Hvem er du?

Hvem er du, du som leser denne bloggen?  Hvem er du bak nicket? Jeg mener ikke hva du heter eller at du behøver å tilkjennegi identiteten din, men hvem er du? Hva står du for? Hvem er du som person? Hva brenner du for? Hva er viktig for deg?
I dag ønsker jeg kommentarer som starter med “Jeg er stolt av meg selv fordi…….”
Blir du med?
Fortell meg hva du er stolt av, eller flink til eller hva som er dine beste egenskaper.
I dag framsnakker vi oss selv.  Jeg tror alle trenger det en gang i blant.

Hva skjedde i kommentarfeltet?

Jeg raser nedover på bloggtopplista er på plass nummer 19 i dag.  I kommentarfeltet mitt er det bare hyggelige meldinger, støtte og varme.  Det gleder meg. Jeg trengte det i går.  Det kan dere lese mer om i innlegget Til dere som venter… 
Hva som skjer i kommentarfeltet til Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen har ikke jeg noen formening om.  Jeg kommenterer aldri der inne, og jeg leser sjelden kommentarfeltet hans  Den heltedyrkelsen han til tider er utsatt for er kvalmende. Og de som ikke dyrker han, men kommer med saklig kritikk blir så bryskt avvist at de sjelden  prøver seg igjen.

Jeg leser kommentarfeltet under innleggene Kokkejævel viser til og humrer godt.
Mss, jeg vet du sitter med popp-corn-bollen  og leser dette,  Det tok litt av i de kommentarfeltene hos Kokkejævel i går? Jeg synes du er underholdende og kan ha morsomme poeng,  men noen ganger kan det kanskje bli litt mye?
Under innlegget om ansatte som stjeler teller jeg 15 kommentarer fra deg. For mye av det gode kan fort bli litt mye.

Og Bien; NEI!!!!! Nei.  Vi damer vil ikke ha dag for dag bilder av Kokkejævel i string-truse, rekeboxer eller noen som helst annet undertøy hvor vi  med selvsyn kan se hvordan rumpa forhåpentligvis minker.  (Ikke uten undertøy heller så det er sagt).  Et par slitte sokker og ei digital badevekt holder lenge for meg.  Hvorfor satte du han på den ideen? Nå gruer jeg meg allerede til neste mandag.

Og Kokkejævel, du har et åpent kommentarfelt, men er ikke god på å ta tilbakemeldinger som ikke bare er positive. Når jeg leser dine svar på slike kommentarer og erindrer hva du har skrevet og kommentert om meg opp gjennom det siste året så er kanskje ikke du den som bør snakke alt for høyt om folkeskikk?

Til slutt konkluderer jeg med at mens Kokkejævel finner kritikk underholdende og latterlig, en god latter inn i natten.  Tar jeg negative tilbakemeldinger på alvor – og tenker etter om jeg av og til har gått over streken.

PS, jeg har alt analysert dette innlegget. Jeg tror ikke jeg har gått over streken her.  Likevel regner jeg med noen kommentarer i kommentarfeltet.  Og Mss- det holder med maks fem fra deg!

Til dere som venter…

Til dere som venter på at jeg skal komme med et godt satirisk innlegg over toppbloggeren som skrev om ansatte som stjeler. Dere kommer til å vente forgjeves. Det kommer ikke noe slikt innlegg.

Jeg startet på et i morges. Tok min vri. Skrev om arbeidsgivere som stjeler. Arbeidsgivere som forventer at folk skal arbeide gratis, og på den måten stjeler lønna arbeidstakerne skulle hatt for det arbeidet de utfører. Men så kom jeg på at sist jeg skrev om sånt ble det bråk. Noen ledere følte seg støtt. Jeg lovet å være snill, jeg lovet å ikke skrive noe på min private blogg som kunne føles vondt eller tankevekkende for mennesker som arbeidet nær meg.

Så kom toppbloggeren med et nytt innlegg. Et som handlet om vekt. Jeg kom så langt at jeg gikk og tok ut batteriet av badevekta og spurte Gamle Gubben Grå om vi hadde flere slike batterier. Det hadde vi ikke. Men så kom jeg til å tenke på at Kokkejævel, den ukronede bloggkongen, følte seg mobbet av meg. At han følte mine skriverier for belastende. Jeg tenkte at det å kommentere noe som helst som har med vekt å gjøre når det gjaldt den mannen kanskje ikke var så lurt. Så jeg lot det være.

