Dere husker at jeg skrøyt av at jeg skulle lage middag? At jeg skulle lage Cannolli og vise dere? Vel. Her ser dere middagen min. Etter at den er spist – igjen.
Det hadde seg sånn at etter å ha sittet på digitale møter halve dagen og så tatt en nødvendig kjøretur så kom kvelden litt raskt. Å starte på en middagslaging som tar et par timer var lite fristende.
Så jeg ba med meg Gamle Gubben Grå på Tonys. Kall det litt forsinket Valentinsdag. Og da skjedde det som skjer litt for ofte når noen setter en tallerken med deilig, fristende mat forran meg. Den forsvinner før jeg husker på å knipse et eneste bilde.
Til tross for Solliv sin iherdige innsats er jeg fremdeles på en 14. plass i dag.
Etter at det har vært sprengkaldt siden tidenes morgen eller der omkring har det nå snødd nesten konstant siden mandag morgen. Jeg liker ikke kulde, men jeg har aldri hevdet at jeg liker snø noe bedre. Snø er fint i desember. Skaper julestemning. Nå skriver vi februar. I tillegg får det råe været mitt kroppen min til å verke som besatt. Jeg er sliten, lei og smågretten. Glefser til Gamle Gubben Grå. Humøret er langt fra på topp.
Klikker meg inn på toppbloggerne .
Vibbedille er på 5, plass, jeg blir ikke i noe bedre humør av å klikke meg inn på innlegget hennes. Er det noen andre enn meg som har merket seg hvor irriterende sprudlende og glad den dama er?
I dette innlegget skriver hun om vår. Om humler som snart surrer, og at hun har observert årets første flue.
Og så gjør hun narr av meg som hevder at det kommer til å komme en meter nysnø, minst! Vel se godt på bildet øverst her, Vibbedille. Tatt nå i morges. Ser du noen humler?
Og hun fortsetter innlegget med å be oss huske på å ta vare på humlene. Jeg er ikke uenig, men muligens en slik uttalelse ikke ville være like provoserende hvis det ikke hadde vært for at vi nå er i februar!!!!!
Jeg klikker meg raskt videre til nummer fire. Det er Andrea Sveinsdottir. Det er et reklameinnlegg for Desenlo som selger plakater til å ha på veggene. Bildene kler veggene godt, men jeg har sett de før. Jeg tror at alle toppbloggerne og en hel haug andre ar akkurat de samme bildene på veggene sine. Blir ikke det litt kjedelig?
På tredje plass har vi Ida Wulff. Der er det ikke noe nytt.
Stine Skoli på andre plass har et innlegg hun har kalt “Velkommen inn ytterdøren vår.” Så da må jo jeg vise dere ytterdøren vår. Døra som ble malt knall rosa på ren impuls en sommerdag for noen år siden. Jeg har aldri angret! Den døra gjør meg glad!
Når jeg flyr rundt og leter etter nøkkelknippe, mobil og lommebok før jeg skal ut døra har Gamle Gubben Grå noen ganger hintet om at grunnen til at jeg malte døra var rosa var at jeg var sikker på at jeg fant døra…..
Om jeg er like fornøyd med entreen min innafor ytterdøra? Tja, den er ikke så stor og flott som entreen til Stine Skoli sin.
Kokkejævel på første plass delte en oppskrift på reste-middag i gå. Uten å komme med en eneste henstilling om vippsing!!! Har han endelig forstått hintet?
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Vel, våren hopper jeg over. Den er ikke her!
Jeg vil vise dere bildene på veggene mine. Det er ikke noe dusinvase som enhver har på veggene. Jeg er jo opptatt av å ha min egen stil.
Så skal jeg vise dere entreen vår – etter at jeg får stylet den litt.
Mulig det kommer et matinnlegg. Planen er hjemmelaget cannelloni med kylling og spinat, og det er jeg som skal være kokk. Kan jo bli spennende. ….
Jeg lovet dere et matinnlegg i dag. Hadde tenkt å ta dere med på middagslagingen, og planen var at vi skulle ha Pizza di Parma. En oppskrift jeg hadde funnet i en brosjyre i en matbutikk en eller annen gang. Dtfinnes gratis oppskrifter utrolig mange steder. Gamle Gubben Grå og jeg samler alle oppskrifter vi finner i brosjyrer, aviser og blader i en kurv i bokhylla med kokebøker. Vi har faktisk ei 180 cm høy bokhylle stappfull av kokebøker. Oppskriftene i kurven bruker vi som inspirasjon til middagene i Drømmehuset,
Men altså Pizza di Parma.
Men da vi svingte innom Kiwi når Gamle Gubben Grå hentet meg på jobb så hadde de ikke artisjokkhjerter. Så da droppa vi hele pizzaen og gikk for Vibbedille Spesial. Altså fløte, en stk Selbu Blå en pakke smårett bacon (min vri, ikke i Vibbedilles originaloppskrift.) og så tre pakker tortolini .
Det blir middag på få minutter, og få minutter etterpå var middagen borte uten at jeg hadde tatt et eneste bilde….
Det er bare så sykt godt!
Hvis du etter å ha lest et middagstips får en brennende trang til å vippse penger nordover, foreslår jeg at du vippser til Isbjørnfondet.
