Jeg er skuffet, sint men aller mest trist….

Kvelden går mot natt.  Jeg er utrolig sliten i kveld. Tom.  Jeg tror ikke jeg skal måle blodsukkeret akkurat nå…  En journalist i lokalavisa tok kontakt med meg i dag. Ønsket å ha en prat om den avsluttede “blogg-konflikten”.  Jeg har hatt En effektiv dag med masse møter og svarte ikke journalisten med en gang. Så faktisk ikke meldingen eller at hun hadde ringt meg.
Når jeg ser det svarer jeg at konflikten er avsluttet og at jeg ikke har noen kommentar ut over at jeg har et inderlig ønske om at dette ikke blir en mediesak.  Jeg tror dere som har fulgt med på denne konflikten og lest en del i kommentarfeltene forstår at mediedekking av denne saken nå helt klart ikke er det som vil bidra til fred og fordragelighet.

Men lokalavisa har bestemt seg.
Spørsmålet er tydeligvis ikke om det skal publiseres eller ikke. Spørsmålet er om jeg ønsker å komme med et tilsvar eller ikke.
Jeg kjenner tårene brenner bak øyelokkene når jeg ringer journalisten og nærmest trygler henne om å la være å lage en mediesak.  Jeg kan overhode ikke forstå hvilken interesse denne saken kan ha for avisens lesere.
Jeg møter absolutt ingen forståelse.

I det jeg kjenner sinnet komme klarer jeg å  telle ti, fem og en halv og roe meg såpass at jeg ikke sier noe dumt.
I lokalavisa går det en sak for tiden om en politiker som sist helg la ut en melding på redaktøren til lokalavisen  som virket for de fleste som om denne politikeren forsøkte å styre hva lokalavisen skriver om.
Jeg reagerte veldig på den kommentaren til lokalpolitikeren.  Det er ikke ok hvis vi politikere mener vi skal styre hva pressen skal skrive eller ikke skrive.
Det var best å besinne seg før neste overskrift ble “Rødt-politiker forsøkte å kneble pressen”. For det ønsker jeg ikke.  Jeg ønsker at pressen skal ha et kritisk blikk på det vi politikere bedriver.

Sjakk matt. Avisen måtte få lov å skrive det de ønsket.
Jeg ba om å få tilsendt det de ønsket å skrive slik at jeg kunne komme med skriftlig tilsvar. Tillitten på at de ville sitere meg korrekt på et muntlig svar var overhode ikke til stede.

Så da var det dette Ring blad valgte å publisere på nettsiden sin ved 18tiden i ettermiddag.

Ba om unnskyldning etter blogg-krangel

«Jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skriver blogger Brit Walbækken Bøhler på bloggen sin Kjerringtanker.
Brit Walbækken Bøhler fra Ringerike er ikke bare kommunestyrerepresentant for Rødt. Hun har også blogget i flere år, og denne uken har lesertallene hennes nådd nye høyder og topp 3 på lista over Norges mest leste blogger. Dette etter at hun havnet i konflikt med Norges mest leste blogger, Asbjørn Sandøy, som blogger under navnet Kokkejævel.
Følte seg mobbet
Essensen i konflikten har vært at Sandøy har følt et vedvarende fokus fra Bøhler som mobbing. Bøhler på sin side har i flere år blant annet kommentert de mest leste bloggene, med en satirisk penn, etter eget utsagn. Hun skrev tidligere at hun ikke mente hun omtalte Kokkejævel annerledes enn andre bloggere.
Onsdag la Kokkejævel ut et innlegg der han fortalte hvordan det langvarige og hyppige fokuset har påvirket ham. Han føler seg mobbet og trakassert, og fikk støtte fra mange av sine tilhengere.
En av støttekommentarene skremte Bøhler:
«Ja hvorfor legger du ikke ut fullt navn, alltids noen som kunne stoppa munnen på dette trollet».
– Redd
Bøhler skrev på bloggen sin torsdag at hun undrer på om noen lurer utenfor huset hennes og venter på henne. At hun lurer på om noen har tuklet med bremsene på bilen hennes.
«Jeg er tredjemann på bloggtopplista i dag, men jeg føler ikke den boblende gleden man kunne forvente. Sannheten er at jeg er redd. Det er ikke hver dag jeg våkner til trusler om at noen vil meg vondt, Det er ikke hver dag jeg våkner til noe som kan tolkes som drapstrusler».
Skværet opp
Etter at hun publiserte dette, tok Sandøy kontakt med henne, kom det fram på Kjerringtanker. De to skværet opp, ifølge innlegget, og Bøhler kommer med en unnskyldning til sin blogger-kollega.
«Jeg ser at Kokkejævel kan føle mitt langvarige fokus på han og hans blogg som belastende. Og etter å ha kommunisert med han og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning. Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie», skrev hun torsdag kveld.
Hun opplyser videre at Sandøy og hun har blitt enige om noen kjøreregler seg imellom, uten at hun vil opplyse om hva de er.
«Det å bidra til at en «blogg-krig» stopper i stedet for å eskalere krever minst ett voksent menneske som tar ansvar for sine egne handlinger», slo Bøhler fast i bloggen sin fredag morgen.

