Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at min hemmelige plan er å bli toppblogger slik at jeg kan tjene en hel haug med gryn – og som en hemmelig plan B få alle til å stemme Rødt. Så mens forrige helg dreide seg mye om toppbloggere så skal det denne helga dreie seg om politikk. Jeg er på distriktsstyresamling for Rødt. Så i helga snakker jeg på innpust og utpust og diskuterer engasjertt.
Vi startet med denne innledningen. Definere hvordan den politiske situasjonen er i dag. Om koronna-krisa som forsterker forskjells-Norge. For selv om viruset rammer likt, det ser ikke forskjell på fattig og rik, så rammer ikke koronna-krisa likt.
Det er forskjell på de som kunne ha hjemmekontor og ta en tur ut på altanen å klappe litt for helsearbeiderne, og sykepleierne som gikk vakt etter vakt på sykehusenes intensivavdeling
Det er forskjell på bedriftseiere som mottok statlige koronnapakker og sikrer utbytte, og permitterte arbeidstakere og folk som har mista jobben sin og som har ventet hele sommeren på penger fra NAV.
Det er forskjell på eiendomsutviklerne som mottar krisepakke for å sikre verdiene sine, og leietakeren som ikke får reduksjon i husleia og kanskje mister hjemmet sitt på grunn av permittering eller arbeidsledighet.
Koronakrisa og regjeringens håndtering av den er en demonstrasjon på forskjells-Norge på sitt verste.
Jeg har fått snakket om utfordringene ved Helseforetaksmodellen og helsekronene som sløses bort i glavalag med byråkrati i de regionale helseforetakene. Midler som kunne gått til pasientbehandling.
Jeg har snakket om den tredje bolgsektor, om byutvikling og er det virkelig slik at det må være høyhuspå 14 etasjer rundt togstasjonene i enhver liten norsk småby? Jeg vet at Bane-nord har sagt det – men er ikke det politikerne og ikke Bane-nord som skal styre byutvikling?
Vi har debattert vindkraft, ulv og samferdsel… møtt gamle kjente og blitt kjent med nye. En engasjerende dag, men nå var det godt å finne senga.
Litt over klokka 1 skulle nattoget passere Hønefoss stasjon. Gamle Gubben Grå kjørte meg, og jeg var ute i god tid. Sliten etter en lang arbeidsuke var ikke en 6 timers togtur gjennom natten det som fristet mest. Men å stresse til Gardermoen rett etter jobb fristet enda mindre. I grunn fristet ikke fly i det hele tatt.
Jeg liker tog. Og det å reise gjennom natten med toget har noe avslappende, over seg.
Vi er få i vogna. Tre eller fire, og vi har spredd oss godt. En snakker i telefonen på et fremmed språk. En svak summing, som gir seg raskt.
På Sokna et sted blir toget stående lenge. Vi venter på et møtende godstog. Når det har passert reiser vi videre. Jeg halvsover mens toget rister avgårde, vugger meg inn i en meditativ tilstand.
Neste stopp et Nesbyen. Klokka nærmet seg 3. Jeg kjenner at søvnen ikke er langt unna. Jeg lukker øynene og finner en god stilling i setet.
Vy, jeg likte bedre NSB tenker jeg rett før jeg glir halvveis inn i drømmeland. Det var noe trygt og godt over NSB. Norges Statsbaner. Vy høres bare ut som et markedsfokusert foretak.
På Gol blir det nytt stopp. Klokka har passert 3 nå. Det er 7 grader ute.
En halvtime senere har jeg testet ut toalettet og toget har nesten kommet til Ål når jeg kommer tilbake til setet mitt. Temperaturen har sunket til seks grader.
Jeg begynner å kjenne på ryggen å sitte å forsøke å sove. Skifterstilling flere ganger. Glir litt inn og ut av søvnen. På Ustaoset har temperaturen sunket til 5 grader.
Så kjører og stopper toget uten at jeg fester meg for mye med det. Jeg slumrer i setet mitt.
Våkner til live et sted mellom Voss og Arna. Ute er det grått og regn. 10 grader. Jeg har helt tydelig kommet til Vestlandet. Klokka har passert 6. Snart er vi i Bergen.