Isbjørnfondet hjelper barn og unge i Hammerfest økonomisk slik at de skal kunne delta på fritidsaktiviteter uavhengig av familieøkonomien som sådan. Isbjørnfondet Vippsnr 532454 Tipset har jeg fått fra Camilla, og siden hun er en dame jeg kjenner også utenfor bloggen og har gjort det i mange år er jeg sikker på at dette er et godt tiltak hvis man føler for å vippse penger nordover.
Her sitter jeg en tidlig morgen og skal forsøke å si noe o toppbloggerne som fører meg oppover fra den begredelige 14. plassen jeg har grodd fast på. I går var jeg freidig nok til at jeg i innlegget Uka som gikk skrev at målet for denne uka var å komme meg opp blant topp ti igjen. I løpet av kommende uke, skrevet på en tirsdag vi si innen mandag den 22.2
Når jeg klikker meg inn på bloggeren som er på femteplass lurer jeg på om jeg bare skulle slutte og blogge. Jeg mener Isabell Raad har ikke kommet med noe nytt siden 2. februar. Det er over to uker siden. Likevel ligger hun på en femte plass på bloggtopplista.
Ida Wulff på andreplass har heller ikke kommet med noe nytt på noen dager. Men der er det tross alt ikke snakk om mer enn et par dager.
På fjerde plass har vi Vibbedille. Hun har en underskriftskampanje på bloggen sin. Datteren hennes har flyttet ut og de har et soverom ledig. Diskusjonen i heimen går på hva det skal brukes til. Vibbedille ønsker seg det til hobbyrom, og tenker en underskriftskampanje kan være greit å slå i bordet med som tungtveiende argumentasjon mot sønn og mann.
Hun tegner og forklarer. Har gode planer. Så gå inn og gi henne din støtte,
Jeg mener at hun kanskje må jobbe litt mer med argumentasjonen. For Vibbedille. Hvis de strikkekurvene dine raskt og effektivt kan lempes inn på et hobbyrom hvis det kommer gjester eller du vil ha det generelt ryddig i stua, ja da kan de vel også lett og effektivt settes inn på det rommet samme hva det brukes til? Du kommer fremdeles til å sitte i godstolen i stua med strikketøyet.
Og det med å få frigitt spisebordet.
Vel tenk deg at du er midt i et av de kreative anfallene dine. Skal vi si at du får for deg at du skal perle en digert installasjon til den murveggen ved inngangsdøra di. Ei diger gul sol, høner og kyllinger på skitur noen påskeliljer nederst i det ene hjørnet, noen påskeegg strødd utover og en påskehare som sitter i skogkanten…Ja da opptar det meste parten av den benken på hobbyrommet, ikke sant?
Og så sitter du i godstolen en kveld og strikker på en sjokkrosa elefant eller en stripete sjiraff i grønt og lilla og så får u den geniale ide at denne elefanten, eller sjiraffen trenger noen palmer og lianer laget i gips, med blader i silke og lianer støpt i voks.
Ville du ikke da kastet deg over spisebordet med ditt nye prosjekt for å slippe å lage rot i systemet med perler og påskestemning inne på hobbyrommet?
(Håper ikke Ali, mannen til Vibbedille leser bloggen min)
På tredje plass har vi Andrea Sveinsdottir. Hun deler ukesmenyen sin med oss.
Vegetarlasagne med linser. Ville nok ikke bli en slager her i huset. Gamle Gubben Grå knyter munnen sammen til et misfornøyd grin bare han hører ordet “vegetar”. Og jeg er ikke så fordomsfull, men skal ikke lasagne inneholde pastaplater?
Tortelloni med fløtesaus derimot har blitt en favoritt her hjemme. Men vi har en annen vri enn Andrea. Vi tilsetter bacon i ostesausen. Alt blir bedre med bacon! Og så bruker vi blåmuggost i sausen.
Indisk gryte med poteter og kikerter. høres godt ut. Hadde Gamle Gubben Grå laget den hadde det nok også her blitt lurt oppi litt kjøtt. Lammekjøtt tror jeg hadde vært godt.
Halloumiburger med søtpotetfries ÅÅÅ, jeg får vann i munnen! Jeg elsker søtpotetfries! Og jeg elsker burgere!
Vel og merke burgere med kjøtt!
Poke bowl med ponzumarinert tofu. ????? Når jeg ser slike oppskrifter føler jeg meg gammel. Når det å lese tittelen på en oppskrift liksom ikke gur meg snøring på hva slags rett det er overhode. Poke??? Bowl???? Ponzu???Tofu, vet jeg hva er, har aldri smakt, men vet det fint kan byttes ut med kjøtt.
På andreplass har vi som før nevnt Ida Wulff. Det er hun som klikker litt hver dag. Men der er det som sagt ikke noe nytt å melde.
Da har vi bare Kokkejævel igjen. Han deler, jeg mener selger, oppskriften på Sursøt Svinegryte. Endelig et fornuftig menneske som skjønner at man skal tilsette kjøtt i maten man serverer. (Sniksjekker at det faktisk er svin i svinegryte, man vet jo aldri i våre dager.)
Når jeg har lest Kokkejævels mat-innlegg de siste dagene har tankene mine oftere og oftere gått til Visjon Norge, Dere vet den karismatiske “åndelige lederen” fra Drammen som får godtroende mennesker til å overføre penger til han under de merkeligste begrunnelser. Det siste jeg hørte derifra var at hvis man overførte nok penger til Visjon Norge, så var man garantert at verken en selv eller ens slekt ville bli rammet av korona. Ja, det “salgsfremstøtet” var i mars i fjor. Tenker det startet rundt 12. mars…..