Tilsvaret mitt lød:

Når jeg har såret noen ber jeg om unnskyldning.
Det gjorde jeg til Sandøy i går. Vi skværet opp og var enige om å gjøre vårt til å roe temperaturen i kommentarfeltene.
Når Ring Blad til tross for mitt tydelig uttalte ønske velger å trykke dette innlegget kan det føre til at strømmen av til dels hatske kommentarer igjen øker. Det synes jeg er trist.
Kommentarene i kommentarfeltene kan være minst like belastende som blogginnleggene. Og Ring Blad setter med sin publisering fokus på en “blogg-krig” vi som er en del av den ønsker å legge død.
Jeg skal passe meg vel for å prøve å instruere pressen. Ring Blad må selvsagt få lov til å publisere det de måtte ønske.
Jeg merker meg at det nok en gang er å fremstille meg som en mobber. Det synes jeg er trist.

For de som ikke helt forstår den siste setningen. Den at lokalavisa nok en gang fremstiller meg som mobber. Les  Lokalavisa ringte – igjen. I en debatt i kommunestyret om hvor stort frikjøp Varaordføreren skulle ha, om vi skulle betale han en hel eller halv million kom jeg til å si at Ordføreren ikke trengte Varaodføreren som mannlig støttekontakt.
Det var for å illustrere et poeng. Men den setningen gikk igjen i en rekke antall redaksjonelle saker så vell som leserinnlegg de neste ukene.  Jeg ble fremstilt som en mobber i et sted mellom fem og ti innlegg.

Nå er de i gang igjen.

Og det er det som virkelig plager meg.
At lokalavisen bevisst forsøker å fremstille meg som en mobber.
De som kjenner meg og kjenner min bakgrunn vet hvordan deler av oppveksten min var. Jeg skildret det ganske bra i blogginnlegget  Blogging mot mobbing – La de ikke lykkes fra 2017.
Jeg vet hvor ufattelig vondt det er å bli mobbet.  Jeg er ingen mobber!

Jeg har brukt mesteparten av mitt voksne liv for å være en støtte og hjelp for folk som har det vanskelig, kjempe saken for folk som ikke har en så tydelig stemme som meg, som ikke når frem, som ikke blir hørt.
Det føles så utrolig vondt å bli fremstilt som en mobber.  Det meste andre kunne jeg takle, men ikke det.

 

En effektiv dag

Det positive med pandemien er at man kan være langt mer effektiv når det er masse en må rekke på en dag. Møter på zoom, teams og Skype gjør at man effektiviserer vekk utrolig mye reisetid, og derfor kan få med seg utrolig mye i løpet av en dag.

I dag for eksempel startet jeg dagen med et styremøte i forbundet  Hadde det vært et fysisk møte hadde vi kommet til Oslo fra hele landet. Det hadde garantert blitt et dagsmøte. Nå var det unnagjort på en time på teams.

Etter det dro jeg på et seminar om organisering av sykehusene. Seminaret ble holdt på zoom av Rødt. Vi støtter de som mener at Helseforetaksmodellen er overmoden for utskiftning. Og dette seminaret var for å sette fokus på hvordan sykehusene og resten av helsevesenet bør styres.

