kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Her om dagen gikk jeg tur oppe i Haug, rett utenfor Hønefoss.  Da jeg passerte Klækken Hotell la jeg merke til bautaen på bildet.  Og da gikk det som det ofte går når denne kjerringa finner noe hun ikke helt klarer å plassere, hjernevinningene begynner å surre. For hvem var egentlig denne E. M. Færden? Hvorfor har han fått en bauta?

Jeg vet at det er ei gate i sentrum av Hønefoss som heter Kandidat Færdens vei. Han har altså både en bauta og en gate oppkalt av seg. Han må jo ha utretta noe stort og viktig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Litt googling må til.

Etter litt lesing har jeg dannet meg et noenlunde bilde, selv om det er noen hull.

Klækken hotell, tidligere Klækken Turisthotell, ble staret som skysstasjon og gjestgiveri i 1833 da eieren av gården Øvre Klækken, Thor Andersen Færden fikk bevilling til slik drift på gården. Gjestgiverivirksomheten ble lagt ned i 1872.  Senere var Klækken, i årene 1890 til 1893, 1906 til 1909 og 1915 til 1920  et av tilholdsstedene for Buskerud Nedre Amtsskole der Thor Andersen Færdens sønn, Engebret Moe Færden var bestyrer fra 1877 til sin død i 1920.

Engebret Moe Færden, Kandidat Færden, var altså lærer, bestyrer på en amtskole i 43 år. Fra han var 28 til han døde 71 år gammel.  Det er lett å se at denne amtskolen var hans livsgjerning.

Han vokste opp på Klækken. Det et nok derfor bautaen står akkurat her. Jeg vet og at en av spisesalene på hotellet har fått navn etter han. Der kan du og se portrettet hans, samt skreppa og stokken.

Men hva var egentlig en amtskole? 

Amtskolene var et skoleslag som ble opprettet ved stortingsvedtak i 1875. Det var et tilbud om allmennopplæring for ungdom og bygde på grunnskolen.  Amtsskolane var ment som en motvekt mot de grundtvigianske og venstreinfluerte folkehøgskolene. Det gjaldt både pedagogisk og ideologisk. Amtsskolane la større vekt på kunnskapslæring, eksamen og karakterar. I den første tiden var de preget av politisk og religiøs konservatisme.

Den første amtsskolen i Buskerud ble opprettet i januar 1876 med Eiker som vertskommune, og skolen ble holdt i Storstua (“Riddersalen”) på gården Fossesholm. Da det året etter ble opprettet en amtsskole også i Sigdal, fikk skolen på Fossesholm navnet Buskerud Nedre Amtsskole.

Buskerud Nedre Amtsskole som Engebret Moe Færden var bestyrer for fra året etter at den startet og de neste 43 årene startet altså opp på Fossesholm. Elevene kom fra bygdene i nedre del av fylket, fra Eiker, Modum, Ringerike, Lier, Røyken og Hurum. Gjennomsnittsalder var 18-19 år, og skolen skulle være et tilbud til bygdeungdom som ønsket utdanning etter folkeskolen, men som ikke hadde behov for eller anledning til å gå på gymnas i byen. På de første kursene deltok det bare gutter, men alt i 1878 ble det holdt et eget jentekursus i sommermånedene. Først fra 1900 ble det felles undervisning for begge kjønn. Elevtallet de første årene lå på 40-50 gutter og omtrent halvparten så mange jenter.

Skolen hadde tilhold på Fossesholm fram til 1882, da herredsstyret ønsket å flytte den til ett av de andre sognene på Eiker. Mangelen på egnede lokaler skal ha gjort at skolen flyttet til Modum, og i årene som fulgte var den stadig på flyttefot mellom bygdene i Nedre Buskerud. Og altså i periodene 1890 til 1893, 1906 til 1909 og 1915 til 1920 var den på Klækken her på Ringerike.

En av elevene ved skolen var Herman Wildenvey. Wildenvey har beskrevet hvordan skolen stadig var på flyttefot:

“…det var det Buskerud Færden flyttet sin skole omkring i, en personlig folkehøyskole kunne man si. Snart slo han seg ned på en storgård ved Sperillens strand, snart i et bedehus på Norderhov, snart i et skolehus, hvor folkeskolen tok ferie så lenge, – – det varte en vinter, somme tider to, så dro han pultene, kartene, globusen, bøkene og kjelken sin et annet sted.”

