Offerrollen kler deg ikke…

Reklame | Kokkejævels bok Livet mellom måltidene.

Jeg skal innrømme at jeg er i utrolig godt humør i dag.  En 16. plass på bloggtopplista i går og en 17. plass i dag gjør meg glad, utrolig glad.  Ikke minst gårsdagens antall sidevisninger; 2.263!!! Jeg må nesten klype meg i armen.  Så mitt gode humør var kanskje en medvirkende årsak til at jeg lo høyt når jeg åpnet det siste innlegget til bloggeren øverst på bloggtopplista.   Kokkejævel påstår at han egentlig er introvert og sjenert.  Vel, Kokkejævel, det var jeg en gang og.  Men det gikk over!  Og jeg tror det for lengst har gått over for deg og.
Når han hevder at han er svært bevisst på sine egne mindre heldige egenskaper tror jeg han.  Det er noe med overkompensering for å skjule indre usikkerhet.  (Psykolog-venninna mi kan forklare det der bedre enn meg.)

Kokkejævel kjenner seg ikke igjen når slike som meg kaller han en selvgod bedreviter som er høy på seg selv.  Jeg kjøper det utsagnet og.  Psykolog-venninna mi kan sikkert  forklare det bedre enn meg og.  Jeg vet om et par begrep hun kanskje ville kunne komme til å bruke,  men jeg skal passe meg godt for å komme med de.  Da ville kommentarfeltet mitt bli oversvømt av illsinte furier.  Blodfansen til Kokken er ikke noen du spøker med! (Kokkejævel selv har jo lovet dypt å hellig og holde seg unna kommentarfeltet mitt så han er jeg ikke redd.)

Når Kokkejævel fortsetter med å si at det at noen ser på han som en selvgod bedreviter som er høy på seg selv ikke gjør han noe, men tvert i mot gir han økt selvtillit, forsterker det bare min tro på at mine teorier stemmer.  Og en slik uttalelse motbeviser vel og at han er sjenert og introvert?

Hvorfor Kokkejævel plutselig ønsker å fremstå som en sjenert usikker fyr gir han svaret på selv. Til uka slippes boka hans.  Som den observante leser har fått med seg har jeg merket dette innlegget med at det er et reklameinnlegg for boka.  Jeg vurderte en stund å illustrere det med en skjermdump av bildet av boka hans.  For jeg vet fra kommentarfelt i helga at Kokkejævel ikke ser på skjermdump av andre bloggers bilder som noe kritikkverdig så lenge man fremmer vedkommende blogg med innlegget der bildet er brukt.  Men jeg antar at både Kagge forlag, ARK og Frikant kan lovverket så jeg fant ut at det ikke var så lurt.  Kunne fort blitt dyrt for meg.

Selv om jeg har merket innlegget mitt som reklameinnlegg har jeg ingen avtale med Kokkejævel eller Kagge om prosenter for denne promoteringen.  Kall det en gratis vennetjeneste.  Framsnakking er jo tingen for tiden.
Hvis Kokkejævel eller Kagge vil betale meg for reklamen tar jeg gjerne i mot ei bok i postkassa.  (Adressen er Sørflatveien 17. 3516 Hønefoss).

Kokkejævel er redd for at boka hans blir en flopp til tross for at forhåndssalget av boka har satt ny rekorden for forhåndssalg i forlaget. Og da snakker vi ikke om et lite, ukjent forlag, men Kagge forlag som har hatt mang en bestselger. Slapp av, Kokken. Du har, som du selv sier, bare i forhåndssalg solgt mer enn de fleste debutanter kan drømme om. Du har allerede bevist at du er mer enn bra nok. Boka di kommer til å ligge under et hvert juletre med respekt for seg selv.  Har man ei gammel Grandtante, bestemor eller mor man sliter å finne gave til, er dette en sikker innertier. Selv jeg har den på ønskelista. (Jeg har bursdag i august. Hint, hint.)

Jeg unner Kokkejævel et godt boksalg, skadefryd har liksom aldri vært min greie.

OK, det kan hende jeg gledet meg litt over at han “bare” vant en og ikke fire priser under vixen, men det var fordi jeg syntes de andre kandidatene fortjente prisen bedre. Vern om dine favoritter, som det heter. I det samme vi snakker om vixen, jeg hadde blitt kjempeglad for bare å bli nominert. Bare nevner det.

