Om å redde verden og å ta seg vann over hode

Og der var jeg tilbake på den 14. plassen igjen.  Jeg har visst grodd fast der på samme måte som andre har grodd fast på første- og andreplassen.  Men i dag lar jeg ikke det irritere meg.  I dag humrer jeg bare for meg selv over 14. plassen.  Det er da bare blogg.

Monica Vederhus  på 5 plass mener at vi, alle sammen, kan redde verden – litt. Du vet litt sånn “Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt”. Jeg er ikke uenig i det budskapet, og lever vel i grunn etter det men kjenner at klokka 6.32 en søndag morgen er det ikke er dette jeg skal skrive engasjert om. Men jeg heier på alle som har fokus på mer medmenneskelighet.

Jeg hopper raskt videre til Andrea Sveinsdottir.  Hun har ukens spørsmålsrunde. Er det allerede en uke siden sist?  Vel her får du greie på alt fra om hunden er løs i leiligheten når de ikke er hjemme til hvilke You-tube videoer hun  synes det er mest gøy å spille inn.  Ett spørsmål fanger min interesse.  Spørsmålet  Hvis du hadde møtt 20 år gamle Andrea, hva ville du sagt til henne?  Litt fordi jeg liker slike spørsmål som krever refleksjon hos den som skal svare.  Men og fordi Andrea Sveinsdottir fremdeles er ung, bare “litt over 20” i mine øyne. Jeg googler og finner ut at hun er 26, blir 27. I mitt kjerringhode tenker jeg hvor mye livsvisdom kan en oppdrive på en seks – sju år?
Men så begynner jeg å tenke på ungdommene mine, eller de unge voksne.  her i heimen.  De har utviklet seg ganske mye fra de var 20. Og når jeg tenker tilbake på meg selv og perioden fra jeg var 20 til jeg var 27, det skjedde mye utvikling de årene. Jeg ble voksen.
Så om kjerringer som meg kanskje ikke har vokst så mye i modenhet siden 2014,er det klart at en person i 20 årene har det.

På tredje plass har vi Lavkarbomedhanne Hun baker  brød uten karbohydrater, og deler oppskriften helt gratis.  Brød uten karbohydrater er ikke noe for meg, så jeg blar meg raskt videre.

Da har vi kommet til Ida Wulff. Og sorry folkens, jeg klikker snart hvis det ikke snart kommer noe nytt fra den dama, eller at hun ramler ned på under plass nummer fem.

Så er det bare Kokkejævel igjen. Da jeg så overskriften hans “Har jeg tatt meg vann over hodet?” tenkte jeg at det må være svar til Stavanger in my heart og hennes innlegg Kjære Kokkejævel – du synker Men jeg vet ikke.  Han svarer ikke på det hun tar opp, nemlig at tiggingen etter de to kronene for hver oppskrift på sikt kan ødelegge merkevaren hans. Men han avslutter med at vi må leve med at han ødeleggermerkevaren sin en stund til. Jeg tipper heller prisen på oppskriftene kommer til å stige til 5 kroner om litt, enn at han dropper konseptet.  Det gir kroner på bok, det er det som teller.
Det hadde vært lurt av han å lytte til Stavangerinmyheart. Jeg tror hun kan litt om markedsføring og merkevareoppbygging.  Men jeg  er langt fra overrasket over at Kokkejævel ikke lytter til gode råd. Det ville være mer overraskende hvis han lyttet.

Vel, hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg må jo svare på spørsmålene til Andrea, og så skal jeg lage middag i dag, og jeg skal anstrenge meg så jeg husker å ta bilder.  Så følg med!!

 

 

 

Kjerringas MGP show

Frem med det du har av glam og bling! I dag er det Melodi Grand Prix, norsk finale.  Som jeg skrev i innlegget Avhengighet, trening og Melodi Grand Prix ble jeg inspirert av Andrea Sveinsdottir til å lage Kjerringas egen MGP-fest.  Så nå er finstasen på, nydusja sitter jeg her i sølvkjole med en glinsende jakke i rosa blokade utenpå. Kjerringansiktet er sminket i anledning dagen og jeg er klar for show.

Første artist og sang var Atle Pettersen. Ikke helt min sang.

Ray Lee med sangen Hero synes jeg var bedre. Resten av familien var ikke helt enig.

Stavangerksmeratene med Who I ‘m. Likte sangen. Men usikker på om det er den som skal gå helt til topps. Nummer 2 så langt.