Grunnen til at jeg tenker på Visjon Norge når jeg leser matoppskrifter er dette avsnittet og avsnitt med lignende tekst som avslutter disse mat-innleggene fra Kokkejævel.
Advarsel!
Dette er en originaloppskrift fra selveste Kokkejævel, og alle Kokkejævels oppskrifter koster 2 kroner pr oppskrift. Dette er en ordning basert på tillit, men kulinarisk tjuvpakk som nekter å betale for seg vil oppleve Kokkejævels veldig vrede, og det vil kastes en gastronomisk forbannelse over både deg og hele din slekt. Eder og galle kan også forekomme.
Har du problemer med 2 kroner som engangssum, så tilbyr vi naturligvis en nedbetalingsplan som begge parter kan være fornøyd med, og du vil være kvitt gjelden i løpet av få år.
Ikke gjør deg til kjeltring for et par kroner! Gå inn på Vipps og skriv Kokkejævel (ikke telefonnummer) og send over det du skylder meg. Nuh!
Er dette greit? Er det greit å “tigge” 2 kroner av sine lesere for å bruke oppskrifter han deler på blogg?
Hvis det “bare” er ment som en spøk, hvorfor gjentar han “spøken” på alle matoppskrift innleggene sine? Til nå har den advarselen stått på 7 oppskriftsinnlegg. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg blir litt lei folk som forteller den samme vitsen gang på gang.
Jeg gjorde et forsøk her om dagen. Jeg skrev på min blogg at folk skulle vipse meg 1 krone for en oppskrift jeg delte. Dere husker sikkert innlegget SALG SALG SALG Gamle Gubben Grå sine beste oppskrifter kun 1 krone SALG SALG SALG Jeg fikk inn 37 kroner på min “lille spøk”
Hvis du ganger summen 1 krone med 2. (altså til 2 kroner). og så ganger det med de 37 kronene folk vipset meg er vi oppe i 74 kroner.
Ganger du det med 7 innlegg er du oppe i 518 kroner.
Ganger du det med at Kokkejævel har 10 ganger så mange lesere som meg, ja da er du oppe i 5.180 skattefrie Norske kroner.
Godt over5.000 kroner ren netto i løpt av 5 dager.
Han gjør ikke noe ulovlig. Det er opp til leserne om de ønsker å vippse. Og summen fra hver enkelt leserer er ikke så høy at noen blir ruinert av det. For leserne er det mest snakk om en symbolsk sum.
Likevel, er det virkelig ok? Ser dere sammenligningen med Visjon Norge? Er ikke blodfansen til Kokkejævel nesten som en menighet med en karismatisk leder å regne?
Dere vet jeg er et luksusdyr. Her i Drømmehuset har vi både eget bibliotek og Norges søteste do….Jeg har egen kokk, og Yngste Sønn, ja Datteren og, har i mange år hatt privatsjåfør…
I tillegg til å være utpreget opptatt av luksus så har jeg aldri hatt en velfylt lommebok eller bankkonto. Jeg liker ikke å bruke penger kun for å bruke penger, og er opptatt av luksus på sparebluss.
Her om dagen hadde vi Fransk Løksuppe, eller for å være nøyaktig Gratinert Fransk Løksuppe. Høres flott ut ikke sant? Vel Løksuppe er en typisk “siste dag før lønning middag” Man har ofte mesteparten av ingrediensene allerede.
I vår oppskrift skal vi ha en loffeskive i suppebollene før vi heller på suppa, strør på ost og gratinerer i steikeovnen. Og som de perfeksjonistene vi er, skar vi til loffskivene så de passet i suppebollene. Dette avskjæret kan jo ikke bare gå i komposten, så det ble lagt til litt tørking. Dagen etter tok jeg og skar opp loffebitene, noen brødskalker og rester av litt tørt brød i passestore krutong-biter.
Så blandet jeg olivenolje, litt hvitløkspulver og litt oppklippede urter av det som sto litt halvvissent på kjøkkenbenken i en bolle.
Blandet brødbitene i oljeblandingen og rørte godt rundt slik at oljen trakk seg godt inn i brødbitene. La de gjerne stå noen minutter i oljen.
Så la jeg brødbitene flatt utover et stekebrett og lot de få10minutter i steikeovnen på 180 grader.
Nå har jeg en liten kakeboks full av deilige hvitløkskrutonger som jeg kan ha i salater, eller strø opp i for eksempel en porsjon Toro Tomatsuppe.
Hvitløkskrutonger er luksus i hverdagen.
Eller hva sier du til et griljermel som er tilsatt både urter og hvitløk? (Ja, vi er glad i hvitløk her i huset.)
Når vi har suppe til middag, Toro eller hjemmelagde supper, har vi ofte hvitløksbagetter vedsiden av. Og her i huset regner vi en hvitløksbagett pr person. Her om dagen spiste ikke Yngste Sønn hvitløksbagetten sin. Mulig han hadde spist før han kom hjem..
Vel bagetten ble liggende i steikeovnen til den ble oppdaget neste dag, relativt tørr.
Vi delte den i tre litt store biter og lot den tørke en dag til eller to til den var ordentlig tørr.
Så delte jeg den i litt mindre biter og puttet de og diverse tørkede urter i hurtigmikseren. Så vardet bare og kjøre hurtigmilseren på full speed et par minutter.
