Sophie Elise har avløst Isabell Raad på toppen av lista, og jeg – jeg har ramla ut, igjen.
Sophie Elise viser frem sine favoritter på badet. Selvsagt er det et sponset innlegg…
Jeg har ikke noen sponsorer, men viser dere gjerne mine favoritter på badet.
Sophie Elise kan bruke flere timer på badet.  Hun elsker å sette på musikk, tenne lys og legge seg i badekaret for å skylle vekk dagens problemer.
Vel, det er sjelden, svært sjelden jeg bruker flere timer på badet.  Radioen i dusjen har sluttet å virke (Er ikke DAB) og duftlyset har brent opp. (Det må jeg få skiftet.  Pleier å ha duftlys på badet. Selvsagt. Jeg er jo en blogger..)

Av renseprodukter bruker jeg vann. Rent vann fra krana, Jeg har faktisk aldri i mitt 52 år lange liv brukt noe annet.  Vet ikke hva det sier om huden min..

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Tørrshampo er noe jeg trodde døde ut på 70 tallet. Husker mødrene våre brukte det.  Men Sophie Elise bruker vist også tørrshampo…

Jeg holder meg til en variant som trenger vann. Denne kjøpte jeg på Kiwi i går.  Har ikke prøvd akkurat denne før, men den duger sikkert.

Nå ble det litt stille her…  Sophie Elise bruker noe hun kaller “Intimitet Deospray” som er en deodorant for vagina. Hun foretrekker den med kokosnøtt lukt… Deodorant for høna med kokoslukt?!? Høres kokko ut for meg.  Jeg spør Gamle Gubben Grå som sitter morgentrøtt i pysjen og glipper så vidt med øynene over dagens første kaffekopp: ” Du, disse toppbloggerne bruker deodorant på høna som lukter kokos. Trur du det hadde vært noe for meg?” Gubben lea ikke på øyelokka en gang før han svarte: “Lukter sikkert bedre enn gamle reker…”  Hm, kanskje jeg skulle bestille en slik deodorant fra Deo Doc. Jeg ser at hvis jeg bruker linken og rabattkoden fra Sophi Elise sitt innlegg får jeg 30% rabatt.

Hårspray som lukter jordbær og sommerfugler bruker Sophie Elise. Det er litt annen lukt enn hårsprayen fra min ungdom. Elnett hårspray lukta liksom ikke sommerfugler, (hvordan lukter egentlig sommerfugler?) Håret ble stivt og frisyren føltes nesten som en lue, men den holdt håret på plass. Nå bruker jeg litt skum i håret når jeg skal style det. Men skal vurdere jordbær og sommerfugler…

Bodylotion har jeg, og det hender at jeg bruker det. Denne her fra Dove fikk jeg i julegave av en venninne for noen år siden. Det å bruke bodylotion er noe jeg kan og skal bli flinkere til.  Jeg bruker denne håndkremen jeg fikk av Svigermor til jul på leggene. Etter at jeg har fått påvist diabetes er jeg livredd for å få leggsår. Så leggene smøres jevnlig. Tenker at jeg har behov for beina mine i mange år til.

Ansiktsmaske pleier jeg å unne meg når jeg har en hotellovernatting som tillitsvalgt eller politiker. For tiden har jeg bare denne i skapet. Også en gave fra Datteren. Ansiktsmaske er godt. Luksusfølelse. Kanskje jeg skulle unne meg det en dag, selv om jeg ikke er på hotell?

Ansiktskrem har jeg og. Gave fra Svigermor for to eller tre juler siden. Si ikke at ikke denne kjerringa har tinga på stell!

Når jeg en sjelden gang kurer håret bruker jeg denne fra Kerastase. Har fått den av Datteren for flere år siden, så den er veldig drøy i bruk. I hvertfall med mitt spartanske bruk. Hvor lang holdbarhet har foresten slike hårkurer? (Når jeg skulle ta bilde av den, var den borte vekk. Sikkert kastet en gang jeg rydda…)

Deo Doc, firmaet med kokos-deodorant til høna har også våtservietter for å freshe opp den samme høna.. Kjekt etter en 16 timers flytur hvis du trenger å freshe opp høna… Jeg ville nok mer ha behov for en lang dusj for å freshe opp hele meg. Men ser du behovet, så løp og kjøp. Du får 30% hvis du bruker rabattkoden hos Sophie Elise.