Seminaret hadde vart en times tid da jeg logget meg inn. Jeg fikk ikke med meg alt. Men det jeg fikk med meg var utrolig bra! Flinke forelesere som alle kjemper mot det samme målet. Et helsevesen hvor pasienter og ikke penger er i fokus. Jeg fikk mange nye tanker  og mye var kjente fakta’  Dette ga meg en real boots, og tro på at det kanskje går ann å få gjort noe med i det minste de regionale helseforetakene.

Jeg gikk rett fra seminaret til et møte på Skype. Jeg skulle bistå ved en rekruttering.

Etter å ha vært med på møter på teams, zoom og skype avsluttet jeg dagen med et telefonmøte.

Ja og litt kommunikasjon med lokalavisa på sms, mail og telefon.

Effektivitet!

10.000sidevisninger!!!!!!!!!—og flere til

God morgen folkens!! Har dere sett hvem som troner på en tredje plass med godt over 10,000 sidevisninger????? Jo selveste kjerringa!!!!! Livet leker.

Ok, så er det et par plasser igjen til toppen.  OK så har Kokkejævel nesten fire ganger så mange sidevisninger som meg, men hvor lenge varer det tror dere?  Han er jo en feit, gammel, sur, tverr og lettkrenka fyr.  Ikke mine ord! Han skriver det selv så da må det jo være sant.  Vel, Kjærest elsker han og det er jo det viktigste.  Jeg sier Slit han med helsa! Tenk at noen i ett eller annet kommentarfelt mente at jeg var dødelig forelska, nærmest besatt av den jyplingen der!  Jeg har jo Gamle Gubben Grå .

Ida Wulff er på andre plass.  Litt irriterende i grunn at hun plutselig tørka tårene, slutta med hulkinga og kom med ett nytt innlegg akkurat i går.  Hadde hun ikke fornyet seg tror jeg at jeg lett hadde tatt den andre plassen.  Ida Wulff skriver om myten at det er lettere å være tenåringsmor til en gutt enn til ei jente.  Jeg er enig i mange av hennes betraktninger, men klarer ikke helt å la være og tenke at det kanskje er litt tidlig å uttale seg som tenåringsforelder.  Jeg mener, hun har ikke født sitt første barn ennå, og slik jeg opplevde det så tok det en tid fra ungene ploppa ut til de var tenåringer.

Finnes det noe mer irriterende forresten enn folk som ikke er foreldre og som uttaler seg skråsikkert om hvordan  foreldre skal og bør gjøre i forskjellige situasjoner i barneoppdragelsen?  En av venninnene mine, barnløs selvsagt, som kom med “gode råd” om min barneoppdragelse da vi bodde i sykehusblokka en gang på tidlig nitti-tall  opplevde å se håndveska si flakse ut fra verandaen i tredje etasje.  Hun var smart nok til å ta trappa før jeg fikk tak i henne. Vel, jeg tror ikke hun kom på besøk igjen før jeg hadde flyttet inn i en en leilighet på bakkeplan.

Og selv om Ida Wulff er ferdig med hulkinga, er hun ikke ferdig med å skryt av serien Rådebank.  Det har jeg hørt flere har gjort.  Kanskje det er noe jeg bør sjekke ut i helga.

Så var det tredjeplassen da.
Hvordan skal jeg klare å skryte denne bloggen og bloggeren opp i skyene uten at det fremstår som om jeg er høy på meg selv? For vet dere hva? Kjerringa har fått så mye tyn og så mange virkelig krenkende kommentarer de siste dagene at her har jeg tenkt å spare retorikken og bare komme med god-ord.

