Smak litt på denne setningen

Jeg vet at de fleste av dere ikke er så veldig interessert i politikk, men les denne formuleringen sakte og tenk litt over hva som konkret står der:

Kraftproduksjon, drift av kraftnett og salg av strøm til sluttbruker er ikke en kommunal kjerneoppgave. 

“Sluttbruker” er oss som forbrukere og industri og næringsliv. I følge rådmannens vurdering er altså ikke det å sørge for kraft til innbyggerne noe kommunen eller det offentlige ser på som sin oppgave.
På en måte har rådmannen rett i det. Men er de fleste av innbyggerne i Norge enig i det?
Er vi enige i at strøm, eller kraft om du vil, skal være en vare hvor prisen avhenger av det europeiske kraftmarkedet? Er det ok at magasinene våre blir tappet ned fordi kraftselskapene, som stort sett er eid av det offentlige, skal tjene gode penger på det europeiske kraftmarkedet? Samtidig som forbrukerne her hjemme, du og jeg så vel som næringslivet, betaler skyhøye priser for strømmen?

I dag var en fusjon av ett kraftselskap vi eier en del av en av sakene som skulle opp til behandling. Jeg mener at en slik fusjon er feil politikk, og at den ikke er i tråd med det flertallet av befolkningen ønsker.
Jeg tror det siste halve årets strømpriskrise har vist oss at vi trenger mer politisk styring med strømselskap og strømpriser, ikke mindre. Jeg tror og at veldig mange er enig med meg i det.

Veldig mange, men ikke alle tydeligvis.
Ved votering ble det 22 for fusjon og 21 mot.

 

Prekært i Manchester United

Frustrert kjerring og flyteknikerstreik fikk ikke lesertallene til himmels. Jeg havnet helt nede på en 12. plass. Vel det skal litt til å innarbeide et nytt konsept på bloggen min. Så i dag fortsetter jeg ufortørnet videre. La oss snakke om fotball, nærmere bestemt Manchester United. Der begynner det å bli prekært har jeg  hørt.

Jeg innrømmer glatt at jeg verken har interesse for eller peiling på fotball, og at Manchester United sine prekære kriser er meg revnende likegyldig. Jeg har riktignok vært i Manchester en gang, i 1990, men det hadde ikke noe med fotball å gjøre.

Jeg leser at tidligere manager for Manchester United Ralf Rangnick mener at laget trenger 10 nye spillere.  Såpass mye greie på fotball har jeg at jeg vet at det er 11 spillere på banen på hvert lag, så hvis man trenger 10 nye spillere… ja da har man et virkelig stort problem. Spesielt når man ikke har signert kontrakt med en eneste spiller.
Slike signeringer bør skje mens “overgangsvinduet er åpent”, altså perioden mellom to sesonger. Det er da det er mulig å bytte lag for fotballspillere. I England stenger overgangsvindu 8. august, (Nei, det er ikke slikt jeg vet).

Manchester United har ikke vunnet et eneste trofe’ siden 2017. Det er heller ikke slikt jeg vet.
Antakeligvis er det nytteløst å skylde på pandemien slik man gjør ellers i samfunnet når man skal forklare hvorfor ting ikke har gått så bra.
Men er det så veldig mange trofeer som deles ut hvert år?
Er det krise om man ikke får et trofe’ hvert år? Alle kan  ikke vinne hver gang. Da ville det  ikke bli noe gjevt å vinne.
Jeg trodde når man kom opp på det nivået av toppidrett at man var kommet over det stadiet at alle må få premie.

I stedet for nye navn i laget har de mistet en fy som heter Núñez . Det kostet Liverpool som overtok han i overkant av en milliard i en totalpakke.  En milliard er utrolig mange penger. Hvis jeg kan forvente noe slikt i lønn kunne jeg tenke på å vurdere en fotballkarriere. Er Manchester United så i beit for folk at de tar til takke med ei kjerring med ødelagt høyrefot kan jeg alltids trå til – under visse betingelser.

Spøk til side. Jeg forstår at jeg er ubrukelig. Det er tross alt ett herrelag det er snakk om.
Tidligere kunne Manchester United plukke hvem de ville sier ekspertene, men nå må de muligens hente spillere som ikke er på øverste hylle.
Vel, jeg har som sagt ikke peiling på fotball. Men såpass vet jeg at det ligger mang en smågutt og drømmer om en gang å få spille for Manchester United. Jeg er helt overbevist om at det finnes langt flere enn de 10 spillerne Manchester United trenger som gladelig ville signere kontrakt med topplaget.