Synes i grunn dette innlegget burde gi meg noen vareprøver fra Deo Doc. Regner med det når andre målgrupper enn Sophie Elise. Et helt nytt marked for firmaet.

I går brukte jeg deler av dagen til å male siste strøket på to gamle nattbord jeg har drevet å pusset opp. De er malt med kalkmaling som jeg skal vokse for å tåle litt vask og bruk. Nå sto de ute på terrassen og tørket fint i sola mens jeg tok en aldri så liten tur ned på Kiwi.

Jeg kom hjem likt med regnskura. Gamle Gubben Grå og jeg snakket om hvor fint det var med litt regn mens vi pakket ut fra handleposene. Så plutselig kom vi til å tenke på nattbordene og løp ut på terrassen for å redde de i hus.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

På bildet ser dere hvordan de så ut ETTER at jeg hadde forsøkt å tørke vekk vannet…  Kamuflasjemalte nattbord…. Tror nok de må få et strøk til….

Jeg var på vei hjem etter en tur med hundene da følgende beskjed tikket inn på mobilen.

Hei, vi er på bilferie og ser at vi passerer Hønefoss om en drøy time. Forslag på stopp/ beinstrekk i området?

Meldingen kom fra en bekjent fra Kristiansund. Hva skulle jeg svare? De som kjenner Hønebyen vet at det liksom ikke er et turist-eldorado. Jeg vant litt tid ved å spørre hvilken retning de kom fra og hvor de skulle.  Svaret kom raskt.  De kom fra Hokksund-kanten, og skulle i retning Beitostølen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Min først tanke var å be de stoppe hos oss. Vi bor langs ruta de skulle kjøre.  Men jeg var ikke hjemme, og vi hadde ikke stort å servere…  Og terrassen er liksom ikke for gjester nå mens vi maler leveggen. Ikke stua heller, for der ligger alle madrassene og putene fra pallesofaen på terrassen…. + de nattbordene jeg driver og maler.  Ikke ville det være sikkert jeg rakk hjem før de heller – og hva skulle jeg servere….Nei, det fikk bli en annen gang.

Jeg googlet Veien kulturminnepark. Ikke så veldig spennende. Litt usikker på hvilke interesser denne bekjente har…og hvor gamle eventuelle barn er.  Men hvis det er aktiviteter der, og litt sauer… og Langhuset er jo greit å se på…. Men Kulturminneparken er stengt på mandager…

Jeg gjorde som alle Ringerikinger gjør når de får besøk, eller skal rådgi turister; Jeg ba de dra til Jevnaker (Nabokommunen)
Jevnaker har alt det Ringerike ikke har. Jevnaker har Hadeland Glassverk, Kistefoss og nå også Nord-Europas største badepark av sitt sag (som at på til er gratis)  Så jeg sendte de link om badeparken.  Selv om det gjorde Ringerikshjertet mitt vondt å ikke klare å finne på noe kult i egen kommune.
De syntes badeparken hørtes kult ut, men de hadde mer tenkt på en 20 minutters beinstrekk. En fin rasteplass eller noe lignende…

Har dere sett rasteplassen mellom Vikersund og Tyristrand?  Ikke mye spennende…..En ødelagt dass og noen slitne bord midt i en granskau.  Så er det en grusplass uten bord og dass mellom Tyristrand og Ask…. Et par kjedelige rasteplasser oppover langs Ådalen. Den eneste som innbyr til beinstrekk er den helt oppe der veien går over til Bjoneroa

Det er mulig å finne rester av gamle Sperilbanen og gå gjennom en gammel togtunnel fra en av de andre rasteplassene.  Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå og jeg gikk der i fjor, men det trengs nesten kjentmann for å finne frem…

Jeg anbefalte de i stedet å reise til Hønefoss sentrum for å se Gledeshuset, Fossen og  maleriene til Børge Brekke. Litt gatekunst er jo kult..  De nyeste maleriene er så nye at ikke en gang jeg har sett de.
Jeg forklarte de hvordan de skulle kjøre, og hvor de burde parkere. Turen burde ta ca 20 minutter, og unger og voksne kunne få lea litt på seg før turen gikk videre.