Det å bidra til at en “blogg-krig” stopper i stedet for å eskalere krever minst ett voksent menneske som tar ansvar for sine egne handlinger.  Mange skulle ønske de hadde vært flue på veggen. Noen forlanger nesten å få vite hva som skjedde på bakrommet.
Vel, det var en litt heavy periode der hvor jeg kommuniserte med en fyr i Alta samtidig som jeg deltok på et kommunestyremøte på Skype.
Men jeg rodde i land det meste slik jeg ønsket.
Det eneste som glapp var at det blir søndagsåpen matbutikk på Nes i Ådal. Det lille tettstedet med en matbutikk, en bensinstasjon, to veikroer og en tai-restaurant  har visst plutselig blitt en turistmagnet på størrelse med Beitostølen og Geiranger i følge saksfremlegget.

Monica Vederhus på fjerde plass og jeg har en ting felles.  Vi liker å hente hjem skatter som gis bort gratis.  Jeg elsker Finn.no.  Monica har vært og hentet hjem interiør til et helt baderom. Kjekt å ha når man har et tre etasjes hus.
Gamle Gubben Grå har en hel garasje full av ting som er kjekke å ha. Blant annet et helt drivhus. I år skal det drivhuset opp, kjære !! Hører du?  (Kanskje litt urettferdig å ta opp det akkurat nå? Gamle Gubben Grå har så vidt våknet og står i døråpningen med sin første sigarett.)

Når jeg først er inne på Gamle Gubben Grå
Jeg vet ikke helt hvordan han vil reagere hvis jeg  lar meg inspirere for mye av reklameinnlegget til Andrea Sveinsdottir. Hun maler soverommet sitt.  Som dere kanskje husker fra innleggene Herregud, hva skal jeg gjøre? og Nå kan dere få se soverommet vårt… så ble soverommet ryddet og stylet på mandag etter at jeg ble inspirert av Stine Skoli og hennes soverom.

Hva tar jeg så med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg må få sett Rånebank, og danne meg et tinntrykk av serien.
Jeg skal se om jeg finner et finn funn som gis bort gratis og som vi har bruk for her i Drømmehuset. (Som ikke bare blir lagret i kjekt-å-ha-garasjen… )
Så var det maling av soverom da….   Vel jeg er ei klok kjerring og velger mine kamper.  Jeg lar malerkosten hvile i dag.

 

 

 

Jeg har skværa opp med Kokkejævel

Innlegget Kokkejævel skrev i går, det med snømannen, gjorde noe med.  Debatten som gikk i våre respektive kommentarfelt også. Og ikke minst truslene som ble fremsatt i kommentarfeltet til Facebook sida til Kokkejævel.

I dag morges, etter at jeg hadde postet innlegget hvor jeg skriver at Jeg er redd……tok Kokkejævel kontakt med meg.  Jeg kommer ikke til å gjengi hva vi har kommunisert om, men bare si at det alltid er greit å kommunisere direkte med hverandre i stedet for om hverandre.

Jeg ser at Kokkejævel kan føle mitt langvarige fokus på han og hans blogg som belastende.  Og etter å ha kommunisert med han og hørt hvordan han har opplevd det å bli gjenstand for min glitrende penn såpass lenge har jeg ikke noe problem med å se at det har vært en belastning.  Jeg ønsker derfor her på bloggen, som jeg og har gjort personlig til Kokkejævel, å si at jeg beklager den belastningen jeg og bloggen min har vært for Kokkejævel og hans familie.

Kokkejævel og jeg har som sagt skværa opp. Vi har blitt enige om noen kjøreregler oss i mellom. Hva de er blir mellom han og meg. Men dere mine støttespillere skal vite at det er en avtale jeg fint kan leve med. Jeg er som kjent ganske god på forhandlinger.

Og som en fyr i nord pleier å si; oppfør dere i kommentarfeltet

 

Stopp hulkinga, jævla pyse nå må du se fremover

Som jeg skrev i innlegget Jeg er redd…… lovte jeg å komme tilbake med et innlegg om bloggerne på plassene 2 til 5 senere i dag. Nå har jeg litt pause og det er på tide å oppfylle det løftet.

På plass nummer 2 har vi Ida Wulff, og nå begynner jeg å bli lei den hulkinga! Hun har husket seg gjennom hele denne uka på grunn av en TV-serie om av alle ting rånere! Forstå det den som kan.