Slik jeg ser det kan det ikke være prekært vanskelig å få spillere.
Det kan umulig være prekært om man ikke får et trofe’ hvert år.
Nei, nå hopper jeg i dusjen. Snart klar for kommunestyremøte. Da kan vi snakke om langt viktigere ting enn fotball, høydebasseng som blir tre ganger dyrere enn planlagt for eksempel.

 

 

 

 

Det ble en sånn dag…

Du vet, det er noen dager som ikke er helt ok.  Hvor det virker som om verden har rotta seg sammen for å gi deg et spark midt i trynet. Og ikke bare ett. Før du får stavra deg på beina kommet neste spark, og så neste, og neste og neste…. i en jevn strøm til du  finner ut at det er like godt å bare bli liggende. I dag var en slik dag.

På slike dager føler jeg det ofte best å ligge under  pelspleddet på sofaen og helst slummen til det kommer en ny dag som føles bedre. Ikke en gang det fikk jeg til i dag.  Jeg hadde glemt å sette telefonen på lydløs før jeg krøp under pelspleddet.

Vel. Det var bare å komme seg frem fra teppehaugen og fortsette dagen. Et knapt kvarter fikk jeg fred.

Jeg har forberedt kommunestyremøte I morgen. Er bare et par saker jeg har tenkt å si noe om.

Mens jeg satt og koste meg med kommunestyresakene ringte problemene, og jeg mitt dumme naut var dum nok til å ta telefonen. Noen gir meg aldri fred. Hvis det er noen som tror det er NAV jeg sikter til så nei, hadde det ennå vært så vell. Der får jeg jo aldri noen I tale.

Vel, det var etter den telefonen jeg krabbet under pelspleddet. Det er slitsomt å slåss mot inkompetanse, vrangskap og ren og skjær ondskap i en og samme person.  Ok, jeg kan gå med på at jeg har påpekt din manglende kompetanse og muligens tråkket på noen ømme tær opp gjennom historien. Men det er ikke min feil at du er dum, og i tillegg har jeg holdt meg unna de tærne i halvannet år snart

Som sagt, jeg fikk ikke fred under pleddet. Det var en stakkars telefonselger som var dum nok til å ringe.

Vel tilbake til pc og kommunestyrepapirer. Jeg skal love dere at jeg var særs kritisk til det jeg leste. Høydebasseng som blir tre ganger så dyre…, arealplan, samarbeidsavtale med Blå kors. Alt ble lest med negative øyne mens det sang korsfest, korsfest i hodet mitt.

Da jeg var ferdig med kommunestyresakene tok jeg for meg Nav. Like greit å få det gjort mens jeg var i gang. Vel der hadde det som forventet ikke skjedd stort. Eller det ser ut som om det kan ha dukket opp nok et problem.  Nok et hinder. Vel, nok en gang ble det sendt en melding som kommer til å bli besvart rett før 15.30 på fredag. Jeg kan rutinene deres nå. Det gir meg helgen på å tenke ut neste trekk.

Jeg fikk unna litt husarbeid før Gamle Gubben Grå kom fra jobb. Han hadde knapt kommet inn døra før jeg kommanderte han ut i kurvstolen på trammen. Her måtte frustrasjon luftes  og til den bruken er Gubben rett person.

Vi hadde ikke før satt oss ute på trammen før en motorsykkel med hull i eksosanlegget og samtlige gressklippere på hele boligfeltet ble startet opp. Vel siden Gamle Gubben Grå sin oppgave egentlig bare er å late som han lytter fikk det ikke hjelpe om han ikke hørte all frustrasjonen jeg lurte av meg.

Håper på en bedre dag i morgen. Nå har jeg funnet pelspleddet og sofaen, telefonen er på lydløs og nåde den som snakker til meg den neste timen!