Resultat et finkornet griljermel nesten som melis i struktur. Og griljermelet lukter godt av hvitløk. Gleder meg til å panere en svinefilet i den, eller kanskje bruke den som topping på en blomkålsgrateng eller noe annet snadder.
Luksusingrediens som holder seg lenge i en tett boks på kjøkkenhylla.
Opplysning
Dette er oppskrifter jeg ikke aner hvem som har opphavsretten til. Antakeligvis er det ingen. Det ville derfor være feil å kreve inn penger for at folk skal bruke oppskriften eller lese bloggen min. Du kan derfor fritt benytte deg av disse oppskriftene uten å føle deg som kulinarisk tjuvpakk.
Jeg regner med at jeg likevel vil oppleve Kokkejævel og blodfansen hans sitt veldige vrede.
De som kjenner til mine kokekunster vet at det for lengst er blitt kastet en gastronomisk forbannelse over meg og at det er en av grunnene til at jeg har skaffet meg min helt egne kokk. Høylytte eder og forbannelser kan riktignok og høres når Gamle Gubben Grå regjerer på kjøkkenet.
Jeg ville følt meg som en kjeltring om jeg skulle bedt folk vippse meg et par kroner hver gang de leste bloggen min.
Ønsker at du i stedet støtter noen verdig trengende, gå inn på Vipps og skriv Kokkejævel (ikke telefonnummer) og send over det du har på konto.
Her er jeg med ukens høydepunkt slik jeg lovet. Har som vanlig lånt stikkordene fra Andrea Sveinsdottir.
AKKURAT NÅ: Akkurat nå er jeg litt gira. Har vært på en engasjerende dag i adhoc-utvalg for fremtidig struktur på helse- og omsorgstjenestene. Sånt gjør meg engasjert og jeg snakker på inn og utpust en stund etterpå.
UKENS HØYDEPUNKT: Helt klart søndag. Alle barna var her.
UKENS TANKE: Jeg begynner å bli skikkelig lei korona.
UKENS FAVORITTPLAGG: Så kaldt som det har vært den siste uka så må det bli lua jeg fikk av Radiografforbundet til jul.Jeg går sjelden med lue, men i de siste ukene har den vært på når jeg beveget meg utendørs.
UKENS TIPS Det er Mammutsalg i bokhandlerne. På tide å kjøpe julegaver.
UKENS CRAVING: Jordbær- /bringebærteen jeg kjøpte på Krone. Har blitt helt hekta.
UKENS IRRITASJONSMOMENT: Fine ord på glansa papir. Folksombruker masse tid og krefter på å lage dokumenter, målsetninger, som kun er fine ord som gjør seg godt på et dokument Men som ikke får noen praktisk betydning. Som Leve hele livet, Pasientenes helsevesen og Hva er viktig for deg?.
UKENS POSITIVE Det er blitt mildere.
UKENS ØNSKELISTE: Vår, Cindrella forbrenningstoalett og to representanter fra Rødt Buskerud inn på tinget.
UKENS MATRETT: All maten Gamle Gubben Grå lager.
MÅL FOR UKEN SOM KOMMER: Komme meg opp blant topp10 på bloggtoppen igjen.
Det er noe som er feil. Jeg raser jo bare nedover på bloggtopplista. Havnet helt nede på en 14.plass. Her må det skjerpings til. Men når jeg leser gjennom innleggene på topp fem virker det ikke som en umulig oppgave. Det er langt mellom høydepunktene kan en si.
Men la odd begynne på bunn, eller bunnen av topp fem da.
Der har vi Andrea Sveinsdottir. Hun har et reklameinnlegg for Nelly med standard overskriften “Uka som gikk.”
dere vet alt fra “Ukens høydepunkt” til “Mål for uka som kommer” .
Jeg merker meg en av punktene. Ukens tanke. der skriver Andrea.
Jeg har vært litt sånn… Er dette livet egentlig noe for meg lenger? Å dele “alt” hele tiden? Å åpne meg for at “alle” kan (eller tror de kan) si hva de vil til og om meg, legge seg opp i alle valg jeg tar i livet og mene noe om alt jeg gjør? Jeg vet ikke helt. Jeg synes dette er veldig gøy, men samtidig har jeg kjent veldig på at det hadde vært deilig å være helt anonym. Å bare være meg selv uten at noen vet hvem jeg er eller hva jeg gjorde i går liksom. Skjønner dere? Det skal sies at jeg har slike tanker i ny og ne, og så går det over, men nå har jeg tenkt ganske mye på det.
Jeg skjønner tankene hennes. Og man må ikke dele “alt” for å være en toppblogger, selv om man nok bør by en del på seg selv.
Jeg som i manges øyne er selve “sjefs-mobberen” burde kanskje ikke si dette, men jeg tror noen av de som sitter og knotter i kommentarfeltet noen ganger burde bli litt mer bevisst på at den de kommenterer er et menneske av kjøtt og blod, med følelser og med gode og mindre gode dager. Det hender at jeg blir overrasket over hva folk lirer av seg i mitt kommentarfelt.
Kritikk og debatt tror jeg alle, jeg mener de fleste, bloggere ønsker, men det er vel noe med hvordan kommentarene blir fremsatt.
Monica Vederhus sitt blogginnlegg fra i gårer verdt å få med seg.
På ny har det vært en merkedag Et av barna til Monica har feiret fødselsdag, og Monica må ta feiringen på avstand, slik hun har gjort så mange ganger før. Slik er det når barna har blitt tvangsplassert.