Jeg har selv en fortid som råner.  På 80-tallet spant jeg rundt i Hønefoss sine gater med små avstikkere til Hole, Brandbu og Krøderen når det var behov for det. Jeg hadde en safaribeige boble med ei grønn og ei oransje dør, den ene venninna mi hadde en oransje Lada og den andre en mintgrønn Opel Klosett…jeg mener Kadett med de feiteste speil du kan drømme om. Gave fra en snill far, men gjorde desverre bilen bare enda mer Harry.

Det er mange ting fra den tiden som kan få frem tårer hos meg  men flere dager med hulking synes jeg blir litt drøyt.

På tredje plass har vi en nykommer blant toppbloggerne. Kjerringtanker. Jeg tror ingen blir så veldig overrasket når jeg sier at jeg har fulgt den bloggen fra sin spede start, og jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg har lest samtlige blogginnlegg.

Etter å ha plaget toppbloggerne i årevis med sine satiriske kommentarer er det overraskende at hun velger å trekke offerkortet når hun får smake sin egen medisin. Snakk om feig pyse! Jeg mener en aldri så liten trussel i kommentarfeltet på fb sida til en bloggkollega slik må man da kunne tåle!  Det er da ikke sikkert at alle de 41 som har søkt opp adressen hennes i “om meg” delen på bloggen har tenkt å ta seg en tur for å “stoppe munnen” hennes. Det kan sikkert ikke dreie seg om maks en par tre stykker som tar turen. Ta deg sammen, Kjerring!

På fjerdeplass ligger Monica Vederhus. Hun tjener ikke penger på bloggen men føler at det å blogge likevel gir henne mye. Alt som har verdi kan ikke måles i kroner og ører….

På femte plass har vi Andrea Sveinsdottir.  Hun deler med oss sine planer for Februar. Hun skal dra på hytta, besøke faren sin, få satt opp stukatur og rosett i taket i leiligheten, begynne planleggingen av walk-in-closet  løpe en halvmaraton, gå på ski og spise brunch med venninner.

Vi bør og snart en tur på hytta. Ikke minst for å måke taket. Har ikke fristet så mye nå som det har vært nesten 20 minus.

Jeg skal sikkert en eller flere turer ut til Høvdingen.

Stukatur og rosett blir det ikke noe av i Drømmehuset. Tak-ess og takpanel gir liksom ikke rom for det.

Datteren sa en gang at hun skulle komme å skape ett av rommene i kjelleren om til et walk-in-closet.  Tror det var i løpet av sommeren 2020. … Vi får skylde på korona for at det fremdeles er ugjort.

Jeg skal helt klart IKKE løpe noen halvmaraton

Om jeg skal gå på ski tviler jeg og på. Men det er ikke så usannsynlig som den halvmaratonen. Kanskje starter jeg litt ski-trening i forkant av årets påskeskirenn.

Å gå på kafé med gode venninner har jeg alt gjort i februar! Så det kan jeg krysse av på lista. Men en god ting kan ikke gjøres for ofte. Jeg håper det blir mer kaffelering i løpet av måneden!

Og for de som lurer, det skal mer til for å skremme meg til taushet.

 

 

 

Jeg er redd……

Jeg er tredjemann på bloggtopplista i dag, men jeg føler ikke den boblende gleden man kunne forvente.  Sannheten er at jeg er redd. Det er ikke hver dag jeg våkner til trusler om at noen vil meg vondt,  Det er ikke hver dag jeg våkner til noe som kan tolkes som drapstrusler.

Til de som ønsker fult navn på “trollet”, så er altså det trollet meg.  Hvis du går inn på “om meg”  her på bloggen min slik som 3 stykker har gjort før klokka 7 i dag og hele 34 personer gjorde i går kveld finner du både navn og adresse.

Jeg ser ut av vinduet, ut i den svarte natta. Lurer det noen der ute og venter på meg når jeg går ut døra?
Har noen tukla med bremsene på bilen min, den som Yngste Sønn spant ut av gårdsplassen med for 20 minutter siden?

Denne meldingen er en av meldingene som har fått stå i kommentarfeltet på fb siden til Kokkejævel.  Dere vet han som er så opptatt av at folk skal oppføre seg i kommentarfeltet .  Han som er en ridder i skinnende rustning i sin heroiske kamp mot mobbing.

