Strikking på stranda

“Ta med deg strandveske, piknikpledd og strikketøy og kom deg på stranda” sa VibbedilleI innlegget Merkelig form for friluftsliv og mat for alle penga. argumenterte jeg for at det ikke var det smarteste. Det er vinter og relativt mange kuldegrader her, og jeg nekter å tro at det er sommer i Stavanger heller.

Noen ideer disse toppbloggerne har er så idiotiske at de bare måtte settes ut i live for å bevise hvor dumme de er. Dette er en slik ide.

Gamle Gubben Grå har heldigvis litt samme sans som meg for sprø ting, så han ble med på å dra på stranda, men han nektet å strikke. Greit nok. Det var fotograferingen jeg trengte han til.

Snart var vi på stranda. Og vet dere hva? Selv om det var en solskinnsdag så hadde vi stranda nesten helt for oss selv. Hvor var alle folka? Lettskyet og sol, perfekt for en dag på stranda. Kan det ha noe med at temperaturen nå har sunket til minus åtte?

Helt for oss selv hadde vi ikke stranda, eller isen. Ser dere kiteren der ute på isen? Vet dere når det er best kite-vær? Riktig! Når det er litt vind, eller i det minste sno. Det var fine forhold for kiting i dag.

Men jeg hadde ikke dratt på stranda for å kite, noe jeg tror kollegaene på røntgen er veldig glad for. Jeg som knekker albuer når jeg ramler ned fra en fortauskant og knuser øvre del av leggen når jeg går tur i parken bør nok la være å suse over glatte isflater i høy fart hengende bak en fallskjerm. Slapp av folkens, jeg har dratt på fjorden for å strikke.

Hvis dere lurer, det er ikke lett å strikke med votter! Og nei, jeg tror ikke det hadde vært så mye lettere å strikke uten votter. Fingrene ville raskt ha blitt frosne og stive. Jeg tror det raskt kunne bli direkte ubehagelig.

Vibbedille  beklager! Men slik jeg ser det er det en stund før man bør dra på stranda for å strikke.

Toppbloggerne finner nå på mye rart, men dette var en av de dårligste ideene på svært lenge.

Merkelig form for friluftsliv og mat for alle penga.

Jeg er nede på en sjetteplass i dag.  Like greit. Det blåste til tider litt friskt på toppen. Godt å komme litt i le, få slappet litt av før jeg på ny tar turen mot toppen. For jeg gir meg ikke. En gang skal jeg nå toppen.

På femte plass, ja la oss starte med femte plassen og arbeide oss oppover. Det er jo slik man alltid gjør, man starter ikke med å lese opp vinneren først. På femte plass ligger Vibbedille.  Så får vi se hvordan en av mine våpendragere, ei som forsvarer meg i tykt og tynt reagerer på å bli utsatt for min satiriske penn.  Kanskje jeg mister enda en trofast følger?

Vibbedille skriver at man snart kan ta med seg strikketøyet og sette seg ute på et piknik teppe ved havet og strikke.
Jeg sjekker gradestokken.  Minus 7. OK det er blitt mildere. Temperaturen har ligget mellom minus 15 og minus 20 i noe som føles som ukesvis. Men minus 7 er fremdeles såpass kaldt at jeg ikke et sekund vurderer å ta med meg strikketøy og piknikpledd og begi meg til stranden for å sitte på et pledd blant skøyteløpere og isfiskere og strikke!!!!

Negativ som jeg er i disse koronatider tror jeg ikke noe på at værgudene snur på en femøring og gir oss vår hvert øyeblikk slik Vibbedille som den irriterende optimisten hun er skriver.  Jeg tipper det blir en sen vår, vi må sikkert ha en meter med nysnø før vi kommer så langt, og når våren endelig kommer ja da innfører regjeringen portforbud. Sann mine ord!

Piknikveska Vibbedille mener jeg skal hekle har jeg allerede .  Den henger på kroken i entreen sammen med strikkejakka til Mamma, hatten til onkel Pelle og et skjerf jeg er usikker på hvem som eier.. Jeg har ikke heklet den selv. Jeg kjøpte den på  Kappahl en gang i fjor sommer.  Det har aldri vært noe strikketøy i den veska. Lite med piknikpledd også.  Stort sett skrivebok, penner, og alt annet rot ei dameveske inneholder. Brukes nesten daglig, og det slår meg at jeg kanskje for lengst burde ha byttet den ut.  Hvem søre flyr rundt med et piknikknett midt på vinteren? Ja annet enn Vibbedille da, som er på vei til stranden for å sitte på et isflak å strikke. Noen fortalte meg på fredag at det går an å gå på ski på Karmøy. Ikke søren om det er sommer på Stavangerkanten hvor Vibbedille hører til.

Så viser hun bilder av noen handlenett.  Du kan velge om du vil strikke eller hekle de. Oppskriftene er på tysk!!!  
Jeg var i grunn ganske skoleflink på skolen, men det var to fag (muligens flere) hvor karakterene ikke var noe å skryte av for å si det mildt. Det var tysk og håndarbeid,  Skulle jeg sitte og knote meg gjennom en tysk hekleoppskrift ?  Når det er sagt trorj jeg ikke det er så vanskelig å hekle et slikt “fiskegarn nett”  med store hull. Jeg gjorde det på 1980-tallet, eget design.
Bare ett lite spørsmål Vibbedille. Du sier at disse nettene er fine til å henge opp frukt i. Hvor pleier du å henge opp frukt?