Jeg åpnet lokalavisa. Eller jeg slapp å åpne den. Det var nok å kaste et blikk på førstesiden.

Reagerer på ordbruk i politisk debatt

Overskriften slår i mot meg. Hovedoppslaget på godt over halve forsiden.  Bilde av ordføreren  Jeg leste artikkelen på nettet i går.
Det er i grunn en gammel sak.  Det var 11. desember at debatten om hvorvidt varaordføreren skulle ha hel eller halv stilling gikk i kommunestyret.  Det er tre og en halv uke siden.  Siden den gang har det vært skrevet tre leserinnlegg og minst to reportasjer hvor lokalavisa fremstiller meg som en mobber. Nå har vi feiret jul og gått inni et nytt år.  Og det lokalavisa velger å ha som sin hovedsak er altså denne gamle saken. Sin tredje reportasje om hvor  grusomme jeg og ei fra Senterpartiet hadde vært på talerstolen.
Jeg føler meg kvalm og legger lokalavisa ulest fra meg.

Jeg kryper sammen under pelspleddet på sofaen.  Jeg, en mobber!  Jeg har hørt den betegnelsen litt mange ganger det siste halve året.  Når en ting blir gjentatt mange nok ganger blir det til slutt sant.  Støtten jeg fikk i kommentarfeltet etter de to første reportasjene og de tre leserinnleggene er borte.  Nå er all sympati hos Ordføreren. Høyres mediestrategi…har virket.

Jeg en mobber. Så langt har det altså gått.  Ordfører, varaordfører, avisredaktører, ledere og toppbloggere, alle personer i maktposisjoner, har talt. Konklusjonen er klar. Jeg er en mobber!

Jeg føler betegnelsen er urettferdig. Men hva hjelper det hva jeg føler og mener? Jeg er vel ikke den rette til å uttale meg om hvordan andre opplever meg? Det er den som opplever å bli mobbet som har definisjonsmakten på hva som oppleves som mobbing.

Hvis det er sant som alle teorier om mobbing sier, at det er den som blir utsatt for mobbing som har definisjonsmakten på hva som er mobbing, ja da kan jo jeg definere den massive kritikken jeg opplever, ikke minst i lokalavisa som mobbing.
Glem det!
Sist jeg gråtende hevdet at jeg følte meg mobbet av en maktperson i maktposisjon fikk jeg beskjed om å spare krokodilletårene mine. Jeg brukte visst bare tårene mine for å oppnå sympati, det lå ingen ekte følelser bak.

Det tok meg en time den dagen å stoppe tårene, vaske det grimete ansiktet, ta på meg panser-ansiktet, den tøffe rustningen min og fortsette arbeidsdagen.  I bilen på veien hjem fant jeg en bortgjemt plass hvor jeg kunne få gråte i fred.

Skriver jeg dette for å få sympati og støtte? Skriver jeg for at kommentarfeltet skal flomme over av hjerter og gode ord? Skriver jeg dette for å få sidevisninger og klikk, for å avansere fra den attende plassen jeg har på bloggtopplista i dag?

Jeg er ikke dum.  Jeg forstår at dette innlegget vil gi klikk.  Og jeg kommer til å sette pris på både gode ord og hjerter i kommentarfeltet. Kanskje trenger jeg det og i dag. Men det er ikke derfor jeg skriver dette innlegget.

Så hvorfor skriver jeg dett innlegget da?

Jo fordi det må bli slutt på at mennesker i maktposisjoner drar frem mobba kortet, krenka kortet eller trakassert kortet hver gang de møter motbør.
For en toppblogger blir ikke trakassert selv om det forekommer kritiske røster i kommentarfeltet eller i andre blogger.
En ordfører og en varaordfører må tåle at opposisjonspolitikere har et annet syn enn dem i en del saker, og at de er flinkere til å argumentere for sitt syn enn det posisjonen er. De må og tåle å få et kritisk syn på sine egne vedtak, i stedet for å avspore debatten i etterkant med å vifte med mobba kortet.

En redaktør i en lokalavis bør tenke seg litt om når det blir postet seks innlegg i løpet av  noen få uker rundt jul som fremstiller to navngitte lokalpolitikere som mobbere.  Hva gjør dette med lokalpolitikerne? Hva gjør dette med familiemedlemmer til lokalpolitikerne? Med voksne barn som må forsvare moren sin i lunsjen på jobben?