Krim med My lonely woice.  Vet ikke helt hva det kommer av, men Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn begynte nesten å ule som ulver…  Dette var nok ikke favoritten her i heimen.

Blåsemafiaen høres litt kult ut. Messingblåsere i MGP! Jeg synes det er kult før jeg har hørt sangen. Likte den etter å ha hørt den og. Min favoritt så langt.

Emmy med Welcome to the Which-wood. Jeg likte ikke dama, men jeg likte sangen.  Så langt delt førsteplass med Blåsemafiaen.

Da Tix entret scenen med englevinger, ørevarmere og solbriller og Gamle Gubben Grå skallet hodet hardt og gjentatte ganger i bordet visste jeg at her har vi vinneren.

En artist med tourette som tar Tix som artistnavn. Jeg liker det. Jeg liker fyren, sangen og sceneshowet.

Kaja Huse og hennes sang gjorde ikke stort inntrykk.

Rein Alexander er jo en artist jeg kjenner fra før. Jeg vet jo at han har en fantastisk stemmeprakt og gleder meg til å høre han

Sangen begynte med noe jeg opplevde som en rein Leonard Cohen plagiat. Jeg ble skuffet, men andre i heimen likte denne.

Imerika var heller ikke en sang etter min smak.

Keiino har visst vært i MGP og Eurovisjonen før. I 2019. Da fikk de

og Norge 6  plass.

Yngste Sønn mener de kan gjøre det bra. Joa, men ikke min favoritt. Jeg har nok tapt mitt hjerte til Tix.

Jorn med Faith bloddy Faith avsluttet showet. “Tro  jævla tro” oversatte Gamle Gubben Grå og hadde håp om litt skikkelig Satan Rock. Tror ikke han ble helt frelst.

Så skal 12 sanger bli til 4 som så skal bli til 2 og så endelig skal en vinner bli kåret. Dette var en så langdryg prosess at det nesten røyk ut av øra på Gamle Gubben Grå så han løp opp fra kjellerstua for å ta en lang røykepause.

Blåsemafiaen, Jorn, Tix og Keiino gikk videre.  Jubel fra meg da to av mine favoritter Blåsemafiaen og Tix var blant de. Gamle Gubben Grå holder med Jorn. “Tro, jævla tro” jo det er noe i det.

Så skal 4 bli til 2. Mitt tips er at det blir Keiino og Tix.

Det ble…. KEIINO og TIX! Hva sa jeg?!?

Først Keiino. Ikke vår favoritt. Så var det min favoritt.  Tix.

Og vinneren ble TIX med Falling Angel.  Det var rørende å se hvor glad han ble.

Lykke til i Rotterdam 22 mai. Jeg heier på deg!

 

 

Gamle bekjente kommer på besøk

En septemberdag i 2019 ble torget i Hønefoss fylt av mangfold  glede, dans og fin stemning.  Jeg koste meg virkelig i sola på torget denne dagen, og jeg var langt i fra alene. Jeg tror alle vi som var der tenker tilbake på denne dagen med glede og litt stolthet. Vi sto opp for noe vi trodde på.

I den andre enden av torget var det en annen markering. Deres budskap var ikke mangfold og glede. Deres budskap var  fylt av fordommer og et stigmatiserende menneskesyn Deres budskap var mer provoserende enn det Sylvi Listhaug klarer å lire av seg på en dårlig dag.

Nå kan jeg lese at disse menneskene på ny har lyst til å besøke byen vår. De har søkt om å få ha stand på torget en lørdag i mai, og har i søknaden skrevet at hvis kommunen lar andre få ha stand på torget samtidig som dem kommer de til å brenne Koranen på torget i Hønefoss

Denne gjengen som i 2019 kalte meg for antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme når jeg mente at de ikke burde få lov til å ha stand på torget (Det kan dere lese om i innlegget Roasten i går – eller valgkampstand om du vil…) mener altså det er legitimt å sensurere andre?

Er det ikke antidemokratisk å kreve å få ha torget for seg selv? I et demokrati må man jo kunne tillate forskjellige meninger. Hvis ikke er det meningsfascisme, og det var dere i mot i 2019. Har dere endret synspunkt? Er ikke det å forlange å ha enerett på torget den dagen det samme som å forfekte meningstotalitarisme?