Når vi først er inne på mat.. Andrea Sveinsdottir på fjerde plass viser oss helgehandelen de gjorde på lørdag.  Det er jo slik toppbloggere driver med. Jeg delte jo og et innlegg om mathandelen vår i går. Gamle Gubben Grå og kjerringa handler eksotisk Jeg er ikke så utrolig interessert i hva Andrea kjøpte på Rema1000, og scroller meg raskt gjennom de 20 bildene av helgehandelen til drøye tusenlappen.  Må innrømme at vrien med litt eksotisk handling på Krone er mer interessant. Handleturen vår kom på 600 kroner. 602 for å være nøyaktig. Jeg hadde glemt å strikke meg handlenett, så vi måtte kjøpe plastpose. Den kostet 2 kroner.
Synes du det var dyrt? Da må jeg forklare at 140 av de kronene var for 1,5 kilo kaffebønner. På Kiwi koster en halvkilo rundt 70kroner.  Dvs. at 1,5 kilo der ville kostet 210 kroner Da snakker vi om de billigste kaffebønnene. De dyre italienske koster på Kiwi rundt 100kroner for en halvkilo.  Vi kjøpte tre buketter med Gåsunger og Forsythia. De kostet til sammen 100kroner.  Og så kjøpte vi, ja hold deg fast, pepper for 110 kroner!  400 gram helpepper er utrolig mye pepper. Det er ok til å fylle den nest største av Bodum-boksene

Det handler om mat også på tredjeplassen.  Spis og spar deler ukes-menyen sin.  Alt fra Blomkålsuppe til Lasagne. Jeg leser meg gjennom innlegget, og plutselig får jeg lyst på løksuppe.  Fransk løksuppe. Så enkelt og så godt.  Det er det lenge siden vi har hatt. Gratinert løksuppe.  Ja, det tror jeg blir dagens middag.

Ida Wulff på andre plass har ikke kommet med noe nytt. Fremdeles hva er enklest, gutt eller jente.

På førsteplass har vi Kokkejævel.
Han forteller at den lille sønnen er syk. Forkjølet.  Til det er det bare en ting å si; God bedring, og nøl ikke ed å ta kontakt med helsevesenet. Ikke fordi jeg tror babyen trenger medisinsk behandling, men fordi det er mye god helse i  å gi bekymrede foreldre den tryggheten et besøk hos lege eller helsesøster gir.  Håper babyen er bedre i dag.

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg bør vel vise noen bilder av middagen. Kanskje dele bilder av handleposen vår også i dag.
Og såfikk jeg en sprø ide om å ta med meg pledd og strikkepinner og sette meg på ei strand å strikke mens Gamle Gubben Grrå tar bilde av meg. Så får jeg vist Vibbedille hvor idiotisk den ideen er.

Gamle Gubben Grå og kjerringa handler eksotisk

Siden alle toppbloggerne, eller mange av de, driver og tester ut matvarer fra andre land og kontinenter tenkte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg også skulle slå oss på den trenden.

Vi tok turen til Krone Frukt & Grønt.  Vi har vært der før og lar oss ikke lure av navnet.  De har langt mer enn frukt og grønnsaker.

Men de 6 store hylleradene med frukt og grønt er imponerende nok. Her har du det meste. Jeg tror jeg telte til minst 10 forskjellige slag poteter. Alt fra Ringerikspoteter til franske nypoteter.

Jeg kunne sikkert tatt både flere og bedre bilder. Men selv om jeg er en profilert toppblogger her på Hønefoss føler jeg litt ubehag ved å vandre rundt å fotografere i butikkene.

Men kan noen kloke hoder svare meg på hva Pomelo er? Så litt spennende ut.

Skulle jeg fotografert alt jeg ikke skjønte helt hva var hadde vi nok vært på Krone til stengetid.  Her ser dere Gamle Gubben Grå som forsøker å lese seg til hva som er i forskjellige krukker og flasker.

Her er det som ble med hjem!

Tre blomsterbuketter for100 kroner.  Jeg valgte meg 2 med Gåsunger og en med Forsythia. Godt med litt vårfølelse i stua.

Vi har ganske velfylt grønnsaksskuff for tiden, men disse 3 hvite paprikaene ble med hjem.

Det samme ble denne store posen med pepper. Hele 400 gram. Vi bruker mye pepper her i huset. Pepperkvern både på kjøkkenet og på spisebordet. Men jeg tror vi har en stund nå..

“Litt” malt nellik ble og med. Krydderet kjøpt i store kvanta lønner seg. Og malt krydder holder seg lenge.

I går da jeg lagde middag så jeg at vi var tomme for Oyster-saus. Nå er vi ikke det lenger. .

Vi har kaffemaskin og bruker hele kaffebønner. Utvalget var stort, men ukjente produsenter for oss. Vi tok med denne posen for utprøving. 140, kr for 1,5 kilo er utrolig billig. Vi regnet ut at ved vårt kaffeforbruk kan vi spare 1.500 kroner i året. Nå må vi bare finne ut hvilken av kaffetypene vi liker best.

Selvsagt måtte også litt te bli med hjem.  Her var det normal størrelse på pakkene, men stort utvalg også av te.

Så kom turen til godteri eller litt mer spennende ting. Hva sier dere til “mørkt brød crisps med hvitløk”? Vi er veldig glad i hvitløk her i heimen, så dette blir spennende.

Ved juletider fant jeg ut at et godteri jeg forbinder med barndom på 60-tallet og besøk hos gamle mennesker plutselig er hot igjen. Nemlig mokkabønner. Så disse måtte bli med hjem. Jeg er ikke så veldig begeistret for mokkabønner, men Gamle Gubben Grå er den reineste reinkarnasjon på en gubbe fra 1960-tallet og er derfor vilt begeistret.

Mere kjeks. Jeg er glad i kokos.

Mere minner fra barndommen. Vaffelkjeks med jordbærkrem.

Disse pandakjeksene var så søte at de bare måtte bli med hjem.

Det nærmer seg påske, så vi tok med en eske med sjokolade-egg   30 kroner for en pakke med 5 egg . Regner med at de og er ganske dekorative i godteskåla på hytta i påsken.

Dere skal få slippe å se videoer av Gamle Gubben Grå og meg som sitter og prøvespiller varene . Vi har ikke tenkt å åpne alt på en gang. Men kanskje kommer jeg tilbake med innlegg om enkelte av produktene.

 

Tur på isen

I går tok Gamle Gubben Grå og jeg med oss Charlie Chihuahua og gikk en lang tur på Steinsfjordisen. Hele 6 kilometer ble det.  Det er ikke noe som er så fint på en slik solrik februardag enn en tur på fjorden.

