I går var det hvitt og fint ute. I dag er det bare slaps. Fryser dette på blir hele boligfeltet en stor skøytebane. Jeg var litt mismodig da jeg labba av gårde med Charlie Chihuahua I formiddag. Jeg liker ikke glatt føre. Jeg er livredd for nye fall og mulige beinbrudd. Har jo opplevd to ganger at det ikke skal store fallet til.

Titta i postkassa. Ei regning på et firesifret beløp. Vel, den var ventet. En pakke som skal gjemmes langt inne i klesskapet. Pakkes ut og inn i julepapir ved anledning og pakkes ut av noen andre enn meg på julaften. Den pakken kom og som forventet.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Men det var en pakke til i postkassa. En pakke med navnet mitt på, og en avsender hvor navnet ikke sa meg noe. Men jeg så hun kom fra et fantastisk vakkert sted hvor jeg faktisk har vært på sommerferie for noen år siden. Spennende med pakke i posten. Sånt får frem smilet hos denne kjerringa.

Vel inne etter turen med Charlie Chihuahua ga jeg han mat og gjemte unna julegava før jeg satte meg rolig ned  ed spisebordet med pakka. Ville nyte øyeblikket og spenningen ved å pakke opp en uventet pakke.  Forsiktig åpnet jeg litt tape, stakk hånden inn i pakka. Bløte pakker er og utrolig spennende når en er kommet i min alder. Kjente at det var noe som var strikket. Jeg elsker håndarbeid, men det er ikke alltid prosjektene mine blir ferdigstilt, eller helt vellykket.

Lua inneholdt ei nydelig håndstrikket lue og et hyggelig kort som fikk meg til å le høyt.  En bloggleser har fått med seg at jeg strikker lue til Gamle Gubben Grå, og at jeg har holdt på med det et par måneders tid. Hun har og forstått at det kommer til “å gå både vinter og vår” før den lua blir ferdig som hun så treffende skriver. Så hun forbarmer seg like godt over Gubben, og sender han ei nydelig hjemmestrikket lue. Ja, den er til og med i yndlingsfargen hans.

Jeg ler godt, og sender gode og varme tanker til leseren. Så snilt! Og ja, hun har helt rett. Det kan fort ta litt tid før den lua jeg strikker blir ferdig. Faktisk satt jeg og strikket på den i går ettermiddag i håp om å bli ferdig snart. Da gikk jeg tom forgarn i bunnfargen. Irriterende! Og sånt forlenger jo fort prosjektet med en uke eller fem.

Så tusen, tusen takk!!! Det var utrolig snilt og koselig gjort. Jeg er sikker på at Gamle Gubben Grå blir minst like glad og rørt som meg når han kommer hjem og får lua.

På mandag lavet snøen ned og det ble hvitt og fint her. Jeg er ikke så glad i vinter, men i går når jeg gikk tur med Charlie Chihuahua var det såpass med snø at det ikke føltes glatt. Jeg hadde piggsko på for sikkerhets skyld, Jeg begynte å akseptere at det var vinter.  Det kan jo vøre ok noen uker det og, sånn at jeg får hvit jul.
I dag er det 4 varmegrader og regn. Radioen sier at det skal komme mye regn. Da blir det vel by-by snø, og snart er verden glasert i et speilblankt lag med is.  Jeg sukker. Jeg vil ha sommer, turkist vann og solmodne tomater.