Jeg har ramla ned på 24. plass. Isabell Raad er fremdeles mer opptatt med 71 grader nord enn med blogg men klarer fremdeles å holde på topplasseringer. Imponerende! Så da må jeg ta for meg bloggen på plass nummer 100.
Det er bloggen Hannehome, og hun skriver om NRK retro og at hun har bestilt seg drikkeflaske og postkort med retromotiv. Her er den gamle Barne-TV vignetten, Fleksnes og Honpel og Pilt.
Det kom en mail tidligere i dag som fikk meg til å spørre meg selv: Hva er det du driver med? Hvem tror du at du er? Er det riktig og gang på gang presse seg utenfor komfortsona? Er det ikke noe syltetøy du kan koke, noen gulv du kan vaske eller bare dumpe ned i en stol med ei bok. Kan du ikke snart begynne å oppføre deg som hvilken som helst annen middelaldrende kjerring?
I mailen ble jeg spurt om jeg kunne la meg intervjues på mandag ettermiddag. Intervjuet skal foregå på Skype. Hvor jeg sittet på ett sted og de som skal intervjue meg sitter samlet på et annet sted.
Kjerringer på 50 pluss gjør seg dårlig på storskjerm etter en lang arbeidsdag. I det minste gjør jeg meg dårlig da. Segneferdig av trøtthet kommer jeg sikkert og til å være. Natt til mandag tilbringer jeg på nattoget fra Bergen. Likevel svarte jeg, “Det går vel greit!”
Det var etter å ha sendt avgårde det svaret jeg begynte å fundere på hva jeg egentlig driver med. For å bli intervjuet sånn hvor jeg sittet et sted og de andre sitter samlet et annet sted og studerer meg på storskjerm er virkelig langt utenfor min komfortsone. Manglende søvn og sliten etter en lang arbeidsdag gjør det ikke mer fristende. Hvorfor utsetter jeg meg for sånt?
Hvem som skal intervjue meg og hvorfor lurer du kanskje på. Ja det er jo og en grunn til hvorfor jeg spør meg selv hva jeg egentlig holder på med. Noen ganger vet ikke denne kjerringa sitt eget beste.
Det hele begynte i juni en gang. En dag jeg følte meg bra og hadde masse energi. Du vet en slik dag hvor adrenalinet bruser i blodet og du i egne øyne tror du kan klare hva det skal være. Jeg var i kommunestyret og der stortrives jeg. Ja, jeg faktisk bobler av energi når jeg får drive med politikk. En slik dag ringte han som sendte mail i dag. Han er kanskje det nærmeste jeg kommer en politisk mentor. En person jeg ser opp til, og som har lært meg det meste jeg kan om politikk. Han ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å stå på lista til stortingsvalget til neste år.
Ja hva tror du ei noe overrasket kjerring breddfull av adrenalin og litt høy på seg selv svarte? Ei kjerring som for ti minutter siden hadde fått en fyr fra Venstre til å forandre mening om en sak. Stå på lista til stortingsvalget? “Klart jeg kan!”
Og når neste spørsmål kom litt nølende. “Vil du stå langt oppe eller langt ned på lista?” Ja da svarte selvsagt denne kjerringa som ikke alltid vet sitt eget beste “Jeg har aldri sett på meg selv som listefyll” Ja det svarte kjerringa som bare få måneder tidligere var så langt nede at hun mente at uføretrygden lurte rett rundt hjørnet.
Så spurte han som er mitt politiske forbilde og som nok heller aldri ville spørre meg om noe han ikke trodde jeg ville klare: ” Er du villig til å være blant en av de 5 til 7 øverste plassene og kanskje måtte møte som vara på Stortinget?”
Ja du gjetter sikkert hva kjerringa som fikser alt svarte på det. Helt riktig. Ikke noe var noe problem for kjerringa en slik dag.
Så de som skal intervjue meg på mandag er nominasjonskomiteen i partiet som etter å ha intervjuet de de kan tenke seg på de 7 øverste plassene skal bestemme rekkefølgen.
Jeg er ikke så opptatt av hvilken plass på lista jeg får. Å få 7. plassen ville også være utrolig gøy. Bare det å være med blandt de 7 er jo i grunnen litt sånn “klyp meg i armen”.
