Tårer for Beirut…

På tirsdag var det en vanvittig eksplosjon i Beirut. En eksplosjon med 2.000 ganger styrken på eksplosjonen som la store deler av regjeringskvartalet i Oslo i grus 22. Juli.   Ødeleggelsene er enorme. Mange hundre er funnet døde, over 5.000 mennesker er savnet.  En ufattelig tragedie som rammer et land og en by som har vansker nok fra før.

Jeg har ikke kommet over delebilder eller rammer til å ha på profilbildet for å vise min sympati med Beirut og Libanon, så jeg skriver dette innlegget for å vise min medfølelse med det Libanesiske folk, og alle som har venner og familie i Beirut. Jeg tenker på dere.

 

Skulle man tatt turen til Tromsø?

Reklame | Kokkejævels bok og egen blogg

Vær hilset, folkens!  I dag er planen å bruke dagen godt til tillitsvalgtsarbeid.  Liksom sparke i gang igjen etter noen litt sløve ferieuker. Men plutselig begynte jeg å vurdere tanken på å ta en liten spontantur til Tromsø.  Ja nærmest en ettermiddagstur.  Jeg skal på jobb i hvit pysj igjen i morgen tidlig.  Jeg sjekker flytidene.  Det går et fly ved 12 tida, og et fly ved 15 tida fra Gardemoen.  Være på Gardemoen igjen litt før 22 om kvelden.  Hjemme i Hønefoss til leggetid.  Jo det er praktisk gjennomførbart.  Tar jeg flyet klokka 15 rekker jeg jo å “stå litt på krava”, sende noen mail og være tydelig tillitsvalgt først-

Hvorfor dette plutselige behovet for en spontantur til Nordens Paris?  Vel, Nord-Norge og Tromsø er alltid et fristende reisemål. Jeg har ikke vært i Tromsø siden slutten av 1990-tallet og ikke nordafor siden 2013.  Men hovedgrunnen til at Tromsø lokker så veldig i dag er jo at Kokkejævel arrangere en aldri så liten “spontansignering” i lobbyen på Clarion Hotel With i Sjøgata torsdag og fredag kl.18:00. Ja, for hvis jeg møtte opp der i lobbyen i egen feite person, ja da ville vel Kokkejævel skrive en personlig hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker i en av disse bølene jeg reklamerer så mye for, og så forære meg den personlig.  Tror dere ikke det?

Det blir ikke bokhandlersigneringer før tidligst i september, og det er jo ikke sikkert han kommer til en bokhandel i nærheten av meg før nærmere jul.  Det er jo ikke sikkert Hønefoss er den første byen han prioriterer, eller at Kokkejævel er den “forfatteren” bokhandlerne her prioriterer å få besøk av. Ingen av bokhandlerne hadde bøkene hans i hyllene da jeg sjekka på tirsdag. Jeg kan da umulig vente så lenge på boka.

Jeg tror Kokkejævel ville bli glad for å se meg.  Han er jo redd det ikke skal komme noen, og at han har styri og orga på  hotellet med bord og greier og så kommer det ingen.  Hadde jo vært trist.  Trist både for Kokkejævel og hotellet.

Men så var det det med kostnadene da. Jeg har sjekka kontoen. Flybillettene ville koste i overkant av tre tusen kroner tur, retur.  Det er under en uke til lønningsdag.  Skal jeg kunne forsvare å bruke over tre tusen kroner på ei bok må det nok sponsing til.  Vips og Spleis tar for lang tid.  Jeg må jo dra fra Hønefoss innen tre fire timers tid og da bør jo flybillettene være  i orden. .

Jeg har jo en voksende fanskare, og bloggene Kokkejævel og Kjerringtanker blir jo ofte nevnt i samme åndedrag.  Så nå, kjære Tromsø, har dere en enestående sjanse til å arrangere et møte mellom disse to bloggerne.
Enten ved å sponse meg en svipptur til Tromsø i ettermiddag, eller enda bedre sponse en helg på Gamle Gubben Grå og meg i Tromsø.   Forstår jeg Kokkejævel rett blir han i byen frem til lørdag (tre dagers ferie starter i dag)  Dessverre  klarer jeg ikke å rekke både jobb og signering i morgen.  Klarer ikke å være i Tromsø før det er nærmest natt.  Men helgen er enda ung, så det ville jo være mulig å arrangere tidenes bloggtreff mellom Kokkejævel og Kjerringtanker på lørdag formiddag.

Regner med at Clarion Hotell With , Norwegian , Saseller andre aktører kjenner sin besøkelsestid og fikser dette unike bloggtreffet.   Bare å ta kontakt, jeg stiller!  Men nå må jeg stikke på jobb.
Vi snakkes!

 

 

Hva hvis jeg ikke er slem og ondskapsfull, men bare ei utrolig kul kjerring?

