Jeg leste et blogginnlegg i går som gjorde inntrykk og fikk meg til å tenke. Innlegget kan du lese her.
Når denne bloggeren på en humoristisk måte ba mennesker om å vippse for å bruke åndsverket hennes, om man så kun bruker det til å le av det, ja da får denne bloggeren så hatten passer! Hun er en grusom tigger!
Hun blir lei seg, for hun ønsker ikke å fremstå som en nedrig tigger. Hun forsøkte bare å spe på en slunken konto på akkurat samme viset som en annen blogger. Men hun blir stemplet som noe ekkelt, usympatisk, en tigger.
Den andre bloggeren har i flere uker, måneder humoristisk forlangt at folk skal vippse han både en, to eller fem kroner for å nyte hans åndsverk som han villig deler på bloggen. Ja man blir sågar oppfordret til å vippse 100 kroner for å oppnå et årsabonnement. I forgårs fikk denne bloggeren vipps 46.000 kroner inn på sin konto – og nåde den som kommer med en kritisk røst til det opplegget. Da tar det av i kommentarfeltet og man blir utsatt for fansens vrede.
Jeg tror ikke noen av bloggerne har gjort noe ulovlig. De tigger, hver på sin måte. Det er jo opp til oss som lesere å velge om vi ønsker å vippse. Ingen kan straffe oss om vi ler av malerier eller baker rundstykker uten å betale.
Det jeg filosoferer over er hvorfor det i det ene tilfelle blir sett på som et genialt forretningskonsept mennesker gladelig vippser penger for, mens det andre tilfelle blir spottet som en skitten tigger. De gjør jo nøyaktig det samme!
Jeg følte ikke for å vippse for å le av bloggeren sine malerier da jeg leste innlegget hennes for noen dager siden. Betale for å få lov til å le av noe et menneske har lagt sjelen sin i bød meg i mot.
Jeg vet ikke hvor mange som vippset for å få lov til å le. Mulig jeg tar feil, men jeg tror ikke denne bloggeren fikk inn 46.000 kroner som følge av det blogginnlegget.
Samtidig vet jeg at hvis det er en av disse bloggerne som kunne trenge å få spedd på et trangt budsjett, ja da er det hun med maleriene. For meg er hun en mer verdig tigger enn en forretningsmann med tre bedrifter, forfatterinntekter og en solid blogginntekt.
Hva dette har med toppbloggerne sitt siste innlegg spør du , og så kaste du deg over tastaturet for å forsvare Kokkejævel, din helt. Men dette handler ikke om Kokkejævel. Jeg har ikke skrevet noe galt om han. Han ser et marked og utnytter det, det er det som kalles å være kremmer.
Jeg kritiserer helle ikke deg som gir deg selv litt spenning i hverdagen med å daglig vippse en hundrings eller to til en mann i Alta du egentlig ikke kjenner. Det er dine penger, du kan bruke de på hva du vil for meg.
Det jeg lurer på er hvorfor du mener at det er så forkastelig å tigge hvis man befinner seg nederst på den økonomiske rangstigen, men høyverdig og kult hvis man ligger på topp?
Hvorfor er det så lett å kritisere å trampe på de som allerede ligger nede?
Hvis du som gledelig vippser penger for å benytte oppskrifter som ligger fritt tilgjengelig på nett mener tigging er så forkastelig, hvorfor støtter du da opp om denne formen for tigging?
i dag vil jeg vippse noen kroner til 98310949. Det er nummeret til henne med maleriene. Det er nummeret til Aud Marit. Jeg gjør det ikke for å le av maleriene hennes. Jeg gjør det fordi jeg ønsker å bringe litt glede inn i hverdagen til et medmenneske. Det er ikke en stor sum, men jeg tror den vil føre til at en litt grå hverdag får et streif av sol. Det ville glede meg hvis du gjorde det samme.
Så til resten av toppbloggerne.
Ida Wulff og Martine Halvs har ikke kommet med noe nytt.
Mette Ask har hatt sin første nattevakt. Barselpermisjonen er over. Tilbake til jobb, og den hektiske småbarnstiden. Løsrivelsesfase for den lille – og mor. Det første lille skrittet på vei mot løsrivelse og selvstendighet. Sårt og godt.
Jeg har et bilde på netthinnen fra den gang Datteren var liten. En vårdag hadde jeg tatt med henne og en lilla gåbil ned på gangstien foran blokka der vi bodde. Hun var vel ca 13 måneder. Hun tok gåbilen og gikk raskt bortover gangstien. Snudde seg ikke en eneste gang for å se om jeg kom etter. Det var godt å se tryggheten hun hadde i seg selv, men sårt å se ryggen forsvinne bortover gangstien.
Mamma på hjul er sliten etter en lang dag med prøver på sykehuset. Hun får pelsterapi fra en liten valp. Skuldrene kan senkes og hun kan slappe av. Alle prøvene var bra!
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg skal forsøke å finne tid til litt pelsterapi, blir vel først etter at kveldens kommunestyremøte er over. Og så ønsker jeg å gi litt til en verdig mottaker av litt vipps støtte.
I dag får vi greie på hvordan Erna og co tenker seg den gradvise åpningen av samfunnet. Jeg kjenner at jeg er litt spent på den. Møter på Zoom, teams og Skype er greie supplement, men det er en del møter som gjør seg best som fysiske møter. Kommunestyremøter er typisk slike møter som ikke egner seg som digitale møter. I morgen er det på nytt kommunestyremøte, selvsagt digitalt. Om halvannen uke skal vi ha medlemsmøte, jeg skal snakke varmt og engasjerende om valgkamp – på skjerm. Det blir ikke det samme. Man får ikke den samhandlingen med publikum som man får når man møtes fysisk.