Arbeidslivet viser muskler

Reklame |

Det har vært litt mye mas på morgenen. Datteren ringte rundt 7, alltid klar for å få gode råd fra sin vise mor når det er noe hun lurer på. Så skulle Gamle Gubben Grå kjøres for å få levert en bil på verkstedet, Charlie Chihuahua trengte morgentur, Fylkestingsrepresentanten vår trengte en formulering jeg hadde kommet med i helga og så ringte Gruppeleder i Rødt her for å snakke om morgendagens møte i kommunestyre. Så klokka ble nesten 11 før jeg kunne sette meg ned med brødskiva, tekoppen og bloggen.

I dag har jeg tenkt å komme med noen ord om NHO, flyteknikere og den konflikten de står i.
Norsk Flyteknikker Organisasjon NFO tok på lørdag ut 31 flyteknikere i streik og utvidet streiken på mandag. Ikke dumt ut fra et fagorganisasjonssynspunkt å lamme flytrafikken midt i starten av sommerferien.

Og der ringer Datteren igjen… Da går det nok enda en time før jeg kan fortsette å blogge. Dette blir tydeligvis en slik dag. (sukk).

Klokka er blitt 11.30. Hvor var jeg?
Jo NFO og streiken.  De har ikke helt klart å få md seg folket på at streike er berettiget, slik jeg ser det. Et kav på 60 kroner mer i timen, noe som skulle utgjøre rundt 18% Altså langt mer enn resten av samfunnet høres litt umusikalsk ut i mine ører..

Hvis 60 kr tilsvarer 18% lønnsvekst vil det si at gruppe har en 333,33 kr i timen Det vil si en årslønn på 650.000. Ikke en topplønn i dagens Norge, men jeg vet om mange grupper som har langt mindre enn det.
Ja, jeg vet det ligger flere krav på bordet enn de rent økonomiske.

Tirsdag meldte NHO at de ville ta ut de flyteknikerne som ikke streiket i lockout.

En lockout innebærer at alle selskaper som er tilknyttet arbeidsgiveren eller arbeidsgiverforeningen, som i dette tilfellet er NHO, får arbeidsnekt. Det betyr at ingen ansatte får lov til å jobbe.  Dette innbefatter også flyteknikerne i Babcock, de som har ambulanseflyene.
En lockout vil pågå til partene blir enige om en ny tariffavtale, eller til myndighetene griper inn og stanser konflikten ved en tvungen lønnsnemnd.

Ved å stenge ute flyteknikerne i Babcock signaliserer NHO og arbeidsgiversiden helt tydelig at de går for tvungen lønnsnemd. Regjeringen kan ikke sitte rolig å se på at luftambulansen blir stående på bakken på grunn av en arbeidskonflikt. Et slit sjakktrekk tvinger NFO tilbake til forhandlingsbordet. Å tro at regjeringen vil gi denne yrkesgruppa 18% lønnsvekst mens resten av samfunnet fikk under 4% ville være å tro på mirakler.

Nå har NFO signalisert at de vil søke dispensasjon fra lockouten for flyteknikerne i Babcock, slik at man kan trygge liv og helse – og derved unngå tvungen lønnsnemd.
Det blir på samme måte som at arbeidsgiver ved en streik for eksempel i helsesektoren søker dispensasjon for enkelte nøkkelpersoner som for eksempel den eneste radiografen som er på vakt på et sykehus fr å trygge beredskap, liv og helse.

Jeg som er litt nerdete når det gjelder slike ting synes det er spennende å følge utviklingen i denne saken.
Får Babcock flyteknikerne dispensasjon fra lockoute, eller går det mot tvungen lønnsnemd?
Svaret på det får vi garantert innen i morgen kveld.

 

Gjett hvor jeg har vært i kveld!

Da jeg startet med politikk her på Ringerike, høsten 2010, satt vi i Solidaritetslista og laget programmet vi skulle stille til valg på ved kommunevalget 2011. Solidartetslista var et samarbeid mellom SV, Rødt og partiløse sosialister, hvor jeg var en av de partiløse.  Et av punktene vi hadde på programmet vårt var

Arbeide for et lokalt skatetilbud sentrumsnært.

På lørdag var det åpning av Fosseparken midt i sentrum av Hønefoss. Og i dag var kommunestyrets representanter invitert på kaffe i parken for å se hvor bra det er blitt og hvor fornøyde brukerne er. Selvsagt måtte jeg ta en tur.

Jeg tror ingen av oss som lagde programmet i 2010 så for seg et slikt anlegg, ikke en gang I våre villeste fantasier. Fy Søren så flott det har blitt!  Vell verdt hver krone vi har bevilget!

