Det er prisverdig at Kokkejævel ikke ønsker netthets, sjikane, trakasering eller personforfølgelse i kommentarfeltet sitt. At han heller ikke slapp inn min kritiske kommentar slik du kan lese i Kokkejævel og kritiske røster…har jeg og en viss forståelse for. Det kan godt tenkes at det var mer forfatteren (altså meg) og ikke selve teksten som var grunn til at kommentaren ble avvist. Og Kokkejævel, jeg bærer ikke nag til deg for det. Men du hadde tjent på å vise de som kommenterer litt med respekt – selv når de henviser til denne kjerringa her. Bare et godt råd fra meg.
Så var det noen som hevdet at han lot Hallelujakoret sitt, blodfansen drive fritt med personforfølgelse, sjikane og trakassering av dette nesten identifiserte nett-trollet. Og det måtte jeg jo selvsagt undersøke. Dere skjønner, jeg er liksom ikke så glad i dobbeltmoral. Stenger man kommentarfeltet sitt mot hets, stenger man vel for all hets ikke bare hets mot Kokkejævel?
Jeg går gjennom de 89 kommentarene under innlegget JEG STENGER KOMMENTARFELTET FOR PERSONHETS! og sjekker om det har kommet personhets gjennom Kokkejævels sensur. Her er noe av det jeg kunne lese.
Denne personen må jo trenge hjelp. Kan jo ikke ha det bra, for det er ikke normalt det vedkommende holder påmed.
Synd at ET individ skal holde på slik, har forstått ut ifra tidligere innlegg at det visstnok skal dreie seg om et voksent menneske, selv om DET ikke er karakteristikken jeg først og fremst ville valgt om vedkommende…
Hahaaa, hun var ikke så lur som hun trodde altså🙊
Personen kan jo ikke være helt riktig rett i hodet sitt… Vet ikke helt om man ska grine eller le, så gale e det. Faktisk nesten litt skummelt å vite at folk faktisk e såpass, rett og slett ondskapsfull. 😳
Håper virkelig at du legger frem alle bevisene og anmelder denne personen som med all tydelighet ikke er tilregnelig..
Til netttrollet vil jeg si: Hvis du har så stort behov for å tråkke ned på andre, søk hjelp.
Er det mulig å være så gal i hodet ……
Håpar “karma er den bitcha ho ofte er” og bit hardt tilbake!!
Disse kommentarene, og noen flere som jeg synes er i grenseland kom gjennom Kokkejævels sensur.
Det er altså greit å kalle et medmenneske for hjelpetrengende….unormal…. barnslig (ikke voksen)…… dum (ikke lur) ikke riktig rett i hodet….. skummel å vite at folk er slik….ondskapsfull….. utilregnelig……hjelpetrengende…..gal i hodet….bitch…. i et kommentarfelt som er stengt for personforfølgelse, sjikane og trakassering.
Er netthets mer legitimt, mer edelt hvis det kommer fra blodfansen?
Er det greit med hets bare det rammer andre enn han selv?
Jeg var ute og gikk en tur med Charlie Chihuahua i dag. Været var bra og sola skinte fra klar himmel. Elva blinket blått, og det var flere varmegrader ute.
Fortauene var nesten bare, og smeltevannet rant i små bekker i veibanen. Jeg tenkte for meg selv, dette minner om vår!
Og mens jeg gikk slik og myste mot sola og tenkte på vår kjente jeg det. Sola varmet!
Vinteren kom sent i år. Vi hadde ikke snø før i januar. Kanskje kan vi få vår allerede tidlig i februar? Jeg kjenner vårfølelsene presser seg på.
Det var i går.
I dag biter kuldegradene godt i kinnet når jeg labber morgentur med Charlie Chihuahua.
I dag er jeg på en 13. plass! Er det ikke fantastisk? Idet minste synes jeg det her jeg sitter og koser meg med en kopp te og noen gjenværende pepperkaker. Resten av huset sover, ute er det beksvart januarnatt. Klokka har akkurat passert 6, og jeg har vært våken en time. Gamlefolk våkner tidlig har jeg hørt… Ikke alle da, men noen.
