Her er mitt bidrag til Ut i friluft sin helgeutfordring Sommer-minne. Mye av sommeren har blitt brukt til gode stunder på terrassen. Jeg håper jeg kan fortsette med det en stund utover høsten.
Nypesuppe på terrassen.
Jeg var litt gretten i går for det som jeg opplever som tvil på mine rydde-evner, eller vilje. Så kom jeg til at det i denne tidsalderen sikkert skyldes mangel på dokumentasjon. Det som ikke deles på nett skjer som kjent ikke. Så i dag startet jeg dagen med å dra å levere noen bøker i bok-telefonboksen, og dokumenterer det på nett med bildebevis og det hele.
I telefonboksen kan man levere og hente bøker helt gratis. Lever en bok du har lest, ta med deg en du vil lese. Smart ordning, og den fungerer. Ingen av bøkene jeg plasserte der forrige uke var der nå.
Formiddagen gikk med til å ta noen telefoner. Det hender det må til, selv i denne digitale tidsalder.
Så satte jeg meg ut på terrassen og renset nypene jeg plukket her om dagen. Hvis man skal lage suppe trenger man ikke å ta ut frøene, bare fjerne stilk og blomst. Kjekkere å sitte ute med slikt arbeid enn å stå ved kjøkkenbenken. Koselig i sola, og det er ikke så farlig hvis det blir litt bøss, som det jo fort blir.
Nypene fikk et oppkok, og kokte så videre på svak varme en halv time. Hvor mye vann varierer veldig fra oppskrift til oppskrift. Jeg brukte 1,5 liter vann til en liter nyper. Kunne kanskje vært litt mer vann.
Mamma pleide å presse de kokte nypene til puré gjennom en sikt. I en av oppskriftene på nett sto det at man skulle bruke stavmikseren. Jeg prøvde det siste. Da ble det en del frø i suppa. Det er ikke farlig, men jeg tror nok jeg bruker gamlemåten neste gang.
Etter at nypene er most skal man ha i sukker og en potetmeljevning. Jeg brukte 5 ss sukker til en 1.5 l suppe. Syns det holdt, men noen vil kanskje ha den søtere. Så ga jeg suppen et oppkok og tok den av plata.
Jeg koste meg med en porson ute på terrassen. Burde hatt en kremklatt, litt rømme eller vaniljeis oppi, men det får bli senere i høst. 2 bokser ferdig nypesuppe ble plassert i fryseren, og skal hentes frem en hustrig høstkveld.
Nyper og nypesuppe er en virkelig C-vitamin bombe med Ca. 600–840 mg C-vitsmin pr. 100g rå nype. De er og rike på antioksidanter, så dette er kortreist helsekost.
Takknemlighet.
Sitter og leser Aimaander sitt siste innlegg, og undres på om man må gjennom tøffe perioder for å kjenne på takknemlighet. At vi har lett for å ta alle hverdagens gleder som en selvfølgelighet. Helt til ting ikke føles selvfølgelig lenger.
I likhet med Aimaander gikk jeg inn i 2026 med mål om at dette året skulle bli bedre enn det forrige. For min del føler jeg at 2026 fremdeles svarer til forventningene. Det har langt fra vært sorgfritt og enkelt, men likevel langt bedre enn 2025.
Jeg sitter her med tekoppen og føler at livet er ganske bra tross alt. Jeg er frisk og rask. Eller frisk og rask er kanskje å ta litt hardt i. Jeg knasker en håndfull piller hver dag, og har noen skavanker som gjør at jeg ikke er så rask, men kroppen er frisk nok til mitt bruk. Jeg har familie og venner jeg trives med. Jeg har mye engasjement og har virkelig kjent på de siste månedene at energien og optimismen er på vei tilbake. Jeg ler oftere og tar meg rett som det er i å ta små dansetrinn på kjøkkengulvet.
Det er godt å kjenne på. For det har vært noen tøffe år. Jeg har måtte skape meg en ny hverdag flere ganger de siste fem årene. Jeg har mistet jobben og mye av identiteten min.Jeg har blitt ufør. Jeg har mistet mannen min. Det har vært relativt store endringer i hverdagen min. Jeg har liksom mistet fotfeste gang på gang. Nå føler jeg at jeg har greid å stable meg på beina igjen og begynt på fortsettelsen av livet, og jeg gleder meg til den fortsettelsen.
Joda. Hverdagen endret seg på ny i sommer. Høvdingen døde. Men at en sykehjemsbeboer på 95 år går bort river ikke bena under deg på samme måte som når ektemannen på 62 dør brått og uventet. Det er trist og rart, ja. Men jeg mistet ikke fotfeste.