Reklame | Eget firma...

Når Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen skriver at han  fascineres av enkeltes behov for å grave etter bakenforliggende motiver på nesten alt han ytrer seg om, er jeg så innbilsk at jeg antar at han sikter til blant annet meg.  Jeg gleder meg selvsagt over at en toppblogger av Kokkejævels kaliber finner meg som er helt nede på 28. plass for fascinerende, men jeg må dessverre skuffe han.  Jeg føler overhode ikke noe behov for å grave etter bakenforliggende motiver på alt han ytrer seg om.  Derimot finner jeg stor glede av å på en humoristisk måte som kalles satire kommentere den bloggen som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista.

Man behøver ikke grave særlig dypt, og Kokkejævels innlegg er sjelden dype, for eksempelvis å finne bevis på at han er litt pompøs, litt stor på seg selv. Uttalelsen  jeg startet opp bloggen for et lite år siden og fikk umiddelbart veldig mange flere lesere enn de aller fleste andre er for meg bevis godt nok – selv om det inneholder et snev av sannhet.

Det har blitt sagt mye rart om meg opp gjennom årene.  Så det å bli indirekte beskyldt for å være besatt, biter liksom ikke så hardt på denne kjerringa. Jeg må innrømme at jeg synes det var litt mer svung i Sian (Stopp islamiseingen av Norge) som beskyldte meg for å være en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme. Det kan du lese om i Roasten i går – eller valgkampstand om du vil…

Jeg er i grunn ei ganske snill kjerring. Mitt humoristiske bloggprosjekt går ut på å harselere med hele bloggfenomenet. Det at enkelte tjente seg rike på å promotere rumpeoppdateringer og de nyeste kleskjøpene fra Nelly fascinerte meg.  Så, jeg begynte å kommentere det siste blogginnlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtopplista sånn sett fra synsvinkelen til ei smellfeit kjerring som hadde fylt femti. Den humoristiske vinklingen gikk på at hvis jeg bare skrev om de samme tingene som toppbloggerne ville jeg havne øverst på bloggtoppen og bli ustyrtelig rik. Det starte som en greie da jeg var mest sliten og utkjørt.  En fast oppgave jeg skulle gjennomføre hver dag. Humoristisk hjernetrim når jeg trengte det som mest.

Det funka greit helt til det ikke var Isabell Raad eller Sophie Elise som tronet på førsteplassen lenger.

Da de ble danka ut av en fyr som levde et helt vanlig liv ble jeg glad. Jeg hadde lenge tenkt at hvis bloggformatet virkelig skulle bli en viktig plattform for å publisere så måtte vi vekk fra det stadiet der det kun var mote, skjønnhet og plastikkirurg som var tema på topp. . Vi må få frem et bredere spekter bloggere, så når det kom en voksen mann som blogget om blant annet det å miste et barn, ja så heiet jeg på han.  Og i motsetning til de som har kritisert Kokkejævel for å “selge sønnens død igjen og igjen”, så har jeg forstått at det er en form for sorgbearbeidelse. At han skriver det mest for sin egen  del. Det er faktisk et sunnhetstrekk at også menn setter ord på sorgen de føler. Hadde de som kritiserer vært like kritiske hvis det var en mor som delte følelsene rundt tapet av et barn?

Vel, jeg tok fremdeles utgangspunkt i det siste innlegget til den bloggeren som lå øverst på bloggtoppen og kommenterte det sett fra min synsvinkel. Noen ganger ble det hysterisk morsomt. Noen ganger delte jeg såre minner.  Enkelte ganger går det å kommentere toppbloggerinnleggene lettere enn andre. Enkelte ganger er det liksom umulig å komme med en morsom eller givende kommentar  Som for eksempel når innlegget handler om at det er 20% på Nelly. (Sukk, desidert de kjedeligste innleggene å skrive.)

Kokkejævel har dominert bloggtoppen det siste året. Jeg har ikke helt tellinga, men han har nok vært øverst godt over halvparten av dagene. Antakelig opp mot 75%. Det er godt gjort. På en eller annen måte har han klart å knekke koden.  Funnet ut hvordan man manøvrerer for å holde seg på topp. Det høres ut som om jeg mener han utøver et kynisk spill, men det jeg mener er snarere at han er dyktig som behersker plattformen.

Det som forundrer meg er ikke at han har en så stor fanskare, for han skriver godt. Det som forundrer meg er den nesegruse beundringen han blir gjenstand for i kommentarfeltet sitt. Kvinner på min alder som nærmest lovpriser han og nesten lager hakkemat av alle som våger å komme med en kritisk røst. Jeg vet, for jeg har vært den kritiske røsten.