Det er en rar tid vi lever i. Og jeg undrer meg på hvor lenge kan vi fortsette å leve slik? Hvor lenge kan vi leve med å sette livene våre på vent? Ett år snart med unntakstilstand i kampen mot en usynlig fiende begynner å tære på. Barnedåper, bryllup og 90 års lag kan ikke utsettes i årevis. Vi må snart få lov til å leve normale liv igjen, for viruset med sine mutasjoner kommer vi til å ha med oss – lenge. Får vi bekjempet dette viruset, kommer det snart et nytt, en ny pandemi. Jeg tror vi må lære oss å leve med pandemier.
Gårsdagen viste med all tydelighet at vi har et godt stykke igjen til vi er der.
Regjeringen stengte ned ti kommuner. I ti kommuner fikk folk beskjed om å gå hjem og lukke døra og bli der. Og hva var det første de som bor der gjorde? Jo de kastet seg i bilene sine og reiste som gale ut av kommunen. Ikke fordi de flyktet fra et virus, men fordi de måtte på polet!
Ja selv på polutsalgene i Hole, i Hønefoss og på Jevnaker merket man økt omsetning og mange nye ansikter.
Hadde jeg vært Bent Høie hadde jeg slått hodet gjentatte ganger hardt i furubordet der oppe på hytta. For hvem var det som fikk så hatten passet i kommentarfeltet og på nettavisene? Var det alle polfarerne? Nei, det var han. Helseministeren. Han fikk kritikk fordi han var på hytta!
Kjære Bent Høie, hør på meg. Reis ikke til Oslo i dag slik som du har sagt i en pressemelding. Bli på hytta eller i Stavanger med verdens beste samvittighet. Vi skal ikke ha flere inn i de nedstengte kommunene enn høyst nødvendig. Folk blir oppfordret til å ha hjemmekontor hvis mulig. Vis at det er mulig og styre helse-Norge også fra Stavanger, eller fra hytta. Det er ikke du som har gjort noe galt denne helga.
Den første tanken som slår meg når jeg klikker meg inn på bloggen til Stina e at hun trenger en ny heading, uten juletrær…
Den neste tanken er at det trenger kanskje jeg og, en ny heading.
Stine prøver å influere, påvirke folk til å stelle i hagen. Ja, kanskje ikke akkurat nå midt på vinteren, men å planlegge litt. Og så sette i gang for fullt når våren kommer.
Stine liker å drive med hagearbeid fordi hun liker å ha det pent rundt seg.
Jeg liker og å ha det pent rundt meg, og ikke noe er vel så vakkert som en velstelt og pen hage Det er liksom alt arbeidet for komme dit jeg ikke alltid har overskudd eller lyst til å ta fatt på.
Jeg husker da vi nettopp hadde kjøpt Drømmehuset. Vi hadde hatt med oss Svigermor og Svigerfar og vist de huset. Det var en uke etter overtakelsen, vi drev med oppussing og hadde ikke flyttet inn ennå. Etter runden rundt i huset ble vi sittende på den brede trappa opp til terrassen å snakke. “Denne hagen er ikke større enn at du klarer å holde den i orden” sa Svigermor. Helt klart et tegn på at hun ikke mente at jeg hadde klart det der vi nå bodde i Huset i skogen.
Og ja, hagen er ikke større enn at jeg, eller vi, burde klare å holde den i orden. Den e rikke så ille, men den har helt klart forbedringspotensialer. Kanskje får jeg det til i år?
Hagearbeid er god trening, sier Stina.
Og der har vi en grunn til hvorfor jeg ikke får gjort alt jeg har lyst til i hagen. Jeg skal ikke drive på så at for lenge før jeg kjenner det rimelig godt i ryggen. Og noen ganger får jeg vondt i ryggen bare med tanken på å sette i gang. Men i fjor og forfjor hadde jeg noen aha opplevelser av at større oppgaver som å klippe ned villniset av noen klatreroser i bedet ved inngangsdøra faktisk ikke tok så lang tid eller var så slitsom t som jeg trodde I år skal jeg bli mye flinkere til å sette i gang – og til å fullføre. (Lett å tenke i januar…)
Stina får psykisk velvære av å sitte på vinteren og drømme om nye hageprosjekt.
Sorry, der er ikke jeg.
Videre sier hun at hun kobler helt av, tømmer hodet når hun driver og fikser og ordner i hagen.