Livet er bra. Hverdagen begynner å ta form igjen. Jeg legger planer for fremtiden. Tenker den sikkert har mange gode stunder på lur.
Jeg tror de siste årene har gjort meg mer takknemlig. Takknemlig for alt det bra i livet. At jeg ikke tar det som en selvfølge.
Jeg tror og jeg har blitt flinkere til å legge merke til og glede meg over alle de små, gode stundene som livene våre består av.
Engasjement og byliv.
Jeg hører relativt ofte at denne ryddingen min av Drømmehuset går så sakte. Noen lager også morsomheter om det. Jeg begynner i grunn å bli litt lei det. Mest fordi det nok ikke helt gjenspeiler sannheten. Senest i dag leverte jeg et lass, 5 esker, på bruktbutikken og to digre poser i Fretexboksen. I går forsvant ei bok som jeg solgte på finn. Det samme forrige fredag. Og sånn kunne jeg fortsatt. Jeg har kvittet meg med ganske mye. Jeg har heller ikke hastverk. Denne prosessen må ta den tiden det tar.
Nok om det. Husker dere jeg skrev om Kringle?Kaffeen som har møtt litt mye motbør før den fikk åpnet. Jeg skrev da ar jeg håpet de ikke ga opp. Det gjorde de ikke, for bare noen dager etter at jeg skrev det innlegget åpnet de dørene. I dag tok jeg turen for å teste ut stedet. Det svarte i høyeste grad til forventningene! Ser dere kaka på bildet? Den var enda bedre enn den ser ut. Farlig god, og så søt at jeg var glad for at jeg hadde glemt å be om karamell i kaffe-latten.
Vel hjemme fra byen pusser jeg noen vinduer før jeg fortsatte ryddingen. Jeg oppdager til min glede at boksen med restavfall har blitt tømt. Flott. I dag begynte jeg å rydde samlingen vår av sko og støvler. Vi har en stor hylle nede i kjelleren med skistøvler, vintersko, vernesko, skøyter etc. En del som ungene har vokst fra. En god del som var GGG sine. Jeg henter en stor sekk og begynner å fylle den opp. Men i dag er ikke ryggen og jeg på lag. Litt mye tråkking og lemping. Ved 15.30 tida gir jeg opp, tok en ibux og la meg på sofaen. Ryggen måtte ha en hvil hvis jeg skulle orke kveldens program.
Ved siste tur ut i søppeldunken (det var ikke bare sko i den hylla, pluss noen sko var forbi stadiet for gjenbruk) merket jeg at det hadde begynt å regne. En liten stund vurderte jeg om jeg kanskje skulle droppe å dra til byen i ettermiddag. Det er ikke så gøy å stå og trå på torget i regnvær.
Skjerp deg, tenkte jeg når jeg strakk meg ut på sofaen. Du kan da ikke la litt regnvær stoppe deg fra å delta på en støttemarkering for folka på Gaza og Vestbredden! Palestinerne har srørre problemer enn litt regnvær.
Det ser kanskje ikke ut som om vi var så mange som møtte opp på torget. Vi kunne klart vært fler, men vi var en del. Regnet hadde og gitt seg.
Dette var en markering av at nå starter skolehverdagen igjen her i Norge. Det gjør den ikke på Gaza. Skolene ligger i ruiner. Lærerne er borte, mange av de er drept. Elevene er opptatt med andre ting. Som å lete etter mat eller bære sårede. På bildet ser dere en palestinsk gutt bosatt i Norge som holder appell. Han er 12 år, og går siste året på barneskolen. Han snakket om at ikke alle barn er så heldige som han og kammeratene som kan gå på skole. Det om man får undervisning og utdanning burde ikke ha noe med flaks av valg av fødested å gjøre, sa han.
En av de andre appelantene hadde som gjennomgangstema at de skaper en ørken og kaller det for fred. Viste blant annet til den såkalte freden eller våpenhvilen som Trump mener han har skapt. Men blir det egrntlig fred av å legge et land i ruiner, eller bombe de tilbake til steinalderen, som Donald pleier å beskrive det.
Det var flere appelanter, det var diktlesing og visesang. Vi har en god del palestinere som bor her på Ringerike. De er godt integrert. Det er mange av de som møtte opp, og det er mange av oss andre som møter opp fot å vise vår støtte.
