Det er krig I Europa. Det er økende fattigdom i⁰ Norge. Regjeringspartiene sitter nå og diskuterer om de skal innføre et livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner. Selv om jeg har vært ikke-røyker hele mitt liv og en relativt aktiv nikotin- motstander i min tidligere ungdom spør jeg meg selv om de ikke har noe mer fornuftig å ta seg til. Forbudstiden er noe som ligger hundre år tilbake i tid. Er det tilbake dit regjeringen vil?
Med forbudstiden mener man brennevinsforbudet som ble innført i Norge ved et stortingsvedtak i desember 1916, og var først et midlertidig forbud i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av 1917, kom en felles henvendelse fra politimestrene i de tre største byene (Oslo, Trondheim og Bergen), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot brennevinsomsetning, og fulgte opp med forbud mot øl i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920) og 2 (28. juni 1917 – juni 1919), samt forbud mot hetvin (fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923. Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926.
Nå 100 år etter at hetvinsforbudet ble opphevet sitter altså regjeringen å diskuterer i fullt alvor om de skal innføre et livsvarig nikotinforbud for mennesker født etter 2010. Ellet forbud mot salg av alle tobakksprodukt til alle født etter 2010 som helt konkret er det som diskuteres.
Jeg er som kjent ikke-røyker. Jeg er utrolig glad for at det er røykeforbud innendørs i alle offentlige rom. Det er deilig å ikke kjenne stanken av sigarettrøyk slå i mot deg når du kommer inn på en kafé, eller få restaurantmåltidet ødelagt fordi noen ved nabobirdet tenner seg en sigarett etter maten. Ja, jeg støtter røykeloven 100%. Likevel er jeg usikker på om forbud mot salg av et produkt til deler av den voksne befolkningen er rett vei å gå. De som er født i 2010 blir jo voksne en gang de og. I 2030 vil det med et slikt forbud være 20 års aldersgrense for kjøp av snus og sigaretter. Høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i 2060 vil det være 50 års grense for en vare 51 åringer kan kjøpe helt lovlig. Høres det ikke litt firmyndersk ut?
Regjeringens mål eller kanskje mer en visjon om et tobakksfritt Norge i fremtiden støtter jeg selvsagt. Akkurat som jeg støtter en nullvisjon mot mobbing eller trafikkdrepte. Det er virkemidlet jeg er usikker på. Altså forby en vare for enkelte deler av drn voksne befolkning. Det lyder litt formyndersk for meg, og husk jeg skal liksom være kommunist og like at staten bestemmer det meste.
Man kan lære mye av historien. Så hvordan gikk det under forbudstiden? Fikk den noen utilsiktede følger man kanskje ikke hadde tenkt seg?
Brennevinsforbudet viste seg snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser. Jeg vil anta at EU og ikke minst USA ville ha er ord eller to med i laget hvis vi gikk til slike skritt. Kanskje ville det ikke først og fremst være klippfiskhandelen det gikk ut over, men hva med olje- og gass?
Tollerne ville i det minste få nok å gjøre. Under forbudstiden ble pritsmuglingverdien anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt. Tenk bare på hvor mye mer mobile vi er i 2023 enn det vi var i 1923. Vi reiser jo mye mer samt at de fleste varer bare er noen tastetrykk unna på Internett.
Både brennevinsforbudet og opphevelsen av forbudstiden hadde bakgrunn i folkeavstemninger. Jeg synes derfor det er rett og rimelig at man har en folkeavstemning før man pålegger deler av befolkningen et forbud. Men innerst inne skulle jeg ønske regjeringen var mer opptatt av å løse de virkelig viktige oppgavene de er satt til å ta seg av. Som den voksende fattigdommen, eldrebølgen eller å få i gang Follobanen.






