Det kan jeg lettere forstå. Gi meg et gammelt skap, litt fin maling og en pensel, og jeg er der jeg og. Rene meditasjonen.
Det er så masse spennende å lære fortsetter Stina.
Vel, jeg lærer ikke stort. Enten dør plantene jeg planter eller sår, eller så vokser de seg sterke. Lærdommen min blir mest slik; jordbær får jeg til, klematis ikke. Uten at jeg analyserer noe videre hvorfor.
Men det å dyrke min egen mat, det er jeg enig med Stina i at er gøy! Der våkner nok noe av bonden i meg til live. Jordbær, lilla bringebær, sukkererter og utallige krydderurter var det som ble mest vellykket i fjor. Et år hadde jeg virkelig en kjempeavling med grønnkål, kjempegøy!
Jeg har basilikum frø jeg har fått av miba som snart må i jorden, i går tok jeg vare på chilifrø da jeg lagde middag som jeg håper kan bli chiliplanter, og jeg har en hvitløk i krukka som har begynt å slå skudd. De feddene skal i jorden nå og bli fine hvitløk senere i år.
OG i år skal det drinhuset monteres!
All den friske luften hagearbeidet gir meg har jeg heller ikke noe i mot. Jeg liker å være ute.
Det er sikkert også mye nytt og spennende jeg kunne ha prøvd ut i hagen. Jeg ønsker meg for eksempel en dam… men kanskje jeg skulle nøye meg med å prøve ut noen nye planter…Ikke ha de største prosjektene
En velstelt hage gjør seg fint på bilder. Enig der, Stina. Men noen ganger er det ikke lett å få de fine bildene når du liksom må klippe vekk bilhengere, ved-kapper, umalte gjerder og tissende hunder.
Og når jeg tar meg en hagevandring pleier jeg alltid å se alt som jeg burde ha gjort…. Men i år skal det selvsagt bli annerledes…
Andrea Sveinsdottir har sånn ukens spørsmålsrunde på bloggen sin i går. Der hun svarer på spørsmål fra leserne.
Jeg elsker å stjele slike spørsmål og svare på de. Det kommer et eget innlegg om det senere, kanskje.
Da har vi bare igjen Isabell Raad, og der er det som vanlig ikke noe nytt.
Legg en torskefilet i en ildfast form som ikke er for stor.
Så hakket jeg opp en chili og tre fedd hvitløk i små biter og kjørte chili, hvitløk, 1 sa soyasaus, ca 4 ss limesaft, 2 ss Fishsaus, 3 ss sukker og 2 ss vann sammen til en saus med stavmikseren.
Så fordelte jeg litt mer enn halvparten av sausen over fisken og satte fisken i ovnen 180 grader i 20 minutter.
Så hakket jeg opp to vårløk og litt peanøtter og blandet det sammen med tørket hvitløk, sprøstekt løk og litt finklippet koriander mens fisken sto i ovnen.
Jeg kokte og nudler og woket en pose ferdig wok-blanding mens fisken koste seg i stekeovnen.
Når fisken var ferdig dampet tok jeg den ut av ovnen og helte over resten av sausen og pianøtt-blandingen, og serverte det sammen med nudler og grønnsakene.
Som dere alle vet har ikke kjemien mellom meg og Kokkejævel alltid vært like godt. Han ser på meg som en mobber fordi jeg av og til og relativt ofte har kommet med kritiske betenkninger over mange, eller de aller fleste av hans innlegg. (Ikke min skyld at han er på topp støtt.)
Jeg mener at jeg ikke er en mobber, men bare en kritisk røst.
Nå har Kokkejævel stengt kommentarfeltet for trakassering, sjikane og personforfølgelse. Men som han selv skriver
Jeg kommer naturligvis fortsatt til å slippe gjennom det jeg mener er saklig kritikk, men hets, trakassering og personforfølgelse kommer ikke lenger til å være tillatt i mitt kommentarfelt.