Jeg er spent på den gradvise åpningen. Signalene som kom i går om at vi ikke kan åpne samfunnet før smitten var så og si borte tyder på at vi må vente lenge. Skal man vente til vi har under 200 nye smittede per dag tror jeg vi fort snakker høsten 2021, kanskje 2022.
Samtidig er antall positive tester et utrolig dårlig tall å ha som utgangspunkt for en gjenåpning. Jo flere man tester, jo flere positive tester må en regne med å finne.. Så hvis myndighetene tar det tallet som et mål på når samfunnet kan åpnes igjen, kan jeg få det tallet til å bli lavt nok allerede i dag. Det er bare å la være å teste så mange.
Tenk deg at du var litt gruggen i halsen. Ikke syk, ikke feber, men bare litt gruggen i halsen. I normale tider ville du ikke tenkt noe over det, tatt en varm kopp te med honning eller en halstablett og gått på jobb. Men i disse tider skal man jo teste seg ved det minste tegn som kan minne om luftveisinfeksjon. Så får du greie på at det er 199positive tester dette døgnet. Samfunnet holder pusten. Kommer vi under 200 kan vi åpne samfunnet igjen. Ville du gått å testet deg?
Et mye bedre mål for når samfunnet kan åpnes må jo være antall syke, ikke antall smittede. derfor er antall innlagte pasienter et mye bede mål enn antall smittede. Slik jeg ser det er og det tallet langt viktigere enn hvor mange smittede som ikke blir syke. De eldre og sårbare er jo straks vaksinert.
Men dette skulle jo ikke handle om smittetall og covid. Dette skulle jo handle om toppbloggene.
Om Ida Wulff som ikke har skrevet ett ord siden 26. mars, men likevel ligger på andre plass 7.870 sidevisninger.
Om Martine Halvs som har ti tanker på en tirsdag. Tanker om hvor godt det er å komme hjem ette flere måneder i Stockholm. Tanker om hvor sykt godt det va å endelig få møte det nye tantebarnet sitt for første gang. Tanker om kjæresten, sjampo og matvareprisene i Norge. Tanker om tur-bukser, nettbutikker og selvsagt hemmelige prosjekt som hun bare dør etter å dele med oss lesere.
Dette skulle handle om Kokkejævel som har trukket ut 36 vinnere blant de som i går vipset han en hundrings for å få lov til å bruke oppskriftene han publiserer på en gratis bloggside i ett år. Litt interessant å se at det faktisk var 36 mennesker som bet på den der i går. Lettjente 3.600 kroner for Kokkejævel. Han kaller det åndsverk og rettferdiggjør det med at en må betale for å benytte andres bilder og samtidig kreditere opphavsmannen. Jeg vet ikke om Kokkejævel forventer at jeg krediterer han hvis jeg skulle finne på å prøve en av rundstykkeoppskriftene hans og serverte de til familien. Vel, jeg har bokhylla full av kokebøker og et internett full av gratisoppskrifter For eksempel alle oppskriftene til Spisogspar så jeg trenger ikke betale Kokkejævel for å få brød på bordet.
Men du Kokkejævel. Dette blogginnlegget jeg skriver er jo et åndsverk det og. Litteratur, ikke sant. Så kan vi jo diskutere om det er god eller mindre god litteratur, men slik er det jo med matoppskrifter, musikk og billedkunst og. Så hvis din argumentasjon for å ta betalt av mennesker som bruker oppskrifter du publiserer på en gratis blogg – ja da er ikke jeg storforlangende om jeg ber deg vippse meg 100 koner for å lese mitt åndsverk. 94133452. Vips i vei, det går til meg!
Da er det bare en blogger igjen blant de fem på topp. Vivian, Mamma på hjul. Hun har væt på kontroll i går, trosset snø og glatte veier. Alle prøvene var bra!!!!! Hun er stabil, og det er utrolig gode nyheter. Jeg blir glad på Vivians vegne, og urolig lettet. Rart hvordan man blir glad i mennesker man følger på blogg men aldri har møtt.
Innlegget til Mamma På Hjul er og en tankevekker. En tankevekker om hvor heldig jeg er som tross noen skavanker er forholdsvis frisk og rask og kan leve livet mitt uten hjelp. Hvo heldig jeg er som ikke føler at jeg nesten lever på lånt tid.
Når jeg tenker slik er mange av mine utfordringer utrolig ubetydelige.
Hva ta jeg md meg fra toppbloggerne i dag? Jeg skal vippse Gamle Gubben Grå en tier fordi jeg bruker bildet fra utsikten fra bygdeborgen på Slottshaugen. Det er det nemlig han som har tatt.
Jeg har latt meg friste jeg og. Kjøpt perler og brett og perlet to ugler. Det var utrolig gøy.
Så begynte jeg på en stor edderkopp! Skulle ha den med på slekta Halloween feiring. Men Erna og co ødela slekta planer. Vi er for mange til å møtes. Edderkoppen røyk under stryking – og alt gikk liksom bare til Hen.
Men kanskje, kanskje finner jeg snart frem perlene igjen….
