Regjeringsstyrt røykeslutt

Det er krig I Europa. Det er økende fattigdom i⁰ Norge. Regjeringspartiene sitter nå og diskuterer om de skal innføre et livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner. Selv om jeg har vært ikke-røyker hele mitt liv og en relativt aktiv nikotin- motstander i min tidligere ungdom spør jeg meg selv om de ikke har noe mer fornuftig å ta seg til. Forbudstiden er noe som ligger hundre år tilbake i tid. Er det tilbake dit regjeringen vil?

Med forbudstiden mener man brennevinsforbudet som ble innført i Norge ved et stortingsvedtak i desember 1916, og var først et midlertidig forbud i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av 1917, kom en felles henvendelse fra politimestrene i de tre største byene (Oslo, Trondheim og Bergen), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot brennevinsomsetning, og fulgte opp med forbud mot øl i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920) og 2 (28. juni 1917 – juni 1919), samt forbud mot hetvin (fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923. Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926.

Nå 100 år etter at hetvinsforbudet ble opphevet sitter altså regjeringen å diskuterer i fullt alvor om de skal innføre et livsvarig nikotinforbud for mennesker født etter 2010. Ellet forbud mot salg av alle tobakksprodukt til alle født etter 2010 som helt konkret er det som diskuteres.

Jeg er som kjent ikke-røyker. Jeg er utrolig glad for at det er røykeforbud innendørs i alle offentlige rom. Det er deilig å ikke kjenne stanken av sigarettrøyk slå i mot deg når du kommer inn på en kafé, eller få restaurantmåltidet ødelagt fordi noen ved nabobirdet tenner seg en sigarett etter maten. Ja, jeg støtter røykeloven 100%. Likevel er jeg usikker på om forbud mot salg av et produkt til deler av den voksne befolkningen er rett vei å gå. De som er født i 2010 blir jo voksne en gang de og. I 2030 vil det med et slikt forbud være 20 års aldersgrense for kjøp av snus og sigaretter. Høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i 2060 vil det være 50 års grense for en vare 51 åringer kan kjøpe helt lovlig. Høres det ikke litt firmyndersk ut?

Regjeringens mål eller kanskje mer en visjon om et tobakksfritt Norge i fremtiden støtter jeg selvsagt. Akkurat som jeg støtter en nullvisjon mot mobbing eller trafikkdrepte. Det er virkemidlet jeg er usikker på. Altså forby en vare for enkelte deler av drn voksne befolkning. Det lyder litt formyndersk for meg, og husk jeg skal liksom være kommunist og like at staten bestemmer det meste.

Man kan lære mye av historien. Så hvordan gikk det under forbudstiden? Fikk den noen utilsiktede følger man kanskje ikke hadde tenkt seg?

Brennevinsforbudet viste seg snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser.  Jeg vil anta at EU og ikke minst USA ville ha er ord eller to med i laget hvis vi gikk til slike skritt. Kanskje ville det ikke først og fremst være klippfiskhandelen det gikk ut over, men hva med olje- og gass?

Tollerne ville i det minste få nok å gjøre. Under forbudstiden ble pritsmuglingverdien anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt. Tenk bare på hvor mye mer mobile vi er i 2023 enn det vi var i 1923. Vi reiser jo mye mer samt at de fleste varer bare er noen tastetrykk unna på Internett.

Både brennevinsforbudet og opphevelsen av forbudstiden hadde bakgrunn i folkeavstemninger. Jeg synes derfor det er rett og rimelig at man har en folkeavstemning før man pålegger deler av befolkningen et forbud. Men innerst inne skulle jeg ønske regjeringen var mer opptatt av å løse de virkelig viktige oppgavene de er satt til å ta seg av. Som den voksende fattigdommen, eldrebølgen eller å få i gang Follobanen.

 

 

Afterski på Kreta.