Litt senere fikk jeg ny melding fra samme bekjente.

Hva er det lille slottet vi kjører forbi?

Jeg forklarte de at det er Ask Gods. Jeg kunne fortalt de at hovedbygningen, “slottet” var bygd i av  Generalmajor Johan Georg boll Gram, og sto ferdig i 1874, året etter at Generalmajoren døde.  Jeg kunne videre ha fortalt at det nå er familien Løvenskiold som eier gården.  Men jeg tenkte de kunne slå opp selv hvis de lurte.

Etter at de hadde gått turen takket hun for tipset, og sa at det hadde vært en passe lang beinstrekk.  Høflig var hun.
De lurte og på hva det huset med det buede taket på andre siden av elva for Gledeshuset var for noe,

Det kunne jeg fortelle at er den nye kirken i Hønefoss.  Den erstattet den som brant for en del år siden, og er ganske  omdiskutert.  Men jeg synes den er fin.

Gøy å leke litt turistguide i egen by, og samtidig få litt innblikk i hva folk som reiser gjennomdistriktet legger merke til

Jeg krabber nok en gang sakte oppover bloggtopplista.  I går var jeg på plass nummer 80, i dag er jeg på 77. plass.  Isabell Raad er fremdeles øverst på bloggtopplista, men jeg haler innpå!
Isabell har et bildedryss fra helgen på sin blogg, så for å lære av hun som vel er den største stjerna for tiden, må jo jeg ha det samme. Merk dere at mitt bildedryss er uten noen form for reklame, men hvis noen vil sponse meg er jeg selvsagt mottakelig for bestikkelser…

Fredag var vi på Smelt  #smelthonefoss

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vi koste oss med belgisk vaffel og appelsinjuice, kaffe og vaniljesnurr,

Etterpå var vi i Sjongslunden og badet hundene – og tærne mine.

På lørdag var en dag for terrasseliv.

Maling av nattbord

Og litt harmoni, et glass vin og den gode samtalen.

Søndag var det byvandring.

Litt blomster var det og blant alt det grå.

I dag var det jeg som hadde ansvar for å lufte Kjøteren. Mens Charlie Chihuahua godt kan ligge og dra seg langt ut over formiddagen, liker Kjøteren å komme seg ut fra morgenen av.  Vel, når jeg fant frem skoa kom også Charlie Chihuahua trippende, og siden Gamle Gubben Grå fremdeles satt morgentrøtt i pysjamasen tok jeg med meg begge hundene.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vi tok en liten byvandring.  Det er greit å ta søndagsturen i stille bygater mens resten av byen sover.  Da får man og litt tid til fotografering.  Charlie Chihuahua er glad i “street-food”, og gnasket lykkelig i seg deler av ei  pølse som han fant i en hekk, og ble nesten voldelig da matmor ikke var like overlykkelig som han over et kotelettbein han fant i et rose-bed utenfor den nye skolen.
Jeg ville heller ha frokosten hjemme.

Isabell Raad er øverst på bloggtoppen, men hun har ikke kommet med noe nytt siden hun fortalte at hun ikke hadde personlig assistent lengre på fredag.  Jeg går ut i fra at hun ikke har fått seg en ny i løpet av helga.  Hun er jo på hotellferie i egen by med han derre typen fra London. Trenger ikke noen assistent da…