Jeg vet jeg i innlegget Nok et innlegg om rundstykker…. lovet dere et antrekksinnlegg. Det er en stund siden denne kjerringa har svingt seg rundt mens Gamle Gubben Grå har fotografert. Vel, kjerringa skulle gjerne vist frem det siste i vårmote hun! Men her på Ringerike er alle butikker utenom apotek, vinmonopol, optikere og matbutikker stengt. Lite med nye klær her altså.
I dag har jeg derfor klikket meg inn på Zizzi sin side og bladd meg gjennom salgsvarene. Da Zizzi hadde butikk her i byen var jeg fast kunde, og det er ikke få røverkjøp jeg har gjort der.
Nå er denne jakka på vei i posten, og ja, jeg skal svinge meg foran kameraet når den ankommer.
Jeg har sovet i hele natt. Har ikke vært våken i det hele tatt fra hodet traff puta litt før klokka 23 og til jeg våknet av meg selv litt over 5. Deilig! Var nok litt sliten etter turen til bygdeborgen. God-sliten! Kjenner i kneet og ryggen at det ble noen høye kneløft i går for å si det slik. Men det var en fin tur. Dette hadde jeg godt av. Ikke det at høye kneløft ga meg noe avansement på bloggtoppen, fremdeles en 11. plass. For hva er vel en tur i skogen mot toppbloggernes fantastisk spennende liv? Hør bare her;
Ida Wulff på andre plass…… Tja, Hva Ida Wulff har drevet med aner jeg ikke Derfra har det ikke kommet noe nytt siden 26. mars. Likevel klikker folk seg inn og leser om en kvinne i ammebobla for 7.798. gang. Jeg fatter det ikke.
Vibbedille på femte plass sitter fremdeles med nabiperlene sine. Sakte-TV, eller sakte-blogg om du vil. Løvebilde perle for perle. (Gjeeesp).
Mamma på hjul skriver om snøen som falt i fjor – eller rettere sagt falt i går. Jeg hadde og blitt litt frustrert hvis det hadde kommet nysnø her nå. Vivian, du har min dypeste medfølelse!
Kokkejævel har avansert. Ja ikke på bloggtopplista da. Det går ikke å avansere når man ligger konstant øverst på bloggtopplista. Når jeg sier at han har avansert er det fordi at han etter å ha skrevet om rundstykker i to døgn har han nå skrevet ett innlegg om – hvetehorn! Ja, du leste riktig. Foren bredde i temaer det er hos denne toppbloggeren. Han skriver jo om alt fra gjærdeigklumper formet som boller til gjærdeigklumper formet som halvmåner. Ikke rart den fyren ligger på topp dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, år etter år…
Da er det bare Andrea Sveinsdottir igjen på bloggtoppen. Hun er på tredje plass. Og endelig er det en bogger med litt mer innhold! Hun har et slikt reklameinnlegg som hun har hver uke om uka som gikk. Vanligvispleier jeg å lage et eget innlegg av disse “ukens-innleggene” til Andrea, men i dag tenkte jeg å ta det med en gang. Jeg mener det var jo ikke stort å skrive om de fire andre..
AKKURAT NÅ sitter jeg og blogger. (Man behøvde muligens ikke være rakettforsker for å finne ut det.)
PÅSKENS TANKE: Deilig at våren er her.
PÅSKENS FAVORITTPLAGG tja, det har vært mye kosebukse….
PÅSKENS TIPS Det må være tipset jeg fikk om turen til Bygdeborgen.
PÅSKENS CRAVING Det er ikke noe jeg virkelig ar spist mye av i påsken, men de siste dagene har jeg hatt sykt lyst på potetgull! Dessverre har vi ikke hatt noe potetgull i heimen, og lysten kommer så sent på kveld at jeg ikke har orket å kjøre til byen for å handle inn potetgullet. Men det har vært et savn flere kvelder nå.
PÅSKENS POSITIVE Det var kjempekoselig at Datteren ble med på hytta, og at guttene kom etter.
PÅSKENS IRRITASJONSMOMENT: Jeg har sikkert hatt litt temperament også i påsken, men kan ikke huske de helt store irritasjonsmomentene.
PÅSKENS ØNSKELISTE: Lave smittetall få innlagt pasienter og forhåpentligvis snart et normalt samfunn.
PÅSKENS MATRETT: Vi har vel mer gått for det enkle enn de største gourmetmåltidene i påsken. Men det har gått med relativt store menger hjemmebakte kanelsnurrer de siste ukene.
PÅSKENS HØYDEPUNKT: Høydepunktet var vel turen på hytta
PÅSKENS FAVORITT-BILDE:
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag? Fremdeles litt lyst til å perle. Kanskje skulle jeg bake, ikke horn men flere kanelsnurrer.
I går fikk jeg en melding fra en kollega. Det var et turtips om en tur til bygdeborgen på Slotthaugen. Dette er en bygdeborg fra rundt år 400 e.kr, som ligger på en kolle ikke langt fra gården der Mamma vokste opp.
Jeg takket for tipset, og allerede i dag satte Gamle Gubben Grå og jeg kursen oppover Vestsida av Randsfjorden for å prøve ut dette turtipset. Dette er en tur akkurat slik vi liker.
Vi parkerte på Sæen, ei badestrand ved Lomsdaldsroa i Søndre-Land. Dette er vel en kilometer sør for der Mamma vokste opp. Jeg var mye i disse trakter da jeg vokste opp, men denne bygdeborgen har jeg ikke hørt om før for et par år siden. Jeg tenkte på å ta turen den gangen, men gjorde det aldri.