Etter at jeg har kommet hjem og sitter og spiser middag når nyheten om at Israel nå bygger galger for å ha offentlige henrettelser av palestinske terrorister. Jeg måtte virkelig søke og sjekke om det virkelug er sant. Det var det, dessverre. Svaret fant jeg her. For en syk verden vi lever i.
Eggemoen, Åsa, polet og Skute kjerka.
Det er forskjell på topp- og bunnbloggerne. Det har det vel alltid vært. Men kanskje på litt annen måte nå enn før. Danivalderrama på plass 100 forteller om turer til London, Manilla, museum og Chinatown. Når jeg oppsummerer den siste uka kan jeg fortelle om turer til Eggemoen, Åsa, vinmonopolet og kirkegården på Skute kirke i Ringelia. Ja, akkurat turen til Skute kirke er først i morgen, da.
Nå er ikke jeg helt på toppen av bloggtoppen. Jeg skal ikke skryte på meg det. Men Vibbedille som er den soleklare bliggdronninga for tiden skriver om en tur rundt Store Stokkavann i sitt siste innlegg. Det blir litt på samme nivå som mine turer sånn i avstand fra hjemmet.
Når det kommer til hva vi driver med er det muligens flere likheter mellom meg på plass nummer tre og Danivalderamma på plass 100. Vi drikker kaffe. Danivalderamma skriver i sitt innlegg om kaffekopper drukket i København (Kastrup) og på Jordbærpikene. (Eller på Jordbærpikene var det vel bakt potet.) Jeg drakk kaffe-latte på torget i går, og har tatt utallige kaffekopper på terrassen.
Før var topppbloggerne på stadige reiser. Og ja, reisene ble hastig fortalt om fra flyplasser, gjerne med et pappkrus med kaffe i hånden. Så Danivalderamma viderefører den tradisjonen. Det som gir klikk i dag er turer i nærmiljøet og innblikk i relativt vanlige hverdager. Kanskje har blogg.no blitt et sted for senkede skuldre og de nære ting. En motvekt mot jaget etter stadig økt forbruk og eksotiske reiser. Jeg forstår at det ikke er like forlokkende for anonsører, men det burde fremdeles trekke lesere.
Annonsemarkedet burde og være der. For mange av de som leser blogg i dag tilhører en kjøpesterk gruppe. Kvinner over 50. Vi lar oss kanskje ikke så lett lokke til Dubai, sminkekjøp eller de nyeste moteantrekkene, men gi oss heklegarn, fjellsko eller en vindusvasker er vi straks langt mer intresert.
4.600,- kr!!!!???
Dette har vært en bra dag. Det duskregnet litt fra morgenen av, men ikke mer enn at jeg dro ut på tur allerede ved 10.30 tiden. Jeg hadde tenkt meg til min barndoms dal stadig på leting etter sopp.
Jeg fant ikke sopp. Mulig jeg lette på feil sted. Så jeg plukket med meg halvannen liter nyper i stedet. Er man sanker får man sanke det man finner. Nypene har jeg tenkt å lage nypesuppe av.
Etter sanketuren stoppet jeg i Hønefoss. Jeg hadde et ærend i byen. Siden været var blitt bra ville jeg og unne meg en kopp kaffe-latte på torget. Til min store glede traff jeg Barndomsvenninna på torget, så da fikk jeg både kaffe og skravlet litt. Å treffe Barndomsvenninna bidrar alltid til en god dag.
Da jeg gikk fra torget og mot bilen gikk jeg forbi en av de virkelig dyre klesbutikkene her i byen. Jeg tror aldri jeg har handlet noe der. Bare prislappene får meg til å rygge skrekkslagen ut igjen. Men i dag var det noe i utstillingsvindu som vekket min interesse.
Ser dere den nydelige jakka i heklede bestemorsruter? Skikkelig lekker! Jeg gikk målbevisst inn og sjekket prisen. 4.600 kr!! Jeg synes det var litt vel stiv pris. Det hang så mange like jakker inne i butikken at jeg tviler på at de er håndheklet. Det er liksom ikke en husflid butikk. Jeg husker at Solliv heklet en lignende jakke tidligere i sommer. Det er så en virkelig får lyst til å finne frem heklenåla og handle garn. Jeg sjekker mønster og garnpakker. Jeg tror det er fint mulig å skaffe seg en lignende jakke uten å svi av halve trygda.
Apropos penger å spare. Jeg ser at det selges nypepulver i dyre domma også når jeg leker meg litt på nett. 209 kr for 300g. Det er ikke foreslått å bruke det til nypesuppe, men jeg antar det pulveret er omtrent det samme som var i de gamle nypesuppe-posene. Ja, selvsagt uten sukker da, fy og fy!