Dette måtte jeg undersøke! Jeg er jo av de som mener han er ekstremt dårlig til å ta kritikk, og at en hver minste kritiske røst blir sabla ned som sjikane, trakassering og mobbing. Så jeg skrev en liten kommentar under nicket “kjerringtanker” ikke noe anonymt tull her. Kommentaren lød
Hei Kokkejævel. Jeg har full forståelse for at du ønsker å få vedkommende til å slutte å plage deg. Jeg forstår at det er en belastning med alle de usaklige kommentarene, ikke minst for de rundt deg. Det jeg ikke forstår er hvorfor du gir henne all denne oppmerksomheten, alle disse innleggene du skriver nesten bare om henne. Hun får jo din oppmerksomhet så til de grader! Nettopp det hun ønsker. Er det fordi netthets og annen elendighet gir klikk og er sånt blodfansen i kommentarfeltet elsker?
Jeg mener at denne kommentaren ikke er trakasserende, ikke sjikanerende men så kritisk at den kan virke provoserende Spesielt når den kommer fra meg.
Så satt jeg meg ned for å vente. Vente for å se om den ble godkjent eller avvist.
Og hva tror dere svaret ble? Jepp, avvist! Så nå spør jeg deg som leser, var min kommentar på noe som helst måte noe som kan kalles trakassering, sjikane eller personforfølgelse? Eller var min kommentar en kritisk kommentar en blogger som har dominert bloggtopplista det siste halve året burde ha tolerert hvis han tillater saklig kritikk.
Nei, vi har ikke de helt store planene denne helgen. Hvem har vel det i disse dager? Nedstenginger og uvær er jo det som rår.
Lørdager er den store rydde- og vaskedagen her i heimen. Vi gjorde en god del i går. Men det er nok igjen og jeg kjenner at ryggen allerede har fått dose si. Jeg har ryddet i kjellerstua og det betyr noen turer opp og ned kjellertrappa. Jeg har pusset stuevinduene. Måtte jo passe på nå som det er mildvær, og jeg har svinsa rundt med vaskefilla både her og der. Tatt ut av og fylt opp oppvaskmaskinen har jeg og gjort så ryggen har virkelig fått kjørt seg.
Nå har jeg låst meg inne på do sammen med Charlie Chihuahua for ei lita pause. Tar jeg han ikke med meg klorer han nesten hull i døra.
Enda er det nok av ting igjen på lista over ting som skal gjøres. Men når vi kommer gjennom den blir det besøk på kafé. Jeg aner at ukens andre latte er oppnåelig. Nei, verden er ikke helt stengt her så vi støtter det lokale næringslivet med verdens beste samvittighet.
Til middag blir det fisk. Ovnsbakt torsk. Og kanskje får jeg lest noen sider i boka jeg leser før jeg flater ut under pelspleddet.
I morgen er det søndag. Den dagen er god tid med blogg, lesing av papiraviser og jeg kan gjøre vare de tingene jeg virkelig har lyst til!
Hvorfor er dette innlegget illustrert med en kanon og et bilde av Helseministeren? Hva har de to tingene med mine planer for helgen å gjøre?
Tja, jeg jobber med et innlegg jeg har kalt Hvis jeg var helseminister, og da tror jeg alle mine lesere forstår hvorfor kanonen er med….
Jeg er oppe på 16.plass!!! Det er jeg selvsagt glad for. Og jeg vet utmerket at det er innlegget Hva er viktig for deg? jeg kan takke for den suksessen. Det er helt vilt, for det innlegget er åpnet 462 ganger i går! Mine innlegg pleier å ligge på rundt 50 sidevisninger, så for meg føles dette helt vilt.
Jeg vet at både Vibedille og Mamma på hjul har delt innlegget mitt og bidratt til at en Helsebyråd i Bergen har fått en del mail i går. Det er 21 som har kommentert inne på bloggen min at de har sendt mail, men det er sikkert en god del flere enn de som kommenterer i kommentarfeltet at de har kommentert. Flott!!! Håper bare det fører frem, slik at Vivian, Mamma på hjul, kan få leve det livet hun ønsker.
Jeg synes og det er gøy at det er et slikt innlegg som bringer meg oppover på bloggtoppen. At det ikke er et innlegg om meg, meg, meg. Det er nok av de på bloggtopplista. Ja ikke om meg da, men jeg tror du skjønner hva jeg mener.
Ta Kokkejævel for eksempel. Han må nå stenge kommentarfeltet sitt for personhets – igjen.