Monica er tøff som deler..
Vibbedille på tredje plass tror jeg har gått fra skuffa som hun hevdet at hun var på søndag til å bli om ikke forbanna, så i det minste frustrert. For dama har lagt det store egget og garantert fått flere sure kommentarer og flere kverulanter i kommentarfeltet enn det godt er. Hun gjorde nemlig den “dødssynden” og lure enkelte av leserne sine, og etterpå henge de ut for at de lot seg lure. Sånn blir det reaksjoner av, og gode plasseringer på bloggtopplista.
Hvordan Vibbedille har “lurt” leserne sine spør du?
Jo hun forventer faktisk at de skal lese hele innlegget før de begynner å kommentere. Jeg synes i grunn ikke det er et alt for stort krav..
Jeg merker også ofte tendens til det samme i mitt kommentarfelt. For eksempel har noen laget en sannhet på sin blogg om at jeg er en mobber. Her om dagen skrev denne bloggeren at han hadde det bra. Men at det kom sikkert “retoriske” røster til å rive han i filler for. Den neste timen stegsidevisningene på min blogg relativt mye. Såpass at det slo ut på grafen og jeg lurte på hva denne plutselige interessen kunne komme av. Jeg hadde ikke kommet med noe nytt blogginnlegg. Samtidig kom det mange kommentarer på mitt siste innlegg. Kommentarer som på forskjellige vis kommenterte at bloggen min var en mobbeblogg og at jeg var en mobber. Litt malplassert, da det innlegget de kommenterte på overhode ikke var et av de satiriske innleggene min, men handlet om noe helt annet.
Vibbedilles dødssynd er at hun skrev i overskriften at hun ga bort 13 kilo garn. Ikke at hun ga det bort til veldedighet slik at en god del lesere kastet seg over tastaturet og skrev .Ja takk!!! og håpet de kunne skaffe seg gratis garn.
Når de så blir flaue over å ha blitt “lurt”: Ja da skjeller de ut Vibbedille. Det er jo hennes skyld. ikke sant. Man kan jo ikke forvente at leserne leser innleggene…
På andre plassen har vi Ida Wulff. Hun er like hormonell og høygravid som i går.
Det er 22 dager igjen til terminskriver hun. Det vil etter mine beregninger (det er skrevet 14. februar ) gi termin 8. mars.
Jeg tror ikke dette er til noen trøst for Ida, men da jeg skulle ha mitt første barn, Datteren; hadde jeg termin 10. februar. Da jeg var til kontroll hos legen tidlig i januar sa han at “Dette tror jeg ikke blir et februarbarn, denne fødselen kan fort skje i januar” Vel, Datteren er født 2.mars…..
Så har vi bare Kokkejævel igjen.
Han deler oppskrift på Vaniljesmør. Men har du tenkt å benytte deg av den må du huske på å vippse kokkejævel 2 kroner. Kokken skal jo ikke bare tjene på at du klikker deg inn på siden hans, han må ha fortjeneste hvis du reflekterer over teksten og tar den til deg.
Jeg kommer ikke til å lage vaniljesmør, liker ikke vanilje. Men jeg har vippsa 2 kroner til stakkars Kokkejævel. for å ha “brukt” oppskriften hans i innlegget mitt.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det kommer et innlegg om “Uka som gikk” hvor jeg tar for meg de samme tingene som Andrea Sveinsdottir.
Og så kommer det en matoppskrift. Så følg med.!!!
Nå må jeg stikke. Skal planlegge morgendagens eldreomsorg her i kommunen. Hvor mange sykehjemsplasser trenger vi egentlig?
I går var det som vi alle vet Valentinsdag, Morsdag og Fastelavn alt på en gang.
Valentinsdag er liksom ikke noe Gamle Gubben Grå og jeg pleier å markere. Men jammen overrasket Gubben med å komme hjem med blomster etter en tur for å vaske bilen.
Ikke en prangende rosebukett eller tulipaner som er yndlingsblomsten min, men en liten potte med påskeliljer. Han fant en potteskjuler og satte den på spisebordet der jeg var ivrig opptatt med årsmøte i Rødt Viken på PCn .
“Du lengter jo så etter vår, så den får stå her og minne deg om at det er snart vår.”. sa han med et lunt smil. Omtanken varmet, og enda mer i dag hvor snøfillene laver ned utenfor vinduet.
Det digitale møtet var så vidt over før ungene veltet inn.
Yngste Sønn hadde vært en tur og besøkt Høvdingen, og siden haner den eneste i ungeflokken hadde han plukket opp søsknene på hjemveien. Nå kom de i samlet flokk veltende inn i Drømmehuset, og jeg kunne ikke ha det bedre. Ikke noe er så trivelig som når hele familien er samlet.
Morsdagsgaver hadde de og med seg. Eldste Sønn som sikkert har hatt gavene på plass i god tid ga meg et rosa krus med teksten “Mamma”. og en bok med teksten Supermamma. Han vet og smelte et mamma-hjerte den gutten –
Yngste Sønn og Datteren hadde felles gave. En flott blomst, Duftranke og ei flaske med rødvin.
“Yngste Sønn valgte rosa mønster på potteskjuleren” forklarte Datteren “så kan du ha blomsten på do!” Og så lo hun og Yngste Sønn utrolig godt.
De har humor de ungene mine.
Jeg forhørte meg med et lurt smil med Eldste Sønn om han også hadde tenkt at jeg skulle bruke kruset på do, siden det og var rosa.