På Sæen står det en informasjonstavle om bygdeborgen og turen opp til Slotthaugen. Vi leste oss litt opp før vi startet turen.
Veien var relativt godt merket, og i tillegg hadde vi med “kartet” kollegaen sendte i går. Dette skulle gå greit.
Det gikk greit de første par hundre meterne, men så var turstien ledet ut i en åkerkant for å slippe å gå over en gårdsplass. Der kunne det godt vært litt bedre merket, da hadde ikke blodtrykket steget sånn helt i starten av turen.
Det ble fort glemt når vi kom opp på en litt mer fremkommelig vei.
Etter få meter på denne fine veien møtte vi en eldre dame med en jernrive. Hun sa med et smil at hun var veivokteren, og lurte på om vi var på vei til Slotthaugen. Vi svarte bekreftende på det, og etter å ha inspirert skotøyet vårt og konstantert at Charlie Chihuahua hadde korte bein fikk vi “lov” til å fortsette. Vi fikk og lov til å ta veien gjennom gårdsplassen hennes i stedet for stien som var anlagt rundt tunet hennes.
Jeg kunne stått og snakket med damen i hele dag. Det er så kos å høre dialekta de gamle slektningene mine her oppe snakket.
Veien sluttet på tunet til den hyggelige veivokteren. Etter det gikk den over til å bli en gammel bygdevei. Og da mener jeg en virkelig gammel bygdevei som nå var mer som en bred sti. Til å begynne med var den grei å gå på, men etterhvert ble det mer og mer ulendt på grunn av store mengder kvist etter hogst. Ikke minst ble det en utfordring for Charlie Chihuahua som måtte forsere hinder som var nesten like høye som han.
Jeg innrømmer glatt at det var et par minutter der hvor jeg ikke så helt lyst på dette tur prosjektet. Men vi fortsatte ufortørnet videre.
Der stien opp til bygdeborgen tok av fra den gamle bygdeveien lå det en del snø. Jeg hadde ikke mye lyst til å vase i knedjup rotten snø, så jeg foreslo at vi skulle fortsette bygdeveien litt til, da ville vi ganske snart komme ut på en skogsbilvei. Den kunne vi følge tilbake til vestsiden av bygdeborgen og videre ned igjen til hovedveien. Vi ville gå en litt lengre runde enn den opprinnelig planlagte. Vi ville og gå glipp av selve bygdeborgen, men jeg ville slippe å vase i rotten snø. Når man veier så mye som meg, samt har et maltraktert bein og en dårlig rygg er det klart å foretrekke.
Jeg forsto at Gamle Gubben Grå ikke helt var enig, samtidig forsto han hvilke utfordringer det ville være for meg, så han ble med på min løsning på utfordringen.
Her har vi fulgt min plan og kommet ut på skogsbilveien. I min plan var denne veien brøyta. Det var den ikke i virkeligheten. Men det gikk forholdsvis greit å gå i fotsporene til de som hadde gått der før oss. Forholdsvis.
Etter noen hundre meter kunne vi tydelig se kollen med bygdeborgen på. Det var ikke lange biten fra veien vi gikk på og opp på kollen. Så vi måtte jo ta turen likevell, men fra denne kanten.
Utsikten var det ikke noe å si på!
Så var det tilbake til den snødekte skogsbilveien. Etter få meter ble den ikke bare brøyta, men helt fri for snø.
Det gikk raskt nedover mot bygda og stranda hvor vi hadde parkert bilen.
Nede på stranda satte vi oss på en benk og så ut over Randsfjorden en stund før vi satte nesa hjemover. Det hadde vært en fin dag, og en fin tur. Finere enn det kanskje høres ut. Jeg tar gjerne turen igjen, men kanskje da litt seinere på året.
Like nord for Hønefoss ligger Jevnaker. Stedet er kjent både for Hadeland Glassverk og Kistefoss-skulpturpark og kunstsenter. Du kan lese mer om Kistefoss her Men i dette innlegget har jeg tenkt å fokusere på selve tettstedet Jevnaker, eller Jevnaker sentrum, om du vil.
Jevnaker sentrum er en liten landsby ved sørenden av Randsfjorden med butikker, vinmonopol, kafeer og alt det som hører et sentrum til. Gamle, flotte hus, store velholdte hager en skikkelig idyll. Jeg liker å ta med meg hund og rusle rundt der oppe. Liker det litt søvnige landsbylivet.
Det er og litt nostalgi og mimring forbundet med Jevnaker for min del. Når jeg var liten og Mamma ennå ikke hadde førerkort måtte vi ungene og Mamma ta bussen når vi skulle besøke Mormor og Bestefar som bodde i Ringelia, litt lengre oppover vestsida av Randsfjorden. Da var det buss-bytte på Jevnaker.
Og siden Mamma hadde sin tante Kari, og sine kusiner Marry og Aud boende på Jevnaker, gikk vi ofte på besølk mens vi ventet på buss videre.
Etter at Mamma fikk førerkort var det og ofte stopp på Jevnaker på våre turer oppover til Bestefar (Mormor døde før Mamma fikk førerkort) For Mamma hadde Jevnaker vært hennes ungdoms “paradis”. Hun syntes hun var kommet til byen når hun kom til tanta og kusinene på Jevnaker. Mye nostalgi også for henne.