Her kommer nok et innlegg fra meg, ja sånn for å holde liv i denne bloggen. Til tross for hele fire innlegg i går er jeg fremdeles på en 14. plass med under 1.000 sidevisninger. Antall sidevisninger suste døgn er stigende i det minste. Her må en gripe et hvert halmstrå som kan tolkes positivt, for vingen av bloggene på de tre plassene over meg har kommet med et eneste nytt innlegg på flere dager. Ja ikke på flere uker når det kommer til hun som bare holder bloggen kunstig I live.

Jeg må faktisk helt opp til Allan på plass nummer 10 før jeg kommer til en toppblogger som har klart å fornye seg. Der er det høy partyfaktor. Jeg mistenker at han har startet vinterferie og at det ikke lurer en blåmandag om mindre enn 48 timer. Han har nemlig startet afterski allerede klokka 05.30 om morgenen. (Eller muligens det er et after-afterski. Såkalt nachspiel).

Av musikken han linker til som den ultimatum after-afterski-musikk har jeg kun hørt to av låtene fra før. Det kan komme av at jeg har stått på alpinski en gang…….. Eller det var muligens en overdrivelse. Jeg sto ikke akkurat på de skiene. Men én lørdag i januar 2000 kom jeg meg ned barnebakken på Geilo med alpinski på beina en gang. Der har dere min alpinski-karriere.

Bortoverski har jeg derimot mer erfaring med. Nesten hver helg samt jul, påske og vinterferie da jeg vokste opp. Har riktignok ikke hatt ski på bena siden påskeskirennet 2019, men det skylder vi på pandemien og svært få påskeskirenn de siste årene. (I fjor var det så lite snø at det lot seg gjøre å komme til arrangementet uten ski.)

Men nå snakker jeg meg helt bort. Dette skulle jo handle om musikk, og partylåtene til Allan. De faller ikke helt i smak hos denne kjerringa. Det kan komme av at hei er 56 år, for lengst ferdig med russetida og ikke helt har sansen for flatfyll. Foresten savnet jeg En pinne for landet. Det må da være den ultimate afterski-låt.

Det går mot vår. I mange steder av landet har snøen forsvunnet. Selv om det stadig kommer påfyll her ser jeg stadig tegn på at vinteren og snøen snart er på hell. Jeg har aldri forstått den trangen enkelte har tilbå dra etter snøen når den endelig er borte. Så jeg hopper raskt til plass nummer 9 og bilder av en kjøretur på Kreta.  Det virker mye mer forlokkende enn slik og dårlig party-musikk.

Party og reiser. Det er ikke helt det livet mitt består av for tiden. Det har det vel stort sett aldri gjort. Riktignok hadde jeg en periode på 80-tallet hvor jeg var på Frankenstein eller Fossen, de to kuleste utestedene i Hønefoss på den tiden, hver eneste lørdag. Men det begynner å bli noen år siden. Reise har jeg aldri gjort mye av. For meg er det ikke det som er det viktige i livet  Jeg kan skape meg gode øyeblikk hjemme på trammen. Trenger ikke mer party enn en bolle ostepopp. Litt nedtur at vi glemte å kjøpe det i går.

På 6. plass har vi nok en blogger som ikke har klart å fornye seg. Den 4. i dag. Vi må avverge at det blir den nye bloggtrenden.

Da er drt bedre å skrive om planter. Merker meg at flere bloggere skriver om plantekjøp. Det går mot vår.!

På 4. plass kom blogger nummer 5 uten evne til fornying *sukk*.

Jeg kan ikke la bloggere som ikke blogger ødelegge dagen. Fokuserer heller på at sola er tilbake og våren rett rundt hjørnet. Vi kom oss gjennom vinteren i år og. Hold ut litt til så blir det vår.

Vår og eksotiske planter er mye mer interessant å lese om enn å lese gamle blogginnlegg.