Til helgen er det første søndag i advent. Vi er fremdeles i november. Jeg har to hjemmelagde kakeslag i boks gjemt unna i kjelleren. Rimelig fornøyd med det. Det er år jeg har vært langt senere i gang enn dette. Fremdeles er det fire uker igjen. Plenty av tid til å kunne fylle et vakkert og instagramvennlig kakefat på julaften. Senkede skuldre. I år skal ikke julestresset klare å ta meg.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I år skal jeg i førjulstida ha fokus på det som jeg har lyst til å gjøre, til å lage julekos. Jeg liker å pynte og bake, og jeg elsker jul. Jeg skal ha fokus på det jeg får gjort, kose meg med det. Når ungene kommer hjem til jul skal de ikke finne en utslitt mamma som skriker og maser fordi hun har strekt seg alt for langt for å lage den perfekte jul for alle. I år skal jeg ha fokus på å lage den perfekte jul for meg.
Julen 2017 står for meg som et mareritt, og en vekker. Når jeg tenker tilbake er det egentlig flaks at jeg ikke fikk hjerteinfarkt eller slag den jula. Jeg var så utrolig sliten men tok meg overhode ikke tid til å hvile.
Det var en travel høst. Valgkamp. Ferie i Frankrike. Budsjett med vanskelige kamper å kjempe både i kommune og på foretak. Gamle foreldre som virkelig trengte hjelp den høsten. Sønn som måtte kjøres på jobb grytidlig hver morgen. Et blodsukkernivå som sikkert var skyhøyt, jeg fikk Diabetesdiagnosen en stund senere. En arbeidsplass som holdt på å kolapse på grunn av sykmeldt ledelse hvor jeg tok mer ansvar enn jeg egentlig hadde. Legg til et par vanskelige personalsaker og noen konflikter. Jeg hadde ikke tid til å kjede meg.
Rundt 20. desember hadde jeg knapt kjøpt en julegave. Det var alltid noe som hastet mer. Jeg håper jeg husket alle den jula, men jeg er langt fra sikker.
Jeg hadde kveldsvakt julaften. Måtte ut til Mamma og Pappa med julegaver før kveldsvakt. Vi var langt fra ferdige med å få huset juleklart da jeg for ut døra. Jeg husker jeg holdt på å snuble i vaskebøtta som sto midt i gangen på min vei ut. Ved postkassa møtte jeg Svigermor og Svoger, minst en time før avtalt tid….
Slik fortsatte juelhelga. Nesten daglige besøk ut til foreldrene mine, mange vakter og julebesøk som seg hør og bør. Jeg var så sliten, men å ta seg tid til å hvile var ikke et alternativ.
Noen uker inn i det nye året var det slutt, og jeg gikk ut i sykmelding og har vel aldri kommet ordentlig tilbake.

I år skal jeg lage jul. Lage jul med fokus på kos. Fokus på at jeg skal kose meg med forberedelsene, og muligens senke lista litt for hva som virkelig må gjøres. Ta meg tid til å hente meg inn igjen. Jeg tror det blir en langt bedre jul for alle, ikke minst for meg.

Jeg vet at jeg gjerne stresser litt med utejulebelysningen. Fremdeles har jeg ikke sett noen tente julelys her på feltet, men kjenner jeg nabolaget rett kommer de nok opp i helga. Jeg skal være borte på noe Rødt greier fra lørdag til søndag. Så kanskje jeg burde få med meg Gamle Gubben Grå på å få opp utejulelysa i fred og felleskap  når han kommer hjem? Da slipper jeg å gnåle stressa om det til neste uke. Være ute i forkant er som regel langt bedre enn å stresse i etterkant. Da blir det og mer kos enn stress å få lysene på plass.
Da kan jeg sitte og kose meg med ostepopp i kveld med god samvittighet og vite at jeg ligger foran mitt eget skjema.

Ser andre har kommet så langt at de alt har pyntet juletreet. Vel, der er ikke jeg før om fire uker, antakeligvis. treet er jo ikke hugget på lenge ennå. Men litt små-nisser kommer nok til å begynne å dukke opp fra neste uke. Det gleder jeg meg til å begynne med.  Jeg har jo fire uker, 28 lange fine dager, til å kose meg med det.

Jeg skal og ha tid og overskudd til å ta de politiske kampene jeg vet kommer rundt budsjett og de sakene som skal opp i kommunestyret i desember.
Det er utrolig godt å sitte her fire uker før Lille Julaften å kjenne at skuldrene er senket og at jeg ikke føler et fnugg av stress med tanken på alt som skal, må eller bør gjøres. Det føles då utrolig godt.

Hva vi hadde til middag i går var muligens litt vel preget av å være restemiddag. Da Yngste Sønn litt undrende tittet ned i gryta og lurte på om hva det egentlig var til middag fikk han  Gryterett som kontant svar fra sin far. Så da var det vel det. Ja, sånn bare hvis dere lurte altså.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen ville som kjent ikke møte i Debatten for å debattere fattigdomsutviklingen i Norge forrige uke. Det ville heller ingen andre fra regjeringspartiene eller fra Høyre.