Vi var langt fra alene på isen. Jeg tror det er utrolig lenge siden jeg har sett slik folkevandring av glade mennesker med skøyter, spark, sykkel, føtter, pilkestikke og store smil.

Rundt om kring på strendene satt folk og koste seg i sola med varmt drikke og enkelte bål for grilling av pølser.

En flott dag.  Vi gårcen fin tid i møte!

Om mat fra iceland og søndagstanker på en mandag

Til tross for at jeg i går var dum nok til å forsøke å få folk til å oppføre seg i kommentarfeltet mitt, og dermed skremte bort halvparten av de ivrigste følgerne mine, ligger jeg fremdeles på femteplass i dag. Jeg håper de som forlot meg kommer tilbake, for jeg er ikke en gammelkommunist som ønsker å sensurere slik som en antydet.  Jeg synes det bare er unødvendig at kommentarfeltet mitt til tider så ut som ei søppelbøtte full av edder og galle.  Skriv hva dere vil, men siden jeg har redaktøransvar kommer jeg til å slette kommentarer der familiemedlemmer til andre bloggere blir omtalt. Greit?

Som de te fleste andre toppbloggere er jeg selvsagt mest opptatt av meg selv, og startet derfor på femteplassen i dag.  Ja, ja Jeg begynner virkelig å oppføre meg som en ekte toppblogger.

Så da fortsetter vi med fjerde plassen, sparer toppen til slutt. Smart. På den måten kommer flere til å lese hele innlegget mitt. Jeg har noen ganger følelsen av at noen stopper etter at de har lest om kokken, jeg mener toppen.
Stine har forstått at det å tenke, og dele sine tanker er i vinden for tiden.  Alle følge jo etter Kjerringtanker. Tre tanker kom hun opp med i går.

Den første tanken er at nå stenger Bergen ned. Hva om virusmutasjonene brer seg og hele landet må stenges ned.  At regjeringen innfører portforbud. Da kommer mange til å gå på en psykisk smell.
Jeg deler Stinas bekymring.  Folk har vært delvis isolert i 11 måneder nå.  Det er klart det tærer på psyken til noen og en hver. Og dessverre tror jeg ofte at de som er mest ensomme fra før er de som er mest engstelige og isolerer seg mest.
Jeg har flere i min omgangskrets jeg er oppriktig engstelig for.

Når det kommer til portforbud tror jeg regjeringens ønske om å få den hjemmelen som gir de rett til å innføre det ikke går gjennom.  Høringsrunden som har vært viser at folket ikke ønsker det.  Jeg tror ikke en slik forordning kommer til å få flertall i Stortinget.  Jeg kan heller ikke se at det vil være et fornuftig virkemiddel annet enn i de tettest befolkede bydelene i de største byene. Så da måtte portforbud kun innføres i soner. Hvordan hadde det tatt seg ut hvis for eksempel Byrådet i Oslo innførte portforbud på Tøyen eller Stovner men lot beboere i Holmenkollåsen og i Ullevål Haveby vandre fritt rundt? .

Så tenker Stina på sommeren.  Sommeren 2021. Hvordan blir den? Er alle voksne vaksinert slik at vi kan begynne å  leve livene våre som normalt?
Det lurer jeg på og.  Jeg kjenner at jeg ikke helt klarer å tro det.  Det er hele tiden forsinkelser med  vaksineleveringer. Usikkerhet om vaksinen virker også på de nye mutasjonene. Og viruset har sikkert mutert enda flere ganger innen sommeren.

Samtidig er det begrenset hvor lenge man kan pålegge en befolkning å leve under strenge begrensninger.  Man bikker en dato når man bikker 12. mars og ett år.  Erna og Bent snakker hele tiden om at vier i innspurten, at det bare er noen bratte bakker igjen så er vi i mål på maratonen. Jeg håper inderlig ikke det blir for mange strafferunder.

Jeg hørte Nakstad, tror jeg det var i ett eller annet intervju si at han kunne tenke seg at 17. mai kunne være en fin dato og åpne landet igjen.  Med barnetog, folk i gatene, vaiende flagg og feiende korpsmusikk.  Det er en flott tanke, et flott bilde. Dessverre klarer jeg ikke helt og tro på den.
Når jeg skriver dette skjønner jeg at også jeg er påvirket psykisk av denne lange nedstengingen. Jeg har blitt mer pessimistisk.

Den tredje tanken til Stina har jeg litt problemer med å forstå. Mulig den er smart og alt det der. Det er mer kjerring-genet mitt som slår inn. Jeg skjønner liksom ikke hva hun snakker om. Har ingen forutsetninger for å forstå om tanken er snart eller mindre smart.
Det handler om Insta videoer. Stina hater når folk skal lage sånne overdrevne ansiktsuttrykk i videoene.  og også den nye måten og klippe videoene på med en mengde klipp. Og hvert klipp starter med en skarp lyd. Hun takler det virkelig ikke, og det gir henne akkurat samme følelsen som ASMR.

Jeg tror jeg så to Insta-videoer i helgen.  Et av en kollega som snørekjørte på ski med hunden sin. Hun gikk på trynet med go-pro-kamera eller hva hun nå filmet med.  Den andre videoen, nei det var på snap, og det var av noen som gikk på skøyter på isen.  tror ingen av dem var klippet og redigert, og hørte ikke noen høye lyder…
Hva ASMR er aner jeg ikke. Må google.

Autonom sensorisk meridianrespons er en opplevelse karakterisert som en statisk-lignende, eller prikkende, følelse mot hud, som typisk starter i hodebunnen for så å bevege seg ned mot nakke og øvre ryggrad.

Jeg ble ikke noe klokere av det, men ser at det er en hel haug med ASMR triggere på youtube.
Kanskje noen av leserne mine (hvis jeg har igjen noen) kan opplyse meg?