I mine øyne slår det også polarbrød med rester etter tmfredagstacoen, men det er min mening. 17.263 mennesker er uenig med meg i det. Forstå drt den som kan.

 

 

 

 

 

 

 

Slava Ukrini

I dag er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. I ett år har det vært krig I Europa. Den ukrainsk-norske forening her på Ringerike arrangerte sammen med andre aktører en markering på torget i ettermiddag. Slike arrangement synes jeg det er viktig å støtte opp om. Viktig å vise ukrainerne i kommunen at vi støtter dem i deres kamp.

Egentlig er jeg ganske imponert over Ukrainerne. De har klart å holde stand mot Russiske hær i ett år. Det tror jeg ingen, aller minst Putin, hadde sett for seg for et år siden.

Det gikk et blomstertog fra Fengselshaven til torget med ordførereni spissen. Alle deltakerne fikk utdelt en solsikke.  På torget ble solsikkene lagt i et hjerte av fakler. Solsikke er Ukrainas nasjonalblomst og symboliserer lojalitet og optimisme.

Ordføreren holdt tale. Fortalte at vi følte med våre nye innbyggere fra Ukraina. At vi håpet at de snart kunne vende hjem til et fritt Ukraina, men at de var velkomne til å være her så lenge de ønsket det.  Hun appellerte også oss som har bodd her lenge til å ta i mot de på en god måte å inkludere de.

Det var flere taler, både på norsk og ukrainsk. Diktopplesing (tror jeg) og ukrainske barn som sang. God stemning selv om det i grunn var bitende kaldt.  Markeringen ble avsluttet med at man sang den ukrainske nasjonalsangen.

Denne damen på min egen alder sto ved siden av meg under markeringen, og hun sang med av full hals både på sangen barna sang på den provisoriske scenen og ikke minst når den ukrainske nasjonalsangen tonet ut over høyttalerene.  Nasjonalfølelsen og engasjementet var sterkt. Det sier meg noe om hva en slik markering betyr for ukrsinerne som har kommet hit til landet og kommunen. Måtte det snart bli fred i hjemlandet deres.

Slava Ukrini – Leve Ukraina. Måtte denne meningsløse krigen snart være over og Ukraina atter bli et fritt land.

Flunkende ny kommunestyresal

I går kunne vi endelig innvie den nyoppussete kommunestyresalen. Siden 2020 har vi hatt kommunestyremøtene våre først på teams, og så på Klækken hotell, samt et par i bysalen. Først var det pandemien som gjorde at møtene måtte flyttes. Vi kunne ikke klare å opprettholde meteren i kommunestyresalen. Etter det har det vært en lang periode med oppussing.  Men i dag kunne vi endeilig flytte tilbake til en nyoppusset sal.

Ringerike rådhus ble bygget som Norderhov rådhus og sto ferdig i 1962, mens Norderhov herredskommune fortsatt eksisterte. Norderhov inngikk da storkommunen Ringerike oppsto 1. januar 1964, gjennom kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Hønefoss, Hole, Ådal, Tyristrand og Norderhov. Samtidig ble Norderhov rådhus automatisk til Ringerike rådhus. Hole forlot den nye storkommunen igjen i 1977 og ble på ny selvstendig kommune.

Rådhuset ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø (1910–1971). Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme. Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk.

Da man startet arbeidet med oppgradering av formanslapssalen og kommunestyresalen var det mange som ble overrasket over  tilbakemeldingen fra Fylkesmannen om kvalitetene til Rådhuset. Det viste seg at bygningen er tidstypisk og av nasjonal verdi. Det er jeg glad for.

Tanken var å rive ut det meste i den gamle kommunestyresalen og gjøre det til et mer vanlig møterom hvor man setter inn bord dom kan flyttes på avhengig av hva slags møte man har der inne. Mener og publikumsgalleriet skulle vekk, og alt skulle enhetenes og snus på.  Men nå ble de som ønsket de største endringene nærmest tvunget til å se verdiene i det vi har. De gamle teakbordene med de originale medsinglampene og  veggene måtte bevares.  Like så taklampene.