Det var dumt. Veldig dumt. Det skjønte de i løpet av de første 10 minuttene av programmet. Frederic Solvang gjorde et bra poeng av at de ikke var der, og hva de oppga som grunn. Dette så ikke bra ut. Ikke minst med tanke på at det er mindre enn et år til valget. Riktignok kommune- og fylkestingsvalg (heldigvis), men dog.  Jeg håper de ikke trengte høytlønna kommunikasjonskonsulenter for å forstå såpass.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Vel, Fredric er grei han. Han lot både Mjøs Pedersen og Jan Tore Sanner fra Høyre få komme i Debatten på tirsdag denne uka og få møte hun alenemora fra Drammen, Renate, som sto frem og forklarte sin økonomiske situasjon forrige tirsdag. Ja, og så kom det to nye “fattige” som hadde tatt kontakt med Solvang i etterkant av forrige ukes program.

Det er synd og si, men de kunne ha spart seg turen. Ja Sanner og Mjøs Pedersen altså.
Det var nesten pinlig å sitte og se på ministeren. Hvordan konsekvent ikke klarte å svare på spørsmålene selv om de ble gjentatt flere ganger og så tydelig at det fremsto som om hun måtte ha det inn med teskje.
Det mest pinlige var da hun prøvde å forklare alenemora Renate som bodde på 40 kvadrat og delte soverom med ei datter på 11 at hun forsto akkurat hvordan hun hadde det. hun hadde selv vært alenemor på få kvadratmeter. Mulig hun har en fortid hvor hun levde under trangere kår, men for tiden har hun som regjeringsmedlem en årslønn på 1.518.999,- kroner. Det vil si 126.583, 25 kroner i måneden før skatt.  Kanskje litt feil da å forsøke å få det til å virke som om hun og Renate er i samme båt. Renate som har nesten 100.000 kroner mindre å leve for pr. måned har nok rimelig strammere økonomi enn ministeren.

Mjøs Pedersen hadde ikke en lett rolle. Hun må holde seg lojalt til det regjeringen har bestemt og kan ikke gi uttrykk for om hun gjerne skulle gitt penger til de som sitter nederst ved bordet.
Men hun har att en uke til å forberede seg. Tenke gjennom hva hun ville ha sagt hvis hun hadde møtt  i studio. Hun har hatt god tid til å bli drillet av medierådgivere og kommunikasjonseksperter.
Derfor ble opptredenen så tragisk.

Jeg har hørt at folk sitter å skriker til TV-skjermen når de ser på Sport på TV.
Jeg har det slik når jeg ser på politiske debatter. Det kom en god del kommentarer mens jeg så dette opptaket av debatten.

Konklusjonen min er at Arbeiderpartiet er lenger unna “Folk flest” enn de noen gang har vært. Kan det være med å forklare hvorfor de for tiden har en oppslutning på 15.4 prosent i Finansavisens siste måling som kom den ne uka?

Snøen har lavet ned de siste dagene, så her måtte piggstøvlene frem når jeg skulle ut på tur med Charlie Chihuahua. Tar absolutt ingen sjanser. Kroppen min inneholder i grunn nok titan.

Selv om jeg ikke er så glad i vinter og snø så kan jeg gå med på at det er vakkert. Gøy med litt nye motiv etter å ha fotografert høst en god stund.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vel inne igjen etter turen tente jeg opp i peisen og tente stearinlys.  Selv om jeg ikke har dratt frem baljene med julepynt riktig ennå er det jo greit å ha det litt stemningsfult.

Jeg tok oppvasken og litt støvtørking og annet husarbeid mens Late Brit tol seg av støvsugingen. Jeg kommer liksom ikke over at hun har kommet inn i livet vårt. Skikkelig fornøyd!

Nå har Charlie Chihuahua og jeg huset helt for oss selv, og har tent å benytte anledningen til en liten strekk på sofaen. Jeg våknet rundt halv fem i morges og fikk ikke sove igjen. Nå kjennes det ut som om det kommer til å gå greit

Sitter her med tekoppen mens nattemørket langsomt blir etterfulgt av morgenlyset og våkner sakte mens jeg koser meg med å lese blogger og nettaviser. På kjøkkenbenken bak meg står ei skål med tørkede kapers. Overraskende greit som snack, men tror ikke det kommer til å erstatte ostepoppen som helgekos. Får prøve å begrense meg litt i dag. I går erfarte jeg at det skal ikke så mange salte tørkede kapers til på fastende mage før det blir litt kvalmende.