Og når vi snakker om ting jeg ikke forstår. Fenomenet på bloggen til Andrea Sveinsdottir er også en slik ting. Hun og kjæresten filmer at de smaker på mat de har kjøpt på Iceland, en butikk med importerte matvarer vi ikke ser så ofte i Norge.  Jeg har sett flere slike videoer hos flere av toppbloggerne. Hva er egentlig greia? Og hvorfor gir dette klikk?

På andre plass ligger Ida Wulff.  Men der er det lite nytt. De samme gamle tankene om hva som er enklest å ha i hus. tenåringsjenter eller tenåringsgutter.

Så har vi kommet til den store finalen, til bloggen som ligger på toppen, Til selveste Kokkejævel.
Innlegget handler om en artikkel i KK som selvsagt handler om han. Skal etter hva jeg forstår handle om livet etter at man har mistet en baby og fått et nytt barn.
Jeg kunne skrevet mye om det temaet. Jeg har selv mistet to barn, og siden det er 18 og 27 år siden har jeg og noen erfaringer med livet etterpå.  Men jeg klikker meg ikke inn på KK-artikkelen.  Det er ikke den jeg skal kommentere. Det er Kokkejævels innlegg som er gjenstand for mitt kritiske blikk.

Han har altså blitt kontaktet av KK som ønsker å lage en oppfølgersak på en sak de lagde i fjor om det å miste et barn. Ogselvsagt vil Kokkejævel medvirke.  Jeg vet han er positiv til pressen, og sier nok sjelden eller aldri nei. All medieomtale er jo god PR

Men vent litt.
Da Ring Blad lokalavisa her var i kontakt med han på fredag angående den såkalte blogg-krigen vår som dere kan lese om i innlegget Jeg er skuffet, sint men aller mest trist…. ønsket han ikke å kommentere. Til tross for hans manglende ønske om medvirkning var artikkelen i tillegg til arkivbildet av meg fra mitt eget kjøkken illustrert med et bilde av en smilende Kokkejævel.
Jeg har ikke så veldig høye tanker om lokalavisa for tiden, lørdagsavisen ligger fremdeles urørt. Men jeg tror ikke de bruker bilde av Kokkejævel uten lov.  Redaktøren er profesjonell slik.

“Vi har vært i kontakt med…” var ordene journalisten brukte da jeg sa at jeg trodde at Sandøy, altså Kokkejævel sikkert  heller ikke ønsket en slik mediesak.
At de har hatt kontakt betyr ikke nødvendigvis at det er avisen som har tatt kontakt.
Vi vet jo at han tok kontakt med arbeidsgiveren til en annen person han mener mobbet han.  Kanskje  han kontaktet lokalavisen her nede for å ramme meg?
Jeg pleier ikke å være opphengt i konspirasjonsteorier, men for meg er det faktisk en mer troverdig forklaring enn at akkurat denne journalisten skulle sitte å følge med på bloggen min.

Jeg pleier sjelden nesten aldri å lese kommentarfeltet til Kokkejævel,. Men siden fyren er så opptatt av å lese kommentarfeltet mitt at han sender meldinger en lørdagsettermiddag som jeg opplever som truende, et ønske om å knekke meg, klikker jeg meg inn i dag.

Kommentarfeltet er som ventet fylt opp med varme og omtanke. Ikke uventet . Han har delt en følelsesladet historie om å miste barn og lykken med å få et nytt barn.  Jeg vet som sagt litt om det, og han og familien fortjener alle hjerter og gode tanker de kan få.

Men så er det noe som jeg reagerer på,  En med nicket “Birgitte” har lagt inn følgende kommentar.

Når man ikke trodde virkemidlene for å få klikk kunne bli verre. Nå tror jeg du har nådd bunnen, altså.

Noe så hjerterått og grusomt å skrive.  Det velter seg litt i magen min.  Men raskt melder en tanke seg. Kokkejævel har moderert kommentarfeltet sitt.  Hvorfor godkjenner han denne kommentaren?  Hvem er denne “Birgitte” for et grusomt nettroll? Eller er kommentaren lagt inn for å oppnå  engasjement?

Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg tror Gamle Gubben Grå og jeg må teste ut litt ukjent mat.  Det blir nok en tur til Krone

Lag dere en fin dag, og skriv hva dere vil i mitt kommentarfelt.

 

 

Ukens spørsmål

Noen av dere har sikkert ventet på mine svar på Andrea Sveinsdottirs spørsmål på sin blogg. Her kommer de.

Hvordan bunad har du og har du en tilknytning til den eller synes du bare den var fin?

Jeg har Vestopplandsbunad.  Mamma var der fra.
Nå har jeg ikke kommet inn i den bunaden siden barnedåpen til Eldste Sønn. Det var i 1995.
Men jeg har bunad.

Tips til hvor man kan kjøpe fine vaser som ikke er alt for dyre?

Fretex -eller andre bruktbutikker.

Topp tre sminkeprodukter?

Bruker utrolig lite sminke.

Har du og Gamle Gubben Grå

venner og familie som bor i Oslo?

Svigermor og Svoger bor i Oslo.
Vi har og noen bekjente i hovedstaden. Mer bekjente enn venner.
Jeg har og to kusiner som bor i Oslo.

Ser du for deg et frieri i løpet av 2021?

Nei så senil er ikke Gamle Gubben Grå at han har glemt at vi er gift.
Ikke tror jeg det er noen andre som kommer til å fri til meg heller…

Hva liker du minst og mest med jobben din?

Det jeg liker best med radiografyrket er pasientkontakten. Det å bidra til at pasientene få riktig diagnose.  Også liker jeg at ingen dag er lik. Man vet aldri hva vakta vil romme når man kommer på jobb.
Det jeg liker minst at fokuset blir dreiet mer og mer mot penger og bunnlinja enn på trygg og god pasientbehandling.

Hva heter fargen på soverommet?

Jeg tror det er røk-blå.

Hvordan vil du beskrive personligheten til Charlie Chihuahua?

Lat, og klengete. Vil helst ligge tett inn til meg hele tiden.