Dette er en av de kommentarene som han har godkjent. Som han har latt stå i sitt kommentarfelt. Hvordan var de kommentarene han modererte bort?

Hva var det som fikk det til å tippe for Kokkejævel denne gangen?  spør jeg meg selv.  Hva var det jeg skrev i går som fikk han til å hause opp mobben sin mot meg? Jeg leser innlegget mitt fra i går. Har dere sjekka bloggtoppen?  Ja, det er ironisk at jeg er så hoppende glad for at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen!  Men er det direkte ondsinnet slik han hevder? Les flere av innleggene mine og fortell meg hvor jeg mobber.  Fortell meg hvor jeg er så inni hampen grusom at det rettferdiggjør den fremstillingen Kokkejævel har i sitt innlegg Det innlegget som ligger øverst på bloggtopplista.  Det som er illustrert med et bilde som tatt ut av Jo Nesbøs romanen Snømannen, en av de skumleste bøkene jeg noensinne har lest (og jeg har lest mye skummelt.)

Kokkejævel publiserte dette innlegget klokka 18.16 i går kveld.
Fra da av og ut døgnet hadde bloggen min over 6.000 side-klikk.   Det vil si at 75% av mine sidevisninger kom etter at Kokkejævel hadde publisert sitt innlegg. Og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg kan “takke” Kokkejævel for mesteparten av de 6.000 sidevisningene.
Antall kommentarer i kommentarfeltet til Kokkejævel på blogg og på fb tilsier at også en god del av hans sidevisninger også kom etter at han hadde publisert det innlegget.  Betraktninger om lett-ost og reklame for nettbutikken skapte ikke på langt nær sånt engasjement.  Er det rimelig å anta at andelen sidevisninger dette innlegget til Kokkejævel skapte er omtrent den samme hos oss begge, altså at 75% av sidevisningene til Kokkejævel også er et resultat av dette innlegget?
Da vil enkel matematikk tilsi at uten dette innlegget hadde Kokkejævel ent opp med litt i overkant av 9.000 sidevisninger – og mistet topplassen på bloggtopplista

Det er tydelig noen som er villig til “å gå over lik” for å beholde plassen på toppen.

Klokka er snart åtte. Jeg har et skype-møte om en halv time. Ett Kommunestyremøte o, 6 timer.  Jeg fikk ikke forberedt meg slik jeg skulle i går.  Jeg kommer tilbake med mitt skråblikk på de fire andre på bloggtopplista senere i dag-

 

Lite nytt….

Jeg følte for å dele bilde av en blid snømann i kveld, for av en eller annen merkelig grunn har antall som klikker seg inn på bloggen min i kveld bare gått til himmels.  Det lå sånn rundt 150 klikk i timen til klokka var 18, og så har antall klikk bare gått helt til himmels! Mellom klokka 18 og 19 var det svimlende 1.668 sidevisninger på min blogg. Det er jo bare fantastisk!  Jeg trodde mine 4.627 sidevisninger i går og 8.plassen på bloggtopplista var en sånn “once in a lifetime”  opplevelse.  Men nå har jeg allerede 4.747 sidevisninger i dag.  Det blir garantert ny rekord i morgen.  Dette er bare sinnssykt!

 

Har dere sjekka bloggtoppen?

Har dere sjekka bloggtoppen!!! Hæ, har der sett!!! Jeg er så glad at jeg skrur radioen på full guffe og danser rundt i stua til tonene fra “Moves like Jagger”. Gamle Gubben Grå som sitter og myser morgentrøtt over den første kaffekoppen der borte i sofaen, sperrer øynene litt mer opp og tenker sikkert noe slikt som “Nå har det rabla helt for kjerringa…”   Men det har ikke rabla idethele tatt Jeg er bare så utrolig glad!  For har dere sjekka bloggtopplista?  Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen!!!!!