Jeg har heller ikke fått meg noen assistent.
Jeg har jo Gamle Gubben Grå.  Ser du den digre sypresslignende busken på bildet? Den som er litt lysgrønn, men masse bruna midten?  Den hugget og rensket Gamle Gubben Grå vekk i går.  Det ble SÅ fint.  I dag skal jeg ut og plante både vinternispel og syrinhortensia der.  Kina-einene er litt brune der de har stått i skyggen eller helt har vært dekket av sypressen. Vi skal se omvi må kutte ned litt mer av de, eller om de kommer seg. Inspeksjonen av det tar jeg i dag.  Kjenner jeg har energi til å ha nok en travel dag. Vi får se om det holder dagen ut…

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

“Selvskryt skal du høre på, for det kommer fra hjertet” har jeg hørt.  Og i kveld vil jeg komme med litt selvskryt.  For i dag har Gamle Gubben  Grå og jeg vært så utrolig flinke og fått gjort så mye.  Ikke har vi krangla heller!  Gamle Gubben Grå støvsugde hele første etasje og tok seg av tårnet med oppvask. Han har og hatt ansvaret for all hundelufting og sikkert gjort masse småting jeg ikke helt har registrert.  I tillegg har han fått kuttet ned en diger barbusk som hadde sett sine bedre dager og rensket godt opp i det vintergrønne bedet som hadde grodd til et uoverkommelig villnis. Da dukket det opp både hagegnomer og glasskuler vi ikke har sett på mange år.  En jobb jeg har mast om i halvannet år. Det ble så fint!  Nå skal vi plante og fikse litt der.

Jeg har malt resten av leveggen, og første strøket på  nattbordene jeg fikk her for et par uker siden,   Litt forefallende husarbeid og laget middag. Utrolig mye har vi fått unna på noen aktive timer.  Det er så utrolig godt å føle at en har gjort litt, utført en god dags arbeid. Være god-sliten.

I kveld har vi sittet ute på terrassen, drukket vin og øl, småpratet og kost oss med lørdagsavisene.   En flott kveld.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

I går da Gamle Gubben Grå og jeg tok en tur med hundene i Sjongslunden tok jeg årets første bad.

Eller bad og bad, fru Blom.  . Jeg badet vel strengt tatt bare tærne og leggene. Såkalt vassing. Jeg hadde ikke med meg badedrakt, og å bade i bare BH en på en offentlig badeplass med barn og andre mennesker til stede det gjør jeg ikke.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Vannet var utrolig deilig, så jeg må nok innlede badesesongen en av de nærmeste dagene. Det blir nok i et stille skogstjern og ikke på en folk som strand i byen.

Bildebevis spør du? Vel, det finnes ikke. Jeg vasset rundt i elveleiet med sleipe greiner og steiner på bunnen. Jeg holdt kjølen godt opp, men ikke for godt opp med den ene hånda og hadde Kjører en i bånd i den andre hånda. Så det å fotografere nakne føtter i vann ble en litt stor utfordring.

Eller, jeg har jo aldri hatt personlig assistent. Det er Isabell Raad helt der oppe på bloggtoppen som har hatt det. Jeg, som ramler ut og inn av bloggtopplista annen hver dag har da ikke behov for slikt.

Eller før, før jeg ble syk. Da livet gikk i hundre og døgnet sjelden hadde nok timer. Da, da hadde jeg hatt bruk for en assistent. En personlig assistent en kloning av meg selv som kunne gjøre alt jeg ikke rakk.  En som kunne vært på jobb og tatt vakta mi når jeg var på møte i Hovedutvalget.  En som kunne vært hjemme og tatt klesvasken og vasket stuegulvet mens jeg råkjørte mellom Drammen og Hønefoss for å delta på styremøte i Vestre Viken i Drammen,, for så å sette bilen i gear for å komme meg på sykehuset og avløse den stakkaren som måtte arbeide overtid til jeg kom – for så å overta vakta og arbeide til klokka 23 og så komme hjem til gulvvasken 16 timer etter at jeg styrta ut døra. Få timer før en ny dag med fult program ventet. Da, da kunne jeg trengt personlig assistent. Men ikke nå.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Når jeg var så sliten når helga kom at jeg bare ville sove sove. Men det var min tur til å handle med Mamma, og det ble gjort med glede. prøve og ikke virke stressa, for vi måtte bli ferdig med handling og kaffe før klokka var 15, da var det nemlig tid for jobb.  Når man ikke rakk alle møter og vakter man skulle ha i løpet av en arbeidsuke var en god løsning i mange år å bytte noen dagvakter som kolliderte med møtevirksomheten med helgevakter, Uka utnyttet maksimalt.  Da kunne jeg ha trengt assistent, men ikke nå.