Har du tips til å ikke bli nervøs for å presentere ting foran mange mennesker?

Fest blikket på en alliert i salen. En du kjenner og som du er trygg på.
Ha på deg klær du føler deg vel i.
Husk at dustammer, nøler og høres mye dummere ut i dine egne ører enn i andres.
De fleste som har stått foran en forsamling har overlevd.

Pleier du å krølle håret eller har du krøller naturlig?

Her er det ikke mye krøll  Og ikke mye å krølle heller.

Kommer vi til å se deg på tv-skjermen i 2021?

Kanskje det….

Hvor finner du inspirasjon til middagsoppskrifter?

Jeg samler på alle oppskrifter jeg finner i blader og aviser og har de i en kurv i bokhylla. Såt ar jeg bare den øverste oppskriften…(eller blar nedover i bunken til jeg finner noe som frister,)

 

Toppblogger-tanker….

Så sitter jeg her ved PCn og skal lire av meg noen betraktninger om toppbloggerne igjen. Lokalavisa fra i går ligger fremdeles ulest på bordet. Er liksom ikke venner med de.  Jeg klikker meg inn på lista. Jeg er fremdeles på femte plass.  Det er litt gøy.  Men det blåser såpass på toppen at jeg nesten gleder meg til jeg kommer litt lenger ned på lista, der man er litt mer i le.

Kokkejævel er som vanlig på topp.  Med litt engstelige fingre klikker jeg meg inn.  Jeg har ligget i natt og vurdert om jeg bare skulle droppe hele fyren. Det ville gjort livet mitt enklere akkurat nå. Men samtidig – hvis jeg ikke skriver om Kokkejævel i dag, vil kommentarfeltet mitt fylles med spørsmål, folk ville gjette og trekke konklusjoner og vi ville ha hele sirkuset i gang igjen.  Tanker rundt dette tema har kvernet rundt i hodet mitt i natt.

Heldigvis kom selveste Kokkejævel meg til unnsetning.
For når jeg klikket meg inn på innlegget han hadde . skrevet like før klokka 9 i dag ble jeg sittende og smile.  Ja jeg tror jeg til og med humret litt for meg selv.  For dette var mesterlig skrevet. God gammel Kokkejævel stil.  Sånn vi liker det. Selvironisk og lun.  Bra jobba!
Og mesterlig bloggarbeid er det og.  Letter på sløret om den nye boka – samtidig som han reklamerer for restopplaget for den gamle.
Om jeg kommer til å kjøpe den nye boka? Vel vi har ei stor bokhylle med kokebøker allerede…  usikker.

Dette er skrevet helt uten ironi. Jeg mener hvert ord.
Så til dere, “blodfansen min”  I dag vil jeg ikke ha noen negative kommentarer om Kokkejævel inne i mitt kommentarfelt.  De kommer til å bli slettet.  Har dere noe pent å si er kommentarene hjertelig velkomne. Men jeg har heller ikke noe i mot om dere bare forbigår han i stillhet.

Ida Wulff. har fremdeles ikke kommet med noe nytt siden hun uttalte seg skråsikkert om hvordan man bør oppdra tenåringer.
Det har jeg skrevet om i innlegget 10.000sidevisninger!!!!!!!!!—og flere til

Andrea Sveinsdottir har et “Ukens spørsmål” innlegg.  Og dere vet hva det betyr. Jeg må komme med et innlegg hvor jeg svarer på alle Andrea sine spørsmål.   Her kommer dere til å få svar på alt fra bunad til matoppskrifter.

Monica Vederhus sin overskrift “Han er sammen med en blogger”  får tankene mine inn på noe viktig.
For alle vi som blogger, som utleverer litt eller mye av våre privatliv vi har noen i vår nærhet som blir påvirket av vårt valg om å blogge.
Det kan være små irritasjonsmomenter som at vi må ta bilde av maten før vi spiser den, at det viktigste med en tur er bildene eller at du velger kafebord ut fra hva som vil dukke opp i bakgrunnen når du tar bilder.

Det kan og være langt større belastninger.
Som jeg skrev i innlegget Jeg har skværa opp med Kokkejævel skrev jeg at jeg beklager at min blogg har vært en belastning for Kokkejævel og hans familie.  Jeg mener den unnskyldningen ærlig og oppriktig.
Ikke minst med tanke på Kokkejævels familie ønsker jeg at det blir fin oppførsel i kommentarfeltet   Det var et par overtramp der i går som jeg dessverre lot få stå litt for lenge  De er slettet nå. Men jeg skulle ha slettet de før.  Det beklager jeg.
Jeg er glad Kokkejævel tok kontakt og gjorde meg oppmerksom på de, slik at jeg ved andre gangs gjennomlesning forsto at dette selvsagt kunne oppleves belastende.

Bloggeren på femte plass, som jo egentlig burde ligge øverst.  Kjerringtanker er uten tvil den beste bloggen på bloggtopplista
Og jeg må jo minne dere om hvorfor jeg blogger. Jeg skulle komme på toppen, tjene haugevis av gryn – og få alle til å stemme Rødt.
Jeg er nesten på toppen. Det er over et halvt år til valget, så det målet har jeg litt god tidpå å nå – men den haugen med gryn har jeg dessverre sett mindre til.
Er det noen som ønsker å inngå samarbeid med Kjerringtanker er det bare å ta kontakt på mail.  Dere vet kjerringer på 50+ leser bloggen min, og de er en kjøpesterk gruppe som gjerne går bananas i nettbutikker og gjerne unner seg en helgetur med gubbe eller feil mann

 

Hvorfor Rødt

I går fikk jeg et spørsmål på bloggen min om hvorfor jeg var medlem av akkurat Rødt.
Det var et godt spørsmål, og gode spørsmål fortjener gode svar.

Jeg fant vel i tidlig ungdom ut at jeg hørte til på venstresiden i norsk politikk.  Det har slik jeg ser det litt med grunnholdninger å gjøre. Om man er mest opptatt av felleskapeller individualisme, av penger og profitt eller om mennesker. Mange er sikkert uenig med meg i den inndelingen, men det er slik jeg tenker.  Venninna mi var aktiv i AUF, men jeg følte ikke at det liksom helt var partiet for meg.
Men jeg var ikke politiskaktiv før jeg var voksen.