(Bilde fra før oppussing)

Salen var blitt så fin! Taket er senket for nytt ventilasjonsanlegg. Gulvteppet er skiftet med nytt belegg og hele salen har fått universell utforming. Nå kan mennesker med funksjonsnedsettelser både entre talerstolen og bli ordfører altså entre podiet der ordfører og varaordfører sitter og styrer ordet. Galleriet er bevart, slik at publikum kan følge møter i salen. Det har fått glassrekkverk som gjør at de som sitter der oppe ser mer av salen, og vi som sitter i salen kan se om det sitter noen på galleriet. Det gir en bedre kontakt mellom publikum og oss representanter. Nå var det ingen på galleriet i går.

Det er og blitt bedre system for å legge ut møtene på web. De vil til og med bli tekstet automatisk. Best å uttrykke seg klart. Etterhvert skal det og bli mulig å be om ordet og votere ved å trykke på knapper i stedet for å rekke opp hånden. Det gir sikkerhet gor at ingen overses når de ber om ordet, og gjør arbeidet enklere for ordfører. Det gir ig sikkerhet for at voteringen blir telt riktig. Nå telles de manuelt. Har ingen grunn til å tro at feil blir gjort, men det er en sikkerhet.

Noen av representantene syntes det var litt kjølig i salen i går, men de ble fort minnet på at vi politikere har at for å spare energi skal temperaturen i kommunale bygg som rådhuset være 19 grader. Det var visst temperaturen i rommet i følge en måler.

Det var godt å være tilbake i eget hus, vite at vi ikke bruker skattebetalernes penger til lunsj på hotell og dyre møterom.  Vi har fått en fin og ny kommunestyresal som har bevart den litt ærverdige stilen fra den gamle salen. Jeg liker det. Det skal være litt alvor over et møte i kommunestyret.

 

 

 

 

 

Egenpleie

2023 skal bli mitt år! Var det ikke det jeg hadde som mål da jeg gikk inn i dette året? Nå er 2 måneder straks over, og så langt føles det ikke helt som om vi er helt der.

Etter som dagene blir til uker og måneder så føler jeg meg i grunn bare eldre, mer sliten og antall vondter øker. Nei, her nå det tas grep hvis dette skal bli mitt år.

Det å tro at det skal komme noen andre å riste liv i livet mitt har jeg ingen tro på. Skal man få en forandring er det som regel en selv som må ta grep.

Jeg har blitt flinkere de siste ukene til å komme meg ut på tur. Få beveget meg litt mer. Det gjør godt, både for kropp og sjel som det heter. Det finnes flere måter å restituere på enn å slumre på sofaen under pelspleddet.  Så langt i år har det vært mye slumring under pleddet mens tankene kverner litt for mye om snø, is og en kropp med stadig flere vondter. Selvmedlidenhet bidrar liksom ikke til å bedre stemningen og gjøre året til mitt år.  Så litt mindre pledd og litt mer tur gjør godt.

I går, litt inspirert av Stina og hennes beaty hacks låste jeg meg inne på badet og tok en nærmere kikk på innholdet i badeskapet og på kjerringkroppen. Kanskje det var tid for litt egenpleie også til hud og hår?

Jeg har hverken “settingspray” til å få sminken til å holde ut dagen eller krepptang for å lage havfruebølger i kjerringhåret. Ikke har jeg noe hårfarge heller. Egentlig trenger det håret mer til en klipp enn bølger og farge, men selv om jeg har neglesaks i badeskapet lot jeg den tanken fare. Jeg tror ikke gjør-det-selv-klipp vil bidra til å øke selvfølelsen å få meg til å føle meg bedre.

Det jeg derimot har i badeskapet er blant annet noen ansiktsmasker og selvbruningskremen Glød fra Sophie Elise. Riktignok har den stått der noen år. Hvorfor kan du lese om i innlegget Jeg og Sophie Elise.