Jeg forstår hvorfor han velger å gjøre det. Jeg leser ikke kommentarfeltene til Kokkejævel så alt for ofte, synes gudedyrkelsen er kvalmende. Men det hender jeg skummer gjennom for å se om det er en og annen kritisk røst eller bare ren halleluja-stemning samme hva han skriver. Da har jeg lest noen av de kommentarene Kokkejævel har referert til, og jeg har i likhet med Kokkejævel reagert på de.
Og fordi jeg vet at nett-trollet fra kommentarfeltet til Kokkejævel leser bloggen min, vil jeg presisere at jeg ikke liker kommentarene dine inne hos Kokkejævel. Vi to er ikke på “samme lag”. Jeg har ingen interesse av å knuse Kokkejævel, eller på noen som helst måte ødelegge for han eller familien hans. Vippe han ned fra trona, og overta førsteplassen på bloggtopplista, ja det kan jeg godt tenke meg. Men han kan få lov til å være nummer 16 eller 42 for meg.
Han fremstiller seg selv som en pompøs fyr som er mer enn høy nok på seg selv på bloggen. Kanskje er han det i virkeligheten, kanskje ikke. Men skal vi heve våre kritiske røster, ta ballen og ikke mannen.
Og siden du anonyme nettroll inne hos Kokkejævel er så opptatt av barna hans, og deres oppvekst. Tror du dine kommentarer bidrar til at den oppveksten i så fall blir så mye bedre? Eller tror du at du med dine kommentarer kan ha negativinnvirkning på oppveksten til barna hans ?
En innstendig bønn fra meg; La Kokkejævel og familien hans få fred fra deg!
Og så til deg Kokkejævel. Ja, jeg vet at du og leser bloggen min, selv om du aldri legger igjen kommentarer lenger. Du har skrevet litt vel mange innlegg om dette nett-trollet nå. Ja, jeg skjønner at du er forbannet, og kanskje enda mer fortvilet. Og oppførselen hennes er ikke ok. Men gir du henne ikke litt mye oppmerksomhet? Tror du ikke at det er det hun innerst inne ønsker? Din oppmerksomhet? Hvorfor gir du henne det hun ønsker?
Nok om kokk.
Neste på lista er Ida Wulff, og hun er tankefull. Hele ti tanker deler hun med oss på en fredag.
Tanken om at bloggen er ny, skjønner jeg ikke helt. Men mulig hun har byttet plattform? Bloggen hennes har i det minste et arkiv som strekker seg år tilbake.
Tanke to er at hun skal hjem til foreldrene som hun ikke har sett siden jul. Sosial nedstenging gjør at vi ikke kan se våre kjære så ofte som vi ønsker.
Tanke tre er at det er kjekt at skoledagene kan gjennomføres i senga. Teams, hjemmekontor og digital undervisning har sine fordeler. Jeg synes og det, selv om jeg savner fysiske møter med partikamerater og kollegaer.
Selvsagt tenker Ida mye på svangerskapet sitt. Hun er i uke 35.
Tanke nummer fem synes jeg er en interessant tanke. En tanke verdt å dvele litt ved.
Jeg lurer sånn oppriktig på hvordan Donald Trump ter seg på hjemmebane om dagen. Ser for meg en forvokst baby av en mann, som sitter i morgenkåpa og furter mens han spiser junk og kjefter på kona.
Jeg er enig. tror fru Trump går stille i dørene fortiden, og puster letta ut hver gang Donald går ut for å pille golf. Hun har min største medfølelse.
Så tenker hun på mer hjemlige forhold. Bølgene rundt Bastø ferja der hun sitter og skriver. Er ikke det en av båtene du kan kjøpe når du spiller monopol? (Den tanken var min, ikke Ida sin)
Ida Wulff, mann og kommende barn har bestilt seg reise. En lengre reise om ett års tid. Rart å tenke på at de er familie på tre som skal ut og reise, je hvis de får reist da. Ingen vet jo hvordan verden er om ett år. Det er rare tider vi lever i.
Når vi er inne på reiser, så dveler også Ida ved disse hjernedøde influenserne som bare må feste, klemme og reise for med all tydelighet vise at de gir faan i alle smittevern-anbefalinger. Ja, Isabell Raad der nede på en femte plass, vi snakker om deg! Nå tror jeg ikke Isabell leser bloggen min, så det hjelper sikkert ikke samme hva jeg skriver.