Jeg har vel fremdeles noen fjerne slektninger på Jevnaker, noen tremenninger og slikt, Men ingen jeg har kontakt med. Men jeg liker fremdeles å gå rundt der, mimre litt og ja som jeg sa i sted, nyte landsbylivet.
Er du på Hadeland Glassverk eller Kistefoss en gang bør du og ta turen innom sentrum.
Det er ikke mye som skjer på bloggtoppen for tiden. Så hvis du ha en drøm om å stige i gradene, få deg en bra plassering bør du slå til i dag. Det må da gå an å komme opp med noe bedre enn de som nå regjerer!
Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt siden en gang i forrige måned, lenge før påske. Det klarer de fleste av oss å matche. Jeg mener et hvert lite blogginnlegg må da være mer interessant enn nok en gang å lese om Ida Wulff i ammebobla!
Andrea Sveinsdottir har og et innlegg det burde være mulig og matche. Hun har et reklameinnlegg hvor hun viser frem yndlingsplaggene sine i marsmåned med lenke til nettbutikkene, merket med reklame og alt i orden. Ikke noe rabatkoder eller noe. Bare klær og lenker.
Mamma på hjul har kommet seg hjem fra ferien. Hjem, kjære hjem – og ikke minst seng, kjære seng. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i den følelsen av å krype godt opp i sin egen seng og finne roen. Mamma på hjul skriver bra, beskriver godt så vi lager oss bilder i hodet vårt. Men et innlegg om senga og godstolen….Vel, det er kanskje ikke så spennende at det fortjener en plass helt der oppe?
Det mest spennende blogginnlegget på bloggtoppen er Vibbedille sitt. Hun skriver om å stryke noe hun har mekka sammen av nabiperler. Ja, du leste riktig! Det mest spennende som skjer på bloggtoppen er at ei kjerring stryker et bildelaget av nabiperler,, noe enhver barnehageansatt med respekt for seg selv gjorde hundrevis av ganger hver uke da mine barn gikk i barnehagen. (Nå var kanskje dette perlebildet til Vibbedille litt større enn et gjennomsnittlig barnehagebilde, men pyttpytt.)
Så har vi bare en blogger igjen. Selveste Kokkejævel. Ja, han er selvsagt på topp. Hvem ellers?
I dag som i går skriver han om å bake rundstykker til helgefrokosten. Nei, det er ikke det samme innlegget som i går. Det er et nytt innlegg, og en ny oppskrift på rundstykker. Altså verken samme innlegg eller samme oppskrift, men fremdeles rundstykker.
I går i innlegget Rundstykker er nok det hotte….viste jeg at vi også har ferske rundstykker til helgefrokosten her i Drømmehuset. En pakke Hatting rundstykker ærlig og redelig kjøpt og betalt på Meny I kommentarfeltet har jeg fått litt tyn for det. Jeg burde da klare å bake frokostrundstykkene selv.
Så i dag studerte jeg oppskriften til Kokkejævel nøye. Rundstykkene hans med krydder og parmesan hørtes utrolig gode ut, og jeg kunne nesten kjenne lukta av krydret gjærbakst stige ut av bildene på bloggen. Men jeg kom raskt til at niks, jeg kom ikke til å bake disse rundstykkene til frokost, og nå skal jeg forklare hvorfor.
Jeg skal passe meg godt for å dele oppskrifta til Kokkejævel. Det koster jo som kjent 5 kroner å prøve oppskriften. Jeg våger ikke å tenke på hva det ville koste hvis jeg av alle mennesker stjal en av Kokkejævels berømte rundstykkeoppskrifter og publiserte på min kjerringblogg. Det ville sikkert kvalifisere til dødsstraff – minst! Men hør her.
I dag sto jeg opp. litt over klokka 8. Det tar noen minutter på badet, ta litt tabletter, en tekopp Si at jeg da kom i gang med bakinga rundt halv ni. Innen jeg hadde fått varmet smør og blandet ingrediensene og fått satt deigen til heving ville klokka fort ha nærmet seg 9 Så skal deigen heve i en time. Klokka er blitt 10 før det er tid for ut baking av deigen. Så skal hvert av de 16 deigemnene veies opp slik at hvert rundstykke blir like stort. Bakepapiret pensles med smeltet smør – som da selvsagt må smeltes Og deigevnene formes til rundstykker. Klokka ville fort nærme seg 10.30. før rundstykkene ble satt til etterheving. Så skal rundstykkene etterheve i mellom 45 til 60 minutter. Så først rundt 11.15 kan jeg i beste fall sette rundstykkene i ovnen. Nærmere 11.20, for de skal pensles og drysses etter hevingen. Så skal de steke 10 – 15 minutter Klokka er nå 11.35. Ny pensling og avkjøling. 11.45.
“Prøv å tygg før du svelger!” sier Kokkejævel. Det er lett for han å si! Hvordan tror dere blodsukkeret og humøret mitt er hvis jeg ikke skulle få frokost før nærmere klokka 12? I går var vi nesten ferdig med en flere kilometers tur med Charlie Chihuahua innen den tid. Frokosten var for lengst fortært, det nærmet seg lunsjtid.
Nei, her i Drømmehuset blir det nok fremdeles Hatting til helgefrokosten. Vi har ikke tid til å bruke hele fridagen på frokost.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag? Kanskje bør jeg ha et antrekksinnlegg? Kanskje bør jeg sette meg ned med perler? Men jeg kommer garantert ikke til å bake rundstykker til frokost.