Den sjenerte, introverte Kokken nøyer seg ikke med å bli nominert, selge bra eller være nest best. Han søker alltid å være best, nummer en, rage over alle i alt han gjør.  Ellers blir han skuffet. 4 priser på vixen, selge bøker i et like stort antall som Jo Nesbø, være nummer en på bloggtoppen til enhver tid i årevis. Det kan hende at dette har bidratt til å skape inntrykket av at han er en smule selvgod. Bare en tanke som slo meg..

Man kan ikke bli likt av alle, og det er ikke sikkert jeg er et nettroll eller en ondskapsfull jævel slik enkelte har hevdet selv om jeg ikke ser på Kokkejævel som enestående. Og selv om jeg ikke lider av nesegrus beundring, blir det feil å si at jeg misliker fyren

Ja, jeg vrir og vrenger på mye av det han skriver. Slik jeg vrir og vrenger på det Isabell Raad eller Anna Rasmussen skriver når de ligger øverst på bloggtopplista. Det er liksom konseptet for denne bloggen.  Er ikke “slemmere” mot Kokkejævel enn jeg er mot andre. Sjangeren kalles satire, og en god satire har alltid et snev av sannhet i seg – og sannheten kan ofte være en bitter pille å svelge. For meg handler det ikke om å “avsløre” Kokkejævel eller vise “hvordan han egentlig er”, det handler rett og slett å skrive god satire.

Jeg kan føle med Kokkejævel når omsetningen er lav og den ene tingen ryker etter den andre. Jeg kan glede meg med Kokkejævel når han har rekorduke og omsetningen er god. Men hjertene og applausen overlater jeg til fansen i kommentarfeltet, og så tar jeg meg av satiren. Ikke fordi jeg ønsker å såre, men fordi jeg ønsker å være tro mot mitt konsept. Sette hensynet til min blogg og mine lesere foran det å booste Kokkejævels allerede store ego.

Det er lov å stille spørsmål ved hvorfor en blogger som har kommet over en økonomisk kneik med en vipsaksjon eller en spleis ikke heller starter en spleis for å hjelpe en bloggerkollega med å få nye briller i stedet for å forsøke å gjøre henne til TV stjerne. Det er lov å henstille han om å betale for bildet han “lånte” av denne bloggeren. Det er helt innafor å påpeke at enkelte av oss mener at litt hjelp, en håndsrekning, det gir vi i det stille uten å skryte av det på blogg.

Men folkens, løp og kjøp boka til Kokkejævel når den kommer til uka.  Jeg ønsker meg den selv. Ønsker du deg et signert eksemplar kan du gå inn på innlegget til Kokkejævel og bestille. Egentlig ønsker jeg meg et signert eksemplar med en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Får jeg det skal jeg love å lage nok et reklameinnlegg for boka.

Til Kokkejævel og alle andre som har ventet med lengsel og smerte på dagens satire over toppen av bloggtopplista, jeg har vært på jobb. Og til alle som føler at jeg tråkker noen på tærne, livet blir bedre hvis du ikke tar deg selv for høytidelig.

 

 

 

Museet på Kongsvinger festning….

Jeg vet ikke hvordan det er med andre menn, men aldri er Gamle Gubben Grå så lykkelig som når han kan fordype seg i historien fra andre verdenskrig.   I dag har Gubben virkelig kost seg. For museet på Kongsvinger festning var et eldorado for han.

I den første etasjen viser man militæret sin historie i Norge, fra de tidligste tider og frem til dagens internasjonale styrker. Jeg er mest opptatt av tiden rundt 1800. Napoleonskrigene og de tidene der.  Sjekk denne infanteriuniformen for eksempel. Mye mer stilig enn dagens kamuflasjeklær…

På den tiden var også konger og de som bestemte med å kjempet. Med på slagmarken. I front, som leder. Ikke gjemt i en bunker eller på et trygt kontor. Litt mer risiko for eget liv å egge til strid da enn nå.

Til å være en fredselskende pasifist er jeg i grunn litt for glad i kanoner. Børser, granater, mitraljøser osv. er jeg overhodet ikke interessert i, men kanoner…

Litt skuffende oppdaget jeg at prakteksemplaret på bildet ikke var ekte, men en kopi Quisling hadde fått laget..

Tankefull tok jeg inn over meg at kanonene fra 1800-tallet kunne skyte kanonkuler godt over en kilometer, og at kanoner fra 1920 tallet hadde en rekkevidde på over 6 km. Det er langt!

