I går skrev du at det var “dagen før dagen”. Det betyr at det i dag er ett år siden din verden falt i grus. Du skal vite at jeg virkelig føler med deg og Kjærest og tenker på dere i dag.
Jeg vet hvordan sorgen og minnene kan omslutte deg med mørke. Hvordan det er å gå helt i kjelleren, brått og plutselig, selv om en trodde en hadde kontroll. Du vet, jeg er også en “veteran”. Jeg har og mistet to barn.
Jeg husker bisettelsen til Anders. Oktober 2002. Jeg gikk ut av kapellet med raske skritt sammen med Gamle Gubben Grå og ungene. Ut på plassen foran kapellet, foran krematoriet., ut av det fullsatte kapellet.
Mamma tok tak i armen min. Så de målbevisste skrittene. Kjente meg så godt, Visste at jeg var så full av følelser at jeg bare ville bort, vekk, forsvinne. “Du må stoppe og ta i mot kondolansene” hvisker Mamma. Jeg river meg løs fra grepet hennes. Sier med høy og klar stemme “Jeg vet det! Jeg har gjort dette før! Jeg har erfaring!”
Ingen skulle ha “erfaring” eller være “veteran” på å følge sine barn til graven.
Noen ganger er livet bare så utrolig urettferdig og grusomt.
Det er 18 år side vi mistet Anders. 26 år siden vi mistet Tiril. Selvsagt har jeg “kommet meg over det”, “kommet meg videre”. Sorgen er ikke en del av livet mitt i den grad lenger. Fødselsdager og dødsdager kan passere uten at jeg er bevisst hvilken dato det er. Jeg bærer minnene om barna som ikke er her med meg, og noen ganger kan jeg filosofere over hvem de hadde vært og hvor de hadde vært i livet hvis….
Så har du de andre “hvisene” , som kom ofte de første årene,, sjeldnere og sjeldnere nå.
Hvis jeg ikke hadde tatt med Tiril ut i snøværet den siste dagen….
Hvis vi hadde vekket henne for en siste kveldspupp før vi gikk å la oss…..
De to tingene har plaget meg mye de siste 26 årene…Bebreidet meg selv, slik du skriver i ditt innlegg “Etterpå gikk vi og la oss. Det skulle vi aldri ha gjort.”
Jeg forstår selvbebreidelsene. Men jeg håper dere innerst inne vet at dere bare gjorde det alle andre foreldre ville ha gjort. Babyen sov godt, og dere gikk og la dere. Det mest naturlige og vanlige man kan tenke seg. Inegen, heller ikke dere selv kan bebreide dere for det.
Noen vil sikkert kalle dette click-bite. Hevde at jeg gjør hva som helst for å beholde 26. plassen på bloggtoppen og de 1.871 sidevisningene jeg hadde i går. Vel, jeg hadde skrevet omtrent det samme innlegget om jeg fremdeles lå på 50. plass. For jeg føler oppriktig og årlig med Kokkejævel i dag.
“Bloggkrigen” noen hevder er mellom meg og Kokkejævel er ikke en krig eller konflikt jeg ønsker å fortsette.
Ikke slik at jeg ikke kommer til å fortsette å kommentere Kokkejævels innlegg hvis han ligger på toppen av bloggtopplista. Han klarer ikke å “true meg til taushet.”, men jeg kan jo forsøke og ikke gi han det noen kaller “Brit uten filter”.
Jeg har forståelse for at det å bli utsatt for “Brit ute filter” kan være en påkjenning når man ikke er helt på topp psykisk. Jeg har aldri ment å være ondskapsfull, mobbe, trakassere eller på andre måter være slem mot Kokkejævel. Jeg liker fyren, selv om han til tider er litt høy på seg selv.
Lyden av telefonen til Gamle Gubben Grå skar gjennom den stille formiddagen. Monologen i den andre enden av tråden hadde ikke vart lenge før jeg forsto at det var Svigermor som ringte. Det er ikke telefonsamtaler med Svigermor, men endeløse monologer. Gamle Gubben Grå får knapt inn et ja, nei og hm med jevne mellomrom. Ikke det at jeg tror det plager han.