NEI!!! Jeg ønsker ikke å trekke mobba-kortet.  Jeg bestemte meg en gang i 85 for ikke å bli et mobbeoffer.  Jeg har ikke tenkt å skifte mening i 2021.

Jeg kommer også i fremtiden til å komme med friske formuleringer fra kommunestyrets talerstol.  Jeg kommer til å fortsette med å påpeke ting i samfunnet jeg reagerer på, selv om enkelte føler at jeg tråkker dem på tærne.  Gamle Gubben Grå kom akkurat hjem med nye batterier til badevekta, så toppbloggeren helt der oppe på bloggtoppen kan heller ikke føle seg trygg for at det ikke kommer et og annet satirisk innlegg – kanskje allerede i løpet av kvelden.

Vi blogges!

 

 

Der kom hverdagen

Så kom hverdagen brått og brutalt der jeg satt og koste ned foran peisen med ei god bok.  Sosial nedstenging var budskapet fra Erna og co.  Jeg får ikke ta i mot gjester eller gå på besøk før 18. januar.  Arbeidsplassen min blir også til uka spisebordet her hjemme.

Jeg forstår det.  VI kan ikke tro at kommunene skal klare å håndtere storstilt vaksinekampanje samtidig som de får økt smitte i samfunnet med økt testing og økt smittesporing som resultat.  Det er som regel de samme folka som skal teste folk, vaksinere og drive med smittesporing.

Likevel er det kjipt.
Kanskje ikke først og fremst for meg.  Jeg holder ut 14 dager til bare med kontakt av Yngste Sønn og Gamle Gubben Grå.  Jeg har flokken min.
Men det er ikke alle som har det slik.
Det er det mange som bor alene, som ikke har flokken sin.  Og jeg er redd for hva enda mer isolasjon gjør for dem.  Det er ikke sikkert det er de som er mest alene i hverdagen som har vært sammen med opptil 10 familiemedlemmer opptil flere ganger denne jula.

Ensomhet.
Det går an å dø av ensomhet.  Eller, det er ikke helt sant.  Det forskerne har klart å bevise er at sosial isolasjon øker risikoen for en for tidlig død. Å unngå sosial isolasjon og ensomhet er viktig for livskvalitet og velvære, men det viktigste er å redusere sosial isolasjon viser britisk forskning.
Nå pålegger regjeringen befolkningen sosial isolasjon.  Regjeringen øker dødsrisikoen for en gruppe mennesker i håp om å få ned smittetallene og på den måten klare å håndtere massevaksinering og på sikt redde liv.
Kanskje er det noen som betaler en litt høy pris for å redde samfunnsmaskineriet.

 

 

Vennskap

Stavangerinmyheart filosoferte på sin blogg her om dagen over temaet “Hva betyr vennene mine for meg?”  
Jeg fant problemstillingen interessant, og begynte å filosofere litt over hva  mine venner betyr for meg. 

Først tok jeg en liten sortering.  Hvem er kollegaer, hvem er bekjente og hvem er venner?
Jeg mener kollegaer kan jo og være venner, og folk som før var nære venner er kanskje nå mer å regne som bekjente i dag.

Jeg er en omsorgsperson. Jeg har ingen problemer med å se hva jeg er for mange av mine venner. Men nå var spørsmålet hva mine venner betyr for meg.

Det betyr mye for meg og ha venner. Eller det blir litt feil. Vennene mine betyr mye for meg, er det vel mer riktig å si.

Jeg har i mange år levd et travelt liv.  Å pleie vennskap har kommet langt nede på prioriteringslista. Jobb, familie og politikk har tatt og tar fremdeles mye av tiden min.  Men slik jeg ser det trenger man ikke henge sammen støtt for å bevare et godt vennskap.

Jeg tror og håper at jeg har mennesker i livet mitt som ville være der for meg hvis jeg virkelig trengte dem, og det er vel det vennskap handler om? Å være der for hverandre?

Vennskap er og å kose seg rundt et dekket bord sammen. Løse verdensproblemer, ta en skål for livet og le og fjase uten å være engstelig for at noen skal se rart på deg eller mene at du er håpløs teit. Slike venner har jeg og, og når pandemien bare er over skal jeg samle en stor gjeng rundt spisebordet i Drømmehuset.