Ble og litt tankefull over unionsflagget.  Det er liksom ingen tvil om hvem som er storebror.

Annen etasje var viet andre verdenskrig.  Her ser du en tysk soldat i uniform. (Ikke på langt nær så stilig som infanteristen i første etasje. Avisene er tyske aviser fra krigsårene og kunngjøringer.

En samling av NS sine propaganda plakater gjorde inntrykk, og også  gjenstander fra motstandskampen.

Men det var nok mer Gamle Gubben Grå sitt Mekka.  Det er ikke ofte han tar frem mobilen og fotograferer når vi er på tur. Trengs jo for då vidt ikke heller, for jeg tar bilder av det meste, men her var jeg nok ikke nøye nok med å få med absolutt ALT av interesse.

Tredje etasje var satt av til arbeidet til grenselosene som hjalp flyktninger over til Sverige.  Det var nok den etasjen som gjorde mest inntrykk på meg.

Denne tegningen… Den trenger vel ingen nærmere beskrivelse?

Eller denne klesvasken.  Hvis du har problemer med teksten hjelper kanskje dette?

Dette bildet av to gutter på seks og åtte år som hjalp til med å lose flyktninger over grensen og deres historie.

 

 

Søndag

Frokosten på Festninghotellet var en god start på dagen. Levende blomster på bordet, egen presskanne med kaffe, og den samme trivelige og effektive servitøren som i går er detaljer vi legger merke til. Å være servitør er så mye mer enn å bære mat og tomme tallerkener til og fra bordene.

Hele oppholdet her på Festninghotellet har vært en opplevelse. Flott rom selv om vi bestilte den billigste typen dobbeltrom.

Rommet vi bodde på var oppkalt etter Gösta Benckert som var en svensk finnlandskriger som ikke ville gi seg uten kamp de skjebnefulle dagene i april 1940. For Gamle Gubben Grå som er litt vel opptatt av andre verdenskrig satte det en ekstra spiss på oppholdet.

Etter frokost sjekket vi ut av hotellet, bar bagasjen gjennom portene i murene og ned til bilen.  Og så, så var det tid for museum!

Kongsvinger festning

Gamle Gubben Grå og jeg tilbringer helgen på Kongsvinger festning hvor “Den nye barakke” er gjort om til hotell. Så veldig “ny” er ikke denne barakken, den er bygd i 1788.  Men den er smakfullt ombygd til hotell i 2019.

Selve festningen historie stammer fra 1673 hvor det ble bygd en skanse på toppen av Tråstadberget. Den ble kalt for Vinger skanse.

For å bedre kunne stå imot sterkere beleiringsartilleri, begynte man i 1681 å planlegge en utbygging av Vinger skanse til festning. Anthony Coucheron fikk i oppgave å utarbeide en plan for utbyggingen, og planen ble godkjent av Kong Christian V 8. oktober 1681.

Denne Anthony Coucheron var nok rett mann til arbeidet med å planlegge festningen. Han var ingeniør og var med på byggingen av Festningen i Fredrikstad sammen med sin far. I tillegg var han med på reguleringen av  Trondheim etter bybrannen i 1681. Han ledet byggingen av Kristiansten festning,  og i tillegg til arbeidet med festningene i Trondheim, Kongsvinger og Elverum, arbeidet han med deler av Akershus festning. og planer over Fredrikstad.  I Danmark arbeidet Coucheron med befestning av Christiansø, Ertholmene ved Bornholm, Fladstrand  i Fredrikshavn og utarbeidet forslag til ny befestning av Kronborg. Så dette må ha vært ledende ekspertise på området.

I januar 1683 bestemte Kommanderende General for de danske styrkene i Norge, Gustav Wilhelm vond Wedel at festningen skulle kalles Kongens Vinger (Königs Winger), noe som senere ble trukket sammen til Kongsvinger. Festningen ble ansett som ferdig i 1864.  Byen vokste opp rundt festningen.

Festningen har aldri vært beleiret, og aldri i direkte kamp. Kanskje kan det være på grunn av festningens mulighet til å beskyte  en fiende på østsiden av Glomma med kanonild. To ganger kom svenskene så langt som til den østre siden av Glomma, uten å våge å krysse elven. Begge ganger ble de beskutt fra festningen. Dette var i 1809 og 1814.