Da samtalen er over lurer jeg på hvordan det står til med den aldrende dama. Jeg har ikke sett henne siden februar da hun dro til sitt andre hjem i Spania. Hun har vært så opptatt etter at hun kom tilbake til Norge rett før påske med medfølgende 14 dagers karantene. I utgangspunktet er hun veldig sprek for sine 82 år, men jeg vet jo at slikt fort kan snu i den alderen.
Gamle Gubben Grå sier at det meste er greit. Vær noe med en nøkkel og noe beis som jeg ikke helt forsto. Jeg lot det ligge. Så kom en oppramsing av hvordan hun skal pendle frem og tilbake mellom hytta og leiligheten de neste dagene. Jeg hører sånn halvveis etter. Men så kom noe som får meg til å spisse ørene:
“Og så skulle jeg komme på hytta på tirsdag” . Skal Gamle Gubben Grå reise på hytta til Svigermor til uka? Men jeg har jo ferie! Ferie for meg er at vi tar dagene som de kommer, men at vi er sammen. “Jeg har jo ferie….” sier jeg. Men som vanlig til døve ører. Svigermor har talt, og da blir det slik. Det blir alltid slik Svigermor ønsker. 30 års samliv har lært meg det.
“Hvor lenge skal du være der?” spør jeg forsiktig. “Til lørdag eller søndag” svarer Gamle Gubben Grå og fortsetter ” Jeg har en avtale på mandag”.
Så skal jeg altså tilbringe den midterste ferieuke mi alene. .. Jeg kjenner klumpen i magen, og blir trist. Ikke rødglødende forbanna som så mange ganger før når Svigermors kommandoer ødelegger mine planer. Jeg har ikke energi til rødglødende raseri for tiden. Men jeg hadde virkelig trengt disse tre små ukene sammen med Gamle Gubben Grå
Her postet jeg et innlegg på morgenen Jeg er faktisk bare ei helt vanlig kjerring…. men det er bare tull. Bare løgn og fanteri. For jeg er så langt fra ei vanlig kjerring som det går an å komme.
Jeg skulle sette en bolledeig nå i formiddag. Ferie og tid til baking. Fersk gjærbakst er alltid godt. Og det å lage en bolledeig er jo slikt alle kjerringer kan. De fleste bruker ikke oppskrift en gang. Dette ligger i ryggmargen, nedarvet fra mor til datter i 5 generasjoner.
Jeg brukte oppskrift. Men klarte jeg å følge den?
Jeg mener. Det å følge en helt vanlig bolleoppskrift. Såpass må man kunne forvente av ei kjerring. Men ikke av denne kjerringa. Det gikk bra en stund. Klarte å blande sammen alt det tørre. OK så tok jeg kardemomme og salt på en slump, men om det kommer et korn for mye eller lite av det har lite å si på det endelig resultatet. Tror det ble litt for mye kardemomme, jeg liker kardemomme, og litt for lite salt. Er litt usikker på om salt egentlig har noe å gjøre i en bolledeig. Så skulle det smeltes margarin eller bruke olje. Jeg er ei kjerring av den litt gamle skolen, så valget falt på margarin. Margarinen ble smeltet, og så helte jeg melka opp i den smeltede margarinen slik at det skulle bli riktig temperatur. Syntes den ble litt i kaldeste laget, men helte den opp i bollen med alt det tørre og satte igang Kenvooden med eltinga.
Det ble ikke deig. Så mer ut som velling.
Hodet mitt begynner å resonere. Det var topp på litermålet før vekta viste korrekt mengde hvetemel. Så helte jeg i 0,7 liter melk pluss den smeltede margarinen. Sikkert rundt 8 desiliter væske.
Det kommer aldri til å bli en fast fin deig av nesten like store mengder mel og væske. Her må mer mel til.
Men hvor mye? Nok en gang. Det hadde ei helt vanlig kjerring instinktivt visst. Ikke jeg. Jeg prøver meg frem. Deigen ser ok ut, der den forhåpentligvis står og hever. Hvis den hever da… væska var jo litt kald. Deigen var ikke lunken og fin da jeg kjente på den (Måtte jo ha en liten smakebit)
Vel bollene ble ok… ikke perfekte, men helt ok. Akkurat som meg. Ikke perfekt, men helt ok!