Trekker litt på smilebåndet av noe jeg leser i en oppskrift på oreokuler.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg brukte litt melis på hendene siden mine var litt klissete.

Sett dem kjølig mens du smelter sjokoladen.

Det er sikkert bare jeg som er litt trøtt og leste litt raskt, men jeg så plutselig for meg Strikkekjerring legge hendene i kjøleskapet mens hun smeltet sjokoladen…..  Jeg stoppet opp. Her var det noe som skurret. Måtte lese oppskrifta nøyere. Forsto sammenhengen, og nei selv om det virker som om Strikkekjerring får utrettet utrolig mye i løpet av en dag så har hun nok ikke et ekstra sett hender.

Det virker som om det er mange som er opptatt av mat og annet man kan spise på blogg for tiden, så jeg forter meg å fortelle at vi hadde spagetti med kjøttdeig til middag i går. Jeg regner med at alle mine trofaste lesere har ligget søvnløse i hele natt og lurt på hva vi spiste.

Det skrives om om ishockey. Det står om kampene i 1.-divisjon, men jeg er mer opptatt av Fjordkraft-ligaen. Det er der laget fra Ringerike spiller. Det er vel det eneste som kan lokke frem litt interesse for ishockey hos denne kjerringa. Et hjemlig lag.
Plutselig sitter jeg og sjekker tabellen for Fjordkraftligaen i ishockey!  Du verden, det er utrolig hva bloggere klarer å få meg interessert i.
Vel, det var ikke hyggelig lesing. Ringerike ligger på nedrykksplass.
Jeg leser meg opp litt mer, og  slik jeg leser informasjonen jeg finner er det ikke noen grunn til å ta sorgene på forskudd. Vi har spilt 20 av 45 kamper, og serien avgjøres ikke før 28. februar.

Humrer for meg selv for andre gangen denne morgenen. Tenk at denne kjerringa satt her i morgengryet og leste seg opp på ishockey, av alle ting. Det er slike øyeblikk som gjør at morgenen blir bra.

Ser at folk stresser med å få huset ferdig julepyntet. Minner om at det er 24. november i dag, og nøyaktig en måned til julaften. Folk kan få pynte huset med juletrær og nisser i august for min del. Men jeg deler ikke denne trangen til liksom å leve hele tiden på forskudd. Her håper jeg å få opp adventsstjerner, adventsstaker og utejulebelysning til helga, som jo er første søndag i advent. Og så, i løpet av desember skal Drømmehuset langsomt fylles med julepynt, litt mer for hver dag til huset blir helt ferdig pyntet på Lille-julaften.
Da er jeg ikke lei jula før den egentlig får begynt, og kommer ikke til å pakken ned julepynten nesten før julenissen parkerer reinsdyrene på Nordpolen etter endt arbeidsdag slik jeg ser enkelte gjør.

Apropos reinsdyr og nisser. Jeg lar meg jo imponere av Vibbedilles julepyntede inngangsparti. Bilder og tekst blir studert nøye. Der er det og noe jeg stusser over. Hva er Elefant Not? Jeg regner med at selv om det virker litt værhardt på Vibbedilles kant av landet har hun ikke tenkt å fange elefanter med not rett utenfor inngangsdøra.Her hjelper det heller ikke med googling. Jeg blir like uvitende.

Og du, jeg har planer om en helt egen Gamle Gubben Grå og Kjerringas adventskalender. Det skal nok bli mer enn nok med lun julestemning også på denne kjerringbloggen, selv om huset ikke er ferdig julepynta flere uker og måneder før jul.

Jeg henter meg en ny tekopp og et par brødskiver med kaviar. Kjenner at jeg begynner å bli våken. Godt å våkne langsomt i fred og ro, og slippe å bli møtt av morgenfriske mennesker som overstrømmende ønsker God morgen, etterfulgt med en trillende, skadefro latter når jeg for tusende gang repliserer at god og morgen er to ord som overhode ikke passer sammen.