Eldste Sønn som ikke helt deler vår form for humor, sukket litt oppgitt.
Og slik fortsatte kvelden.
Yngste Sønn kommanderte Eldste Sønn og Gamle Gubben Grå med seg på kjøkkenet, og snart kunne vi benke oss rundt spisebordet og kose oss med kylling-taco.
Etter middag vartet Eldste Sønn opp med hjemmebakte fastelavnsboller. Han er en ivrig baker, og har nesten alltid bakverk med seg når han dukker opp. Det var vel og han som sto for minst tre av kakeslagene vi koste oss med i jula. Kanskje fler. HVis jeg ikke husker feil hadde han hele tre forskjellige typer med risboller.
Når kvelden nærmet seg natt, kjørte Yngste Sønn søsknene sine hjem.
En riktig koselig familiedag ble det, og jeg jeg er så takknemlig for at jeg har en så flott familie som jeg har.
God morgen! Ny uke og nye muligheter. 12. plass i dag og, men det må jeg få gjort noe med i løpet av uka. Men først får vi ta for oss toppbloggerne. De fem øverste på bloggtopplista.
På feme plass har vi “Mat fra bunnen ” Hun har sin sedvanlige ukesmeny.
Når jeg skroller meg gjennom ukesmenyen til “Mat fra bunnen” reagerer jeg ikke på menyen. Synes ikke den virker ekstravagant på noen måte. Kunne fort vært ukesmenyen her i Drømmehuset. Fem kjøttmiddager og to fisk og skalldyrmiddager. To dager med elgkjøtt og en med andebryst. .
I går skrev jeg innlegget En tankevekker…. hvor jeg forsøkte å få folk til å tenke over hvor store forskjeller det kan være i Norge.
I kommentarfeltet til det innlegget dukket det opp en sterk historie fra en leser.. Hun forteller om et liv i fattigdom som ut fra hva jeg skjønner ikke dreier seg om en så fjern fortid. Historien hun forteller strekker seg antakelig fra en tidsperiode fra sent 70 tall og frem til et stykke inn på 2000 tallet. Og hun snakker om her i Norge. Hun forteller
Så ble det råd med klær, sko, bursdags- og julegaver til ungene mine. Og en kjøttmiddag to ganger i måneden mot før bare en.
Hun måtte overleve på egg og nudler for å ha penger til mat når ungene kom hjem i besøkshelger.
Men når man har levd i fattigdom, (for min del på vann og brød over flere år), glemmer man ikke hvordan det er.
Andebryst, scampi og to middager med viltkjøtt i løpet av en uke. Kontrastene til to kjøttmiddager i måneden, overleve på nudler og egg eller vann og brød er store. Forskjellene i Norge er store, og de er stadig økende. Det har de vært de siste 30årene.
Gå inn og les kommentarene til Margrethe. Det er sterk lesning. Takk Margrethe for at du deler!
Det blir kanskje litt rått og gå direkte fra Margrethe sin historie og inn på Andrea Sveinsdottir sin blogg.. 30% på Nelly. Løp og kjøp!
Nå er jeg så glad! Klesskapet har blitt oppdatert med klær i nydelige vårfarger og jeg blir glad hver gang jeg åpner skapet og skal finne noe å ha på meg. Så lei av kjedelige farger, nå er det pastell som gjelder.
Jeg regner med at når du overlever på egg og nudler eller vann og brød så skifter du ikke ut klærne i klesskapet fordi man er lei kjedelige farger og ønsker å gå for pastell..
Vibbedille på tredje plass hevder at hun verken er irritert eller forbanna, men mer skuffet. Vel, Vibbedille, om ikke du er forbanna så er jeg det på dine vegne.
På lørdag la Vibbedille ut et innlegg med overskriften “Eg gir bort hele 13 kilo med garn” og hun hadde ikke før trykket publiser før det begynte å poppe opp med “Ja takk!” i kommentarfeltene både på bloggen og på fb.
Ingen av de som skrev “Ja takk” kunne ha tatt seg bryet med å lese innlegget til Vibbedille før de med dollartegn i øya skrev Ja takk i kommentarfeltet. Hadde de gjort det hadde de sett at dette ikke var en “Give Away” hvor du kunne være heldig å få gratis garn. Vibbedille gir bort garnet til barnehager, dagsenter for eldre, krisesenter og andre gode tiltak.
Ja en av de som klikket seg inn ble så forbannet over at hun ikke kunne få gratis garn at hun skjelte ut Vibbedille i kommentarfeltet for å drive med lureri. Hun skulle jo ikke gi bort ganet til leserne.
Vel, Vibbedille mens du bare blir skuffet er det nok sterkere følelser som tar plass hos meg.
Sterke følelser og ikke så lite sinne er det også hos Ida Wulff på andre plass. Hun er høygravid og hormonell og lurer på om det er mulig å bli mer grinete enn hun er nå. Eller hun er i følge egne ord stort sett blid, men så plutselig klikker hun i vinkel, griner, kjefter og styrer som en gal ape og så er hun like blid igjen fem minutter senere.
Ida Wulff er blitt invitert til å gå i debatt mot Bent Høie på Nyhetskanalen i ettermiddag,. Men hun tror ikke det er noen god idé. Hun ser for seg worst case: At hun blir så fortvilet at hun begynner å grine og klikker fullstendig på stakkars Bent. Og så blir det så mye for henne at vannet går, og så går hun viralt forever.