Nå er vel ikke denne overskriften “breaking news” akkurat. Jeg mener, det er liksom ikke en sjokkerende nyhet at jeg er et høyst ordinært, vanlig menneske av kjøtt og blod. Men siden toppbloggeren på toppen av lista følte behov for å slå fast at han er en helt vanlig mann, tenkte jeg det var greit at jeg gjorde det samme.
Nå går ikke jeg helt i kjelleren og krabber under dyna i et mørkt rom av en slik selverkjennelse. Nei, jeg er i grunn ganske fornøyd med å være ei helt vanlig kjerring.
Kjerringa ramla ned på en 26. plass på bloggtoppen i dag. Men 2.309 sidevisninger og hederlig omtale på kvinneguiden. Det er helt vilt! Ha en fin dag alle sammen
Det nærmer seg nytt kommunestyremøte, så hva passer vel bedre å bruke en regnfull søndag til enn å lese kommunale sakspapirer?
E av de sakene som skal opp på torsdag er etterbruken av gamle skolebygg. Siden de som har regjert de siste 15 åra knapt har gjort noe annet enn å legge ned skoler, så har vi en del nedlagte skoler å passe på. Nå skal vi da finne ut hva vi skal bruke eiendommene Hønefoss skole, Eikli Skole, Kirkeskolen og Åsbygda skole til.
I tillegg til disse skolene har Samarbeidskammeratene også lagt ned Borglund, Heggen, Ringmoen, Vegård og Stranden skoler. (Har jeg glemt noen da?) Så jeg mener at jeg har mine ord i behold når jeg sier at de knapt har gjort noe annet enn å legge ned skoler….
Hønefoss skole, sentrumsskolen som de til tross for massive protester og en lang kamp fra foreldrene klarte å få lagt ned nå fra høsten av. Vedtaket ble vel fattet med knappest mulig flertall, og er et vedtak er slik jeg ser det mer basert på partipisk og prinsipprytteri enn fornuftig argumentasjon og korrekt saksbehandling. Det har jeg skrevet om i innleggene Hønefoss skole og Bevare Hønefoss skole…. . Men nå er det etterbruken av skolen det handler om.
Enten politikerne fra Ap, Høyre, Krf og Frp liker det eller ikke, så må de forholde seg til at området er regulert til, barnehage og/ eller skole. og at det ved hver “oppdaterte elevtallsprognose” skal det vurderes når man skal starte mulighetsstudiet om når og hvordan det kan bli skole på området igjen. Vi har tall som tilsier at det bør bli en skole til i Hønefoss sentrum i løpet av dette tiåret.
Rådmannens forslag går ut på at man sksl bruke skolen midlertidig til lag og foreninger som trenger lokaler fra høsten av
Senterpartiet foreslo i Formannskapet at skolen skulle brukes som “bifferskole” Det vil si en skolebygning man benytter ved behov for ekstraskolebygg som ved Covid 19, brann eller lignende. Siden politikerne har samlet elevene i to skoler med 600 elver på hver skole er jo ikke det så ideelt, for eksempel ved kahot-organisering. det hadde vært fornuftig å bruke de skolebygningene vi har. Og Hønefoss skole ligger sentralt og greit til. Det er ogi tråd med reguleringsbestemmelser, og andre vedtak i kommunestyret.
Forslaget fikk ikke flertall i formannskapet. Men det kan fort endre seg i kommunestyret. Rødt vil nok støtte Senterpartiets forslag.
Eikli skole er og en ærverdig gammel skole på sydsiden av byen. Den eldste delen av bygningen er fra 1914.
I motsetning til Hønefoss skole som jeg personlig ikke har noe forhold til, har jeg personlige minner fra Eikli skole. Ok, har noen minner fra egen skolehverdag og Hønefoss skole og. Skoletannlegen holdt til der. Men nå mener jeg litt andre minner enn minner om amalgam, tannlegebor og tannlege Langballe (han het faktisk det.)
På Eikli skole gikk Datteren det første skoleåret før vi flyttet fra rekkehuset og til huset i skogen.