Da vi bodde i huset i skogen meldte jeg meg inn i SV, og ble fort med i styret av det lokale SV laget.
Men det var en del av de sakene som vi diskuterte idet lokale SV laget hvor jeg ikke helt var enig med resten av de i styret. Mest i lokalpolitiske spørsmål.
Men jeg husker Kristin Halvorsen var i bygda invitert på et sånt åpent møte på samfunnssalen i bygda.  Jeg husker ikke tema nå, men jeg spurte Kristin Halvorsen et spørsmål under spørsmålsrunden etter innledningen hennes og at jeg ikke var fornøyd med svaret. Det var en for teoretisk løsning på problematikken.  Den ville ikke fungere i praksis.
jeg vet at jeg grunnet på dette lenge. Var partilederen så lite praktisk innstilt, eller svarte hun arrogant?  Jeg visste ikke helt hva jeg mislikte mest. Og det var litt vondt, for jeg hadde alltid hatt sansen for Kristin Halvorsen.

Da vi flyttet til Drømmehuset  og ny kommune tenkte jeg på å engasjere meg politisk, men det ble liksom litt med tanken.  Lokalpolitisk kan jo enkeltmedlemmer ha mye å si om hvordan du opplever et parti.  Og jeg var usikker på om SV var mitt parti.
Jeg husker at jeg hadde en runde på de forskjellige partienes stand på torget under stortingsvalgkampen 2009.  Jeg brukte mest tid på SV sin stand. Men fikk ikke skikkelig svar på hva de mente om de sakene jeg var opptatt av.  Blant annet organisering av sykehus. Jeg tok turen videre til de andre partiene, mulig med unntak av Frp.  På Rødt sin stand møtte jeg ei som hadde de riktige svarene, og  hun viste meg og at det sto i partiets program.  Litt senere på dagen kom jeg og i snakk med lederen i det lokale Rødt laget, en “legende” i Ringerikspolitikken som jeg hadde stor respekt for gjennom det jeg hadde lest av leserinnlegg og uttalelser i lokalavisen.

Men Rødt var ikke partiet mitt.  De var alt for radikale, kommunister for meg.  De var for Væpna revolusjon og ville sikkert fjerne all privat eiendomsrett, noe som fikk bondejenta i meg til å stritte.

 

 

I 2010 gikk lederen av SV og Rødt her på Ringerike ut  i avisen og kunngjorde at de ønsket å lage en fellesliste med Rødt, SV og uavhengige sosialister til Kommunevalget i 2011, og lurte på om noen uavhengige som i dag ikke drev med politikk kunne tenke seg å være med på en slik liste.

Det var midt i blinken for meg! Så jeg tok kontakt. Fikk raskt være med på å utforme programmet vårt i en arbeidsgruppe som besto av 2 fra Røst, to fra SV og to av oss som hadde meldt oss som uavhengige.  Det var utrolig gøy. Politiske debatter om hva vi skulle ha i programmet.  Og jeg koste meg med engasjerende arbeid.  Hyggelige folk, fra begge partiene, god tone oss seks i mellom Da nominasjonsmøtet kom ble jeg nominert på en annenplass på lista.  Det var utrolig gøy og være med på å lage et program, skaffe mange nok underskrifter til å få lov til å stille liste (300) Arbeidet i Solidaritetslista var utrolig givende!   Jeg følte og at jeg hadde stor innflytelse på programmet.

For eksempel hadde Hønefoss Kirke brent ned noen år i forveien.  Det å få gjenreist ny kirke var et evig mas til kommunen om penger.  Ingen av de andre i gruppa var kirkegjengere. Det var ikke deres “klubbhus” som en av de sa.  Så plutselig gikk debatten på at vi kanskje skulle ha i programmet vårt at vi ikke skulle gjenreise kirken.  Jeg argumentere for mitt syn, men de tok meg ikke helt alvorlig. For de betød nok ikke en kirkebygning det samme som for meg som har min barnetro og gjerne går i kirken en gang i blant.
Vel, vi hadde en avtale om at hvis du skulle stå på lista måtte du være enig i det som sto i programmet.  Eller du måtte ved en debatt i kommunestyret stemme i tråd med programmet. Det var jo det du gikk til valg på.
Jeg kunne aldri stemme for at kirken ikke ble gjenreist.
Jeg hadde to barn begravet på den kirkegården, og jeg savnet kirken.
Så jeg tok på meg jakka, tok veska over skuldra og sa at  da måtte jeg trekke meg fra lista. Jeg kunne ikke stemme mot å bygge kirke.
Min deltakelse var vidt viktigere for dem enn å ikke bygge kirke, så vi lot være å ha noe om det i programmet.
Min første ørlille politiske seier.

Vel, jeg var for ukjent ved det valget. Jeg kom ikke inn i kommunestyret selv om vi fikk inn tre.. Ble andre vara Litt nedtur. Men det var jo gøy å bli vara. Og så ga de meg fast plass i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd. Jeg vr fortsatt med, og jeg fikk møte i kommunestyret en del ganger den perioden.

 

Fire år senere Kommunevalget 2015. SV ville ikke lenger være med i Solidaritetslista. Men Rødt og uavhengige fortsatte samarbeidet, selv om noen av de uavhengige og falt fra.  Jeg ble listetopp og “ordførerkandidat”.  Men vi fikk bare inn en representant og Nanna slo meg med flere kumuleringer. Så jeg fortsatte som vara til kommunestyret og med fast plass i Hovedutvalget. Vi gikk alltid gjennom sakene som skulle opp i kommunestyret sammen, og selv om jeg ikke var i salen var det gøy å følge med på det politiske arbeidet. Jeg ble mer og mer engasjert.