Ved unionsoppløsningen i 1905 skulle alle grensefestninger rives, og en demilitarisert sone opprettes på hver side av grensen mellom Sverige og Norge. Den gamle festningen ble ansett som gammeldags og ubrukelig og ble derfor ikke revet.

I april 1940 kapitulerte festningens kommandant uten kamp, til forskjell fra det nyere Vardåsen fort én km lenger vest, under kaptein Gösta Benckert. Kampene rundt Vardefortet med sine kanoner fra 1905 regnes blant de viktigere i Norge i 1940. I Benckerts kompani tjenestegjorde blant andremann Manus. Rommet vi bodde på på hotellet var oppkalt etter Gösta Beckert.

Under krigen var det både SS-skole og Gestapo-skole på Kongsvinger festning.

Etter krigen flyttet Befalsskolen  for Hærens Artilleri inn på festningen, men den ble flyttet til Haslemoen i 1959. Senere har Heimevernet  holdt til på Kongsvinger festning. Heimevernet benyttet festningen blant annet til befalskurs, men dette ble i 2002 flyttet til Værnes.

Festningen ble i 2009 overført fra Heimevernet til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon. Med det ble det satt punktum for festningens operative rolle.

 

Det går bra…..

NB! Dette innlegget tar utgangspunkt i Kokkejævel sitt siste innlegg. Satire kalles sjangeren. Det kan hende at mitt innlegg vil inneholde noen av de samme bokstavene, ordene eller formuleringene som forekommer i hans innlegg.  NB!!

Lufta gikk ut av ballongen på flere av oss i går. Ikke bare på Kokkejævel. For vi var flere som ba leserne våre klikke som f… på reklameinnleggene til Aud-Marit. Det gjorde vi fordi vi virkelig ønsket at Aud-Marit skulle tjene noen ekstra kroner. Og så fant vi ut at vi kanskje gjorde dama en bjørnetjeneste. At trekk i uføretrygd og enda strammere økonomi kunne bli resultatet av vårt forsøk på å være snille. Aud-Marit sitt innlegg i går kveld hvor man skjønner at vårt forsøk på å gi henne en god opplevelse, trone på bloggtoppen en helg, har gitt henne bekymringer og engstelse, var hjerterå lesing.  At det som begynte som en skikkelig god ting utviklet seg til et mareritt.

Kommentarfeltet ble raskt fyllt av varme tanker, gode råd og løfter om hjelp. Den kommentaren som rørte meg mest var fra Kokkejævel, som så mange av oss har kritisert.  For selv om jeg har kritisert han for framsnakkinga av Aud-Marit, har jeg aldri ment at han er direkte ond eller at han vil henne eller noen andre noe vondt. (Jeg tror riktignok at han ikke ønsker meg noe godt, men det er en annen sak.. ) Nå ser det ut som om Aud-Marit ikke tjener for mye, og skulle hun gjøre det er jeg sikker på at mange av oss vil hjelpe til og løse den utfordringen når den måtte komme.

Kokkejævel måtte kaste inn håndkleet å dra tidlig hjem fra jobb i går. Han var sliten både psykisk og fysisk. Det tror jeg han gjorde rett i. Når alt eksploderer og arbeidsmengden er stor, må man bare bite tennene sammen og stå på. Spesielt når det er livsverket ditt, det du lever av. Men det kommer til et punkt hvor man må lytte til kroppen å la hensynet til sin egen kropp komme først. Jeg er overbevist om at de flinke arbeidstakerne klarte seg en ettermiddag alene mens sjefen helte inn på med tabletter og slokna.

Jeg har fått en kaffekopp her jeg sitter og blogger. Nespresso maskin på hotellrommet er luksus. Gamle Gubben Grå dusjer bak glassveggene der inne på badet. Snart venter en deilig hotellfrokost. Dette blir en bra dag selv om regnet siler ned ute. (Og jeg selvsagt ikke har med verken regnjakke eller paraply  Det var sol i går!)

I dag puster vi rolig med magen alle sammen. Tenker gode tanker om hverandre og er snille med hverandre i kommentarfeltet. Det var massiv kritikk av Kokkejævel i går, på mange måter fortjent. Men det er ikke pent når hordene skriker “Korsfest! Korsfest!”.