Rawpowder Nypepulver (Rosa canina) er malt av hele nypen, både skall og kjerner. Økologisk dyrket og uten tilsetningsstoffer. Egnet for veganere. Har en frisk og syrlig smak som løfter smoothies, yoghurt og bakverk.
Jeg antar de nypene jeg plukket er økologisk. De vokste i en litt gjenngrodd skog. Langt unna åkre og sprøytemidler. Og ja, suppa jeg har tenkt å lage i morgen er egnet for veganere. (Hvis de dropper kremklatten som pleier å være på toppen). Den kommer til å inneholde nyper, vann, sukker og potetmel. Skal se kjerringa blir kjempesunn og trendy av denne sankingen.
En ny start
Hei dere!
Slik starter Johanne på plass 98 sitt innlegg, så da starter også kjerringa innlegget sitt slik i dag. Der slutter og likheten mellom våre innlegg. For mens Johanne kan fortelle at årsaken til at hun har vært borte fra blogg en tre måneders tid er at hun har slitt litt mentalt med at hun føler at hun ikke strekker til, teppebommbarderer jeg blogg med innlegg til tider. Jeg føler og at det mentale har bedret seg betraktelig etter et tøfft år. Mulig jeg ikke strekker til på alle fronter, men jeg prøver å ha fokus på det jeg rekker, ikke på alt jeg ikke rekker.
Når jeg leser innlegget til Johanne tenker jeg at hun kanskje har sett målene sine for høyt. At hun strever for hardt med å nå nesten uoppnåelige mål. Jeg tenker, slik kjerringer som har levd en stund kan tenke, at kanskje hun ville få det bedre hvis hun senket kravene og slappet mer av.
Johanne skriver at hun spiste ganske usunt (usunt for å være veganer), og gjorde nesten ingen styrketrening. Jeg vet ikke hva hun mener med å spise usunt for å være veganer. Om hun tenker på at hun spiste litt ensidig og ikke fikk i seg alle næringsstoffene hun trenger. I følge en dansk studie er veganere flinkere enn andre til å unngå sukker og mettet fett og å spise mer fiber. Viktige vitaminer som B12, A og D i tillegg til mineraler, manglet de derimot. Eller om hun mener at hun skeiet ut med “lovlige’ vegane urskeielser. Jeg tror bare at et for stort fokus på kosthold og trening fort kan slite på det mentale. Videre skriver Johanne ar hun har syklet og løpt, men jeg mistet helt motivasjonen for tunge vekter. Det har vært hardt!.
Jeg tviler ikke på at Johanne har opplevd det hardt. Det er vondt å føle at man ikke strekker til. Det er vondt å ikke nå opp til de krav elller forventninger man setter til seg selv. For selv om jeg ikke er veganer, unner meg å være litt usunn innimellom og aldri har hatt styrketrening eller annen trening som aktiviteter jeg tenker jeg må drive med, har jeg og hatt høye krav til meg selv og alt jeg skulle rekke. Alt jeg skulle gjøre. Jeg følte i mange år at jeg lå bak skjemaet. Samme hvor lange dager jeg sto på var det alltid noe jeg ikke rakk. Så ja, jeg kan kjenne meg igjen i følelsen av ikke å strekke til. Det er nettopp derfor jeg sier at det kanskje ikke er Johanne det er noe “feil” med. At det ikke er hun som ikke er flink nok. At det er kravene hun setter til seg selv som er for høye.
Johanne har snakket med treneren sin som i følge henne har motivert henne til ikke å miste fokuset på formen sin. Så Johanne er flink, og den dagen hun skrev dette innlegget hadde hun sin første styrketrening på flere måneder. Det er bra, hvis hun gjorde det fordi hun hadde lyst, ikke fordi hun følte hun måtte.
Nå vet jeg ikke hvordan og til hva treneren har morivert Johanne. Jeg har bare et ønske om at støttespillere rundt unge har fokus på å formidle at de er bra nok, og ikke legger mer press på unge skuldre. Det er tøfft nok å være ung i dag.
Det er helt greit for meg at Johanne har sluttet med alkohol. Jeg var avholdsmenneske til langt opp i ungdomsårene, og har aldri deltatt i ungdomsfylla. Likevel smiler jeg litt av avsnittet hennes.