Så i går tok jeg en rensende ansiktsmaske og brukte litt selvbruningskrem på kroppen. Svigermor ga meg en dagkrem til jul i 2020 og en ny krukke i 2021. Jeg er ikke flink til å bruke slikt, men har litt overraskende snart brukt opp krukka fra 2020. I går fikk ansiktet mitt litt pleie av den. Jeg hadde ikke lyst til å bruke selvbruningskrem i ansiktet i går siden jeg skulle på kommunestyremøte. Litt avslørende å bli brunere og brunere utover i møtet, og ikke helt greit for en representant fra Rødt. Vi befinner oss som kjent så langt fra de med brun ideologi som mulig.

Svigermor ga meg forresten nattkrem til jul nå i 2022. Jeg er redd den vil bli enda drøyere enn dagkremen. Ser ikke helt for meg at jeg skal huske å smøre inn ansiktet før jeg stuper til sengs.

Sminke ble lagt, og om kjerringa muligens ikke helt var som ny, var det i det minste en litt bedre utgave av kjerringa som tok turen til rådhuset i går.  Litt egenpleie når vinteren er på hell gjør godt.

 

 

 

Pølsevev, Mallorca eller leie ut Drømmehuset?

Legger bare ut et innlegg for å holde bloggen i live. Slik føles det i det minste. 14. plass på bloggtopplista for andre dag på rad og godt under 1.000 sidevisninger er absolutt ikke noe jeg er fornøyd med. Kanskje jeg burde begynne å skrive om noe annet enn snø?

Klikker meg oppover bloggtopplista for å se om jeg kan få noen gode ideer fra toppbloggerne over meg på lista. Det var jo slik jeg fikk ideen til innlegget Housetour.  Vantro blir jeg bare sittende å måpe over overskriften Pølsesnadder del 2! Noen holder på med å lage en serie blogginnlegg om pølser?!?! Pølsesnadder del 2 er en oppfølger til et blogginnlegg som den o prominente toppbloggeren publiserte 15. februar.  Regner med at pølsesnadder del 3 kommer neste søndag og at vi rundt juletider har kommet til pølsesnadder del 45. I dag hjelper det ikke med linking til bloggen min. Jeg er ikke positivt innstilt til sånt pølsevev.

Neste blogger strikker kaniner i lange baner.

Blogglesere er ofte godhjertete og snille mennesker. Det leser man inne hos Nina. Hun støtter et hundehjelpsenter i Mexico, og uoppfordret har leserne hennes startet en vipps aksjon og fått inn flere tusen kroner til dette arbeidet. Flott, Nina og flott av alle snille givere.  Ønsker også du å bidra, gå inn på lenken og les.

Neste innlegg byr på mer pølsevev, eller ukesmeny om du vil.

Nina er i Mexico. Andre har bestilt ferie til Mallorca. Jeg får bli her på Ringerike med snøen min. Det kom påfyll I natt og. Økonomien  tilsier ingen store reiseplaner akkurat nå. Kan ikke akkurat starte vipps-aksjon Få kjerringa vekk fra snøen heller.  Det har I det minste sluttet å snø. Ser ut til å bli en fin dag. Vi har planer for ettermiddagen. Det skal være en markering på torget av at det er ett år siden Russland invaderte Ukraina. Dit har Gamle Gubben Grå og jeg tenkt oss.  I morgen kommer Svoger på besøk. Nei vi får kose oss her i Drømmehuset. Det er snart vår. Snøen forsvinner nok.

Doc og Dask har tatt solarium. Det høres digg ut. Ikke først og fremst for å bli brun. Jeg har jo selvbruningskremen til Sophie Elise i badeskapet. Men bare å ligge i ro å kjenne på varmen fra solrørene. Kanskje jeg skulle ta en tur innom Brun og blid en av de nærmeste dagene? Blir muligens ikke helt det samme som Mallorca, men nesten? (Jeg har aldri vært på Mallorca, så jeg vet ikke.)