På Eikli gikk jeg ett år i skolekorpset, og selv om skolekorps og althorn liksom ikke var noe for meg, så har søstrene mine, og tre av tanteungene mine hatt kortere og lengre tid i det samme skolekorpset.. Vi hadde ikke noe korps på Vegård, skolen i min barndomsdag (som for øvrig samarbeidskammeratene også har lagt ned.)
Eikli skole er utleid til den videregående mens de bygger om. Den leien varer ut året. En barnehage har og brukt deler av området i forbindelse med covid19, for å fått spredd barna.
I reguleringsplanen er området regulert til “boliger, offentlig og privat tjenesteyting” Det betyr at eiendommen kan videreutvikles av kommunen til andre formål, eller den kan selges . Ei flott tomt sentralt til og med utsikt mot elva og som vel og grenser til elva vil nok være attraktiv ikke minst for eiendomsutviklere.
Rådmannens forslag går ut på å detaljregulere området, rive skolen og selge tomta.
Senterpartiet fremmet forslag i formannskapet om å bruke skole som et “Frivillighetens hus” og som “bufferskole”. Senterpartiet ville også at man skulle tenke seg litt om, vurdere hvilke behov kommunene har i et lengre perspektiv før man solgte denne sentrale tomta.
Rådmannens forslag fikk flertall i formannskapet
Her tror jeg Rødt skal komme med et tredje forslag i kommunestyret. (Vi sitter ikke i formannskapet) Det hadde vært fint om vi kunne få med de andre partiene på noen rimelige førstegangsboliger som kan hjelpe ungdom uten foreldre med velfylte bankkonto inn på boligmarkedet. Dette må vi jobbe mer med frem til kommunestyremøtet.
Kirkeskolen var naboskolen til Vegård der jeg gikk som barn. Der gikk “Kirkerottene” og de var erkefienden som vi likte å konkurrere med i vennskapelig kappestrid. De kalte oss for “Vegglus”,og var litt flere elever og bodde nærmere byen enn det vi gjorde.
Bestefaren min gikk på Kirkeskolen i sin barndom, det samme gjorde sikkert oldefaren min. Ja, altså ikke i den bygningen du ser på bilde, men på bygningen som sto der tidligere.
Kirkeskolen ligger litt syd-øst for Hønefoss, ved Eplehagen. Alle som noen gang har kjørt forbi Hønefoss vet hvor eplehagen er.
Rådmannens forslag er at vi skal vente med å bestemme oss for hva vi skal bruke Kirkeskolen til til vi har funnet ut hvor vi skal bygge ny brannstasjon. Et av forslagene som er til vurdering er å bygge ny brannstasjon i deler av eplehagen, og så bruke tomta til Kirkeskolen til makeskifte med eierne av eplehagen.
Arbeiderpartiet fremmet forslag i Formannskapet om at etterbruk av Kirkeskolen utredes i bredt perspektiv for utvikling av Ringerike kommunes eiendommer. Skolen er i mellomtiden en buffer for oppvekstsektorens behov.. De ønsker å tenke litt bredere enn at området kun skal brukes til brannstasjon.
Senterpartiet fremmet forslag om at man avventer med å beslutte etterbruken av Kirkeskolen.
Arbeiderpartiets forslag fikk flertall i formannskapet.
Så får vi vente og se hvordan det går i Kommunestyret. Det hadde vært utrolig gøy å komme med et litt mer konkret forslag enn de tre andre. For her var det vel i grunn tre versjoner av “utsett saken”.
Skolen ble lagt ned i 2007. I nedleggelsesvedtaket fra 2007 er det en klausul om at den lokale velforeningen kan få overta bygget. Dette er nå aktualisert og et avtaleforslag er til vurdering i velforeningen i følge saksfremlegget.
Rådmannen foreslår derfor at Åsbygda vel skal få overta bygget. Dette er ok alle enige om. Men Arbeiderpartiet ønsket at det da skulle vedtas at Åsbygda vel må drifte bygningen som et forsamlingslokale og ikke ka leies ut til nyetablering av skoletilbud.