Jeg synes jeg ser det for meg. En lærer som drar på en kjrlke fyllt opp av skreppa  bøkene sine og globusen på leting etter et nytt sted å drive undervisning.

Det jeg imidlertid ikke har klart å finne ut var hva slags undervisning Færden selv hadde.  Hvorfor tittelen “ksndidat”. Hvis noen kunne opplyse meg om det ville jeg bli glad.

Jeg sliter litt med å bestemme meg om jeg virkelig skal gi dagens toppblogger den oppmerksomheten han ønsker, eller om jeg bare skal forbigå han i stillhet.  Alle vet at det gir klikk på begge bloggene når jeg gir Kokkejævel inn så kokkehatten passer. Ikke det at jeg ikke trenger klikk, jeg er helt nede på en 13. plass, men det  er liksom ikke nødvendig å sluke agnet og hele fiskestanga.

Når man poster et bilde av en tydelig sliten far, ubarbert og med et bekymret uttrykk ser han ned på barnet sitt. Overskriften er hjernehinnebetennelse.  Ja da var det vel ikke innlysende at temaet i innlegget skulle være krigen i Ukraina.

Ok, jeg vet at fyren har lagt seg flat etterpå i et innlegg med overskriften Ulmende hodepine, uten at jeg synes det valget av overskrift heller var helt heldig. Ja hvis intensjonen var å legge seg flat og sette fokuset på situasjonen i Ukraina og hvor små våre hverdagslige problemer er mot de utfordringene det Ukrainske folket står i.

Grunnen til at jeg når jeg griper til tastaturet tar for meg denne bloggerens siste blogginnlegg og ikke skriver om lavkarbo-pannekaker eller blomsterfrø er det det på grunn av det siste avsnittet i Kokkejævels innlegg.

Må også innrømme at jeg ikke egentlig ikke visste at hjernehinnebetennelse var en så alvorlig sykdom. Jeg trodde det var i samme kategori som blindtarmbetennelse. Jeg tok feil og har ingen problemer med å innrømme det.

Hvis Kokkejævel som er en oppegående mann i førtiårsalderen med en skokk med unger ikke vet at hjernehinnebetennelse er en alvorlig sykdom, ja da er det betimelig med litt folkeopplysning.

Da jeg var ung på 70- og 80-tallet var smittsom hjernehinnebetennelse en fryktet sykdom.   Norge hadde en smittsom hjernehinneepidemi som varte fra 1974 til 1994/1995 med en topp på første halvdel av 80-tallet. Epidemien startet i Nord-Norge og spredte seg raskt til resten av landet med over 300 tilfeller hvert år. Toppen ble nådd i 1983 med 368 tilfeller. I mange år hadde Norge den høyeste forekomsten i Europa.  .
Jeg husker frykten for røde prikker og hodepine, og jeg husker skolekamerater som ble smittet, heldigvis fikk rask behandling og så vidt jeg vet kom seg uten varige men.
Jeg kan ikke huske noen som døde her i området, men det var nok av oppslag i mediene om ungdom andre steder hvor det var utbrudd i en skoleklasse og i et lokalsamfunn.

Det som gjør smittsom hjernehinnebetennelse så farlig er at det er en akutt sykdom som utvikler seg raskt. Den kan medføre død innen 24 timer. 5–10 prosent dør selv med riktig behandling på sykehus. Rundt 20 prosent vil få varige mén – hvorav de vanligste er nedsatt hørsel, konsentrasjonsvansker eller tap av lemmer. (Lemmer betyr armer eller bein).

I 1988 startet Norge et vaksineforsøk mot smittsom hjernehinnebetennelse. 50.000 rekrutter, en god del studenter innen helsefag og 180.000 ungdomsskoleelever deltok.
Jeg var en av de. Som radiografstudent stilte jeg opp i 88. Fikk mitt stikk i armen. Ble dårlig med hodepine og feber ett par dager, men kviknet raskt til igjen.