“Hvis jeg får det som jeg vil, da skal jeg være snill…”   er det ikke det denne organisasjonen sier når de sier at de vil brenne Koranen hvis de ikke får torget for seg selv? Jeg tenker en slik argumentasjon passer best hjemme hos barn i barnehagealder.  Du vet når et barn lager en scene i butikken fordi det ikke får is….. Når voksne mennesker kommer med den slags truser blir det i mine øyne bare barnslig., og litt trist.

Om gjestene får lov til å ha stand på torget gjenstår å se.  Søknaden er til behandling.  Om de kan kreve å ha torget for seg selv likeså.  For det er og noen som ønsker å fylle torget med mangfold og glede den dagen som en motvekt til hatpropagandaen fra denne organisasjonen.

Så gjenstår det å se om vi kan danse og synge i sola på torget den lørdagen, eller om noen får torget helt for seg selv, og blir stående der helt alene…..

 

Avhengighet, trening og Melodi Grand Prix

Slapp av folkens.  Det er ikke jeg som leker prima ballerina på et islagt skogstjern.  Det er et arkivbilde, og ballerinaen er Svoger, men det er liksom ikke poenget.  Poenget er at jeg lette etter et bilde som kunne illustrere noe som kunne minne om trening. Gudene skal vite at det ikke finnes mange slike bilder i mitt bildearkiv.

Vi skal komme tilbake til trening,  men først må jeg fortelle dere noe fantastisk.  Jeg har endelig kommet meg vekk fra den 14. plassen jeg har stått bom fast på halve uka.  Nå er jeg på 12. plass og på full fart på vei mot toppen!

Så tilbake til treninga.  Fastlegen dreiv også og skravla mye om trening i går da jeg hadde telefonkonsultasjon med han.  Så mye at jeg et par minutter vurderte om jeg måtte bli nødt til å skifte fastlege igjen.  Jeg kan godt bevege meg, jeg kan godt bli mer aktiv, men du kommer aldri til å se meg bedrive noe som kan gå under begrepet trening.  Håper han fatta poenget, han skal få en sjanse til.

Men nå snakker jeg meg helt bort.  Det var jo ikke meg det skulle handle om når stikkordet er trening. Det var Sofie Nilsen.  Dere vet hun som måtte forlate det glamorøse influenser-livet i den svindyre leide Frognerleiligheten og flytte tilbake til jenterommet hos mor og far i Tromsø.  Nå elsker hun virkelig å bo i Tromsø, og hun er bare så takknemlig for at hun turte å ta denne sjansen .

Her om dagen var hun faktisk på skitur i 20 minus!  Jeg tror henne. Det er 14 bildebevis av skituren som ledsager blogginnlegget. Så vidt jeg kan se er alle tatt på de samme 100 meterne av lysløypa..
Men jeg skal innrømme at et par av bildene virkelig er flotte. Jeg tror turen var magisk!

Så er vi over til MGP og Andrea Sveinsdottir på fjerde plass.   Et vlogginnlegg hvor hun og kjæresten ser gjennom klipp av årets finalister i den norske MGP finalen som er i dag.
Jeg beklager. Det er noe med dette vloggkonseptet som sjelden fenger meg.  Jeg så bare frem til analysen av den første sangen var ferdig. Det var mye snakk og lite av sangene, forståelig nok.   Og jeg er ikke så interessert i å høre hva dette paret mener om sangene. De har helt klart andre preferanser enn meg, og deres sammenlikninger sier meg fint lite.

Men jeg liker ideen deres, det starter som et MGP show skal starte.  Kjenningsmelodien til MGP, kamera som svever over en fullsatt publikumssal og de to “programlederne” i rosa dress og kjole.  MGP logoen i bakgrunn.  Det skal de ha 12 poeng for!

Overgangen fra MGP, rosa klær, glam og glitter til Monica Vederhus brutalt ærlige innlegg om livet i rus-helvetes klør  blir brutal. For selv etter 14 måneder som rusfri sliter hun med russuget i går.  Hun er gretten, lettantennelig og skildrer at det er som å gå å holde pusten hele dagen og vente på en eksplosjon.

I går tok hun antabus. Et medikament som gjør henne kjempe-syk hvis hun skulle spekke og drikke alkohol.  Hun tror ikke hun vil sprekke, men vissheten om at hun har tatt antabus og blir skikkelig syk hvis hun sprekker blir enda en terskel som må passeres, enda et sikkerhetsnett for å unngå at hun sprekker.