Punkt en , blås i bildet. Det er et arkivbilde. Jeg er selvsagt ikke på en 11. plass i dag. Jeg er helt nede på en 13. plass. Ikke har jeg 1.142 sidevisninger heller. Jeg har ikke flere enn 830. Jeg regner med at det er min feil, jeg kan ikke skylde på andre for at jeg nedprioriterte bloggen i går. Jeg er relativt sikker på at det er jeg og ikke statistikken det er noe feil med.

Så mens andre bloggere satt på eksklusive konditori i Øksfjord og mesket seg med lekre kaker tok jeg med meg en boks Berthas pepperkaker (de til 9.90 for boksen) og dro på møte i Rødt.
Mens andre bloggere satt og så på dokumentarserier om de tøffeste karene i landet satt jeg til klokka 2 i natt og lette etter Gamle Gubben Grås for lengst avdøde slektninger i det gamle DDR. (Eller egentlig lette vi vel etter mennesker som levde lenge før det ble DDR).

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Til middag spiste vi rester. Eller en fiskeform inspirert av Allan. Det var ikke så mange av de ingrediensene som Allan bruker i sin Laks i form del 2 at jeg kan si at det var det vi spiste. Jeg valgte å kalle retten Ørret ala Allan. Godt var det, men jeg slukte middagen på 10 minutter. Middagen ble ferdig rett før jeg måtte ut for å kjøpe pepperkaker å dra på møte. Koste vekk snø fra nedsnødd bil og sesongens første tur på vinterføre gjorde at jeg ønsket å beregne god tid.

Kjøreturen gikk greit, sludd og underkjølt regn til tross. Jeg så ingen biler i grøfta, heller ikke var det noen verdensmestre som kostet forbi meg selv om jeg enkelte steder kjørte godt under fartsgrensen.
Litt rart å tenke på at jeg har blitt så ubekvem med å kjøre på vinterføre jeg som pendlet 100 km hver dag da vi bodde i huset i skogen. Var ikke alltid det var silkeføre når en skulle hjem fra kveldsvakt rundt midnatt, eller av gårde på jobb tidlig en søndag morgen da heller.
Nå lengter jeg bare mot vår og sitter med spente muskler på slike dager.

Snøen har i det minste lokket frem førjulsstemningen. Var ikke like lett å sitte å planlegge julegaver når det var 15 varmegrader og sol. I går begynte jeg å tråle nettet etter noen julegaver. Jeg har i flere år tenkt å bytte ut det å løpe rundt i overfylte kjøpesenter og febrilsk lete etter de rette gavene med rolig netthandling ved spisebordet i Drømmehuset. Jeg har forstått at da kan jeg ikke vente til lille julaften.

Når jeg blar meg videre gjennom lista med bloggere som er over meg på lista hever jeg et øyebryn eller to over enkelte overskrifter. Jeg mener når man bruker ordet orgasme i overskriften må en være relativt desperat etter klikk. Nei innlegget hadde ikke noe med sex å gjøre.

Da har jeg mer sansen for folk som sloss seg opp hver morgen, selv om bare det å komme seg opp av senga til tider kan være mer enn tøft nok. Der kjenner jeg meg litt for godt igjen. I dag for eksempel. Våknet 06.15 som jeg pleier. Trøtt som en dupp, ikke minst på grunn av at jeg satt til klokka 02 i natt og lette etter folk i DDR. Da jeg titta ut av soveromsvinduet på vei til do så jeg at bilen til Yngste Sønn var borte. Ja, da var vel han dratt tidlig på jobb. Da slapp jeg å vekke han å påse at han kom seg ut døra i tide. (Jeg er litt hønemor der.) Mens jeg satt på doskåla og kjente på hvor trøtt jeg var fant jeg ut at jeg jo ikke trengte stå opp så tidlig. Yngste Sønn var jo dratt, og jeg kunne krølle meg sammen i den varme senga og sove en time til eller to.
På min vei tilbake til senga kastet jeg på nytt et blikk ut av soveromsvinduet og så til min forundring at bilen til Yngste Sønn sto nedsnødd på plassen sin. Jeg må rett og slett ha drømt at bilen var borte, eller at min trøtte hjerne ikke registrerte den mot den hvite garasjedøra.