Jeg skriver ikke for lesertall, for popularitet eller for å bli likt av flest mulig.  Hvis målet mitt var å være mest mulig mainstream, og please massene hadde jeg valgt et annet parti en Rødt og et annet kall enn å være tillitsvalgt. Det betyr ikke at jeg ikke ønsker å nå frem med mitt budskap.  :
En av mine beste og kanskje verste evner er at jeg behersker satire, ironi og sarkasme relativt bra   Kommentarene mine bare kommer. Jeg har alltid hatt denne evnen. Den kjennetegner meg både i min gjerning som politiker og tillitsvalgt og får for tiden fritt spillerom på bloggen.  Men det er klart denne evnen enkelte ganger har gitt meg om ikke problemer så utfordringer. Det er sjelden folk ikke forstår budskapet mitt  Jeg er kjent for klar tale, noen ganger litt for klar.

Kokkejævel kommer med bok i disse dager.  Det er han utrolig stolt av, og det forstår jeg godt.  Til nå har jeg skrevet fire reklameinnlegg for boka hans.  Er ikke det bevis på hvor snill jeg er?
Selvfølgelig ønsker han å selge flest mulig bøker, hvem ville ikke det? Hva er vitsen med å skrive en bok hvis ingen skulle lese den?  Jeg ser ikke noe kritikkverdig av å være stolt av å ha skrevet bok eller å ønske å selge bra.

Siden jeg er rød og radikal er jeg selvsagt ikke så kapitalistisk og opptatt av penger som det Kokkejævel er.   Jeg ville aldri flasha verken lønn eller omsetning på blogg eller facebook. Jeg ville heller aldri seriøst ha tigget penger til meg selv slik Kokkejævel har gjort.  Derimot har jeg ingen problemer med å gi en håndsrekning til folk som trenger det.  Men jeg har  ikke noe behov for å skryte på blogg hvis jeg har vipsa noen kroner til en som trenger det eller på annen måte gitt noen en hjelpende hånd.

Det jeg har kritisert Kokkejævel for er ikke for å ha tigget penger når han var helt på bunn, heller ikke for at han sier at han ville gjort det samme igjen hvis situasjonen var den samme.  Det jeg har kritisert han for er at han ikke ønsket å gjøre det samme for en annen blogger som trengte litt økonomisk hjelp.  Kokkejævel kan godt mene at det er noe galt med meg når jeg kommer med slik kritikk.  Det kan jeg leve godt med.

Å ta kritikk på en god måte betyr ikke alltid å legge seg flat.  Man trenger ikke å være enig i kritikken heller.  Man kan til og med forsvare seg og likevel ta kritikk på en god måte.  Men å møte kritiske røster med sure, korte kommentarer slik jeg og flere med meg gang på gang er blitt svart i kommentarfeltet til Kokkejævel eller i mitt kommentarfelt  er ikke å ta kritikk på en god måte.
Jeg er relativt vant til å måtte debattere mine standpunkt og synspunkter, og blir satt ut når jeg ikke blir møtt med saklige motargumenter men korte avvisninger eller direkte ufine spydigheter.  En slik debattform synes jeg ikke er voksne mennesker verdig.
Ikke noe stort problem.  Jeg holder meg bare unna Kokkejævels kommentarfelt., og han har lovet å holde seg unna mitt.

En unnskyldning skal være ektefølt og ærlig for å ha noen verdi.  Ber man om unnskyldning skal man vise en viss form for anger for de feil, overtramp man har begått.  Da ungene var små satt to barn i en sandkasse og lekte, så skjedde det noe som fikk en av ungene til å slå lekespaden i hodet på kammeraten gjentatte ganger.  For hvert slag sa han som slo “unnskyld” før det to sekunder senere ble etterfulgt av et nytt slag og et nytt “unnskyld” . Vi måtte ha en samtale om at et “unnskyld” ikke rettferdiggjør handling.  Man kan ikke oppføre seg som en drittsekk, be om unnskyldning og så tro at alt er greit. “Jeg ba jo om unnskyldning.”

Jeg skriver ofte altfor lange blogger.  Jeg liker å forklare og argumentere. Få leseren til å forstå mine standpunkt.  Når Kokkejævel mener å observere at Hvis en blogger med få lesere skryter av noe eller noen, så er det hjertegodt og vakkert, men hvis han gjør det, så er det rått, kalkulert og skittent. så tror jeg jeg forstår hva han sikter til og skal prøve å forklare det for han selv om jeg vet han hater lange blogger og sikkert lange forklaringer. Hvis jeg reklamerer for boka di eller fremsnakker en annen blogger blir det oppfattet som hjertegodt og vakkert.  Jeg  lager reklameinnlegg etter reklameinnlegg for å promotere boka di eller snakker pent om en blogger jeg har truffet eller liker bloggen til fordi jeg ønsker den andre personen noe godt, eller mener bloggen er vell verdt å gjøre andre oppmerksom på. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake eller for å fremheve meg selv.  Om en gjerning er hjertegod eller kalkulert er jo om det er hjernen eller hjertet som fremmer handlingen.