Jeg testet ikke anlegget. Det hadde jeg lovet Gamle Gubben Grå dyrt og hellig før jeg dro at jeg ikke skulle. Han var visst redd for at jeg skulle ødelegge meg. Nå var det bare en av politikerne som stillte med rullebrett, en sporty fyr fra Senterpartiet betraktelig yngre enn meg.

Vel om det var få av oss politikere som lot oss friste var det nok av andre som testet parken.  Den var full av barn og unge på sparkesykkel og rullebrett i de forskjellige løypene og rampene.  Det var gøy å se all aktiviteten. Foreldre sto å så på eller satt på en tribune. Virkelig folkeliv. Det her har blitt virkelig bra!

Det har gått 12 år siden vi satte skatetilbud på programmet.  Nå har det blitt en realitet langt bedre enn vi kunne drømme om den gang. Både når vi ser på selve anlegget og plassering.

Æren for det er det ikke vi politikere som skal ha men en gjeng ildsjeler i det lokale skate-miljøet. De har all grunn til å være stolte. Dette har blitt et fantastisk tilbud til barn og unge og et løft for byen. Håper mange som bor i distriktet tar en tur og ser hvordan folk koser seg.

På slike dager er det gøy å være politiker.

 

 

 

Innestengt frustrasjon…

Det regner. Ikke mye, men nok til at jeg ikke gidder drive på i hagen. Ikke male heller.  Egentlig er det ikke mye jeg har lyst til. Jeg er sur – og det ligner i grunn ikke meg. Sint, ja. Men ikke sur. Men det er jeg i dag.
Radioen melder om at optimister lever lenger. Det bedrer ikke humøret mitt i dag, selv om det er sant.

Jeg er så lei av prinsippryttere og firkantheten hos Nav, og den evige runddansen mellom de forskjellige avdelingene de sender meg på.  Jeg passer ikke inn i skjemaene deres, altså faller jeg helt utenfor. Og kjære Nav. Det hjelper ikke å si at det er trist når det blir sånn. Jeg trenger ikke medfølelse. Jeg trenger handling. Jeg trenger at dere gjør jobben deres.
Hadde tenkt å sende ukens forespørsel om hvordan det går med saken min, men så var systemet hvor jeg kunne sjekke hva som skjer nede. Gjorde meg ikke blidere.

Det er bra jeg er alene hjemme. Hadde ikke vært gøy å være i hus med meg i dag. Når jeg er frustrert uten mulighet til å få tatt frustrasjonen ut der det ville ha hjulpet, fått snakke med et menneske med evnen til å forstå og fullmakt til å handle, da blir det ofte slik at frustrasjonen tas ut over alle i min nærhet. Så det er nok greit at jeg er alene.

Nei, nå begynner de å snakke om optimisme på radioen igjen.
Jeg har lyst til å få hun der forskeren til å holde kjeft.
Det kan jeg enkelt fikse.
Jeg går og skrur av radioen.

Hønedrap i Hønefoss

Brødskiva og tekoppen er som den pleier. Sitter og klikker meg gjennom toppbloggerne og leser for å finne noe å skrive om.  I bakhodet har jeg den synkende interessen det er for bloggen min. For tredje dag på rad har jeg under 1.000 sidevisninger.  Det har skjedd noe med blogg konseptet og hvilke blogger som troner på topplista. Det er liksom ikke bare å ta for seg livet til Isabell Raad eller Sophie Elise og sammenligne det med livet til ei godt voksen kjerring slik som før.  Så ha vi alle som føler seg plaget hvis noen setter et skråblikk på det de skriver eller ikke er enig i alt de skriver. Man må passe seg godt så man ikke tråkker noen på tærne.
Jeg opplever at jeg bruker mer og mer tid på å finne ut hva, eller hvilken blogg jeg skal ta utgangspunkt i. Sånne avgjørelser som er blomkålsuppe mer interessant enn en ny ladning perler? eller hva med å skrive om mine siste shopping (uten at jeg i farten kommer på hva det var)

Det som var så bra for meg med å skrive om toppbloggeren uansett hvem det var og hva vedkommende skrev om var at jeg fikk en oppgave. Her er teksten, få noe ut av den!  Dette var en utfordring jeg likte, noen ganger var det lekende lett, noen ganger mer komplisert. Men for meg var det en fin måte å få i gang hjernevirksomheten på.
Å sitte opp til en time og lese blogginnlegg til de 20 på toppen og prøve å finne ut hva som kan bli et bra innlegg, vel det er innimellom bare frustrerende.