Siden november 1992 har norske spedbarn og småbarn fått tilbud om vaksine mot hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. Vaksinen, kalt Hib-vaksine, gir god beskyttelse mot en bakterie (hemofilusbakterien) som forårsaker sykdommene.  Dette er en del av vaksineprogrammet vi som foreldre blir tilbudt for barna våre på helsestasjonen.

En annen bakterietype – meningokokker – kan også forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning. På folkemunne omtales sykdommen da ofte som “smittsom hjernehinnebetennelse”. Det var denne typen hjernehinnebetennelse jeg husker fra ungdomstiden, og som jeg altså ble vaksinert mot i 1988.
Alle aldersgrupper kan få meningokokksykdom, men barn opp til fem år og ungdom mellom 13 og 20 år blir oftest rammet.

Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom i alderen 16–19 år vurderer å vaksinere seg mot meningokokksykdom.  Det pleier å være kampanjer i forkant av russetida for å få ungdom til å ta denne vaksinen som selvsagt er gratis.
En kombinasjon av tett samvær med andre ungdommer over flere dager, festing, høyt alkoholinntak, deling av flasker og sigaretter, aktiv eller passiv røyking og lite søvn kan øke risikoen for smitte, og for at sykdommen får et alvorlig forløp. I Norge gjelder dette spesielt russefeiring, men kan også være aktuelt ved festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir og lignende.

Jeg er ingen vaksine motstander, tvert i mot.  Jeg mener man skal la sine barn følge vaksineprogrammet, få ungdommen til å ta meningokokkvaksine og fylle på med litt Corona-vaksine dose en, to og tre. Men jeg synes det er urovekkende hvis foreldre, som Kokkejævel, lar sine barn injiseres med den ene sprøyta etter den andre uten å reflektere over hvorfor.

Det har vært litt stille fra meg I dag, men det er ingen grunn til bekymring.  Jeg har verken hjernehinnebetennelse eller inntatt horisontalen på glatt føre og pådratt meg et eller flere brudd I min   benskjøre kropp. Grunnen til at jeg ikke har blogget er rett og slett at jeg ikke har hatt tid.

Nei jeg har ikke fått noen jobb, desverre.  Bloggkarrieren har heller ikke tatt av, så nei, jeg har ikke vært og filmet noen samarbeid eller hatt noen foto-shot. Hadde det enda vært så vel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Først gikk jeg fire kilometer tur med Charlie Chihuahua. Så tok jeg en dusj. Og så dro jeg og traff Datteren. Det er bursdagen til Datteren i dag  og hva passer vel bedre da enn litt mor-datter- kvalitetstid?

Så i dag har det vært lunsj, shopping og masse skravling. En kjempekoselig dag. Det håper jeg Datteren synes også.

Så var det middagslaging, og ikke minst middagsspising. Og vips så var denne dagen blitt til kveld

Bry dere ikke om bildet. Det er bare et illustrasjonsbilde. Boka til Støre ligger fremdeles ulest i haugen på hjørnebordet.  Nei, dette handler som vanlig om det første jeg fant av interesse inne på bloggtopplista.
Heller ikke i dag måtte jeg gå langt for å finne inspirasjon til dagens første innlegg.  Det fant jeg hos Martine Halvs på første plass.

Ja-da, hun har re-operert nesa så hun forhåpentligvis kan puste fritt, men det er ikke så interessant. Det er  reklameavsnittene om ting og tang som vekker min interesse.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ett av bildene viser to bøker.
En bok om Chanel og en om Louis Vuitton.
Selvsagt vekker det min interesse. Jeg elsker bøker, og jeg elsker å lese. Teamet er sikkert interessant nok, selv om jeg nok ikke løper til nærmeste bokhandel for disse to bøkene.

Det som derimot får meg til å gripe til tastaturet er teksten under bildet.

De er så fine å pynte opp med!

Når en toppblogger kommer med en bokanbefaling så er hennes begrunnelse for å kjøpe bøkene at de er så fine å pynte med!!!!
Vel, hvis det som avgjør om en bok er verdt å anbefale er hvor dekorativt den måtte ta seg ut på salongbordet, ja da kreves det ikke mye av forfatterne.
Det er flott at bøker tar seg bra ut, men det viktigste må vel som hos oss mennesker være innholdet?  Når selv bøker bedømmes ut fra utseende, hvor overfladisk er ikke da samfunnet blitt?

