeg er usikker. Men det kan se ut som om den står på ei døs på en åker ett eller annet sted på gården.

Hei elsklinger.  Antrekksinnlegget  Antrekk  gjorde susen, og jeg er oppe på en 21. plass i dag.   Fornøyd med det.  Om jeg er like fornøyd med at Isabell Raad fremdeles troner øverst på bloggtoppen er jeg litt mer usikker på.  Hun har et nytt innlegg i dag hvor hun viser oss noe av det hun har kjøpt på Nelly. Noe av det hun har reklamert for tidligere.  Da med Nelly sine bilder.  Nå har vi bildebevis på at Isabell virkelig har klikket de hjem til seg.

Jeg var også ute å kjøpte klær i går.
Gikk i fysisk butikk.  De fysiske butikkene trenger kunder.  Det sikrer arbeidsplasser og sysselsetting. Så jeg var en tur på Spar Kjøp og kjøpte meg verdens søteste kosedress.  Har man ferie, så har man ferie!!!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ferie!  Jeg har ferie! I går ettermiddag da jeg dro fra jobb lå et hav av blanke dager foran meg. Og det føltes utrolig godt.

I dag har jeg kjent skuldrene senke seg. Jeg har tid. Tid og overskudd til å være til stede i hverdagen. Trenger ikke haste fra avtale til avtale. Det føles godt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er utrolig glad for at formen er tilbake. Glad for at jeg igjen har energi til å leve det livet jeg elsker.  Men  selv om jeg har en stor heiagjeng, er det ikke alle som heier. Ja  det er til og med noen som motarbeider meg. Som ønsker at denne kjerringa går på en smell og blir borte igjen. Det er sikkert stygt å komme med slike beskyldninger, men desverre får jeg flere og flere bevis på at det er sant.

Nå har jeg to uker ferie. To uker hvor ingen leter med lys og lykte etter feil. Det føles så utrolig godt! Jeg reflekterte litt over det under pelspleddet på sofaen i går, og kjente plutselig på en så stor lettelse at demningen brast og tårene flommet. Det har vært litt stort press den siste tiden.

Første feriedag har blitt brukt til å føle på roen. Kjenne på følelsene av ikke å skulle noen ting. Det har vært godt. De siste to ukene har døgnet knapt hatt nok timer.  Fortsatt ligger mange blanke feriedager foran meg. Jeg gleder meg!