Jeg vil ha utfordringen min tilbake.
Så fra og med i dag. Nytt konsept. Fra nå av skal jeg finne inspirasjonen langt fra topplista og blogg.no. Hvor og hva tror jeg jeg vil holde for meg selv en stund til. Vil ikke skremme vekk lesere, eller få reaksjoner før konseptet er etablert.

I dag skal jeg skrive om drap! Og ikke bare drap, men massedrap!
En rev har kommet seg inn i en hønsegård i nærheten av Hønefoss og drept rundt 20 høner.
Sånt er selvsagt alltid trist. Trist for hønene og trist for eieren. Ikke kan det være noe hyggelig syn å komme til hønsegården etter et slikt angrep heller.
Reven dreper nemlig som regel langt flere høner enn han spiser ved slike angrep. Han nøyer seg ikke med å bare stikke av med ei høne for å stilne sulten men lar mange skadde og døde høner ligge igjen.

Kanskje litt godt da å høre at det hender at høns tar hevn.
I 2019 kom en rev seg inn i en hønsegård med 3.000 høner på en landbruksskole i Bretagne i Frankrike. De 3000 hønene gikk fritt om dagen, og gikk inn om natten. Døren er automatisk, og reven må ha kommet seg inn mens døren fortsatt sto åpen. Vel hønene gikk i felles flokk til angrep på reven som ble funnet i hjel hakket i det ene hjørnet når elevene kom i hønsehuset neste morgen.

Vel jeg har verken rev eller høner, men en utålmodig Charlie Chihuahua forteller meg at nå er det på tide med tur.

En vandring på kirkegården

Jeg gikk en runde på kirkegården i ettermiddag da jeg var der og stelte gravene.  Leste navn på noen gamle gravsteiner eller der gullskriften lyste nyoppusset mot meg. Det er mye historie å reflektere over på en kirkegård.

Siden dette er kirkegården til min barndoms dal og et stort omland rundt den er det selvsagt mange “gamle kjente”. Mennesker jeg husker fra barndom og oppvekst.

Det er og gamle flotte gravsteiner, bautaer jeg gjør meg noen tanker rundt. En høy bauta, mye høyere enn meg reier seg mot himmelen like ved kirkeveggen og den brede inngangsdøra. På kirkegårder sier gravens plassering noe om stand. Hvor viktig den avdøde eller avdødes familie var.  Både gravens plassering og det at støtta er minst 3- 4 meter høy tyder på at vi har med en mektig mann å gjøre. Jeg skriver mann, for jeg ville bli overrasket om dette gravstedet tilhørte en kvinne.

På siden mot veien på denne bautaen sto det noe sånt som

Reist I ærbødighet av børnebørn og børnebørns, børn.

Jeg går rundt å leser på den andre siden. Graven tilhører Helge Ellingsen Waagaard, og han var Eidsvollsmann. Altså en av de mennene som var samlet på Eidsvoll og laget Norges Grunnlov i 1814.

Den grenda hvor jeg bor nå heter Vågård  Vi bor på et boligfelt fra 1980-tallet, men lenger innover veien mot det vi kaller Våhårdsbygda  ligger Waagaard gårdene. Jeg tror begge de to store gårdene innerst i bygda heter det. Denne Eidsvollmannen kommer sikkert fra en av de.

Vel hjemme må jeg jo lese meg opp på denne Helge Ellingsen Waagaard. Det er jo ikke hver dag en snubler over en Eidsvollmann fra nabolaget.

Helge Ellingsen Waagaard var født i 1781 og døde i 1817, og ja han kom fra Waagaard. Han var Musketer ved Ringerikske Kompani.  Musketer var opprinnelig en betegnelse på en infanterist hovedsakelig bevæpnet med en muskett, et glattløpet gevær.

Musketerkorps oppsto på slutten av middelalderen med oppfinnelsen av luntelåsen. Denne gjorde datidens håndkanoner mer håndterlige og økte den praktiske rekkevidden til omkring 30 meter. Musketerene hadde sin storhetstid under Napoleonskrigene. Napoleonskrigene var jo på samme tid som vi sloss mot svenskene rundt 1814.