For noen dager siden hintet jeg om at psykolog-venninna mi og jeg hadde satt en “diagnose” på Kokkejævel.  For ikke å bli lynsja av fansen til Kokken ville jeg ikke si hvilken diagnose jeg hadde i tankene.  Men siden det har blitt spekulert på; Nei, det var ikke psykopat jeg tenkte på.

Jeg har heller ikke sagt at kokken utøver noen som helst “makt” over sine lesere, eller at de er mindre smarte. Husk at hvis ikke han lå på topp så ofte måtte jeg skrive enda flere innlegg om reiser til Dubai og salg på Nelly.. Men jeg håper det ikke blir tatt vondt opp at jeg savner en aldri så liten rumpeopperasjon.  Skulderoperasjoner er liksom ikke like sexy.

Det begynner å bli langt på natt.
Det har vært en lang dag, og det er snart et døgn siden jeg begynte på dette innlegget.  Mulig gir ikke innlegget noen mening i det hele tatt.  Blir fort litt springende når det skrives etappevis over tid.  (Jada, jeg har lest gjennom noen ganger. – men jeg er trøtt og det samme er hjernen min)
Men det jeg prøver å få frem med dette innlegget er at jeg ikke er et ondsinnet nettroll, en gammel heks muligens.  Men absolutt ikke noe ondsinnet nettroll.

GOD NATT

 

 

 

 

I dag skjer det…

Reklame | Kokkejævels bok

Det er nesten helt uvirkelig, men fra og med i dag skal du ikke kunne gå inn i en bokhandel uten å se trynet til Kokkejævel. Du er herved advart!  Noen bokhandlere har tatt inn mange nok til at stabelen fremdeles er stor når Mammutsalget starter, andre er mer heldige og får solgt ut alle før jul.

Hele opplegget er fjernt. På samme tid i fjor var jeg en ukjent blogger som sjelden fikk kommentarer eller var over nummer 100 på bloggtopplista. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle bli mer synlig, hvordan leserne skulle få øynene opp for denne kjerringa. Så jeg bestemte meg for å lære av toppbloggerne. Gjøre slik som de gjorde, skrive om ting de skrev om, men sett fra ståstedet til ei overvektig kjerring på 50 pluss. Jeg skrev om runpeoperasjoner alla Sophie Elise og ville fester alla Isabell Raad. Ting som var litt fjernt fra livet til ei kjerring som meg.

Så dukket det opp en kokk fra nord på toppen av bloggtopplista. En Kokkejævel danka ut både rumpeoppdateringene til Sophie Elise og Isabell Raad som var så opptatt av å reise og feste at hun aldri fikk flyttet inn i leiligheten hun hadde kjøpt. Kokken skrev om ting jeg lettere kunne relatere til meg og mitt liv. Mat og døde barn var noe jeg hadde et forhold til. I begynnelsen var jeg nok snillere mot Kokkejævel de gangene han var på topp enn de unge toppbloggerne. Jeg likte kokken.

Midt i Folkevalgtopplæringa  til Rødt oppdaget jeg at Kokkejævel hadde skrevet om bloggen min. Norges morsomste blogg skrev han. Jeg trodde knapt mine egne øyne en tidlig søndag morgen. (Hadde blitt noen glass rødvin i baren på Sundvollen kvelden før, men ikke så mye at jeg halusinerte) Resten er historie.

Det har blitt en veldig, veldig fin blogg. Bloggen min altså. Kokkejævel sin blogg….  vel det er bare trist.  Men etter hvert som jeg har jobbet med bloggen min tror jeg at jeg har klart, helt naturlig, en skjør, men tydelig balansegang mellom satire og det rent humoristiske, glede og alvor.  Kjerringtanker om du vil.

Men nå skriver jeg jo bare om meg, meg, meg. Bruker framsnakking av en annen blogg for å fremme min egen.  Det er så fort gjort å ta etter disse toppbloggerne – eller toppbloggeren. Det har vel i realiteten bare vært en det siste året. Men dette skulle jo handle om Kokkejævel og boka hans.  Bildene i boka tror jeg er bra!

Jeg har vært på jobb i dag. Det er derfor dere har måtte vente med lengsel og smerte på dette innlegget. Er begrenset hva jeg rekker om morgenen.