Jeg dalte ned på 11. plass igjen i dag. Det å skrive om påskens budskap og påsketradisjoner gir ikke nok sidevisninger til å havne på bloggtoppen. I innlegget Påsken for dummies skrev jeg at jeg hadde tenkt meg ut for å se soloppgangen i dag. Vel, da måtte jeg nok ha stått opp lenge før klokka var 7,og det ble det ikke noe av. Gamle Gubben Grå og guttene har kommet hjem fra fjellet og det ble litt sent før jeg kom meg i seng i går. Kjekt med en unnskyldning.
De som er skikkelige toppbloggere blogger ikke om religion. De blogger ikke om soloppganger heller for den saks skyld.
Ida Wulff blogger ikke en gang. Jeg har prøvd det. Å ikke blogge, altså. Førte ikke meg til en andreplass med over 6.000 sidevisninger. Det er noe med den bloggen til Ida jeg ikke skjønner.
Mamma på hjul, Vivian, har kommet seg hjem fra ferie. Påskeliljene sto og lyste mot henne. Her er det lite med blomstring på mine påskeliljer. Men Vivian, her er det i det minste ikke meldt snø…. Været er ganske bra. Det ser ut til å bli en fin dag, selv om det er litt kaldt om natta.
Mamma på hjul har også hatt forskjellige krim-oppgaver til oss leserne de siste dagene. Gøy, selv om jeg bare klarte å løse en av de.
I innlegget Kunnskapsløshet… etterlyste jeg oppdateringer fra Julia Nyland der nede i Spanien. Jeg regnet med at hun kanskje hadde funnet ut at Spania under en pandemi ikke er så kult.
Jeg trengte ikke vente lenge. For bare få minutter etter at jeg hadde publisert innlegget mitt, kom det nytt fra Julia.
Hun har fremdeles ikke forstått hvorfor folk synes det “er kjipt” at hun har reist til Spania nå. De som ikke har lyst til å lese fordi de er misunnelige kan jo bare la være å klikke seg inn ikke sant? Noen ganger lurer jeg på om hun er så dum, eller om hun bare later som.
Syns det er dumt å konstant måtte forsvare seg for å “bryte regler”, og at man gang på gang må poengtere at man faktisk følger reglene som gjelder sier Julia
Vel, Julia. Med å reise til Spania brøt du en regel….. Ved å la deg avbilde på luftetur med hundene uten munnbind brøt du en regel. Ja, jeg ser at du skriver at du bruker munnbind hele tiden, bortsett fra når du tar bilder. Og at du til og med finner det festlig, haha. Vel. I de reglene du er så nøye med å poengtere at du følger står det ikke noe om at influensere eller andre kan ta av seg munnbindet for å la seg fotografere….
Hvis du ikke liker at jeg poengterer feilene du gjør, la være å gjøre dem – og poste dem. Og ja, det er fint du ikke har tenkt deg hjem til Norge med importsmitte med det første. Jeg håper du holder deg i Spania også når vi åpner opp samfunnet igjen her hjemme. En fjerde bølge med en fjerde nedstenging vil bli litt tøft for mange, både psykisk, økonomisk og helsemessig. Siden du Julia, er så nøye med å vise at du tar dine egne avgjørelser og står i de, håper jeg du står i de. Du valgte å reise til Spania. Da må du bli der, også når samfunnet åpner igjen her hjemme ogikke komme hjem før vi har oppnådd flokkimmunitet. Alle over 18 er vaksinert. For tiden tror man at man klarer det til midten av juli. Ses august da Julia, hvis alt går etter planen.
Men det hotte på bloggtoppen i dag er ikke reiser til Spania. Det hotte er rundstykker. Både Andrea Sveinsdottir og Kokkejævel deler oppskrifter på rundstykker til påskefrokosten. Andrea sine er eltefrie og oppskriften er gratis.
At ferske rundstykker til påskefrokosten er det som er hot på bloggtoppen gjør meg glad. For ferske rundstykker det kan jeg og fikse! Vi pleier forresten å ha det hver søndag, og påskemorgen er intet unntak.
Siden det tydeligvis ikke er almenkunnskap lenger å vite hvorfor vi feirer de forskjellige påskedagene tenkte jeg å komme med litt folkeopplysning.
Først må vi ta for oss selve begrepet påske. Jada, de aller fleste har sikkert fått med seg at vi feirer påske fordi Jesus døde. Tenk litt over den setningen. Vi feirer påske fordi Jesus døde… Feire døden? Nei, vi feirer selvsagt påske fordi Jesus døde for oss, og sto opp igjen. Jesus vant over døden og sonet med sin død slik at også vi kan få evig liv – riktignok ikke her på jorden da.
Så langt tror jeg de fleste henger med. Men hva når jeg sier at også Jesus feiret påske? At dette var en høytid også lenge før Jesus tid. Hvorfor feiret Jesus påske?
Jødene feirer påske til minne om utvandringen fra Egypt. Dere husker sikkert Moses han med steintavlene som tok med seg jødene fra Egypt hvor de var slaver og hjem til det lovede land Israel. Eller Kanaan som man kalte det da. 40 år tok den turen, om jeg ikke husker helt feil.
Påske er utledet av det jødiske ordet på feiringen. Pesach som betyr “gå forbi”. Dette “gå forbi” har sin bakgrunn i utvandringen fra Egypt. Jeg tror ikke vi skal ta hele den utvandrerhistorien nå. Det får heller bli en annen gang.