På forskjellige nedlagte skoler i området har det dukket opp Montesorriskoler, noe som er som en rød klut for Arbeiderpartiet. Jeg tror ikke det er planer om Montesorriskole i Åsbygda. Bygda der oppe har fr før av en Steinerskole, og behovet for Montesorriskoler i distriktet tror jeg og er dekket. Siden Åsbygda har vært nedlagt i 13 år, er det heller ingen interessegruppe blant foreldre som ønsker å beholde skolen sin som kan fronte det arbeidet.
Det Arbeiderpartiet derimot har grunn til å frykte er at den mer kommersielle skolen Ringerike International School har blinket seg ut bygningen for å etablere seg i kommunen. Jeg ønsker heller ikke etablering av private, kommersielle skoler i vår kommune. Men er ikke sikker på om løsningen er å pålegge Åsbygda vel kun å drive bygningen som et forsamlingslokale.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor Høyre, Krf og Frp stemte for Arbeiderpartiets forslag. Jeg trodde de var for etablering av kommersielle skoler.
Vel, det blir spennende på torsdag og se hva som får flertall i salen.
“Mamma, se! Mamma, mamma, ååh!!! Mamma SE!!!” Jeg har tilbrakt deler av formiddagen i en lekebutikk sammen med to av mine håpefulle og er relativt sliten i hodet. Det er jo så utrolig mye rart å se på i en lekebutikk. Spesielt når det er lenge siden vi har vært et slikt sted. Hele tre bæreposer ble fyllt opp før vi kom derifra.
Nå er det sikkert noen av dere som stusser. Er ikke denne kjerringa eldgammel? Og ungene hennes burde da være litt over lekebutikk-alder? Jo det stemmer. De to jeg hadde med meg er 23 og 29 år gamle, og det var hun på 29 som med store øyne ropte “Se mamma!” ustanselig.
Grunnen til besøket i lekebutikken et at vi er så utrolig heldige at vi har blitt bedt i 5 års bursdag i ettermiddag. Og skal man i 5 års-dag, ja da handler man gaver i lekebutikk. For oss som da ikke er så ofte i lekebutikken var det utrolig mye å se på. Tipper flere av oss ønsket at det var vi som var 5 år igjen.
Jeg er på 24. plass på bloggtopplista. Jeg hadde 1.599 sidevisninger i går. Jeg får så utrolig mange kommentarer på innleggene mine fra engasjerte lesere. Det setter jeg utrolig stor pris på. Både ros og ris blir lest og vurdert. Jeg prøver å svare de fleste. Ligger litt på etterskudd. Håper dere bærer over med meg.
I går fikk jeg en hyggelig melding fra firmenningen min, Hanne Beate. Ei dame jeg har kjent siden 1979, og som da selvsagt har kjent meg like lenge.
Gratulerer med flott plassering, og ny rekord? Kokkejævel er ganske så hårsår, men har får deg oppover lista, og vi som kjenner deg vet at innleggene din ikke er vondt ment. God ferie! 😀
Det varte ikke lenge før Hanne Beate fikk svar på kommentaren, men ikke fra meg. Nei den bloggeren som lå på toppen skulle tydeligvis ha seg frabedt at noen skrev noe hyggelig til meg, og sendte av en kommentar som kan gi ei litt rolig, stille dame som Hanne Beate bakoversveis!
Bare det å kalle en person som blir hetset, eller kritisert som dere kaller det, 20-25 ganger hver eneste måned, måned etter måned, av en og samme person for hårsår sier vel egentlig det meste. Og når du skriver nedsettende så ofte, både i egen blogg og kommentarfelt, til og med når du kommentarer ANDRES blogger, om et annet menneske så om det ikke er vondt ment så er det i alle fall ikke godt ment.
Ja, jeg vet jeg gir denne mobbebloggen blest med mine kommentarer, og det plager meg, men av og til må man bare sette en grense og si at dette er faktisk ikke greit. Jeg hadde ALDRI godtatt at min egen datter på daglig basis rakket ned, unnskyld kritiserte, et og samme menneske så lenge.
Men for guds skyld, forsvar henne bare dere som kjenner henne. Hun er sikkert trivelig.