 

 

 

Et nytt eventyr for Gamle Gubben Grå og kjerringa…

 

Gamle Gubben Grå og jeg har dratt ut på nye eventyr, og helgen har vi tenkt å tilbringe her.  Ser ikke så verst ut dette?  Veien fra parkeringsplassen og opp til hotellet var det heller ikke noe å si på.

Jeg føler på meg at dette blir en helg vi sent vil glemme. Tenk en hel helg i slike omgivelser! For Gamle Gubben Grå og meg er dette midt i blinken.

Vi tok en tidlig middag på uteserveringen ved resepsjonen. Må jo spise ute de dagene det er mulig.  Det er jo tross alt sommer.

Hvor vi er? Jo vi er på Festningen hotell og resort på Kongsvinger festning.

 

 

Aud-Marit har talt….

Kokkejævel ber i sitt innlegg leserne sine om å gjøre det de kan for å få bloggeren Aud-Marit på God Morgen Norge. Han skal selv snakke med sine kontakter for å få det til. “Hadde ikke det vært gøy, dere!!!”

Jeg stillet i mitt innlegg Drømmer Aud Marit om God Morgen Norge? spørsmål om det virkelig er det Aud-Marit drømmer om. Svaret på det spørsmålet kan du lese i kommentarfeltet under innlegget.

Jeg på tv nei takk det har jeg ingen ønske om, liker ikke en gang å bli tatt bilde av uten at jeg veit det skjer. Så ingen god morgen Norge, liker best å se på ikke medvirke så det kan han glemme.

Så som den oppvakte leser ser, Aud-Marit har ingen interesse eller lyst til å komme på TV. Jeg håper folk respekterer det ønsket.

Drømmer Aud Marit om God Morgen Norge?

Jeg er på 21. plass på bloggtopplista i dag.  Vandret opp fra 28. eller 29. plass i går.  Noen mener jeg kan takke Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen for at jeg fikk 1.467 sidevisninger i går.  At min relativt greie plassering på bloggtopplista skyldes at Kokkejævel fremsnakket meg på bloggen sin en gang i september 2019. og skjelte meg ut i et innlegg i juni i år.
I følge den samme “noen”(leses Kokkejævel ) tar han æren for at Audmarit nå ligger på 2.plass på bloggtopplista og jeg vil anta at i han også mener at Annarasmussen og Martinehalvs egentlig kan takke han for 3.. og 4.. plassen.

Jeg unner Aud-Marit hver eneste av de 20.597 sidevisningene hun hadde i går.  Jeg vet ut fra hennes innlegg at hun virkelig hadde en topp dag i går, litt urealistisk, men helt topp.  Jeg synes det er utrolig moro at Kokkejævel sin framsnakking av bloggen hennes gjør at hun får en gøyal opplevelse Det eneste som irriterer meg er at hun ikke kom høyere opp på lista.  Jeg hadde syntes det hadde vært så utrolig kult om hun hadde ligget over Kokkejævel.
Jeg håper inderlig at de fleste av de som har klikket seg inn på bloggen hennes også har klikket seg inn på reklameinnleggene hennes slik at hun får litt økonomisk gevinst ut av moroa også.   Og jeg håper Kokkejævel har betalt Aud-Marit for at han stjal bildet hennes på innlegget sitt her om dagen og publiserte det på sin blogg uten å kreditere Aud-Marit. Lover og regler gjelder også for de på toppen av bloggmakta.

Men la oss glemme Aud-Marit litt.  For innlegget til Kokkejævel langt der oppe på bloggtopplista handler jo egentlig ikke om Aud-Marit.  Det handler om en rå og kynisk maktdemonstrasjon. Kokkejævel viser med framsnakkinga av bloggen til Aud-Marit og sin oppfordring til leserskaren sin  at han har påvirkningsmakt til å løfte nær sagt hvilken som helst blogg til himmels på bloggtoppen.  Jeg vet fra kommentarer både på min og kokkens blogg at det heldigvis ikke bare er jeg som får en vond følelse i mellomgulvet.  For er det egentlig så fint, eiegodt og edelt og bruke et annet menneske kynisk for å bevise sin egen storhet?

I dagens innlegg oppfordrer han leserne sine til å pepre fb siden til God Morgen Norge slik at Aud-Marit kanskje kan få være med på programmet.
Jeg ser konseptet klart for meg, Kokkejævel og Aud-Marit side om side i sofaen på God Morgen Norge.  Ja, for han må jo få være med på TV programmet, Kokkejævel og.,  Det er jo han hun kan takke for berømmelsen.  Det er jo hans fortjeneste.
Har noen spurt Aud-Marit om det er hennes drøm? Om hun faktisk ville synes det er ok å være på riksdekkende TV?