Forresten sier Ida det så mye bedre enn meg.
Ser frem til den dagen barnebarna deres skal skrive skoleoppgave om pandemien. Det blir stas for bestemor å forklare hvorfor hun gikk i front og ga fullstendig faen!
Kjenner jeg begynner å like denne Ida, og formuleringene hennes.
Men nei, jeg ser ikke Ungkarskvinnen, og ja Fuck kreft.
Andrea Sveinsdottir har et innlegg om helgens planer.
Det skjer ikke stort denne helga for Andrea. Hundelufting, noen ærend, en løpetur og taco ja og en tur hos veterinæren var det gårsdagen ble brukt il.
I dag skal hun lufte hunen , drikke kaffe, spise kanelboller og spille inn you-tube videoer. og på søndag skal hun vaskehus og klær.
Høres ikke så ulikt min helg ut, bortsett fra det med løping, veterinær og you-tube.
Doc og Dask har laget kylling-grateng.
Det er min tur til å lage middag i dag. Det blir ovnsbakt torsk.
Som dere skjønner, lite interessant på toppen.
Hva jeg tar med meg av dette? Tja, ti anker på en lørdag, burde jeg vel klare å komme opp med? Kanskje et innlegg om helgens planer og så må jeg vel dele middagslagingen min med dere?
Har også fått en ide til nok et knall-spennende innlegg, men det kan jeg ikke røpe her for da ødelegger jeg ideen.
Dere har ikke noe annet valg enn å følge med på bloggen min hvis dere vil vite hva det er…
Ryddet litt på trammen nå som snøen er borte. Julrosa hat visst sett bedre dager.
Det har visst denne potteskjuleren og….
Etter en dusj og en strekk under pelspleddet ble det tid for litt kos med ei god bok. Hvis du ikke har lest noe av Jonas Jonasson anbefalles det på det varmeste hvis du liker humrende, litt ellevill humor.
Gamle Gubben Grå lagde middag. Den var så god at jeg rakk å sluke halvannen porsjon før jeg husket å ta bilder av den.
I dag hadde jeg min andre samtale med Fretex i håp om at de skal hjelpe meg på veien videre i arbeidslivet. I innlegget Gjenbruk av kjerringa…. skrev jeg av meg litt av frustrasjonen etter første møte. Mulig var frustrasjonen så stor fordi jeg hadde store forventninger. I ettertid er jeg ikke så kritisk som jeg var forrige fredag.
Vel, jeg har gjort hjemmeleksa mi og sendt dama både CV og eksempel på søknadstekst. Jeg har og søkt på flere stillinger. Jeg vil gjøre det jeg kan for å komme videre. Jeg spurte henne og i mail her om dagen om hun mente om jeg hadde fortrinnsrett til stillinger i eget foretak. Ja, som jeg er kvalifisert for selvsagt.
Nå var det møte to. Hun nevnte ikke søknadsteksten eller CV. Betyr det at hun var fornøyd? Har jeg ingen forbedringspotensiale?
Hun kunne heller ikke svare på om jeg hadde fortrinnsrett. Og omplassering i egen bedrift kunne ikke hun ta stilling til. Hun påsto at hun hadde snakket med noen i HR, men at på et generelt grunnlag hadde de sagt at slike henvendelser måtte gå i linja. Ikke via HR. Når jeg sa at hun hadde fått det telefon nummeret og det navnet på HR fordi det var personen som hadde bistått nærmeste leder i mon sak, og at vedkommende måtte sitte på de opplysningene! Så var svaret at hun hadde ikke nevnt navn, bare snakket på generelt grunnlag…. Takk for hjelpen! På generelt grunnlag kunne jeg da fortalt henne at hun kom til å få akkurat det svaret hun fikk.
Hvis jeg ville vite om jeg hadde fortrinnsrett måtte jeg nok undersøke det selv, eller få hjelp av en tillitsvalgt… “Det måtte jo være noen som kunne hjelpe meg og!” Sorry, men jeg trodde det var derfor NAV hadde sendt meg til Fretex. …
Jeg klandrer ikke dama. Jeg tror ikke hun har bakgrunnskunnskap nok til å gi meg den hjelpen jeg trenger. At hun ikke har arbeidet med noen som er i arbeid, har ressurser men trenger omplassering, ny stilling. Jeg tror hun kan gjøre en fantastisk god jobb med å få folk som har vært utenfor arbeidslivet en stund i arbeid. Det er som om jeg hører hjernen hennes jobbet da vi snakket sammen i telefonen. Det går seg nok til.