Kokkejævel sier han er veldig spent på min anmeldelse av boka hans. Vel, Kokken for at jeg skal kunne anmelde ei bok må jeg jo først ha lest den ikke sant? Så anmeldelsen kommer så fort jeg får et eksemplar i postkassa med en personlig  hilsen fra Kokkejævel til Kjerringtanker. Og nei, jeg har ikke bestilt boka. Den regner jeg med å få i gave for mine til nå fire reklameinlegg for boka hans.  Har du gått glipp av dem kan du lese de tre første her. Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på….. Offerrollen kler deg ikke…og En helt vanlig dag……

Han sier også at jeg må tagge innlegget med #Kokkejævel så han ikke går glipp av det.  Den var nesten morsom. Akkurat som om Kokkejævel går glipp av innlegget mitt når han selv er på toppen av bloggtopplista.

Nei, løp og kjøp folkens!

 

Jeg forlot Gamle Gubben Grå…..

Man kommer litt vel nær hverandre på ei lita hytte. Og når tåka ligger tung over åskammen og regnet sildrer jevnt uten stopp utenfor vinduene kan stemningen fort bli litt amper inne på hytta.  Jeg ser på alt som kan og skal gjøres.  Maling av døra inn til soverommet, kjøkkengulvet, understellet på spisebordet, en haug pinnestoler… men har liksom ikke tiltak til å sette i gang med noe.  Og enda mer irriterende; det har ikke Gamle Gubben Grå heller.  Eller, han driver inne på det lille soverommet og prøver å finne ut hvordan vi skal henge opp en gammel skistav vi har tenkt å bruke som gardinstang..  Han skrur til og med opp noe der inne. Jeg hører det durer i batteri-drillen.  Irriterer meg. Både duren fra drillen og det at han skrur opp ting på en vegg jeg snart en eller annen gang i løpet av de nærmeste dagene, ukene, månedene…årene må skru ned fordi jeg skal male de veggene der han skrur.
Det som egentlig irriterer meg er jo at jeg ikke kan ta med meg stolene ut og stå og male. For det er det jeg har lyst til. Male Budalstolene og understellet på spisebordet hvitt.

Jeg freser en sur kommentar til Gubben som kommer og luer på om han må henge opp igjen gardinkappa på de stygge gardinene inne på soverommet. Så tramper jeg ut på do. Blir ikke noe blidere av å kjenne regnet sildre nedover ryggen på vei nedover lia til utedoen.

Vel inne igjen i hytta pakker jeg raskt sammen det viktigste, skittentøy, mobil, lommebok Charlie Chihuahua og tre-literen med rødvin og setter kursen mot bilen med raske skritt. Jeg har fått nok! Nok av regnvær, utedo, gardiner fra forrige århundre og alt som jeg burde ha gjort på dette evighetsprosjektet oppussing av hytta har blitt.

Så drar jeg av sted nedover til bygda, til hovedveien til byen. Hjem.
Og lar Gamle Gubben Grå stå igjen oppe på fjellet i regnet, uten bil men med mat og maling-saker nok til å få ferdigstilt noen av prosjektene.

Planen er at Yngste Sønn skal dra oppover til hytta på tirsdag og hjelpe til med noen takrenner.  Så får vi se om Gamle Gubben Grå får lov å bli med hjem på onsdag når Yngste Sønn etter planen setter kursen hjemover.

 

En helt vanlig dag……

Reklame | Kokkejævels bok, Livet mellom måltidene

Halv åtte setter jeg meg i bilen for å kjøre til jobb. Det tar vel et kvarters tid.  Kan nok ikke slutte å jobbe og leve av bloggen riktig ennå.  Er på en 29. plass i dag. Slikt blir en ikke rik av.
Kokkejævel ligger fremdeles på toppen av bloggtopplista, forstå det den som kan.   Det kan da ikke være fordi han kommer med plumpe kommentarer om lange avstander til sykehus, begravelser og overprisede bårekranser ? De kan da ikke være fordi han, som i likhet med meg har mistet to barn, vitser om begravelser og bårekranser for så i neste avsnitt å skrive om ultralydundersøkelse av hans ufødte sønn?  Jeg håper det ikke bare er jeg som reagerer.
For hvis det er slike virkemidler en må ty til for å sole seg på toppen av bloggtoppen uke etter uke, ja da er ikke den berømmelsen, de pengene hva det nå måtte innebære å ligge på toppen av bloggtopplista  noe å hige etter for meg.  Så dypt kommer jeg aldri til å synke.

Hensikten med en intro med ultralyd, bårekrans og begravelse er jo selvsagt at innlegget til Kokkejævel i likhet med dette innlegget er et reklameinnlegg for å promotere boka til Kokkejævel som kommer ut denne uka. Nok en gang beviser Kokkejævel at han er villig til å formelig gå over lik for å oppnå et godt salg.  Er det flere enn meg som får en litt ekkel følelse?