Slik oppførsel synes jeg ikke er OK i det hele tatt!! Det gjør meg trist, og litt forbanna. Mest trist. Og jeg spør meg; Hva er egentlig et menneske laget av?
Jeg har det egentlig ikke så bra for tiden. Deilig med ferie. Hadde en utrolig hyggelig ettermiddag samme med storfamilien i går, godt å se alle igjen. Men som jeg skrev om i innlegget Et aldri så lite sammenbrudd… så er det noe som plager meg, som ligger bak og murrer og som gjør at jeg til tider sliter med litt tankekjør.
Det var kanskje dumt av meg å dele dette på bloggen. Vise meg sårbar. For ved første mulighet etter at det innlegget ble publisert startet noen den rene hetskampanje mot meg. Og jeg spør meg selv Hva er egentlig et menneske laget av?
Jeg har tenkt å bruke ferien til å samle hverdagslykke. Være til stede i nuet. Nyte øyeblikket. Senke skuldrene og ta pause fra tankekjøret. Føle meg lykkelig, om ikke konstant så i det minste i små øyeblikk.
Men øker trykket og de negative kommentarene, fortsetter å hagle over uskyldige venner i kommentarfeltene på min blogg. kan det hende tankekjøret blir så sterkt at jeg må oppsøke fastlegen. Jeg er i utgangspunktet psykisk sterk. Har opplevd mye i mitt liv, og vet at jeg takler psykisk press godt. Men akkurat nå er det litt mye., selv for meg.
Dumt av meg kanskje å fortelle om mine svake punkter, når noen tydeligvis ønsker å såre meg, kneble meg, knuse meg.
Noen ønsker å fremstille meg som en mobber. Men hvem er egentlig mobbeofferet her?
Gamle Gubben Grå har stått opp og sitter morgentrøtt og glipper med øynene med den første kaffekoppen. Jeg spør han om jeg får en klem. Han smiler og spør om jeg har fortjent det før han gir meg en god klem med et ubarbert gubbekinn. Jeg minner han om at vi har en avtale om at vi skal gi hverandre klemmer når vi fortjener det minst, for det er ofte da vi trenger de mest.
I dag trengte jeg en klem.
Som alle mennesker har jeg gjort mange feil. Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg heller ikke alltid klarer å lære av feilene jeg har gjort. Har jeg såret noen, ønsker jeg å be om unnskyldning.
Jeg forstår at for enkelte som blir voksne i dag er man så vant til nesegrus beundring og heiagjeng for alt man foretar seg, vil enhver kritisk bemerkning fort bli sett på som mobbing og hetsing. Men er enhver kritisk røst egentlig hets?
Det har skjedd noe med meg de siste rene. Jeg har blitt mer introvert. Var til sånn personlighetstest, finne mine styrker og svakheter for en tid tilbake. Da hadde jeg endret de grunnleggende personlighetstrekkene fra sist jeg tok en slik test for rundt 10 år siden. Ikke så mye. Men jeg har blitt mer introvert. Mer tenkende, mer reflekterende.
I dag ble jeg gledelig overrasket da jeg sjekka bloggtopplista. Tenk jeg er oppe på en 27. plass med 1.200 sidevisninger. Flott start på første feriedag!!
Jeg vet og hvem jeg kan takke for at jeg har tatt dette spranget fra en 40. plass – som og er en bra plassering til meg å være – i går og til dette astronomiske tallet med lesere. Det er selvsagt Kokkejævel, og hans ikke fult så hederlige omtale av meg og bloggen min. Jeg er usikker på om jeg bør takke, for jeg tror egentlig ikke han unner meg denne fremgangen. Vel, en liten takk skal du få.
Kokkejævel er fremdeles på bloggtoppen.
For å være tro mot konseptet mitt må jeg derfor kommentere Kokkejævels siste innlegg. Jeg skulle ønske jeg slapp, for det er vondt å lese at noen av Kokkejævels største tilhengere og fremste forsvarere mener jeg mobber. Og, jeg merker meg jo Kokkejævels skarpe kommentarer, som til tider er relativt spydige og karakteriserende mot meg, at han ikke føler seg beæret over å bli kommentert. I det minste når kommentarene mine ikke bare er nesegrus beundring, slik som de fleste kommentarene han får er.