Påsken kommer slik at 1. Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Og er altså ikke en fast dato, men kan variere fra 22. Mars til 25. April. Det er altså alltid fullmåne i påsken.
Søndagen før selve påskehøytiden, altså den første søndagen i skolenes påskeferie kalles Palmesøndag. Navnet Palmesøndag kommer av evangelienes beretning om at folk strødde palmegrener foran Jesus da han red inn i byen. Bibeltekstene forteller hvordan Jesus rir inn i Jerusalem på et esel mens befolkningen jubler, roper Hosianna, som betyr “frels oss” og vifter med palmegrener.
I Norge har vi jo ikke palmer, men tidligere pyntet folk gjerne stua med friske einer, som de la på gulvet slik folk la palmeblader foran Jesus. Andre tok inn seljekvister i god tid før påske, slik at de ble grønne og fine til palmesøndag. Disse skulle etterligne palmene, men var også et symbol på fruktbarhet.
Også i dag er det mange av oss som tar inn kvister fra selje eller bjørk slik at vi har kvister med nyutsprungent grønt løv til påske.
Den neste helligdagen er Skjærtorsdag. Skjær betyr ren, og er tegn på en form for renselse. Jesus vasket føttene til disiplene dine denne kvelden før de spiste påskemæltidet sammen. Påskemåltidet var til minne om utvandringen fra Egypt, og hadde i Jødisk tro en sterk plass. Dette måltidet har et helt bestemt ritual. All maten som er med, skal minne om bestemte hendelser. Jødene var det folk som Gud på mektig vis hadde fridd ut av trelldommen i Egypt. I tillegg til andre ingredienser var det usyrede brødet, vinen og påskelammet det viktigste. Påskelammet var et sonoffer, blodet av det skulle strykes på dørstolpene, slik det ble gjort i Egypt for å sørge for at dødsengelen gikk forbi. Påskemåltidet var altså et offermåltid.
I kristendommen sluttet man med dyreofring. Gud ofret Jesus, sin egen sønn og lot han dø for å frelse menneskene en gang for alle, i stedet for dyreoffer som må gjentas gang på gang for å ha sin virkning.
Jesus innstiftet nattverden under påskemåltidet. Dette er mitt legeme, dette er mitt blod.
Det var og her han fortalte at en av disiplene kom til å forråde han. Dere husker Judas, som lot seg lokke av sølvpenger til å forråde Jesus.
Gudstjenester på Skjærtorsdag er gjerne en kveldsgudstjeneste, og avsluttes gjerne med at lys og blomster fjernes fra alteret så alteret står nakent og tomt tilbake.
Fra gammelt av var også dåpshandlinger knyttet til skjærtorsdag, noe som i Norge førte til den litt merkelige skikken med å døpe nyfødte husdyr denne dagen. Dette var vanlig helt til langt inn på 1800-tallet.
Skjærtorsdag bar også med seg mye overtro, og denne kvelden trodde man at alle heksene var ute. Derfor gjaldt det å beskytte seg ved å sette stål eller kors over dører, senger, stallen og fjøset.
Langfredag heter på latin: Dies Passiones Domini, som betyr Herrens Lidenskapsdag.
Det var på Langfredag at Jesus ble naglet fast til korset. Tenk deg hvor vondt det må ha gjort! Jeg har sett noen pasienter som har kommet med spiker inn i hånd eller for etter litt ivrig bruk av spikerpistol. Det ser ikke godt ut.
Men å få en spiker i hånden ved hjelp av spikerpistol går raskt og greit. . Å få banket datidens nagler gjennom håndflater aller håndledd må ha vært utrolig smertefullt,
Grunnen til at jeg skriver håndledd er at i følge Wikipedia vil håndflatene revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene. Rent anatomisk gir dette mening.
Jeg har vært i Egypt, i ørkenen. Det er utrolig varmt! Jeg ble fysisk uvel da vi besøkte “Den halvferdige obelisken i Aswan. Å henge på et kors i en slik varme må være uutholdelig.
Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk.. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena elle; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.
Denne formen for henrettelse ble sett på som en svært fornedrende og avskrekkende straff. Korsfestelse ble mye brukt fra 100-tallet f.Kr. til 300-tallet e.Kr, særlig blant persere, egyptere, kartagere og romere. Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Man ønsket ikke å fornedre sitt eget folkeslag.
Gudstjenestene på Langfredag er gjerne preget av lengre lesninger fra Bibelens fortellinger om Jesu lidelse og død. Lysene på alteret er ikke tent.
En ny skikk som er korsvandringer, som foregår i flere av de større byene.
Langfredag var en kollektiv sørgedag. Alt en foretok seg, skulle minne om Jesu lidelse. Dagen ble markert med stillhet, andakt, faste og forbud mot både arbeid og moro.
Helligdagsfred på Langfredag var det fremdeles da jeg var ung Utestedene var stengte.
Enkelte steder i Norge ble lidelsen markert på motsatt vis: Det gjaldt å arbeide for harde livet, med de tyngste og verste oppgavene man visste. Noen tok til og med småstein i skoene for å gjøre arbeidsdagen enda mer smertefull.
Langfredagspisking var en annen fæl skikk her til lands. Man brukte riset både på hverandre og husdyrene. Alle skulle inkluderes i lidelsesfellesskapet.