Til neste gang skal jeg ta en sånn spørreundersøkelse for å kartlegge mine styrker og svakheter. Få en profil som kan fortelle hvilke yrker og arbeidsoppgaver jeg passer til.
Jeg har begynt. Jeg har tatt slike tester før. Jeg er fremdeles en ESTP
“Jeg tror vi må gå for en ny baby.” sier jeg og ser på innleggene til toppbloggerne med en tankefull mine. Panna er rynka og det er tydelig at dette er noe jeg virkelig har vurdert. Gamle Gubben Grå ser opp fra avisen og stirrer på meg med et ganske så spørrende og litt engstelig, eller forvirra ansiktsuttrykk. Har det rabla totalt for kjerringa?
“Jo. “sier jeg ettertenksomt. “Et nytt svangerskap er akkurat det vi trenger.”
Ansiktsuttrykket til Gamle Gubben Grå blir ikke noe mindre forvirra, men han legger nå vekk avisa og gir meg sin hele, og fulle oppmerksomhet. Han har og begynt å fingre litt nervøst med telefonen. Vurderer nok å tilkalle helsefaglig kompetanse. Hva har skjedd med Kjerringa, akutt forvirring?
“Jeg er selvsagt fornøyd med og atter ha kommet opp på en 18. plass på bloggtopplista” fortsetter jeg , “men skal jeg entre toppen må vi nok ha en ny baby, et nytt svangerskap” Jeg ser opp fra pc skjermen, og bort på Gamle Gubben Grå. Han på sin side har mistet litt av det engstelige blikket, og konsentrerer seg på nytt om avisen. “Hvis du bare får kjøteren ut av senga du, kan vi selvsagt prøve å lage en ny baby, men jeg tror vi hadde hatt bedre sjans for å lykkes med en yngre modell kjerring.”
Jeg lar Gamle Gubben Grå fordype seg i avisen og fantasier om ei yngre kjerring og konsentrerer meg om toppbloggerne.
Kokkejævel har skrevet et innlegg i natt. Til tross for at hans innlegg om denne personen som terroriserer kommentarfeltet hans i går skulle, i følge han, være det siste om dette temaet, handler også nattens innlegg om denne personen. Ja i tillegg til smerter som ikke er der lenger, litt oppfrisking på hvor infernalsk vondt han har hatt og litt baby-boble.
Ida Wulff er antakelig ikke ferdig med å male babyrommet. Hun har i det minste ikke delt noe innlegg om det. Om hun har bestemt seg for hvilken farge hun skal ha etter å ha tatt leserne med på råd, vet jeg ikke. Til nå har hun fått 94 kommentarer.
Småbarnsforeldre mimrer seg gjennom babytiden med sitt syvende og siste barn.
Doc og Dask er den eneste på bloggtoppens fem øverste plasser som ikke skriver om babyer eller graviditet i det hele tatt. Hun skriver om flatulens, eller promp om du vil.
Andrea Sveinsdottir har et innlegg hun har kalt “Min dag i bilder – graviditetstest og solgt bil.” Der får vifølge Andrea gjennom dagen. Helt fra hun tar og steller seg på badet om morgenen til de tar toget hjem fra Gardemoen etter å ha levert bilen sin til dens nye eier. Sånn midt mellom der e det flere innlegg om hva hun har handlet på en tur ned Bogstadveien. Alt fra tannbørster via graviditetstester til deodorant.
Hva inspirerte meg hos toppbloggerne i dag?
Tja, siden Gamle Gubben Grå ikke helt tok bølgen på den der baby-ideen, og jeg nok motvillig må innrømme at han har et poeng med at sjansene for babylykke nok hadde vært større med ei yngre kjerring. Så går jeg litt bort fra den ideen. Promp har jeg heller ingen trang til å skrive lange avhandlinger om. Så da blir det ve “Min dag gjennom bilder” da….