Når arbeidsgiver ringte nesten hver gang jeg hadde en ledig fridag for å høre om jeg ikke kunne påta meg en ledig vakt. Det var helt krise, som vanlig. Og jeg ikke klarte å si nei. da burde jeg mange ganger hatt en assistent, en assistent som kunne svart NEI, når jeg ikke klarte. En assistent som kunne ha sagt det kroppen min skrek. NEI: I stedet for jeg som alltid svarte JA.

Hadde jeg hatt en personlig assistent den gang da. eller evnet og tatt bedre vare på meg selv, hadde jeg ikke vært utslitt utbrent og ferdig i dag. Om jeg angrer? Jeg vet ikke…. Jeg elsker og elsket det travle hektiske livet. Jeg følte at jeg levde, og jeg stortrivdes.  Jeg ville sikkert gjort det samme igjen.
Men den litt eldre, litt klokere delen av meg ser at jeg kunne ha turnert en del ting bedre.  Forstått at ingen kan rekke alt.  Tatt meg flere pauser. Lært meg å si NEI, og lært meg å slappe av. Ikke alltid ha dårlig samvittighet hvis jeg lå på sofaen eller satt i kurvstolen på trammen.

Jeg har aldri hatt personlig assistent, men jeg har hatt Gamle Gubben Grå som i det stille har fått kurven med skittentøy bak døra på soverommet til å bli stabler med rent ferdig brettet tøy jeg bare kunne legge i skapet. Gamle Gubben Grå som har forvandlet stabler med oppvask som truer med å rase ned fra oppvaskbenken til skap fulle av rene tallerkener og glass.

Hva skulle jeg med personlig assistent? Jeg har jo alltid hatt Gamle Gubben Grå.

Byen har fått en ny kaffe’ og den måtte selvsagt Gamle Gubben Grå og jeg teste ut. Så da Yngste Sønn var sendt av gårde på sin årlige tur til Korea, gulv var vasket og Drømmehuset begynte å se presentabelt ut dro vi av sted.

Baker Hansen, som for noen år siden ble Ritas bakeri har nå blitt Smelt.  Jeg ble litt trist da jeg nærmet meg hjørnelokale og så at av utebordene var det bare det bordet mot Kong Rings gate som var ledig. Det er litt utsatt, på fortauet i ei gate som fører opp til Kuben, byens kjøpesenter. Mye bedre å sitte på et av bordene i gågata enn på et hjørne hvor fotgjengere sneier forbi kaffekoppen og biltrafikken er bare en meter fra kakestykket.

Inne i lokalet var det kaldt og deilig, og nesten folketomt. Vi bestemte oss raskt for å nyte kaffekoppen inne. Eller kaffe, jeg bestemte meg for appelsinjuice og lot meg friste av en belgisk vaffel som var dyppet i sjokolade og kakestrø. Gamle Gubben Grå tok kaffe og en vaniljesnurr. Den var så fristende at han satte tenna i den før jeg fikk tatt det obligatoriske bilde til bloggen. Vi har en felles svakhet der, Gubben og jeg. Vi tåler ikke å se mat innestengt på asjetter og tallerkener.

Vel, godsakene smakte godt, men vi klarte likevel å ta lokalet i nærmere øyesyn. Det var blitt fjernet noen reoler, og lokalet fremsto som større og mer åpent. Jeg falt for det tradisjonelle svart-hvitt rutete gulvet. De grønne veggene bidro til det kjølige inntrykket. Fargen er sikkert trendy, men jeg er ikke så glad i grønt. Likevel bidro fargen til en harmonisk helhet. Taklamper derimot synes jeg var skikkelig tøffe og bidro fint til stilen.

Vi kommer gjerne igjen.