Likevel vil jeg jo gjøre et godt inntrykk. Jeg vil jo ikke at de i nominasjonskomiteen etter intervjuet hoderystende skal tenke “Hva var det for ei skrullete kjerring? Herregud hvorfor han noe slikt takket ja til å stå på ei stortingsvalgliste? Snakk om mangel på selvinnsikt.” Det ville jo og falle tilbake på han som har foreslått meg.
I dag er jeg ikke boblende full av energi. I dag er jeg ikke høy på meg selv. I dag er jeg bare ei sliten gammel kjerring som lurer på hva jeg har sagt ja til.
Isabell Raad er fremdeles øverst på bloggtopplista. Men hun har ikke kommet med noe nytt siden hun delte hvilke høstklær hun mener vi burde kjøpe. Er jo opptatt med 71 grader nord, og har nok tanker på annet enn blogging.
Jeg er på 17. plass, og er selvsagt superfornøyd med det.
Men iden Isabell Raad ikke fornyer seg tar jeg for meg bloggen som ligger på plass nummer 100 . Det er en blogg jeg ikke tror jeg har vært inne på før, Den heter Matvalører og som navnet sier handler den om mat og matoppskrifter. Når jeg leser i om-delen på bloggen forstår jeg at den skrives av ei med ekte kjærlighet for mat og det å lage mat fra bunnen av. Her kan man nok finne oppskrifter på mye godt.
Det siste innlegget handler om svartsurbær-gele eller Aronia-gele. Jeg får nesten lyst til å gå bort å “rane” hekken til naboen. Det jeg liker når jeg ser gjennom oppskrifta er at hun forteller hvordan man gjør ting som “gele-prøven” ikke bare går ut fr at alle vet slikt. Fint og at hun gir tips om hvordan man skal få geleen stiv hvis den mot formodning ikke skulle bli det. For det har jeg opplevd. Gele som aldri stivner. Og å er jeg ikke husmor nok til å vite hva jeg gjør da..
Jeg var på vei hjem fra et møte på rådhuset. Skulle innom Kiwi på veien og et par andre ærend. Men hvor var lommeboka mi?
Jeg endevendt veska. Ut med nettbrett, notatblokk og papirer. Ingen lommebok. Ja, jeg bruker fremdeles lommebok. Hm, jeg synes jeg har skrevet noe slikt før… Men det er lenge siden. Helt tilbake i 2016. Lommebok på avveier…
Jeg har ikke brukt lommeboka i dag. Den ligger sikkert igjen hjemme. Ergerlig på meg selv drar jeg hjem. Men der finner jeg ikke noe lommebok. Både Gamle Gubben Grå og jeg går systematisk til verks, men lommeboka et og blir borte.
Jeg endevender bilen. Gamle Gubben Grå endevender bilen. Ingen lommebok.
Gamle Gubben Grå endevender veska mi. Nei, han finner heller ikke lommeboka. Hvor kan den være?
Jeg vet at sist jeg brukte den var på Kiwi i går kveld. Jeg kan selvsagt ha glemt den igjen der, eller mistet den på vei til bilen…
Gamle Gubben Grå påstår han er sikker på at han så den i veska mi i går kveld. Jeg forfølger ikke hva han gjorde i veska mi. Men hvis Gubben har rett må jeg ha mistet lommeboka i løpet av dagen i dag.
Jeg rota etter noe i veska på parkeringa utenfor personalinngangen på jobben. Kan den ha ramla ut da? Etter det var jeg på kontorplasser min på tillitsvalgts-kontoret. Kan lommeboka ha hoppet ut av veska da? Jeg hadde problemer ned pc’n så jeg forflyttet meg til kontoret på jobben. Er det det jeg har mistet lommeboka? Etterpå dro jeg som sagt på et møte på rådhuset. Også der kunne selvsagt lommeboka ha stukket av fra veska.
Det er ikke med noen god følelse i kroppen at jeg kjører rundt på leiting etter lommeboka. Og det passer utrolig dårlig å miste den akkurat nå! Jeg skal til Bergen i helgen, og da hadde det sikkert vært kjekkt med et bankkort. Jeg skal kjøpe togbilletter til Bergen. Det er lite med bensin på bilen Og, ja jeg skulle ha handla inn mat. For ikke å snakke om alt plunder og heft som følger med å miste ei lommebok. Når jeg tenker meg om passer et vel i grunn aldri å miste lommeboka.