Helge Ellingsen Waagaard ble Senere forflyttet til Nordenfjeldske Infanteriregiment og ble valgt  derfra som Representant til Riksforsamlingen.

Waagaard tilhørte nok Selvstendighetspartiet, ut fra at han fulgte Falsen og sin overordnede kaptein Peter Blankenborg Prydz i de skriftlige avstemninger.

Ifølge Henrik Wergeland ble han omtalt som den som “Slog mange Svensker ihjel inden Rigsforsamlingen”. Han var nok en djerv soldat.

På Eidsvoll tok han ordet minst 4 ganger. Hans store dag var 11. mai, hvor han leste opp sin egen betenkning om allmenn verneplikt og gikk mot Severin Løvenskiold.

Lader os Ligesom Norges Gamle Sønner selv bære Sværdet og ikke betroe det til Uslinger og  Leiesvende, som Lettelig Lader sig overlokke til den Lumske Fiende ved at Forskjønne deres Kaar mange dobbelt,

men Lader Enhver indfødt tjene en efter Mængden passende tid, som derved vilde meget forkortes og da vil en hver i saa kort en Tid tjene med Løst, og den Norske Armee derved vil vorde en Skræk for Naboeriget.

Vel, Waagaard levde som han prediket. Han var soldat. Han deltok i det korte felttoget i Østfold i 1814. Han skal ha svømt i Glomma, angivelig for å spionere på svenskene. Dette ga ham en helseknekk, som til slutt endte med en tidlig død i 1817. Vi kan si han ga alt for landet.

Bautaen ble reist av hans barnebarn og barnebarn barn og ble avduket 17. Mai 1908 til pump og prakt, taler og barnetog.

Mye man må lese seg opp på og undres over etter en liten tur på kirkegården.  Det var et gravsted til som vekte min interesse, men det får bli i et senere innlegg.

 

Friskt og godt

Gamle Gubben Grå har vært utrolig flink i dag og stått ute i solsteiken og kappet opp vinterved. Dere vet hva man sier, veien varmer flere ganger. Og i dag har nok den veden varmet Gubben nesten mer enn den kommer til å gjøre en iskald januarkveld. Det er sjelden svetten siler når vi sitter i stua, men jeg tror det har silt noen liter svette der ute på gårdsplassen. Jeg vet ikke. Jeg har klokelig holdt meg unna.

Jeg mer følte enn så at Gamle Gubben Grå var sliten, varm og sur da han var en tur inne i Drømmehuset sånn litt før 16.30 og så meg dormende på sofaen. Jeg hørte noe mumling om middag før han gikk ut igjen og døra ble lukket litt hardere enn strengt tatt nødvendig. Så ikke Gubben at jeg var opptatt med skjønnhetssøvnen?

Vel, jeg fant det smartest å kanskje kreke meg opp av sofaen og starte med litt middagslaging. Det var en enkel oppgave. Jeg hadde en pose Pasta Bolognese i fryseren. Tar knapt et kvarter å varme.

Når jeg så Gubben rydde sammen vedksppen, kaste arbeidstaker og sette seg til rette I kurvstolen på trammen forcen røyk var jeg lynrask. Middagen var ferdig om maks fem minutter. Likevel stakk jeg ut til Gamle Gubben Grå  med et dessertglass med hjemmelaget, iskald Rabarbragranita.

Det er liksom slush av rabarbra, vann og sukker. Skal ikke så mye til for å kjøle ned en litt overoppheta gubbe. Nå  er det han som tar en velfortjent middagslur på sofaen. Og jeg som tar en tur ut i sola.

 

 

 

Sommer

Sola skinner fra blå himmel. Det er ikke en sky å se.  De snakker om temperaturer over 20 grader og høysommer. Det er bare å nyte!

Jeg har gått tur med Charlie Chihuahua og ryddet og ordnet i hus og hage. Det synes raskt at jeg har vært borte et par dager.

I dag fikk jeg klippet syrinen. Det trengtes. Tipper det er minst tre år siden sist.  Kanskje ikke dagen med den største innsatsen, men litt har jeg da fått gjort. Skal lage middag og ta en tur på kirkegården før jeg tar kvelden