Vi er mange som heier på deg Monica. Vi er mange som føler med deg i kveld  Du er sterk, du er tøff.  Vi håper du har klart deg rusfri i natt.

Da har vi bare de to på toppen igjen. Ida Wulff og Kokkejævel.  Ingen av de har klart å produsere noe nytt  Og nok en gang har vi denne merkelige situasjonen at de to bloggerne som ligger øverst på bloggtoppen er to bloggere som ikke blogger.
Det sier kanskje mest om oss som aldri når opp, selv om vi kommer med det ene innlegget etter det andre.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det må bli MGP show!  Jeg elsker glam og glitter.!  Så får jeg bruke dagen til å tenke ut hvordan jeg skal løse den utfordringen.  Forvent ikke å få se Gamle Gubben Grå i rosa dress…..

Ingen er bare det vi ser

Jeg nevnte i innlegget Glem gjestebloggere, inngangsdører og gamle blogginnlegg. Vi må snakke om psykisk helse. at jeg hadde fått en mail fra noen som mente jeg skulle undersøke litt rundt bloggen til Monica Vederhus.  Også tidligere har jeg fra andre lesere fått negative tilbakemeldinger om denne bloggen når jeg har kommentert den når den har ligget blant topp fem. Jeg tror noen har ønsket at jeg skulle la min satiriske penn også gå ut over Monica.

Vel, god satire sparker oppover.  Å være mer kritisk når man kommenterer toppbloggere med millioninntekter og årlige turer til L.A, Dubai og Bali eller selvutnevnte kulinariske Gudeskikkelser enn når man kommenterer en ung kvinne som så vidt har klart å komme seg ut av rusens klør faller meg lett.

Jeg har gjort mine undersøkelser, kjære leser. Jeg tror fremdeles på Monica sin historie, selv om det finnes andre bloggere med lignende historier.  Ja, hun er litt intens. Det blir litt mye fra henne til tider. Det kan det bli av flere av oss. Ikke minst i kommentarfeltene. Jeg vet at flere enn meg oppfatter deg, kjære bloggleser, som litt vel intens i perioder. Du vet  litt for mye Møllers tran….

Men jeg opplever Monica sin intensitet som et brennende ønske om å hjelpe andre vekk fra rusfeltet og tilbake til livet. Jeg opplever at bloggen hennes har terapeutisk virkning. Ikke først og fremst på andre, men på henne selv. Bloggen er et av hennes verktøy for å klare veien tilbake til livet. Jeg velger fremdeles å stå på sidelinja og heie på henne.

Jeg har som sagt gjort mine undersøkelser. Det innebar og å ta litt Google søk på hvem denne personen som jeg før bare har kjent som et nick i kommentarfeltet var. I mailen skriver vedkommende hva h*n heter. Og jeg må si at jeg ble litt undrende. Hvem er egentlig du?

Mennesker interesserer meg. Hva skjuler seg bak noe som fremstår som en flott fasade, et vellykket liv?  Eller enda sterkere, hvilke historier kan de som sitter nederst ved samfunnets bord berette?  Hva gjorde deg til den du er i dag? Hva om du hadde tatt andre valg på ett eller annet sted på livsveien. Hvordan ville livet ditt vært da?

I bloggverden er det fort gjort å bli litt opphengt i mennesker vi egentlig ikke kjenner. Men jeg tror vi alle kunne få det litt bedre med oss selv om vi brød oss litt mer om hverandre og litt mindre med hverandre..

 

Kunstrunde i Drømmehuset

De som har fulgt meg på blogg en stund har fått med seg at når vi handler inn til Drømmehuset så handler vi veldig gjerne på Finn.no, Fretex eller andre bruktbutikker. Det gjør at bildene på veggene våre ikke er de samme som på veggene til mange toppbloggere.  Jeg har jo fått med meg at mange av toppbloggerne kjøper kunsten sin i samme butikk, og også ender opp med de samme bildene. Blir liksom litt “Å, så originalt!  Har dere hengt det bildet i gangen? Vi har det i stuen vi..”

Bildet på bilde over her henger over sofaen i stua. Merk dere de små håndtakene på siden. Dette har vært et brett en gang. Mulig det blir det igjen. Teller litt på fingrene. Ha det stående på anretningsbordet med noen fine glass og kanskje en kul karaffel? Tenker veldig.