Det gjør meg oppriktig glad å se at Kokkejævel er tilbake på bloggtoppen, for i går forsto jeg hvor utrolig mye den plassen betyr for han.  Selvsagt gjør det meg lykkelig at jeg har fått 4.627 sidevisninger i går, og er oppe på en helt fantastisk 8. plass.  Det gjør meg stolt og glad, og en skikkelig god følelse.  Men jeg hadde ikke gått helt i kjelleren om jeg for eksempel hadde vært nummer 22 i dag.

I dag synes jeg dere, kjære lesere, skal fylle kommentarfeltet til Kokkejævel med hjerter og klemmer.  Han trenger det.  Han trenger den bekreftelsen.  Jeg kan dessverre ikke bidra med den formen for omtanke og varme i kommentarfeltet hans, siden den stakkars mannen blir uvel og direkte kvalm bare av å se navnet mitt.

Ida Wulff på andreplass hulker fortsatt. Det har jeg kommentert i innlegget Herregud, hva skal jeg gjøre? Jeg håper hulkene i dag kanskje er hulkelatter.  Latterkrampe over at det at hun for et stakkars døgn skulle ligge øverst på bloggtopplista har ført til så mye drama og engasjement i bloggblokka.  Jeg regner med at Ida Wulff, som den voksne kvinnen hun er bærer over med at Kokkejævel kalte henne “Ulvejenta”.  Han ønsker ikke å fremstå som en ufyselig mannssjåvinist , for det er han ikke.  Ikke når han får tenkt seg om.

Monica Wederhus viser oss bilder fra hjemmet sitt og skriver om forskjellen på en bopel og ett hjem.. Hun har flyttet 30 ganger i sitt liv, og til tider vært hjemløs. Det får meg til å tenke på at det finnes langt tøffere utfordringer i livet enn hvilken plass man til enhver tid har på bloggtopplista

Andrea Sveinsdottir har et reklameinnlegg hvor hun reklamerer for ting i den sarteste pastell fra H&M. Det går mot VÅR!!!  Jeg liker pastellfarger sånn på disse tider av året og vurderer om en blekrosa fuskepelser hot eller not når det kommer til kjerringer på femti pluss.

Spis og spar deler ukes-menyen sin på frokost/lunsj.

Hva jeg tar med meg fra toppbloggerne i dag?  Jo, jeg skal drodlelitt over om kjerringa skal kjøpe seg en jakke i rosa fuskepels. Og så må jeg jo vise dere bilde av frokosten min. Om det er nok til å få over 4.000 klikk i dag, ja det gjenstår å se….

Middagen vår

I innlegget Glem hulkende NRK intervju, stilige soverom og ukes-menyer Monica er på vei mot toppen. Hun fortjener det, for hun har noe viktig å siskrev jeg at jeg skulle dele middagslaginga mi med dere. Vel, jeg glemte det helt til jeg skulle til å spise. Vel, jeg rakk å knipse et bilde før jeg slukte maten.

Her i huset har vi fått en ny “hurtigmiddag” og det kan jeg takke Vibedille for.  Vel, jeg har modifisert den litt da.men det var hun som ga meg ideen i forrige uke en gang.

“Hurtigmiddag” er sånn middag du lager når du egentlig ikke har tid eller lyst til å lage mat, men er sulten. Typiske eksempel på slik mat er ferdig lasagne, pizza grandiosa, pølse i brød. Men nå altså en ny favoritt.

Hell en boks fløte i en kjele. Skru på varmen. Ta en stykk blåmuggost opp i kjelen. Når det koker heller du opp i en pakke ferdigkokt tortolini eller lignende pastatyper. Her i huset kaster vi også skinkestek eller helst baconbiter opp i kjelen. Vola middag ferdig på et kvarter eller max 20 minutter.

Løk, hvitløk, salat eller hvitløksbagetter kan du og ha ved siden eller løk, hvitløk bør du vel ha i kjelen.

 

Det krenkbare mennesket….

 

I går hadde jeg en samtale med HR:  Temaet var nærværsarbeid og sykemeldingsoppfølging.  Ikke sånn av meg som individ, men som tema. Hvordan få til god sykemeldingsoppfølging i en bedrift.
Innen temaet har det lange vært kurs som “Sykemeldingsoppfølging på 1-2-3”, og “Den vanskelige samtalen” .  Nå var det dukket opp et nytt kurskonsept. “Det krenk-bare mennesket”:  Jeg forstår hensikten. Man har fått et arbeidsliv og et samfunn hvo det skal utrolig lite til før mennesker føler seg krenket.