Førstestopp er sykehuset. Jeg spør den hyggelige dama i ekspedisjonen i vestibylen om hun ikke tilfeldigvis hadde fått inn lommeboka mi? Det hadde hun selvsagt ikke. Så låser jeg meg inn på tillitsvalgts-kontoret. Og der, der, midt under skrivebordet ligger lommeboka mi!!!! Utrolig letta og glad kan jeg puste lettet ut.
Husker dere innlegget mitt fra i dag morges? Innlegget hvor jeg skrev om Miba på plass nummer 100?
I det aller siste avsnittet skriver jeg at Miba gir bort frø fra egenproduserte basilikum. Jeg skrev at sånne frø kunne jeg tenke meg. Og om ikke jeg har grønne fingre, så har Gamle Gubben Grå det. Og vet dere hva? Miba er så snill så hun vil sende meg noen frø. Det blir spennende å teste ut.
Blir nok først gjort til våren. Og den skal få stå inne, eller i drivhus hvis Gamle Gubben Grå har klart å montere det. Vi har jo som noen av dere kanskje husker et drivhus i garasjen Og hvis noen lurer, JA. Drivhuset er fremdeles i garasjen et sted….
Jeg har hørt det mange ganger. Vi politikere går fra møte til møte og gasser oss i høye smørbrød og fine snitter, alt på fellesskapets regning.
Så her er bildet av maten vi fikk servert på et kommunalt møte i dag. Dette er ikke ment som noen klage. Langt der i fra. Jeg kunne klart meg greit om jeg måtte ha tatt med matpakke. Det er ment for å signalisere at det kanskje ikke er maten som gjør at noen av oss velger å bli politikere
Isabell Raad troner fremdeles på toppen, men der har det ikke kommet noe nytt innlegg siden hun delte bilder av vinterklær på tirsdag. Hun er jo opptatt med 71 grader nord. Jeg er på en 16. plass Litt ned fra i går, men godt fornøyd med alle sidevisninger. Men siden det ikke er noe nytt på toppen av bloggtopplista, så tar jeg i dag for meg bloggen som ligger på 100. plass. Det er Miba
Miba har tydeligvis noe jeg ikke har. Nei jeg snakker ikke om reklame for proteinbarer,(selv om du aldri vil finne reklame for det inne på min blogg) jeg snakker om grønne fingre.
For Miba har sådd gressløkfrø fra årets hvitløkblomstring, og faktisk fått det til å spire!!!! Selv om hun skriver at bare ett av 265 frø har spirt (så langt) er jeg imponert! OK, jeg har gjennom tidene gravd ned hvitløkfedd og fått det til å spire. Men å ta frøene fra blomsten på hvitløken og få det til å spire – sånt imponerer meg!! Og enda bedre, jeg vet om ett par av mine faste lesere som sikkert nå får noen ville tanker om at det må jammen de prøve og! Mona Iren, dette er typisk noe slikt du ville sette i gang med.
At noe av det hun trodde var skjøre gressløkspirer viste seg å være kveke, er slikt man må leve med. Kveke er jeg forresten utrolig flink til å få til. (For de som ikke vet det er kveke ett slags gras som nok de aller fleste gartnere regner som gjenstridig ugras.)
I sitt siste innlegg lenker Miba til to tidligere innlegg hun har publisert, og nysgjerrig som jeg er klikker jeg meg inn på de. For selv om jeg har vært innom bloggen til Miba tidligere, er jeg ingen fast leser så disse innleggene har jeg ikke fått med meg.
Det første innlegget Miba gjør leserne sine oppmerksomme på er en uforbeholden unnskyldning som hun postet på tirsdag. I forrige uke skrev hun visstnok noe negativt om en person på bloggen; dog uten å fortelle navn/hvem vedkommende var. Personen kjente seg igjen og tok dette svært ille opp. Miba fikk dårlig samvittighet. Hun uttrykte sin dårlige samvittighet gjennom å bli litt sint noe som ble oppfattet som at hun var aggressiv. Så sier hun unnskyld for andre gang og føler at hun har gjort det hun kan for å rette opp sitt feiltrinn.