Jeg kan forstå at en kokk fra nord som snakker om mat og kokkelerer i studio er bra TV underholdning.  Det samme med at et par som Kokkejævel og Kjærest snakker om sorgen over å miste et barn.  Kanskje er underholdning feil ord, men bra TV på morgenen er det.
Hva mener Kokkejævel at Aud-Marit skal bidra med på TV?

Skal Aud- Marit bli ansiktet til alle de som sliter med smerter, helseutfordringer, ensomhet og dårlig økonomi?   Skal Aud. Marit være den som fronter en slik hverdag på landsdekkende TV,?  Ønsker hun det?   Og vil det på sikt gavne Aud-Marit sin situasjon, eller tvert i mot gjøre den enda verre?

Jeg liker bloggen til Audmarit og er innom den ofte.  Jeg hadde et bloggtreff med Aud-Marit og ble oppriktig glad i dama.  Jeg unner henne alt godt og ønsker hun skal få en hverdag som kanskje er litt mindre ensformig og forutsigbar.  Jeg skulle ønske hun fikk oppleve drømmen om å reise tilbake til Finnmark. (Kanskje den er lettere for Kokkejævel å oppfylle enn å gjøre henne til TV-stjerne)  Jeg håper og at hun kan få en bedret økonomisk situasjon.
Jeg ønsker henne alt godt..  Det handler ikke om det.

Jeg vet noe om hvor lett sårbare mennesker kan bli brukt som brikker i spillet til mennesker som søker makt og posisjoner.  Jeg vil ikke at Aud-Marit skal bli brukt eller misbrukt i et slikt spill.  Så fortsett å gå inn på bloggen hennes. Les om hverdagen hennes, få et innblikk i livet hennes.  Klikk på reklameinnleggene.  Hadde vært utrolig gøy å se henne over Kokkejævel på lista i morgen.  Men før vi starter en seerstorm for å få henne på God Morgen Norge, Paradise Hotell, eller Skavlan bør vi kanskje forsikre oss om at det er noe Aud-Marit virkelig vil og ønsker.

 

 

Må visst fikse meg enkeltmannsforetak

Nå skal ikke jeg hevde at jeg blir til av denne bloggen. Men etter at jeg inngikk partnerskapsavtale med blogg.no for en måneds tid siden risler det inn småbeløp daglig. Når disse småbeløpene samlet sett overstiger 500 kroner, kan man som blogger sende faktura. Og nå har jeg pasert min første femhundrelapp!

Man kan benytte et faktureringsbyrå for å få inn pengene, eller man kan starte et enkeltpersonforetak. For meg føles det riktigst å gjøre det siste. Hvorfor er ikke så veldig begrunnet, handler mest om magefølelse.

Det som er viktig er jo å være bevisst at dette er inntekt man skal betale skatt av. Og at det er en del skjemaer, lover og regler man må forholde seg til. Men jeg liker tanken på å være selvstendig næringsdrivende, om det så bare et for en liten kjerringblogg.  Det blir spennende å se hva fremtiden vil bringe.

Telefonen min

For to uker siden da jeg sleit meg opp Sverrestien klikka mobilen min. Ja, jeg trodde sågar den var gandet. Det skrev jeg om  her  I telfonbutikken så der det fort kunne gå opp mot 4 uker før jeg fikk den tilbake fra reparasjon.  Et par dager senere fikk jeg melding om at det kunne gå ytterligere 10 til 15 dager.

Jeg likte aldri lånetelefonen. Ikke minst fordi jeg aldri til meg tid til å installere alle appene jeg bruker. Og så savnet jeg kameragunksjonen på min mobil. Var et par irriterende forskjeller. Flott med lånetelefon, men det er jo bedre å ha sin egen.

I går fikk jeg overraskende beskjed om at mobilen var ferdig og kunne hentes. Og du hvor deilig det var å få den beskjeden! Telefonen ble hentet straks jeg var ferdig på jobb. De har skiftet mye så mannen bak skranken. Og det er jeg enig i, jeg har nemlig fått en helt ny mobil.

Litt irriterende med alle bildene som er borte og alle ting som må installere på nytt. Men jeg har endelig min egen telefon igjen. Livet er godt dere!