Jeg ser ned på talletknene hvor jeg akkurat har dandert dagens middag til folka i Drømmehuset, og spør meg selv. Er dette innafor? For kan man egentlig servere salat på en Fetetirsdag?

Vel, innafor eller ikke. Jeg tror verken Gamle Gubben Grå eller Yngste Sønn har tenkt å faste frem til påske så det er kanskje ikke så ferdig med litt grøntfor. Cæsar-salat med kylling er helt innafor – og ja, alt er lagd fra bunnen av.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mange har kanskje fått med seg at jeg ikke er så glad i vinter, is og snø. I går delte jeg et bilde fra min “bøkeskog”. Et bilde med furutrær stående med snø langt opp på furuleggene tatt da jeg var på min daglige tur med Chihuahua.

I dag valgte jeg å løfte hodet når jeg gikk tur. Valgte å snu blikket vekk fra snøen og den islagte gangstien. Jeg hadde og valgt meg et litt annet turmål enn tett furuskog.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og når jeg løftet hodet mot sola og den blå himmelen da kom lyset. Da kom vårfølelsen også hos meg  Det blir vår. Det er vår. Det gjelder å nyte den.

Jeg vet det ikke er pent å tenke sånn, men noen ganger kan jeg ikke la være. Er det bare jeg som innehar logisk sans og evne til å konkludere? I dag fikk jeg den følelsen igjen da jeg hørte på nyhetene.

Første nyhetsmelding:

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De som bidrar med våpen til Ukraina, vil stå ansvarlige dersom disse våpnene brukes under Russlands militæroperasjon, sier det russiske utenriksdepartementet.

Neste nyhetsmelding

Forsvarsminister Enoksen sier at Norge bidrar med våpen til Ukraina øker ikke faren for russiske militære aksjoner mot Norge.

Til tross for at Russland sier at Norge må ta ansvar for sine handlinger hvis de velger å gi våpen til Ukraina, sier Enoksen at det ikke er noen risiko for Norge sikkerhetsmessig i en slik våpenleveranse. Jeg skulle ønske Enoksen hadde en begrunnelse jeg kunne tro på for det standpunktet.

Jeg vet at Stoltenberg kalte russerne for løgnere under de diplomatiske forhandlingene i forkant av krigen. Jeg vet at utenriksminister Huitfeldt gjentok det budskapet i møte med den russiske ambassadøren i forrige uke. Nå gjentar egentlig Enoksen løgn-beskyldningene.  For meg virker det relativt dumt å provosere en despot som Putin som reagerer mer og mer irrasjonelt for hver dag. En gal gammel mann med et ønske om å bli leder av et stor-russisk rike. Gjerne Eurasia.

I neste nyhetssending hører jeg at folkerettsekspert Cecilie Hellestveit mener den norske våpenleveransen til Ukraina gjør Norge til medkrigere, som igjen kan legitimere et russisk angrep. Godt å høre at noen med innsikt tenker likt med meg.

Kriteriene for ikke å anses som en medkriger, er at man ikke bidrar militært til en av partene. Hvis man leverer våpen av en offensiv kvalitet, som Norge gjør nå, betyr det at vi blir medkrigere. Det gjør at Russland, under gitte forhold, kan angripe mål i Norge, sier Hellestveit.

– Det gjør at den vanlige beskyttelsen vi har for norsk suverenitet i Norge, den terskelen er nå mye, mye lavere, fortsetter hun.

Det vil ikke være rettstridig av Russland å angripe et mål som er linket til den leveransen av militære kapasiteter til Ukraina. Det er ikke brudd på FN-pakten. Altså er det ikke I strid med folkeretten, forklarer folkerettseksperten.

Denne opplysningen gjør meg virkelig engstelig.  Et eventuelt angrep på Norge er et angrep på NATO, som vel er å anse som Putin sin hovedfiende nummer en. Jeg tror Putin bare venter på en unnskyldning for å angripe NATO.