Høsten 2016 skulle Høyre og Rødt ha et felles folkemøte om eldreomsorgen i kommunen.  Hvordan det kom i stand er jeg usikker på. Jeg var jo ikke medlem av Rødt.  Men Kristin Øhrmen Johnsen som var en av Høyres representanter i Helsekomiteen på stortinget og Bjørnar Moxnes  skulle delta. I forkant av folkemøte skulle Øhrmen Johnsen og Bjørnar Moxnes på omvisning på et av kommunens sykehjem. (Det nyeste og fineste).  Og fordi jeg var Solidaritetslistas representant i Hovedutvalget or Helse- Omsorg og Velferd ble jeg invitert med.
Jeg ble og invitert med på en pizza sammen med Rødt og Moxnes mellom omvisningen og møtet.  Samarbeidet i Solidaritetslista (sol) ble tema rundt bordet, og det at jeg var i Sol og ikke i Rødt. Ikke noe negativt, bare en kjensgjerning. Jeg hadde aldr følt på noe press for å melde meg inn i Rødt.  Plutselig satt Bjørnar Moxnes øynene i meg og spurte hvorfor jeg ikke var medlem. Jeg hadde et godt svar. Sjelden jeg er skåret for tungebåndet, Og folka fra Rødt poengterte for Moxnes vårt gode samarbeid.

Men en tanke var sådd.
Jeg følte meg veldig hjemme sammen med folka fra Rødt. Sånn lokalpolitisk var de helt klart min flokk. Jeg grunnet på det et par måneder, og meldte meg inn rundt nyttårstider 2016/2017.    Mange har liksom litt forutsatte meninger om Rødt. Det kan dere lese om i innlegget Jeg en ekstremist??? fra 2015.  Det hadde jeg og, men jeg tok sjansen.

Litt tilfeldig var det jeg som ble utskremt representant til Rødt sitt landsmøte 2017. Det var ingen av de andre som hadde lysteller mulighet.  Så helt ny i partiet stilte jeg opp som lokallagets eneste representant på Landsmøte.
Det var skremmende å gå inn i salen. Jeg kjente ingen.
Og selv om det som på et hvert landsmøte og i et hvert parti var mye rart, og mange litt merkelige resonnement. som ble framført fra talerstolen fra enkelte følte jeg meg ganske raskt hjemme.  Dette var min flokk.  Her var fagforenings-kjemper fra Odda, og folk som brant for lokalsykehusene som meg.  Jo her hørte jeg til.

Jo mer jeg leste av Rødts program, jo mer og mer overbevist ble jeg om at dette var riktig parti.
Vet dere for eksempel at Rødt er i mot bompenger? Vi mener at infrastruktur som veier må finansieres av det offentlige.  Bompenger er en ekstra skatt som slår urettferdig ut, formens de med god råd har råd til å suse gjennom bomringer så ofte de måtte ønske, kan bompengene være det som gjør at barn fra lavinntektsfamilier ikke kan delta på fotballtrening .Familien har ikke råd til de antall bompasseringer kjøring til trening krever.

 

 

 

 

Smi mens jernet er varmt

Siden jeg har så manges øyne rettet mot meg for tiden, så gjelder det å få fokuset over på noe langt viktigere enn sutrete selvhøytidelige bloggere. La oss snakke om en av mine viktigste politiske kampsaker. La oss snakke om hvordan sykehusene i Norge er organisert. Og jeg skal love dere dette blir satire av aller høyeste klasse med mange gode retoriske poeng.

Som de fleste sikkert har fått med seg så heter det ikke sykehus lenger. Det heter Helseforetak kalt HF. Et Helseforetak HF kan bestå av ett eller flere sykehus, og noen Helseforetak, sånn som Sykehuspartner HF består ikke av noen sykehus i det hele tatt. Men la oss glemme Sykehuspartner i dette innlegget. De fortjener i grunn et eget innlegg.

Tilbake til sykehusene, eller HF ene. Jeg tror dere alle skjønner at for å drifte et sykehus så trenger man en sjef på toppen. En Direktør som skal ha oversikten, se hele bildet og ta de riktige avgjørelsene. Så hvis vi er enig om at et sykehus trenger en Direktør. Hvor mange direktører trengs det hvis man slår sammen 4 sykehus til ett HF? Riktig. Svaret er 17.

Hvis du nå febrilsk teller på fingre og tær og har kommet frem til 4, eller hvis du er skikkelig skarp 5.  Fire underdirektører og en over-direktør, også kalt Administrerende Direktør, så forstår jeg at du har sånn ca 12 direktører du ikke helt forstår hva holder på med.  Jeg skal prøve å forklare.

Eller, jeg kan ikke gi en fornuftig forklaring på hvorfor alle må være direktører. Den fornuftige forklaringen på det tror jeg ikke finnes. I det minste har ikke jeg gode nok pedagogiske evner til å finne en forklaring som jeg klarer å få til å høres fornuftig ut. Det nærmeste jeg kommer er at det må være direktørstillinger med dertil hørende direktør-lønn for å lokke til seg de “riktige” folka.

Men altså la oss for eksempel ta ambulansene. De kjører ut av sykehusene, mellom sykehusene og mellom sykehus i forskjellige HF. Hvem av direktørene ved de fire forskjellige sykehusene skal være direktør for dem? Det sykehuset sykebilen kjører til eller det sykehuset kjører fra? Sånn kan det bli mye krangling om. Så derfor er det best at sykebilene får sin egen direktør.  Man har direktør for medisinske støttefunksjoner og direktør for ikke-medisinske støttefunksjoner, for psykiatri og rus, og for økonomi. Man har direktør for kompetanse og direktør for inkompetanse og sånn kan jeg fortsette.

Hvordan de forskjellige HF ene organiserer seg og direktørene sine varierer. Men så vidt jeg kan se er antall direktører i norsk sykehusvesen stadig økende.

Og jo flere direktører det blir, jo raskere må de som jobber på gulvet, de som jobber direkte med pasientbehandlingen løpe. Det må i snitt effektiviseres med to radiografer eller annet helsepersonell hver gang man skal finne penger nok til enda en direktørlønn.