Jeg synes det er synd at hun ikke stiller. Jeg ville like å se Bent Høie bli skjelt huden full av en høygravid hormonell kvinne. Og Ida, det er ikke noe grunn til å si “stakkars Bent”:
Hva de skulle debattere? Jo debatten handler om at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for fødende og fødepartnere. Grunnet pandemien, er det veldig varierende fra sykehus til sykehus, om man får ha med seg partner før, under og etter fødselen. Dette skaper selvsagt mange tanker og mye usikkerhet blant par som venter barn.
For meg er den saken veldig enkel. Det er to som skal bli foreldre. Selvsagt skal begge være til stede under fødselen og så lenge før og etter som paret finner det naturlig og hensiktsmessig. Munnbind, lkke oppholde seg unødig i fellesrommene, holde seg på rommet osv. Men la da partneren være til stede.
Da har vi bare Kokkejævel igjen.
Han hevder at noen har opprettet en falsk fb profil med hans navn og advarer leserne mot å “bli venn ” med han på fb.
Vel, Kokkejævel, hadde jeg fått en venneforespørsel fra deg hadde jeg helt klart ikke akseptert den!
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Det er Gamle Gubben Grå som skal lage middag i dag. Kanskje prøver jeg meg på et mat-innlegg. Kanskje ikke. Gamle Gubben Grå liker ikke så veldig godt at jeg tar bilder når han holder på på kjøkkenet. Jeg er engstelig for at mobilen min fort da kan bli bakt inn i en Galzone.
Jeg skal helt klart ikke dra og handle vårklær i sarte pasteller! Det har vært rundt 20 kuldegrader i hele helga. I dag var det “bare” 14 kuldegrader og nå har snøen begynt å lave ned. Humøret mitt blir ikke noe bedre av det. Og kroppen verker som besatt på grunn av nedbøren.
Siden Ida Wulff bestemte seg for ikke å delta i Debatten av hensyn til Bent Høie, står jeg nok over den og.
Nei. det eneste jeg muligens tar med meg fra toppbloggerne i dag er kanskje en middagslaging.
Men jeg har andre gode ideer på blokka, så følg med!.
Noen ganger fester en opplysning seg i hodet mitt og gir meg ikke fred før jeg har liksom undersøkt den nærmere.
I går delte Vibbedille et innlegg om noen strikkede høner hvor en liten detalj festet seg i hjernen min og nektet å gi meg fred. Det finnes en kirke ingen vil ha, selv om de får den gratis.
Jeg liker kirker! Flotte bygg med mye kulturhistorie. Jeg kunne godt tenke meg en kirke hvis det var så at den ble gitt bort gratis. Men, måtte den flyttes? Jeg tviler på jeg ville få byggetillatelse til å sette opp en kirke i hagen eller som anneks på hytta. Dette måtte undersøkes nærmere.
Kirken som gis bort er Tananger kirke, eller Tananger kapell for å være nøyaktig. Kirken ble degradert til kapell da den nye kirken sto ferdig i 2002. Den er bygd i 1879. Arkitekten var Hans Ditlev Franciscus von Linstow. Imponerende navn, ikke sant?
Et så imponerende navn gjør selvsagt at Kjerringa må lese seg litt mer opp på han der Fransciscus von Linstow.
Og det første som slår meg er at han døde i 1851. Det vil jo si at han døde 28 år før kirken i Tananger ble bygd.
Jeg vet jo at det meste av offentlige bygg tar en stund fra man starter planene, lager arkitekttegningene og til bygget står ferdig. Men jeg har alltid trodd at slike prosesser gikk litt raskere før. Det var ikke så mange ledd med byråkrati alt skulle i gjennom. Så at arkitekten døde nesten 30 år før kirken sto ferdig finner jeg merkelig.
Det hadde seg slik at Linstow på eget initiativ laget «Udkast til Kirkebygninger paa Landet i Norge. Til Veiledning for de Kirke-Eiere som uden Architects Hjelp ville opføre Kirker» og i 1831 hadde han en samling mønstertegninger for kirkebygg klar. I årene 1828–1831 utarbeidet Linstow mønstertegninger for norske kirker og rundt 80 kirker landet rundt ble oppført med utgangspunkt i disse tegningene. Altså ferdighustegninger for kirkebygg til en billig penge. Smart han der Hans Ditlev Franciscus von Linstow.
Noe som er minst like spennende som alle kirkene han har tegnet er at i 1823 fikk han oppdraget med å tegne Det kongelige slott i Oslo og var med på å utforme Slottsparken og det var han som tegnet gardens vaktstue som ligger i tilknytting til Slottsparken.
Han hjalp også vennen Henrik Wergeland med byggingen av Grotten.
Slottet ble bygget et stykke fra selve byen, og Linstow la i 1838 fram en reguleringsplan en byutvidelse med en paradegate som skulle forbinde Slottet med byen. Hovedaksen ble den senere Karl Johans Gate. Gaten fikk først navnet Slottsveien.
Men tilbake til Tananger kirke, kirken ingen vil ha.
Siden kirken er listeført på Riksantikvarens lister og dermed underlagt strenge bestemmelser når det gjelder vedlikehold regner jeg med at det er uaktuelt å flytte kirken.