Verden balanserer på en knivsegg. En gal mann venter på en unnskyldning for å starte tredje verdenskrig,

Bare dager før fullskala-invasjonen av Ukraina, gjennomførte Russland en storstilt øvelse i nordområdene som eksperter mener må ses på som et tydelig signal til Norge og NATO.

Under øvelsen «GROM» avfyrte russiske krigsskip og ubåter kryssermissiler og bæreraketter for atomvåpen.

En video fra det russiske forsvarsdepartementet viser et hypersonisk sjømålsmissil som ble avfyrt fra Nordflåtens fregatt Admiral Gorshkov mens krigsskipet befant seg mellom norsk fastland og Svalbard, skriver The Barents Observer.

Fregatten gjennomførte med andre ord missiltesten på norsk side av delelinjen mellom Norge og Russland.

Jeg er redd. Jeg er virkelig redd.

Sidevisningene fortsetter å rase, og jeg er nå nede på en 12. plass.

Martine Halvs, som troner øverst på bloggtoppen i dag skal øke staben sin og søker etter assisterende social media content creator.
Kanskje det er det jeg bør satse på. Ansette et team som kan hjelpe meg å få denne bloggen opp og frem. Ja hvem vet, med et helt team rundt meg kunne jeg jo spre meg på flere plattformer.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men forrige måned kunne denne bloggeren fakturere for i underkant av en tusenlapp. Det var en god bloggmåned. Det er ikke hver måned jeg tjener så mye.
Når jeg så har trukket fra utgifter til inntekts ervervelse, altså det jeg betalte for den svindyre, men dog så sunne sjokoladen og mandelmelka,  ja da er vi nede i rundt 800 kroner.
Ikke mye å leve av, og enda mindre å lønne et helt team av. Jeg vil jo at folk jeg ansetter skal ha skikkelige lønns- og arbeidsforhold.

Stillingsstørrelsen passer meg i grunn. 10 til 20 timer i uka, og hvis vi tøyer begrepet litt bor jeg innenfor Stor-Oslo.  Eller, det er i det minste mange politikere her oppe som ønsker at Hønefoss skal bli en drabantby for Oslo.
Jeg har førerkort, er selvgående, mener selv at jeg er kreativ og når ryggen er på det vondeste er jeg rimelig fremoverlent.

Men….
Selv om jeg liker å jobbe i høyt tempo klarer ikke kroppen min for høyt tempo lenger.
Selv om jeg er rimelig god på foto, fikk idet minste mye skryt for bilde i dette innlegget, har jeg ikke snøring på videoinnhold og redigering.
Jeg behersker norsk utrolig bra, men jeg er ekstremt lite god i engelsk.
Jeg studerer ikke markedsføring, innholdsskapning på sosiale medier eller lignende fag
og jeg har heller ikke stor greie på, interesse for eller erfaring med make-up så jeg kommer nok ikke til å søke.

Spøk til side.
Jeg trenger en ny jobb, eller i det minste en ny inntektskilde.  Og når man er 55 år og ikke har arbeidshelse til å arbeide full stilling eller stillinger som er fysisk belastende er det ikke et hav av ledige stillinger man kan søke på.

I min situasjon har jeg to valg.  Enten innta en stakkars meg holdning, og sitte passiv å vente på at “noen” skal ordne opp, eller så må jeg ta grep og selv stake ut veien videre.
Det ligger i min natur å velge det siste alternativet.

I dag er det første mars. Første dagen i en ny måned.  Første dagen i en ny vår. Hva dette året vil bringe er det opp til meg å ¨være med å bestemme. I stedet for bare å drømme og fantasere er det på tide og ta grep – i dag. Jeg har sett andre bloggere skape seg et levebrød ved hjelp av bloggen. Jeg skal klare det samme.
Selv om jeg tviler på at det noen gang vil bli behov for å ansette en assisterende social media content creator.

Husker dere bildet til Ut i friluft i går med bilder fra bøkeskogen ved Larvik? Bar mark med mengder av brunt løv. Vel her ser dere min “bøkeskog”! (Eller furuskog da) Det er ikke mye som minner om bar mark her.