Jeg ble minnet om det igjen i dag.  Hvor utrolig lite som skal til før folk føler seg tråkket på, krenket, forulempet. Og jeg lurer på når ble det slik, og hvorfor?

Det har vært et skifte på bloggtoppen i dag.  En annen blogger har overtatt førsteplassen.  Han som er vant til å være nummer en er blitt nummer to. Han har et virkelig morsomt innlegg på sin blogg hvor han spiller (håper jeg) snurt og irritert på leserne. Det er deres feil at han ikke ligger på toppen. De har ikke klikket seg inn nok ganger.  Jeg velger fremdeles å tro at det var humoristisk ment. Han avsluttet innlegget med å si at siden leserne var så “slemme” ville han aldri blogge mer.  Og ja, jeg forstår at det og var et lurt sjakktrekk. Nå kommer blodfansen til å klikke seg inn på innlegg som gale og i morgen er han tilbake på toppen. Samtidig kommer de til å legge igjen lovprisninger så jeg hadde blitt kvalm av halvparten i kommentarfeltet. Han er god, den kokken!  (Skrevet helt uten ironi – han behersker bloggkonseptet beundringsverdig.)

Men så er det jeg da, og den idiotiske formen for humor som jeg nå har.
Jeg klarte ikke å dy meg.  Jeg la inn en kommentar i kommentarfeltet til Kokkejævel.  Bare tre små ord.  Tre ord som viste til uttalelsen hans om at han aldri skulle blogge mer. Jeg skrev lover du det?

Han modererer kommentarfeltet sitt.  Hvis han reagerte så på den lille kommentaren kunne han bare ha slettet den. Men han slipper kommentaren igjennom og svarer så jeg nesten får bakoversveis.

 

Det velter seg i magen min hver gang jeg ser navnet ditt. Kan du i alle fall vær så snill å hold deg unna kommentarfeltet mitt? Jeg forstår at det et god reklame, men sist gang jeg kommenterte hos deg var jeg nokså tydelig på hva jeg mente om det du holdt på med i månedsvis. At du nå har begrenset deg litt gjør ikke saken annerledes. Det du holder på med nå er som om bølla ikke bare skulle sparke og slå på skolen og skoleveien, men også dra hjem til folk etter skolen og terrorisere dem med isopor på ruta, for liksom aldri gi dem fred. Ikke kom «hjem» til meg!

Jeg blir litt satt ut av en slik reaksjon fra en voksen mann.  Og, slapp av, jeg skal ikke besøke kommentarfeltet ditt flere ganger.
Men hva gjør at en mann som selv velger å være offentlig overhode ikke tåler  at noen setter spørsmålstegn med noe som helst av det han gjør?

Han er ikke alene om å reagere slik.  Jeg har sett mennesker bli krenket for det minste. Alt fra at noen har en annen politisk mening til at man ikke vinner en nominasjon eller et valg. Jeg kan forstå at man kan bli skuffet, trist, føle seg forbigått.  Men det er ikke det. Det er folk som føler seg krenket hvis de ikke alltid er den foretrukne, den beste.

Hvis femtitre personer søker på en stilling, og bare en får den (naturligvis), så har da ikke de femtito andre noen grunn til å føle seg krenket? 
Når en helseminister ikke fikk lov av Stortinget til å forlenge den nasjonale skjenkestoppen så burde han ikke oppføre seg som om han var krenket.
En idrettsutøver som blir nådd igjen på oppløpssiden og mister gullet rett før målstreken har da ikke noe grunnlag for å føle seg krenket. 

I likhet med han som en gang var toppblogger vet jeg at ikke noe gir så mange klikk for noen av oss som en aldri så liten “bloggkrig” mellom Kokken og Kjerringa. Så jeg er absolutt ikke krenket av hans kommentar.  Jeglener meg tilbake og tar det med knusende ro.
I morgen er det kanskje jeg som er på bloggtoppen.