Dette bildet er nok det mest verdifulle di har i samlingen, tror jeg.  Synd jeg ikke husker hvem maleren er.  Men han er fra Enebakk. Bygda der Svigerfar og familien hans er fra.  Maleriet er en arv fra Gamle Gubben Grå sin avdøde onkel.   Ikke helt min stil, men det får henge i stua  til vi blir enige om annen plassering.  Kanskje passer det bedre på et gjesterom?

Dette er et falmet  Harriet Backer trykk.  Kjøpt på Fretex for en hundrelapp.  Har fått hedersplassen i stua så lenge.  Jeg trengte et stort maleri med gullramme. Nårkunsten du kjøper ikke koster mer enn ei pølse i brød og en Cola kan du jo bytte den ut litt oftere.

Nå har vi forflyttet oss til spisestuen,  Dette maleriet er faktisk en liten skatt. En fransk maler fra rundt år 1900.  Hvordan det handlet på et loppemarked på Viul aner jeg ikke.  Men jeg falt umiddelbart for det.  Ramma  Det er et ganske stort maleri.  Ramma var opprinnelig i “gull, men hadde mange hakk og sår. Så når jeg kom hjem fikk ramma et raskt strøk av sølv-spraymaling. og maleriet var perfekt til tapetet i spisestuen. Også dette maleriet ga jeg hundre kroner for.  Jeg tar meg stadig i å lure på hva som er på toppen av trappa.

Her er et mindre bilde.  Dame i rødt.  “Lady in red”.  Kjøpt i en liten landsby i nærheten av Vance i Frankrike.  Det er et trykk. Kjøpt i galleriet til en kunstner som kun malte bilder med damer i røde klær. Røde Brit måtte selvsagt ha med seg et bilde hjem.

Dette bildet er en ekte “Olsen”.  Et bilde av den kjente fotokunstneren Einar Olsen.  Aldri hørt om han?  Vel jeg er så hldig at jeg kjenner han privet. Han jobber med IT på sykehuset.
Motivet er møllehjulet eller øyet, en skulptur på Kistefoss.

Og dette er en akvarell av den kjente kunstneren Borg.  Borg er nok mer kjent enn Olsen, men da som rockemusiker…
Eller for å si det på en annen måte, nok en kollega.

Men Borg har malt det selv. Jeg fikk det i femtiårs gave.  Kunstneren sel hevder han har malt det med tanke på meg.  Hjertet symboliserer at han mener jeg har et varmt hjerte, vekten min høye rettferdighetssans og hånden at jeg alltid var villig til å hjelpe, strekke ut en hånd.

Det var i det minste slik han uttrykte det etter noen glass vin og hjemmebrygget øl den kvelden jeg fylte femti.

Dette store bilde henger i hallen. Drømmehuset har selvsagt en hall, eller snarere en gang.  Bildet har jeg gitt til Gamle Gubben Grå en gang vi hadde bryllupsdag.  Jeg synes det er festlig, og Gamle Gubben Grå elsker hunder.

Det ble litt mye gjenskinn i dette bildet.  Men det er bilde av en av våre tidligere hunder.  Huset i bakgrunnen er Hønefoss Hjelpefengsel, som nå er et slags kulturhus.  Kulturstiftelsen Fengselet.  Det er jeg som er fotograf.

Bildet ble i sin tid lagt ut på Instagram. Og en stund senere fikk jeg beskjed om at  Ringeriksregionen hadde plukket det ut til å være med på en utstilling. De hadde plukket ut en del bilder med #opplevringerike som de ønsket å ha med på en utstilling.

Kjempegøy! Og selvsagt måtte bilde opp på veggen når j

eg fikk det hjem etterpå.   

I gangen, jeg mener selvsagt hallen, har vi og hele ane-galleriet til Gamle Gubben Grå.  Slekter skal komme, slekter skal henrulle …  Jeg liker den veggen  Det er greit å føle seg som en del av noe større, noe som har vart lenge.

Her er enda et loppefunn.  Jeg liker både bilde og ramma.  Jesus er ikke dum og ha med seg i hverdagen.

Og or dere som litt forvirret nå tenker Jesus? er ikke denne kjerringa kommunist?  Så nei, man trenger ikke være kommunist for å være medlem av Rødt. Jeg regner meg ikke som kommunist.   Men det siste bildet jeg vil vise dere viser at jeg har idelogien i orden.  Det er en tegning av Rosa Luxemburg som jeg snubla over på et loppemarked.