Sollivhadde et innlegg om en søndagstur ved Glomma. Blinkende blått vann, steiner og strå og ikke et snøfnugg å se. Kjeftesmella borte på Vestlandet et sted deler bilder av reneste sommerstemningen. Ja, selv Frodith som befinner seg i Oslo kun en times kjøring her fra deler bilder fra Telthusbakken i vårmodus.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tråkker rundt på Eggemoen på stier fulle av så vel snø som is. Da jeg kom tilbake til bilen drev noen energiske folk å lasset ski og staver ut av bilen sin før de bega seg inn i den skogen jeg nettopp hadde forlatt. Sukk.

I løpet av uka trenger jeg seriøst å kjenne på vårfølelsen, og kommer det mer snø nå så ….. Vel da blir jeg enda vanskeligere å ha med å gjøre.

I-landsproblem. Jeg vet, men jeg har aldri vært noe glad i vinter, snø og kulde.

Jeg klikker meg inn på blogg etter blogg. Starter øverst med Mamma på hjul, og leser om søndagsbesøk, ukemenyer, krydderblandinger og hyllest til et garnnøste. Men ikke noe som helt fenger interessen til denne kjerringa.  Ikke sånn at jeg griper etter tastaturet.
Barnebursdager og barnerom jeg har lest om flere ganger før, klesinnsamling til flyktninger fra Ukraina burde jeg skrevet om men ikke så tidlig på morgenen og så var det mer mat. Jeg sukker og klikker videre.
Jeg har sansen for han i boden, men ert helt innlegg om parkering av bobil…., noen har vært på kino, søndagsbesøk og bollebaking sukk. Ikke en gang Bunny provoserer i dag. Han har bare ny heading.
Kyllingpanne og Quotos til kvelds, lekeland og de evinnelige eldgamle pannekakene jeg har klikka inn på hundre ganger før.  Ingen ting fenger helt min interesse.
Janne Nordvang og ukas små øyeblikk er fast søndagslesing, men gir ikke inspirasjon til eget innlegg denne gangen, ikke gamle innlegg om at folk ikke har operert nesa heller.
Videre var det et par innlegg om litt slappe søndager, ishockey og en førjulsvlogg????, Ingen kan si at blogg ikke er variert. Jeg klikker meg videre. Er ikke ikke helt i modus for julepynt selv om jeg har planer om å være litt tidligere ferdig med julepynten i år enn jeg pleier.
Flott tur ved Glomma er bare irriterende. Bilder av bar mark mens jeg sitter her omgitt av hvit snø og is så langt øyet kan se. Et langt innlegg om mage-, tarmutfordringer, noen ønsker God natt, Black-Friday-tilbud fra november i fjor og bilder av papirlommetørklær, Ibux og negative koronatester vil det ingen ende ta?  Er det ingen som klarer å komme opp med et innlegg som får kjerringa til å stoppe opp?

Jo! Endelig på plass nummer 29 har vi Egils mat og plutselig er det noe som fenger interessen.
Jeg tror ikke jeg har vært inne på denne matbloggen før, og det som får meg til å stoppe opp er oppskriften

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fastelavnsboller med karamellisert Tulipbacon og peanøttsmørkrem!

Fastelavnsboller med bacon og peanøttsmør????? Jeg skal ikke påstå at jeg fristes til å prøve oppskrifta. Lavkarbo er de og, gjør jo ikke meg noe mer positiv. Fulle av havrefiber, fiberhusk og xathan gum som jeg ikke aner hva er. Men folkens, boller med bacon og peanøttsmør!!!! Hva blir det neste?
Finner ut at xathangum er et fortykningsmiddel og stabilisator som gjør at ingrediensene ikke skiller seg. Det har vært på markedet siden 60-tallet.

Ser at denne Egil har Alt blir bedre med Tulipbacon som et motto på bloggen sin.  Nesten som Gamle Gubben Grå som hevder at alt blir bedre med bacon, og prøver å lure bacon i en hver vegetarmiddag jeg forsøker å servere.
Jeg lurer meg til en av bollene Gamle Gubben Grå bakt i går til frokost.  De er 100% fri for både bacon og peanøttsmør.