Førsteopplaget er på 7.000 bøker.  Andreopplaget på 3.000 er alt bestilt.  10.000 bøker skal selges.  Jeg forstår at han føler for en massiv reklamekampanje.  Så folkens, løp og kjøp!  Det hadde jo vært utrolig synd hvis Kagge skulle brenne inne med tusenvis av bøker.

Nå promoterer jeg Kokkejævels bok for tredje gang? De to andre reklameinnleggene for boka hans som jeg har skrevet kan du lese i Offerrollen kler deg ikke… og Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på…..   Hvorfor jeg gang pågang driver med denne gratis-reklamen for boka er jo selvsagt fordi Kokkejævel ber meg om det.  Du vet framsnakking.  Kokkejævel er jo så opptatt av det, og er alltid like positiv og grei, selv når han svarer på negativ kritikk i kommentarfeltet.  Det minste jeg kan gjøre er jo å anmelde boka hans når han spør så pent.  Jeg er så spent på mottagelsen.  Hva du mener om den Hvem kan stå for en slik bønn? Og når han fortsetter i samme bedende stil En god anmeldelse i avisene betyr nok mye for salget, men jeg tror det betyr veldig mye mer hvis dere, mine kjære kulinaster, omtaler boken til venner og slekt og kanskje skriver en helt egen anmeldelse på eksempelvis Facebook. En slik anmeldelse tror jeg er 1000 ganger mer verdt enn VG sin.

Genialt reklamekonsept ikke sant? 40.000 fan som skriver fantastiske anmeldelser på sine Facebook sider. – og så meg da. Som skriver mitt tredje blogginnlegg for å reklamere for ei bok jeg bare har sett bilde av og lest Kokkejævels selvskryt om.  Tenk for en fantastisk anmeldelse jeg kommer til å kunne skrive når jeg får et rykende ferskt eksemplar med Kokkejævels private hilsen i i postkassa,

Nå skal jeg straks dra på jobb. Velsignet mye å gjøre for tiden. (Uttalelsen er lånt av Kokkejævel) Men jeg tror jo at det at jeg dukker opp på jobb gjør at mine kollegaer får en bedre start på dagen og uken. Det gir dem en god følelse i magen som igjen gjør at de gir dere en enda bedre sørvis hvis dere er så uheldig at dere er i nærheten og må ta turen innom.

Jepp, dett var det jeg hadde å melde akkurat nå. Ha en aldeles nydelig dag!

 

 

Jeg trenger hjelp….

Jeg har sovet lenge i dag. Klokka nærmet seg 7.30 før jeg småløp ut for å tisse. Vi er på hytta med utedoen langt nede i lia, og siden det var såpass langt på dag dro jeg på meg en halvlang genser mens jeg trippet gjennom stua på vei mot utgangsdøra. Kunne jo hende en hundelufter, fisker eller tidlig bærplukker kunne fått en litt vell heavy start på dagen hvis han rusla rolig oppover grusveien forbi hytta og så denne formfulle kjerringa komme springende i retning utedoen kun iført rosa crocs.

Vel inne igjen kastet jeg meg over mobilen. Gamle Gubben Grå har fiksa lader så jeg kan lade telefon på solcelleanlegget på hytta. Jeg er liksom litt desperat når telefon går tom for strøm.

Til min store overraskelse ser jeg at det er Kokkejævel som har inntatt bloggtoppen igjen. Jeg trodde ut fra innleggene til topp tre i går at jeg enten måtte skrive om plenklipping eller champagne. (Jeg håpet på plenklipping – for jeg har ikke mye peiling på champagne.)

Spent åpner jeg Kokkejævel sitt siste innlegg og leser…. Og det er da jeg kommer til at jeg trenger hjelp, virkelig hjelp.

For i likhet med at synet av denne kjerringa i nettoen flakkende av sted mot utedoen ville satt varige spør i et sårbart sinn, har bildet av Kokkejævel sitt blekfete underliv kun iført tettsittende  rekeboxer samme effekt.

Jeg ser desperat mot treliteren med rødvin som står på stuebordet, men her nå sterkere saker til. Jeg reiser meg raskt og tar to raske skritt mot hjørneskapet. Jeg drikker aldri sprit, bestemte meg for det etter et akkevittlag – jeg mener rakefisklag -for mange år siden. Men nå, nå føler jeg for en sterk whisky lenge før kirketid

Gamle Gubben Grå får meg på andre tanker. Dytter meg vennlig, men bestemt ned på Budalstolen og henter en rykende varm kopp kaffe til meg.

Kaffen har den beroligende virkningen jeg søker, og etter et par kopper klarer jeg å klikke inn igjen på Kokkejævels innlegg. Neste gang Kokken, merker du innlegget med sterke scener! så en stakkar kan være litt forberedt.