Nok en strikkeoppskrift. Det er snart flere strikkeoppskrifter enn matoppskrifter på bloggtoppen. Tror egentlig jeg liker den utviklingen selv om jeg ikke strikker så mye.

Klikker meg videre oppover bloggtopplista. To innlegg om planter. Kanskje det blir en ny trend her inne? Har kanskje ikke så grønne fingre, men både Stemorsblomst og Montsera pleier jeg å lykkes bra med.

Blogg kan brukes til mer enn mat, strikkeoppskrifter og plantestell. Mamma på hjul er et godt eksempel på en slik blogg.  Hun skriver i sitt innlegg i går om forskning på ALS. Hvordan denne sykdommen føles nedprioritert sammenlignet med for eksempel kreft. Hun skriver og om at desperate mennesker på leting etter en kur fort kan bli offer for kyniske kvakksalvere. Et flott innlegg det er viktig å få med seg.

Hvis du har lyst til å bo hos Martine Halvs kan du nå gjøre det. For kun 4.000 kr. natta eller 28.000 kr uka kan du flytte rett inn i leiligheten hennes i Asker.  Dette gir selvsagt kjerringa griller i hodet. Hvis Martine kan ta 28.000 kroner uka for en leiligheten litt over 100 kvm  langt ute på landet, hva kan ikke jeg da få for å leie ut Drømmehuset? Det er jo godt over dobbelt så stort. Så kjære leser her er et enestående tilbud kun til deg. For den nette sum av 56.000 kroner kan du få leie deg inn i Drømmehuset for en uke. Da får du både Kjerringa og Gamle Gubben Grå med på kjøpet.

Da er det bare en blogger igjen å kommentere. Tom på toppen. Han er jo i en klasse for seg. Det innlegget som liksom skal toppe alt det andre pølsevevet vi andre kommer med. Det innlegget handler om…… Søtpotetsuppe! Tror ikke det trenger nærmere kommentar….

 

 

 

 

 

Snø og tur ut

Andre her inne deler bilder av hestehov.  Det er nok en stund ennå til jeg behøver å gå med nesa I grøftekanten og lete etter vårtegn. Det kom et nytt lass med nysnø I natt. Snø og rim henger på trærne, og her på feltet er det ikke en bar flekk å se.

Selv om morgenen var aldri så blå så måtte jeg en tur ut med Charlie Chihuahua. Og selv om jeg ikke er så veldig glad i snø må jeg motvillig innrømme at slike dager er vakre. Blå himmel, hvit snø og grener dom glitrer i sølv.

Flere i slekta starter vinterferie i morgen. Mange av de er slike som elsker snø og ski. Jeg unnet de gleden over nysnøen. Det er sikkert supre forhold i løypa. Selv kunne jeg klart meg uten.

Housetour

For en stund siden lovet jeg dere en housetour I Drømmehuset. Den kommer her. Starter der det meste rundt bloggingen skjer, altså ved spisebordet med en tekopp eller et vinglass.

På sallongbordet i stuen står det ofte friske blomster.

På peisen står hvitt porselen og messinggjenstander til pynt for å understreke at fargepaletet i stuen er holdt i hvitt og gull.

Nok en detalj som understreker stilen og fargepaletet I stuen.

På badet rår Sophie Elise. Eller er drt politisk ukorrekt i disse dager?

Der har vi og et naturbilder jeg har tatt selv

TVn har vi i TV stua nede i kjelleren.

I gangen henger Jesus.

Og den gamle strikkejakka og håndveske til Mamma. Ja, og hatten til en av Gamle Gubben Grås avdøde onkler samt en stråhatt jeg brukte under ferien i Pitigilano.

Soverommet hår i forskjellige blåtoner.