Jeg har sluttet helt med alkohol og har 100% støtte i det fra familien. Ingen av foreldrene mine drikker, pappa jobber i Aker BP, så det er ikke akkurat slik at man blir teit og fattig av å slutte å drikke!
Johanne er 26 år. Da jeg var 26 år trengte jeg ikke støtte fra mamma og pappa for å ta beslutning om å drikke alkohol eller ikke. Jeg var selvstendig nok til å leve mitt eget liv med rekkehus, mann, barn og full jobb.
Jeg tenker at mange av dagens unge blir litt vel sent voksne. At de for lenge suser rundt og dyrker seg selv, og at foreldre støtter opp om denne forlengede ungsomstiden. Å definere mennesker som feit og fattig offentlig på en blogg er en uttalelse jeg mer synes passer for en tenåring enn en ung voksen i siste halvdel av 20 årene.
Avslutningen på innlegget kan jeg stille meg bak.
Jeg har så mye å glede meg over fremover så det er nesten utakknemlig å ikke ta vare på seg selv.
Nå tror jeg at Johanne og jeg legger litt foeskjellig i det å ta vare på oss selv. Likevel, det er viktig og riktig å føle at man har det bra med seg selv.
Sensommer, sopp og forsikring.
Det er noen nydelige sensommerdager nå. Det er bare å komme seg ut. Jeg er rimelig fornøyd med bildet jeg tok da jeg var ute å gikk tur i dag. Sånt gjør meg glad og veide opp for ar det ikke ble store soppfangsten. 3 km skogstur gjør godt samme hva.
Eller jeg fant noen brunskrubb, men de hadde blitt bolig for en god del mark så da takker jeg pent nei. Jeg ser på mine turer at det blir mer og mer sopp, så jeg har tro på at jeg skal få sanket litt i år og.
Ellers har jeg hatt en vaskedag. Vasket og renset både stekeovnen og oppvaskmaskin. Ikke akkurat de morsomste jobbene, men så utrolig godt når det er gjort.
I forrige uke skiftet jeg forsikringsselskap fra Gjensidoge til Klp. Fikk et tilbud fra klp hvor jeg sparte flere tusen kroner. I dag ringte Gjensidige og lurte på hvorfor. Jeg sa at det utslagsgivende var pris. Det var ikke noe problem for mannen fra Gjensidige. Vi kunne gå gjennom forsikringene mine så kunne han gi meg et tilbud som matchet klp. Jeg takket høflig nei. Ikke det at jeg ikke vil spare penger. Men jeg føler det blir litt feil at jeg må bytte forsikringsselskap hver uke for at de skal kunne komme med et bedre tilbud. Har de ikke hørt om å belønne kundelojalitet? Jeg mener kundene bør få gode tilbud selv om de ikke vurderer å si opp forsikringsavtalene.
Det ble ettermiddag før jeg satt meg i kurvgyngestolen med kaffekoppen. Klokka var nærmere 18. Likevel var det helt greit å sitte ute i kortermet topp. Følte ikke behov for golfjakke eller pledd.
Hjemme i verden…
Sitter her og skal reflektere over Victoria Johansen sin litt såre tekst. Den handler om ikke å føle seg helt hjemme i omgivelsene, i verden.
Min første tanke er at slik har vi vel alle følt på til tider, spesielt i ungdommen. Så blir jeg usikker. Jeg vet at jeg til tider følte at jeg kom fra en annen planet. At menneskene rundt meg var opptatt av helt andre ting enn meg. Tenkte annerledes. Og selvsagt de ytre faktorene som at de gikk i andre klær enn meg, hørte på annen musikk…. Jeg tror ikke alle de andre følte seg like annerledes som det jeg følte meg. Mulig jeg tar feil.
Jeg oppfattet spesielt ungdomsskoletiden som en periode hvor alle skulle være mest mulig like, og rammene for klær, musikk og interesser som var innenfor var ganske snevre. Speideren, Anita Skorgan og søte kjoler var ikke i den ramma.
Det ytre var en ting. Jeg tror det som gjorde at jeg følte meg mest annerledes var hva som opptok meg. Selvsagt var jeg opptatt av gutter, kanskje mest fordi alle var det. Mens de andre forelsket seg dypt og inderlig og svermet for den samme gutten i måneder og år, mens jeg kunne forelske meg i en ny gutt hver uke. Antakelig mest fordi forelskelsen ikke var så ekte. Mer at det var viktig å ha en man svermet for. Hadde man ikke det var man veldig rar.