Jeg har venner som er villige til å “gå i krigen” for meg, og venner som alltid har tid til å lytte. Jeg har venner som har vært i livet mitt lenge, og andre som ikke har vært der fult så lenge.

Når jeg stiller opp vennene mine på rad og rekke er det en ganske så brokete gjeng. De er ganske så forskjellige. Jeg tror det eneste som de fleste av de har til felles er at de har følt livet på godt og vondt. Mange av mine nære venner har en historie å fortelle hvis de åpner seg og du er villig til å lytte.

Hva vennene mine betyr for meg? Jo, de betyr utrolig mye!

 

Krasjlanda kalkun….

Den fantastiske stigningen på bloggtoppen som jeg opplevde de to første dagene dette året har stagnert.  I dag er jeg på en 16. plass.  Ingen dårlig plassering det heller, men festen er over og hverdagen nærmer seg.  Kakeboksene tømmes en etter en.  Det er slutt på både kolakaker og peppernøtter så jeg nøyer meg med en kokosmakron før frokost.

Det er nok slutt på festen for toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen også, for han har begynt å spise restemiddag allerede på en lørdag. Ikke noe galt i det.  Vi hadde restemiddag i går vi og.  Det var igjen så mye av sausen etter reinsdyrmedaljongene på nyttårsaften at vi lagde jegergryte i går.  Nå hadde vi ikke noe viltkjøtt igjen så Gamle Gubben Grå brukte kjøttdeig.  Jeg spøkte med at det var ordentlig jegergryte, og at det var jegeren som var kvernet opp. Humoren kan være litt rå her i Drømmehuset av og til…
Når jeg tenker meg om hadde vi restemiddag på første nyttårsdag også.  Vi tok opp en boks hjemmelaget ertesuppe som lå i fryseren. Rester fra 5. juledag da jeg kokte en stor kjele ertesuppe på en røkt svineknoke.. Så hvem er jeg til å blamere over Kokkejævel og restemiddagen? Jeg har jo levd på rester i hele år. (Kjenner jeg er litt spent på hva Gamle Gubben Grå kommer til å varte opp med i dag.)

Kokkejævel har den irriterende belærende tonen når han snakker om at alle kjøper for store kalkuner til nyttårsmiddagen, redde for at det ikke skal bli nok mat.  Det skal vist være mat nok i massevis om man beregner 500 g per person.
Jeg har ikke s veldig mye greie på beregning av mat, men jeg har ganske god greie på kalkuner. Og nei dette er ikke et utslag av Dunning-Kruger-effektenå gjøre.  Da jeg vokste opp hadde vi i en periode kalkuner hjemme på gården i min barndoms dal.

De kalkunene levde et godt liv.  De vandret fritt rundt på gården, og det hendte flere ganger at vi fikk beskjed om at en kalkun eller fem var på vandring oppover Stubbdalsbakka, veien opp mot Krokskogen som gikk noen hundre meter fra gården.
Kalkuner som lever så fritt har det godt, og de blir store. Virkelig store.

Vinteren etter at kalkunene  hadde sluttet og vandre fritt og hadde fått sin endelige hvile i fryseboksene i kjelleren innbød mine foreldre noen venner til kalkunmiddag. Hun valgte ut en av de største og flotteste kalkunene i fryseren, tok den opp til tining flere dager i forveien, og stuffet den etter alle kunstens regler med medisterfarse, krydder og brødrasp.  Snart var den lekre fuglen klar til å bli satt inn i steikeovnen.
Det var da problemet oppsto.
Hun fikk rett og slett ikke kalkunen inn i komfyren.  En hel kalkun på 13 kilo pluss stuffing. ble for stor for en vanlig steikeovn.  Da kan man snakke om at man har for stor kalkun!  Da kan man snakke om at det er et problem med størrelsen på kalkunen.  Rester av deilig kalkunkjøtt er da ikke noe stort problem.

Kokkejævel slanker seg.  Det er mange som begynner med det i disse dager.
Jeg gjør ikke det.  Jeg håper å gå ned ytterligere i vekt i år, men jeg har tenkt å greie det med å ha fokus på å holde blodsukkeret på et stabilt lavt nivå.  Det skal jeg klare ved å ha fokus på hva jeg spiser mellom måltidene og på å bevege meg mer. I likhet med Kokkejævel nekter jeg å sulte meg.  Jeg tror ingen klarer å gjennomføre en slankekur over tid hvis den kuren medfører at man går rundt konstant sulten.