Påskeaften er fortsettelsen av det mørket som innledes med korsfestelsen. Jesus ble begravet fredag kveld, og lå i graven hele den påfølgende dagen. Bibelen sier lite om denne dagen.
Men påskeaften kveld er det mange steder blitt vanlig med midnattsmesse natt til første påskedag. Jeg har vært på det to ganger i Norderhov kirke og en gang i Oslo Domkirke Gudstjeneste med en hel egen stemning, en opplevelse jeg synes mange bør få med seg. Mørklagt kirke, levende lys og fellesskap i sang.
I Sør-Norge var det vanlig å tenne bål på kvelden påskeaften for å prise solen og forberede Jesu oppstandelse. Noen steder i landet var det også vanlig å skyte påskehelgen inn. Man skjøt noen ladninger fra tunet for å markere at påskehelgen var i gang, men også for å skremme bort vetter.
Første påskedag er den store festdagen. Jesus sto opp fra de døde. Graven var tom. Oppstandelsen er grunnfortellingen som den kristne kirke samles om gjennom hele kirkeåret: Det er jo det som er selve budskapet i Kristendommen. Kristus døde for oss, og sto opp igjen til evig liv slik vi skal få evig liv. Uten oppstandelsen ville det ikke vært noen kristendom.
Først påskedag var den store høytidsdagen da alle dro til kirken, ofte grytidlig.
Det var også vanlig å gå opp på et høydedrag for å se sola danse tidlig påskemorgen. Man sa at sola danset av glede over Jesu oppstandelse, men skikken med å hilse sola stammer sannsynligvis fra førkristen tid.
Og det har jeg planer om i morgen. Finne meg et utsiktspunkt og se sola komme dansende over åsen i øst. Vi får bare se om jeg våkner tidlig nok.
Egget har vært et viktig symbol denne dagen. Det er et veldig gammelt symbol på liv og fruktbarhet, og er senere blitt tatt inn som symbol også på oppstandelsen. Egget ble gjerne servert til frokost påskemorgen, og mange av oss har vel dekorert egg til familien påskemorgen da vi var barn. Det var i det minste tradisjon i mitt barndomshjem. Andre steder hadde man konkurranser i eggtrilling.
Eggtrilling har lange tradisjoner i Storbritannia. der en typisk triller egg ned en bakke. Det bragte lykke om eggeskallet ikke knuste under trillingen, og enda bedre om det knuste en annen sitt egg.
I Lancashire blir det holdt årlige eggerullinger ved Holcombe Hill nær Ramsbottom og i Avenham Park i Preston, der det har utviklet seg til en liten festival.
Man har og tradisjoner for eggtrilling er vollgrava til borgen i Penrith i Cumbria, Bunkers Hill i Derby, Beacon Hill i Bershire og Arthur’s Seat i Edinburgh.
I USA er eggrulling særlig kjent fra tilstellinger ved Det hvite hus i Washington D.C. Eggrulling og eggleiker har funnet sted i Washington siden 1800-talet, men blei bannlyste fra Capitol utenfor Kongressen i 1876, etter at stor menneskemengder ødela gressplenen. Den første offisielle tilstellingen ved Det hvite hus ble holdt i 1878. Ofte kler en representant for presidenten seg ut som påskeharen I dag er eggrullinga så populær at en deler ut billetter til arrangementet gjennom et lotteri. Barna som deltar får med seg tre-egg signerte av presidenten og førstedama som suvenirer.
I blogginnlegget Kunnskapsløshet… skrev jeg at vi feirer andre påskedag fordi det var da Jesus viste seg for disiplene. Om dette medfører riktighet er jeg litt usikker på- Jeg mente at jeg hadde hørt det, og da jeg googlet det fant jeg et sted som bekreftet min tese. Men nå som jeg har googlet litt mer er jeg usikker, da jeg kun finner den opplysningen ett sted.
En dosent i teologi, Egil Sjaastad, hevder at det ikke knytter seg noen egne hendelser til 2. påskedag. Han mener at årsaken til at det er en helligdag er rett og slett at markeringen av Jesu oppstandelse er så viktig at den strekker seg ut over 1. påskedag.
Folkeminneforsker Ørnulf Hodne kan fortelle at 2. påskedag har få tradisjoner. Det var på mange måter dagen derpå, da de kirkelige festdagene var over. Det betydde at de verdslige feiringene kunne begynne: Det ble rapportert om mye fyll og slåssing denne dagen.
I likhet med Skjærtorsdag er ikke andre påskedag helligdag i alle Europeiske land. Vi er litt særegne der vi Nordmenn. Og selv om få tenker så mye på det kristne budskapet i påsken, bli det alltid ramaskrik når noen foreslår å droppe å ha andre påskedag som helligdag. I grunn litt rart at det skal være så viktig å beholde en helligdag ingen helt vet hvorfor vi feirer.
Vel, jeg skal ikke gjøre meg til talsperson for å fjerne en helligdag. Jeg tror heller jeg vil gjøre meg til talsperson for å gjeninnføre tredje påskedag som helligdag. Det var den nemlig frem til 1770. Hvorfor den ble fjerna? Vel, det var blitt innført en god del helligdager i Kong Kristian den femtes norske lov, og i Festdagsreduksjonen også kalt Helligdagsreformen i 1770 ble antall helligdager sånn ca halvert. I et seinere blogginnlegg skal jeg ta for meg denne Festdagsreduksjonen og se om det er noen av disse dagene vi bør gjeninnføre.