Siden den ligger på en kirkegård er kanskje etterbruken også noe begrenset. Jeg var i en nedlagt kirke som var bygd om til pub en gang i Dublin. Men det er kanskje ikke det helt store å ha en pub på kirkegården i et bibelbelte-område som Tananger? Til Dublins forsvar må jeg understreke at det ikke var noen kirkegård i tilknytting til den kirken som var gjort om til pub.
Men hva med konsertlokale?, varmestue for de som trenger det? kulturhus?
Det må da finnes noe fornuftig en slik bygning kan brukes til!
Jeg diskuterer problematikken engasjert med Gamle Gubben Grå. Dette er slike samtaletemaer som kan engasjere oss begge. “Hvorfor bygde de ny kirke?” spør Gamle gubben Grå. Litt googling gir meg svaret. årsaken til at det ble bygd ny kirke i Tananger er at den gamle kirken er sprengt ved konfirmasjoner og høytider. “Altså to dager i året” slår Gamle Gubben Grå fast.
Yngste Sønn blander seg inn i samtalen. Han tror det bare er en del av sannheten. “Kirkene i dag har et betydelig vedlikeholdsetterslep” sier han og uttaler seg med stor fagkunnskap. Han er blikkenslagerlærling i et taktekkerfirma som har spesialisert seg på gamle kirkebygg. Det er ikke få kirkebygg han har vært med på å vedlikeholde eller restaurere de siste årene. Jeg gir han rett i det Jeg har lest meg frem til at på landsbasis er det anslått at etterslepet på norske kirker beløper seg til mellom ti og tolv milliarder kroner.
Jeg leser også at å rehabilitere den gamle kirken i Tananger vil ligge på et sted mellom 3 og 6 millioner kroner. Det er mye penger for en kommune, penger kommunen bør finne rom for så lenge de er eiere av bygningen.
I mitt stille sinn tenker jeg at det kanskje hadde vært mest økonomisk å tatt vare på kirken før vedlikeholdsetterslepet hadde kommet for langt. Som med offentlige bygg ellers er også vedlikehold av våre kirker en nedprioritert oppgave.
Jeg forstår utmerket godt at menigheten og de som arbeider i kirkene ønsker seg nye og mer funksjonelle bygg. Jeg kan forstå at det kan ha en god del arbeidsmiljøutfordringer å arbeide i bygninger som er både to og trehundre år gamle.
Jeg mener at kirkebygg som bygges i dag helt klart må bygges i vår tids arkitektur og ikke som kopier av bygninger fra 17- og 1800 tallet.
Vi har vært gjennom den diskusjonen her i Hønefoss etter at den gamle kirken brant og den nye kirken ble bygd. Jeg er veldig glad iden nye kirken i Hønefoss. Jeg synes den ha en tøff arkitektur og et spennende utseende.
Men jeg er kritisk til å bygge nye kirker uten å ha en formening, klar plan, på hva man skal gjøre med den gamle kirken. Er man helt sikker på at det er mest riktig å bygge ny kirke? Har ikke den historien som henger i veggene i en gammel kirke noen verdi? Slekter gang…
Hvordan ville folk reagere om noen foreslo å rive en kirke, slik som noen ønsker i Tananger ?
Jeg tror det ville skape mange og sterke følelser.
Det er mye følelser knyttet til kirkebygg. Selv folk som ikke hadde satt sine bein i Hønefoss kirke siden en skolegudstjeneste en gang på 80-tallet hadde sterke meninger når vi skulle bygge ny kirke heri Hønefoss. Folket ville ha den gamle kirken sin! En kirke som hadde blitt flammenes rov.
Siden krigen er det blitt revet fem kirker her i landet, mens det er bygget 359 nye kirker. Noen kirker har blitt flammenes rov slik som kirken her i Hønefoss. Men det er ikke til å komme forbi at det må ha komet til en god del nye kirker. Kanskje flere nye kirker enn det som kan forklares med økt tilstrømming til menighetene og kirkene. Slik jeg opplever det er det god plass i kirkene på de vanlige gudstjenestene, det er vel bare på julaften og ved konfirmasjoner det er “stinn brakke”.
Vi har 1.632 kirker knyttet til Den Norske Kirke i dag.
Etterslepet på vedlikeholdet er anslått til å ligge på mellom 10 og 12 milliarder kroner
Har vi råd til å ta vare på alle disse kirkene?
Har vi råd til å la være?
Jeg var ved branntomta til Hønefoss kirke et par dager etter brannen. Trengte for min egen del å “se” kirken med egne øyne og se at det så greit ut på grava til ungene mine.
Det gjorde fysisk vondt å se maskinene som rev restene av kirken. Hvordan ville det føles å se gravemaskiner rive en kirke som ikke var brannherjet? Hvordan ville det være å se det hvis det var “min” kirke som ble revet, kirken jeg var døpt og konfirmert i , hvor mine foreldre og generasjonene før det var døpt, konfirmert, viet og stedt til hvile?
Å restaurere Tananger kirke er estimert til mellom 3 og 6 millioner.
Da man bygde “nye” Tananger kirke hadde den et budsjett på 42 millioner. Antakelig ble sluttsummen noe høyere. De diskuterte budsjettsprekk allerede da de la ned grunnsteinen.
Jeg teker at akkurat når det gjelder kirker, disse kulturskattene som fyller oss med følelser enten vi går jevnlig i kirken eller ikke, kanskje er det nettopp disse byggene vi bør ta vare på, vedlikeholde og oppgradere til dagens behov, men beholde slik at slekter kan følge slekters gang.