En av blodfansen ti Kokkejævel har tatt turen til Alta og ringte på døra der midt i pizzalaginga lørdagskveld. Det er visst sånn som skjer hele tiden, knapt verdt å nevne. Og skulle Kokkejævel skrevet om alle gavene han fikk fra følgerne sine, hadde han knapt hatt tid til annet. Han prøver i det minste å gi de fleste en personlig takk.

Stemmer sikkert. Selv jeg har sendt gave til Kokkejævel. En glassfugl med  en spesiell historie. Lurer på om den lever lenger, eller om Kokkejævel har smadret den i tusen biter. Jeg vet jo at han ikke er så glad i meg…

Det er sjelden denne kjerringa får pakker i posten eller levert på døra fra fanskaren. Så for meg ville det garantert blitt omtalt på blogg. Jeg vant påskepynt fra Vibbedille  og det ble jeg utrolig glad for som dere kan lese i innlegget Jeg vant!!!!  Og så regner jeg med at mine to gratise reklameinnlegg for boka til Kokkejævel Offerrollen kler deg ikke… og Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på…..snart vil gi meg ei signert bok i postkassa. Men ellers har det vært lite med pakker. Ikke det at jeg klager, altså.

For når jeg skal være 100% ærlig. Og dere som leser bloggen min vet at jeg pleier å være nettopp det. Noen ganger muligens litt for ærlig. Ja så vet jeg ikke om jeg har så veldig lyst på ei truse full av reker. Jeg viser Gamle Gubben Grå bilde av rekeboxeren til Kokkejævel og spør om han ville ha brukt den hvis han hadde fått en slik i posten. Han ville ikke det.

Vel, Kokkejævel ble glad for gaven sin. Det er det viktigste. Giveren sydde gaven ned tanke på han. Det var en fin ting å gjøre. Når Kokkejævel er glad, er jeg glad.

Jeg hører kaffekjelen fløyter ute i kjøkkenkroken.  Det er bra! Jeg sveipa nok en gang innom Kokkejævels innlegg for å se om det var noe mer jeg måtte kommentere, og fikk på nytt et glimt av Kokkejævels underliv og rekeboxer.  Jeg trenger mere kaffe, og det fort!!!

 

Byen jeg er glad i

Hønefoss er liksom ikke den helt store turistmagneten. Selv om jeg er patriot og relativt glad i, og stolt av byen “min” ser jeg det.

Likevel vil jeg vise dere noen små perler som jeg fotograferte da jeg gikk tur med Charlie Chihuahua her om kvelden.

Det første bilde øverst er Hønefoss Hjelpefengsel. Fengselet ble oppført i 1862. Fengselet åpnet i 1864. Ved  åpningen hadde fengselet plass til 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg hadde politiet to arrestceller som ble brukt til fylle-arrest, ventecelle og sinnsykearrest, da byen ennå ikke hadde fått noen politistasjon. Det var bare to såkalte sluttere, eller fangevoktere, som vekslet på å være på vakt hvert annet døgn.  Nå er det Kulturstiftelsen Ringerike inneholder til i huset. Det restaurant her, og det arrangeres utstillinger, konserter og foredrag. Et flott sted som har bevart både den gamle rettssalenker og flere av cellene.

I Norderhovsgata rett bak fengselet var det før mye gammel trehusbebyggelse.  Den ble revet da kjøpesenteret Kuben trengte mer plass. Et lite hus står igjen på andre siden av gata. Det har blitt fint og tidsriktig pusset opp de senere årene.

Denne fine bygningen bak Løchen Vogt gården har vært bakeri. Jeg er litt usikker på om det er baker Kvernberg eller Kullerud som reiste bygningen. Det lå flere bakere her i området  før. Men bygningen er i grunn fin, i det minste toppen av den.

Nederst i Askveien, rett ved justisbygget og området der den gamle barnekontrollen lå i sin tid avslutter jeg en litt nostalgisk byvandring med denne bobla som freser ut av byen.

Hoggormbittet som ble vasket vekk…

 

I går var Gamle Gubben Grå og jeg en tur i skogen.  Vi skulle se etter sopp.  Mens vi vandret mellom blåbærlyng, gamle røtter, kvist og kvast kjente jeg plutselig en brennende smerte på fotryggen. Det var vondt, mer vondt enn ubehagelig. Jeg stoppet opp og vurderte hvorfor jeg fikk slik brått vondt.

Et stikk, kom jeg til. Og tenkte samtidig at det kanskje ikke var så lurt å vase rundt i høy blåbær lyng uten sokker i joggeskoa. Kanskje jeg helst burde hatt de gule Pytt-pytt støvlene mine? Jeg kunne da umulig ha blitt bitt av en huggorm?

Det gjorde vondt men man kan ikke sette seg ned å grine selv om man får litt vondt. Smerter er jeg jo vant med. Så vi fortsatte turen uten at jeg sa noe til Gamle Gubben Grå. Men jeg kjente stikket eller hva det var hele resten av turen.