Ser andre bloggere er opptatte av å lage karamelliserte valnøtter. Her i huset lagde vi tørkede kapers som kos i går. Eller vi, det var vel strengt tatt Gamle Gubben Grå som påtok seg den jobben. I dag skal jeg prøve å få han til å lage Ost og frø slikkepinner. Ja det er selvsagt oppskrifter fra et eller annet ukeblad. Tørkede kapers var forresten ikke så verst.

Snart må jeg ut på hjul igjen. Har en avtale med NAV.
Ellers må jeg få skrevet en pressemelding i løpet av dagen, og kanskje et blogginnlegg eller to så jeg ikke faller lenger ned på bloggtopplista. Dere vet dagen ville ikke være helt den samme uten tankene til denne kjerringa her….

Blogg.no oversvømmes av julesokker for tiden. Det ene sokkeparet lekrere enn det andre dukker opp og jeg sukker like henført og vet ikke hvilke jeg liker best. Men en ting vet jeg, jeg skal ikke kaste meg over strikkepinnene og innbille meg at jeg skal strikke julesokker til hele slekta inne kirkeklokkene ringer jula inn. Sokker til hele slekta i løpet av en drøy måned, jeg ler høyt. Jeg som har drevet og strikket på ei lue til Gamle Gubben Grå siden en gang i september og ikke en gang klarer å få til en brodert gavepose som ikke ser ut som noe katta har lekt seg med. Nei denne kjerringa kjenner sine begrensninger.

Nei la oss snakke om noe mer engasjerende enn misslykka håndarbeid. La oss snakke om kommentarfelt.  Jeg er jo ei kjerring som liker debatt og er glad når jeg får kommentarer også fra de som er uenig i det jeg lirer av meg. Men i mange kommentarfelt er det ikke debatt. Kommentarene er på et så lavmål at det dreier seg mer om sjikane enn saklig debatt.
I går for eksempel i et fb innlegg som viste til en av de mange artiklene som er skrevet om at Antonsen saken er henlagt var det ei som hevdet at hun var flau over å være norsk. Kanskje å ta litt hardt i, men en helt grei kommentar. Da svarer en av mine bekjente. Da kan du bare forlate landet, Norge klarer seg godt uten deg. Dette er skrevet av en mann som jeg ser på som en hyggelig fyr i 60-åra. Jeg er et tastetrykk fra å sende min kommentar på hans kommentar. Har det streifa deg at Norge klarer seg akkurat like godt uten deg og? Jeg gjorde det ikke, men jeg hadde lyst.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Og hvis vi holder oss til blogg. Hvis noen ser et bilde av katter rundt ei matskål, hva er da hensikten med å beregne maten på skåla fordelt på hver katt og så konkludere med at det er for lite mat? Og så konkludere med at matingen mer er gjort for å få et fint bilde på sosiale medier enn for å mate kattene. Jeg mener, noen må ha seriøse fritidsproblemer.

Slenger jeg rundt meg med stein mens jeg sitter i glasshus og snik kommenterer den ene medbloggeren etter den andre? Ja det gjør jeg, og vet du hva? Det kommer mer. Som overskriften lover vil jeg nå uttale meg om ishockey.

Ishockey er noe jeg som kjent overhode ikke har greie på, og heller ikke så mye interesse for. Jeg vet at det lokale  ishockeylaget er i Fjordkaraftligaen eller hva det heter. Altså toppserien. Jeg vet at det i tillegg til gode spillere skyldes enormt med dugnadsarbeid og en fantastisk innsats fra en del ildsjeler.
Men når det gjelder økonomien til et lag i Oslo… niks engasjementet våkner ikke.

Men jeg har vært på Manglerud en gang. Gikk fra Ryen til Manglerud langs ring 3 på leiting etter et samvirkelag som viste seg å befinne seg på Ekeberg. (En alt for lang og komplisert historie til å forklares her.)

Det er jeg som har ansvaret for middagen her i Drømmehuset i dag, kommer jeg plutselig på. Må nok bry hjernen min litt og finne på noe godt. Ja, og så må jeg huske på at jeg har lovet å bake kake til medlemsmøte i Rødt i kveld. Blir tydeligvis litt kjøkkentjeneste på meg i dag og.
Som dere skjønner tankene mine flyr hit og dit mens jeg blar meg gjennom de toppbloggerne som ligger over meg på bloggtopplista.