Jeg ville egentlig snakke om atomtrusselen, utbygging av Altavassdraget eller Hadelandsdrapene. Ikke at jeg var så politisk bevisst, men mer at slike saker fra nyhetene opptok tankene mine mer enn sminke, gutter og den nyeste Lewis-buksa. Jeg møtte få, om noen, som var interessert i å snakke om slike ting.
Nå har jeg nok av mennesker i omgangskretsen som er opptatt av politikk og samfunnet rundt oss. Jeg har mange jeg kan ha lange og interessante samtaler med. Mennesker med forskjellige politiske ståsted. Det er ikke slik at jeg bare lytter til å snakker med folk fra eget parti. Ekkokammer er ikke sunt, samme hvilke ekkokammer det er.
Likevel. Jeg opplever at svært mange voksne mennesker heller vil snakke om skismøring, mat og pelargoniaer enn politikk. Så sitter jeg der da og sier ja og ha og deltar i disse overfladiske samtalene.
Hverdagen er tilbake.
Hverdagen er tilbake, og med den tid for litt politisk engasjement. Våkne litt fra feriemodusen og få øynene opp for at verden kanskje ikke alltid er så idylisk som på feriebildene som deles på sosiale medier, i det minste ikke for alle.
Da jeg sjekket mobilen i dag tidlig hadde jeg fått en oppfordring om å delta på en markering til støtte for Palestina senere denne uken. Det er en markering spesielt med fokus på barn og unges situasjon i Gaza og på Vestbredden. Passer bra nå som det er skolestart her i landet. Og ja, jeg kommer helt klart til å delta.
Etter å ha fått i meg den første tekoppen og våknet litt sendte jeg noen meldinger til ei som skal holde innlegg på høstens første medlemsmøte i Rødt. Vi har tenkt å ha økt fokus på fattigdom denne høsten, og på dette møtet blir temaet blant annet hvordan og hvorfor mange syke og uføre her i landet også blir fattige. Interessant tema, og jeg ser frem til foredraget.
Det ble en tidlig tur til byen i dag. Brødet hadde fått mugg, og det var tomt for Bremykt. Vurderer sterkt å gå over til rimeligere smør-alternativ. En boks Bremykt kostet over 50 kr!
Etter handling og frokost satte jeg i gang med husarbeid. Gulv ble støvsugd og vasket. Jeg satte på en vaskemaskin, og fikk hengt opp det rene tøyet ute.
Etter det krevde ryggen en liten hvil. Det er fordi kroppen har fått en del skavanker jeg er ufør, ikke fordi jeg liker å gå og late meg. Bare nevner det. Det er så mange som tror at vi uføre og syke blir friske hvis vi bare blir fattige nok. Hadde jeg hatt helse til det hadde jeg vært i jobb i dag, og motivasjonen til det hadde vært noe helt annet enn bremykt og bedre råd. Det hadde vel så mye vært å høre til i et arbeidsfellesskap, og ikke minst bli kvitt stempelet som en som lever godt på fellesskapets midler. Jeg er i grunn lei av å føle på skam fordi jeg sto på og jobbet litt mer enn det kroppen min hadde gått av.
Så var det på an igjen med mer husarbeid. Oppvaskmaskinen skal tømmes, blomster vannes osv.
En kaffekopp ble tatt ute i sola mens jeg reflekterer litt over all hetsen enkelte politikere som AUF leder Gaute Børstad Skjervø blir utsatt for. Jeg har jo fått merke hva enkelte av kommentarfeltets helter kan klare å knotte ned når jeg uttaler meg om noe de er uenige i. Men 30.000 meldinger i løpet av et halvårs tid. Draps- og voldstrusler både mot seg selv, kona og det ett år gamle barnet! Det burde få noen og en hver til å vurdere om det er et debattklima vi er tjent med. At bare de mest hardhuda og tøffeste holder ut.
Jeg tok en liten sopptur i Hundremeterskogen på ettermiddagen.Trengte å få ut litt frustrasjon etter å ha hørt at Donald vil bombe Oman nå. Kan ikke den mannen snart pensjonere seg? Endelig fant jeg sopp! Ikke mye, men hele to stykker fikk bli med i kurven. En smørsopp og en sandsopp. Da er soppsessongen i gang også for meg.
Middag ble laget. Tomatsuppe og hvitløksbauetter. Grei hverdagsmiddag. Tok inn klesvaska som hadde tørka, og bar ut noen søppelposer – og så strakk jeg meg ut på sofaen igjen.
Nå blir det nok litt TV-titting utover kvelden. Jeg har igjen et par debatter fra Arendalsuka.