For de som ikke kjenner Rosa Luxemburg var hun en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør. Som politiker var hun medlem av SPD og USDP, men hun er mer kjent for å ha vært med på å grunnlegge Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen, Spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands.

Gamle Gubben Grå gjesteblogger

Nå har Kjerringa bestemt at jeg skal være gjesteblogger igjen.  Denne gangen skulle jeg komme med 10 fun-facts om henne. Vel, jeg har lett gjennom hjernevinningene både framlengs og baklengs og har kun kommet frem til åtte. Det får holde.

For det første må jeg slå fast at hun skravler mye!!!! Og når hun er engasjert i noe snakker hun på utpust og innpust..

Kjerringa er ganske vimsete.  Hun løperrundt seg selv og leter etter lommebok, nøkler og mobil hver gang hun skal ut av huset.  Hun har et uttrykk hun bruker stadig.   “Jeg kommer til å rote bort hodet mitt en dag, lurer på hvor jeg kommer til å forlegge det”  En lege mente hun burde ta demensutredning en gang. Men jeg tror hun bare er vimsete, distre.  Hun har vært slik siden jeg ble kjent med henne. Da var hun tidlig i tjueåra….

Hun står og leser over skuldra mi og spør om jeg ikke har noe positivt å si om henne. Jeg tenker litt.  Jo, eter en ting hun er utrolig flink til Det er å svi mat!   Hun forstår ikke at det er flere innstillinger på ei kokeplate. Hun har alltid kokeplata på maks.

Kjerringa liker seg best når hun kan sitte foran PCn og blogge eller hva hun driver med hele tiden.

Husarbeid maser hun stadig om at “vi” skal gjøre.  Og noen ganger er hun flink til å svinge seg. Men jeg kan ikke skjønne hvorforikke hun kan kose seg med dette husarbeidet uten å mase så veldig på meg?

Nå er jeg at hun leter frem kjevlet, så nå må jeg forte meg å skrive noe som hun og opplever som positivt.
Hun er ganske morsom av og til.  Vi har ganske lik humor.

Og jeg liker i og for seg at hun er glad i å kjøpe bøker.  Men når hun har en stabel med 27 uleste bøker liggende på hjørnebordet i stua er det da liksom så smart å gå på Mammut salg ? Hun tar seg jo aldri tid til å lese.
Ja, jeg vet du leste den morsdagsboka du fikk av Eldste Sønn. Den var vel på 20 sider maks. 20 siders tegneseriebok.
Hæ, har du lest to kapitler i boka du begynte på i jula denne uka? Jaha, når tror du du blir ferdig med den?  neste jul?

Det er ikke bare bøker hun begynner med og aldri fullfører. Det er en del andre prosjekter og.  For eksempel begynte hun og rydde i DVD hylla nede en gang tidlig i januar.  Jepp Vi er i februar nå, men er hun blitt ferdig? Niks. DVD sortert i forskjellige hauger etter et system bare hun skjønner ligger over halve TV-stua. Nåde den som roter i det systemet. Men nå har du tenkt å fullføre prosjektet kjære?

Nei, vi snakker ikke om garasjen nå.  Ikke ro deg bort. Jeg skal rydde garasjen til sommeren. Det har jeg lovet deg lenge.  Hvilken sommer derimot har jeg aldri sagt noe om.

Glem gjestebloggere, inngangsdører og gamle blogginnlegg. Vi må snakke om psykisk helse.

Ja, jeg er fremdeles på en 14. plass.  Har grodd fast der. Og akkurat som vinteren har bitt seg fast og nekter å gi seg, er jeg like langt fra bloggtoppen som Drømmehuset er fra sol og varme.
Det er 2021 og korona, vi kommer til å ha evig vinter!  Vårblomstene må nytes innendørs, familiens påskeskirenn kommer til å bli avlyst for andre året på rad. (Til tross for enorme snømengder kan vi ikke møtes til familiær kappestrid fordi en kelner fra Stavangerkanten tror snøen er full av mutante virus.)
Regjeringa avlyser straks all moroa som 1.mai, 17. mai, årets lønnsoppgjør, sommeren og stortingsvalget.  Sylvi Listhaug blir Statsminister etter loddtrekning blant partilederne og,…
Ja som du sikkert skjønner, ser jeg ikke akkurat lyst på livet akkurat i dag.
Har jeg nevnt at det snør?