Når jeg tar en housetour må jeg selvsagt vise dere den rosa gjestedoen min.

Vi har selvsagt håndstrikkede oppvaskkluter.

Mannens plass er på kjøkkenet. Er det ikke det det heter? Så da regner jeg han som en del av inventaret der.

Dette var en kjapp housetour gjennom Drømmehuset. Ingen skal si at jeg ikke holder drt jeg lover!

 

 

 

Næringsliv, bodrydding og beaty hacks

Det var sånn at strikketøy gir klikk ikke sant? Her er et arkivbilde av lua jeg strikket til Gamle Gubben Grå før jul. Den var en av de tingene jeg festet tråder på i går for de som lurte.  Så får jeg håpe der bidrar til å få litt aktivitet her på bloggen. Jeg har nemlig større ambisjoner enn kun å holde bloggen kunstig I live.

Strikkekjerring har ambisjoner om å holde bedriften sin i live, med de utfordringer det gir når alle utgiftene stiger. Strøm, råvarer og lønninger stiger, og hvis man dytter alle de økte kostnadene over på kundene i form av økte priser forsvinner fort kunder og kundegrunnlaget. En vond og vanskelig spiral.  Jeg tror det er mange bedriftseiere på små bedrifter som tar ut minimalt med lønn og nærmest bidrar i en dugnad for å holde livsverk og arbeidsplasser i gang.

Samtidig er det en lederlønnsutvikling i de store selskapene som ikke er egnet til annet enn å provosere. Mens vanlige industriarbeidere i fjor fikk en lønnsøkning på rundt 3,5 prosent, økte lønna for administrerende direktører i privat sektor opp mot 21,3 prosent.  Går politikerne inn med krisepakker til næringslivet slik man blant annet gjorde under pandemien stikker ofte de store selskapene av med mesteparten av støtten,  de sikrer sine overskudd og sine gigantiske lederlønninger. De små og mellomstore bedriftene sliter nesten like mye.

Som politiker er jeg ikke interessert i å bidra til at de rike bare blir rikere og forskjellene øker. Samtidig ønsker jeg å bidra til å sikre at levedyktige bedrifter som sliter overlever krisa,. Men samtidig ikke bruke fellesskapets midler til å holde bedrifter kunstig I live. Det er ikke alle forretningsideer som er like gode og gjennomtenkte.

Som blogger har jeg et enkeltmannsforetak for å hente inn inntektene på bloggen. For tiden har jeg en fortjeneste på rundt 7 kr. dagen. Ikke stort å leve av. For å sette det litt på spissen ville det bli helt feil om bedriften Kjerringtanker skulle få kommunal- eller statlig støtte for å overleve krisa. Man må ikke lage støtteordninger som gjør at bedrifter som ikke er liv laga får sugerør ned i den offentlige pengesekken. Et interessant og engasjerende innlegg hos Strikkekjerring i dag,.

Like interessant er kanskje ikke neste innlegg. Lavkarbo-bagels skrev jeg vel og om i går?

Jeg hopper raskt til Kreta. Der er det langt mer vårlig enn her hvor det kom et nytt lag nysnø i natt. Hadde jeg vært i Kreta hadde jeg ikke sittet inne og sett på Netfix. Da hadde jeg vært ute og gått på bar mark, eller sittet med eller uten pledd på terrassen og nytt livet.

Når jeg blir ferdig med å kommentere innleggene til toppbloggerne må jeg gjøre de siste forberedelsene til dagens kommunestyremøte. Jeg skulle egentlig gjort det i går kveld, men plutselig var energien og kreativiteten borte. Jeg ble heller liggende å se på opptaket fra siste møte i formannskapet. Det er jo forberedende det og. Få med seg litt av argumentene i de sakene det vil bli mest debatt om.  Jeg leverer ofte best under press, så at jeg ikke er helt ferdig stresser meg ikke. Jeg har lest alle sakene. Det er bare et innlegg eller to jeg trenger å finpusse litt på.