Salat er bra! Man blir mett, magen får noe å arbeide med, og man blir ikke sånn mett at man bare har lyst til å velte seg over ende i sofaen og stønne av metthet.   Salat meg bare grønnsaker kan bli litt kjedelig.  Kalkunkjøtt er godt og magert kjøtt og gjør seg godt i en salat.

Så hvis du sitter der med kjøleskapet fullt av kalkunkjøtt i dag, del opp noe av det i passe store bokser til å ha i salater ut over januar og sleng det i fryseren.  Du trenger ikke lage kalkungryte av alle restene. Selv om det og er veldig godt.  Da får du brukt opp restene av sausen og grønnsakene også.  Å varme opp en boks kalkungryte tar ikke stort lenger tid enn å steike en ferdigpizza, men blir en mue bedre middag og gir deg mye bedre samvittighet en travel ettermiddag i slutten av februar.
For ikke å snakke om hvor godt det er å finne frem en boks deilig kalkunmiddag dagen før januarlønninga kommer inn på konto.  Mye bedre enn tørt kneippbrød med speilegg, eller spagetti uten saus. Restemiddag er ikke negativt.  Det er herlig bruk av ressursene, og gjenbruk er da så inn, ikke sant?

Tilbake til Kokkejævel, selveste toppbloggeren.  Jeg dør nesten av spenning. For vet dere hva?  I morgen skal vi endelig få vite hva han veier denne uka!  (Og det minner meg på at jeg må få Gamle Gubben Grå til å skifte batteri i badevekta.  Jeg er jo forberedt på at jeg skal skrive mye om vekt dette året.)

 

 

 

 

Å, dette året fortsetter å levere,

Åååå..  det kribler i hele meg. Noen ganger er det vanskelig for ei rappkjefta kjerring som meg å klare å styre seg.  Jeg mener, noen ganger får du liksom både anledning og ordvalg servert på sølvfat. Men det er ikke alle som har min form for humor. Noen tåler ikke en spøk og blir både fornærma og grinete å ha med å gjøre. Men du hvor moro det hadde vært. *ler for meg sel bare ved tanken*.

Hva jeg har så stor moro av spør du? Jo nå skal du høre; du vet Støtteko… jeg mener selvsagt Varaordføreren. Vi er jo venner på fb og i dag delte han denne artikkelen om selvinnsikt.

Artikkelen handler om Dunning-Kruger-effekten.  Det er det begrepet man bruker i psykologien  når man snakker om at folk med lite kunnskap og kompetanse på et fagfelt ikke inser sin egen inkompetanse, men uttaler seg med ekspertens skråsikkerhet.

Psykologvenninna mi og jeg dvelte litt ved dette fenomenet en kveld vi delte litt tapas og ei flaske vin nå rett før jul. Om skråsikre menn over femti som hadde enkle løsninger på kompliserte samfunnsproblem, og som stolte mer på egen forstand enn på ekspertise. Jeg fant temaet utrolig interessant, og det er ikke til å stikke under en stol at man treffer på mange slike mennesker for eksempel i politikken.  I psykologien kalles dette «kognitiv skjevhet». Altså: med lav kunnskap kommer sviktende selvinnsikt, som gjør at folk ikke innser sin egen inkompetanse.

Denne effekten er beskrevet av psykolog-forskerne Justin Kruger og David Dunning ved Cornell University i USA. Artikkelen de publiserte allerede i 1999 ville på norsk ha tittelen «Kunnskapsløs og ikke klar over det: Hvordan vansker med å gjenkjenne ens egen inkompetanse fører til oppblåste egenvurderinger».

Og ja, jeg finner det underholdende at akkurat Varaordføreren interesserer seg for Dunning-Kruger-effekten.

Dunning-Kruger-effekten kan forklare oppblomstringen av selverklærte eksperter, på alt fra klimavitenskap og religion, til vaksiner og koronaviruset.

Både Donald Trump og Kari Jaquesson blir brukt som eksempler i artikkelen Varaordføreren deler. De er jo begge egenerklærte eksperter på pandemien de mener ikke eksisterer.