Ikke er toppbloggerne særlig lystig lesing heller.
Andrea Sveinsdottir gidder ikke blogge selv, og har overlatt den jobben til samboeren.  Han har fått i oppdrag å komme med 10 fun-facts om Andrea. Hun liker å shoppe (Gjør ikke alle damer det?) Drikker ikke energidrikker, (Det gjør ikke jeg heller) Har vært innom mange fritidssysler som ung. (Jeg har og vært innom korps, speideren, turn, danseskole og søndagsskolen). Hun er livredd edderkopper(pyse)  kjæresten synes hun er flink til å rydde, bake og lage mat.(smart utsagn – da er det lettere å overlate husarbeidet til henne) er elendig i geografi blir startrucked av profilerte idrettsfolk og har et enormt konkurranseinstinkt.

Og jeg lurer på hvilke 10 funfacts han ikke fikk lov til å skrive……

Stine Skoli er fortsatt opphengt i inngangsdøra si.
Jeg viste dere døra vår i innlegget Irriterende vårprat, utgangsdører og har Kokkejævel endelig tatt hintet?  og hele entreen i innlegget Entreen, eller gangen om du vil Ikke det rommet jeg er minst fornøyd med. Egentlig var jeg ganske fornøyd med entreen vår til jeg så Stine Skoli sin.

På tredje plass er Ida Wulff. Der er det ikke noe nytt.

Så har vi de to på toppen igjen, og i dag er det de to av de fem jeg ser på som han noen særlig substans. Hent deg gjerne en ekstra kaffekopp, for dette kan ta tid.

Monica Wedderhus på andre plass har et innlegg med overskriften “Som en orgasme for den psykiske helsen”    Monica har det bra med seg selv. Setter musikken på full guffe og kjører fornøyd gjennom livet mens hun synger med.
Jeg liker bloggen til Monica, har lest ganske mye av det hun har skrevet.  Jeg heier på henne og veien vekk fra rushelvete.

Monica skriver videre :

Jeg har aldri fått så mye pes som i dag og drøssevis med negativitet og til og med trusler om barnevernet 😂 jeg har blitt betegnet som psykisk syk og tilbakestående, ja jeg har virkelig fått kjørt meg i dag men jeg bryr meg faktisk ikke 😊 jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for.

Bra!!! tenker jeg.  La ikke dumme kommentarer knekke deg.  Jeg heier som sagt på dama.

Så kom jeg til å tenke på noe.  I går da jeg satt på et jobbrelatert Skype-møte. fikk jeg en mail som omhandlet Monica.  Jeg skummet den, reflekterte litt over at jeg synes den var litt merkelig og festet meg med at avsenderen var et nick jeg kjente igjen fra kommentarfeltet mitt. Men som sagt, jeg var opptatt i et møte. Den ble raskt “arkivert” i skuffenover ting som må ses på senere – og deretter glemt. Til den dukket opp i tankestrømmen da jeg leste Monica sitt innlegg.
Nå henter jeg den frem for ny gjennomlesing, og tid for litt mer refleksjon.

Den som har skrevet mailen har litt usammenhengende skrivestil. Men det jeg oppfatter av mailen, korriger meg hvis jeg tar feil, er at vedkommende har tatt kontakt med Monica, for å få informasjon og deretter føler seg nærmest spammet av eposter. uten at hun har svart på noen av de.  At hun føler disse mailene som belastende.
Jeg tenker på at dette er et nick fra kommentarfeltet mitt og fra andre kommentarfelt som jeg besøker som jeg oppfatter som… vel. Jeg har ofte tenkt at “Tok du litt for mye Møllers tran?” når vedkommende liksom tar av.  Litt tankevekkende at hun føler andres intensitet som plagsom.

Vedkommende mailskriver gir meg og et tips om noe jeg bør undersøke nærmere.
Vel kjære mailskriver; jeg skal følge opp tipset ditt, men jeg gjør det på min måte!

Til Kokkejævel…..

Nei. Jeg tror jeg velger og overhode ikke kommentere Kokkejævel i dag. Det er alltid noen som ønsker å misforstå.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Gamle Gubben Grå skal få gjeste-blogge med fun-facts om meg., og så skal jeg undersøke nærmere tipset jeg fikk på mail. Mulig ikke det kommer på blogg i dag. Noen ganger tar det å undersøke ting litt tid.  Jeg har og et par andre bloggskisser jeg jobber med. Pluss at livet selvsagt består av langt mer enn blogg.

 

 

Morna Siv!