Vel hjemme sparket jeg av meg skoen, og Charlie Chihuahua kom valsende å begynte straks å sleike på fotryggen min akkurat der jeg hadde vondt.  Jeg føysa bort Charlie og tok foten i nærmere øyensyn.

Det var to små prikker med en drøy millimeters avstand. To røde prikker med litt skorpe. Hadde jeg virkelig blitt bitt av hoggorm? Hva gjør jeg nå? Vi har ikke ormepiller i huset slik vi hadde i medisinskapet på hytta på Damtjern da jeg var barn. Jeg kunne selvsagt dra opp på hytta på Damtjern og se om de pillene fremdeles lå i medisinskapet  slik de hadde gjort siden tidlig på 70-tallet. Sansynligheten for det er stor, men jeg kunne jo og ta en tur på legevakta.

Vel, før jeg dro noe som helst sted skulle jeg ha en dusj, så fikk jeg ta stilling til hva som var riktig å gjøre etterpå.

Det ble ikke noen tur for å hente 50 år gamle huggormtabletter. Det ble ikke noen tur til legevakta. For når jeg var ferdig ned å dusje, ja så var hele hoggormbittet vasket vekk.

Hypokonder med litt livlig fantasi jeg? Nei langt i fra!

Ferietur slik de virkelig er…

Er det flere enn meg som  begynner å bli lei alle beretninger og ikke minst bilder som deles rundt forbi av fantastiske Norgesferier?  Ikke minst fordi Norgesferier i telt eller i ei gammel campingvogn har bydd på en del utfordringer når vi nå legger bak oss den kaldeste og våteste juli i manns minne? Vel ny blogg blogg på topp. Doc og Dask gir deg en oppsummering av sin Norgesferier slik den virkelig var, med både gleder og utfordringer.

Jeg har vært innom bloggen tidligere. Ledd meg gjennom et innlegg om en bilvask og humret over andre uhell.  Dask, som er forfatteren av bloggen skriver bra. Har en god penn.

Men tilbake til ferien deres. De avsluttet ferien i går, fredag siden jobben kaller på mandag. “Det er godt å ha et par dager å lande på” som Dask skriver,. Og legger samtidig til at det jo i realiteten betyr å klippe plenen og hekk som har fått grodd fritt mens de var på tur, rydda campingvogna etter turen og ikke minst vasket en haug med klær. Snakk om krasjlanding spør du meg. Og nei, de kan ikke bruke lørdagen på å lande litt og så utsette arbeidet til søndag som en siste innspurt på ferien. Det er ikke alle som godtar at plen og hekk klippes på søndager, skriver hun videre. Er dette et lite spark til “nabolagets sjef” mon tro?

Ferieturen til Doc og Dask kan oppsummeres slik: masse venner og familie, godt lag, variert vær, mye natur, dårlig fiskelykke, og ikke minst ommøblert vogn.

For å ta vennene først. De har i løpet av ferien vært sammen med et par Hilljacks, Barbro, Dag, Tommy, Waylon, Ann, Mary-Ann, Magne, gutta til Mary-Ann og Magne, Anette, Svein Olav, Kent, Leif Aase, Tom, Lena og Geir Ove, Snakk om name-dropping! Name-dropping av for meg ikke mindre enn 17 totalt ukjente navn.

I tillegg til å ha tilbragt tid med alle disse for meg ukjente vennene har de igjen tilbragt noen dager hos foreldrene til Dask Der var de ikke alene, for der var det en glad gjeng som lada opp til ferden videre. Høres sosialt og litt slitsomt ut.

Naturopplevelser har de hatt mange av. Dask skildrer telehiv i Telemark, Seljord, Kristiansand, kysten oppover til Haugesund, sightseeing på Karmøy, ferge til Halhjem, Radøy, Fedje, Olden, Skjåk og Jotunheimen.

Til tross for flere fisketurer har de ikke fått fisk. Det høres kjent ut.

Campinglivet gleder har og bydd på utfordringer for Doc og Dask. Jeg tipper de kanskje ikke har den nyeste modellen campingvogn for dodøra datt av ved kjøring på telehivene i Telemark og kjøleskapdøra åpnet seg. De fikk dusj på do da takluke takker for seg og falt av på vei til kaia i Fedje. Det ble reparert med gaffa og håndklær, men var likevel merkbart ved regnvær på resten av turen. Markisa havnet på taket en vindfull natt, og også da måtte det kreative løsninger til.

Når jeg leser Doc og Dask sin blogg tenker jeg at det nok ikke er alle som kommer uthvilte tilbake fra ferie. Samtidig er jeg usikker på om campingferie til Lofoten til neste år, slik vi og et vennepar så smått har begynt å prate om virkelig er en god idé…