Jeg tror Dunning-Kruger-effekten er svært utbredt i de politiske kretser.  Hvordan skal man ellers forklare at man legger ned skoler for å sentralisere når all forskning viser at læremingsmiljøet og smittevern er lettere å ivareta i små enheter. Man kutter i eldreomsorgen og legger ned sykehjemsplasser selv om man vet at eldrebølgen snart velter innover oss som en tsunami. Man investerer i det ene prestidjebygget etter det andre, men setter ikke av penger til vedlikehold. Og slik kunne jeg ha fortsatt. Og ja, jeg finner det fremdeles svært underholdende at Varaordføreren er opptatt av dette fenomenet.

Om ikke Dunning-Kruger-effekten eksisterer på venstresiden i politikken spør du? Jo i høyeste grad. Vi er sikkert like inngrodde i våre teorier.

Om jeg føler meg truffet? Om jeg kan være rammet om aldri så lite av denne effekten? Overhode ikke! Jeg er jo en selvlært ekspert på alt fra pinnekjøtt til psykologi.

Det nye året – det nye livet…

I dag er jeg på plass nummer 11!!!!Tenk det, nummer 11 – og uten at jeg har fått hederlig omtale på bloggen til noen toppblogger så vidt jeg vet. Dette har jeg klart helt av meg selv!
Eller dette har jeg jo klart på grunn av dere, mine lesere.  For hadde dere ikke lest skriveriene mine, ja da hadde jo ikke jeg avansert på lista.  Så en stor takk til dere som gir meg en så fin start på det nye året.

På mange måter betyr det nye året en ny start for meg.
Etter tretti år i samme stilling skal jeg nå på leting etter nye arbeidsoppgaver. Jeg har blitt innvilget arbeidsmarkedstiltaket  “Oppfølging” av NAV og de har søkt meg inn til Fretex for individuell oppfølging. Jeg skal få karriereveiledning og bistand til å se egne muligheter på arbeidsmarkedet., og bistand til målrettet jobbsøking og jobbutvikling.  Jeg gleder meg til å komme i gang, og regner med at 2021 blir mitt år.  Jeg har masse kompetanse og lyst til å bidra.

Jeg ser på dette som en mulighet til å skape meg et liv jeg vil trives med, få tilbake jobbgleden og mestringsfølelsen.  Og ja, jeg gleder meg til å ta fatt.
En slik ny start gir meg og muligheter til å reflektere litt over hva jeg egentlig vil i livet.  Hva som er viktig for meg.  Dette blir spennende.

 

 

 

 

 

Den gamle mannen…….

I går formiddag var Gamle Gubben Grå og jeg et par ærend nede i sentrum.  Og fordi en nyttårsaften nesten er å regne som en lørdag, måtte vi selvfølgelig på kafe’  Vår lille lørdags-luksus.

Inne på kafeen lette jeg etter riktig bord. De har en elektrisk peis der med juletre ved siden av, pakker under treet og en peishylle hvor du forventer at Snipp og Snapp skal dukke opp hvert øyeblikk. Skikkelig fin stemning, og jeg lette etter det perfekte bordet for å ta det riktige bildet av  kaffekoppen med peis, juletre og hele stemningen i bakgrunnen. Er man blogger så er man blogger!  Vel, jeg klarte ikke helt det, så dere får nøye der med et arkivbilde fra en annen kafe’.

Vel, mens jeg lette etter riktig bord, og tenkte vinkler og lysforhold hørte jeg en ru stemme bak meg.  “Jeg liker det du skriver i avisa – om varaordføreren og og slikt”   Jeg virvler rundt, og hilser blidt på den eldre mannen so sitter ved et rundt bord sammen med kammeratene sine.  Takker for komplementet og veksler noen ord før Gamle Gubben Grå og jeg finner vårt bord et stykke bortenfor det runde bordet.

Jeg vet godt hvem den eldre mannen er.  Han er en veteran fra Arbeiderpartiet. Han har sittet 16 år i kommunestyret, 4 perioder. Men det er noen år siden nå.  Etter hva jeg har hørt meldte han seg ut av Arbeiderpartiet etter 50 års medlemskap da partiet lokalt valgte å inngå samarbeid med Fremskrittspartiet.
Denne karen med arbeidsnever er godt plassert på venstresida i norsk politikk, Han har de politiske holdningene som kjennetegner venstresidas politikk i ryggraden og i hjertet.  Han flagrer ikke etter strømninger i tiden, og er mer opptatt av politikk enn av taktikkeri.
For meg betyr det mye å få ros av en slik person.