Nyheten om  at Siv Jensen gir seg som partileder i Fremskrittspartiet overrasket sikkert flere enn meg. Jeg måtte bruke litt tankevirksomhet på å fordøye det.

Sånn sett mot Stortingsvalget til høsten kan det gi Fremskrittspartiet ny giv. Ikke fordi Siv ikke hadde energien eller gløden som skal til for å lede et parti gjennom en tøff valgkamp, for det tror jeg hun har. Det er ei tøff dame som trekker seg mens hun er på topp. Det står det respekt av. Men det kan hende at et lederskifte gir ny glød. Eller det motsatte. Det er jo avhengig av hvem som overtar ledervervet.

Nå gikk Siv Jensen langt mot å utnevne sin egen arvtaker. Sylvi Listhaug. Da jeg fikk høre at Jensen nærmest utnevnte Listhaug som sin arvtaker tenkte jeg, o skrekk o gru.  For Listhaug er en politiker som står utrolig langt fra meg politisk. Hun har noen holdninger jeg rett og slett missliker.

Etter at nyheten liksom fikk sunket inn kjenner jeg at jeg gleder meg enda mer til valgkampen! Dette lederskifte, hvis det blir Listhaug, kan Rødt vinne på. Vi i Rødt sliter jo av og til med å få plass i media.  Men debatter mellom Listhsug og Bjørnar Moxnes er god underholdning. De er to gode retorikere. (Bjørnar er klart den beste!)  Dette kan fort føre til flere TV-debatter mellom de to. Kanskje vi får tilbake de gode politiske debsttene fra 80-tallet da Willoch og Gro debatterte. Gro mer om mer synlig irritert mer rød i ansiktet mer på hugget. Mens Willoch godt tilbakelent i stolen rolig og helt klart den med den beste retorikken. (om ikke den beste politikken.)

Jo, jeg gleder meg til valgkampen. Velger Frp Sylvi Listhaug som sin neste leder går vi i Rødt en spennende tid i møte. Dette kan bringe oss godt over sperregrensa.

Entreen, eller gangen om du vil

Stine Skoli deler bilder av entreen sin. Lekker inngangsdør. Skyvedørsgarderobe på hver side av inngangsdøra med speildører fra gulv til tak. Lekkert! Inne i det ene garderobeskapet er det en stilig spilevegg. Ja du leste riktig! En stilig spilevegg inne i skapet.

Det er ikke plass til store skyvedørsgarderobene i entreen vår. Ikke på noen av sidene av inngangsdøra.

Men jeg er fornøyd med hattehylla Gamle Gubben Grå har laget. Komoden har sett sine bedre dager. Ser i grunn grei ut, men en av skuffene har litt løs front slik at den spriker litt, er ikke helt rett. Men jeg synes vi har fått utnyttet plassen bra.

På den andre veggen henger strikkejakka til Mamma. Selv om den er både slitt, godt vasket og til og med en periode har vært fjøs-jakke hadde ingen av oss søstrene hjerte til å kaste den da vi ryddet i klærne etter Mamma. Mamma strikket den mens hun var forlovet med Pappa tidlig på 1960-tallet. Den jakka har liksom fulgt meg hele livet.

Der henger og håndveska til Mamma. Den er nesten i daglig bruk. Jeg synes det er kos å bruke den. Har liksom med meg litt av Mamma i hverdagen.

Hatten på kroken er hatten til Gamle Gubben Grå sin avdøde onkel Pelle. Stråhatten brukte jeg på ferie i PITIGLIANO

Spaserstokken i paraplystativet er jeg mer usikker på hvem som har eid, men den kommer ikke fra min side av slekta..Legg merke til de gule Pytt-Pytt støvlene. De står klar samnen med paraplyen i tilfelle det skulle bli vår.

Matta på entregulvet er STYGG!!!  Typisk en slik ting Gamle Gubben Grå kommer drassende med fordi han synes den er så “praktisk”. Jeg forstår ikke hvorfor han ikke snart kan forstå at det at noe er praktisk ikke nødvendigvis blir sett på som positivt fra min side. Jeg vil heller at det skal være stilig og passe inn i interiøret. Og jeg skal nok få skiftet den ut bare jeg finner det rette “persiske teppe”.

Entreen vår er langt fra så stilig som Stine Skoli sin. Men vi har utnyttet hver millimeter godt. Jeg synes og den har fått et personlig preg og en praktisk innredning.