Ja, det var feil og dumt av meg å henge ut vedkommende . Jeg skal aldri skrive om andre personer her på bloggen; ikke engang i indirekte omtale
Til tross for at hun har bedt om unnskyldning to ganger føler hun også i dag for å gjøre leserne sine oppmerksomme på denne unnskyldningen
Jeg vet ikke hva hun skrev i det opprinnelige innlegget. Det er slettet. Men det er noe om at hun fylt av negative følelser fikk glass til å bevege seg. Det hender jeg og blir så fylt av negative tanker, at ting beveger seg gjennom lufta – ofte i retning av den jeg er sint på. Jeg er ikke like flink som Miba til å be om unnskyldning.
Jeg kjenner som sagt ikke til det opprinnelige innlegget. Og jeg kjenner og bare den ene siden av saken. Men slik jeg tolker Miba sin versjon av historien har jeg lyst til å si noen ord om det å bruke makt over andre ved å ta på seg en offerrolle. En relativt stygg form for hersketeknikk.
Miba har bedt om unnskyldning gang på gang. Hun har slettet innlegget og alt tilsier at hun virkelig angrer på det hun skrev. Hun slettet til og med innlegget før hun ble gjort oppmerksom på at den som ble omtalt hadde reagert. Hva mer kn hun gjøre for å gjøre det godt igjen?
Når jeg så leser at noen har oppfordret Miba om å begynne med lykkepiller, antidepressiva, igjen. Noe Miba er stolt over at hun har klart å slutte med blir jeg sint. Samme hva som har beveget seg på grunn av tankens kraft eller litt hjelp av rå muskelkraft så må det være lov å vise følelser! En hver form for følelsesutbrudd må da ikke nødvendig medisineres bort! Og det å si til et menneske som er opprørt, sint, forbanna. “Gå og ta pillene dine!” eller “Har du husket å ta pillene dine i dag?” Er ikke det relativt frekt? En form for å underkjenne følelsene til motparten? Herske. .utøve styring… ?
Så Miba. Du har bedt om unnskyldning så det holder. Ikke la noen herske med deg. La de ikke få ta på seg offer-maska for å gi deg dårlig samvittighet. Du gjorde noe dumt. Har retta opp feilen og bedt gjentatte ganger om unnskyldninger! Nå må også den andre parten greie å legge dette bak seg og gå videre.
Jeg ser dette oftere og oftere, folk som påberoper seg offerrollen for å på den måten påføre skyld og dermed få overtaket over den som kanskje er det egentlige offeret. Hvorfor var Miba så opprørt i utgangspunktet? Hva hadde den andre part gjort for å fremprovosere de følelsene?
Det andre innlegget Miba gjør sine lesere oppmerksom på er at hun har så mye selvdyrkede basilikumfrø at hun vil gi bort noen av dem. Så alle dere med mer grønne fingre enn meg; gå innpå bloggen til Miba og sikre dere noen basilikumfrø. Det kan tenke jeg gjør det samme. Gamle Gubben Grå har litt grønnere fingre enn meg.
I går morges anbefalte jeg bloggen som lå på plass nummer 100. Det kan du lese i innlegget Kosekroken…..
Kariannenesse som bloggen heter hadde et interiør innlegg fra en koselig uteplass. Jeg ble veldig fasinert av noen lys på ett av bildene til Karianne. Det var noen lange, slanke “kronelys” som sto i noen “Norgesglass-flasker”. Siden dette var en ganske åpen uteplass tenkte jeg da jeg så bildet ” Det var stilig, men hun hadde flaks som rakk å ta bilde før vinden blåste ut flammen på lyset.”
Så leste jeg i innlegget at det ikke var stearinlys slik jeg hadde trodd, men LED-lys! Og jeg ble i fyr og flamme! Slike lys ville jeg og ha!!! Jeg har ikke tenkt å ha se ute, men jeg har en veggstake i gangen hvor det hadde vært utrolig fint med et slikt LED-lys. Det er en smal gang, og mange dører så å tenne levende lys der gjør jeg bare når gjestene kommer på julaften. Men med et LED-lys kunne jeg la det skinne hver kveld uten å risikere at noen slenger håret eller andre ting bort i det.
Så da jeg var i Drammen i går stakk jeg innom en butikk jeg trodde kunne ha slikt. Og det hadde de! Ja til og med i så rikt utvalg at jeg led valgets kval. Men jeg fikk da bestemt meg for både farge og lengde til slutt.