Jeg kunne selvsagt endre konseptet på bloggen min. Slutte å kommentere toppblogginnlegget. Men blir det riktig? Skal jeg endre min skrivemåte, mitt konsept bare fordi Kokkejævel ikke liker det han leser? Kan ikke han bare la være å lese bloggen min? Det er relativt mage blogger jeg ikke gidder å lese, av forskjellige grunner.
Blir det riktig hvis en av Norges desiderte mest populære bloggere skal bruke sin popularitet og markedsmakt til å bringe meg til taushet? Hvem mobber hvem da?
Nei, kokken i nord og innlegget hans må nok kommenteres i dag og. Sorry, men slik er det.
Kokkejævel starter innlegget sitt med å konstatere at han er blitt større, tykkere, det siste året.
Jeg har blitt mindre, tynnere. Men jeg er fremdeles tykk. Veier sikkert flere kilo enn Kokkejævel. I den sammenlikningen er det helt klart kokken som kommer best ut.
Kjærest elsker hvert gram av Kokkejævel, slik min kokk, Gamle Gubben Grå, elsker meg. Kjærligheten teller ikke kilo. Det er jo personlighetene, de vi er som mennesker, folk blir glad i. Det er jo det indre, hvem vi er som mennesker som definerer hvem og hva vi er. Kroppsform og antall kilo er av mindre viktighet.
Nå ligger tre blanke ferieuker foran oss. De dagene håper jeg at Gamle Gubben Grå og jeg kan få unna noen prosjekter i og rundt Drømmehuset. Ikke noe stort, bare arbeide sammen mot felles mål. Få Drømmehuset til å bli det vi drømmer om. En trygg ramme rundt vår familie. Ja, og kanskje ta et grep på hytta og. Jeg vil ikke kalle det arbeidsferie. For vi skal ha tid til late morgner, gode stunder i kurvstolene på trammen og noen utflukter. Jeg gleder meg!
Det er muligens langt mellom de store kjærlighetserklæringene her i heimen. Vi trenger ikke det. Vi har vokst sammen. Jeg er ikke redd for å si eller vise at jeg er glad i Gamle Gubben Grå.
Jeg kunne sikkert bli flinkere til å gjøre det, for alle også gamle gubber trenger bekreftelse.
Ha e fin lørdag. Det skal jeg. Ferien har endelig begynt!
I dag kom dagen vi har gruet for lenge. Det var på tide å ta farvel med Kjøteren, eller Toby som han egentlig het. Den gode, snille hunden som kom til oss i 2008. Omplassert fra Yngste Sønn sin kamerat. En flott Australsk gjeterhund som nådde den imponerende alderen 16 år.
Turkameraten min, som jeg har hatt så mange fine turer med. Gode minner etter en hund med mye personlighet.
Glad i vann, men ikke alltid like glad i å både. Rennende bekker derimot….
Vinter, kulde og snø har ikke stoppet oss. Og Toby dro meg med på tur, selv når jeg ikke hadde lyst.
Eldste Sønn og Toby hadde et helt eget bånd. Et helt eget forhold. De to har hatt mange turer sammen, og aldri var Toby så glad som når Eldste Sønn var hjemme på besøk.
Til og med på fotoutstilling har jeg og Toby vært. Jeg som fotograf, Toby som modell.
Så mange minner. Så mange følelser på oss alle i kveld. Et familiemedlem de siste 12 åra har sovnet stille inn.
Vi kommer aldri til å glemme deg, Toby. En mer livsglad og leken kammerat skal man lete lenge etter. Men du var gammel nå. Ben, hørsel og syn begynte å skrante. Nå fikk du hvile. Jeg tror du syntes det var utrolig godt. Hvil i fred, gode venn!
Klokka 15.30 i ettermiddag startet årets sommerferie!!! 3 hele uker med sammenhengende fri! Akkurat nå føles det utrolig godt. Bare ta dagene som de kommer. Lade batteriene. Bare være.
Barnslig som jeg er har jeg tellet minutter gjennom arbeidsdagen til det siste av de 450 minuttene arbeidsdagen besto av hadde tikket seg ferdig.