Så er det en ukemeny som ikke trengs å kommenteres. Raser raskt videre oppover lista.

Allan har skjønt det. Han linker til denne bloggen I sitt innlegg og opparbeider seg automatisk plusspoeng når kjerringa skal falle “dommen” over innlegget hans.  Han skriver om et tema som er interessant nok. System i sportsboder. Der har jeg I grunn mye å lære. Ja kanskje ikke i “sportsboder’ da, jeg bedriver aldri sport, men i boder generelt. I våre boder har jeg følelsen av at det er LBGOKN-systemet som gjelder. (Let, bann, gi opp  kjøp nytt). For tiden prøver vi å slanke litt av rotet i diverse boder, kott og skap og heller gjøre det om i klingende mynt ( eller inn på vipps). På tirsdag sendte vi ei gammel flanellskjorte avgårde til Askim, og fikk 200 kr for den.  Litt færre ting gir litt mindre rot er ideen min.

Doc og Dask, eller Dask da unnet seg litt egenpleie. Lakkerer negler og tar ansiktsmaske før en lang god dusj. Jeg skal og drive litt egenpleie i dag før jeg drar av sted til kommunestyremøte. Kjerringa må jo prøve å vise frem den beste versjonen av seg selv.

Vibbedille oppsummerer alle sine kreative sysler. Alt fra planter, via perler til strikking og matlaging.  Ja egentlig tror jeg det hadde vært enklere å ramse opp hva hun ikke sysler med innen kreative hobbyer, hvis det da finnes noe hun ikke har prøvd. Jeg tviler. Jeg blir nesten svett bare av å lese alt hun driver med.

Enten vi er hunder eller mennesker trenger vi stabilitet og kjente mennesker rundt oss. Spesielt ved sykdom og savn er det godt å ha mennesker som kjenner en. Det gir trygghet.

Skulle nesten tro Stina leser tankene mine. Litt lenger opp her skrev jeg at jeg skulle prøve å få frem den beste versjonen av meg selv, og i innlegget sitt serverer Stina alt jeg trenger i så måte. Her får jeg greie på hvordan jeg kan få havfruebølger i håret og kviser til å fordufte. Nå blir jeg nok utrolig vakker i god tid før jeg må dra til Rådhuset.

Helt på topp med 24.512 sidevisninger ligger Tom. Det klarer han uten å komme med et eneste nytt innlegg. Eller det er i det minste det samme fiskepudding-innlegget som jeg kommenterte i går. Jeg liker terteskjell med fiskepudding jeg, dro helt til Halden for å spise det i fjor. Men jeg hadde ikke reist dit to dager på rad…..

 

 

 

 

 

 

Snø og gamle strikketøy

Det snør, det snør, og nei jeg føler ikke for å fortsette med å synge tidelibom. Jeg følte heller ikke for å ta bilder av snø som faller på snø som hat falt da jeg var ute og luftet Charlie Chihuahua I sted. Dere får nøye dere med et arkivbilde. Den blåe himmelen fins det ikke antydning til i dag.  Ikke ble det noe lengde på turen heller. Labbetuss bare den vanlige runden her på feltet. Snø som faller på is som….ja dere skjønner hva jeg mener.

Men jeg har brukt tiden inne fornuftig. Jeg har festet tråder på diverse strikketøy  Trådfeste dag med andre ord. Kjedelig jobb, men går greit når du først kommer i gang. Nevner det bare fordi strikking er det hotteste på bloggtoppen for tiden

Joda, jeg har vasket og ryddet og holder Drømmehuset sånn noenlunde i vater. Kunne sikkert skrevet utførlig om det og, men jeg har følelsen av at husarbeid ikke drar like mye klikk som strikking.

Nå skal Charlie Chihuahua og jeg ha litt kvalitetstid under slumreteppe.