På vei ut av kafeen møtes vi igjen, begge på vei ut.  Jeg ønsker han Godt Nytt år, og han dunker arbeidsneven sin i ryggen min og spør om det bare er kaos i kommunestyret for tiden.  Partiet mitt er jo helt fraværende.  Leser knapt om den i avisa Jeg sier at det stort sett bare er Gruppelederen i Arbeiderpartiet som deltar i debattene.  Det har sikkert noe med partijustis og fordeling av oppgaver å gjøre  Jeg velger bevisst å ikke bruke ordet partipisk.  De pleier å bli litt grinete ved slike uttalelser disse Ap-veteranene.

Jeg får flere godord og noen gode råd med på veien.
Jeg ser Gamle Gubben Grå blir stolt av at kjerringa får ros.  Det er ikke alle i hans omgangskrets som er like fornøyd med at kjerringa er “kommunist”.
Så takk da. Steinar .  Du gjorde vår dag enda triveligere.

 

Takknemlighet…..

2021 kunne ikke få en bedre start.  Som jeg skrev i innlegget Nytt år og nye muligheter tror jeg 2021 blir et fantastisk år, og hva skjer?  Jeg starter den første dagen i det nye året med å være på plass nummer 13 på bloggtopplista!!  Er det ikke fantastisk?!?  Og nå som klokka så vidt har passert 9 har jeg allerede over 300 sidevisninger!! Ja, det er bare helt fantastisk.  2021 skal bli et fantastisk år, jeg skal lage 2021 fantastisk.

Kokkejævel er fremdeles på første plass.  Bilder med familielykke, baby og en overskrift som kan få den mest ihuga fansen til å frykte at Kokkejævel skal gi seg med blogginga gir flere klikk enn et vinglass løftet mot nattehimmelen og en av mange nyttårshilsener.  Det synes jeg er bra.  Hverdagslykke og familieliv er viktigere enn stette-glass og fyrverkeri.

Gamle Gubben Grå kommer tuslende i pysjamasen på leiting etter dagens første kaffekopp.  Jeg gir han en god bamseklem.  Det er ikke alltid han får den velkomsten når han lister seg inn på kjøkkenet.   Han smiler på den måten at smilehullene synes og øynene glitrer.  Gir meg en god klem tilbake mens han begynner å sitere Teletubyene.  (Husker dere Thinkywinky og de der?)   “Stor klem!” sier Gamle Gubben Grå og henter kaffekoppen.
Jeg føler på takknemlighet over at vi har hverandre.  At vi har stått han av gjennom alle disse årene og fremdeles er sammen, er et par.  Det skal bli flere teletubby-klemmer i 2021

Alle snakker om 2020 som det grusomme året.  “Disse begredelige tider” som Svoger sier.  Og selvsagt var 2020 et kjipt år.  Pandemien frarøvet oss ting vi tok so en selvfølge.  Og hvem skulle tro at jeg skulle føle meg naken på Meny uten munnbind?
Men jeg føler takknemlighet for at sykehushverdagen på våre sykehus ikke ble så ille som vi fryktet.  At vi ikke opplevde de umenneskelige arbeidsdagene mange av våre kollegaer i andre land måtte stå i.

Helsa har ikke vært på topp i 2020.
Men jeg er takknemlig for at jeg har fått riktig diabetesmedisin, og energien tilbake.
Jeg vet ikke helt hva fremtiden vil bringe når det kommer til arbeid og kroppslige utfordringer. Men jeg er takknemlig for at vi har et velferdssamfunn som gjør at jeg føler trygghet for at jeg får hjelp til å få en hverdag som er god og gir mening.

Bloggverden er en fantastisk verden.  Denne bloggen ar gitt meg så mange hyggelige tilbakemeldinger, så mange som heier, og jeg føler stor takknemlighet for å få oppleve det.
Når livet er litt kjipt er det utrolig godt å se alle de koselige kommentarene.  All hjertevarmen som blir meg til del. Jeg har fått påskepynt, håndkle og hyggelige kort  tilsendt i posten fra folk jeg aldri har møtt Jeg har fått engler fra folk som vet hvem jeg er.  Jeg blir rørt og takknemlig for alle hilsninger og kommentarer, og føler på klumpen i halsen og tårene som brenner i øyekroken.  Så takknemlig og rørt blir jeg.
Og selv små ord betyr så utrolig mye.

Takk til alle som har fulgt meg og Gamle Gubben Grå i 2020.  La oss sammen fylle 2021 med  gode opplevelser og hjertevarme.

Godt nyttår!