Alle disse direktørene må jo selvsagt ha sine staber, Folk til å holde orden på møter, skrive referat og ordne alt det praktiske. Jo flere direktører jo større staber trengs for å holde orden på økonomi, hjelpe til med personalsaker og rekruttering. Såkalt Human Resources eller HR som det heter på fint. Og for hvert menneske som ansettes i stabene, jo litt raskere må de der ute jobbe. Hvis man må kutte to sykepleierstillinger for å finansiere en direktør tror jeg de fleste stabsfunksjoner kan etableres ved kun å kutte en stilling i pasientbehandlingen. Men hvert kutt merkes.

For å etablere de 12 ekstra direktørene og en økonom, en HR rådgiver og en for å holde orden på møtebok og skrive referat til hver av dem, så er vi nå opp i et kutt på 60 stillinger med direkte pasientbehandling.

Hvis vi nå glemmer sykehusene, HFene et øyeblikk og løfter blikket over HFene og deres mange direktører.  Der har vi de regionale helseforetakene RHFene. Helse Nord, Helse Midt, Helse Vest og Helse Sør-Øst. Der er det også en hel haug med direktører og andre administrative stillinger. Og hvis ikke de offentlige helseutgiftene skal stiger til himmels må det effektiviseres nedover i organisasjonen for hver nye stilling som blir opprettet her.

På samme vis som nye administrative stillinger krever økt effektivitet for å frigi midler til de nye stillingene ville ett hvert kutt i disse stillingene frigi midler som kunne brukes til pasientbehandling.

Vi kan ta et omvendt regnestykke enn det vi tok i sted. For hver direktørstilling vi reduserer med, kunne vi få to flere helsearbeidere ute hos pasientene. For hver stilling i administrasjonen en ny stilling til direkte pasientbehandling.

Min kampsak og en av sakene Rødt ønsker å gjøre noe med organiseringen av sykehusene.  Vi tror det fort kunne gi mere penger til pasientbehandling uten nødvendigvis å øke helsebudsjettene.

 

 

Egen fødsel og andre mareritt……

God morgen folkens.  Det blåser på toppen og jeg er i grunn fornøyd med at jeg er på vei nedover blogglista igjen. 5. plass i dag.  Det føles helt ok. Som noen av dere fikk med dere i innlegget Jeg er skuffet, sint men aller mest trist….  så var jeg ganske motløs da jeg krøp til køys litt over midnatt.  Humøret er bedre i dag. En god natts søvn, den massive støtten jeg har opplevd i kommentarfeltet og ikke minst på meldinger og på fb.  varmer. Vibbedille har til og med sendt en lang mail til journalisten jeg var frustrert over i går.  Tusen takk for all støtte!!

Men dette blir jo helt feil.
Nå begynner jeg og legge ut om bloggen som ligger på fente plass.  Jeg beklager Kokkejævel. Du ligger selvsagt fremdeles på toppen av lista og burde selvsagt være den første jeg tenkte på når jeg startet bloggen. (Snakk om selvsentrert kjerring!)

Vel, Kokken “leser høyt” fra boka si. Eller klipp og lim om du vil.  Jeg har den boka. Fikk den av Eldste Sønn til bursdagen min i fjor. Den ligger i den store stabelen med uleste bøler .Det ligger 27 bøler i den stabelen på hjørnebordet i stua. Kokkejævel bok ligger som nummer 10 fra toppen.
Men jeg har lest det kapitlet han siterer. Tror jeg har lest det på bloggen hans før en gang også – eller flere. Det er en sterk historie om hans egen fødsel.
Jeg husker mye av barndommen og oppveksten min, men sorry folkens  Min egen fødsel huser jeg overhode ikke noe av.

Nummer to på bloggtopplista, Ida Wulff er også opptatt av fødsel – eller post fødsel. Oppvekst.  Det er det samme innlegget som i går. Det skrev jeg om i innlegget 10.000sidevisninger!!!!!!!!!—og flere til Dere husker innleggetom hvordan oppdra tenåringer skrevet av ei som ennå ikke har født sitt første barn.

Monica Vederhus har hatt mareritt. Litt lik min natt.  Men hennes mareritt er verre, og hun har det ofte.  Hun drømmer at hun sprekker. At hun begynner med rus igjen – og den grusomme selvforakten hun da føler på. Nedturen.
Heldigvis er det bare et mareritt. For Monica er tøff, sterk og rusfri.

Andrea Sveinsdottir skriver om helgens planer.  Jobb på fredag. Sosial med venninner på lørdag formiddag.  Kose seg med kjæresten på lørdag ettermiddag og hyttetur fra søndag av.  Høres kos ut.

Jeg skal ha en kaffe latte med karamell på en av byens kafeer . Lørdagskos med hevet hode.  Og i kveld skal jeg og ha rødvin i glasset. Kose meg sammen med Gamle Gubben Grå.
Jeg har hørt rykter om at det er morsdag i morgen. Og fastelaven. Hvis jeg baker boller kan det jo tenkes at duften av fersk gjærbakst  kan lokke utflyttede unger hjem. Da hadde min søndag blitt perfekt!

Bloggen på femteplass har jeg i grunn skrevet om i innledningen.
Jeg takker for alle gode kommentarer og allstøtte, Og når jeg ser dette sånn  etter å ha sovet litt på det er jeg langt fra så nedstemt som jeg var i går kveld.  Riktignok fikk lokalavisa seg en flyvetur gjennom rommet da Gamle Gubben Grå rakte meg papirutgaven over frokostbordet i dag morges. Men det går over.

Hva tar jeg med meg av toppbloggerne i dag?
Vel jeg har ennå ikke sett Burning eller funnet finn funn som jeg skrev om i går. Kanskje får jeg gjort det i løpet av helga.
Ellers trorjeg ikke jeg tar med meg mer enn kaffelering og rødvin. Rødvin og burning kan kombineres.

Lag deg en fin dag, og nok en gang TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE.  Jeg har den beste “blod-fansen” i verden!