Set at cowboystøvler igjen har inntatt catwalken, og mens andre ikke har tatt av de støvlene siden de tok de på første gang som femåring, har jeg aldri satt mine bein i et par slike støvler. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det denne vinteren heller. Men nå har vel denne kjerringa aldri vært så opptatt av mote. Nei her blir det nok støvler med pigg helt til vinteren forsvinner en gang i mars.

Julebordsesongen har startet, men det blir lite på julebord på den som ikke har noen jobb.  Ikke så veldig synd på meg for det. Er liksom ikke det jeg savner mest av yrkeslivet. Kanskje jeg skulle tromme sammen noen folk her en kveld til hyggelig julebord? Hm, må tenke litt på det og snakke med Gamle Gubben Grå.  Det hadde jo vært trivelig.

I år håper jeg at jeg med senkede skuldre og god tid virkelig skal få kost meg i førjulstida.  Lage pynt og kaker. Få kjøpt gaver og vært sosial uten at hele desember oppleves som en sammenhengende periode full av stress og mas.  Finne tilbake til julemagien og være med å spre den til de rundt meg. Det er ikke alltid så mye som skal til.

En kan jo ikke ligge og sløve på sofaen hele kvelden heller, bare fordi en har vært litt flink husmor. Så etter en strekk på sofaen og litt middag, pytt i panne og speilegg, var det på tide å starte med litt moro. Og da er det for denne kjerringa selvsagt snakk om politikk.

Først skrev og sendte jeg en interpellasjon. Det er et spørsmål til ordfører som skal stilles og besvares i Kommunestyremøte. Interpellasjonen handler om sosialhjelp, og at satsene ikke har økt i tråd med prisstigningen. Jeg lurte på om Ordføreren vil ta grep slik at vi kan høyne de satsene i vår kommune, eller om hun er bekvem med at de fattigere blir stadig fattigere og at forskjellene øker også i vår kommune.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Så kom jeg på at vi skal ha nominasjonsmøte i Rødt Ringerike i morgen. I den forbindelsen har jeg fått beskjed om å lage en presentasjon av meg selv på ca 3 minutter.  Jeg tenkte jeg skulle gjøre meg litt flid med den, så da sitter jeg og leker meg litt med det. Synes liksom oppramsing av alder, kjønn og politiske verv blir litt kjedelig.

På det samme møtet skal vi og ha NATO-debatt, Vi har fått utdelt studiehefte Hvorfor ut av NATO? Det er på 40 sider. Det bør leses før i morgen.
NATO-spørsmålet er vanskelig, og har ikke blitt noe lettere det siste året.
Jeg har egentlig vært mot NATO siden jeg gikk på gymnaset på 80-tallet. Våpenkappløpet under den kalde krigen virket ikke fredsskapende på meg.
Men Putin. Putin er i mine øyne en farlig mann som ikke tenker rasjonelt.
Er vi mer trygge som et NATO land, eller vil det at Sverige og Finland nå innlemmes i NATO føles som en provokasjon av en presset Putin?

Jeg er en pragmatisk lokalpolitiker. NATO. Storpolitikk. Det er vanskelige saker å sette seg inn i. Et 40 siders studiehefte kan, selv om det virker som litt mange sider akkurat nå, umulig gi et fullstendig bilde.
Jeg vet at jeg etter å ha lest det heftet vil sitte igjen med flere spørsmål enn svar.
I tillegg er jeg av natur kritisk til sånne studiehefter som skal overbevise meg om “riktig” standpunkt. Selv når det kommer fra Rødt.

Jeg har i det minste nok å bruke kvelden på.

Et hvitt melisdryss med årets første snø. Lukten av nybakte pepperkaker som fyller huset. Det skal ikke så mye til før denne kjerringa slutter å lengte mot vår og i stedet kjenner på den første kriblende førjulsstemningen.

Etter at pepperkakene var bakt og de fineste gjemt i en boks i kjelleren startet jeg med å lage “Gløgg-tyttebær”. Ja da. Jeg har funnet oppskriften i et blad. Tara, står det på siden jeg har revet ut. Tror den er fra Tara sitt juleblad i år.  Disse tyttebærene skal være gode til for eksempel riskrem. Høres ut som noe som kan gå unna her i huset. Flere er glad i riskrem, og jeg er glad i tyttebær.

Jeg tok 2 dl sukker i en tykkbundet kjele og lot det smelte til det ble en lysebrun karamellsaus.

Så tok jeg i 2 dl. gløgg. Ja, det freste skikkelig, som det sto i oppskriften at det skulle.
Tok i en kanelstang og lot det putre i 3-4 minutter.
Det ble ikke  mindre julestemning på kjøkkenet av at lukten av gløgg og kanel blandet seg med pepperkakelukta.

Så tok jeg i en pose tyttebær fra fryseren. Det sto 225g. Min veide 300g, men det gikk helt greit.
Helte tyttebærene i kjelen og rørte rundt og lot det kjølne før jeg helte det opp i et syltetøyglass.

Nå har jeg fylt opp oppvaskmaskinen og satt på den, samt at “Late Brit” har støvsugd huset.
I dag har jeg samlet haugevis av husmorpoeng og kommer nå til å ta en aldri så liten strekk på sofaen. Mon tro hva Gamle Gubben Grå vil diske opp med til middag.

Nattemørket ligger tett rundt Drømmehuset og jeg gjesper høyt. Klokka er halv åtte og jeg har allerede vært oppe i over en time. Hvorfor er jeg ikke helt sikker på, men jeg har hørt at det er viktig å komme seg opp om morgenen.

Dumpet over en ny nettbutikk, falt helt for en kjole som bare ropte på meg. Men det får vente litt. Må ta en real opprydding i klesskapet. Har muligens nok klær når det jeg føler mest på er plassmangel i skapet. For tiden føler jeg mest for å ikle meg koseklær og digre strikkeplagg. Det er kaldt ute. Hele en kuldegrad.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Radioen sier at det sludder, og regner. De melder om den ene trafikkulykken etter den andre. Det er visst glatt. Jeg tror jeg forblir inne en stund til. Tror ikke dette er dagen for de helt store sprell.
Sukker høyt og teller på fingrene. Fire måneder til vinteren forhåpentligvis er over.

Siden jeg ikke har tenkt meg ut burde jeg kanskje få bakt ut den kakedeigen som ligger i kjøleskapet mens det fremdeles er noe igjen av den. Yngste Sønn spurte i går om dette var en deig som kom til å bli bakt ut eller om det var en jeg bare kom til å momse i meg. Jeg er utrolig glad i kakedeig, og det har minket litt. Da Datteren var liten innbilte jeg henne at det ikke ble jul hvis ikke minst en kakedeig ble spist helt opp mens den lå i kjøleskapet. Det er ille når ungene er mer voksne og fornuftig enn meg.

Jeg har også tenkt å lage “Gløgg-tyttebær” i dag. En oppskrift jeg kom over i ett blad. En slags tykk saus eller syltetøy laget av gløgg, tyttebær, kanel og sukker og som skal være godt på riskrem. Sikkert godt på iskrem og. Kjekt å ha litt sånn å kose seg med så det ikke går alt for hardt ut over kakedeigene siden jeg har tenkt å holde meg inne til det blir vår.

Fyller opp tekoppen og lager meg ei brødskive. Det lå noen kalde karbonader i kjøleskapet etter middagen på fredag. Så da ble det karbonadesmørbrød til frokost.  Ser på snøen som danser utenfor vinduene og føler meg litt glad for at jeg ikke må ut i dag. Det virker litt kaotisk i trafikken.

Ryggen skriker til hver gang jeg reiser meg fra stolen. Den gjør det av og til. Er “bare” muskulært sier leger og fysioterapeuter. Og ja, jeg vet det. Det er likevel vondt, selv om det er lite å gjøre med.

Hører selv at jeg ikke er direkte positiv i dag. Noen vil sikkert mene at jeg må jobbe med tankene mine, snu tankemønsteret.  Blæh. Jeg orker ikke en gang tenke ut alle de positive formuleringene folk kan komme til å lire av seg.  Jeg har ikke lyst til å være positiv akkurat nå. Muligens senere i dag, men ikke nå.

Ikke ønsker jeg medfølelse heller. Det er ikke synd på meg. Jeg ønsker bare å være litt trøtt, mislike været, dulle litt med min egen selvmedlidenhet og lengte mot vår. Det er alt.